FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

Transkript

1 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax: FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR BILANSVAR - Ulykke - whiplashskade - foreldelse - FEL 9. Skadelidte ble påkjørt bakfra i en bilulykke Hun fikk sterke smerter og oppsøkte straks kiropraktor. Hun var sengeliggende en måned og har siden hatt diverse plager og en rekke sykemeldinger. Hun har vært til behandling og utredning flere steder. Skadelidte hevder hun ikke ble gjort oppmerksom på sammenhengen mellom bilulykken og senere plager før diagnosen whiplash ble stilt i 95. Både skadevolders og skadelidtes bil var uforsikret på skadetidspunktet. Trafikkforsikringsforeningen har avslått krav om erstatning under henvisning til treårs-fristen i FEL 9, 1. ledd. Sekretariatets redegjørelse: SAK AH Spørsmålet i saken er hvorvidt skadelidtes krav etter trafikkulykke i 84 er foreldet etter FEL 9. Klager (skadelidte) opplyser at hun den med stor kraft ble kjørt på bakfra av en annen bil. Hun fikk umiddelbart sterke smerter og oppsøkte kiropraktor for undersøkelse og behandling. Hun var sengeliggende èn måned, gikk arbeidsufør i lange perioder fra 85, fikk fysioterapeutisk og annen behandling og har vært til flere utredninger. Fra behandlingsrapport fra fysikalsk institutt datert hitsettes: Den behandlingen pasienten primært har fått er: Varme, massasje. forsiktig test (Svak bevegelse av hvert leggsement i nakken. Funn ved 1. beh. Svært lite å sette fingrene på, men meget stram og øm. Absolutt for leddmyk. Stor tendens til dårlige skiver, protrusjon m.m. Etter de aller første behandlingene var vi ikke i tvil om at smertene kom fra en irritert nerve strålende ut i en bestemt finger. 2 finger vh. Hoven i alle fingerledd angir pt. stiv i hendene.) Vi gav da behandling BVM (bindevevsmassasje) og histamin for å se om vi kunne slappe av de reflektoriske spente m.m. og øke sirkulasjonen. Men nå 1. august ved forholdsvis lett massasje ifølge (fysiot.) kom de samme plagene igjen. Altså ingen særlig fremgang. Bør gå med krave ikke løfte i forretningen. Hvile endel. gå turer. C.T. unders. Myelografi. Dette må sees i sammenheng med en påkjørsel i bil bakfra for noen år siden. Fra legeattest for sykemelding utover åtte uker (sykemelding II) datert hitsettes: Pas. plager begynte som en kink i nakken. Smertene har senere økt på og hun har fått utstrålende smerter til 2. finger ve. hånd slik at hun har vært inne på tanken om en nerve har kommet i klem. Pas. hadde en nakkeskade for 4 år siden da hun ble påkjørt bakfra. Hun har til nå fått 14 beh. hos fysioterapeut og man vil fortsatt prøve noen flere før evt. henv. til nevrolog. Fortsatt smerter i finger ve. hånd. Øm i muskelfestene i nakken occipitalt ve. side. Fra utredning ved trygdemedisinske poliklinikk datert hitsettes: kvinne som har vært sykmeldt siden 15/12 94 fra jobb som selger på grunn av smerter i nakke, skuldre, armer, hode, rygg, bryst og ben. Arbeidet innebærer bilkjøring. Pasienten var utsatt for en whiplash-skade i Hun var sengeliggende i en måned etterpå. Fra skaden har hun hatt plager med lettere hodepine, konsentrasjonssvikt, øresus, svimmelhet og kraftsvikt venstre kne. Har etterhvert begynt å få litt vondt i korsryggen. 2-3 år etter nakkeskaden fikk hun nakkesmerter og hodepine. Har senere fått nummenhet i fingrene, smerter venstre arm, svetting, iskalde føtter, følelse av opphovning i fingre, smerter i høyre

2 kjeveledd, økende smerter i korsryggen. Hun har også smerter i korsryggen og etterhvert også i høyre ben, altså begge ben. Kort sagt har hun vondt i hele kroppen. TRYGDEMEDISINSK VURDERING: Vår problemforståelse er at pasienten har et kronisk wiplash-syndrom med sekundær utvikling av commotionelt syndrom, vegatativt dysfunksjonssyndrom og generalisert spenningssyndrom. Selv om hun ikke hadde smerter i nakken før tre år etter skaden, hadde hun dog ovennevnte symptomer med lettere hodepine, konsentrasjonssvikt, øresus, svimmelhet og kraftsvikt venstre kne. Under tvil må vi tillegge dette såpass vekt at vi må bli stående med et kronisk whiplash-syndrom. Som ytterligere bidragende faktorer til hennes muskelsmerter tror vi familiesituasjonen bidrar vesentlig. PLAN FOR VIDERE TILTAK: Trygdeforhold: - Vi anbefaler fortsatt 100 % sykmelding da pasienten skal begynne i aktiv opptrening 3 g. i uka. - Vi anbefaler gradvis friskmelding, men tidspunkt avgjøres av behandlende lege i samråd med behandlende fysioterapeut. Hverken skadelidtes eller skadevolders bil var forsikret på ulykkestidspunktet. Skadelidtes henvendelse til Gjensidige Forsikring ble derfor avvist for videre behandling. Skadelidte ved advokat meldte deretter krav om personsskade til Trafikkforsikringsforeningen (TFF). Det anføres at ingen medisinsk sakkyndig har orientert om mulig sammenheng mellom bilulykken og hennes plager. TFF avviste kravet som foreldet etter treårs-fristen i FEL, jfr. FEL 9, 1. ledd. Fra begrunnelsen hitsettes: De anfører at Deres klient etter trafikkuhellet i oktober 1984 fikk umiddelbare smerter, var sengeliggende i lang tid og siden gått mer eller mindre sykmeldt. Dersom det medfører riktighet at hun etter trafikkuhellet ble sengeliggende for deretter mer eller mindre å ha gått sykemeldt, innebærer vel det at hun måtte forstå at trafikkuhellet var årsak til situasjonen. Ut fra denne forutsetning, vil 3 års-fristen løpe fra et tidspunkt forholdsvis kort tid etter trafikkuhellet. I Deres brev anfører De også at ingen medisinsk sakkyndig skal ha opplyst at det kunne være noen sammenheng mellom uhellet og hennes plager. Vi stiller oss noe uforstående til dette da det av en rapport fra Fysikalske Institutt av , nettopp går fram at Deres klients plager med nakken må sees i sammenheng med en påkjørsel i bil bakfra for noen år siden. Også i den svenske journalen av , framgår det at Deres klient i -85 råkade ut för en bilolycka. Skadelidne har en aktivitetsplikt, det vil si at de innen rimelig tid eventuelt må foreta nærmere undersøkelser. Detaljert kunnskap kreves ikke. Det er tilstrekkelig at skadelidne har slik skade at han rimeligvis bør gå videre med saken. At skadelidne må ha hatt oppfordring til å gå til søksmål, kan ikke forstås slik at han kan vente urimelig lenge med å foreta nærmere undersøkelser. Slik saken er opplyst fra Deres side og med den foreliggende dokumentasjon, er det på det rene at Deres klient må sies å ha hatt slik kunnskap om skaden at hun på et langt tidligere tidspunkt kunne ha foretatt nærmere undersøkelser, for eksempel innhentet en spesialisterklæring. Skadelidte klager saken inn for Forsikringsklagekontoret (FKK). Fra advokatens anførsler vedr. foreldelsesspørsmålet hitsettes: - 2 -

3 Trafikkforsikringsforeningen har anført at (skadelidte) umiddelbart etter ulykken måtte ha knyttet sammenheng mellom denne og hennes plager. Det er klart at (skadelidte) rett etter ulykken, når hun kjente plager og smerter i nakke og rygg, forsto at det var ulykken som hadde forårsaket dette. Hun forsto imidlertid ikke at dette skulle gi varige plager og smerter og hun ble fortalt av kiropraktor og fysioterapeuter at disse snarlig ville gå over. Plagene og smertene gikk dessverre ikke over og på denne tiden var Wihplash-begrepet lite kjent. Hennes behandlende fysioterapeuter og leger forklarte hennes smerter med helt andre forhold enn at disse hadde sin årsak i bilulykken og hun hadde derfor ikke grunn til å gå videre med saken. I rapporten fra Fysikalske Institutt, fremgår det at vedkommende fysioterapeut i sin rapport av gir uttrykk for at: (Skadelidtes) skader må sees i sammenheng med en påkjørsel av bil bakfra for noen år siden. Det som imidlertid er en realitet i forhold til denne rapporten er at (skadelidte) aldri har fått se denne før i forbindelse med denne saken. Hun ble aldri muntlig orientert om at det var en klar sammenheng mellom hennes plager og påkjørselen. Tvert imot ble hun hele tiden forklart at det var andre faktorer som var årsak. Først ved undersøkelse hos Trygdemedisinske Poliklinikk fikk hun diagnosen Kronisk Whiplash Syndrom. Det er vår mening at (sikrede) først fra dette tidspunkt har hatt forandledning til å utrede saken for å avklare om hun har et krav mot det ansvarlige forsikringsselskap. Først tidligst fra dette tidspunkt vil foreldelsesfristen kunne begynne å løpe. FKK har oppsummert saken slik: Etter det opplyste følte (skadelidte) umiddelbart smerter etter ulykken og fikk behandling hos kiropraktor. Hun har hatt omfattende behandling fra ulykkestidspunktet og frem til kravet ble meldt, samt vært sykmeldt i lange perioder. Spørsmålet i saken er om kravet er foreldet. Den aktuelle bestemmelsen er treårsfristen i foreldelsesloven 9. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden. Kunnskapskravet er i Rt 1967 s (vedr. strafl. ikraftl. 28 ( er bleven vidende om Skaden ) som ble opphevet med foreldelsesloven) for fremtidige inntektstap angitt å være oppfyllt da skadelidte visste han ville bli varig invalid, eller da han med rimelig aktsomhet ville ha fått slik kunnskap. Nødvendig kunnskap ved de tre førstnevnte tidspunkter i behandlingsjournalene, vil medføre at kravet var foreldet da kravet ble fremsatt mot TFF. Hvorvidt (skadelidte) ved disse anledninger fikk kunnskap om plagene skyldtes trafikkuhellet, finner jeg det vanskelig å ha noen sikker mening om. Allikevel synes det for meg naturlig at temaet har vært diskutert da bilulykken er omtalt i alle rapporter. Vi er da over i alternativet om friststart da hun burde ha skaffet seg kunnskap. Som TFF er inne på i sitt avslagsbrev er foreldelsesl. 9 blitt tolket dithen at skadelidte har en undersøkelsesplikt i forhold til en avklaring om skade og årsak. Jeg viser til særlig til Rt s I dommen er det lagt vekt på om skadelidte hadde en rimelig foranledning til å gå til søksmål, herunder om det var rimelig med ytterligere undersøkelser for å avklare årsakssammenheng. Momenter her vil kunne være hva hun nærmere er blitt fortalt om årsaken til plagene av behandlerne, behandlernes kunnskap om følgene av nakkesleng under behandlingsperioden, om hun har hatt lignende plager før ulykken m.v. På den ene siden står de rent objektive opplysningene i journalene om bilulykken. På den annen side skadelidtes anførsler om at hun ble fortalt av kiropraktor og fysioterapeut at plagene ikke ville bli varige, og at hun skal ha blitt forklart at plagene skyldtes andre forhold enn bilulykken. Dersom skadelidtes opplysninger kan legges til grunn, vil min vurdering være at fristen først begynte å løpe etter undersøkelsen ved Trygdemedisinske Poliklinikk i 1995 som konkluderte med årsakssammenheng mellom plager og bilulykken

4 FKK har foreslått å legge saken inn for Forsikringsskadenemnda. Ingen av partene har kommet med ytterligere anførsler etter dette. Foruten de nevnte dommer i Rt. 67 s og Rt. 94 s. 190, kan nevnes Høyesteretts dom i sak A. I sistnevnte sak ble skadelidte utsatt for en kraftig påkjørsel i 80, mens krav om erstatning ble fremsatt i 92. Det hadde da vist seg at bilulykken hadde medført nakkeslengskade (whiplash) som ga varig uførhet. Skadelidte fikk etter en konkret vurdering medhold i at kravene ikke var foreldet etter FEL 9. Tidligere uttalelser: 765, 1472, 1986, 2233, 2747, 2955 og Forsikringsskadenemnda bemerker: Det er på det rene at den aktuelle ulykken skjedde den og at fristen for foreldelse i alle fall ikke er blitt avbrutt før ved klagen til Forsikringsklagekontoret av 23 mai Etter foreldelsesloven 9 første ledd er hovedregelen at erstatningskrav foreldes 3 år etter skadelidte skaffer seg nødvendig kunnskap om skaden og den som er ansvarlig for den. Før lovendring av 5. januar 1996 løp også en 10-års frist fra skaden inntraff. Det innebærer at dersom 10-års fristen var utløpt før dette tidspunkt, er kravet uansett foreldet. Høyesterett har i dom av 1. april 1998 gitt en grundig gjennomgang av foreldelsespørsmålet i en tilsvarende sak, og når det gjelder de juridiske vurderinger i så måte, viser nemnda til denne dommen hvor Høyesterett bl.a. uttaler at skade i lovens forstand foreligger "når en faktisk skade har manifistert seg på en slik måte at det objektivt sett kan konstateres grunnlag for å reise sak om erstatning". I relasjon til 10-årsfristen er spørsmålet om det før januar 1986 var tilstrekkelig grunnlag for å reise krav om erstatning, eller med andre ord om det da kunne konstateres at skadelidtes skader var varige og gav grunnlag for erstatningskrav. I relasjon til 3-års fristen er det spørsmål om skadelidte tidligere enn 3 år før foreldelsen ble avbrutt, kunne innse at hun hadde grunnlag for eventuelt å reise krav om erstatning (bl.a.) for fremtidig inntektstap og ménerstatning. Avgjørende i så måte vil være når skadelidte forstod eller burde innse at hennes skader ville være permanente og gi grunnlag for erstatningskrav basert på dette. Opplysningene i saken er imidlertid så lite utfyllende når det gjelder hvilke beskjeder skadelidte fikk om årsaksforholdene bak hennes plager at nemnda ikke finner grunnlag til å ta noe standpunkt i saken. Den bevisførsel som i så måte må til, egner seg bedre for vanlig muntlig behandling ved en domstol. Nemnda vil likevel bemerke at det ikke er opplysninger i saken, slik denne foreligger for nemnda, som tilsier at dette ble klart for henne før i forbindelse med undersøkelsen ved Buskerud Trygdemedisinske Poliklinikk i Etter dette blir saken formelt å avvise fra behandling i nemnda. Uttalelsen er enstemmig

5 Ved behandlingen deltok formannen (Lundgaard), Engstrøm, Langfeldt, Skofteland og Bolstad