FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6075 21.3.2006 GJENSIDIGE ULYKKE Fall - rygg-/nakkeplager - årsakssammenheng unntak for sykdom/sykelig tilstand. Under en ridetur 26.12.00 ble forsikrede (f. 1960) kastet av hesten. Han landet på et hardt og ujevnt underlag, og følte seg mørbanket umiddelbart etter ulykken. Siden han ikke skulle tilbake til sitt arbeid i Nordsjøen før i slutten av januar 2001, oppsøkte han ikke lege de første ukene etter ulykken, da han ikke hadde behov for noen sykemelding. Dessuten antok han at smertene ville gå over av seg selv. Fallet fra hesteryggen ble først nevnt i et journalnotat ca. en måned etter ulykken. At forsikrede hadde rygg- og nakkesmerter ble først nevnt i et journalnotat i mars 2001. Siden forsikrede ikke ble kvitt plagene, ble han undersøkt av flere spesialister og skaden ble meldt selskapet. Selskapet avslo imidlertid kravet, prinsipalt som følge av manglende årsakssammenheng mellom ulykken og plagene. Subsidiært anførte selskapet at skaden falt inn under et objektivt unntak i vilkårene. Forsikrede påklaget avslaget. Det ble deretter innhentet en spesialisterklæring som konkluderte med at det ikke forelå årsakssammenheng. Spesialistens standpunkt var i det vesentligste begrunnet med at forsikrede ikke hadde hatt symptomer på plagene i tiden rett etter ulykken. Dessuten hadde han hatt lignende symptomer før ulykken inntraff. Forsikrede hevder å ha dokumentert at plagene oppsto umiddelbart etter ulykken, samt at tidligere symptomer var av en helt annen karakter enn de nåværende plagene. Forsikringsskadenemnda bemerker: Det foreligger en spesialisterklæring som konkluderer med at årsakssammenheng mellom uhellet og forsikredes plager er mindre enn 50% sannsynlig. Selv om forsikrede har innvendinger mot erklæringen, kan ikke nemnda se at det er grunnlag for å se bort fra den. Forsikrede kan etter dette ikke gis medhold i saken. Nemnda forstår det dessuten slik at forsikredes plager faller inn under forsikringsvilkårenes unntak for muskel- og skjelettsykdommer. Skader som faller inn under dette unntaket erstattes ikke selv om en ulykkesskade kan påvises som unntak. Dette utgjør et selvstendig grunnlag for avslag på utbetaling under forsikringen. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok: Bergsåker, Nygård, Johansen, Lange og Thommesen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20022033 HI(TB) av 28.10.2005. Saken gjelder Gjensidiges avslag på krav under ulykkesforsikring pga. manglende årsakssammenheng mellom ulykkeshendelse og smertetilstand, subsidiært pga. objektivt unntak i vilkårene. Fra Gjensidiges vilkår for ulykke av 8.12.00: Spesielle bestemmelser for ulykke ULF4001 Side 1 av 9
1.2. Gjensidige dekker ikke: 2. Skade som anses å skrive seg fra annen sykdom eller sykelig tilstand/disposisjon. 3. Følgende sykdommer eller sykelige tilstander som har ført til medisinsk invaliditet, uførhet eller dødsfall, selv om en ulykkesskade kan påvises som årsak: - Muskel-/skjelettsykdommer, for eksempel lumbago/isjias med eller uten skiveskade/prolaps, spinalstenose, spondylolyse/-listhese, reumatisk eller annen degenerativ skjelettlidelse. - Fibromyalgi. - Hjerte-/karsykdommer. - Nevroser. Forsikrede (f. 1960) ble kastet av hesteryggen under en ridetur 26.12.00. Han landet på et hardt og ujevnt underlag, og kjente seg mørbanket de neste dagene. Han oppsøkte imidlertid ikke lege umiddelbart etter ulykken. Forsikrede arbeidet som automatiker offshore, og pga. oppspart fritid skulle han ikke på arbeid før i slutten av januar 2001. Han hadde derfor ikke behov for sykemelding den første tiden etter ulykken. Første journalnotat etter ulykken er fra 12.1.01. Forsikrede var da i telefonisk kontakt med sin fastlege. I samtalen oppga han at han antakeligvis hadde brukket noen ribbein, og han var usikker på om han kunne delta på et sikkerhetskurs på arbeidsplassen. Diagnosen ble satt til å være muskelspasme. Fallet fra hesteryggen ble først nevnt i et journalnotat 23.1.01: Falt av hest 2. juledag. Skadet ve ben, ribben og ve hånd/håndledd. Ikke tatt rtg. Har fremdeles smerter i håndrotsknoklene og spes ved ekstensjon og fleksjon i håndleddet. Ved bestemte bevegelser mister han også grepet i det han holder. Distal status upåfallende. - - - BRUDD HÅNDROTSBEN Bruddet i håndrotsbeinet var tema i de påfølgende journalnotatene. Forsikrede ble sykemeldt for dette 9.2.01. Først 2.3.01 ble det nevnt at forsikrede hadde smerter nederst i korsryggen. 30.3.01 ble sykemeldingen forlenget, og denne gangen ble diagnosen oppgitt til korsrygg sympt/plager. 10.4.01 var forsikrede igjen hos legen. Han hadde i mellomtiden vært hos kiropraktor for ryggplagene, men blitt verre etter at kiropraktoren hadde massert triggerpunktene i en skuldermuskel. Diagnosen ble satt til å være smerte skuldrer. Av journalnotat 7.5.01 går det fram at forsikrede fikk et kink i ryggen på venstre side da han skulle løfte en sekk på ca. 35-40 kg. Fastlegen fant nedsatt bevegelighet i alle plan i korsryggen, og kanskje noe ømhet i de lange ryggstrekkerne. Utover våren og forsommeren 2001 hadde han jevnlig muskelsmerter i armene og skuldrene, og forsikrede ble derfor henvist til nevrolog for videre undersøkelser. Fra notatene til nevrologen, dr. K, siteres: Symptomene begynte allerede i ungdommen, hvor han igjennom årene hadde flere episoder av noe som må betegnes temmelig sikkert som hekseskudd. Det vil si at det har vært plutselig inntredende meget voldsomme smerter, slik at han ikke kunne rette opp ryggen, som har holdt ved igjennom timer, evt. enkelte dager. Han hadde også problemer med marsjering da han var i militæret. Etter 5-6 km låste ryggen seg fullstendig så han dårlig kunne bevege bena. Side 2 av 9
For ca. tre år siden begynte han så sakte å få symptomer som de nåværende. De kom og gikk, men kunne holde på i perioder på opptil uker, evt. et par måneder. Iblant visste han hvorfor de kunne forventes å komme på det tidspunkt, til andre tider visste han det ikke. Ved juletid kom han baklengs av en hest, hvor han falt mot venstre på et meget knudret, iset underlag. Han slo ve. lår på laterale side, fikk fraktur av ribben på den siden; og det viste seg også en fraktur i håndrotsknokler Kom til fysioterapeut som bare gav ham opplysning vedr. kroppsbruk. Senere var han ute og kjørte tømmer og hadde en del tunge løft, og etter hvert stivnet han til i ryggen. Han hadde dessuten problemer med fremoverbøyning av nakken. Han fikk noe kiropraktorbehandling som hjalp, i hvert fall når kiropraktoren holdt seg til sitt fag, men da han prøvde å behandle triggerpunkter i nakke-/skulderregionen, fikk pas. voldsomme smerter som vedvarte. Han har i den senere tid hatt problemer med å gjennomføre jobben, og især problemer når han i forb. med gårdsbruk må løfte tungt. VURDERING: For meg å si er det helt fra begynnelsen ingen tegn på noen nevrologiske utfall bortsett fra det i den ve. hånden som følga av hans skade. Til gjengjeld har han klassiske myogene smerter, og jeg finner som jeg ventet nevrologisk us. som er så å si normal, og en gjennomgang av myogene triggerpunkter som viser betydelig ømhet ved så å si alle de vanlige kjente punktene. Når jeg viser ham triggerpunkt-smerteutbedring, er han helt enig i at hans symptomer passer med det, og som jeg forklarer ham, er 50 % av dem med det som tidligere het fibromyalgi faktisk menn, og det er det hans tilstand med rimelig sikkerhet tilhører. Forsikredes plager fortsatte utover sommeren og høsten. I slutten av august ble han undersøkt ved ryggpoliklinikken ved sitt lokale sykehus. Fra overlege Bs notater siteres: Aktuelle. I januar falt pasienten fra hest, og slo seg kraftig, slo seg bl.a. i høyre håndledd. Var til røntgenundersøkelse uten at det ble påvist noe nye fractur. Disse plagene gikk etter hvert tilbake. Pasienten var fra dette tidspunkt sykemeldt. Etter en måneds tid utviklet pasienten smerter i korsryggen, til dels med utstråling i muskulatur oppover mot skulderblader paravertebralt begge sider. I tillegg smerter i muskulatur omkring skuldre til nakke. Han beskriver at han noen få ganger har merket utstråling til høyre nates og lår, men dette skal være sjelden. I mai forsøkte pasienten seg på ny i jobb, fikk da økende smerter. 05.05 skulle pasienten løfte en sekk med torvmuld, fikk da på ny økende smerter lumbalt bilateralt til nakke omkring skuldre. Han utviklet også midt i mai parastesier 1. og 2. finger som vedvarte i 1 ½ måned. Han var da til en MR ved Røntgensenteret i K som han forteller var negativ. Pasientens plager med smerter i rygg og nakke har vedvart, de er alltid tilstede, men litt varierende i intensitet. Pasienten er ikke øm i tender points. Virker noe stram og anspent i muskulatur omkring skuldre og i rygg, men lite palpasjonsømfintlig. Vurdering. Det er ikke sikre holdepunkter for reumatisk/inflamatorisk lidelse. Orienterende blodprøver gjentas. Pasienten er i ferd med å utvikle kroniske myaliger i korsrygg, rygg og skulder og nakke. Det foreligger ikke noe egentlig fibromyalgibilde nå. Ulykken ble meldt selskapet 20.9.01. I legeerklæringen som ble sendt til selskapet ble det opplyst at hovedårsaken til arbeidsuførheten var smerter i venstre arm og hånd, samt smerter i nakken, skuldrene og Side 3 av 9
korsryggen. På spørsmål om når forsikrede ble behandlet for dette første gang, svarte legen at forsikrede hadde vært i kontakt med sin fastlege 12.1.01. Det ble videre oppgitt at sykdommen/skaden oppsto 26.12.00. I et notat fra ryggskolen på T datert 27.12.01 er det lagt til grunn at det aktuelle ryggproblemet oppsto etter fallet fra hesteryggen 26.12.00. Plagene er beskrevet som parestesier i venstre overarm samt at forsikrede generelt er plaget med smerter. Selskapet avslo forsikredes krav 4.2.02. Det ble lagt avgjørende vekt på nevrologens, dr. Ks, uttalelser: Hun skriver: "Symptomene begynte allerede i ungdommen, hvor han gjennom årene hadde flere episoder med noe som må betegnes temmelig sikkert som hekseskudd..." "For ca 3 år siden begynte han så sakte å få symptomer som de nåværende..." Episoden med fallet fra hesten den 26.12.00 nevnes nærmest en passent, og hun konkluderer med at denne pasienten har en smertetilstand med triggerpunkt, som ved såkalt fibromyalgi. Det står anført at pasienten er enig i lokaliseringen av de avmerkede smertepunkt. Etter å ha gått igjennom alle sakens dokumenter kan vi ikke se at Deres plager kommer etter en ulykkesskade. Symptomer etter ulykkesskade kommer umiddelbart og ikke over uker og måneder etter skadehendelsen, og som det fremgår er også plagene tilstede før uhellet. Vi viser også til unntak i vilkårene under punkt 4.2. 2:... som omfatter skade som ansees å skrive seg fra annen sykdom eller sykelig tilstand/disposisjon 3... Følgende sykdommer eller sykelige tilstander som har ført til medisinsk invaliditet, uførhet, selv om ulykkesskade kan påvises som årsak: Muskel- /skjelettsykdommer, for eksempel lumbago/ischias med eller uten skiveskade, prolaps, spinalstenose, spondylolyse/-listhese, reumatisk eller annen degenerativ skjelettlidelse. Fibromyalgi, nevroser. Forsikrede klaget saken inn for FKK. Han hevdet at det ikke kunne legges vekt på dr. Ks erklæring siden øvrige dokumenter i saken viste at hennes resonnement ikke var riktig. Forsikrede har senere utdypet dette. Han har hevdet å ikke kjenne seg igjen i de avsnittene i dr. Ks erklæring hvor sykdomshistorien hans blir gjennomgått. Når det gjelder dr. Ks omtale av økning i symptomene i forbindelse med tunge løft, har forsikrede antatt at dette kan forklares med en muskelstrekk i skulderen etter et løft. Smertene gikk over etter 10-12 dager. Forsikrede har hevdet at dette var en enkelthendelse, og vist til journalnotatene fra 7-8.6.00. Påstanden om at forsikrede begynte å få symptomer som de nåværende for tre år siden, har forsikrede antatt henger sammen med en episode våren 1997 hvor han generelt var i dårlig form. En nevrolog konkluderte den gang med at dette sannsynligvis skyldtes depresjon og stress, jfr. journalnotater fra 6. og 21.3.97. Når det gjelder kommentaren angående problemene forsikrede hadde med å marsjere da han var i militæret, har forsikrede presisert at det var i hoftene, og ikke i ryggen, det låste seg, jfr. henvisningen fra fastlegen datert 3.9.03. Enigheten med dr. K angående triggerpunktene hang sammen med forsikredes kunnskap om symptomene på undersøkelsestidspunktet. Forsikrede var videre uenig i at et hekseskudd fra ungdommen kunne trekkes inn i vurderingen av hans nåværende situasjon. Dessuten forelå det etter forsikredes syn motstrid mellom dr. Ks uttalelse om betydelig ømhet i triggerpunktene og overlege Bs uttalelse om at forsikrede ikke var øm i tender points en måneds tid senere. Forsikrede har også oppsøkt dr. K etter å ha mottatt avslaget fra selskapet. Hun skal da angivelig ha uttalt at hun ville undersøkt forsikrede grundigere dersom hun hadde vært klar Side 4 av 9
over at dette ville bli en forsikringssak. I journalnotatet fra møtet med forsikrede 12.9.02 uttalte hun følgende: Pas. kontakter meg og vil gjerne ha en vurdering av de uttalelser fra dels Gjensidige og dels fra (selskap B) forsikringsselskaper. I begge to tilfeller har de, angivelig på basis av en kopi av min vurdering 05.07.01, (det var tross alt et brev til en praktiserende lege) satt seg fast i at pas. har hatt noen smerter tidligere. Disse var mer eller mindre periodevise og det var først etter fallet fra hesten i desember 00 at han begynte å få vedvarende smerter som førte til langvarig sykemelding. Problemet her ligger i forhistorien i de muskelsmerter han hadde. Han får en skade som, dersom han ikke hadde hatt den forutgående historie, i høy grad ville ha vært adekvat til å gi de symptomer som han omtaler. Det var også tale om at han kom bort i rimelig tunge løft etterpå. Jeg forklarer at jeg ikke kan gjøre noe med min vurdering, siden det var i overensstemmelse med de opplysninger han gav meg på det tidspunkt. Jeg har foreslått at han evt. tar saken opp via klagenemnda og prøver å få en gyldig vurdering hos en annen spesialist, og de vil nok i så fall måtte være en psykolog eller skadeekspert. Diagnose: D: Følgetilstander etter skader på hals og trunkus. Forsikrede konkluderte med at dr. Ks første vurdering ikke kunne legges til grunn i denne saken. Øvrige leger og spesialister hadde dessuten ansett fallet fra hesten som årsak til smertene, selv om deres vurderinger var basert på det samme bakgrunnsopplysningene som vurderingen til dr. K. Forsikrede har videre anført at standpunktet til selskapet og selskapets rådgivende lege om at symptomene må komme umiddelbart etter ulykken stemmer dårlig overens med hva andre spesialister legger til grunn. Han har i den forbindelse vist til en epikrise fra Spesialistsykehuset for rehabilitering datert 30.7.03. Han har også presisert at han fikk akutte smerter etter fallet, men at han ikke oppsøkte lege de første ukene da han ikke trengte sykemelding før i slutten av januar 2001. Dessuten håpet han at smertene skulle gå over av seg selv. At ryggsmertene ble omtalt som et kink i ryggen i journalnotat 7.5.00 berodde for øvrig på en feil framstilling av de faktiske forholdene. Det riktige var at dette var en forverring av de aktuelle smertene som stammet fra fallet fra hesten. Dette har også fastlegen lagt til grunn i en henvisning datert 2.9.03. Forsikrede har for øvrig påpekt at kink i ryggen er noe de fleste mennesker har hatt, og dette bør ikke sammenlignes med hans nåværende plager. FKK anmodet selskapet om å innhente en ny spesialisterklæring for å avklare spørsmålet om årsakssammenheng. Selskapet gikk med på dette, og nevrolog S ble oppnevnt som spesialist. Han utarbeidet en grundig erklæring, hvor han redegjorde for omstendighetene rundt ulykken, utviklingen av symptomene, forsikredes egen beskrivelse av sin nåværende tilstand samt spesialistens kliniske observasjon og undersøkelse av forsikrede. Nevrolog S la til grunn at det var fire forhold som måtte vurderes for å kunne sannsynliggjøre årsakssammenheng. Disse forholdene var satt opp etter veiledning fra Norsk fysikalsk medisin 1999 kap. 7, og var parallelle med dem som i sin tid var satt av Quebec Task Force om whiplash. De fire forholdene var for det første at det måtte foreligge en adekvat skademekanisme, for det andre at det forelå tidsnærhet mellom skade og plage, for det tredje at det måtte foreligge brosymptomer og for det fjerde at andre årsaker måtte kunne utelukkes. Side 5 av 9
Spesialisten la til grunn at det forelå en adekvat skademekanisme i denne saken. Når det gjaldt kravet til tidsnære plager, uttalte han følgende: Umiddelbart fikk skadelidte ingen andre symptomer enn "rar følelse i kroppen". Efter noen timer merket han imidlertid smerter i ryggen og brystkassen. Først snaue tre uker senere ringer han legen og nevner ribbensbrudd. Noen dager senere, ved første legebesøk, er det på den annen side smerter i håndleddet og armen som er i fokus. Det synes med andre ord å være sammenheng i tid mellom den ytre hendelsen og debuttidspunkt for en del symptomer, innen de tre døgn som er "kravet". Imidlertid er det ingen skriftlig dokumentasjon for rygg- eller nakkeplager i denne tiden. Som nevnt omtales slike symptomer senere (notat 02.03.01 i primærjournalen), men da ikke i forbindelse med fallet: "Fått ryggsmerter nederst i korsryggen. Kommer ved aktiv bevegelighet". Nevrolog, dr. (K), skriver utførlig om dette i sin epikrise. Her ser hun det derimot i sammenheng med arbeid og løft, ikke fall fra hesten, selv om dette nevnes. Ryggplager skal også ha kommet og gått i flere år. Selv om skadelidte mener seg feilsitert og misforstått hos nevrologen, "korrigerer" hun ikke dette i sitt nye journalnotat, men gir heller flere nyanser eller reservasjoner. Fysioterapeuten skadelidte gikk til i denne tiden, skal heller ikke omtale ryggplager. Nakkeplager som skadelidte i dag også har, er ikke nevnt i det hele tatt i denne tiden, men langt senere. Spesialisten la videre til grunn at kravet til brosymptomer ikke kunne være innfridd siden kravet til tidsnære plager ikke var oppfylt. Under punktet andre mulige årsaker ble det vist til primærjournalen og at det av denne gikk fram at forsikrede hadde hatt lignende plager før. Spesialisten konkluderte med at det var mindre enn 50 % sannsynlig at forsikredes nåværende lidelse kunne tilbakeføres til ulykken. På bakgrunn av denne spesialisterklæringen opprettholdt selskapet sitt avslag. Forsikrede hadde innvendinger mot spesialisterklæringen. Han hevdet at det forelå flere mulige feilkilder i det materialet spesialisten hadde bygget sitt standpunkt på. Fra forsikredes brev av 4.11.04 siteres: (Dr. K) er av utenlandsk opprinnelse, og da jeg var hos henne 05.07.01, kan noe av misforståelsene ha språklige grunner. Hun brukte en vesentlig del av de minuttene vi snakket sammen, til å fortelle om sin myalgisyke mor og at hun derfor kan virke til å ha et høyst spesielt forhold til dette. Da hun 12.09.02 omgjorde diagnosen til "følgestilstand etter skade" uten å omgjøre vurderingen forklarte hun dette muntlig til meg med at det ville være yrkesmessig upassende selv om hun medisinsk sett kunne ha gjort det. (Dr. K) er den eneste av 10 spesialister, leger og terapeuter som overhodet nevner forhenværende hendelser, selv om de alle har fått samme informasjon. Da hun endatil omgjør diagnosen, må da endelig hennes første uttalelse en gang for alle erkjennes død og maktesløs... Da jeg var hos B.L. 06.07.01 var det egentlig kun for å fornye sykemeldingen. Han snakket i mobiltelefon med sin datter samtidig som han snakket med meg, og fikk antakeligvis derfor ikke med seg helt hva saken dreide seg om. Jeg snakket om en gradvis forverring fra og med 26.12.00 og utover vinteren/våren 01. Der var ingen grunn til at jeg skulle ha uttalt ordrett det han har skrevet. Idet jeg selv hadde betegnet ryggsmertene i romjulen/nyåret 00/01 som ribbensbrudd (inne ved ryggraden), anså verken jeg eller T.A.M. (vikar for fastlegen) det nødvendig å dvele med det ("det smerter, men leger seg selv over tid"), men hadde jeg hatt noen anelse om videre utvikling i saken ville jeg selvfølgelig ha krevd bedre utredning. Nå viser ikke nyere røntgenbiler noe tegn på brudd (vedlegg 2), uten at det er noe bevis i seg selv på verken det ene eller det andre. Man snakker med andre ord her om etterpåklokskap som verken jeg eller turnuslegen kan lastes for. "Kink" mai 01 Side 6 av 9
I løpet av 14 dagers turen 04/05 01 opparbeidet jeg gradvis smerter i ryggen. Dagen etter jeg kom hjem løftet jeg torvballen inn i bilen og merket at "noe" skjedde. Jeg klart likevel å løfte den ut igjen en time senere. Det var i løpet av de neste timene smertene virkelig tok av. I følge "læreboka" er ikke dette kink/hekseskudd, som kommer plutselig og sitter fra første sekund. Jfr tidligere bekreftelse fra (fastlegen). (Dr. Ss) spesialist erklæring Han baserer sin erklæring utelukkende på hva andre har skrevet i sakens gang, uten selv å gi en medisinsk vurdering av hendelsesforløpet. Som tidligere nevnt er ikke ting som står skrevet nødvendigvis en sannhet.. Av muntlige opplysninger kan nevnes at når han konsekvent skriver smerter i "brystkassen", vil den som leser det se for seg fremre del av kroppen. Jeg presiserte for ham ribbensbrudd bak ved ryggraden, hvilket jo også er brystkassen. Jeg presiserte også for ham (B.L.s) uoppmerksomhet under min konsultasjon der, hvilket han unnlater å nevne i erklæringen. Forsikrede mente at man ikke kunne utelukke at kravet om tidsnære plager var oppfylt bare fordi han ikke kontaktet lege før ca. en måned etter ulykken. For å dokumentere at ryggsmerter faktisk oppsto umiddelbart etter ulykken, har forsikrede lagt med uttalelser fra sin bekjentskapskrets som beskriver forsikredes tilstand i ukene etter ulykken. Forsikrede har derfor anført at kravet til tidsnære plager må være oppfylt. Fysioterapeuten skal dessuten ha forklart at årsaken til at han ikke har omtalt ribbeinsbrudd eller ryggplager i sine notater er at han skulle behandle hånden til forsikrede. Forsikrede anser også kravet om brosymptomer for oppfylt, da mer eller mindre all dokumentasjon i saken påviser en klar kontinuitet fra et par timer etter fallet og videre de neste dagene, ukene og månedene. Når det gjelder punktet om andre mulige årsaker til plagene har forsikrede vist til tidligere kommentarer til dr. Ks første erklæring. Han påpeker at øvrige leger og fysioterapeuter/kiropraktorer ikke har påpekt noen sammenheng mellom nåværende lidelser og tidligere akutte hendelser. Forsikrede har hevdet at det må anses sannsynliggjort at det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og nåværende lidelser. FKK skrev til forsikrede og forklarte at man ved saksbehandlingen ved kontoret var nødt til å forholde seg til den skriftlige dokumentasjonen som forelå i saken, og at det kunne være vanskelig å nå fram overfor selskapet så lenge den innhentede spesialisterklæringen ikke talte til forsikredes fordel. På bakgrunn av forsikredes innvendinger mot spesialisterklæringen anmodet imidlertid FKK selskapet om å innhente ytterligere en spesialisterklæring. Selskapet anså imidlertid ikke dokumentasjonen som forsikrede hadde framskaffet som egent til å belyse saken ytterligere, og ønsket ikke å innhente en ny spesialisterklæring. I mars 2005 var forsikrede til en ny undersøkelse ved Spesialsykehuset for rehabilitering. Overlege I ved sykehuset uttalte følgende etter undersøkelsen: Pasienten er henvist til ny undersøkelse og evnt. behandling. Han var undersøkt her for ca. 1 1/2 år siden og var innlagt her sommeren -03 til et ukes-opphold. Har jobbet som automatiker i off-shore men nå vært sykemeldt siden våren -01. Har tidligere hatt et par hekseskudd og også litt kink-lignende nakkesmerter. Det hele startet som kjent med at pasienten falt av hesteryggen 2. juledag i 2000. Falt da bakover og landet på ryggen på noen frosne traktorspor. Slo seg kraftig og hadde vanskeligheter med å bevege seg men klarte å gå hjem for egen hjelp. Oppfattet det som ribbeinsbrudd uten at det noen gang ble verifisert ved undersøkelse eller røntgen. Smertene var imidlertid såpass lokalisert til brystet inn i ryggen og så nært mot ryggen at han antok at det var en slik skade. Fikk kraftige smerter ut på kvelden som gjorde at han hadde vanskeligheter med å forflytte seg. Etter dette stod smertene betydelig på en ukes tid og så begynte det å gi seg, men etter det har det aldri sluppet helt. Varierer en Side 7 av 9
god del. Vært utredet av svært mange uten at det er påvist noen sikker skade. Var til undersøkelse her i juli -03. Det ble da påvist en betydelig muskulær feilaktivering som klart tydet på en forstyrrelse av den sansemotoriske kontrollen, særlig av skuldrer og nakkemuskulatur men også tildels rygg. Disse tingene henger jo sammen og vi ser ofte at når en får forstyrrelse i et område så smitter det over til de andre. Han har jo tidligere hatt ryggkinker. Det er vel så vanlig i normalbefolkningen å ha slike tilfeller at jeg ser ikke noen klar sammenheng med det og de plager han nå har. Som tidligere angitt tror jeg at fallet var en betydelig strekk på ligamenter og ledd som er sentrale i styringen av rygg og skuldermuskulatur. Dette gjør at den sansemotoriske kontrollen blir forstyrret og man får en god del feilaktivering. Forsikrede anførte at overlege I s uttalelse medførte at saken tok en ny vending. Han påpekte videre at det aldri ble påvist ribbeinsbrudd av noen fagperson. At han hadde brukket ett eller flere ribbein var kun noe han selv antok på bakgrunn av smertene. Forsikrede har dessuten presisert at smertene satt i ryggen, omkring der ribbeina og ryggsøylen møtes. Han har derfor gitt uttrykk for at begrepet ribbeinsbrudd må byttes ut med uttrykket smerter i ryggregionen i alle sakens dokumenter. Forsikrede har videre hevdet at nevrolog S har tolket overlege Bs uttalelse om at han etter en måneds tid utviklet på en uriktig måte. Han har påpekt at for å utvikle noe må det nødvendigvis foreligge en begivenhet som setter det hele i gang. Forsikredes fastlege har i en uttalelse av 4.11.04 uttalt følgende om hvorfor journalnotatene ikke sier noe direkte om ryggplagene etter ulykken: Årsaken til at dette ikke går klarere fram av journalen er at en mente pas. hadde et ribbeinsbrudd samt bløtdels/muskelskade i ryggen etter fallet som måtte lege seg selv og ta tid. Vedr. smertene fra arm/håndledd var en redd for at dette kunne være en naviculare frakt. som kunne kreve spes. behandling, flere notater dreide seg derfor om å avkrefte dette. Dette dokumenterte ifølge forsikrede at det var kontinuitet i ryggsmertene fra og med skadedagen og de påfølgende ukene, noe som igjen sannsynligjorde at det forelå tidsnære plager som følge av ulykken. Forsikrede har også tilbakevist dr. Ks konklusjon i uttalelsen fra 5.6.01 om at han har fibromyalgi. Han har hevdet å bare ha ett av de i alt 14 symptomene på lidelsen som er listet opp i en brosjyre fra Norges Fibromyalgiforbund. Dessuten konkluderte overlege B med at det ikke forelå noe fibromyalgibilde da han undersøkte forsikrede i august 2001. Forsikrede har også anført at nevrolog S har lagt uriktig dokumentasjon til grunn under drøftelsen av om det foreligger andre mulige årsaker til sikredes plager. Ifølge forsikrede skulle nevrolog S lagt større vekt på primærjournalen framfor uttalelsen til dr. K når det gjaldt de tidligere tilfellene med rygg- og nakkesmerter. Dersom primærjournalen hadde blitt lagt til grunn, ville det etter forsikredes mening vært klart at hans nåværende plager er av en annen type enn de han har hatt tidligere, noe som sannsynliggjør at det ikke foreligger noen sammenheng mellom de plagene han har hatt før ulykken, og de plagene han har i dag. FKK ba om selskapets kommentar til forsikredes bemerkninger angående spesialist Ss vurderinger. Selskapet kunne imidlertid ikke se at den ytterligere dokumentasjonen forsikrede hadde lagt fram ga noen nye opplysninger i forhold til de tidligere innhentede spesialisterklæringene. Selskapet viste for øvrig til Høyesteretts uttalelser om årsakslæren i Nilsen-dommen (Rt. 2001 s. 320), bevisvurderingen i tilsvarende saker inntatt i Anne Lene Lie-dommen (Rt. 1998 s. 1565), samt de generelle betingelsene som må være til stede for at det skal foreligge årsakssammenheng, også inntatt i Anne Lene Lie-dommen. Side 8 av 9
FSN bes vurdere hvorvidt det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken 26.12.00 og forsikredes nåværende plager. For det tilfellet at nemnda kommer til at det foreligger årsakssammenheng, bes nemnda vurdere hvorvidt noen av unntakene i vilkårene pkt. 1.2, 2-3. Tidligere uttalelser: unntatt uansett årsak 2202 3480 3556 3767 5822 Sykdom/eldre skade som medvirkende årsak 0392 2375 2802 3087 3410 4403 5147 5579 Årsakssammenheng 2677 2700 2802 2882 2926 3062 Rt. 1998 s. 1565 (Anne Lene Lie-dommen) Rt. 2001 s. 320 (Nilsen-dommen) Side 9 av 9