RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2014. Vedtatt i Re kommunestyre 10. desember 2013. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-1 -

Like dokumenter
RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT Vedtatt i kommunestyret

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

Statsbudsjettet Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

RE KOMMUNE ny og varm HVOR ER VI? NYTTIG Å VITE FØR VI DRAR VIDERE.

Budsjett 2014 Økonomiplan Rådmannens forslag

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT Vedtatt i Re kommunestyre Vedtatt i Re kommunestyre

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

Statsbudsjettet for 2007

Saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Statsbudsjettet 2014

H-5/13 B 14/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Re kommune Budsjett Presentasjon november 2013

Skatteinngangen pr. oktober 2015

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

Skatteinngangen pr. november 2015

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Statsbudsjettet 2014

Økonomiplan Budsjett 2014

Drift + Investeringer

A. ØKONOMISKE UTSIKTER /MÅL B. EGENBETALINGER, NIVÅ OG MODELL.

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: Sak: PS 8/15

Presentasjon av tallgrunnlaget for

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan Dønna 3-4. november 2014

Økonomiplan Budsjett 2016

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Statsbudsjettet for 2016 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2016 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt

Strategidokument

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig forslag

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Statsbudsjettet for 2014

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

2. Tertialrapport 2015

Budsjettjustering årsbudsjett 2014 og økonomiplan Endring Ny Endring Vedtatt

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Intern korrespondanse

Statsbudsjettet 2014

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

1. forhandlingsmøte Utarbeidelse intensjonsavtale for en mulig sammenslåing av. Moss & Rygge. 2. Februar 2016

Status i budsjettarbeidet. 14. nov 2012 FSK

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Skatteinngangen pr. januar 2016

Utval Møtedato Saksnummer Formannska t /08 Kommunes ret

ÅRSBUDSJETT Kommunestyrets vedtak i sak 94/13 i møte 20. november 2013

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

Økonomiplan og budsjett 2014

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Budsjett 2015 Økonomiplan :

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal Rådmannens innstilling

Regnskap Kontrollutvalget

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Skatteinngangen pr. februar 2016

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Skatteinngangen pr. mars 2016

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

Kommuneproposisjonen 2015

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: Sak: PS 23/14

Hvorfor vil ikke KS ha øremerking. Rune Bye fagsjef KS

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Folkevalgtopplæring. Økonomi

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering.

Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as

Regnskap mars 2012

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Regnskap Foreløpige tall

årsberetning for Re kommune 2011 RE KOMMUNE ny og varm Årsberetning 2011 Utruste mot risiko Illustrasjon fra prosjektet Trygge Lokalsamfunn.

Transkript:

RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2014 Vedtatt i Re kommunestyre 10. desember 2013 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-1 -

Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-2 -

INNHOLDSFORTEGNELSE: VEDTAK I RE KOMMUNESTYRE 10.12.2013. 5 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 7 2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER 11 Lønns- og prisforutsetninger 11 Hovedtrekk i regjeringen Stoltenbergs endring i opplegget for 2013. 11 Regjeringen Stoltenbergs rammer for budsjett 2014 11 Risikovurdering av forutsetningene i budsjettet. 15 3. ØKONOMISK ANALYSE 18 Hovedtallsanalyse 18 Nøkkeltallanalyse 18 Positive forhold 19 Negative forhold 19 Målsetting om stabilisering av gjeldsnivået. 19 Frie inntekter - skatt/rammetilskudd. 20 Kriteriene for utgiftsutjevning. 21 Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. 22 Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk 23 Til fordelt drift budsjettskjema 1 a og 1 b, avstemming av differanse. 28 Brutto driftsutgift pr rammeområde 2010-2014 og områdenes andel i %. 29 Brutto utgiftene pr rammeområde utvikling 2010-2014. 30 Økonomisk oversikt investering 31 Budsjettskjema 2 a- investering 32 Anskaffelse og anvendelse av midler 32 Budsjettskjema 2 b investering pr prosjekt. 33 Kommentarer til det enkelte investeringsprosjekt 34 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-3 -

4. KOMMENTARER TIL RAMMEOMRÅDENE. 36 Kommuneplanens hovedmålsetninger 36 Mål for økonomiplanperioden 2014 2017 38 Rådmann og stabstjenester 40 Kirkelig fellesråd/kirkene. 43 Oppvekst og kultur 44 Helse og velferd 52 Teknikk og næringstjenester 57 VEDLEGG TIL BUDSJETTET: 61 A.Kommentar til budsjettet fra kirkeverge og Kirkelig fellesråd. 61 B. Trendanalyser 2007-2012. 62 KOSTRA - Prioritering i Re kommune avviker gj.snitt gr.10 66 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-4 -

Vedtak i Re kommunestyre 10.12.2013. Utbygging av ny barnehage i Skjeggestadåsen KST-098/13 Vedtak: 2015 72 plasser. Ferdigstillelse innen 01.12. 2. Rådmann bes sette i gang en prosess for å utrede kommunal eller privat, ikke kommersiell utbygging og drift av ny barnehage i Skjeggestadåsen. Resultatet legges frem til politisk behandling i forbindelse med budsjettrevisjon våren 2014. BUDSJETT 2014 FOR RE KOMMUNE: KST-099/13 Vedtak: 1. Budsjett for 2014 vedtas med de netto beløp pr rammeområde som går fram av budsjettskjema 1B under hovedoversiktene og med de endringer som er foretatt av kommunestyrets behandling. 2. Investeringsbudsjettet vedtas med hensyn på finansiering i budsjettskjema 2A investering og fordelt pr prosjekt som vist i budsjettskjema 2B pr prosjekt. 3. Rammen for bruk av lån til langsiktig finansiering settes til kr 44.740.000,- i 2014. Derav nytt låneopptak kr 37.740.000,-. Øvrige er tidligere opptatte lån. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven 50 nr 7 om vektet avdragstid. 4. Det opptas byggelån på kr 174.200.000,- til omsorgsbygget i tillegg for å finansiere utlegg i påvente av Husbanktilskudd, tilskudd Enova og salgsinntekter fra bygninger. Det søkes å plasseres til minst lånerenten underveis. Løpetiden settes til minst ett år med mulighet for forlengelse til alle forventede inntekter foreligger. 5. Det beregnes forskuddskatt for 2014 med maksimal prosentsats for skattbar inntekt og maksimal prosentsats for skattbar formue i henhold til de satser Stortinget vedtar. Det benyttes 10 % marginavsetning av forskuddsbetalt skatt. 6. Betalingssatser for området oppvekst og kultur endres slik fra 1.1.2014. a. Barnehage, satsen for full plass eksklusiv mat settes lik Stortingets vedtak om maksimalpris. Pris for mat øker med deflator 3% til kr 222,- pr mnd. b. SFO satsene økes med deflator ca 3 %, jfr. Tabell under rammeområdet. c. Kulturskolesatsene økes med deflator ca 3 %. d. Kaferia på Brår; pris pr middag økes med deflator, for pensjonister til kr 115,-, for andre til kr 139,-. 7. Betalingssatser helse og velferd endres slik fra 1.1.2014: a. Egenbetaling praktisk bistand/hjemmehjelp og måltider økes med 5 %, jfr. tabell under rammeområdet. b. Måltider bofellesskap og hjemmeboende økes med 5 % jf tabell under rammeområdet. c. Trygghetsalarm skal tilbys til selvkost, økes med 5 %. d. Korttidsopphold settes til sentralt fastsatt maksimalpris, pt kr 160,- pr døgn. 8. Gebyr innen teknikk og næringstjenester: Vedlagt gebyregulativ vedtas. For byggesak, delingssaker, kart/oppmåling og regulering skal gebyrene samlet dekke 100 % av selvkost som tidligere vedtatt. Nytt gebyrregulativet for 2014 vedtas på områdene byggesak, delingssaker, kart/oppmåling og regulering som harmonisert med tilsvarende regulativ for Holmestrand og Hof. Harmoniseringen har også på noen områder medført endringer på antall satser innenfor det enkelte saksfelt. Samlet sett er det budsjettert med uendrede gebyrinntekter for 2014. For vann, avløp, slam, renovasjon og feiing skal gebyrene samlet dekke 100 % av selvkost. a. Gebyr for vann, avløp, renovasjon og slam, jfr. regulativets punkt 6, reduseres for en normalbolig med 5 %, jfr tabell under rammeområdet. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-5 -

b. Tilknytningsgebyr for vann og avløp, jfr. regulativets punkt 6.1 og 6.2, opprettholdes uendret. c. Tømmegebyr slam, jfr Pkt 6.3 reduseres 5.8 %. d. Gebyr for feiing og tilsyn av piper og ildsteder, jfr regulativets punkt 7.1, reduseres med 7.5 %. 9. Satser for årlige festeavgifter på kirkegårdene økes til kr. 243,- for grav på kistefelt og kr. 122,- for grav på urnefelt. 10. Husleie for utleie av kommunale bygninger som skoler/samfunnshus/idrettshaller økes lik kommunal deflator årlig, 3,0 % for 2014. Rådmannen gis fullmakt til å erverve boliger for vanskeligstilte og flyktninger for inntil 4 mill.kr dersom dette er nødvendig for å gjennomføre vedtatt mottaksplan. Spesielle tilskuddsordninger fra Husbanken forutsettes benyttet og det kan da opptas ytterligere lån inntil kr 2.800.000,- til dette formålet spesielt ved behov. 11. Rådmannen gis fullmakt til å selge boliger ved endringer i behovet. 12. Finansforvaltningen. Rådmannen får fullmakt til å avvente inntil mars 2014 med kjøp av anleggsobligasjoner for inntil ca 10 mill.kr som står i pengemarked inntil videre. Løpetid ca 5-7 år. 10 mill. kr plasseres og fordeles nå i de øvrige fondene, eksklusiv high yield fondet. Reglementet endres ikke. Anleggsobligasjoner vil da avvike fra norm, men være innenfor tillatt intervall. 13 Endrede regnskapsregler fra 2014 medfører at bokføring av refusjon mva fra investeringer ikke lenger skal føres som driftsinntekt for så å overføres til investeringsbudsjett. Dette skal fra 2014 føres direkte på art 37290 i investeringsregnskapet. Dette medfører korrigeringer på en rekke hovedoversikter i fremlagt budsjettforslag. Vurdering: Det er ingen økonomiske realitetsendringer. Nøkkeltallene på drift som netto og brutto driftsresultat blir imidlertid mer realistiske. Endringer i rådmannens framlegg som følge av kommunestyrets behandling: Det foretas ingen tallmessige endringer i fremlagte forslag. Rådmannen orienterte kommunestyret før behandlingen om at endelige konsekvenser av vedtatt statsbudsjett 2014 i Stortinget vil bli fremlagt for kommunestyret i en budsjettrevisjon når alle rundskriv foreligger. Da kommunal utbygging av barnehage i Skjeggestadåsen fortsatt er et av alternativene som skal vurderes videre blir investeringsmidlene stående inntil endelig avgjørelse foreligger våren 2014 i kommunestyret. Rådmannen skal da svare på oppdraget :Rådmannen bes sette i gang en prosess for å utrede kommunal eller privat, ikke kommersiell utbygging og drift av ny barnehage i Skjeggestadåsen. Ferdigstillelse innen 1.12.2015. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-6 -

1. RÅDMANNENS KOMMENTARER Innledning: Rådmannen legger med dette fram administrasjonens budsjettforslag for 2014. Forslaget er i hovedsak basert på rammene i økonomiplanen fra september, og framlagte statsbudsjett for 2014 fra regjeringen Stoltenberg. De største avvikene fra økonomiplanen er; - rammen til pleie og omsorg er økt - bruk av bufferfond for å opprettholde driften Budsjettforslaget legges fram med et regnskapsmessig overskudd på kr. 0,-, men med en reserve til uforutsett på vel 2 mill. kr. Netto driftsresultat utgjør 44,5 mill. kr. eller 7 % og skyldes i sin helhet mva. refusjon fra nytt omsorgsbygg. Rammevilkår fra staten: Det er lagt opp til stor vekst for kommunesektoren i 2014. Veksten skal dekke tjenester til en økt befolkning, økte pensjonskostnader, økte lønnskostnader og nye behov/nye forutsetninger. Rådmannen har i sitt forslag lagt til grunn statsbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg. Dette statsbudsjettet gir kommunen ca. 3 mill. kr. mer brutto i forhold til økonomiplanen. Herav 1,96 mill. kr. i økte frie inntekter. Det siste forholdet og ca. 1 mill. kr. i form av redusert lønnsvekst/lønnsreserve. Aberet er at kommunenes handlingsrom ikke øker nevneverdig. Det er spesielt tre forhold som påvirker kommunens handlingsrom negativt: 1. Økningen i frie inntekter skal også dekke utgifter til knyttet til at retten til barnehageplass utvides til de som er født også i september og oktober. Dette tilsier økte kostnader på 0,43 mill. kr. for kommunen (nye plasser). 2. Økt egenandel ved plassering i statlige barnevernsinstitusjoner. Dette utgjør en merkostnad for Re på 1 mill. kr. i 2014. 3. Reduksjon i statlig refusjonsordning for brukere ressurskrevende tjenester. Det meget spesielle med dette forslaget er at reduksjonen også gjøres gjeldende for inneværende år. For Re betyr dette vel 0,43 mill. kr. i mindreinntekt i 2014. Spesielt de to siste forholdene gir små og mellomstore kommuner store utfordringer. Re har mange alvorlige barnevernssaker og mange brukere med behov for 1-1 oppfølging hele døgnet. Disse grepene fra regjeringen viser med tydelighet at staten mener utgiftsveksten er for stor og forventer at denne dempes ved at kommunen må dekke mer av utgiftene. Økt skattevekst som er forventet i 2013 legges i tråd med tidligere praksis fra staten ikke til grunn for vekstanslaget for 2014. Det betyr at økningen i 2013 kun er engangsinntekter. Oppsummert gir statsbudsjettet rom for å dekke opp føringer fra staten. Det gir imidlertid ikke grunnlag for å rette opp ubalansen mellom utgifter og inntekter i inneværende års budsjett, heller ikke å løse etterslepet på vedlikehold. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-7 -

Nærmere om forslaget utfordringer og grep: Utgangspunktet for budsjettet er å videreføre dagens drift, og med de endringer som ligger i økonomiplanen. Gjeldende økonomiplan forutsetter en effektivisering/rasjonalisering av pleie og omsorg med 5,5 mill. kr. i 2014, samt en innstramming på 3 mill. kr. i skolesektoren f.o.m. 2015. Rådmannen la i sitt forslag til økonomiplan at innstrammingen på skolesektoren bør komme i form av strukturendringer. Kommunestyret vedtok å si opp Vivestadavtalen, men opprettholdt Solerød skole ved å benytte avsetninger til økte pensjonsutgifter. Vivestadavtalen gir først full effekt med 2,2 mill. kr. i 2018. Det foreligger nå ytterligere beregninger for framtidige pensjonsutgifter. Rådmannen har lagt inn tilstrekkelig avsetninger til pensjon i 2014. Fra 2015 er imidlertid bildet annerledes, og de avsetninger som nå ligger inne i økonomiplanen er for lave. Dette betyr etter alt å dømme behov for nye kutt fra 2015. Inneværende år har vist at effektiviseringen innen pleie og omsorg er for ambisiøs, samtidig som nye brukere med til dels svært høyt pleiebehov skal løses. Rammene til pleie og omsorg har derfor blitt økt med 3,5 mill. kr. i forhold til økonomiplanen. I tillegg kommer justering som følge av reduksjonen i statlig refusjon knyttet til ordningen med ressurskrevende brukere. I den økte rammen ligger også en økning i forhold til dagens legevakt med 0,44 mill. kr., knyttet til økt bemanning, nødnett og økte lokaler. Rådmannens forslag er allikevel ca. ca. 2,4 mill. lavere enn innmeldt behov fra pleie og omsorg. For å komme ned på rammen foreslår rådmannen at ledige plasser gjennom året holdes vakante med påfølgende konsekvens at en del plasser i det nye omsorgsbrygget ikke tas i bruk høsten 2014. Kommunen skal til enhver tid levere forsvarlige omsorgstjenester. Dette innebærer at tjenestenivået må reduseres der det er mulig, for eksempel gjennom vedtak om tildeling av tjenester til nye brukere. Ny vurdering av effektiviseringsgevinsten innen pleie og omsorg må foretas når alle flyttinger er foretatt, og når nytt omsorgsbygg er tatt i bruk. Innen barnevernet budsjetteres det med kjente saker pr. 20. september 2013. Et forsterket tiltak i barnevernet er sagt opp og det arbeides for å finne andre løsninger. Dette tiltaket har en ekstra kostnad ut over egenadel med 1,85 mill. pr. år. Dette er hele grunnlaget for at virksomheten har levert et budsjett forslag innenfor rammen i økonomiplanen. Barnevernets budsjett er styrket med 1 mill. kr. i forbindelse med forslaget i statsbudsjett om økt egenandel i statlige institusjoner. For skole og barnehage er rammeområdet tilført 0,86 mill. kr. for å kunne opprettholde grunnbemanningen i barnehagene, herav 0,5 mill. kr. i friske midler. Rådmannen har forholdt seg til statsbudsjettets forslag når det gjelder tilskudd til private barnehager; 96 % av kommunens utgifter pr. plass. Dette har frigjort 0,36 mill. kr. i forhold til økonomiplanen. For å holde budsjettrammen legges det opp til en inndragning av 0,5 mill. kr. av inntekten skolene får refusjon for når det gjelder fosterbarn som går på skolene i Re. Hvorvidt dette innebærer en reell reduksjon for skolene må vurderes nærmer ved fordeling av rammene til den enkelte skole. Når det gjelder bygningsvedlikehold ble vedlikeholds/ oppgraderingsbehovet for Revetal uskole, Solerød skole og Ramnes skole på vel 25 mill. kr. fram t.o.m. 2017 synliggjort i økonomplanen. Rådmannen har lagt inn en økning av vedlikeholdsmidlene i tråd med kommunestyrets vedtak i økonomiplanen, dvs. en økning på 1 mill. i forhold til budsjett 2013. For nærmere omtale av tiltakene i budsjettet henvises til omtale under det enkelte rammeområde. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-8 -

Med usikkerheter spesielt knyttet til pleie og omsorg og barnevern har rådmannen forslått å bruke vel 2,35 mill. kr. av bufferfondet i 2014 for å kunne opprettholde en viss reserve. Investeringsbudsjettet: I forhold til økonomiplanen er det ikke gjort endringer utover at Skjeggestadåsen barnehage er lagt inn på nytt. Bygging av barnehagen behandles også som egen sak. Et bilde på situasjonen innen vegvedlikehold er følgende beskrivelse fra virksomheten Teknikk og næring: Dersom all nyasfaltering tas over investeringsbudsjettet som er på 1,23 mill. kr., og dette kun brukes til asfalt, vil veier som asfalteres i 2013 først kunne asfalteres på nytt om 37 år, altså i 2050. Ser vi på veiene i boligfeltene isolert, så har vi 28km vei som ikke har fått ny asfalt siden de ble etablert for 30-40 år siden, og disse er i alt vesentlig lappetepper i dag. Dersom vi bruker alt av investeringsmidler til asfalt i boligfeltene, vil det likevel ta ca.16 år og 20 mill. kr. før alle boligfeltene har fått ny asfalt. Avslutning: Selv om situasjonen i 2014 er rimelig under kontroll er det større utfordringer som venter i årene som kommer. Etter rådmannens oppfatning er utfordringene i hovedsak knyttet til følgende forhold: - Det generelle tjenestenivået er for høyt/for kostbart i forhold til disponible inntekter. - Rettighetsbaserte tjenester øker samtidig som staten reduserer sin andel av utgiftsdekningen. - Sykefraværet er høyt. Både fordi arbeidspresset er høyt og pga forhold som ligger utenfor arbeidsgivers påvirkningsmulighet. Å få tak kvalifisert personell i vikarstillinger er ofte vanskelig og/eller dyrt. - Pensjonsutgiftene øker betydelig i årene framover, utover det som er avsatt i økonomiplanen. - Vedlikeholdsetterslepet for bygninger, veger og anlegg er fortsatt stort, selv om driftsbudsjettet til vedlikehold for 2014 er økt med 1 mill. kr. til ca. 3,7 mill. kr. - Nytt omsorgsbygg skal tas i bruk høsten 2014, og anslagene for driftsutgiftene i bygget er redusert gjennom kommunestyrets vedtak i økonomiplanen. Forutsetter optimal drift fra dag 1. - For 2015 er alle driftsmidler fordelt, det er ingen avsetninger til uforutsette hendelser eller nye brukere med rettighetsbaserte tjenester. - Merinntekt knyttet til opprettholdelse av 2 inndelingstilskudd nedtrappes i perioden 2017 2021, utgjør 8 mill. kr. i 2021. - Varsler fra ny regjering om omlegging av inntektssystemet for kommunesektoren. En endret fordeling av selskapsskatt, og endret fordeling mellom skatt og rammetilskudd gir negativ effekt for Re kommune. Selv om ovenstående er en beskrivelse av økonomiske utfordringer, og gir et litt dystert framtidsbilde inneholder budsjettet også en rekke positive elementer: Satsingen på forebyggende arbeid overfor barn og unge opprettholdes og videreføres Grunnbemanning i barnehagene opprettholdes Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-9 -

Bygging av ny barnehage i Skjeggestadåsen gjennomføres Skolehelsetjenesten styrkes Rammen til pleie og omsorg er økt med 4 mill. utover økonomiplanen Rammen til barnevert øker med 1,8 mill Vedlikeholdsbudsjettet er økt fra ca. 2,7 mill. til kr. 3.7 mill. Kommunaltekniske gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing reduseres Sist, men ikke minst Norge blir fortsatt kåret blant verdens beste land å bo i, drive næring i osv. osv. Re, november 2013. Trond Wifstad rådmann Mette G. Halvorsen Ivar Jostedt Unni B kommunalsjef kommunalsjef kommunalsjef Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-10 -

2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt inn følgende forutsetninger fra økonomiplanen. - arbeidsgivers andel KLP 14,54% samlet kostnad kommunen inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgivers andel SPK 13,12% samlet kostnad inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgiveravgift 14,1% Deflator er et uttrykk for blandingen av lønns- og prisvekst i hele kommunesektoren, dvs. en slags kommunal konsumprisindeks beregnet av staten. Den kan beregnes i ettertid. Kommunene har ikke innsyn i denne beregningen og opplevelsen lokalt er at andre varer/tjenester også indirekte inneholder mye lønn og dermed stiger mer enn forutsatt. På virksomhetene er det budsjettert med kjent årslønn ved utgangen av 2013. Denne praksis innebærer at lønnsoverhenget på ca 0,4 % skal være budsjettert i virksomhetene. Det resterende må det avsettes til i en sentral lønnsreserve minst lik 3,1 % lønnsvekst av lønnskostnadene på 348,5 mill.kr i 2013. Det utgjør 11,050 mill.kr som er satt på en sentral reserve. For andre utgifter enn lønn er virksomhetene i Re bare tilført delvis kompensasjon for den kommunale prisveksten. Dette har kommunen brukt som innstrammingsmetode over flere år. Det er for få av de andre kommunale inntektene som kan økes tilstrekkelig til å kompensere for lønns- og prisveksten på hele utgiftsbudsjettet. Hovedtrekk i regjeringen Stoltenbergs endring i opplegget for 2013. Endringer i skatteanslag inneværende år. Skatteanslaget oppjusteres ytterligere med 1,8 mrd for 2013, dvs ca 1,45 mrd til primærkommuner, ca 2,6 mill.kr økning kan forventes for Re basert på gjennomsnitt (1,8 prom). Grunnet andre nedjusteringer blir dette 2,2 mill.kr utover vedtatt budsjett. Underskudd i år kan unngås. Realvekst neste år beregnes på anslaget fra RNB, dvs de siste 1,45 mrd blir ikke med videre i 2014. Refusjonsordningen for ressurskrevende brukere svekkes ved at refusjonen tas ned fra 80 til 77,5% u 20 3 B p 20 2 lø u 20 3 u ø p 420 æ 2013. Samlet sett styrkes 2013 med 1,8 mill. kr. Regjeringen Stoltenbergs rammer for budsjett 2014 Kommuneøkonomiproposisjonen for 2014 meroppfylles ved at frie inntekter utgjør 5,2 mrd.kr, mens det varslede var 4-4,5 mrd. Kr. Samlede totalinntekter for kommunesektoren anslås til 422 mrd. Samlet vekst alle inntekter 7,7 mrd: Derav frie inntekter, skatt og rammetilskudd 5,2 mrd Derav frie inntekter som skal dekke nye oppgaver er 1 mrd Øremerkede tilskudd økes med 1,2 mrd Gebyrvekst antas å gi 0,3 mrd Statsbudsjett 2014 varsler følgende vekst:: Deflator: 2011 2012 2013 2014 Lønn 4,25% 4,1 % 3,5% 3,5% (66% vekt) Annen prisvekst 1,5% 1,7% 2,1% (33% vekt) Sum deflator 3,4% 3,2% 3,3% 3,0% Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-11 -

Skatt og ramme øker i 2014 med 4,3 mrd for primærkommuner fra 2013 nivået uten det ekstra økte skatteanslag på 1,45 mrd.kr i 2013. Regjeringen sier de frie inntektene skal bidra til dekke kostnadene med økt befolkning 2,8 mrd og til økte pensjonsutgifter 1,75 mrd, dvs sum 4,55 mrd. kr. For primærkommuner er de to postene 3,9 mrd.kr. Det dekkes av det primærkommuner får med 4,3 mrd i økning i 2014. Konsekvenser for Re kommune Re forventet i økonomiplanen for 2014 en realvekst på 4 mrd for primærkommuner (7,2 mill.kr til Re), mens den ble 4,3 mrd. Lønns- og priskompensasjon kommer alltid i tillegg til økonomiplanen og regjeringen anslår den til 3 % for 2014. Frie midler; skatt og ramme for Re alle tall i hele tusen kroner Økonomi plan Stats budsjett Svikt i inntekt Merinntekt Ordinære rammetilskudd: Deflatorøkning alle frie inntekter3% 13 500 13 500 Innbyggertilskudd/utgiftsutj. 210 374 216 502 6 128 Skjønnstilskudd/ekstraskjønn 2 968 2 688 280 Inndelingstilskudd 7 898 8 229 331 Samhandlingsreformen fast komp avvik - Skatt og utjevning av skatt mellom kommuner Skatteinngang 184 185 192 809 8 624 Skatteutjevning, tilskudd 60%/35% av diff mot gj.snitt 27 272 27 932 660 SUM FRIE INNTEKTER 446 197 448 160 13 780 15 743 Sum økte frie inntekter 1 963 Som det vises i tabellen, får Re iflg KS modellen ca 1,96 mill.kr mer enn forventet i økonomiplanen 2014-17. Det er et mål for regjeringen at skatteinntektene skal utgjøre bare 40% av frie inntekter. En annen årsak til økte inntekter er redusert deflator fra forutsatt 3,15% til nå 3 %. Sum forventet i økonomiplanen, inkl realvekst 3,95 mrd 432,7 mill. kr. Lønns-/pris,komp fra 2013 (deflator 3,15%), 13,5 Sum forventet i Re; økplan pluss lønns-/priskompensasjon 446,2 mill.kr Samhandlingsreformen var inkludert i dette Sum frie midler varslet i statsbudsjett 2014 : Mer enn forutsatt i økonomiplanen 448,2 mill. kr. 1,96 mill. kr Lønnsvekst anslås til 3,5 % for 2014 Da overhenget er anslått til 0,4% blir behovet for sentral lønnsreserve ca 10,8 mill.kr Skjønnsmidler til Vestfold er redusert med 7 mill fra året før og det fordeles 33,3 mill. kr til kommunene. Det gjenstår 5 mill. kr til fornyingsmidler med prosjekter og 1 mill. kr til uforutsette hendelser. Re holdt derfor relativt godt på sin bevilgning. Refusjonsordningen for ressurskrevende brukere svekkes ved at refusjonen tas ned fra 80 til 77,5 % I l pu l l 0 0 D 2 4 mill.kr tidligere dekket av staten l u 20 4 R p u l 20 4 4 ll u ø 440 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-12 -

Veksten skal dekke følgende: Helse/omsorg/samhandling. Samhandlingsreformen. Utgifter til medfinansiering/utskrivningsklare pasienter, men det har ingen sammenheng med inntektene til dette for Re kommune. I rammetilskuddet er 180 mill.kr begrunnet med krav om økt satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Øyeblikkelig hjelp i kommunene skal tilbys fra 2016 og kommunene kan søke tilskudd til halvparten av etableringskostnadene. Skole Valgfag i ungdomsskolen utvides med 1,5 uketime på 10. trinn fra høsten 2014 anslått til 68 mill. kr, 1 time er omfordelte timer andre fag. Kultur. I rammen ligger 106 mill til helårseffekt av en uketime gratis kulturskole i SFO. Barn og unge Makspris barnehage uendret fra 2013 til 2014, kr 2360,- /mnd.økt fra 2330,- og tilsvarer 1750 kr i 2005. Dekkes av rammetilskuddet og beregnet til 163 mill.kr og ytterligere 82 mill.kr for etterspørselseffekt. Opptrapping likeverdig behandling private barnehager: Fra 1.8.2013 skal Re gi private bhg tilskudd lik 96% av kommunens utgifter pr plass og det økes ikke neste år. Men helårseffekten er kompensert i rammen med 170 mill. kr. Retten til barnehageplass utvides til de som er født også i september og oktober. Tilsier økte kostnader p 430 R u l 2900 pl T l 33% u barnehageopptak. Kostnad241 mill.kr gitt i rammetilskuddet. Barnevern. 15 mill.kr i rammetilskuddet for mer profesjonelt tilsyn av fosterhjem. Kommunene kan søke på tilskudd til ytterligere 150 årsverk i barnevernet, ca 85 mill.kr. Økte krav i barneloven. Kommunene må betale 10% av barnevernstiltakene for enslige mindreårige asylsøkere nå kostnadene overstiger et innslagspunkt. Tidligere 100% statlig refusjon. Statlig tilskuddsordning for barnefattigdom - til ferie og fritid. 96 mill.kr blir søkbart for kommunene. Eget rundskriv kommer. Økt kommunal l pl u /3 l l 50 p p R l u ø 60 ll B u R l ø u p 94 p, 34 p A p l uk. Kommunene er trukket 66 mill. kr for overføring av oppgaver vergemålsloven til fylkesmannen. Annet: 36 mill.kr i rammetilskuddet til utdanning av deltids brannpersonell. Det blir økte satser for integrering flyktninger og tilskudd utleieboliger. Gjeld og renter. I kommuneopplegget tas det ikke hensyn til rentekostnader. Rammen skal dekke betjening av ny gjeld og ny drift. Lønnsvekst, pensjonsutgifter og lånegjeld er kommunens ansvar innenfor de gitte rammer. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-13 -

Pensjonskostnader kompenseres ikke direkte av regjeringen, men det erkjennes at avviket mellom kostnad og premiebetaling er lite bærekraftig og må lukkes, samtidig som tidligere avvik etter hvert kommer som kostnader over tid fremover. Re og mange andre kommuner har avsatte pensjonskostnader med premieavvik som skal belastes kommunen fremover. Nye avvik skal nå dekkes inn på 5 eller 7 år (nye regler er ute på høring), mot de gamle på 15 og 10 år (fra og med 2011). Pensjonsutgiftene stiger nå pga lavt rentenivå, økt levealder og nye krav til oppkapitalisering over 3-5 år for å sikre fremtidige utbetalinger. Gamle utbetalinger på 28,6 mrd, ikke bokført, skal kostnadsføres fremover i kommunene. Staten anslår den økte kostnaden i 2014 til 1,75 mrd i 2014 utover 3 % deflator (1,4 mrd for primærkommuner) og en andel etter folketall tilsier økte kostnader for Re på 2,5 mill.kr. I økonomiplanen ble det satt av nye 0,8 mill.kr til pensjon. Re har budsjettert med økte pensjonskostnader fra 40,2 til 43,7 mill.kr. Det er en økning 3,5 mill. kr eller 9 % økning. 3% deflator tilsier 1,2 mill.kr i vekst og 2,5 mill.kr utover dette tilsier samlet 3,7 mill. kr i økning. Det mangler 0,2 mill. kr anslagsvis på pensjonsreserven for 2014 i forhold til det som var avsatt i økonomiplanen. Det er innarbeidet i budsjettet. Konklusjon Følgende forhold kan tallfestes: Mill.kr Økt frie midler: 1,963 Redusert lønnsreserve. 1,050 Mindre refusjon ressurskrevende brukere -0,430 To bhg opptak, andel av 2900 pl= 5 plasser -0,440 Økt betaling institusjon barnevern, kjente saker -1,134 Økt avsetning til pensjon, anslagsvis -0,200 SUM NETTO MERINNTEKT IHT FORUTSATT 0,809 Regjeringen Solberg fremmer endringer til budsjettforslaget den 8.11, behandles i finanskomiteen 20.11. Senest vedtatt i Stortinget 15.12. Rådmannens budsjettforslag for Re kommune må basere seg på avgående regjerings forslag, da saldering ikke kan avvente nytt forslag den 8.12 med påfølgende behandling. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-14 -

Risikovurdering av forutsetningene i budsjettet. Pensjon. Kommunens pensjonskostnad beregnes etter en egen forskrift som er uavhengig av den betalte premien til KLP og SPK. Pensjonskostnaden er politisk styrt år for år ved at KRD bestemmer regneforutsetningene, det såkalte forholdstallet. På slutten av året når beregning for pensjonskostnad fra aktuar foreligger, skal den beregnede kostnad føres i driftsregnskapet. Dette skjer ved at differansen til faktisk betalt premie føres som et såkalt premieavvik. Premieavvik kan derfor både bli en inntekt eller en utgift ift den betalte premie. Netto pensjonskostnad i KLP/SPK i 2014 er på virksomhetene beregnet til 14,54 % /13,12 % påslag på lønn for arbeidsgiver. Dette har i løpet av høsten vist seg å ikke være tilstrekkelig. I tillegg er det nødvendig med en sentral pott på 2,6 mill.kr for å dekke den beregnede pensjonskostnaden i de to kassene. Alt kunne vært lagt på satsene til fordeling på virksomhetene, men kostnaden ble kjent etter at budsjettarbeidet var utført og ville gitt betydelig merarbeid og dessuten komplisert de tildelte rammer. På pensjon beregnes 14,1 % arbeidsgiveravgift. Imidlertid er det klart at innbetalingene til KLP i tillegg langt overstiger det som skal kostnadsføres i regnskapet for 2013 og -14. Slik har det vært over flere år. Disse merinnbetalingene blir premieavvik for det aktuelle år som kommer til utgift igjen med 1/15 årlig 15 år frem i tid. Det betyr at det de siste år har bygd seg opp kostnader som etter hvert skal belastes regnskapene. For Re er anslaget ca 27 mill.kr mer innebetalt enn regnskapsført frem tom 2012. Det er dette KS peker på som et nasjonalt problem for alle kommunene på hele 28 mrd kr. Regjeringen har ute til høring et forslag om å avskrive nye premieavvik over bare 5 eller 7 år. Pensjonskostnadene for Re kommune vil øke kraftig i årene fremover. Premieavviket i KLP er anslått til 13,4 mil. kr for 2014. Dersom dette nå skal kostnadsføres over for eksempel 5 år etter nye regler, tilsier det en økning på 2,7 mill.kr fra 2015. Pensjonsutgiftene stiger også pga lavt rentenivå, økt levealder og nye krav til oppkapitalisering over 3-5 år for å sikre fremtidige utbetalinger. Dersom fremtidige avvik skal forhindres må kostnadene minst stige med 13,4 mill.kr pluss opp til den høyere premie KLP beregner fremover for økt levealder og de økte kapitalkrav. Summen av dette vil kraftig øke pensjonskostnadene fremover. Gjeldende økonomiplan for Re kommunen har kun en liten opptrapping av pensjonskostnadene disse årene, mens kommunen allerede for 2014 måtte sette av 0,2 mill.kr mer enn forutsatt. Staten har for 2014 anslått at pensjonskostnaden for primærkommunene skal stige med 1,4 mrd mer enn kommunal deflator på 3%. Det tilsvarte 3,7 mill. kr eller en økning på 9,5% økning i Re kommune. Dette kan fremskrives 2015-16 ved beregninger. 2015 2016 2017 Videre opptrapping avsatt økonomiplanen: 28 297 2800 Prognose på kostnad kun for KLP som er den dominerende ordningen. Basert 9,5% vekst 2015 og 2016 som staten forutsetter: 2013 2014 2015 2016 Prognose på innbetaling til KLP 30.629 43.740 Derav årets pensjonskostnad: 29.049 30.326 33.200 36.360 : 9,5% vekst 2015-16 Derav premieavvik: 1.580 13.413 Avskrivning tidl. Avvik tom 2012/13: 2.504 2.662 2.662 2.662 Avskrivning avvik fra 2013 over 5 år 2.683 2.683 Årets kostnad pluss avskrivninger: 31.553 32.987 38.545 41.705 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-15 -

F 20 2 27 707 p 3 0 5 Beregningen er et forsøk på å synliggjøre de faktorene som driver kostnadene. Detaljene her er ikke kjent for kommunene og staten styrer dette med forskrifter på regnereglene år for år. Fremover må altså avviket mellom det KLP må ha innbetalt på 43,7 mill.kr og derav kostnadsført på 30,3 mill.kr lukkes ved at kostnadene må opp. Innbetalingene vil også øke pga lav rente og økt levealder på pensjonister og gapet vil øke pga dette. Enten må regjeringen bevilge økte rammer for å dekke dette eller det må komme flere år med lav lønnsvekst og høy avkastning på midlene for å motvirke dette. Høy avkastning er vanskelig å oppnå i en lavrenteverden. Men investeringsvalg over 5 år i KLP som Re kommune har valgt, vil kunne gi en høyere avkastning og kunne gi lavere pensjonskostnader frem i tid ved at avkastningen av pensjonsmidlene øker. For 2015 og de påfølgende år må budsjettet til pensjon både i KLP og SPK økes. Befolkningsvekst. Anslaget for skatt og ramme er basert på en befolkningsvekst som tilsvarer gjennomsnittlig vekst i landet for 2014. Sterkere befolkningsvekst lokalt i Re enn for landet samlet kan gi merinntekter og motsatt. Dette vil også påvirke kommunens utgifter, men ofte mer sprangvis. Barnehageplasser. Barnehageplass til alle som søker og har krav på plass er nå et kommunalt finansielt ansvar. Dessuten har private drivere fra august 2013 krav på tilskudd på 96 % av det kommunen selv bruker pr plass. Avtroppende regjering har ikke pålagt kommunene opptrapping av dette tilskuddet for 2014 og budsjettet er dermed basert på 96%. Forskriften pålegger bostedskommunen å betale for private barnehageplasser som benyttes i andre kommuner. Det er vertskommunen der den private barnehagen ligger som gir tilskudd til barnehagen, men som igjen krever refundert tilskuddet fra barnets bostedskommune. Antallet slike plasser kan variere fra år til år. Re kommune har nå fått trekk i rammetilskuddet på 2,4 mill.kr for barn på 1 år som mottar kontantstøtte. Tanken er at det gir redusert barnehagebehov. Lovmessige ytelser. Uforutsette utgifter kommer erfaringsmessig på områder med lovmessige ytelser og enkeltvedtak. Innen samhandlingsreformen har kommunen ansvar for utgifter til medfinansiering i sykehusene og utskrivningsklare pasienter etter faktisk aktivitet mens inntekten er gitt før året begynner. Lønns- og prisvekst. Flere områder opplever sterkere prisvekst enn forutsatt eller at prisene for budsjettåret ikke foreligger. Mange av tjenestene kommunen kjøper er også sterkt lønnsavhengige og har en prisvekt nær lønnsveksten. For 2014 forutsetter regjeringen fortsatt en sterk lønnsvekst på 3,5%, mens øvrige prisvekst bare skal være 2,1%. Kommunens erfaring er at største delen av utgiftsbudsjettet følger lønnsveksten fordi det kjøpes arbeidsintensive tjenester av typen institusjon, sykehusbehandling osv. Denne svikten i regjeringens opplegg gir en ikke uttalt innstrammingseffekt i kommunene årlig og er en viktig forklaring på stramhetene i driften. Skatteanslaget Skatteanslaget er basert på at Re kommune har skattevekst fra 2013 til 2014 på linje med gjennomsnittet i landet. Dersom Re avviker fra landet vil det gi et p c 60 p mill.kr i avvik fra landet. Det øvrige vil ble dekket opp av tilskudd. Den største risiko er dermed knyttet til svikt i statens anslag for kommunene samlet. Dette fordi man kompenseres opp til et gjennomsnitt for kommunene. Det kan komme svikt i skatteinngang grunnet lavere lønnsvekst, færre utført arbeidstimer eller økende arbeidsledighet. Skattedelen i Re er nå ca 50 % av de frie inntektene, slik at denne risikoen er betydelig. For landet som helhet er skatteandelen av de frie inntektene 40%. En økning av skatteandelen for landet vil kunne gi Re kommune tapte inntekter. Renter og avdrag. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-16 -

Pr 1.1.2014 vil Re kommune flytende renter på hoveddelen av lånevolumet, dvs for lån på ca 75% eller 467 mill.kr og fast rente på ca 25% eller 154 mill.kr. Pr november 2013 er det flytende rentenivå i Kommunalbanken ca 2,1 % rente og snittet på fastrenter er 4,6%. Økonomiplanen har forutsatt 2,5 % rente i 2014 og dette rentenivå er lagt inn i budsjettet for 2014 for den delen som ikke er bundet. Det er forutsatt å tas opp nye lån til flytende rente på 2,5%. Re kommune må også oppta større byggelån for 2014 til omsorgsbygg i påvente av Husbanktilskudd på forventet 118,6 mill.kr og salgsinntekter fra bygninger 51 mill. kr, sum ca 169,6 mill. kr. Byggelånsrenter på 2,4 mill. kr inngår i budsjettet for prosjektet. Det forutsetter ca i snitt halvparten av beløpet vil bli belastet i 12 måneder. Dette vil bli kalkulert. Avkastningen på de ubrukte midlene i påvente av bruk forventes å være høyere enn den flytende lånerenten. Byggelån vil derfor ikke belaste kommunens driftsbudsjett. Lånet kan derfor bli tatt opp tidlig på året. Dette inngår også i begrunnelsen for ikke å bruke everksmidlene til prosjektet. De langsiktige midlene er plassert til en forventet avkastning på 4,4 % for 2014. På denne måten utnytter Re kommune det lave rentenivået til å realisere prosjektet. For 2014 antas det å være liten risiko for sterk renteøkning. En moderat renteøkning vil løfte både innskudds og lånerente noe. Det anbefales ikke å binde renten på større lånevolum nå, da det vil gi rentenivåer på 3,5-4 %. Finansiering av nytt omsorgsbygg: Salg av bygninger og boenheter og tilskudd Husbanken. Realiseringen av nytt omsorgsbygg forutsetter at det skal selges enheter for 51 mill.kr i 2014. Det er en forutsetning som ikke gir risiko for budsjett 2014 isolert, da det dette året er finansiert med byggelån der renter av dette er kalkulert inn i byggbudsjettet. Men dersom inntektene blir lavere eller lar vente på seg, vil byggelånsrentene på bygget kunne bli større og/eller den langsiktige lånegjelden kunne bli tilsvarende høyere. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-17 -

3. ØKONOMISK ANALYSE Hovedtallsanalyse Hovedtall i hele mill.kr 2013 viser endret budsjett Kommentarer Underskudd vises med minus. Brutto driftsresultater et overskudd på 24 mill.kr i budsjettet. Finans er samlet en netto utgift på ca 28,3 mill.kr. Netto finansutgifter er stigende selv med fallende rentenivå grunnet økt gjeld. Netto driftsresultat blir et underskudd på 3,9 mill.kr. Hovedårsaken til store endringer i brutto og netto driftsresultat fra 2013 er at mvarefusjon fra omsorgsbygget som etter regler i 2013 må innom driftsregnskapet før det skal overføres til investeringer. Fra 2014 kan ikke noe av beløpet føres via driften, men direkte i investeringsregnskapet. Fra 2014 vi derfor nøkkeltall for brutto og netto driftsresultat gi et realistisk bilde av økonomien. Nøkkeltallanalyse Nøkkeltall 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Andel i % av sum driftsinntekter: 2014/13 Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 0,9 % 2,7 % 4,5 % 4,2 % 5,5 % 11,6 % 4,2 % -7,5 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. -7,4 % 1,5 % 2,3 % -0,2 % 2,5 % 7,2 % -0,7 % -7,9 % Skatt i % av dr.innt. 34,4 % 34,2 % 35,3 % 30,5 % 31,0 % 30,0 % 32,9 % 2,9 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 27,3 % 27,7 % 27,1 % 42,1 % 41,5 % 41,4 % 43,6 % 2,2 % Netto finansposter i % av dr.innt. -8,4 % -1,1 % -2,2 % -4,4 % -3,0 % -4,4 % -4,8 % -0,4 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 7,8 % 5,9 % 5,1 % 4,3 % 3,9 % 4,3 % 4,1 % -0,2 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 131,7 % 127,9 % 135,4 % 114,1 % 108,1 % 144,0 % 142,9 % -1,1 % Invest.gjeld minus langsiktig plassert i % av sum driftsinntekter 38,5 % 48,7 % 57,2 % 57,6 % 53,2 % 81,9 % 88,0 % 6,0 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 68,4 % 66,7 % 67,1 % 67,3 % 66,6 % 67,1 % 67,2 % 0,0 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 290,0 305,8 319,9 340,0 358,0 357,4 377,3 19,9 Skatteinntekter mill.kr 147,0 161,2 176,3 161,1 175,9 180,9 192,8 11,9 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 117,0 130,2 135,4 221,9 235,7 249,5 255,4 5,9 Renteutgift i mill.kr 20,5 17,2 15,8 16,6 16,0 18,6 18,5-0,1 Investeringsgjeld i hele mill.kr 347,7 372,8 422,1 437,0 444,9 619,7 640,6 20,9 Langsiktig plassert inkl avkastning 182,9 143,6 136,5 133,4 142,8 126,1 125,0-1,1 Investeringsgjeld minus langs.plassert 164,8 229,2 285,6 303,6 302,1 493,6 515,6 22,0 Formidlingslån til videre utlån 16,2 18,0 15,1 16,8 20,9 19,7 19,7 0,0 Formidlingslån i 213 går ned fordi tidligere innbetalte avdrag på fond er innbetalt Husbanken. Lønn med sosiale utgifter inkluderer godtgjøring skyss. kost, tlf og lignende. Det inkluderer også ytelser som lærlinger, godtgjøring folkevalgte, omsorgslønn, fosterhjemsgodtgjøring, introduksjonsog kvalifiseringsstønad flyktninger som har økte de senere år. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-18 -

Positive forhold Driftsinntektene vokser med 6,2 % og det er mer enn driftsutgiftene som vokser med 5,5% fra 2013 til 2014. Investeringsgjelden brutto som andel av skatt/ramme går noe ned fra 144 % i 2013 til ca 143 % i 2014. Investeringsgjelden minus det kommunen har langsiktig plassert i % av samlede driftsinntekter går ned fra 81,9 til 80,6 % i 2014 etter flere år med økning. Negative forhold Netto driftsresultat på minus 3,9 mill.kr er langt fra et langsiktig mål om 3 % overskudd. Det ville kreve et overskudd på ca 18 mill. kr. Finansutgiftene fratrukket finansinntektene samlet tar en stor andel av inntektene. I budsjettet er nettoutgiften ca 28 mill.kr. I årene 2004-2007 var dette en lav kostnad på mellom 0-15 mill.kr i Re. Gjelden er blitt tyngre å bære selv med et lavere rentenivå. Investeringsgjelden minus det kommunen har langsiktig plassert i % av samlede driftsinntekter har over en lengre tid fra 2008 til 2014 doblet seg fra ca 40 % til ca 80 %. KS oppgir at kommunene i snitt hadde en gjeldsgrad på 70 % i 2011 og kommuner med mellom 5 og 10 000 innbyggere har ca 76 % gjeldsgrad. Nyere tall foreligger ikke. For øvrige kommuner er det ikke fratrukket langsiktig plassert. Målsetting om stabilisering av gjeldsnivået. Kommunestyret har vedtatt stabilisering av kommunens gjeld på 2005 nivå. Investeringsgjelden har etter dette steget fra 304 mill.kr i 2005 til 640 mill.kr i 2014. Det viktigste er å drøfte er om gjelden også har steget reelt i forhold til evnen kommunen har til å betjene den økte gjelden, dvs som andel av inntektene. INVESTERINGSGjELD 2014 Gjeld pr. 1.1 619,7 Avdrag lån -16,8 Nye låneopptak eksklusiv byggelån 37,7 Investeringsgjeld pr. 31.12 640,6 Investeringsgjeld som belaster driften 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Investeringsgjeld i hele mill. kr 372,8 422,1 437,0 444,9 619,7 640,6 Derav gjeld vann/avløp* -29,8-39,1-42,0-46,0-49,4-51,2 Derav gjeld med rentekompensasjon-anslag -76,0-97,0-92,0-87,0-82,0-78,0 Langsiktig plassert inkl avkastning fratrekkes -143,6-136,5-133,4-142,8-126,1-125,0 Netto gjeld som belaster drift 123,4 149,5 169,6 169,1 362,2 386,4 Tabellen viser den delen av gjelden som netto belaster kommunens driftsresultat. Investeringsgjelden er fratrukket lån som betjenes av gebyr for vann og avløp og lån som kommunen for refundert renter for i ulike statlige ordninger. For 2013-14 er det anslag da faktisk regnskap ikke foreligger. Det kan også korrigeres for langsiktige plasseringer av everksmidler som bedre plassert avkastningsmessig slik at det mer enn betjener tilsvarende gjeld. Økningen fra 123 mill. kr i 2009 til 386 mill.kr i 2014 gir et reelt bilde av hvor mye av gjelden som belastninger de frie inntektene. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-19 -

Frie inntekter - skatt/rammetilskudd. 1000 kr 2009 2010 2011 2012 2013 2014 % andel Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 81 070 88 503 166 589 184 595 195 990 206 645 46,1 % Utgiftsutjevning 12 471 13 000 15 137 9 208 11 838 6 849 1,5 % Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -517-215 -1 287 2 467-553 2 424 0,5 % Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 1 757 1 992 2 482 2 152-331 0,1 % Inndelingstilskudd (og trekk Nannestad/Ullensaker) 7 067 7 286 7 490 7 734 7 989 8 229 1,8 % Ordinært skjønn 2 908 2 864 3 329 3 040 2 968 2 688 0,6 % Kompensasjon Samhandlingsreformen- ekstra for tap 238 246 253 0,1 % Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 3 722 1 970 RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB2011 2 274 13 301 225 114 Sum rammetilsk uten inntektsutj 110 265 115 413 194 042 209 659 218 591 227 419 51 % Netto inntektsutjevning 19 988 19 739 27 635 29 473 26 975 27 932 6 % Sum rammetilskudd 130 254 135 147 221 669 239 133 245 566 255 351 57 % Skatt på formue og inntekt 161 170 176 297 161 125 171 465 186 236 192 809 43 % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 291 424 311 444 382 794 410 600 431 802 448 160 100 % Rammetilskuddet består av mange elementer og over er vist bare de viktigst som berører Re kommune. For landet som helhet finnes også tilskudd for hovedstaden, Nord Norge, småkommuner, distriktstilskudd SørNorge, veksttilskudd og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Re kommune har inndelingstilskudd på ca 8,2 mill.kr. Det er et ekstra grunntilskudd fra før kommunesammenslåingen av Våle og Ramnes som er beholdt og prisjustert i perioden. Det er viktig og utgjør 1,8 % av frie inntekter. Utgiftutjevning er også viktig for Re og har gått kraftig ned fra 2013. Se neste side for spesifikasjon av dette. Beløpet har gått ned fra 11,8 til 6,8 mill.kr. Det er i hovedsak tre forhold som gir reduserte tilskudd. Psykisk utviklingshemmede over 16 år er redusert fra 47 til 45 personer og gir redusert tilskudd på 1,1 mill. kr. Barn på 1 år uten kontantstøtte har gått med fra 80 til 57 barn og redusert tilskuddet med 3,3 mill. kr. Tanken er at dette skal redusere behovet for barnehageplasser. Flere elever i private skoler gir kommunen en økning i trekket på 0,5 mill.kr fra 2013, opp til 2,9 mill.kr i 2014. Samlet forklarer dette 4,9 mill.kr av samlet nedgang på 5 mill.kr fra 2013. Det ble tatt høyde for en del av dette i økonomiplanen. Det er beregnet en samlet kostnadsindeks på 1,023 i 2014 ned fra 1,034 i 2013. Det indikerer tjenestebehovet i befolkningen i Re i forhold til landsgjennomsnittet og utløser 2,3 % mer i rammetilskudd enn gjennomsnittet for kommunene. 2,3 % i merbehov gir i utgangspunktet 9,7 mill. kr til Re utover gjennomsnitt for landet. Deretter trekkes Re 2,9 mill.kr for de av kommunens elever som går i private grunnskoler og netto utgiftsutjevning blir da 6,8 mill. kr. Det er 1,5 % av frie inntekter (skatt og ramme på 448,2 mill.kr). Ordinært skjønn utgjør ca 2,7 mill.kr og tildeles kommunen etter en årlig søknad som begrunnes i spesielle utfordringer på utgifts- eller inntekstsiden. Fylkesmannen har fordelt 33,3 mill. kr til kommunene og Re har fått 8,1 % av beløpet som er over dobbelt av det folketallet skulle tilsi med 3,8%. Det total beløpet til fordeling har gått ned. Det er begrunnet i bl.a innbyggere med store tjenestebehov som f.eks barnevern, spesialundervisning, skyss og antall brukere i bemannede boliger. Det er ytterligere 5 mill.kr kommunene kan søke på som fornyingsmidler og 1 mill.kr til hendelser gjennom året. Re har et skatteanslag på ca 192,8 mill. kr som utgjør 43 % av frie inntekter. I tillegg kan kommunen påregne et ekstra rammetilskudd på ca 27,9 mill.kr for lav skatteinngang. Det beregnes på en komplisert måte og kalles inntektsutjevning, se avsnitt om omfordeling av skatteinntekter, Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-20 -

Kriteriene for utgiftsutjevning. RE kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2014 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2014 HELE LANDET Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks RE Bruk av folketall 1.7.13 Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0,0054 121 435 208 0,9603-0,02 % -10-91 2-5 år 0,1261 253 833 486 1,0734 0,93 % 431 3 907 6-15 år 0,2834 615 872 1 210 1,1015 2,88 % 1 340 12 138 16-22 år 0,0205 464 581 855 1,0318 0,07 % 30 275 23-66 år 0,0921 2 934 219 5 206 0,9947-0,05 % -23-207 0-17 år 0,0021 1 122 369 2 185 1,0914 0,02 % 9 81 18-49 år 0,0055 2 229 346 3 909 0,9830-0,01 % -4-39 50-66 år 0,0068 1 038 225 1 871 1,0103 0,01 % 3 30 67-79 år 0,0494 466 267 769 0,9246-0,37 % -174-1 572 80-89 år 0,0702 179 484 253 0,7903-1,47 % -686-6 216 over 90 år 0,0451 41 894 70 0,9367-0,29 % -133-1 204 Basistillegg 0,0223 428 1 1,3099 0,69 % 322 2 917 Sone 0,0128 20 021 801 36 002 1,0081 0,01 % 5 44 Nabo 0,0128 9 028 255 28 181 1,7499 0,96 % 447 4 052 Landbrukskriterium 0,0029 1 0 2,8582 0,54 % 251 2 275 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 38 657 62 0,8992-0,08 % -39-349 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 38 269 41 0,6006-0,04 % -17-152 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0045 126 523 140 0,6203-0,17 % -80-721 Dødlighet 0,0436 31 682 51 0,9025-0,43 % -198-1 795 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112 134 577 232 0,9665-0,04 % -18-159 Lavinntekt 0,0060 207 805 351 0,9469-0,03 % -15-134 Uføre 18-49 år 0,0044 77 840 161 1,1596 0,07 % 33 296 Opphopningsindeks 0,0134 167 0 0,8414-0,21 % -99-897 Urbanitetskriterium 0,0171 43 299 838 55 558 0,7193-0,48 % -224-2 026 PU over 16 år 0,0437 17 561 45 1,4366 1,91 % 889 8 054 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 313 406 427 0,7638-0,98 % -456-4 128 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 39 368 57 0,8065-0,57 % -266-2 410 Innbyggere med høyere utdanning0,0187 1 167 986 1 493 0,7166-0,53 % -247-2 237 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,02305 2,31 % 1 075 9 732 (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 9 732 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler -2 884 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 6 849 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 46 609 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-21 -

Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. Re kommune Inngangsdata 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis 22 603 23 814 22 754 23 981 25 132 25 839 (2005 til 2008 inkl selskapsskatt) Skatteprognose for kommunen - 1000 kr 161 170 176 297 161 125 175 937 186 236 192 809 Skatteprognose for kommunen - kr pr innbygger 18 901 20 241 18 266 19 689 20 707 21 288 (fra 2005 inkl selskapsskatt) Prognose av skattenivå i forhold til landgj.snitt 83,6 % 85,0 % 80,3 % 82,1 % 82,4 % 82,4 % Prognose inntektsutj tilskudd 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kompensasjonsgrad i % 57 % 59 % 60 % 60 % 60 % 60 % Tilleggskompensasjon i % 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % Tilleggskompensasjonsgrense 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % Ny symetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: 2 110 2 108 2 693 2 575 2 655 2 730 (gir 55% trekk eller tillegg mellom egen skattenivå og landsgjennomsnittet pr innb - økende til 60 pst i 2011) Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå - kr pr innb 504 417 774 663 669 688 (gir 35% kompensasjon mellom eget nivå og 90% av landsgjennomsnittet pr innb) Finansiering av inntektsutjevning pr innb. -270-259 -334-328 -325-335 Netto inntektsutjevning pr innb. 2344 2266 3133 2911 2999 3084 Inntektsutjevnede (netto) tilskudd i 1000 kr 19 988 19 739 27 635 26 010 26 975 27 932 (trekk hvis negativt beløp) Endringer i % -1,2 % 40,0 % -5,9 % 3,7 % 3,5 % Anslag: Trekk for finansiering av Bykle -11-5 -8 - - - Skatter i kr pr innb 18 901 20 241 18 266 19 689 20 707 21 288 Endr. i prosent 7,1 % -9,8 % 7,8 % 5,2 % 2,8 % Skatteutjevning netto i kr pr innb 2 344 2 266 3 133 2 911 2 999 3 084 Endr. i prosent -3,3 % 38,2 % -7,1 % 3,0 % 2,8 % Sum skatt og netto skatteutjevning i kr pr innb 21 245 22 507 21 399 22 599 23 706 24 372 Endr. i prosent 5,9 % -4,9 % 5,6 % 4,9 % 2,8 % Andel av skatt og netto skatteutjevning i forhold til skatt pr innbygger 0,940 0,945 0,940 0,942 0,943 0,943 Gj.skatt kr pr innb i landet 22 603 23 814 22 754 23 981 25 132 25 839 Endr. i prosent 5,4 % -4,5 % 5,4 % 4,8 % 2,8 % Skatter i 1000 kr 161 170 176 297 161 125 175 937 186 236 192 809 Skatteutjevning netto i 1000 kr 19 988 19 739 27 635 26 010 26 975 27 932 Sum skatt og skattutj. netto i 1000 kr 181 158 196 036 188 760 201 947 213 211 220 741 Endr. i prosent 8,2 % -3,7 % 7,0 % 5,6 % 3,5 % Hensikten med skatteutjevningen er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud over hele landet. Skatteutjevning (inntektsutjevning) er et system som gir trekk for skattesterke kommuner og overfører dette til skattesvake kommuner etter gjennomsnittlige skatteinntekter pr innbygger samme år. Det er et nullsumspill mellom kommuner. Kompensasjonsgraden for lav skatteinntekt er økt til 60 % fra og med 2011. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60 % av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommuner under landsgjennomsnittet blir tilsvarende kompensert med 60 % av differansen. I tillegg vil svært skattesvake kommuner bli kompensert med ytterligere 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og opp til 90 % av landsgjennomsnittet. Det av dette som ikke betales av trekk hos de skattesterke kommuner, må igjen alle kommuner være med på å betale ved likt trekk pr innbygger for alle kommuner. For Re kommune som for 2014 anslås å få ca 82 % av landsgjennomsnitt i egen skatteinngang pr innbygger, sørger skatteutjevningen for å bringe kommunen opp til ca 94,3 % av landsgjennomsnittet. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-22 -

Re antas å få ca 192,8 mill.kr i egne skatteinntekter og mottar utjevning på 27,9 mill.kr. Summen av dette ca 220,7 mill.kr blir altså 94,3 % av landsgjennomsnittet pr innbygger i Re. Hadde Re kommune hatt 100 % av landgjennomsnittet slik som Tønsberg f. eks har hatt frem til 2009, hadde Re kommune hatt 13,3 mill.kr mer. Det er i hovedsak de store byene som har sterk skatteinngang. Ingen av de store kommunene i Vestfold kommer nå opptil landsgjennomsnittet for landet. Basert på prognoser 2013 er Nøtterøy er høyest med 98,6 %. Så følger Tønsberg med 95,9%, Sandefjord med 93,9%, Larvik med 86,2% og Horten med 83,6%. Derfor blir landsgjennomsnittet for skatteinngang hvert år svært viktig for Vestfold og for Re kommune og for størrelsen på den skatteutjevningen kommunene mottar i tillegg til egen skatteinngang. Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk Regnskap Fond- i hele mill. kr 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 DRIFTSFOND: 2.5700.900 Bufferfond langs.plassert 11,4 11,5 5 18,1 15,8 15,5 20,0 2.5800.100 Driftsfond langs.plassert 2,8 2,8 2,8 2,8 9,5 9,5 utgår Driftsfond langs. plass. 1.1. 14,2 14,3 7,8 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 11,1 Bruk av bufferfond -1,1-6,8-12 -7,7-12,7-11,2 0 0 0 0 Bruk av bufferfond gr strykning/uskudd -3,1-5,7 Avsatt til bufferfond fra overskudd 13,1 16,3 7,4 7,7 0 2,0 6,1 3,0 9,1 Driftsfond langs. plass. 31.12 13,1 7,5 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 11,1 20,2 KAPITALFOND: 2.5400.900 Kapitalfond langs. Plass. 66,2 66,2 66,1 66,3 161,9 163,6 165,3 137,7 109,7 109,7 109,7 109,7 2.2120.601-3 Anleggsobligasjoner 15,0 10,0 10,0 10,0 10,0 2.5400.910 Kapitalfond ii 94,5 94,5 94,1 89,4 0,5 0,9 utgår Kapitalfond langs. plass. 1.1. 161 160,7 160 156 162,4 164,5 165,3 120 120 120 120 Netto bruk av kapitalfond -0,5-4,5-1,8-27,6-33,0 Netto avsatt til kapitalfond 8,5 2,1 0,8 Kapitalfond langs. plass. 31.12 160,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 137,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 SUM DRIFTS/ KAPITALFOND 31.12 173,8 167,7 176,6 187,7 189,5 185,3 143,4 119,7 121,7 127,8 130,8 139,9 Tabellen viser fondene i kommunens passivaside i balansen som inngår i egenkapital og gjeld. Denne siden av balansen viser hvordan de plasserte midlene er anskaffet. Driftsfondene er tidligere regnskapsoverskudd avsatt til bufferfond for å ta svingninger. Driftsfondet eller bufferfondet er nå etter vedtak i kommunestyret solgt ut av den langsiktige forvaltningen og plassert på i ordinær driftskonto i banken for å styrke likviditeten. Kapitalfondene kommer fra salgene av everksaksjer og disse fondene kan kommunestyret kun benytte til investeringer eller nedbetaling av gjeld. Tidligere kommunestyrer har imidlertid pålagt seg selv å la alle disse midlene være uangripelige og dermed være langsiktig plassert for avkastning til kommunen. På aktivasiden i balansen vises hvordan kommunen har plassert sin egenkapital og gjeld og her inngår finansielle plasseringer i aksjer, renter i omløpsmidlene og bygninger og anlegg i anleggsmidlene. Ved utgangen av 2013 utgjør da fondene samlet 139,9 mill. kr og derav da 20,2 mill.kr i bufferfond fra regnskapsoverskuddene til kommunen årene 2010-12. Det øvrige er kapitalfond. Bufferfondet er nå på et tilstrekkelig nivå for å ta svingninger i aksjemarkedet. Men ved et evt. underskudd på driftsbudsjettet i kommunen uansett årsak, vil bufferfondet bli strøket mot underskuddet. Nytt finansreglement vedtatt 16.10.12 er bakgrunnen til at driftsfondet på 20,2 mill.kr er tatt ut av den langsiktige plasseringen og plassert som likviditetsreserve i banken. I budsjett 2014 foreslås å bruke 2,35 mill.kr av bufferfondet til reserve for rettighetsstyrte tjenester. Bufferfondet vil dermed utgjøre ca 17,8 mill. kr ved utgangen av 2014. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-23 -

Forventet avkastning langsiktig plasserte midler: Fondene (grunnkapitalen) etter everk plasseres i eiendeler på aktivasiden: Kapitalfondet på ca 119,7 mill.kr som er langsiktig plassert kan forvente slik avkastning i 2014: Aktivaklasse Verdi 1.1.14 % Avkastn Avkastn andel forventet 1000 kr Norske aksjer Pareto forvaltning 14 400 12 % 7,0 % 1 008 Eiendomsfond Aberdeen 20 233 17 % 5,75 % 1 163 OM; FRN 20 fond 15 400 13 % 2,35 % 362 OM; Kredittobligasjon fond 14 300 12 % 3,35 % 479 OM:Obligasjon 3 fond 24 200 20 % 3,35 % 811 OM:High Yield fond 10 970 9 % 5,40 % 592 Norske renter, anleggsobl. Nytt kjøp 10 000 8 % 3,85 % 385 Norske renter, anleggsobl. Fra 2013 10 230 9 % 5,00 % 512 Samlet 119 733 100,0 % 4,44 % 5 312 OM: er omløpsmidler i motsetning til anleggsobligasjoner. Disse bokføres med kurssvingninger. Oversikten forutsetter økt kjøp av anleggsobligasjoner opp mot vedtatt reglement. Obligasjoner på løpetid ca 5-7 år kan gi ca 3,85 %. Obligasjonsfondene for øvrig økes med 10 mill. kr. Dermed ligger man fortsatt ca 10 mill. kr under norm for anleggsobligasjoner i påvente av stigende rentenivå for obligasjoner. Før vedtaket ligger 20 mill.kr i pengemarked til lav rente basert på vedtak i kommunestyret 29.10.13. Samlet kan det oppnås ca 4,4 %. Det er godt over flytende rentenivå for lån for tiden. Re kommunes gjeldende finansreglement skal det økes videre med anleggsobligasjoner fra dagens 8% til 25% andel av plassert. Oppvekting i anleggsobligasjoner ble utsatt etter vedtak i kommunestyret. Det er foreløpig plassert i pengemarkedet i påvente av stigende lange renter. Det kan nå plasseres i anleggsobligasjoner til 3,65 % på 5 år, eller ca 3,85 % på 7 år. Rentenivået vil trolig ikke endre seg betydelig frem til budsjettbehandlingen. Det er minst tre tenkelige alternativer: 1. Sikre seg høyere avkastning enn pengemarked ved å plassere 10 mill. kr i obligasjonsfondene over som oppnår ca 3,3 % med 2-4 år binding i papirene og 10 mill.kr i anleggsobligasjoner med 5-7 års løpetid (andel vektes opp til ca 16%.) Kommunestyret må da godkjenne en noe langvarig fravikelse av kravet til 25% anleggsobligasjoner. Da rentenivået er usikkert og kanskje langvarig lavt sikrer en seg stabil bedre avkastning enn pengemarked. 2. Endre reglementet med ny godkjenning av revisjonen for en varig lavere andel anleggsobligasjoner ned mot dagens nivå på 8 %. Tilsvarende økning i obligasjonsfond. Da blir hele porteføljen mer ut att for kurssvingninger og ustabil avkastning. 3. Avvente enda noe tid. Plassere i pengemarked for eksempel frem til mars 2014 og deretter gjennomføre pkt 1. Da forsaker en høyere avkastning i perioden og det er usikkert om rentenivået stiger i perioden. Rådmannen kan administrativt gjøre dette etter vedtak. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-24 -

Hovedoversikter/ budsjettskjema- oversikt drift hovedarter utgifter/inntekter Regnskap Oppr.bud Budsj.(e) Budsjett 2 012 2 013 2 013 2 014 Driftsinntekter Brukerbetalinger 18 497 19 745 19 745 21 216 Andre salgs- og leieinntekter 51 728 50 941 50 860 50 622 Overføringer med krav til motytelse 74 453 89 202 89 185 55 810 Rammetilskudd 235 669 249 452 249 452 255 351 Andre statlige overføringer 11 085 10 858 10 858 10 080 Andre overføringer 948 155 155 200 Skatt på inntekt og formue 175 937 180 890 180 890 192 809 Sum driftsinntekter 568 318 601 243 601 145 586 088 Driftsutgifter Lønnsutgifter 285 497 275 110 278 840 294 218 Sosiale utgifter 72 453 78 236 78 506 83 118 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 61 194 60 089 59 948 61 469 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 83 851 93 509 82 486 90 273 Overføringer 34 780 24 567 32 822 32 629 Avskrivninger 21 287 0 0 0 Fordelte utgifter -500-284 -219 0 Sum driftsutgifter 558 563 531 229 532 383 561 707 Brutto driftsresultat 9 756 70 014 68 762 24 381 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 9 999 6 344 6 344 6 000 Gevinst finansielle instrumenter(omløp) 3 730 945 945 1 000 Mottatte avdrag på utlån 21 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter 13 750 7 289 7 289 7 000 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 15 995 18 558 18 558 18 479 Tap på finansielle instrumenter(omløp) 1 172 Avdragsutgifter 13 459 15 143 15 143 16 772 Utlån 15 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 30 641 33 701 33 701 35 251 Resultat eksterne finanstransaksjoner -16 891-26 412-26 412-28 251 Motpost avskrivninger 21 287 0 0 0 Netto driftsresultat 14 152 43 602 42 350-3 870 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 577 0 9 058 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 2 350 Bruk av bundne fond 1 540 990 990 1 610 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 2 117 990 10 048 3 960 Overført til investeringsregnskapet 2 844 44 469 43 218 0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 627 50 9 107 50 Avsetninger til bundne fond 3 740 73 73 40 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 7 211 44 592 52 398 90 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 9 057 0 0 0 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-25 -

Driftsbudsjett- hovedinntekter skjema 1 a Regnskap Oppr.bud Bud(endr) Budsjett Budsjettskjema 1A - drift 2012 2013 2013 2014 Skatt på inntekt og formue 175 937 180 890 180 890 192 809 Ordinært rammetilskudd 235 669 249 452 249 452 255 351 Skatt på eiendom - - - - Andre direkte eller indirekte skatter - - - - Andre generelle statstilskudd 11 085 10 858 10 858 10 080 Sum frie disponible inntekter 422 691 441 200 441 200 458 240 Renteinntekter og utbytte 9 999 6 344 6 344 6 000 Gevinst finansielle instrumenter(omløpsmidler) 3 730 945 945 1 000 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 15 995 18 558 18 558 18 479 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 1 172 - - - Avdrag på lån 13 459 15 143 15 143 16 772 Netto finansinnt./utg. (16 897) (26 412) (26 412) (28 251) Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - 9 108 - Til ubundne avsetninger 627 50 73 50 Til bundne avsetninger 3 740 73 9 058 40 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 577 - - - Bruk av ubundne avsetninger - - 2 350 Bruk av bundne avsetninger 1 540 990 990 1 610 Netto avsetninger (2 249) 868 868 3 870 Overført til investeringsbudsjettet 2 845 44 470 43 218 - Til fordeling drift 400 700 371 186 372 438 433 859 Budsjett 2013(endret) inkluderer alle vedtatte budsjettendringer i 2013. Til fordeling drift fra skjema 1.a. over er et forskriftsbestemt skjema der all bruk av og avsetninger til fond, alle finansposteringer og statstilskudd vises spesifisert og inngår i regnskapsbegrepet Tilfordeling drift. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-26 -

Driftsbudsjett- skjema 1.b. inkludert bruk/avsetning fond i virksomhetene. RE kommune Økon.plan Budsjett Avvik Alle tall i hele tusen kroner ramme 2014 2014 rammen Til fordeling drift- interne rammer RESERVE PENSJON,FORM.SK 16 973 15 616-1 357 RÅDMANN/ STABSTJENESTER 30 122 30 122 0 OPPVEKST OG KULTUR 206 621 207 866 1 245 HELSE- OG VELFERD 142 492 146 547 4 055 TEKNIKK OG NÆRING 26 092 26 089-3 Overføring til kirkelig fellesråd. 4 588 4 742 154 Sum fordelt drift 426 889 430 982 4 093 ANSKAFFET SLIK: Skatteinntekter 184 185 192 809 8 624 Rammetilskudd inkl. skjønn 248 512 255 351 6 839 Lønns-priskompensasjon 13 500-13 500 Andre generelle statstilskudd/refusjoner 8 723 8 723 0 Renteinntekter kortsiktige midler 1 200 1 700 500 Avkastning langsiktig plasserte midler 5 300 5 300 0 Bruk av bufferfondet 2 350 2 350 SUM GENERELLE INNTEKTER 461 420 466 233 4 813 Avdrag investeringslån 16 522 16 772 250 Renteutgifter 17 979 18 479 500 Avsatt til fond 0 0 0 Overført til investeringer mva 0 0 0 SUM FINANSUTGIFTER 34 501 35 251 750 REGNSKAPSRESULTAT -30 0 Kommunen bruker dette skjema for å fordele budsjettet på rammeområdene og overføring kirkelig fellesråd. Det er foretatt noen tekniske korrigeringer i rammene fra økonomiplanen for 2014 for å sammenligne med budsjettforslaget. Lønns- og prisveksten var forventet å bli 3,15% eller 13,5 mill.kr som økning av rammetilskuddet fra økonomiplanen. Den ble bare 3 %. For nærmere kommentar til avvik, se under de enkelte rammeområdene. Fondsbruk inngår i denne tabellen under de ulike rammeområdene. På området Reserve lønn, pensjon, formannskap er det budsjettert følgende; Lønnsreserve, oppgjør 2014 kr 10.800.000 Pensjonsutgift ikke fordelt virksomheter kr 2.600.000 Reserve uforutsett/ ress. krev. brukere kr 2.051.586,- Formannskapets disposisjon kr 165.000,- Sum kr 15.616.586,- Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-27 -

Det er satt av en reserve på ca 2,1 mill.kr til uforutsette hendelser, til ressurskrevende brukere og til rettighetsbaserte tjenester basert på erfaringer. Det nye for 2014 er at denne reserven må finansieres med 2,35 mill. kr i bruk av bufferfondet. Det er avsatt 2,6 mill.kr i pensjonsreserve i tråd med signalene i statsbudsjett 2014. Det er 0,2 mill.kr utover økonomiplanens forutsetning. Det er nødvendig i tillegg til de påslag på lønnsutgiftene som beregnes på virksomhetene. For 2014 er det satt av 30,4 mill.kr til pensjonskostnad KLP og 8,1 mill.kr til SPK. Til fordelt drift budsjettskjema 1 a og 1 b, avstemming av differanse. I linjen Sum intern driftsramme for virksomhetene i budsjettskjema 1 b på forrige side er bl.a. fondsbruk/ avsetninger og en del statstilskudd knyttet til driften også medtatt i driftsrammene for virksomhetene. Det er hensiktsmessig for den kommunale styringen. Det statlige oppsettet i skjema 1 a er derfor ikke nyttig for Re kommune, Derfor er de to til fordeling drift ikke tilsvarende i 1 a og 1 b. Dette gjelder blant annet på VAR sektoren der det brukes og avsettes til bundne fond som en del av driften i teknikk og næring og bør dermed inngå i rammen til teknikk og næring. Flere andre statstilskudd som kommunen tillegger rammeområdene i skjema 1.b inkluderes i andre generelle statstilskudd i skjema 1.a. Budsjettvedtaket i Re er knyttet opp til budsjettskjema 1.b som er et internt skjema for Re kommune. Her vises hvilke beløp som utgjør forskjellen til drift 1 a og b for 2014. Avstemming til fordeling drift budsjettskjema 1 a-b Budsjett Budsjett Regnskap 2 014 2 013 2 012 Bruk av fond/avsetning fond på virksomhetene i 1 b Grp. Art: 15 FINANSUTGIFTER, FINANSIERINGSTRANS. 15010 MORARENTER, GEBYRER ETC 0 0 0 15200 SOSIALE UTLÅN 0 0 15 15400 AVSETNINGER TIL DISP. FONS 50 50 50 15500 AVSETNINGER BUNDNE FOND 40 73 3633 Sum grp. Art: 15 FINANSUTGIFTER, FINANSIERINGSTRANS. 90 123 3 698 Grp. Art: 19 FINANSINNTEKTER, FINANSIERINGSTRANS. 19050 UTBYTTE 0 0-231 19202 MOTTATTE AVDRAG SOSIALE LÅN 0 0-21 19500 BRUK AV BUNDNE FOND -1610-990 -1411 A Netto finans på virksomhetene -1 520-867 2 035 Andre generelle statstilskudd fra skjema 1 a, på virksomhet i 1 b Art: 18100-1 STATSTILSKUDD 2316 AKTIV I RE -27-27 -150 2322 FRIVILLIGHETSSENTRALEN 0 0-150 2520 BARNEVERN -1280-1666 0 3419 FYSIO/ERGOTERAPI -50-50 0 3520 BARNEVERN 0 0-1666 B T O T A L T 18100 og 18101 gen, statastilskudd -1 357-1 743-1 966 C Mvarefusjon for investering ikke med i 1 a - 44 470 3 305 Sum A+B+C, differanse skjema 1 a og b -2 877 41 860 3 374 Skjema 1 a Tilfordeling drift 433 859 371 186 400 700 Skjema 1 b Tilfordeling drift 430 982 413 045 Differanse budsjettskjema 1 aog 1 b, avrundet -2 876 41 860 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-28 -

Brutto driftsutgift pr rammeområde 2010-2014 og områdenes andel i %. Reserver, pensjon,lønn Regnskap Regnskap Regnskap Oppr.bud Endr.bud Budsjett % del 2010 2011 2012 2013 2013 2014 2014 Sum utgifter - - - 10 133 5 139 15 616 3 % Sum inntekter - - - - - - - Netto driftsramme - - - 10 133 5 139 15 616 3 % Rådmann/stabstjenester Sum utgifter 31 100 34 213 35 647 33 698 35 594 35 849 6,5 % Sum inntekter -6 057-7 743-7 515-3 823-5 197-5 727 5 % Netto driftsramme 25 043 26 470 28 132 29 875 30 397 30 122 7,0 % Oppvekst og kultur Sum utgifter 191 380 202 285 208 937 204 081 235183 243439 44 % Sum inntekter -86 651-41 685-43 309-28 775-31521 -35573 29 % Netto driftsramme 104 729 160 600 165 628 175 306 203 662 207 866 48 % Helse og velferd Sum utgifter 174 221 184 581 206 960 196 123 168 794 175 942 32 % Sum inntekter -30 389-31 953-33 757-27 663-24 777-29 396 24 % Netto driftsramme 143 832 152 628 173 203 168 460 144 017 146 546 34 % Teknikk og næring Sum utgifter 78 134 87 574 84 070 78 460 78 938 80 092 14 % Sum inntekter -49 001-58 052-55 965-53 420-53 340-54 003 43 % Netto driftsramme 29 133 29 522 28 105 25 040 25 598 26 089 6 % Overføring kirkelig fellesråd 3 926 4 134 4 264 4 230 4 230 4 742 0,9 % SUM DRIFTSUTGIFTER 478 761 512 787 539 878 526 725 527 878 555 680 SUM INNTEKTER -172 098-139 433-140 546-113 681-114 835-124 699 NETTO DRIFTSUTGIFTER 306 663 373 354 399 332 413 044 413 043 430 981 100 % Summene pr rammeområde inkluderer alle typer utgifter/inntekter inkl fond, interne kjøp/salg andre virksomheter, andre generelle statstilskudd med mer. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-29 -

Brutto utgiftene pr rammeområde utvikling 2010-2014. Regnskap Regnskap Regnskap Oppr.bud Endr.bud Budsjett % del Brutto driftsutgifter 2010 2011 2012 2013 2013 2014 2014 Fellesområde-reserver - - - 10 133 5 139 15 616 2,8 % Rådmann og stabstjenester 31 100 34 213 35 647 33 698 35 594 35 849 6,5 % Oppvekst og kultur 191 380 202 285 208 937 204 081 235 183 243 439 43,8 % Helse og velferd 174 221 184 581 206 960 196 123 168 794 175 942 31,7 % Teknikk og næringstjenester 78 134 87 574 84 070 78 460 78 938 80 092 14,4 % Kirkelig fellesråd 3 926 4 134 4 264 4 230 4 230 4 742 0,9 % SUM BRUTTO DRIFTSUTG. 478 761 512 787 539 878 526 725 527 878 555 680 100,0 % Brutto driftsutgifter Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Oppr.bud 2013 Endr.bud 2013 Budsjett 2014 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Hele 1000 kr Rådmann/stabstjenester inkluderer kostnader til folkevalgte og utgjør 6,5 % av budsjettet til tjenesteproduksjonen i kommunen. Oppvekst og kultur er nå det største rammeområdet. Sammen med helse og velferd har disse rammeområdene hatt klart sterkest vekst fra 2013 til 2014. Fra opprinnelig til endret budsjett 2013 er barnevern flyttet til oppvekst og kultur og det er bakgrunnen for reduksjonen på helse og velferd i løpet av 2013 og videre til 2014. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-30 -

Økonomisk oversikt investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Investering- hovedarter 2 012 2 013 2013(endr) 2 014 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 3 036 - - 53 000 Andre salgsinntekter - - - - Overføringer med krav til motytelse 978-2 631 53 610 Statlige overføringer 433 - - 121 200 Andre overføringer 360 - - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak - - - - Sum inntekter 4 807-2 631 227 810 Utgifter Lønnsutgifter 296-690 690 Sosiale utgifter 75 - - - Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 34 613 720 154 218 219 500 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon - Overføringer 5 261 235 730 64 006 49 560 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. - - - 2 400 Fordelte utgifter - - - - Sum utgifter 40 245 236 450 218 914 272 150 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 868 400 400 400 Utlån 2 078 2 000 Kjøp av aksjer og andeler 914-13 805 - Dekning av tidligere års udekket - Avsetninger til ubundne investeringsfond - Avsetninger til bundne fond 868 - - - Avsetninger til likviditetsreserve - - - - Sum finansieringstransaksjoner 4 728 400 16 205 400 Finansieringsbehov 40 166 236 850 232 488 44 740 Dekket slik: Bruk av lån 30 362 187 845 184 735 44 740 Mottatte avdrag på utlån - - - - Salg av aksjer og andeler 1 530 - - - Bruk av tidligere års udisponert 2 845 - - - Overføringer fra driftsregnskapet - 44 470 43 218 Bruk av disposisjonsfond - - - - Bruk ab bundne driftsfond - - - - Bruk av ubundne investeringsfond 5 429 4 535 4 535 Bruk av bundne fond - - - - Bruk av likviditetsreserve - - - - Sum finansiering 40 166 236 850 232 488 44 740 Udekket/udisponert - - - - Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-31 -

Budsjettskjema 2 a- investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer / finansiering 2012 2013 2013 (endr) 2014 Investeringer i anleggsmidler 32 998 236 450 218 914 272 150 Utlån og forskutteringer 8 796-15 805 - Avdrag på lån 3 044 400 400 400 Avsetninger 1 524 Årets finansieringsbehov 46 362 236 850 235 119 272 550 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 26 704 187 845 184 735 44 740 Inntekter fra salg av anleggsmidler 9 146 - - 53 000 Tilskudd til investeringer - - - 121 200 Mottatte avdrag på lån og refusjoner 2 880-2 631 53 610 Andre inntekter 0 - - - Sum ekstern finansiering 38 730 187 845 187 366 272 550 Overført fra driftsbudsjettet 1 492 44 470 43 218 Bruk av avsetninger 6 140 4 535 4 535 - Sum finansiering 46 362 236 850 235 119 272 550 Udekket/udisponert - - - - Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Anskaffelse av midler 2012 2013 20123(end) 2014 Inntekter driftsdel (klasse1) 568 319 601 243 601 145 586 088 Inntekter investeringsdel (klasse 0) 4 807-2 631 227 810 Innbetaling ved eksterne finanstransksjon 45 643 195 134 192 024 51 740 Sum anskaffelse av midler 618 769 796 377 795 800 865 638 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (klasse1) 537 276 527 496 531 130 561 542 Utgifter investeringsdel (klasse 0) 40 245 1 320 188 989 220 890 Utbetaling ved eksterne finanstransksjon 34 501 34 101 49 906 38 051 Sum anvendelse av midler 612 022 562 917 770 025 820 483 Anskaffelse - anvendelse av midler 6 747 233 460 25 775 45 155 Endring i ubrukte lånemidler - - - (12 500) Endring regnskapsprinsipp AK - - - - Endring i arbeidskapital 6 747 233 460 25 775 32 655 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 14 293 123 9 180 90 Bruk av avsetninger 7 547 5 525 14 583 3 960 Til avsetning senere år - - - - Sum anvendelse av midler 6 746-5 402-5 403-3 870 Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter 33 538 47 844 46 592 3 083 Interne utgifter 33 538 47 662 46 592 3 083 Netto interne overføringer 0 182 0 0 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-32 -

Budsjettskjema 2 b investering pr prosjekt. INVESTERINGER I PERIODEN 2 014 Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Stabstjenester og kirkelig fellesråd IT-investeringer iht IKT-plan 1200 1200 1203 34900 190 Egenkapital pensjon KLP 650 9020 1800 34900 914 Nedbetaling formidlingslån,tidl.mott. avdrag 400 9100 8700 35100 913 Utbedring av kirkebygg 700 9000 3900 34700 389 SUM 2 950 Skoler, barnehager, kultur: Oppfølging IKT-plan skoler 800 2110 2020 34900 290 Skjeggestadåsen barnehage 27 650 4337 2210 34900 259 Bibo, kunstgress med mer 750 4300 3801 34900 14A SUM 29 200 Helse og sosial: Omsorgsbygg entreprise, tomt 206 600 3000 2610 div 360 Omsorgsbygg, byggherrekostnader 700 3000 2610 div 361 Omsorgsbygg, inventar utstyr 14 000 3000 2610 div 362 Omsorgsbygg, utsmykning 1 300 3000 2610 div 363 Omsorgsbygg, reserverte midler 14 000 3000 2610 div 364 SUM 236 600 Teknikk og næringstjenester Oppgradering/utbedring kommunale veier 1 500 4400 3320 34900 600 Kommunalt reguleringsarbeid 100 4100 3010 34900 400 Egenandel trafikksikkerhetstiltak/div tiltak 150 4000 3320 34900 610 Ny bru Grøum 600 4400 3320 34900 615 Brannsyn,ENØK;oppgradering/utbedring 1 000 4300 2220 34900 397 SUM 3 350 SUM INVESTERING EKSL. VAR 272 100 Investeringer VAR-sektoren Pumpestasjoner avløp 150 4420 3530 34900 443 Driftsovervåking pumpestasjoner 100 4421 3530 34900 697 Rehabilitering anlegg vann 200 4410 3450 34900 695 SUM 450 SUM INVESTERINGER 272 550 FINANSIERING FELLES 2 014 Salg bygg og leiligheter 51 000 4340 3100 36700 980 Tilskudd Husbanken omsorgsbygg 118 600 3000 2610 38100 360 Tilskudd Enova omsorgsbygg 2 600 3000 2610 38100 360 Salg Kapellangården 2 000 4350 3100 36700 980 Mvarefusjon fra investeringer 53 610 9980 8800 37290 980 Lån til investeringer 44 740 9980 8700 39100 980 SUM FINANSIERT 272 550 Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-33 -

Fra 2014 skal mvarefusjon fra investeringer føres direkte i investeringsregnskapet som en felles inntekt til finansiering av prosjektene. Alle investeringer vises brutto og er inkl. mva. Bruk av lån er 44,74 mill.kr. Derav er det gamle lån opptatt i 2013 men ikke brukt ved budsjettendringer, på ca 7 mill. kr, bl.a til Skjeggestadåsen barnehage. Nytt låneopptak i 2014 blir da 37,74 mill.kr. Kommentarer til det enkelte investeringsprosjekt (en del av prosjektene er kommentert under rammeområdene) IT investeringer i tråd med IT planen. Samlet 1,2 mill..kr. Omfatter tekniske og programvaremessige investeringer. Infrastrukturoppgraderinger og samarbeidsprosjekter med andre kommuner i Gigafib. Operativsystemer i nye versjoner. Nye versjoner av Microsoftlisenser. Utskifting av servere og sluttbrukerutstyr. Telefoni med infrastruktur og IP apparater. Digital personalforvaltning. Nye moduler programvare for fagsystemer. KLP- egenkapitalinnskudd. Egenkapitaltilskudd kan finansieres som en investering. Formidlingslån nedbetaling. I tråd med økonomiplanen. Kommunen må betale inn mer til Husbanken enn kommunen mottar fra låntagerne. Differansen må finansieres. Investeringer kirken. I tråd med økonomiplanen foreslås det kr 700.000,- til generell utbedring av kirkebygg. Nytt omsorgsbygg. Det er satt av 236,6 mill.kr til fullføring av prosjektet i tråd med vedtaket. De reserverte midlene på 14 mill. kr disponeres av folkevalgte organer. Inntektene i form av salgsinntekter fra de gamle bygningene og Husbanktilskudd vi komme fra 2014 og videre. Det vil være behov for et byggelån til disse foreligger. Oppgradering/utbedring av kommunale veier. Tidligere en årlig bevilgning, videre slått sammen med en veibevilgning til tyngre vedlikehold og oppgradering. Totalt 1,5 mill.kr. Kommunalt reguleringsarbeid Det videreføres kr. 100.000,- som årlig bevilgning. Denne er forutsatt å dekke ulike tiltak og behov som ikke fanges opp av øvrige prosjektbudsjetter. Egenandel trafikksikkerhetstiltak/div. tiltak Det videreføres kr. 150.000 som årlig bevilgning til mindre tiltak i trafikksikkerhetsplanen eller øvrige behov utover dette. Større tiltak i planen må i tilfelle dekkes av egne bevilgninger. Bru Grøum Bru på kommunal vei som må oppgraderes, da den er i meget dårlig stand, 600000 kr, jamfør sak til DEN. Sluttføring av prosjektet til samlet 1,2 mill.kr. Bygg, brannsyn oppgradering, utbedring inkl ENØK To tidligere prosjekter er slått sammen. Det var tidligere kr 500.000 som årlig bevilgning til ENØK. Høsten 2011 ble det gjennomført en gjennomgang av brannsikkerheten i alle kommunale bygg. Disse midlene er satt av for å gjøre nødvendige endringer på bygningsmassen jamfør denne rapporten. Kr 1.0 mill i 2014 og kr 1.5 mill i 2015. Investeringer VAR-sektor (gebyrområdene vann, avløp, renovasjon) Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-34 -

Rehabilitering pumpestasjoner Det videreføres kr. 150.000 som årlige bevilgninger. Rehabilitering anlegg vann Årlig bevilgning på kr 200.000 for å dekke behov for oppgradering. Gjelder i hovedsak utskifting av defekte armaturer i gamle vannkummer. Driftsovervåking pumpestasjoner Årlig bevilgning på kr 100.000. Gjelder etablering av driftsovervåking av pumpestasjoner på de driftsenheter som ikke har dette. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-35 -

4. KOMMENTARER TIL RAMMEOMRÅDENE. Kommuneplanens hovedmålsetninger VISJON Re kommune ny og varm Re kommune skal legge til rette for en mer samordnet areal- og transportplanlegging slik at natur- og miljøressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Re kommune skal sammen med nærmiljøene og den enkelte innbygger bidra til en best mulig utvikling for alle. Mål for befolkningsutvikling: Re kommune planlegger for en vekst på: 2,0% fom 2008 tom 2013 1,5% fom 2014 tom 2016 1,0% fom 2017 tom 2019 Antatt folketall 01.01.2020 blir da 10306. Satsningsområde 1. Barn, unge og kultur Hovedmål: Alle barn og unge har gode og trygge oppvekstmiljøer Alle innbyggere i Re kommune skal ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter både som utøvere og tilskuere Delmål: Barn og unge føler stolthet, tilhørighet og forankring til sine lokalmiljøer og til kommunen Barn og unge føler trygghet i barnehage, skole og fritid Barn og unge har gode muligheter til utvikling og positive opplevelser. Barn og unge styrer sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til sin alder og utvikling Gjennom kulturformidling får innbyggerne i Re oppleve profesjonell og amatørbasert kunst og kultur, som gir gode opplevelser og inspirasjon til egenaktivitet. Innbyggerne i Re har gode og varierte muligheter for kulturutøvelse Satsningsområde 2 Trygghet, trivsel, helse og omsorg. Hovedmål: Re kommunes innbyggere har gode levekår, trivsel og trygghet i et inkluderende lokalsamfunn. Delmål: Re kommunes befolkning føler tilhørighet med sitt lokalsamfunn. Kunnskap om dagens og morgendagens helse- og sosiale problemer brukes aktivt i arbeidet med å utforme forebyggende og behandlende tiltak Re kommune fremmer selvstendighet og mestring, medvirkning til et verdig liv og like muligheter for alle. Re kommune gir innbyggere som har behov for helsehjelp og praktisk bistand, trygghet for at de skal få nødvendige tjenester. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-36 -

Satsingsområde 3 Naturressurser, miljø, kommunalteknikk og næring Hovedmål: Re kommunes mål er en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressursene og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Delmål: Alle innbyggere i Re har en god og sikker drikkevannsforsyning Alle eiendommer i Re er tilknyttet kommunalt eller privat avløpsanlegg med en standard som tilfredsstiller helse- og miljøkrav (jfr. forurensningsloven) Alle eiendommer i Re har en tilfredsstillende og miljømessig god renovasjonsordning Trafikksikkerhet og framkommelighet sommer som vinter er hovedprioritet for vegvedlikehold i Re kommune Re kommune er en ren og innbydende kommune, fri for forurensning Naturgitte ressurser forvaltes og utnyttes på en miljømessig forsvarlig måte og slik at biologisk mangfold ivaretas Kommunen er en langsiktig og forutsigbar samarbeidspartner, og bidrar til best mulig infrastruktur for et aktivt omstillingsorientert næringsliv Re kommune opprettholder sin sterke posisjon som landbrukskommune Satsingsområde 4 Intern ressursforvaltning Hovedmål: Re kommune har en effektiv ressursforvaltning til innbyggernes beste Delmål: Kommunen utvikler en bygg- og anleggsmasse som er fleksibel, funksjonell og har en god driftsøkonomi og som er tilpasset utviklingen av de tjenester som skal gis Kommunale bygg og anlegg vedlikeholdes på en faglig forsvarlig, kostnadseffektiv og på en for brukerne tilfredsstillende måte Kommunen legger til rette for en fremtidsrettet og effektiv energibruk. Dette skal bidra til å redusere miljøbelastningen både lokalt og globalt Re kommune yter service tilpasset brukernes behov basert på behovsprøving og fleksibilitet Re kommunes økonomi styres ut fra en ressursfordeling som gir best mulig service til innbyggerne Re kommunes personalpolitikk legger forholdene til rette for en rasjonell og effektiv organisasjon gjennom et trygt og utviklende arbeidsmiljø, slik at publikum sikres kvalitativt gode tjenester og god service ut fra de ressurser som forvaltes. MÅL Re kommune som IA 1 -bedrift - redusere det arbeidsrelaterte sykefraværet til 6% - øke den reelle pensjoneringsalderen 1 IA=inkluderende arbeidsliv Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-37 -

Mål for økonomiplanperioden 2014 2017 Felles for alle rammeområder: 1. All ny ressursinnsats skal vurderes i forhold til det forebyggende perspektiv 2. Tjenestene overfor barn og unge skal utvikles med fokus på brukeren i sentrum 3. Det skal utarbeides kvalitetsstandarder for viktige kommunale tjenester 4. Det skal utarbeides en egen miljøstrategi for hele kommunens virksomhet. 5. Det skal utvikles et system for økt brukerdialog generelt 6. Det skal utvikles og tas i bruk et system for brukerundersøkelser med hertil lettfattelig rapportering til politisk nivå. 7. Nærværet blant kommunens ansatte skal være 94 % i løpet av økonomiplanperioden 8. Medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres 2. hvert år. Resultatene, rådmannens oppfølging, overordnede mål og den enkelte virksomhetenes egne mål skal legges fram for administrasjonsutvalget i forbindelse med budsjettarbeidet i desember samme år. 9. Ny teknologi skal tas i bruk innenfor alle kommunens tjenesteområder for å bedre og effektivisere de kommunale tjenestene. 10. Det skal arbeides aktivt med tiltak for å bygge Res omdømme. Tiltakene skal skape identitet og entusiasme og bidra til at kommunen kan framstå som utviklingsorientert og attraktiv både for nye innbyggere og ny arbeidskraft. 11. Driftsutgiftene skal stabiliseres slik at inntil 3% av driftsinntektene kan avsettes til investeringer eller til bufferfond. Spesielt for skole, barnehage, kultur: 12. I skolene skal arbeid med sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter være i fokus. 13. Re kommunens resultater i de nasjonale prøvene i skolene skal minst ligge på gjennomsnittet av nasjonalt nivå. 14. Antall barn med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 skal reduseres ned til 5 % i løpet av perioden. Ressursinnsatsen skal settes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. 15. Re kommune skal ha full barnehagedekning. Tilbudet skal være fleksibelt og barns læring skal ha prioritet. Spesielt for Helse og sosial 16. Antall plasser med heldøgns pleie skal økes (85 pr. 2008). 17. Andelen barn under 17 år med tiltak i barnevernet skal reduseres fra til 5 % i løpet av økonomiplanperioden. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-38 -

18. Andelen sosialhjelpsmottakere i gruppen 20-66 år skal reduseres til landsgjennomsnittet i løpet av økonomiplanperioden Spesielt for Teknikk og næring: 19. Energiforbruket i kommunale bygg (pr. m 2 ) skal reduseres med 20 % i løpet av økonomiplanperioden. (basis er år 2000) 20. Saksbehandlingstidene innenfor teknisk sektor skal ligge lavere enn landsgjennomsnittet. 21. Den totale avfallsmengden skal reduseres og gjenbruk eller gjenvinning skal økes. Antall kilo innsamlet avfall fra husholdningene i Re skal være lavest i Vestfold i løpet av økonomiplanperioden. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-39 -

Rådmann og stabstjenester Rammeområdet består av rådmannens ledergruppe, stabstjenester og politisk virksomhet. Rådmann og stabstjenester inneholder følgende budsjettområder: - politiske organer - overordnet ledelse og planlegging - personal - økonomi, regnskap og lønn - fellesfunksjoner med felles postmottak, arkiv, ekspedisjon og politisk sekretariat - IKT drift, sensitive systemer også for Hof, Andebu, Stokke og Lardal. - skatteoppkrever for Re, Holmestrand, Hof og Stokke kommuner - kommuneoverlege Alle tall i hele 1000 kr Budsjett Buds(end) Regnskap Rådmann/ stabstjenester 2014 2013 2012 SAMLEDE UTGIFTER 35 849 35 594 35 647 SAMLEDE INNTEKTER -5 727-5 197-7 515 NETTO UTGIFT-SUM 30 122 30 397 28 132 Merknader til driftsbudsjettet. Økonomiplanens tiltak for 2014 er innarbeidet med følgende reduksjoner og økninger: K 70 l 3 K u D ø l for en større skatteavdeling. Budsjettforslaget ligger med dette på rammen tildelt fra økonomiplanen. Videreføring av drift fra 2013 kommenteres ikke. Politiske organer Overformynderiet er overført til staten ved fylkesmannen i løpet av 2013 og utgår. For øvrig følger godtgjøringene ordførers lønn. Eldrerådet har eget budsjett på kr 49.000,-. Stabstjenester I tillegg til lønnskostnader består området av en rekke forpliktelser og avtaler. Tjenester fra revisjon, VIKS og medlemskap i Vestfold innkjøpssamarbeid VOIS er prisjustert. Kontingenter til KS og for forskning og utvikling er budsjettert med økning lik lønnsvekst. Kompensasjon for frikjøp tillitsvalgte på virksomhetene videreføres med 1,3 mill.kr. Bedriftshelsetjenesten er videreført med fast pris kr 400.000,-. Forsikringer er lagt inn med ca 1,9 mill. kr basert på noe lavere pris i nytt anbud i Vestfold. IKT drift har samlede løpende lisenser og serviceavtaler på ca 4 mill.kr som gjelder alle kommunens itsystemer. Re kommune er driftssentral for Andebu, Hof, Stokke og nylig også Lardal for systemer Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-40 -

innen barnevern, helse, pleie, sosial og PPtjenester. Sammen med salg av IT tjenester til kommunesamarbeidene innen PPT-tjeneste og skatt, gir dette ca 1,2 mill.kr i inntekter. l R æ PC rådløse nettverk for elever. Skattekontoret for Stokke, Holmestrand, Hof og Re er budsjettert med 6,8 årsverk og gir tilhørende refusjoner fra deltakerkommunene basert på innbyggertall 1.7. året før på 3,5 mill. kr. Det er hovedsaklig lønnsutgifter og noen andre driftsutgifter. Re kommunes netto utgift går ned fra 1,4 til 1,3 mill.kr i 2014. Oppsummering. Utgiftene i virksomhetene fordeler seg slik 2014: Lønn ansatte minus refundert andre kommuner 14,4 mill.kr Folkevalgte/godtgjøring med mer 2,7 Kjøp varer/tjenester 12,2 Eksterne tjenester 1,6 Sum korrigert brutto utgifter 30,9 mill. kr Lønn ansatte utgjør ca halvparten av utgiftene i virksomheten. Budsjettet inneholder nesten utelukkende lønn, anslag på kjente forpliktelser og avtaler som fremgår av tjenestene og kommentarene over. Prisstigning på løpende avtaler, lisenser, medlemskap osv presser rammene år for år. Frie poster er svært beskjedne, bare ca kr 100.000,- til kursmidler stab og kr 100.000,- til velferdstiltak for samtlige kommunens ansatte. Beløpene har vært uendret over mange år. Kostratall for 2012: Kr pr. innbygger Driftsutg. pr innbygger Re kommune Kommunegruppe 10 Vestfold Netto utgift; admin (f120), 3843 3939 3232 revisjon (f110), politisk styring (f100), admin.bygg (f130) Brutto driftsutg. pr innbygger Politisk styring, funksj.100 592 408 228 Revisjon/kontroll, funksjon 110 88 107 73 Administrasjonslokaler, f 130 659 354 248 Administrasjon netto, funksjon 120 2504 3070 2683 Nøkkeltallet inkluderer politisk styring. Nøkkeltallet for administrasjon, styring og fellesutgifter er vanskelig å sammenligne direkte med andre kommuner da størrelsene er påvirkelige ved ulik organisering. Ved å splitte for eksempel stabsstillinger og fordele disse på de ytre tjenesteenhetene forsvinner kostnadene fra administrasjon, mens tjenestene mot innbyggerne fremstår som dyrere. Deler av fellesutgifter, servicetorget, deler av IKT drift og drift kommunehuset er fordelt andre tjenester enn administrasjon. Reglene blir stadig mer spesifiserte, men har fortsatt elementer av skjønn. Dette nøkkeltallet viser at Re ligger på nivå med kommunegruppe 10, men over Vestfold. Re ligger høyt på politisk styring og lavt på funksjon 120 administrasjon. I Vestfold drar bykommunene ned snittet da større kommuner i gjennomsnitt har lavere adm. utgifter pr innbygger. Nye rutiner, forskrifter, regler fra revisjonen osv, gjør stadig arbeidet med regnskap, utlønning, budsjettering, arkivering, post, offentliggjøring og informasjon mer omfattende og kostbart. Merknader til investeringsbudsjettet. IKT er det viktigste omstillings- og effektiviseringsverktøyet kommunene har. Re og andre kommuner har store muligheter på dette området. Omstillingsperioden til nye systemer vil imidlertid være arbeidskrevende. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-41 -

Høye årlige investeringer er en viktig årsak til at Re har hensiktsmessige løsninger på de fleste tjenesteområder og dessuten sjelden har hatt nedetid grunnet teknisk svikt. Inneværende år har det imidlertid vært mer ustabilitet pga alle de pågående prosjektene i Gigafibsamarbeidet. Investeringene gjelder alle ledd helt ut til sluttbruker på hver lokasjon. IKT-planen anslår investeringer på 1,2 mill. kr i 2014. Det inkluderer opplæring og konsulenthjelp ved installasjon og oppstartslisenser i tillegg til hardware. Det planlegges ytterligere moduler innen bl.a digital personalforvaltning og oppgradering av telefoniløsningene. Fagsystemene er i stadig utvikling med versjoner og moduler. Tjenestenettet som er et fibernett med 10 kommuner ble Re tilknyttet i okt. 2011. Holmestrand vil bli tilknyttet som kommune nr 9 i 2012 og Lardal som nr 10. Det omfatter da 12 K minus Larvik og Sandefjord. Nettet har alternative veier ved brudd, har felles styring av trafikken, felles sikkerhetsløsninger og adresser på alt utstyr og etter hvert felles innlogging alle brukere. Det er felles linjer til omverdenen med internett, offentlige registre, helsenett, skatteregnskap og linjer mot håndholdte enheter (mobiler). Nettet åpner opp for felles drift av servere og nye tjenester i nettet og felles overvåking og teknisk døgnkontinuerlig vaktberedskap. Re er etter vellykket overgang den første kommune med ny pålogging til nettet på den nye fellesdriften av epost og kalender med mer. Et stort arbeid er velyyket sluttført. Det innebærer økt sikkerhet med tre alternative driftssteder, enkel pålogging en gang og sikker utskrift kodestyrt av den enkelte bruker, sikre trådløse nett med koder tilsendt på mobil, for å nevne noe. Tønsberg og Nøtterøy er neste kommuner over. Utnyttelsen av nettet ytterligere og muligheten til besparelser og økt kvalitet er under ekstern utredning og vil ble behandlet av de 10 rådmennene. Fylkesmannen har innvilget fornyingsmidler. Tilknytning til helsenett gjør at både pleie og omsorgssystemet og systemet for helsestasjon nå er koblet på via nye fagmoduler. Det er en forutsetning for samhandlingsreformen og gir elektronisk samspill med sykehus og leger. På den tekniske siden må kommunen løpende gjøre reinvesteringer i servere inkl operativsystemer, svitsjer, (levetid 3-5 år) og styringssystemer som stadig kommer i nye versjoner. Den økende avhengigheten av systemene og den økte sårbarhet f.eks som følge av de kritiske opplysningene i helsenettet, krever høy kvalitet på alle ledd i nettet med lav risiko for nedetid og utfall av ulike grunner. PC og skrivere, skjermer må også løpende erstattes etter samme levetid. Oppgraderinger krever stadig oftere konsulenthjelp fra leverandørene. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-42 -

Kirkelig fellesråd/kirkene. Budsjett 2014 utgjør kr 4 742 som skal overføres til drift. Til generell utbedring kirkebygg avsettes 0,7 mill. kr som investering. Beløpet inkludere mva som refunderes kommunen. Driftstilskuddet til kirkelig fellesråd er ikke kuttet og det er var heller ikke forutsatt i økonomiplanen. Den er økt med deflator for 2013. Det foreslås at overføringen til kirken neste år økes med den kommunale deflator når lønnsoppgjøret for 2014 er kjent. Det er derfor i realiteten et uendret nivå på tilskuddet. Kirkevergens kommentar er vedlagt. Den påpeker ytterligere udekkede behov for utbedring av kirkene. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-43 -

Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Rammeområdets ansvarsområde Revetal ungdomsskole Røråstoppen skole Ramnes skole Barnehager Sør Barnehager Nord Kulturtjenesten Innenfor rammeområdet ligger alle virksomhetene knyttet til tjenester for barn og unge: Grunnskolen,, PPT, B u ul u Solerød oppvekstsenter PPT Kirkevoll skole Barn og unge Merknader til driftbudsjettet. Budsjett pr virksomhet Budsjett Regnsk Alle tall i hele tusen kroner Ansvar 2014 2013 2012 Felles skoler 2000-2119 14 701 15 169 15 006 Ramnes skole 2120 14 189 14 133 13 133 Kirkevoll skole 2140-1 25 907 26 905 23 003 Solerød oppvekstsenter 2150 12 689 12 643 10 885 Røråstoppen skole 2160 13 255 13 202 11 780 Revetal ungdomsskole 2170-2171 24 951 24 752 24 232 PPT 2180 3 334 3 249 2 793 Felles barnehager 2200-2219 21 731 20 613 20 003 Barnehage sør 2220-30 17 860 17 121 16 378 Barnehage nord 2260-90 21 570 21 483 17 652 Barn og unge 2500-2599 26 471 23 246 Kultur 2310-2399 11 208 11 147 11 011 NETTO BUDSJETT 207 866 203 663 165 876 Samlet inntekter - rammeområdet -35 573-31 521-43 309 Samlet utgifter - rammeområdet 243 439 235 183 209 176 Det som ikke kommenteres er stort sett en videreføring av budsjett 2013. Felles skole: Felles skole har et budsjett på kr. 14 701 000,-. Utfordringene i dette budsjettet er først og fremst betaling for elever med spesielle behov som enten går på skole i andre kommuner fordi de er fosterbarn eller går på en privat skole. Beløpet som er satt av til undervisning for barn som bor i fosterhjem er beregnet ut i fra de barna vi kjenner til nå. Det utgjør kr. 3 200 000,- og det er ikke rom for økning. Spesialpedagogisk hjelp til barn som går i private skoler utgjør kr. 1 810 000,-. Dette er et høyt beløp i forhold til antall elever. Det stilles spørsmål om det spesialpedagogiske tilbudet gis. All forskning sier at barn lærer best i samhandling med andre barn og at det bare er i spesielle tilfeller at de profitterer på eneundervisning. Dette følges opp av rådmannen i samarbeid med PP-tjenesten. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-44 -

I økonomiplanen ble det lagt inn kr. 60 000,- til en 20 % IKT- veileder for skolene fra høsten 2014. Vedkommende vil bl.a. kunne tilby intern kompetanseheving på de ulike programmene skolene benytter. Skoleskyss: Budsjettet for skoleskyss blir videreført med kr. 5 000 000, - i 2014. Beløpet er uendret selv om vi forventer en prisøkning tilsvarende indeks. Slik det ser ut nå vil budsjettet for 2013 holde. Klagesaken til Fylkesmannen vedrørende spesialskyss for elever som går på en annen skole enn nærskolen ga kommunene medhold i at det kun skal betales for merkostnadene i forhold til å gå på nærskolen. Som en følge av vedtaket fra Fylkesmannen ble det nedsatt ei arbeidsgruppe i regi av fylkeskommunen som skulle se på en modell for dette. Kommunalsjef i Re er en av KS sine representanter i arbeidet. Saken skal opp i KS rådmannsutvalg og fylkesstyret før nyttår. Hva utfallet blir er usikkert og utgjør en usikkerhet for dette budsjettområdet. Private skoler: Kostnaden gjelder skyss og spesialundervisning til elever i private skoler, først og fremst til Bjerkly og Granly. Budsjettet er satt opp etter reelle elever høsten 2013. Budsjettet fra 2013 var kr. 1 400 000,-. Det vil ikke holde fordi utgiftene nå har økt til kr. 1810 000,-. En økning på kr. 410 000,-. Avtalen med Andebu om skolegang for elever fra Vivestad: Høyjord skole: Det er elevtallet pr. 01.10.2013 som skal legges til grunn for budsjett 2014. Det er 28 elever mot 31 forrige år. Grunnressursen som skal brukes forandrer seg hvert år ved statsbudsjettet og avtalen sier at det skal betales 90 % av det. Grunnbeløpet er for 2014 satt til kr. 78 700,-. 90 % av dette utgjør kr. 70 830,- som betales pr. elev. I tillegg kommer spesialpedagogiske ressurser og utgifter til skoleskyss. Totalbeløpet som er lagt inn er kr. 2 681 000,-. Barn som går på skole i andre kommuner: Dette er først og fremst fosterbarn fra Re. Det er lagt inn kr. 3 200 000,- en økning fra kr. 2 459 000,- i 2013, en økning på kr.741 000,- fra fjorårets budsjett. Økningen av utgiftene har kommet allerede i 2013. For å holde budsjettrammen legges det opp til en inndragning av deler av inntekten skolene får refusjon for når det gjelder disse elevene. Det er budsjettert med en inntekt på kr. 500 000,-. Skolene og tiltak for funksjonshemmede: Skolene i Re fikk tilført kr. 880 000,- i budsjett 2013. Det utgjør ca. 1.2 lærerstilling. I tillegg fikk Revetal ungdomsksole tilført fire nye stillinger etter søknad fra høsten 2013. Disse kom i statsbudsjettet for 2013 og ble gitt til skoler som hadde store klasser samt scoret under gjennomsnitt i grunnskolepoeng. Det ble også tilført kr. 350 000,- til skolemateriell som ble fordelt ut etter elevtall. Rammene for 2014 bygger på rammene for 2013. Elevtallet ved skolene i Re er forholdsvis stabilt. For skoleåret 2013/15 er elevtallet som følger: Revetal ungdomsskole: 325, Kirkevoll skole: 307, Røråstoppen skole: 205, Ramnes skole: 197 og Solerød skole: 76. Til sammen 1110 elever. Antallet som får spesialundervisning i Re er nedadgående. I skoleåret 2012/13 var det på 9.2 %. For inneværende skoleår ligger det på 8.2%. Skolene må sees under ett. Det har vært en felles samling i høst for å justere rammene mellom skolene ut ifra endret elevtall og andre kriterier som er førende for budsjettet. Dette gjelder både inneværende skoleår og endring som vil skje fra høsten 2014. Tiltak i statsbudsjettet for 2014 for skolene: Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-45 -

Innføring av valgfag som startet for åttende trinn høsten 2012 ble utvidet til å gjelde 9. trinn fra høsten 2013. Det utgjorde 1,5 timer. 10 trinn kommer med fra høsten 2014 med samme timetall. Dette er godtgjort i rammen for Revetal ungdomsskole. Når det gjelder de fire lærerstillingene Revetal ungdomsskole fikk fra skoleåret 2012/13 blir de holdt atskilt fra øvrige timer i Argus-fordelingen. Fra ø 20 3 l ø ul u l FO D ø 20 4 N -Jarlsberg kulturskole har ansvaret for dette og må ses på som en del av utgiftene Re har til kulturskolen. Forsterket enhet Basen på Kirkevoll: Det lå en reduksjon i budsjettet til forsterket enhet fra økonomiplanen på kr. 1 100 000,-. Dette fordi fire elever begynte på videregående skole høsten 2013. Beløpet utgjør helårsvirkningen av dette. Tiltak for funksjonshemmede og avlastningsbolig for barn og unge: Tiltak for funksjonshemmede som betjener barn og unge ble overført til virksomhet Kirkevoll skole fra 2013. Det var også tenkt at avlastningsboligen for funksjonshemmede barn og unge skulle overføres hit. Dette ble ikke gjennomført fordi hele driften er tett knyttet til tilbudet til de voksne som bor i Skauvveien 6. Rådmannen nedsatte i april 2013 ei arbeidsgruppe som skulle se på tilbudet til barn og unge når de funksjonshemmede voksne blir samlet på Brår. Arbeidsgruppa har levert rapporten til rådmannen. Den blir fremmet som en egen sak i budsjettbehandlingen. Der blir Skauvveien 6, foreslått som et ressurssenter for barn og unge. Det foreslås at dette fortsatt ligger under Kirkevoll skole og at virksomheten får navnet Kirkevoll skole og ressurssenter for barn og unge. Økonomisk legges det opp til at midler som brukes til målgruppen i dag samles i senteret. Folkebadet: Satsene i folkebadet ble økt til henholdsvis kr. 35,- og kr. 25,- for budsjett 2013. Det foreslås å være uendret for 2014. SFO: Satsene for SFO ble økt med 5 % utover deflatoren for 2013. For 2014 foreslås det kun å øke med deflator. Satsene blir som følger: FORSLAG TIL SATSER FOR FORELDREBETALING I SFO FRA 01.01.14 Plass Gammel sats Økning Ny sats: Hel plass kr. 2330,- 70,- 2400,- Halv plass kr. 1190,- 36,- 1226,- Dagsats kr. 157,- 5,- 162,- Morgentilbud pr. mnd. kr. 390,- 12,- 402,- Morgentilbud pr.gang. kr. 53,- 2,- 55,- Mattilbud pr. mnd. kr. 190,-. 6,- 196,- Fratrekk for leksehjelp kr. 160,- Søsken moderasjon, 30 % på billigste plassen PP- tjenesten: Budsjettforslaget fra PP- tjenesten er kr. 3 334 000,-. Dette er Re kommune sin andel. I tillegg kommer Holmestrand, Andebu og Hof sin del av budsjettet. PP- tjenesten har nettopp flytte inn i lokalene etter kirkekontoret i 2. etasje i kommunehuset.. Det gir dem noe mer plass enn det de har hatt og alle PP-rådgiverne får hvert sitt kontor. Det har ikke vært slik etter at Holmestrand ble en del av kontoret. Husleien til Re kommune øker og Re sin andel utgjør kr. 72 000,-. Dette ble lagt inn i økonomiplanen. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-46 -

Felles barnehage: Budsjett felles barnehage utgjør kr. 21 381 000,-. Det er en økning på kr.703 000,- fra 2013. I statsbudsjettet for 2014 foreslår det at rettigheten til barnehageplass blir utvidet til også å gjelde barn som er født i september og oktober året før. Det er en høring med frist til 14.01. 2014 på når retten utløses. Hvordan dette vil slå ut vil også avhenge av antall barn som blir født i Re i 2013. Det er lagt inn kr. 1 021 000,- for å kunne opprette nye plasser i 2014. Det må eventuelt bli sett på midlertidige løsninger hvis det er behov for det fra høsten 2014 siden Skjeggestadåsen barnehage ikke kan tas i bruk før fra nyttår 2015. Re kommune driver store, kostnadseffektive barnehager. Tilskuddet til private barnehager ble økt til 96 % av kommunens drift fra 01.08. 2013. I statsbudsjettet foreslås det ikke å øke ytterligere. Tilskuddet regnes med grunnlag i alle felleskostnader de kommunale barnehagene nyter godt av i kommunen, i tillegg til selve barnehagedriften. Hva tilskuddet fra kommunen til de private barnehagene endelig ender på i 2014 er vanskelig å budsjettere eksakt. Det er en høring på om det skal regnes ut fra regnskapet året før det budsjetteres. Tidligere har det vært på vedtatt budsjett med en avregning ved slutten av året. Tilskuddet skal økes gjennom året når lønnsoppgjøret i 2014 er fastsatt. Det budsjetteres med kr. 17 950 000,- i vanlig tilskudd. I tillegg settes det av kr. 615 000,- til barn med spesielle behov i de private barnehagene. Dette er med grunnlag i de barna som får ekstra hjelp nå. Som for 2013 settes det av kr. 1 500 000,- til barn fra Re som går i barnehager i andre kommuner. Siden alle som har søkt plass i Re fra høsten 2013 har fått plass, er det et håp om at dette gjelder færre barn enn tidligere. Barnehagene: Status barnehageplasser: Med det lave fødselstallet for 2012 ble det en helt ny situasjon ved barnehageopptaket i Re for 2013. Alle som søkte fikk plass. Ved oppstart i august var det noen ledige plasser. Alle disse har blitt fylt opp i løpet av høsten, unntatt i Vivestad som fortsatt har 17 av 40 plasser ledige. Alle unntatt tre av barna som går der bor i Vivestad. Det bemannes etter det antall barn som til enhver tid er innmeldt. Det er greit siden barnehagen er uten tradisjonelle avdelinger. Vivestad barnehage har fått god kompetanse i arbeid med små barn. De har tidligere fått en del av de minste ungene i løpet av året fra hele kommunen. Barn som får plass i løpet av året har fortrinn fra nytt barnehageår om overflytting til den barnehagen de måtte ønske. Dette kan også skje våren 2014. Det har ikke blitt åpnet nye barnehageplasser i Re i 2013. Utvidelsen av Brekkeåsen barnehage var ferdig høsten 2012 og er nå i gang med sitt andre barnehageår. Endelig vedtak om bygging av ny barnehage i Skjeggestadåsen ble utsatt da kommunestyret behandlet økonomiplanen i september. Rådmannen ble bedt om å gå en ny runde for å se om det var mulig å utvide antall plasser i eksisterende barnehager eller bygge ut en av disse. Det skulle også undersøkes om det var mulighet for at en ikke kommersiell aktør kunne bygge barnehagen. Med bakgrunn i disse sonderingene foreslår rådmannen at Skjeggestadåsen bygges som forutsatt. Selv om det hadde vært mulig å bygge ut en av de kommunale barnehagene vil dette ta så lang tid at det ville blitt vanskelig å oppfylle den lovfestede retten til barnehageplass. Rådmannen mener det vil være riktig å tilby barnehageplasser i Skjeggestadåsen siden det er der størstedelen av befolkningsøkningen vil komme de nærmeste årene. Dette fremmes som egen sak. Foreldrebetaling i barnehagene har en lovfestet makspris på kr. 2330,- for full plass og tilsvarende lavere for prosentplasser. Regjerningen foreslår i statsbudsjettet å øke dette med kr.30,- til kr. 2360,-. Prisen på mat forslås økt med deflator fra kr. 216,- til kr.222,- fra 01.01. 2014. Barnehage sør har blitt tilført kr. 500 000,- for å kunne opprettholde grunnbemanningen i budsjett 2014. Barnehage nord opprettholder grunnbemanningen ved å bruke midler som var satt av til full drift av Vivestad barnehage. Det er lønnsglidning for personalet som gjør at det har vært vanskelig å holde Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-47 -

rammene. Det er positivt at det blir flere ansatte med utdanning og lang ansiennitet, men det gjør også at lønnsutgiftene øker. Det ordinære lønnsoppgjøret har blitt kompensert. Barn og unge: Virksomheten består av: Forebyggende avdeling: helsestasjon, skolehelsetjeneste, familieveiledning, Etter skoletid og barneog familiesenter Oppfølgingsavdeling: B 6-23 Virksomheten har en ramme for 2014 på kr 26 472 000,-. Barn og unge fikk styrket sitt budsjett i økonomiplan 2014-2017 med kr 2 125 000,-. Kr. 1 800 000,- er i forhold til flere omsorgsovertakelser. Det er fosterhjemsplasseringer både innen BUFETAT og der hvor det benyttes KS satser. I tillegg er barnevernet tilført kr. 1 000 000,- som en følge av forslag til statsbudsjett der det foreslås at kommunene tar hele kostnaden for institusjonsplasser der det tidligere har vært en deling med staten ved BUFETAT. Ut i fra status i Re høsten 2013 utgjør dette kr. 1 000 000,- som blir tilført virksomheten. Tiltaket 16 23 videreføres på samme måte som i 2013. D l ø l B p 30 000,-. Barnevernet: Budsjett 2014 for barnevernet er basert på tall pr. september 2013. Det var da 38 barn med tiltak utenfor hjemmet. Av disse er 3 på ettervern (18 23 år). 3 saker er avsluttet, mens det er 7 nye omsorgsovertakelser i 2013. Det ligger ikke inne i budsjettforslaget noen buffer for nye omsorgsovertakelser. E Vu R u ø ul PWC 20 2, ble følgende tiltak foreslått: Redusere konsulentutgifter til et minimum Halvere antall barn med dekning av SFO eller barnehageplass Halvere bruk av besøkshjem/støttekontakter Høyere terskel på søknader om utgiftsdekning Redusere kjøp av private tiltak Arbeidet med bakgrunn i rapporten fortsetter i 2013. Det er likevel slik at det alltid er barnets beste som står i fokus. SmArt barevern Re kommune har siden sammenslåingen av Våle og Ramnes hatt en stor økning i antall barnevernsaker. Både antall meldinger har økt, og ikke minst antall barn under omsorg. utfordringer. Vi vet at de barna vi ikke klarer å ta vare på ofte får det veldig vanskelig senere i livet. Slik at det er viktig at vi kommer inn med riktig tiltak og støtte til de familiene som sliter og har store utfordringer. Det er også en utfordring for barnevernet å finne gode nok tiltak når barn ikke kan bo hos sine biologiske foreldre. Forskning viser også at verken fosterhjem eller institusjonsplassering alltid lykkes. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-48 -

Samtidig som barnvernsfeltet har blitt en arbeidsplass som utløser mye økonomi og presser kostnadene på de ulike tiltakene slik at den totale kostnaden for kommunen blir stor. Vi håper på med å finne frem til nye metoder at vi kan gi et bedre tilbud til familiene og stanse utviklingen hvor mange barn må flytte i fosterhjem eller institusjoner. Ved å bruke de metodene som er kjent for oss sammen med å utvikle videre det arbeidet som er gjort gjennom 16-23 i kommunen og Smart oppvekst håper vi å utvikle nye metoder og innfallsvinkler mot de familiene som strever mest med å ta godt nok vare på sine barn. Ved tett oppfølging, losfunksjon og en vifte av ulike tilnærminger ønsker vi å redusere antall omsorgssaker. Smart barnevern er utviklet med bakgrunn i det arbeidet Re kommune gjør i forhold til Smart oppvekst og som del av den tverrfaglige målsettingen i Smart oppvekst. Smart barnevern bygger videre på Ai tankesettet som ligger til grunn for Smart oppvekst. Følgende er visjonen og målsettinger for Smart oppvekst i Re kommune: Skolehelsetjenesten: I kommuneøkonomiproposisjonen i 2013 ble det varslet en satsning på skolehelsetjenesten. Det er videreført i statsbudsjettet. Re kommune la inn kr. 325 000,- i økonomiplanen for å følge opp dette. l l R u ø p K æ l Det er utarbeidet av Borgestadklinikken. Selv om det er et forebyggende program i forhold til rus handler det også om å styrke foreldrerollen i både vise kjærlig het og sette grenser overfor sine tenåringer. Ei kursrekke for foreldrene skal erstatte et foreldremøte som tidligere ble hold t på 7.trinn. Det er ei tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som ser på hvordan dette skal gjøres i praksis. Det er et mål at det innlemmes som en del av arbeidet med SmArt oppvekst i Re. Kultur: Kulturvirksomheten har avdelinger som spenner over mange fagfelt. Det kan være en utfordring å være faglig oppdatert på alle avdelinger med en forholdsvis liten bemanning. Det er to personer som jobber sentralt i kulturvirksomheten. Budsjettet for kulturtjenesten er på 11,2 mill. kr. Det er en videreføring av budsjett 2013. Aktiv i Re Aktiv i Re er en avdeling som fungerer meget godt. Prosjektleder for SmART oppvekst i Re kommune er ansatt her. Prosjektet blir lagt merke til langt utenfor Re kommune. Det har heller vært spørsmål om å begrense ekstern jobbing. Førsteprioritet er arbeidet internt i kommunen. For å ivareta alle forespørslene om foredrag utenfor kommunen ble det i april 2013 holdt en SmArt oppvekst konferanse. Konferansen var helt fulltegnet og var en suksess. Det er planlagt en ny konferanse 9.april 2014. Det legges opp til at konferansen gir et lite netto overskudd. Det ble gitt ut ei ny bok med historier med moralske dilemmaer for 1.-4. Trinn høsten 2013. Bøkene vil etter hvert gi inntekter til arbeidet med SmArt oppvekst. Kulturskolen Nord-Jarslberg kulturskole blir evaluert høsten 2013 slik intensjonen var da den ble opprettet. Den økonomiske fordelingen har vært en utfordring og vil bli en del av evalueringen. Brukerbetalingen skal kun økes med deflator slik det ble vedtatt i økonomiplanen. Biblioteket Re sin dyktige biblioteksjef gjennom flere år sluttet 01.09. 2013. Etter en utlysning og intervjurunde har det ikke lyktes å ansette en ny. Det vil bli gjort nye bestrebelser for å få dette på plass så fort det lar seg gjøre. Re bibliotek ble i 2012 utpekt som et modellbibliotek for barn og unge, sammen med Tjøme i Vestfold. Arbeidet med dette er vanskelig å følge opp uten en leder på plass. I budsjett 2014 er Re bibliotek tilført kr. 50 000,- til økt bokinnkjøp. Det vil spesielt være et mål å kunne tilby tilrettelagte bøker til nye beboere på Brår. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-49 -

Kafeteriaen på Brår / Kafe` Lykke Det er fortsatt en utfordring å opprettholde driften av kafeteriaen fordi det er vanskelig å rekruttere frivillige. Kafeteriadriften i sin nåværende form skal flyttes over til nytt omsorgsbygg. Det blir viktig å kunne tilby et godt tilbud til brukerne fram til det skjer. Prisene på kafeen skal kun økes med defaltor i budsjett 2014: Prisene foreslås økt i neste års budsjett slik: Pris i dag pr middag for pensjonister: kr. 112,- økes med kr.3,- til kr. 115,-. Pris i dag pr middag for andre gjester: kr. 135,- økes med kr. 4,- til kr. 139,-. Dette er i tråd med hva andre sammenlignbare salgssteder har av priser. Merknader til investeringsbudsjettet. IKT plan for skolene Det er satt av kr. 800 000,- til innkjøp av datautstyr og lisenser til skolene. Dette gjelder både utstyr til elevene og lærerne. Det er et mål at alle undervisningsrom skal ha en digital tavle. Det vil forhåpentligvis bli mulig å få til i 2014. I tillegg legges det opp til flere bærbare PCer også for elevene. Barnehage i Skjeggestadåsen: Da saken var oppe samtidig med behandlingen av økonomiplanen ble tabellen under presentert. Rådmannen foreslo alternativ 3. Dvs. en kostnad på kr. 27 637 500,- inkludert moms. Vålebygg som fikk anbudet avventer endelig behandling i desember der bygging av Skjeggestadåsen barnehage kommer opp som egen sak. Alter. 1. Full utbygging eks. m. dvs. 144 plasser Alt. 1. inkl. moms Alt. 2. dvs. råbygg eks. moms Dvs. 72 ferdigstilte plasser Alt 2. inkl. moms Alt.3. Redusert utbygging, en fløy +fellesrom eks. moms Alt.3 inkl. moms. Dvs. 72 ferdigstilte plasser Kr. 27 260 000,- Kr. 34 075 000,- Kr. 23 960 000,- Kr. 29 950 000,- Kr. 22 110 000,- Kr. 27 637 500,- Ferdigstillelse innen 5 år eks. moms. Innen 5 år, byggesum Total: I behandlingen i kommunestyret ble det vedtatt følgende: Kr. 3 965 000,- Kr. 4 956 250,- Kr. 6 265 000,- Kr. 7 831 250,- Kr. 27 925 000,- Kr. 34 906 250,- Kr. 28 375 000,- Kr. 35 468 750,- 1. Oppstart barnehage i Skjeggestadåsen utsettes. 2. En framtidig barnehage kan bygges og drives enten i kommunal eller i privat, ikkekommersiell regi. 3. Det skal utredes om eksisterende private barnehager kan tilby ekstra plasser hvis de er garantert flere barn og at det også ses på utvidelsesmuligheter for eksisterende kommunale og private barnehager. 4. Saken fremmes i løpet av 2013. Saken blir fremmet i møterunden i november/desember. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-50 -

Revetal ungdomskole utbedring. Som en del av arbeidet med Reskolen og hva som skal skje med Revetal ungdomsskole ble det vedtatt følgende: Det fremmes en sak for kommunestyret som beskriver mulige forprosjekt i forbindelse med nybygg eller rehabilitering. Rådmannen vil komme tilbake med en sak så snart som mulig i 2014. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-51 -

Helse og velferd Helse og velferd Helse- og omsorg Tjenester funksjonshemmede NAV Budsjett pr vvirksomhet Budsjett Regnskap Alle tall i hele tusen kroner Ansvar 2014 2013 2012 Felles;Trygge lokalsamfunn/god helse 3000 10514 11314 10652 NAV kommunal del 3100-3160 16 768 17 701 14 313 Pleie- og omsorgstjenester 3300-3499 119 264 115 002 112 016 NETTO BUDSJETT 146 546 144 017 136 981 Samlet inntekter - rammeområdet -26 666-24 777-29 426 Samlet utgifter - rammeområdet 173 212 168 794 166 406 Skillet mellom helse og omsorg og funksjonshemmede er ikke foretatt fullt ut budsjettmessig, de vises samlet som pleie og omsorg. Merknader til driftsbudsjett I Rådmannens budsjettforslag 2014 er Pleie og omsorg tilført 4,1 mill. kr utover økonomiplanens ramme. NAV ligger på tildelt ramme. Dette har bakgrunn i følgende forhold: Rådmannen vurderer at planlagte effektiviseringsgevinsten i økonomplanen ikke lar seg gjennomføre samtidig som nye behov skal dekkes. Det har heller ikke latt seg gjøre med frivillig flytting for beboere på Krakken til andre omsorgsplasser, eller flytting fra Brår til Krakken. Det er også gitt kompensasjon for lavere prosentsats i refusjon for ressurskrevende brukere foreslått i statsbudsjettet med kr 430.000,-. Det er pr. d.d. 17 plasser belagt på Krakken og 1 vakant årsverk er inndratt. Dette har som konsekvens at vi nå bruker kapasiteten opptil 30 plasser på Re sykehjem så langt det er forsvarlig. Her vil det settes inn bemanning utover det faste etter behov og pleietyngde. Dette vil da komme flere pasienter til gode på Re sykehjem enn å bemanne opp på Krakken for 20 pasienter. Dersom det blir ytterligere Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-52 -

ledige plasser på Krakken, vil bemanningen hele tiden vurderes i henhold til faglig forsvarlighet og evnt. overflyttes til Re sykehjem. Kapasiteten innenfor området Re sykehjem, Krakken, Vestjordet og Våletun må sees under ett, og ressursene må benyttes på den til enhver tid mest hensiktsmessig måte. Re sykehjem er styrket med kr 0,5 å.v. i henhold til økonomiplanen. Dette som en konsekvens av ø / pp l l H l p pp ø bemanning. Det er lagt inn egenbetaling for 10 langtidsplasser, da vi nå siste året før flytting til omsorgsbygg får en mellomperiode. Det er allerede pasienter som er innvilget langtidsopphold, og de pasientene som er vurdert ikke kan hjem til egen bolig, vil også få vedtak om dette. I opprinnelig budsjett var det lagt inn inntekter fra 6 langtidsplasser. Det ligger inne egenbetaling etter vederlagsforskriften for 1 mnd drift i nytt omsorgsbygg med 72 institusjonsplasser hvor det er 48 langtidsplasser og 24 korttids. Egenbetaling for langtidsplassene beregnes individuelt, men med en gjennomsnittspris på kr 350,- pr døgn vil dette utgjøre ca kr 500.000,- for 1 mnd. I økonomiplanen var det forutsatt inntekter for 2 mnd. Det er lagt inn 11% stilling som tilsynslege på Vestjordet. Dette for å sikre faglig forsvarlighet ved denne spesialavdelingen. Dagtilbudet opprettholdes og egenbetalingen er økt i tråd med økonomiplanens vedtak. Innenfor området funksjonshemmede ble Konvallstiens beboere flyttet til omsorgsboligene på Brår i 2013. Det var beregnet en reduksjon i antall årsverk da de flyttet inn i et større miljø hvor det allerede var en del personell. Denne reduksjonen i antall årsverk måtte delvis reverseres da det viste seg at det ble for lite personell til å kunne gi et godt og forsvarlig tilbud. Dette utgjør ca 2,2 å.v. med en kostnad på kr 1.000.000,-. Flyttinger fra bofellesskapet i Skaugveien 6 beboere, er planlagt skal skje gradvis etter hvert som det blir ledige leilighet på Brår. Den første flyttingen vil skje før jul 2013, og de to neste vil flytte i begynnelsen av 2014. Bofellesskapet i O. Dahls v. er ikke tenkt flyttet før 2015. Rådmannen vurderer at den fremlagte flytteplan og påfølgende reduksjoner som ble presentert i Økonomiplan 2013 2016, og som lå som grunnlag for økonomiplan 2014-2017, var altfor ambisiøs i forhold til både tidsperspektiv og mulige reduksjoner, og er derfor revidert som følger: Det reviderte tallet på reduksjoner må vurderes på nytt etter at alle flytteprosesser er gjennomført, og beboerne er sikret et trygt og godt tilbud. Dette må gjøres i forbindelse med økonomiplanarbeidet for perioden 2016 2019. Re kommune mottar i rammen et beløp basert på antall innbyggere med psykisk utviklingshemming. Dette er blitt talt opp hvert år og innrapportert. For 2014 blir Re kommune trukket kr 1.100.000,- da antallet er redusert fra 47 til 45 personer med denne diagnosen p.g.a. flytting og dødsfall. Rammen for pleie og omsorg er ikke redusert tilsvarende, både med bakgrunn i nye brukere og mer omfattende behov hos eksisterende brukere. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-53 -

Tilbudet innen psykisk helse og rus videreføres på dagens nivå.. Hjemmesykepleien styrkes med 1,5 åv hvorav 0,5 åv fra økonomiplanen. 1 åv har latt seg gjøre å styrke med ved å omdisponere midler innen PLO sitt budsjett. Dette på bakgrunn av at de fleste utskrivningsklare pasientene fra Helseforetaket reiser hjem, og med svært kompliserte og alvorlige tilstander som krever økt og kompetent bemanning. I tillegg har kommunen fått midler til kreftsykepleie fra Kreftforeningen sammen med Andebu og Hof. Re kommune får 50% stilling tilgjengelig, med en egenandel på 12,5% st.ressurs. Økte kostnader til medikamenter, medisinsk forbruksmateriell, samt økning av kompetanshevingsmidler er lagt inn i tråd med økonomiplanen. Legevakt og legetjenester: Økte utgifter til legevakt så som økt bemanning, utvidelse av lokalitetene og nødnett er lagt inn. Dette utgjør i alt vel 400.000,- kr. Likeså er økte utgifter til fastlegene, som får et tilskudd pr.capita lagt inn. Dette tilskuddet justeres hvert år. Fastlegene i Re har nå fulle lister. Den samlede kapasiteten på listene er 8590 innbyggere noe som er ca 400 mindre enn befolkningstallet i Re. Det er vanlig at en andel av befolkningen velger å ha fastlege utenfor kommunen, for eksempel fordi de ønsker å ha fastlege i nærheten av arbeidsplassen. I henhold til ny fastlegeforskrift, skal kommunen sørge for å at personer som ønsker det får plass på fastlegens liste. Med fulle fastlegelister er valgfriheten til innbyggerne begrenset. Rådmannen støtter kommuneoverlegens faglige anbefaling om å øke fastlegekapasiteten i kommunen. Rådmannen har vurdert at en evnt. økning av antall fastleger i Re kommune bør skje i Revetalområdet, da det er her den største befolkningsutviklingen vil komme og at det sees i sammenheng med Brår legesenter sin flytting til omsorgsbygget. Frem til dette kan realiseres vil det arbeides med å få kommunens fastleger til å utvide sine lister midlertidig. Rådmannen vil legge frem egen sak om utvidelse av antall fastlege hjemler på nyåret 2014. Egenbetalinger: Det er lagt inn en økning på 5 % i egenbetalinger. Praktisk hjelp og bistand: Inntektsgruppe 2014/mnd 2013/mnd 2012/mnd 2011/mnd < 1G Kr 0 Kr 0 Kr 0,- Kr 0,- 1 2 G Kr 175,- Kr 192,-/175,- Kr 165,- Kr 160,- 2 3 G Kr 643,- Kr 612,- Kr 542 Kr 525,- 3 4 G Kr 1113,- Kr 1060,- Kr 938- Kr 908,- > 4 G Kr 2021,- Kr 1925,- Kr 1704,- Kr 1650,- 1 G er kr 85.245,- f.o.m. 01.05.13 Selvkost pr time er kr 356,- Samlet egenandel pr mnd for praktisk bistand og opplæring for de med inntekt under 2G skal ikke være høyere enn kr 175,- /mnd(2013 ) Priser for måltider innen bofellesskapene og for hjemmeboende: Måltid 2014 2013 2012 2011 Full pensjon Krakken + Vestjordet, 5 måltider/døgn: Kr 113,-/døgn Kr 108,-/døgn Kr 96,-/døgn Kr 93,-/døgn Middag til beboere Våletun og Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-54 -

Levert rundt i kommunen Kr 76,-/døgn Kr 72,-/døgn Kr 64,-/porsjon Kr 62,-/porsjon Transport av mat til hjemmeboende Kr 20,-/porsjon Kr 19,-/porsjon Kr 17,-/porsjon Kr 16,-/porsjon Trygghetsalarm økes med 5%: 2014: 2013: 2012: 2011: Kr 385,- pr. mnd Kr 367,- pr.mnd Kr 325,- pr mnd Kr 315,- Korttidsopphold følger sentrale vedtak og er pr d.d.kr 137,- pr døgn inntil 60 døgn i kalenderåret Delingen av PLO i to virksomheter og vedtak om ikke å videreføre dagens områdemodell, medfører at det frigjøres midler i forbindelse med frigjøring av lederstillinger. Disse midlene benyttes til etablering av nye strukturer. Det vil være en vesentlig faktor i de to nye virksomhetene med nok ledelsesressurser til å kunne utøve god ledelse. Derfor må de frigjorte midlene benyttes til dette. Det er ønskelig å ha tilstrekkelig støttefunksjoner for hver av virksomhetene og for virksomhetene samlet. Dette gjelder områder som personal, økonomi, ikt og merkantil. Dette får vi ikke til uten å koble deler av dette opp mot fagstillinger og benytte ressurser sentralt. Dette er svært sentrale områder i så store virksomheter og som en må søke innarbeidet ressurser til i neste økonomiplan. Dette arbeidet vil bli igangsatt så snart de nye virksomhetslederne har tiltrådt. Innflytting i omsorgsbygg: H pl u? I 20 l lu pp p l for politisk behandling. Der var det ett avsnitt som omhandlet personalressurser. Det ble tatt utgangspunkt i antall plasser og årsverk i 2010, og fant en gjennomsnittlig pleiefaktor på 0,65 som er pleieårsverk pr. plass. Ved å gjenta regnestykket med tall for 2014, er den gjennomsnittelige pleiefaktor 0,69. Sted Ant. Plasser 2010 Ant. Årsverk 2010 Pleie-faktor 2010 Ant. Plasse r 2014 Ant. Årsverk 2014 Krakken 20 18,3 0,92 17 16,5 0,97 Vestjordet 20 17,4 0,87 20 19,3 0,96 Re. S.hj. 20 19,4 0,95 20 18,5 0,92 Våletun 25 12,87 0,52 25 10,85 0,43 Brår. 20 5,31 0,25 20 5,66 0,28 Samlet 105 72,92 Gj.sn.pl.f 0,69 Pleie-faktor 2014 102 70,81 Gj.sn.pl.f 0,69 Det ble lagt inn en del forutsetninger i 2011 ut fra pasientgrunnlaget og organisasjonsform i 2011. Her ble det ble gjort en del beregninger på gevinster ved samlokalisering av tjenestene i omsorgsbygg, omgjort til flere pleieårsverk, tilsammen 4,15 å.v. Dette ble da regnet om til en gj.snittelig pleiefaktor i omsorgsbygget til 0,65. De pleieårsverkene som var i 2010 + omgjøring av ressurser ut fra organisasjonsstruktur den gang, viste beregningen kunne gi et tilbud til 113 plasser. Frem til i dag har organisasjonsstrukturen innen PLO vært endret og skal endres igjen, det har vært mange reduksjoner i årsverk, blant annet innen de årsverk som var beregnet omgjort til pleieårsverk. Rådmannen vurderer at disse beregningene må gjøres på nytt ut fra den organisasjons struktur og pasientgrunnlag som vi har i 2014. Dette er et arbeid som må gjøres for økonomiplan 2015 2018. Dette vil ha konsekvenser for hvor mange plasser vi kan ta i bruk i omsorgsbygget f.o.m. 2015. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-55 -

NAV: I tråd med økonomiplanen er budsjett 2014 redusert med 1 mill. kr. Dette med bakgrunn i de siste års reelle forbruk. Økonomisk sosialhjelp: Sosialhjelpssatsene følger de statlige veiledende satsene. Et usikkerhetsmoment er at i henhold til forbrukerkjøpsloven 48 krever nå også enkelte innfordringsselskaper (Sergel) i samråd med strømselskap at også gebyrer og omkostninger må dekkes for å unngå strømstans. Dette kan føre til betydelig økning av utgifter til strøm som NAV er påkrevd å dekke ved varsel om strømstans. En ytterligere usikkerhetsfaktor for 2014 er knyttet til bidrag til boutgifter. NAV innvilger kommunale garantier for depositum når personer som mottar økonomisk sosialhjelp skal leie bolig/bytte bolig, og ikke har anledning til å stille depositumsbeløp selv. Det blir da utstedt en garantierklæring fra NAV. NAV registrerer imidlertid at det er flere og flere utleiere som ikke godtar kommunal garanti for depositum og som forlanger penger inn på konto. NAV har ikke budsjettert med store beløp til utbetaling av depositumsbeløp eller budsjettert med midler til sosiallån til dette formål. Dersom det stadig blir vanskeligere for våre brukere å skaffe seg bolig hvor depositumsgaranti godtas, kan vi komme i en situasjon hvor NAV får større utgifter til dette. Kvalifiseringsprogrammet (KVP): NAV Re har tidligere budsjettert med 10 KVP deltagere, men i det siste har vi hatt 3 i gjennomsnitt pr. mnd. Budsjettet for 2014 budsjettert er basert på 8 deltagere i gjennomsnitt pr. mnd. Dette med bakgrunn i en forventning om økning i antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet da noen av de som har hatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i 4 år innen utgangen av mars 2014 skal revurderes, og KVP kan være et mulig tiltak for noen av disse. Flyktning- og innvandrekontoret: Budsjettet er basert på mottak av 15 flyktninger inkl. familiegjenforening i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 55/13. Presset på tolketjenester er stort. Behovet for tolk som er fysisk tilstede har økt blant annet ved foreldremøter i barnehage og skole samt ved legekonsultasjoner og enkelte ganger på helsestasjonen. Det er i budsjettet allikevel lagt opp til i stor rad å følge tidligere praksis med bruke av tolk pr. telefon. Utgifter til norskopplæring ved Tønsberg Voksenopplæring er økt med 0,1 mill kr. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-56 -

Teknikk og næringstjenester Rammeområdets ansvarsområde Rammeområdet/virksomheten Teknikk- og næringstjenester omfatter oppgaver innen næring, eiendomsforvaltning, kommunalteknikk (renovasjon, vei, vann, avløp), miljørettet helsevern, kart/oppmåling, arealplanlegging/regulering og byggesak. Budsjett Regnskap Alle tall i hele tusen kroner 2014 2013 2012 Teknikk og næringstjenester Inntekter -54 003-53 340-56 104 Ansvar 4000-4703 Utgifter 80 092 78 938 82 120 Netto 26 089 25 598 26 016 Merknader til driftsbudsjettet: Budsjettforslaget er innenfor den tildelte rammen i økonomiplanen og bygger på økonomiplanens forutsetninger. Budsjettet er styrket på noen spesielt utsatte områder, men har ikke reserver til uforutsette forhold. Alle vedtatte tiltak i økonomiplanen for 2014 er innarbeidet i budsjettforslaget, herunder to mnd drift av omsorgsbygget. Gebyrregulativet på planområdene byggesak, kart/oppmåling og byggesak er harmonisert med tilsvarende regulativ for Holmestrand og Hof. Det har ført til at noen satser er redusert, og andre er økt. Samlet sett er det budsjettert med uendrede gebyrinntekter for 2014. Harmoniseringen har også medført noen endringer på satser som reguleres av størrelse på areal. Eksempelvis hadde Re kommune for reguleringsplaner ett gebyr dersom arealet var fra 0-10 dekar. Dette er nå endret slik at det er ett gebyr for reguleringsplaner på 0-5 dekar, og et annet gebyr hvis arealet er mellom 5 og 10 dekar. Gebyrforslaget for vann, avløp og renovasjon for en normalhusstand innebærer en reduksjon fra 2013 til 2014 på kr 465, ekskl. mva, en reduksjon på 5 %. Gebyret for feiing og tilsyn foreslås redusert fra kr 400,- til kr 370,- pr skorsteinsløp pr år, en reduksjon på 7,5 %. Avd. Eiendomsforvaltning Avdelingen er det største fagområdet i TNT med et samlet brutto- og nettobudsjett på henholdsvis kr 40,7 mill og kr 21,2 mill. kroner. Driften omfatter bl.a. ansvar/utleie for ca. 200 boliger/leiligheter. Samlet areal kommunale bygninger utgjør nærmere 60.000 m 2 (tilsvarer 450-500 eneboliger). Det utføres renhold på ca 42.000 m 2. I tråd med økonomiplanen nedbemannes det med ett årsverk på vaktmestersiden, ca halvt års virkning i 2014. Budsjettet er i stor grad en videreføring av årets budsjett, men unntak av rammen for bygningsvedlikehold som er økt med kr 1,0 mill. Avdelingen har de siste årene hatt et merforbruk i forhold til budsjett på dette området. Årsaken er i hovedsak at det på flere bygg har oppstått akutte hendelser hvor det har vært nødvendig å utføre ikke planlagt vedlikehold for å sikre fortsatt drift. Styrkingen av budsjettet vil kunne gjøre det mulig å unngå dette i 2014. Utfordringene med etterslep på planlagt større bygningsvedlikehold vil imidlertid fortsette. Til dekning av kostnader til drift av Vestfold interkommunale Brannvesen IKS, er kommunens andel økt fra kr 6,201 mill, til kr 6,309 mill i 2014. Økningen tas innenfor eksisterende ramme. Vedtatt i Re kommunestyre desember 2013-57 -