årsberetning for Re kommune 2011 RE KOMMUNE ny og varm Årsberetning 2011 Utruste mot risiko Illustrasjon fra prosjektet Trygge Lokalsamfunn.

Transkript

1 RE KOMMUNE ny og varm Årsberetning 2011 Eliminere risiko Separere risiko Isolere risisko Modifisere Utruste mot risiko Trene Advare mot Overvåke risiko Redde ved ulykker Lindre og rehabilitere Illustrasjon fra prosjektet Trygge Lokalsamfunn. side 1

2 side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Nr. Side Innholdsfortegnelse Rådmannens betraktninger Oppsummering av 2011 Utfordringer fremover Økonomisk analyse Driftsregnskapet på utgifts- og inntektsarter Driftsresultat pr. ansvarsområde Utvikling i brutto driftsutgift pr rammeområde Pensjonskostnader Refusjon av mva Skatt, ordinære rammetilskudd og skjønn Refusjonsordning renter og avdrag Langsiktig plasserte midler Drifts- og investeringsfond etter salg av everk Gjeld med flytende/fast rente og rentenivå- nøkkeltall Hovedtallsanalyse Nøkkeltallanalyse, Sterke og svake sider, utfordringer videre KOSTRA nøkkeltall, produktivitet Drifts- og tjenesteproduksjonen Fellesområde; målsettinger, sykefravær, likestilling, etikk Rådmannen og Stabstjenester Skole, barnehage og kultur Helse og sosial Teknikk og næringstjenester VEDLEGG a) Nøkkeltall fra de kommunale tjenesteområdene 62 b)årsrapport HMS 73 c) Kostranøkkeltall, avvik i prioritering pr område i mill.kr iht gruppe d) Avkastningssrapport for investeringsvalg KLP pensjonsmidler 87 e) Kirkelig fellesråd - årsmelding/driftsregnskap- eget vedlegg side 3

4 1. Rådmannens betraktninger Oppsummering: Ved budsjettpresentasjonen for 2011 brukte rådmannen følgende bilde på forholdet mellom stat og kommune og således på tilværelsen: For kommunen er forholdet til staten som å leve med en kronisk lidelse 1 Målet for en med kronisk lidelse er å unngå å bli pasient Alle kronikere har perioder hvor lidelsen ikke er like plagsom Kronikere må lære seg å leve med lidelsen og må spørre seg: Hvilket spillerom og muligheter har jeg allikevel, selv med denne lidelsen? Mer ressurser er ikke alltid svaret på utfordringene. Allikevel må det påpekes at det er store uløste behov knyttet til de kommunale tjenestene selv med betydelige statlige overføringer; Nytt omsorgsbygg for å sikre en god og effektiv eldreomsorg, betydelig etterslep på vedlikehold av bygninger og veger, og budsjetter som i stor grad er brukt opp når lønn til ansatte er betalt. Bildet er fortsatt en rik stat, sterk økning i privat forbruk og store reallønnsøkninger, mens et flertall av kommunene sliter med økonomien. Som en kroniker må vårt fokus være på siste bombepunkt over; hva kan vi selv gjøre? Hvordan kan vi gjøre ting smartere enn i dag? I 2011 ble det innførte full ansettelses og innkjøpsstopp f.o.m. juli. Dette har bidratt sterkt til at regnskapet for året viser et overskudd på 0,6 mill. kr. I tillegg ble det rom for en budsjettert avsetning til et fritt driftsfond med 2,5 mill.kr, slik at samlet overskudd er ca 3 mill.kr sammenlignbart med tidligere år. Overskudd betyr også at bufferfondet fortsatt er på 8,1 mill. kr. når vi går inn i 2012 og at bufferfondet kan styrkes fra disposisjonsfondet. Dette er de eneste driftsreservene av betydning som kommunen har for å møte svingninger i driften eller svikt i finansavkastningen. Justerer vi for tilbakeholdelse av lønnsreserven, er driften/tjenesteproduksjonen i tilnærmet balanse. Det er veldig bra og det er generelt sett gjort en betydelig innsats i virksomhetene for å holde utgiftene nede. Det er imidlertid to mørke skyer på driftshimmelen; merforbruket på barnevernet på 4,7 mill. kr. og et merforbruk på 1,9 mill. kr. på Kirkevoll skole. Utviklingen innen barnevernet er bekymringsfull både økonomisk, men også i forhold til at dette er relatert til betydelig omsorgssvikt overfor barn og unge. Av de 14 siste omsorgsovertakelsene gjelder 10 barn som har vært bosatt i kommunen i relativt kort periode. Dette i seg selv gir grunnlag for flere spørsmål. Selv om dette er en utvikling i flere kommuner er allikevel utgiftene til barnevernet i Re spesielt høye. En ekstern gjennomgang av barnevernet vil bli gjennomført i Når det gjelder Kirkevoll skole skyldes overforbruket fosterbarn som flyttet og det tok tid å få justert bemanningen. I tillegg var elever med store behov som flyttet inn i kretsen. Dette viser hvor sårbare vi er når forutsetningene endrer seg. Ikke alle målsettinger er oppnådd, men hovedinntrykket er at utviklingen går i riktig retning. Resultatene og vurdering av måloppnåelsen knyttet til av de enkelte målsettingene kommenteres nærmere lenger ut i årsmeldingen. Noen viktige hendelser og resultater i 2011: Regnskapsresultat: Regnskapet gjøres opp med et overskudd på 0,6 mill. kr og en et fritt fond på 2,5 mill. kr, samlet ca 3 mill. kr. De viktigste forholdene som ligger til grunn for resultatet er balanse i driften av virksomhetene, merinntekter på skatt/rammetilskudd (3,7 mill. kr), positivt premieavvik pensjon (1,9 mill. kr ), ordinære renteinntekter (2,3 mill. kr. ), tidligere avsatt reserve (2,4 mill kr.) mens finansavkastningen har en bokført svikt (4,0 mill. kr.). For nærmere kommentarer og analyse av regnskapsresultatet, se senere i årsmeldingen. 1 Kronisk lidelse er en sykdom/lidelse som utvikles langsomt, er langvarig eller tilbakevendende side 4

5 Trygge Lokalsamfunn: I 2005 vedtok kommunestyret at vi skulle igangsette et arbeid for å bli godkjent som et Trygt Lokalsamfunn. Re kommune ble formelt sertifisert som et Trygt Lokalsamfunn av WHO i mai Dette ble markert med en folkehelsekonferanse og arrangementet Trygg i Re i sentrum. Befolkningsvekst: Det er nå 8936 innbyggere i Re. Veksten i 2011 var på 1,3 %, likt med landet og litt høyere enn Vestfold 1,16 %. Re har en ung befolkning; 27 % er under 20 år. Dette medfører at 50% av veksten i 2011 er fødselsoverskudd, mens tilsvarende tall for landet og Vestfold er h.h.v. 28 % og 13 %. Interkommunalt samarbeid med Hof og Holmestrand 3K: Samarbeidet mellom Hof, Holmestrand og Re har blitt videreutviklet. Skatteoppkreverkontor i Re, felles kulturskole med Hof som vertskommune og felles korttidslager for tekniske hjelpemidler i Holmestrand har i 2011 fått selskap av felles kommuneplanlegger og arbeid med felles planstrategi som behandles politisk i smart oppvekst: Våren 2011 ble det etablert en tverrfaglig prosjektgruppe som arbeidet fram planen Smart oppvekst i Re kommune. Den ble vedtatt i kommunestyret i desember Dette er en stor satsing i forhold til forebyggende arbeid overfor barn og unge og skal gjennomsyre vår organisasjon.. Nytt omsorgsbygg/samhandlingsreformen: Videre utredninger knyttet til nytt omsorgsbygg og forberedelse til gjennomføring av samhandlingsreformen har preget Slagene på Re/Re Middelalderdager: Begge tiltakene er videreutviklet i året som har gått og har potensial til å være drivkrefter i utviklingen av Re kommune som et attraktivt lokalsamfunn. Slagene på Re fant faktisk sted her i Re, og det var slag som har stor betydning historisk. Isolert sett er begge tiltakene attraktive presseobjekter som kommunen kan utnytte i markedsføringsøyemed, om en liten kommune som får til mye og som gir identitet og stolthet til det å være Re-innbygger. Kommunestyrevalg: Kommunestyrevalget ble gjennomført med to forsøk i Re kommune; elektronisk stemmegivning og stemmerett for åringer. Valget var også det første valget i Re uten direktevalgt av ordfører. 1.2 Utfordringer framover Hovedutfordringen er å få driften i alle virksomhetene i økonomisk balanse. I dette ligger også en vurdering av realismen i budsjettrammene for den enkelte virksomhet. Dette må vurderes i økonomplanarbeidet for de neste fire årene. Nytt omsorgsbygg og tiltak knyttet til de fysiske forholdene på ungdomskolen må også avklares i den neste 4-årsperioden. Det viktigste enkeltstående tiltaket er nytt omsorgsbygg. Samling av dagens tjenester til eldreomsorg vil gi både effektiv og tidsriktig bruk av ressursene, og gi innbyggerne trygghet for et kvalitativt godt tilbud. Re kommune vil også fremstå som en attraktiv arbeidsgiver, og vil stå sterkere i konkurransen om å tiltrekke seg arbeidskraft i et fremtidig stramt arbeidsmarked. I tillegg vil samling av eldreomsorgen i ett bygg løse utfordringer overfor andre grupper som har behov for pleie og omsorgstjenester. Finanskostnadene dette innebærer stiller både administrasjon og politikere på store utfordringer, og realisering kan være avhengig av vedtak som ikke er ønskelige isolert sett. Det er viktig å holde fast på de langsiktige målsettingene. De mest kritiske faktorene for en videre positiv utvikling er fortsatt knyttet til om vi greier å ha et langsiktig perspektiv. Være tro mot vedtatte planer og sette behandlingen av enkeltsaker inn i en helhetlig større sammenheng i forhold til hvilken side 5

6 kommune vi ønsker at Re skal være. I dette ligger å styre etter overordnede mål og rammer, berømme initiativ og engasjement hos ledere og øvrige ansatte. Med andre ord, aktivt følge opp kommunens visjon og legge til rette for nyskaping og nytenking. Samtidig må vi utvikle nødvendige kontroll rapporteringsrutiner som sikrer at vi går i riktig retning og som gjør det mulig å korrigere kursen dersom det er behov for det. Re, mars Trond Wifstad Unni Bu Mette G. Halvorsen Ivar Jostedt rådmann kommunalsjef kommunalsjef økonomisjef side 6

7 2.Økonomisk analyse 2.1 Driftsregnskapet på utgifts- og inntektsarter. Regnskap Regnskap Regnskap Budsj(e) Avvik budsjett i kr. i % Driftsinntekter Brukerbetalinger % Andre salgs- og leieinntekter % Overføringer m krav til motytelse % herav - sykelønn/fødsel ( ) Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt % Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter Lønnsutgifter % Sosiale utgifter % Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod % Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod % Overføringer % Avskrivinger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER % Brutto driftsresultat finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak % Gevinst finansielle instrument Mottatte avdrag på utlån #DIV/0! SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER % finansutgifter 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg % Tap på finansielle instrument Avdragsutgifter % Utlån #DIV/0! SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER % Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivinger Netto driftsresultat interne finanstransaksjoner 0 Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Kommentarer til tabellen: For 2011er det et regnskapsmessig mindreforbruk på ca 0,6 mill.kr. Dette er et resultat etter bruk og avsetning til fond. Netto driftsresultat (før bruk av fond/avsetning fond) er et underskudd på 1,1 mill. kr, mens det var budsjettert et underskudd på 2,6 mill. kr. Det er inntektsført 4,6 mill.kr fra bundne fond og avsatt 3,4 mill.kr til bundne fond. Dette er midler til formål bestemt av eksterne, hovedsakelig staten. Avsetningen til disposisjonsfond (bufferfond) er på ca 5,4 mill.kr som er en vedtatt disponering av overskuddet fra 2010 og ca 2,5 mill.kr som er avsatt på fritt disposisjonsfond iht budsjettet. side 7

8 Driftsregnskapet på ansvarsområdene Virksomhet Netto Netto Avvik Kommentar Alle tall i hele tusen kroner regnskap budsjett Felles/reserver, lønn, f.skap Innsparing A9020 Pensjon,premieavvik KLP/SPK Merinntekt FELLES /RESERVE/PENSJON Innsparing RÅDMANN/ STAB Innsparing I % av budsjettet 92,54 % Fellesutgifter skole Merforbruk Ramnes skole Merforbruk Kirkevoll skole Merforbruk Solerød oppvekstsenter Innsparing Røråstoppen skole Innsparing Revetal ungdomsskole Innsparing PPT Innsparing Fellesutgifter barnehage Merforbruk Barnehage Sør Innsparing Barnehage Nord Merforbruk Kulturtjenesten Innsparing SKOLER-BHAGER-KULTUR Merforbruk I % av budsjettet 101,21 % Felles/Trygge lokalsamfunn På budsjett NAV i Re Innsparing Barn og unge Merforbruk Pleie og omsorg Merforbruk HELSE- OG SOSIAL Merforbruk I % av budsjettet 102,14 % TEKNIKK OG NÆRING Merforbruk I % av budsjettet 112,61 % Kirkelig fellesråd Merforbruk SUM ORDINÆR DRIFT Innsparing Skatteinntekt Innt.svikt Ord.rammetilskudd/skjønn Merinntekt Statstilskudd/refusjon R/A Innt.svikt Mva-refusjon investering Merinntekt Renteinntekter kortsiktige midler Merinntekt Avkastn.langsiktig plasserte Innt.svikt Fond netto sentralt SUM GENERELLE INNTEKTER Merinntekt Avdrag Innsparing Renteutgifter/gebyr Merforbruk Overført til investeringer Mvaref investering SUM GENERELLE UTGIFTER Merforbruk SUM UTENFOR ORD. DRIFT Innt. Svikt REGNSKAPSRES.-OVERSK Overskudd Kommentarer til tabellen Tabellen viser avvik mellom regnskap og endret budsjett per virksomhet. På virksomhetene viser regnskapet alle utgifter og inntekter tilknyttet virksomheten, også bruk og avsetning til fond som vedrører driften og noen finansposter. Regnskapsskjema 1 A avstemmes med 1 B, dette er foretatt i skjema 1 B i dokumentet Regnskap side 8

9 Renteutgifter inkluderer morarenter og formidlingslån. Mvakompensasjon for investeringer brutto er kr Av dette er kr 1492 iht reglene overført til investeringsregnskapet (40% av brutto). Fond netto sentralt inneholder øvrige fond, i hovedsak transaksjoner vedr. bruk av overskuddet fra I tillegg kommer avsetning til fritt disposisjonsfond iht budsjett på kr Virksomhetene har i budsjettrammene fått tilført en fordeling av den opprinnelige lønnsreserven til lønnsoppgjør. Diverse mindre avregninger føres på fellesområdet. På premieavvik/avregning på pensjoner ble det en inntekt på 1,9 mill.kr, mens det var avsatt reserver samlet på 6 mill. kr. Avvik på ordinær drift Driftsregnskapet for ordinær drift i virksomhetene inkl. fellesområdet viser besparelser iht budsjett på ca 1,3 mill. kr. Hovedavvik pr rammeområde. Rådmann/stab, har innsparing ca 2,1 mill.kr eller 7,5 % av netto budsjettet. Skole, barnehage og kultur har et merforbruk på 1,9 mill.kr eller 1,2 %. Helse og sosial her et merforbruk på kr 3,2 mill. kr eller 2,1 %. Teknikk og næring har merforbruk på 3,3 mill.kr eller 13 %. Virksomhetenes avvik i forhold til netto driftbudsjett kan vises slik: Virksomhet Budsj. nto Avvik % PPT ,7 % NAV Re ,5 % Barnehage Sør ,1 % Rådmann/stabstjenester ,5 % Kulturtjenesten ,3 % Solerød oppvekstsenter ,4 % Revetal ungdomsskole ,3 % Røråstoppen skole ,2 % Ramnes skole ,6 % Pleie og omsorg ,3 % Barnehage felles ,3 % Barnehage Nord ,3 % Skole felles ,6 % Kirkevoll skole ,0 % Teknikk og næring ,6 % Barn og unge ,7 % Virksomheter med størst prosentvis innsparing eller merinntekt vises øverst og de med størst merforbruk til sist i tabellen over. Avviket er igjen regnet i % av nettobudsjettet i første kolonne. Avvik med minus foran % betyr merforbruk. For flere av virksomheter er det uforutsette hendelser som har påvirket resultatet og som har gitt varsler om dette gjennom året, slik at avviket i seg selv ikke beskriver kvaliteten i økonomistyringen. Budsjettene har i liten grad blitt endret gjennom året med unntak av fordeling av midler til lønnsoppgjøret. De negative budsjettavvikene er større enn de positive avvikene. Beløpsmessig og prosentmessig har barn og unge det største negative avviket på 4,5 mill. kr. Største positive innsparingsbidrag kommer fra og NAV Re med 2,7 mill.kr. Nærmere beskrivelser om årsakene til avvikene finnes under det enkelte rammeområde. Avvik utenfor ordinær drift. Områdene utenfor ordinær drift hadde netto inntektssvikt på 0,3 mill.kr. side 9

10 Renteutgifter på 0,7 mill. kr utover budsjett. Avviket skyldes renter på formidlingslån som igjen kommer som merinntekter på renteinntekter. Renteinntekter på 2,3 mill. kr utover budsjett. Merinntekter er kommet grunnet god plassering av kortsiktig likviditet og mottatte renter fra formidlingslån Husbanken. Avdrag er iht. til minimumsavdrag. Det er betalt ca 11 mill. kr i avdrag etter avdragsplanen og det er ca 0,2 mill.kr under budsjett. Kommunen ligger nær forskriftenes minimumsavdrag på gjelden. Regelen sier at avdragene i prosent av gjelden minst skal utgjøre de beregnede avskrivninger i prosent av bokførte verdier på utstyr og anlegg. Det betyr at nye samlelån må ha avdragstid som er noe kortere enn 40 år. For 2011 ble årets lån tatt opp med 35 års nedbetaling. Formidlingslån fra Husbanken. Avdrag og utlån vedrørende formidlingslån i Husbanken er ført i investeringsregnskapet. Det fremkommer av balansen at kommunen har en større gjeld til Husbanken enn det låntakerne har til kommunen. Kommunen har årlig en netto belastning på avdrag på formidlingslån som må dekkes i investeringsregnskapet. Helt siden årsmeldingen for 2005 er det ble varslet at det vil bli årlige netto merutgifter til avdrag på formidlingslån i investeringsregnskapet. Øvrige fellesområder omtales i egne avsnitt. 2.3 Utvikling i brutto driftsutgift per rammeområde Rammeområde Vekst 1000 kr Andel 1000 kr Andel 1000 kr Andel 1000 kr Andel 1000 kr Andel 1000 kr Andel siste år Rådmann/stab % % % ,0 % ,9 % ,5 % 10,2 % Skole,barneh, kultur % % % % ,2 % ,6 % 6,4 % Helse og sosial % % % % ,7 % ,1 % 7,1 % Teknikk og næring % % % % ,9 % ,7 % 5,6 % Sum ordinær drift % % % % % % 6,7 % Tallene er brutto drift fratrukket avsetninger og interne overføringer art Utviklingen fra 2010 til Det var samlet sett en vekst på 6,7 % i bruttoutgiftene fra 2010 til Rammeområdene har mellom 5,6 % og 10,2 % brutto vekst. SSB beregnet den samlede lønns- og prisveksten i kommunene (deflator) til ca 4,2 % for 2011 og fratrukket dette for Re, gjenstår en samlet realøkning i brutto drift på 2,5 %. side 10

11 Hele 1000 kr årsberetning for Re kommune 2011 Utviklingen i brutto driftsutgift pr rammeområde Brutto driftsutgift per rammeområde Rådmann/stab Skole,barneh, kultur Helse og sosial Teknikk og næring side 11

12 2.4 Pensjonskostnader Netto gav beregningene rundt endelige pensjonskostnader KLP/SPK og premieavvik en inntekt på 1,9 mill.kr. Det var satt av 1,35 mill.kr i reserve til formålet, slik at forholdet gav et positivt budsjettavvik på 3,3 mill.kr. Avviket fremkommer ved at kommunen har betalt inn mer i premier til KLP og SPK enn beregnet pensjonskostnad. Kostnaden i regnskapet blir mindre enn faktisk betalt grunnet egne forskrifter. Se note 2 i regnskapet. Differansen i år tidligere år vil komme som en utgift med 1/15 hvert regnskapsår fremover. Nye avvik fra 2011 vil bli tatt inn over 10 år. I tillegg til dette kommer 14,1 % arbeidsgiveravgift. Flere tidligere regnskapsår har gitt tilsvarende resultat. Dette tapper likviditeten til kommunen med en gang og skaper fremtidige økte kostnader. Re har siden 2002 innebetalt samlet 10,5 mill. kr mer til KLP og SPK enn det som er kostnadsført som pensjonsutgift de samme år. 1/15 del av dette utgjør ca 0,7 mill.kr, og det beløpet vil bli belastet de fremtidige regnskapsår. KRD forskrift fra 2005 som beregner premieavvik har dermed redusert pensjonskostnadene slik at staten har oppnådd å bedre regnskapsresultatene for kommunesektoren slik målet var. Kommunene på sin side har måttet betale ut betydelig større beløp som ikke vises i driftsregnskapet, men kun som svekket kontantbeholdningen. KRD fastsetter en realrente for pensjonskasser, der 0,5 % endring gir 15 % økte pensjonskostnader. Premieavviket beregnes av aktuarene til pensjonskassene basert på kompliserte forutsetninger som forventet avkastning av midlene, grunnlagsrenter, fremtidige pensjonsforpliktelser og administrasjon. Årets beregnede pensjonskostnad sammenlignet med faktisk betalt premie gir et avvik til utgift dersom det er betalt inn mindre enn beregnet kostnad. Netto premieavvik inkluderer i tillegg tidligere avvik som skal tilbakeføres med 1/15 del årlig. Formålet er utjevning av pensjonskostnader over tid. Kommunen har 100 % risikoutjevning med andre kommuner i KLP på pensjonering aldersgruppen år. Re kommune har fra 2009 valgt det KLP betegner som investeringsvalg etter vedtak i kommunestyret. Avtalen er rullert for årene ved inntreden av Bergen kommune i ordningen. KLP s garanterte renter gjelder dermed for perioden som helhet og ikke det enkelte år som i KLP for øvrig. Dermed kan det tas noe høyere risiko, dvs ha en høyere aksjeandel. Målsettingen i produktet er 5-10 % større aksjeandel og for øvrig å avspeile den øvrige forvaltningen i KLP. Dersom meravkastningen holder seg over tid frem til 2015, vil Re kommune få innfaset lavere pensjonskostnader enn øvrige KLP kommuner. side 12

13 Pensjonsmidler KLP_investeringsvalg. Re kommune har valgt en løsning med femårsavtale med KLP som gir % høyere aksjeandel enn hovedporteføljen til KLP. For 2009 og 2010 gav dette betydelig meravkastning som gjør at kommunen har betydelige tilleggsavsetninger mot dårligere tider som nå i Sum Pensjonsmidler 240,8 261,5 289,9 sum mill. kr Avkastning 7,4% 8,6% 2,2% Avvik Mot 1,8 % 1,1 % -1 % KLP s hovedportefølje Meravkastning mill.kr 3,9 2,65-2,7 3,85 mill.kr Tabellen viser at det over tre år samlet sett er en meravkastning på 3,9 mill.kr selv etter en svikt i 2011 på -1 %. Grunnen er en høyere andel aksjer. Andelen var 25 % , men verdiene er falt til en andel på 19 % pr 4. kvartal grunnet verdifall på ca 10 % gjennom året. Oppnådd 2011: Andel Avkastning Likviditet/Pengemarked 5,7 % 2,8 % Omløpsobligasjoner 24,5 % 7,4 % Anleggsobligasjoner 38,6 % 5,1 % Eiendom 12,1 % 6,9 % Aksjer 19,0 % -10,1 % Samlet 100% 2,2% For flere opplysninger se eget vedlegg med rapport fra KLP. 2.5 Refusjon av mva Mvarefusjon Regnsk. Regnsk. Regnsk. Regnsk. Regnsk. Regnsk. Regnsk. Hele tusen kroner Betalt mva drift Drift- refusjon Investering- refusjon Overført til invest av mvaref. invest Sum refusjon mva netto på drift Fra 2004 har kommunen fått refundert fra staten all mva som ikke føres i mvapliktig virksomhet (VAR). Fra 2010 ble ordningen endret slik at minimum 20 % av refundert mva fra investeringer må føres tilbake til investeringsregnskapet som en overføring fra driften. Kommunen hadde et budsjett på 2,9 mill.kr i refusjon fra investeringer og fikk en merinntekt på ca 2 mill.kr etter at kr 1322 (40%) er ført over til investeringer. I 2010 startet en opptrapping over fem år hvor etter hvert frem til 2014 hele refusjonen av mva fra investeringer tilfaller prosjektene som en direkte finansiering ble fordelingen 40/60 osv. Begrunnelsen for omleggingen er at den gamle ordningen i realiteten var en lånefinansiering av driften i kommunene. Refusjon av mva fra investeringer varierer fra år til år med side 13

14 investeringsnivået. Omleggingen vil svekke driftsresultatene i alle kommuner. Også for 2011 er refusjonsinntekten på driften på ca 2 mill. kr i realiteten lånefinansiert. 2.6 Skatt, ordinære rammetilskudd og skjønn Skatt, ordinære rammetilskudd og skjønn består av følgende elementer: alle tall i hele tusen kroner 2011 Budsjett 2011 Svikt i inntekt Merinntekt Ordinære rammetilskudd: Innbyggertilskudd/utgiftsutj Skjønnstilskudd Inndelingstilskudd Skatt og utjevning av skatt mellom kommuner Skatteinngang Skatteutjevning, tilskudd 60%/35% av diff mot gj.snitt SUM FRIE INNTEKTER Sum økte frie inntekter Kommentar til tabell: For 2011 er skattøret nedsatt slik at det er forventet en skattenedgang for landets kommuner. Tallene over inkluderer at Fylkesmannen i Vestfold har innvilget Re et ekstra tilskudd på 0,2 mill. kr av de ekstraordinære skjønnsmidlene til dekning av merutgifter til festavgifter. I desember fikk Re kr 100 i skjønnsmidler til dekning av psykososialt arbeid etter I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen igjen revidert sitt skatteanslag for 2011 og oppjustert skatteinntektene for alle primærkommuner med 1,2 mrd.kr. Re kommune har 8,6 % skattenedgang i 2011 iht 2010, mens landet samlet fikk 3,2 % skattenedgang, noe som er bedre enn forventet. I november skjedde en omfordeling av skatt fra 2010 mellom kommune og stat der kommunene tapte ved å få en lavere andel. Dette er data som ikke foreligger før november. I desember isolert har Re merinntekt iht forrige desember måned. Etter skatteoppgjøret for 2010 ble det mindre andel formueskatt enn antatt. Antagelig er boligbeskatningen og fall i aksjekurser medårsaker. Skatteutjevning (inntektsutjevning) er et system gir trekk for skattesterke kommuner og overfører til skattesvake kommuner etter gjennomsnittlige skatteinntekter pr innbygger samme år. Det er et nullsumspill mellom kommuner. Fra 2011 vil kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet bli trukket 60 % av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommuner under landsgjennomsnittet blir tilsvarende kompensert med 60 % av differansen. I tillegg vil svært skattesvake kommuner bli kompensert med ytterligere 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Dette må alle betale på ved likt trekk pr innbygger. Re kommune har ca 80,3 % av landsgjennomsnitt i skatteinngang pr innbygger i I Vestfold har Stokke 80,9 % og Holmestrand 82,8%. Inntektsutjevningen sørger for å bringe Re kommune opp til 94 % av landsgjennomsnittet. Derfor blir landsgjennomsnittet på skatt svært viktig for Re kommune fordi størrelsen på skatteutjevningen vi mottar avhenger av dette. side 14

15 Skattevekst Skatt på formue og inntekt % vekst 7,8 % 0,9 % 11,1 % 1,1 % 0,5 % 9,7 % 9,4 % -8,6 % Skatteveksten var sterkt negativ i 2011, og Re hadde 5,4 % større nedgang enn landet. Skatteveksten var sterk i 2009 og 2010 for Re kommune med over 9 % begge år. For 2010 er veksten 2,7 % sterkere enn landsgjennomsnittet. Veksten varierer svært mye fra år til år grunnet statens endringer i kommunenes andel av skatten. Det var årsaken for Også mange andre konjunkturforhold påvirker veksten. Veksten i 2007 og 2008 fremstår som svært svak i likhet med Erfaringen over lang tid er at anslagene for skattevekst fra finansdepartementet sjelden slår til. Veksten blir ofte sterkere enn antatt i gode tider og nedgangen blir tilsvarende dypere i lavkonjunkturer. 2.7 Refusjonsordning for renter og avdrag Frie inntekter består av mva-refusjoner og skatteinntekter, rammetilskudd og skjønn. I tillegg omfatter det diverse kompensasjonsordninger for renter og avdrag som kommunen mottar fra staten. Dette er kompensasjonsordninger for renteutgifter til tidligere gitte investeringsrammer for Re innenfor noen spesielle områder. Ordningene er nå fullt utnyttet. For omsorgsboliger og sykehjem gis også kompensasjonstilskudd for avdrag etter en avdragsplan. Rentekompensasjonen følger den flytende renten i Husbanken. Rentekompensasjon skjer over 30 år, men nedtrappes etter en avdragsplan. Det gis ikke avdragskompensasjon i denne ordningen. Regnskapet for andre statstilskudd viser nå tilskudd på kr som er kr under budsjettet. Refusjonen vedrører skolebygg fra reform 97, Røråstoppen skole, omsorgsboliger og for Våle kirke. Avviket skyldes lavere rentenivå enn forutsatt. Både renteutgift og refusjon i opprinnelig budsjett var basert på høyere rentenivå. side 15

16 2.8 Langsiktig plasserte midler Langsiktige plasserte midler har utviklet seg slik siden plasseringen For 2010 vises faktisk fordeling mellom renter og aksjer og norm viser hvordan normalfordelingen skal være iflg. finansreglementet: Alle tall i hele 1000 kr Langsiktige midler IB Renter Renter, anleggsoblig Eiendomsfond,Aberdeen Norske aksjer Utenlandske aksjer Sum langsiktige midler Langsiktige midler Andel Norm Norske rente pengemarked ,4 % 11 % Obligasj. omløpsmidler/bank ,0 % 52 % Anleggsoblig./overkurs ,7 % 9 % Eiendomsfond Aberdeen ,2 % 16 % Norske aksjer ,8 % 12 % Utenlandske aksjer ,0 % 0 % Sum langsiktige midler ,0 % 100 % Vedtatt allokering. Allokering i % Aktivaklasse Minimum Norm Maksimalt Renter samlet 59 % 72 % 88 % Pengemarked 7 % 11 % 15 % Norske obligasjoner 45 % 52 % 61 % Anleggsobligasjoner 7 % 9 % 12 % Eiendom 4 % 16 % 23 % Norske aksjer 8 % 12 % 18 % Utenlandske aksjer 0 % 0 % 0 % Sum plassert 100,0 % Andelene i de ulike plasseringsgruppene avviker noe fra normalplassering (norm). Men de er likevel alle innenfor minimum og maksverdiene i reglementet. Aktivaklasse Verdi 1.1 Kjøp/salg Verdi pr dato Avkastn. % Referanse Andel norm indeks Globale aksjer KLP indeks ,9 % 2,9 % 0,0 % 0 % Norske aksjer Pareto forvaltn ,3 % -12,5 % 11,8 % 12 % Eiendomsfond ,6 % 8,6 % 15,2 % 16 % Norske renter pengemarked ,98 % 2,45 % 8,4 % 11 % Norske obligasjoner ,99 % 6,13 % 57,0 % 52 % Norske renter, anleggsobl ,90 % 4,90 % 7,7 % 9 % Samlet ,2 % 100,0 % 100 % DnBNOR renter samlet ,71 % 73 % 72 % Kommunens finansinntekter fra langsiktige plasserte midler, har hatt følgende avkastning de enkelte regnskapsår: Avkastning i 1000 kr /% kr % kr % kr % kr % kr % kr % kr % Renter ,6 % ,0 % ,3 % ,8 % ,5 % ,6 % ,8 % Anleggsobligasjon 589 0,9 % ,5 % ,5 % ,3 % Eiendomsfond ,3 % ,2 % ,7 % Norske aksjer ,5 % ,9 % ,9 % ,3 % ,3 % 885 4,9 % ,2 % side 16 Utenlandske aksjer ,0 % ,7 % 101 0,0 % ,6 % ,0 % ,9 % ,3 % Sum langsiktig midl ,0 % ,4 % ,7 % ,6 % ,2 % ,8 % ,1 %

17 Avkastning i 1000 kr /% kr % kr % kr % kr % Norske rente pengemarked 303 2,14 % (4 010) 2,67 % ,00 % Obligasj. omløpsmidler/bank ,5 % ,9 % ,0 % Anleggsoblig./overkurs 716 4,6 % (192) 4,4 % (154) 4,9 % Eiendomsfond ,5 % ,9 % ,6 % Norske aksjer ,9 % ,1 % (4 268) -21,3 % Utenlandske aksjer ,5 % 530 8,6 % 108 2,9 % (4 541) Sum langsiktig midl ,6 % ,4 % ,2 % ,6 % Avkastningen har variert mye. Siden oppstart har kommunen hatt nær 99 mill.kr i inntekter fra plasseringene. Snittavkastningen, summen av hvert års avkastning delt på 10 år, gir 5,6%. Det inkluderer kraftig fall i Det godt er over kommunens lånekostnader i perioden og over fastrentene på ca 5%. Anleggsobligasjoner var undervektet frem til juni 11. Etter nærmere råd fra DnBNOR ble anleggsporteføljen økt til ca 10 mill. kr i juli og ligger nå nær normandel. Budsjettet opprinnelig var på 5,14 mill.kr er basert på 4,3 % avkastning av ca 120 mill. kr. Vedtak i k.sak 23/11 der anslaget på finansavkastning kan økes grunnet større avsetning til bufferfond som inngår i forvaltningen, øker dette til 5 %, dvs med 0,8 mill.kr til ,-. Forutsetningen for dette ble delvis svekket ved at formannskapet reduserte avsetningen av overskuddet fra 2010 fra 7,5 mill.kr til 5,3 mill.kr. Avkastningen for 2011 er 2,2 % eller 1,9 mill.kr. En samlet avkastning på 1,9 mill.kr gir en budsjettsvikt på 4,069 mill. kr. Avkastningen innen renter på ulike grupper er iht. DnBNor. Anleggsobligasjoner føres i regnskapet med en verdi lik anskaffelseskost, ikke markedsverdi. Pengemarked har for året 3 %, obligasjoner 5% og anleggsobligasjoner 4,9 % avkastning. Pengemarked har avkastning 0,5 % over indeks. Obligasjoner ligger 1,1 % under sin indeks. Pga svake statsfinanser og bankuro har rentepåslaget for banker økt sterkt og gitt kurstap i slike obligasjoner som Re kommune har mye av. Usikkerheten har økt etter siste uro, men mye tyder på lange perioder med lave lange renter. Forvalter tror at rentenivået for kredittobligasjoner på sikt vil falle og gi kursgevinster. Porteføljen har snitt løpetid i rentebindingen i plasseringen på 2,4 år og en effektiv rente på 4,1 % gitt uendrede kurser fremover. Norske aksjer har hatt 21,3 % verdifall eller 4,3 mill.kr i tap, svakere enn indeks Oslo Børs som har falt 12,5 %. November og desember var svakt negative måneder etter gjeldsbekymring i Europa/USA. Globale aksjer i KLP, valutasikret indeksfond, ble solgt ut med 2,9 % avkastning. Aberdeen Eiendomsfond (omdannet til indreselskap/aksjeselskap ) har hatt 5,9 % direkteutbetaling og en verdistigning på 2,7 % i Samlet gav det 8,6 % avkastning. Det ble den beste plasseringen i side 17

18 Drifts- og investeringsfond etter salg elverk Regnskap Fond- i hele mill. kr DRIFTSFOND: Bufferfond langs.plassert 11,4 11,5 5 18,1 15,8 15,5 20, Driftsfond langs.plassert 2,8 2,8 2,8 2,8 9,5 9,5 utgår Driftsfond langs. plass ,2 14,3 7,8 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 Bruk av bufferfond -1,1-6,8-11,9-7,7-12,7-11,2 0 0 Bruk av bufferfond gr strykning/uskudd -3,1-5,7 Avsatt til bufferfond fra overskudd 13,1 16,3 7,4 7,7 0 2,0 6,1 Driftsfond langs. plass ,1 7,5 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 KAPITALFOND: Kapitalfond langs. Plass. 66,2 66,2 66,1 66,3 161,9 163,6 165,3 137,7 109,7 109, Anleggsobligasjoner 15,0 10,0 10, Kapitalfond ii 94,5 94,5 94,1 89,4 0,5 0,9 utgår Kapitalfond langs. plass ,7 160,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 119,7 119,7 Netto bruk av kapitalfond -0,5-4,5-1,8-27,6-33,0 Netto avsatt til kapitalfond 8,5 2,1 0,8 Kapitalfond langs. plass ,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 137,7 119,7 119,7 119,7 SUM DRIFTS/ KAPITALFOND ,8 167,7 176,6 187,7 189,5 185,3 143,4 119,7 121,7 127,8 Kommentarer I 2011 ble det avsatt 6,1 mill.kr til bufferfond, derav 5,3 mill.kr overskuddet i Dette er den eneste delen av fondene som kan brukes til drift. Ved utgangen av 2011 utgjør fondene samlet 127,8 mill. kr. 2.9 Gjeld med flytende/fast rente og rentenvå - nøkkeltall Nøkkeltall fast og flytende rente, bindingstid: Lånetype Lånevolum Rente Snittrente 2011 Bindingstid i snitt Mill.kr Bundet rente 162 (37%) 5 % 5 % 6,2 år Flytende 276 (63%) 3,2% 2,9 % 0,33 år renter Sum 437 3,5 % 2,5 år Iflg finansreglementet skal gjennomsnittlig rentebindingstid for kommunens lån ligge i intervallet 1,5 til 7 år. Kommunen har nå et snitt på 2,5 års binding. Gjennomsnittet består av 37 % av lånevolumet er bundet langt på ca 6 år og det øvrige med 3 måneders binding. Bindingene sikrer mot økte renter for deler av gjelden helt frem til Norges banks prognoser om stigende renter, forventes å bli justert ned. Norges Bank går nå langt i å avlyse varslet renteøkning frem til Budsjettet for renteutgifter for 2011 var basert på en flytende lånerente på 3,5 %. Snittet på flytende lånerente ble ca 2,9 %. Forskjellen mellom styringsrenten fra NB på 1,75 % og markedsrenten har økt. Lånerenten for kommunen er pr februar 2012 ca 1,15 % over Norges Banks rente pga stram tilgang på kreditt i Europa. Samtidig har de lange rentene falt på lave forventninger om vekst fremover. side 18

19 2.10 Hovedtallsanalyse Hovedtall i hele mill. kr (- betyr underskudd) Sum driftsinntekter 295,4 305,6 327,9 349,6 383,1 Sum driftsutgifter(eksl. avskrivn.) 293,3 294, ,9 368,3 Brutto driftsresultat (korr. avskrivn.) 2,1 11,5 8,9 3,7 14,8 Netto finansutg.(renter,avkastn.,avdrag) 3,6 7,7-2,7-0,1-3,7 Netto driftsresultat 5,7 19,2 6,2 3,6 11,1 Netto bruk av fond/tidl.overskudd 1,9 3,9 3,8 Netto avsetning til fond 5,7 2,4 Regnskapsmessig resultat 0 16,8 8,1 7,5 14,9 (- betyr underskudd) /10 Sum driftsinntekter 398, ,7 499,1 527,5 5,7 % Sum driftsutgifter(eksl. avskrivn.) 405,3 423,8 458,2 476,6 505,3 6,0 % Brutto driftsresultat (korr. avskrivn.) -6,4 4,0 12,5 22,5 22,2-1,3 % Netto finansutg.(renter,avkastn.,avdrag) -14,5-35,8-5,2-11,1-23,2 109 % Netto driftsresultat -20,9-31,8 7,2 11,4-1,0-109 % Netto bruk av fond/tidl.overskudd 20,9 15,4 17,5 10,3 14,4 39,8 % Netto avsetning til fond 2,5 23,2 11,9 12,8 7,6 % Regnskapsmessig resultat 0,0-18,9 1,6 9,8 0,6-93,9 % Det er korrigert for avskrivninger i brutto driftsresultat da disse ikke budsjetteres. I regnskapet føres avskrivninger til inntekt igjen før netto driftsresultat. Utviklingen 2010 til 2011 Driftutgiftene vokser med 6 % fra året før og det er høyere enn inntektsveksten på 5,7 %. Dette er en negativ utvikling som forverrer balansen. KS fremholder at endringen i brutto driftsresultat fra et år til et annet i hovedsak forklares av realveksten i frie inntekter. De vokste 23 % brutto fra 2011 fordi tidligere øremerkede barnehagetilskudd ble overført til den frie rammen. De frie inntektene med 383 mill.kr står for ca 73 % av kommunens inntekter i 2011 og er statlig styrt. Netto finansutgifter stiger kraftig fra For 2010 var finans samlet en netto utgift på 11,1 mill.kr, mens det er steget til 22,9 mill.kr for Netto driftsresultat er den viktigste størrelsen å fokusere på når det gjelder sunn drift. Den forteller hva resultatet av driften ble før avsetninger til og bruk av ulike driftsfond. For 2011 ble netto driftsresultat et underskudd på 1 mill. kr. Netto driftsresultatet utgjør ca -0,2 % av sum driftsinntekter. Fylkesmannens veiledende minimumskrav til sunn driftsbalanse er 3 % netto driftsresultat som ville tilsvare et overskudd her på ca 15,8 mill. kr. Regnskapsmessig resultat etter bruk av fond er på 0,6 mill.kr og er da 0,1 % av driftsinntektene. Reelt sett bør avsetningen til det frie fondet på 2,5 mill.kr vurderes som et overskudd og samlet overskudd på 3 mill.kr utgjør 0,6% av driftsinntektene. side 19

20 2.11 Nøkkeltallsanalyse Nøkkeltallanalyse Nøkkeltall Andel i % av sum driftsinntekter: Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 3,8 % 2,7 % 1,1 % 3,9 % -1,6 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. 6,3 % 1,9 % 1,0 % 2,9 % -5,2 % Skatt i % av dr.innt. 39,1 % 39,3 % 37,2 % 37,7 % 36,7 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 28,7 % 26,4 % 26,6 % 25,8 % 25,9 % Netto finansposter i % av dr.innt. 2,5 % -0,8 % 0,0 % -1,0 % -3,6 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 4,5 % 4,0 % 4,3 % 4,7 % 6,4 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 123,2 % 129,8 % 136,4 % 132,2 % 140,2 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 67,7 % 67,8 % 67,8 % 67,1 % 66,9 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 199,0 216,3 234,5 247,2 271,0 Skatteinntekter mill.kr 119,6 128,9 130,1 144,5 146,2 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 87,6 86,7 93,0 99,0 103,2 Renteutgift i mill.kr 9,4 8,7 9,5 11,5 16,0 Investeringsgjeld i hele mill.kr 255,3 279,8 304,2 321,8 349,6 Langsiktig plassert inkl avkastning 197, ,7 212,8 204,2 Investeringsgjeld minus langs.plassert 57,4 68,8 90, ,4 Formidlingslån til videre utlån 24,3 22,1 17,2 16,1 14,9 Nøkkeltall Endring Andel i % av sum driftsinntekter: 2011/10 Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 0,9 % 2,7 % 4,5 % 4,2 % -0,3 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. -7,4 % 1,5 % 2,3 % -0,2 % -2,5 % Skatt i % av dr.innt. 34,4 % 34,2 % 35,3 % 30,5 % -4,8 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 27,3 % 27,7 % 27,1 % 42,1 % 14,9 % Netto finansposter i % av dr.innt. -8,4 % -1,1 % -2,2 % -4,4 % -2,2 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 7,8 % 5,9 % 5,1 % 4,3 % -0,7 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 131,7 % 127,9 % 135,4 % 114,1 % -21,3 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 68,4 % 66,7 % 67,1 % 67,3 % 0,2 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 290,0 305,8 319,9 340,0 20,1 Skatteinntekter mill.kr 147,0 161,2 176,3 161,1-15,2 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 117,0 130,2 135,4 221,9 86,5 Renteutgift i mill.kr 20,5 17,2 15,8 16,6 0,8 Investeringsgjeld i hele mill.kr 347,7 372,8 422,1 437,0 14,9 Langsiktig plassert inkl avkastning 182,9 143,6 136,5 133,4-3,1 Investeringsgjeld minus langs.plassert 164,8 229,2 285,6 303,6 18,0 Formidlingslån til videre utlån 16,2 18,0 15,1 16,8 Lønn med sosiale utgifter inkluderer godtgjøring skyss. kost, tlf og lignende 1,7 Investeringsgjeld som belaster driften Investeringsgjeld i hele mill. kr 372,8 422,1 437,0 Derav gjeld vann/avløp* -29,8-39,1-42,0 Derav gjeld med rentekompensasjon-anslag -76,0-97,0-92,0 Netto gjeld som belaster drift 267,0 286,0 303,0 side 20

21 Tabellen viser den delen av gjelden som netto belaster kommunens driftsresultat. Investeringsgjelden er fratrukket lån som betjenes av gebyr for vann og avløp og lån som kommunen for refundert renter for i ulike statlige ordninger. Gjelden som belaster driften stiger mindre enn samlet gjeld. Kirkevoll skole med renterefusjon fra staten av 23,4 mill.kr (rentekompensasjon) fra 2010 er en årsak. Sterke sider Regnskapsoverskuddet ble på 0,6 mill.kr, sum inkl. fondsavsetning på 2,5 mill.kr utgjør 0,6 % av driftsinntektene. Beløp kan avsettes til bufferfond til fremtidige svingninger i finansavkastning og uforutsette hendelser. Fondene etter salg av elverk er økt til ca 127,8 mill. kr etter en styrking av bufferfondet med 6,1 mill.kr hovedsakelig fra overskudd Samlede frie driftsfond som kan brukes til driftsformål, utgjør 10,7 mill.kr. Det inkluderer 2,5 mill.kr kr som ble avsatt i Frie inntekter som skatt og rammetilskudd øket kraftig fra 2010, fra 311,7 til 383 mill.kr fordi tidligere øremerkede barnehagetilskudd ble frie midler. Skatt og ramme utgjør da samlet ca 73 % av driftsinntektene mot 62,4 % i Nøkkeltallene for renteutgifter og investeringsgjeld i % av skatt/ramme blir derfor misvisende. Svake sider Brutto driftsresultat, resultatet før finansposter og fond, ble svekket. Dette skjedde fordi inntektene ikke steg like mye som utgiftene fra Netto driftsresultat ble negativt med 1,1 mill. kr. Det svekket seg kraftig fra 2010 da kommunen oppnådde 2,3 %. Skatteinntektenes andel av driftsinntektene er svekket fordi regjeringen har vektet opp rammetilskudd for kommuner og vektet ned skatt som andel av frie inntekter. Rammetilskudd øker fra 27 til 42 % andel av driftsinntektene. Finansavkastning fra langsiktige midler ble en samlet avkastning på 2,2 % eller 1,9 mill. kr. I forhold til et budsjett som forventet 5,9 mill. kr i avkastning, ble inntektssvikten 4,1 mill. kr. Netto finansposter tar en økende andel av driftsinntektene, økt fra 2,2 i 2010 til 4,4 % i Investeringsgjelden er steget til 437 mill. kr. Netto investeringsgjeld er stigende. Det er gjeld minus langsiktige plasserte midler. Dette utgjorde 57 mill.kr i Fra 2010 til 2011 steg det fra 286 mill.kr til 304 mill.kr. Av investeringsgjelden pr 2011 betjenes tilsvarende ca 42 mill. kr på vann og avløp via innbyggernes betaling av vann/avløpsgebyr. Kommunen får refundert renter fra staten på ca 92 mill. kr. I et år med svært lave renter og merinntekter på frie inntekter, ble netto driftsresultat likevel et underskudd på 1,1 mill.kr. Årets regnskapsresultat etter fondsbruk ble 0,6 mill.kr. Økonomiske utfordringer videre Styringsrenten til Norges bank er nå 1,75 %. Budsjett 2012 er nå basert på en flytende lånerente på 2,8 % for Re kommune. Det forventes fortsatt lave renter i EU og USA. Norges Bank varsler stigende renter i Norge først mot slutten av 2013 og en styringsrente på noe over 4 % i Dagens påslag for kommunens lånerente er over 1 %, men det er unormalt høyt påslag. Re kommune får en stigende utgiftsbyrde ved et stigende rentenivå. Hver 1 % økte lånerenter for kommunen utgjør ca 2,8 mill.kr på årsbasis basert på kommunens lån med flytende rente pr En lånerente på 4,5 % i vil gi økte renteutgifter på 4,7 mill.kr bare på dagens gjeldsnivå. Kommunen må innarbeide bortfall av inndelingstilskuddet i rammetilskuddet på 7,7 mill.kr med 20% eller 1,55 mill. kr årlig over årene Mvarefusjon fra investeringer kommer nå delvis som driftsinntekt til kommunen. Det utgjør 2 mill.kr i Det blir frem til 2014 borte som driftsinntekt og i sin helhet overført som inntekter i investeringsregnskapet. side 21

22 Re kommune bør stabilere driftsresultatet slik at 3 % av driftsinntektene (pr tiden ca 15,8 mill. kr) hvert år kan budsjetteres som overført til investeringer for å redusere årets låneopptak. Forbedret driftsresultat kan oppnås ved en kombinasjon av å: stabilisere gjelden som tidligere vedtatt og dermed å være tilbakeholden med investeringer, særlig de som ikke gir besparelser eller som betales via gebyrer som vann/avløp. og/eller å øke inntektene uten å iverksette nye tjenester. Derved fremskaffe et større netto driftsresultat til egenkapital. og/eller å redusere utgiftene til tjenester kommunen kan nedprioritere Kommunen bør på ulike måter søke å påvirke sentrale myndigheter til å gi mer stabile og forutsigelige rammevilkår for kommunene. Dette gjelder særlig de bærende frie inntektene skatt og rammetilskudd som må dekke faktisk vekst i flere av de lokale utgiftsdrivere. Staten må kompensere reell lønnsvekst og prisvekst også på kjøpte tjenester, renteutgifter ved renteendringer, pensjonskostnader, befolkningsutvikling, ressurskrevende enkeltbrukere, enkeltvedtak med rettighetsytelser innen områdene barnevern, sosialhjelp, skole, barnehage, pleie og omsorg, osv. Det kan også stilles spørsmål om kriteriene for rammetilskudd fanger opp fullt ut at forskjellene i behov for tjenester når så mange tjenester stadig blir mer rettighetsstyrt. Det er et dilemma at rettighetene er like for hele landet, mens ulikt skattenivå etter skatteutjevning gir dramatiske forskjeller i evnen til å yte disse tjenestene. Kommunen bør gjøre driften uavhengig av finansinntektene fordi de er svært variable fra år til år og uegnet til drift. De bør inngå i 3 % overskudd. Bufferfondet er på 8,1 mill. kr ved inngangen til 2012 og har nå mulighet til å bli på 10 mill.kr. Et bufferfond på 10 mill. kr kan ta et fall på 25 % av aksjeverdiene og nullavkastning på øvrige plasseringer. Et slikt utfall gir en samlet negativ avkastning på 5 mill.kr. Avviket til et budsjett med 5 mill.kr i avkastning er dermed 10 mill.kr som da kan dekkes av fondet. Finanskrisen har gått over til en krise i realøkonomien med lave renter for solide låntakere som en kommune. Det gir for tiden lave rentekostnader da ca 63 % av lånevolumet har flytende rente. For fastrentedelen betales nå en pris for stabilitet frem til side 22

23 2.12 KOSTRA nøkkeltall Produktivitet i Re sammenlignet med vår kommunegruppe nr 10. Nøkkeltallene som presenteres er basert levert regnskap Regnskapet er etter dette endret etter innspill fra revisjonen. Regnskapet i Kostra hadde et overskudd på 3,5 mill.kr. Etter dette er driftregnskapet svekket med kr 432 (renteutg/overf. invest) og i tillegg avsatt 2,5 mill.kr til fond. De fleste nøkkeltall er korrigerte brutto driftsutgifter, som i praksis er sum utgifter korrigert for refundert sykelønn, men ikke fratrukket egenandeler fra brukerne, statstilskudd og andre inntekter. Produktivitet er derfor et uttrykk for hva en enhet av tjenesten koster å produsere pr stk eller mottaker. For noen tjenester er alle innbyggere å betrakte som brukere og uttrykker da også en samlet prioritering, f. eks bistand til næringslivet, kultur, kirke, bibliotek og kommunehelse. Aktivitetstilbud barn og unge er pr innbygger 6-18 år. For de øvrige tjenestene er det kostnader pr bruker/mottaker Produktivitet. Avvik iht. kommunegruppe 10 i Kostra Urev.tall 15.3 nivå 1/2, sortert etter avvik i % fra gruppe 10 Vestfold Re Gruppe Avvik gr. 10 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per : gj.snitt kommune 10 i kr i % Bistand landbruk nto driftsutgift pr innbygger % Musikk og kulturskole per bruker % Institusjonsplass, brutto utgift pr. komm. Plass % Barnehage, overføring til private pr oppholdstime % Undervisningsmatriell grunnskole per elev, % Voksenopplæring nto dr.utg. per innbygger % Grunnskoleundervisning per elev, % Barnevern per barn, kontordrift uten tiltakene % Barn i kommunal barnehage,kun bygningsdrift,avskrivn.,skyss % Kultursektoren, netto driftsutgifter per innbygger % Hjemmetjeneste pr hjemmeboende pr bruker % Skoleskyss per bruker % Kirke per innbygger % Barn i kommunal barnehage- kun pedagogisk,ikke bygg/skyss mv % Barnevern, per barn utenfor opprinnelig familie % Kommunehelse nto utg. per innbygger % Fysisk planlegging,kulturminne, natur og nærmiljø pr innb % Skolefritidsordning per bruker % Bibliotek nto dr.utg. per innbygger % Eiendomsforvaltning eksl bolig pr kvadratmeter % Barnevern, per barn i i opprinnelig familie % Økonomisk sosialhjelp pr. mottaker (ikke sysselsettingstiltak) % Bistand næringsliv nto driftsutgift pr innbygger % Aktivitetstilbud barn/unge, netto driftsutgift per innbygger 6-18 år % Km kommunal vei og gate ikke tilg side 23

24 Finansielle nøkkeltall alle er i prosent av brutto driftsinntekter, Re 2008 Re 2009 Re 2010 Re 2011 Gj. snitt K.gr Gj.snitt Vestfold 2011 Brutto driftsresultat -2,8-0,6 1,0 0,6 1,4 1,1 2,1 Netto driftsresultat -7,5 1,7 2,3-0,2 1,6 1,2 2,1 Gj.snitt landet utenom Oslo 2011 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet 1,0 1,3 1,5 0,6 1,4 1,1 1,5 Finans og avdragsutgifter netto 8,4 1,2 2,2 4,4 3,7 3,8 4,1 Netto lånegjeld 76,6 73,4 82,7 79,8 67,7 66,9 76,8 Langsiktig gjeld 182,4 180,5 187,5 193,5 197, ,5 - herav Pensjonsforpliktelse 97,0 97,1 99,8 106,9 114,8 110,7 105,9 Arbeidskapital 41,3 42,4 34,5 32,6 23,4 37,1 25,9 Disposisjonsfond 3,1 1,5 0,5 1,6 4,4 4,9 11,3 Tabellen er basert på Finansielle konserntall nivå 2. pr som er ureviderte tall. Kommentar Re kommune hadde et svakere brutto og netto driftsresultat enn gruppe 10 (G10), Vestfold og landet utenom Oslo. Men også landet samlet ligger med 2,1 % under kravet til sunn økonomi på 3 % i netto driftsresultat. Årsaken til svakt resultat for Re er ikke lave inntekter. Re har frie inntekter som snittet pr innbygger i gruppe 10 og kr 2.210,- mer pr innbygger enn snittet i Vestfold. Merinntekten iht Vestfold er på 19,7 mill.kr. Derav utgjør inndelingstilskuddet 7,5 mill.kr. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket kommunale utlån og ubrukte lånemidler. Re har 18 % høyere andel netto gjeld i % av samlede inntekter enn G10 og 19 % høyere andel enn Vestfold. På den annen side har kommunen bevart elverksmidlene i større grad enn mange kommuner, hvilket gir høyere arbeidskapital enn G10, men på linje med Vestfold. Finans og avdrag netto utgjør 4,4 % i Re i 2011 og det er høyere enn 3,7 % i G10 og høyere enn Vestfold. side 24

25 3 Drifts- og tjenesteproduksjon 3.1 Fellesområder Kommunens organisering. Re er organisert i hovedsak etter en flat struktur. Det er 13 virksomheter som direkte er underlagt og rapporterer til rådmannen. Virksomhetslederne har et fullstendig budsjettansvar for et nettobudsjett og et delegert samlet personalansvar. Oppsigelse tilligger rådmannen. Kommunalsjefene innehar rådmannens myndighet på sine områder. Flere av virksomhetene har flere driftssteder og/ eller avdelinger under seg. Kommunen deltar i de selskaper som fremgår av notene til regnskapet, note 4. som er aksjer og andeler i selskaper og note 7. interkommunalt samarbeid. VISJON Re kommune ny og varm Re kommune skal legge til rette for en mer samordnet areal- og transportplanlegging slik at natur- og miljøressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Re kommune skal sammen med nærmiljøene og den enkelte innbygger bidra til en best mulig utvikling for alle. Mål for befolkningsutvikling: Re kommune planlegger for en vekst på: 2,0% fom 2008 tom ,5% fom 2014 tom ,0% fom 2017 tom 2019 Antatt folketall den blir da År: Folkemengde Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Netto innflytting Folkemengde Endring i antall Endring i % 2,33-0,16 1,29 1,67-0,75 1,02-0,15 0,75 0,95 1,47 0,99 2,15 1,27 Kommuneplanens satsningsområde 1. Barn, unge og kultur Hovedmål: Alle barn og unge har gode og trygge oppvekstmiljøer Alle innbyggere i Re kommune skal ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter både som utøvere og tilskuere Delmål: Barn og unge føler stolthet, tilhørighet og forankring til sine lokalmiljøer og til kommunen Barn og unge føler trygghet i barnehage, skole og fritid Barn og unge har gode muligheter til utvikling og positive opplevelser. Barn og unge styrer sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til sin alder og utvikling Gjennom kulturformidling får innbyggerne i Re oppleve profesjonell og amatørbasert kunst og kultur, som gir gode opplevelser og inspirasjon til egenaktivitet. Innbyggerne i Re har gode og varierte muligheter for kulturutøvelse side 25

26 Måloppnåelse. Hovedmål fra økonomiplanen og periodemål for 2011: Fellesmål for alle rammeområder: 1. All ny ressursinnsats skal vurderes i forhold til det forebyggende perspektiv. Dette er en utfordring i forhold til alle brukere med rettigheter. Det har imidlertid blitt slik at forebygging har blitt et begrep det jobbes etter i Re kommune. a. Virksomhet Barn og ung er etablert på bakgrunn av ønsket om et mer forebyggende og tverrfaglig arbeid overfor barn, unge og deres familier i Re kommune. b. Kvalifiseringsprogrammet ved NAV Re bidro til at 10 personer kom med i arbeidsrettede tiltak eller aktiviteter for å forebygge passive stønadsmottaking. c. I regi av Trygge lokalsamfunn er det foretatt en bred kartlegging av farer på mange samfunnsområder, hva er gjort for å forbygge. I dette arbeidet har alle sektorene i kommunen deltatt sammen med innbyggere via foreninger. d. Det har vært behov for å styrke tilbudet rundt enkelte av brukerne/nye brukere innen PLO. Disse tiltakene har vært av tertiærforebyggende karakter (d.v.s. hindre forverring av allerede eksisterende sykdom eller funksjonsnivå) 2. Tjenestene overfor barn og unge skal utvikles med fokus på brukeren i sentrum a. Virksomhet Barn og unge etablerte et lavterskel tilbud ved Barne- og familiesentret hvor 62 barn og unge med deres foreldre fikk et tilbud. b. Likeledes ble det etablert et tverrfaglig kompetanseteam som har gitt bistand til 31. barn/familier. 3. Det skal utarbeides kvalitetsstandarder for viktige kommunale tjenester Det vedtatt kvalitetsstandarder for barnehager og skoler. Disse er nyttige verktøy for arbeidet med kvalitet og avklaring av forventninger. Kvalitetsstandarder er utarbeidet for noen av tjenesteområdene innen PLO. 4. Det skal utarbeides en egen miljøstrategi for hele kommunens virksomhet. Ble påbegynt, men ikke sluttført. Kommunehuset har innført avfallssortering. Gjennomført redusert papirforbruk ved kodestyrt utskrift. Gjennomført redusert papirforbruk ved kodestyrt utskrift. 5. Det skal utvikles et system for økt brukerdialog generelt. I forbindelse med tjenesteanalyse PLO, har det vært gjennomført bruker og pårørende u.s. innen eldreomsorgen. Dette er et nyttig verktøy for forbedring av tjenesten. Det har likeledes vært gjennomført brukerundersøkelser ved NAV 6. Det skal utvikles og tas i bruk et system for brukerundersøkelser med hertil lettfattelig rapportering til politisk nivå. Det er vedtatt at det skal benyttes anonyme digitale undersøkelser. Løsningene Bedrekommune fra KS benyttes. Skoler og barnehager gjennomfører årlige foreldreundersøkelser. De er digitale og dermed anonyme. Elevene i 5.-7.trinn deltar i elevundersøkelsen. Det arbeides videre med gode rapporteringer til politisk nivå. 7. Nærværet blant kommunens ansatte skal være 94 % i løpet av økonomiplanperioden. Nærværet var 91,8 % i 2011 og ligger 2,2 % under målet. Se Årsmelding HMS rapport for detaljert resultatoppnåelse. side 26

27 Sykefraværsoversikt Virksomhet Antall Antall Fravær 2010 Sykefravær 2011 Fravær ansatte årsverk kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2011 Stabstjenester inkl. rådmann 36 31,2 4,1 % 7,8 % 7,5 % 5,9 % 4,5 % 2,9 % 5,4 % Ramnes skole 33 26,3 7,4 % 5,9 % 9,0 % 4,2 % 6,0 % 7,1 % 6,6 % Kirkevoll skole 60 51,9 9,0 % 6,0 % 7,2 % 7,0 % 5,7 % 9,8 % 7,7 % Solerød oppvekstsenter 31 27,1 6,1 % 8,1 % 15,2 % 10,5 % 17,8 % 11,7 % 13,5 % Røråstoppen skole 25 22,1 5,4 % 7,1 % 6,1 % 7,1 % 3,9 % 6,4 % 6,3 % Revetal ungdomsskole 49 40,8 5,2 % 6,1 % 6,3 % 4,9 % 5,8 % 9,8 % 6,9 % PPT ,3 % 3,0 % 13,1 % 9,6 % 14,2 % 13,9 % 12,7 % Barnehage Sør 52 41,6 9,7 % 10,0 % 13,5 % 12,2 % 13,6 % 8,3 % 11,9 % Barnehage Nord 53 44,4 11,6 % 16,9 % 12,3 % 15,3 % 16,0 % 14,4 % 14,6 % Kultur 17 11,3 0,9 % 0,3 % 2,2 % 1,2 % 8,3 % 5,0 % 4,0 % NAV kommunalt ansatte 13 11,9 4,4 % 1,7 % 10,6 % 6,0 % 13,7 % 4,1 % 6,0 % Barn og unge 31 23,8 4,2 % 3,4 % 3,5 % 3,9 % 4,1 % 6,6 % 4,6 % Pleie- og omsorgstjenesten ,49 6,8 % 8,6 % 9,6 % 6,6 % 6,1 % 7,6 % 7,6 % Teknikk- og næringstjenester 71 59,9 6,4 % 9,1 % 8,4 % 5,7 % 5,6 % 8,3 % 7,1 % Samlet Re kommune ,29 6,70 % 4,77 % 9,00 % 7,30 % 7,50 % 8,40 % 8,20 % Tilsvarende tall ,70 % Tilsvarende tall ,86 % Tilsvarende tall ,17 % Tilsvarende tall ,84 % Tilsvarende tall ,62 % Tilsvarende tall ,1 % Tilsvarende tall ,9 % Tilsvarende tall ,2 % Tilsvarende tall ,9 % 8. Medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres 2. hvert år. Gjennomført sist i Ny teknologi skal tas i bruk innenfor alle kommunens tjenesteområder for å bedre og effektivisere de kommunale tjenestene. 9.1 Re har tilknytning til fibernett med 8 andre kommuner som gir mulighet for rask utveksling av data og video i et driftssikkert overvåket nett. 9.2 Kommunen tilbyr digitalt søknadssenter med stillingssøknader og ulike bestillingsskjema. 9.3 Re kommune deltar i 12 K samarbeidet med en vedtatt felles IT strategi. 9.4 Økonomisystemet er oppgradert. 9.5 Barn og unge med system helsestasjon er klargjort for tilknytning til Norsk Helsenett i nytt fibernett. Tilsvarende for pleie og omsorgssystem. 10. Det skal arbeides aktivt med tiltak for bygge Res omdømme. Tiltakene skal skape identitet og entusiasme og bidra til at kommunen kan framstå som utviklingsorientert og attraktiv både for nye innbyggere og ny arbeidskraft. Prosjektet Slagene på Re og Re middelalderdager har gitt Re mye positiv omtale. Funnet av slagstedet for slaget på Re i 1163 på Lindestad søndre den har i 2011 fortsatt å gi Re kommune omtale. Omdømmet er styrket hos andre kommuner ved å utvikle samarbeid i 12 K og 3K. side 27

28 Gode resultater i 3K skattekontor og utvidelse av PP tjenesten har styrket omdømmet. Re tilbyr stabile tjenester som vertskommune i sensitiv IT driftssentral til Hof og Andebu og Stokke. Omdømmet søkes styrket hos folkevalgte/innbyggere ved å: a. Tilby god tilgjengelighet på telefon og epost b. IT verktøy internt/eksternt tas i bruk for å få gode rutiner. Det er gjort forsøk med lesebrett i den politiske saksbehandlingen Fokus på god kvalitet på tjenestene skatteinnkreving, politiske saker, servicetorg, arkiv, hjemmeside, regnskap, lønn og IT drift er med å gi kommunen godt omdømme. Kommunens deltakelse i utviklingsprosjekter av mange slag. Bl.a. elektronisk valgordning, stemmerett for 16 åringer og deltakelse i Grønn Energikommune har gitt god omtale. Systematisk arbeid med kvalitet over tid i hele tjenesteproduksjonen skal gi et godt omdømme for kommunen. side 28

29 Likestilling mellom kjønnene. Kjønnsbalanse: Kjønnsfordeling på ulike stillingsnivåer: Stillingsnivå Kvinner årsverk Kvinner prosent Menn årsverk Menn prosent RLG Virksomhetsledere Øvrige ledere 40, ,8 25 Øvrige ansatte 24, ,3 33 (rådgivere,ingeniører,leger,noen Konsulenter,noen sykepleiere-alle har personlig lønn) Høyskole m/tilleggsutdanning 9,1 100 Høyskole 68,9 92 5,8 8 Pedagogisk personale 76, ,8 27 Faglærte ,2 14 Ufaglærte 82, ,2 11 Alle ansatte 460, Kvinneandelen i administrativ ledelse (rådmannens ledergruppe og virksomhetsledere) er på 65% Likelønn: Gjennomsnittelig årslønn på ulike stillingskategorier: Stillingskategori Gjennomsnittslønn kvinner Gjennomsnittslønn menn RLG+virksomhetsledere Øvrige ledere Øvrige ansatte (rådgivere,ingeniører,leger,noen Konsulenter,noen sykepleierealle har personlig lønn) Høyskole m/tilleggsutdanning Høyskole Pedagogisk personale Fagarbeidere Ufaglærte Gjennomsnittslønn alle ansatte Årslønn på stilling uavhengig av stillingsprosent Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Menn Menn Menn Menn Årslønn Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % ,3 2 0,3 0 0,0 2 0,3 1 0,8 0 0,0 0 0,0 0 0, ,8 34 5,3 30 4,7 12 1,9 4 3,4 10 7,6 0 0,0 3 2, , ,3 52 8,1 56 8,9 8 6,7 8 6,1 3 2,5 6 5, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 14 2,2 38 5,9 36 5,7 11 9,2 11 8, , ,5 Over ,0 14 2,2 23 3,6 31 4,9 10 8,4 11 8, , ,5 SUM , , , , , , , ,0 side 29

30 Årsverk kvinner 0 % % % % 463,2 82 % Årsverk menn 0 % % % % 102,5 18 % Sum årsverk ,7 Arbeidstid: Ansatte fordelt på stillingsprosent Stillingsprosent Antall kvinner Prosent kvinner Antall menn Prosent menn % SUM Utvikling siden 2008 Ansatte fordelt på stillingsprosent Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Menn Menn Menn Menn StillingsprosentAntall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % 0-24,99% 69 11, , , ,4 10 8, , ,1 9 7, ,99% 56 9, , , ,3 7 5, ,0 9 7,1 5 4, ,99% , , , , , , , , ,99% , , , ,7 8 6,7 9 6,9 12 9,5 11 9,4 100 % , , , , , , , ,0 Totalt Større andel menn enn kvinner har 100 % stilling. Flere kvinner har fått 100% stillinger fra Disse tabellene er basert på rapporter fra lønn pr februar 2012 der også vikarer for syke og i fødselperm inngår. Kvinneandelen er uendret på 82 % av årsverkene. Kvinner har overhyppighet i stillinger med lavere årslønn, men andelen med årslønn i full stilling på under kr er redusert kraftig. Hovedtyngden ligger fra ,- kr. Re kommune har p.t. ikke nedfelt spesielle målsettinger knyttet til likestilling. Dette vil bli tatt opp når vi nå skal i gang med kommuneplanarbeidet. I dette arbeidet vil det bli vurdert om kommunen for eksempel skal sette seg et mål om at ingen ansatte i Re skal ha lavere enn for eksempel 50 % stilling. Kommunen har for øvrig igangsatt et eget prosjekt kalt Rebus hvor ett av tiltakene er å gjennomføre forsøk med arbeidstidsordninger med for eksempel 3+3 turnus. Høy etisk standard og tiltak etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kommunen har vedtatt Etiske retningslinjer for både ansatte og politikere. Disse er gjenstand for regelmessige drøftinger i den enkelte virksomhet og virksomhetsledere må en gang pr. år rapportere om de etiske retningslinjene er gjennomgått. Denne rapporteringen inneholder også en kvittering om at de meste sentrale styrende dokumenter og rutiner er kjent i virksomhetene. Virksomheten har også utarbeidet og forankret ledelsesverdier der det blant annet er fastsatt krav til lederne: - behandle alle som likeverdige - respektere andres meninger og avgjørelser - møte alle på en vennlig og hyggelig måte Dette fastslår likeverdighet for alle ansatte og brukere og andre som kommunen er i kontakt med. I tillegg gjennomfører kommunen en medarbeiderundersøkelse 2. hvert år, sist nå i mars 2012, hvor det bl.a. spørres omleder tar spørsmål om etikk på arbeidsplassen alvorlig. I tillegg er det spørsmål om forhold rundt mobbing, diskriminering og varsling. Undersøkelsen følges opp av rådmannen overfor virksomhetene og av virksomhetslederne innen sin virksomhet. side 30

31 3.2 Rådmann og stabstjenester Beskrivelse av rammeområdet Utover rådmann og to kommunalsjefer er følgende funksjoner innlemmet i Stabstjenester: Avdeling Hovedoppgaver Fellesfunksjoner/sekretariat - kommunen hovedekspedisjon, sentralbord - felles postmottak, elektronisk arkivering og andre arkiv - informasjon, hjemmeside, intranett - politisk sekretariat - arkivansvarlig for hele kommunen Regnskap og lønn - regnskapsføring inkl kirkene, 12 K, VIKS - innfordring av kommunale krav - produksjon av fast og variabel lønn/godtgj. IKT - drift av kommunens IKT-systemer - opplæring og støtte til virksomhetene og Andebu, Hof, Stokke (sensitive syst.) Skatteoppkrever for Hof, Holmestrand og Re - oppgaver som skatteoppkrever i 3K - innkreving av skatter - regnskapsføring av skatteregnskapet - arbeidsgiverkontroll for 3K Personal - personalarbeid, rådgiving og veiledning overfor ledelse, og kommunens virksomheter. Overordnet planlegging - kommuneplan - annet overordnet kommuneplanarbeid - medisinskfaglig rådgivning Økonomistyring og finans - koordinering av kommunens budsjett og økonomiplanarbeid - finans og likviditetsforvaltning - gjeldsforvaltning - regnskapsrapportering, budsjettstyring Viktige hendelser Kommunesamarbeidet med Holmestrand og Hof har følgende status i konkrete prosjekter: Det har vært arbeidet med flere 3 K prosjekter: Ressurskrevende tjenester. Fikk ikke tilsutning som 3 K prosjekt. Barn og unge. Det ble opprettet en arbeidsgruppe for frisklivstiltak. En søknad om særskilte statlige midler til formålet ble avslått. Teknisk/plan/næring. Det er ansatt felles kommuneplanlegger i 3K fra august Samordning for de øvrige tekniske områdene er fortsatt under behandling. Voksenopplæring. Realiseres ikke. Vurdert at tjenesten ikke blir stor nok i 3K. Samhandlingsreformen. Vurdert at et ikke er stort nok grunnlag for samarbeid om lokalmedisinsk senter i 3K pluss Horten. Det arbeides videre med løsninger i Vestfold. Samarbeid administrative tjenester. Det fikk ikke tilslutning som et 3 K prosjekt. Felles alkoholkontroll. Holmestrand inviteres inn i eksisterende løsning for Hof og Re. Feide- felles identifisering i IT systemer utdannelsesområdet ble utsatt inntil videre. Elektronisk valg (evalg) og valg for åringer ble avholdt som prøveprosjekter i bl.a. Re kommune. Gjennomføringen var svært vellykket og gav Re god omtale, men har krevd stor innsats fra nøkkelpersoner. side 31

32 Det ble arbeidet og satt opp drift i fibernettet mellom 8 kommuner i 12K og løpet av oktober 2011 ble Re fullstendig integrert i løsningen på en vellykket måte. Det gir nå mulighet for en stabil døgnkontinuerlig drift i fremtiden. Løsningen ble satt på prøve ved at fiberen til Tønsberg ble gravd i stykker, men det gav ikke driftsbrudd da alternativ linje over Kopstad overtok. Det er etablert en felles oppkobling til Norsk Helsenett i dette nettet, slik at fagmoduler nå kan anskaffes i hver kommune for å kommunisere i helsesektoren slik samhandlingsreformen forutsetter. Økonomisk resultat Virksomhet Netto Netto Avvik Kommentar Alle tall i hele tusen kroner regnskap budsjett Rådmann kommunalsjefer Stabstjenester RÅDMANN/ STAB Besparelse Kommentarer: Netto innsparing iht budsjett ble kr ,-. Sykepengerefusjon og fødselspenger på kr ,- har ikke blitt benyttet til merutgifter. Politisk styring har hatt en merutgift på 0,7 mill.kr. Derav godtgjøringer og drift av utvalgene 0,3 mill. kr og kommunevalget 0,1 mill. kr. Overformynderiet har et merforbruk over budsjett på kr ,- knyttet til konsulenter/juridisk bistand. Ikt drift har 0,5 mill.kr i besparelse på drift og 0,2 mill.kr i merinntekt på refusjoner andre kommuner vi selger tjenester til. Avsatt til kommuneplan/arealplan har 0,5 mill.kr i besparelse grunnet sen ansettelse av felles kommuneplanlegger i 3 K. Skatteavdelingen har 0,4 mill.kr i besparelser bl.a. på overtakelse av arbeidsgiverkontrollen med egne ansatte. Besparelsene på forsikringer kr ,-, porto ,-, utbytte fra Gjensidige kr ,-, merinntekter på evalg kr Måloppnåelse Måloppnåelse for stab er kommentert under kap 3.1 Fellesområder. Kostranøkkeltall Kostratall for 2011: Kr pr. innbygger Driftsutg. pr innbygger Re kommune Kommunegruppe 10 Vestfold Netto utgift; admin (f120), revisjon (f110), politisk styring (f100), admin.bygg (f130) Brutto driftsutg. pr innbygger Politisk styring, funksj Revisjon/kontroll, funksjon Administrasjonslokaler, f Administrasjon netto, funksjon Nøkkeltallet inkluderer politisk styring. Nøkkeltallet for administrasjon, styring og fellesutgifter er vanskelig å sammenligne direkte med andre kommuner da størrelsene er påvirkelige ved ulik organisering. Ved å splitte for eksempel stabsstillinger og fordele disse på de ytre tjenesteenhetene forsvinner kostnadene fra administrasjon, mens tjenestene mot innbyggerne fremstår som dyrere. Deler av fellesutgifter, servicetorget, deler av IKT drift og drift kommunehuset er fordelt andre tjenester enn administrasjon. Reglene blir stadig mer spesifiserte, men kommunen har fortsatt elementer av skjønn. Dette nøkkeltallet viser at Re ligger noe under gjennomsnittet for kommunegruppe 10, men på nivå med Vestfold. I Vestfold drar bykommunene ned snittet da større kommuner i gjennomsnitt har lavere adm. utgifter pr innbygger. side 32

33 3.3 Skole, barnehage og kultur Beskrivelse av rammeområdet Virksomhet Hovedoppgaver Ramnes skole - Undervisning 1 7. klasse - SFO Kirkevoll skole - Undervisning 1 7. klasse - SFO - Forsterket enhet for elever med multifunksjonshemming (15 plasser) Solerød oppvekstsenter - Undervisning 1 7. klasse - SFO - Heldagsbarnehage, tre avdelinger Røråstoppen skole - Undervisning 1 7. klasse - SFO Revetal ungdomsskole - Undervisning klasse PP-tjenesten - Rådgiving for å hjelpe barn i førskole og grunnskolealder, samt voksne med behov for spesialundervisning - omfatter også Andebu, Hof og Holmestrand kommune. Barnehage Sør Revetal barnehage - - Felles barnehagevirksomhet Heldagsbarnehage med seks avdelinger, den midlertidige avdelingen i ungdomshuset ble godkjent som permanent i desember Åpen barnehage gir tilbudet inne i den ordinære barnehagen to dager i uka. Brår barnehage Barnehage Nord Brekkeåsen barnehage - Heldagsbarnehage med fire avdelinger - Felles barnehagevirksomhet - Heldagsbarnehage med fire avdelinger + to midlertidige avdelinger i Biboveien 4. - Heldagsbarnehage med fem avdelinger - 40 plasser/litt over to avdelinger. Fon barnehage Vivestad barnehage Kulturtjenesten - Tilskudd og støtte til frivillige organisasjoner - Formidling av kunst og kultur - Kulturminnevern - Kulturskole Nord Jarlsberg kulturskole - Re bibliotek - Ungdomsklubben - Brårsenteret, kafe` Lykke - Frivillighetssentralen - Aktiv i Re - Prosjektet Slagene på Re Viktige hendelser. Skoler: Bygningsmassen ved Revetal ungdomsskole har vært i fokus i Hovedutvalg for Helse, oppvekst og velferd nedsatte ei arbeidsgruppe som fikk mandat til å foreta en grundig vurdering av dagens bygningsmasse og hva som bør gjøres på kort og lang sikt. Elevtallsprognoser og pedagogiske vurderinger skulle være en del av rapporten. Rådmannen la fram arbeidsgruppas rapport sammen med en uavhengig konsulentrapport om bygningenes tilstand i kommunestyret i desember. Hva som skal gjøres blir en del av økonomiplanarbeidet i juni Elevtallet ved skolen steg ytterlige høsten 2011, da også 8.trinnselevene fra Vivestad startet sin ungdomsskoletid der. Elevtallet ved årsskiftet er 371. Det vil være en gradvis overføring av elever slik at de siste ungdomskoleelevene fra Vivestad slutter ved Andebu ungdomsskole sommeren Grunnskolepoeng er en indikator for kvalitet i skolen. side 33

34 Det er konkurransepoengene som elevene konkurrerer med når de søker seg inn på videregående skole. Sommeren 2011 var gjennomsnittet på Revetal 39,0. Gjennomsnittet i Vestfold var 39,3 mens det var 39,8 nasjonalt. Det ble framforhandlet en ny avtale med Andebu kommune om elevene fra Vivestad i mars Den gjaldt fra og omfatter barnetrinnselever som fortsatt skal ha sin skolegang ved Høyjord skole. Betalingen i budsjettåret bygger på elevtallet pr året før og følger trekket kommunen har for elever i private skoler. Re kommune skal betale fullt ut de spesialpedagogiske kostnadene knyttet til enkeltelever. Det ble tilsatt ny rektor ved Ramnes skole fra Ved offentlig utlysning med fem søkere falt valget på hun som hadde vært konstituert i jobben fra høsten Det statlige forsøket med undervisning i spansk på mellomtrinnet har fortsatt i Undervisningen ble flyttet fra Revetal ungdomsskole til Ramnes skole som har vært ansvarlig for forsøket. Det deltar elever fra tre av barneskolene på det frivillige tilbudet etter skoletid. De 15 som fortsatt henger med er ivrige og det blir spennende å følge deres utvikling på Revetal ungdomsskole høsten Elevene som deltar er lovt å få spansk som 2. fremmedspråk hvis de ønsker det på ungdomstrinnet. Digital kompetanse: I 2011 var det en ekstrabevilgning til IKT ustyr i skolene slik at det kunne bli tatt et litt større løft på utstyrsida. Mange av de utrangerte lærer PC`ene ble byttet ut og resten vil bli tatt i Skolene har fått stadig flere prosjektorer og noen smartboard, men ønsker seg dette i alle undervisningsrom. Det har blitt arbeidet med revisjon av Plan for digital kompetanse ved skolene i Re kommune. Den ferdigstilles og gjøres gjeldende fra skoleåret 2012/13. Det har blitt kartlagt behov for mer digital kompetanse i lærergruppa. Dette blir innarbeidet i skolenes kompetansehevingsplan for Der er bl.a. mer kunnskap om læringsplattformen Class Fronter er satt i fokus. I GSI (grunnskolens informasjonssystem) var det i ,4 elever pr. PC i Re kommune. I 2008 var det 3,1 mens det i ,1 og i ,9. Høsten 2011 er det 2,9 elever pr. PC. Læringsmiljø Smart oppvekst i Re kommune: I 2011 har arbeidet med helskoleart i kombinasjon med AI Appreciate inquery og ART som metode blitt videreført. Kr ,- som ble gitt fra et KS-prosjekt kalt Flink med folk i første rekke i slutten av 2010 har gjort at prosjektleder har kunnet arbeide først i en 90 % og fra høsten 2011 i en 100 % stilling. Våren 2011 ble det etablert en tverrfaglig prosjektgruppe som arbeidet fram planen Smart oppvekst i Re kommune. Den ble vedtatt i kommunestyret i desember Vi har tro på at dette forebyggende arbeidet skal gi gode resultater både på kort og lang sikt. Sammen med økt faglig trykk mener vi dette skal være med på å hindre frafall senere i skoleløpet og ikke minst gi barn og unge en ballast for å mestre livene sine. Statlig tilsyn: Re kommune hadde høsten 2010 et omfattende statlig tilsyn av elevenes læringsmiljø. Revetal ungdomsskole, Kirkevoll skole og Solerød oppvekstsenter hadde tilsyn fra Fylkesmannen etter 9A i opplæringsloven. I rapporten ble det gitt mye positiv tilbakemelding på det forebyggende arbeidet som blir gjort. Avvikene som ble gitt gjaldt bl.a. prosedyrer for enkeltvedtak etter denne paragrafen samt implementering av lovparagrafene for de ansatte og for råd og utvalg. Den endelige sluttrapporten fra tilsynet ble lagt fram for hovedutvalget i april Avvikene skulle lukkes før sommeren Det ble gjort og sendt FM før fristen. Det var Re og Sandefjord som hadde dette tilsynet. De vil begge få et oppfølgingstilsyn av FM høsten Kompetanseheving: Den statlige satsningen: Strategi for videreutdanning av lærere startet opp høsten Den legger opp til at lærere skal kunne få permisjon med lønn for å videreutdanne seg. Det er et spleiselag mellom stat og kommune. Fire lærere avsluttet sin videreutdanning sommeren To tok engelsk, en matematikk og en kunst og handverk. I inneværende år er det en lærer som tar matematikk og en RLE- religion, livssyn og etikk. Re kommune åpnet for enda en, men det var ikke flere som søkte. side 34

35 Sommeren 2010 avsluttet tre lærere sine fag som var en i lesing og to i matematikk. Det betyr at Re kommune har hatt ni lærere med på dette til nå. I juni 2011 ble det vedtatt en Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Den gjelder alle trinn i grunnskolen. Lesing er grunnlaget for all læring og må ha fokus i hele grunnskolen. I tillegg til lesing har det vært satset mye på kompetanseheving i regning som grunnleggende ferdighet og matematikk. Alle skolene får utdannet to ressurspersoner som skal veilede kollegene. Høsten 2011 startet vi også opp etterutdanning i engelsk for lærere som underviser på de laveste trinnene dvs Re har sammen med seks andre kommuner fått statlige midler til både matte og engelsksatsningen. Opplegget er meget godt mottatt ved skolene og vi har tro på at dette vil vise seg på skolenes resultater. Barnehager: Utbygging og opprettelse av nye plasser: Også ved hovedopptaket i februar 2011 var det press på plassene. Alle med rettighet dvs. de som er født innen utgangen av august 2010 fikk et tilbud etter hvert. Det var nødvendig å videreføre de midlertidige avdelingene både på Revetal og i Biboveien 4. Arbeidet med å bygge ut Brekkeåsen barnehage med tre nye avdelinger startet for fullt høsten Den ferdigstilles i mai Da vil Biboveien 4. legges ned etter å ha blitt drevet i fire år med 30 plasser. For å kunne oppfylle loven som gir barn rett til barnehageplass ble det arbeidet for å gjøre den midlertidige avdelingen ved Revetal barnehage permanent. Det arbeidet ble sluttført på slutten av 2011 og avdelingen godkjent for i alt 15 plasser, seks flere enn det hadde vært tidligere. I Fon barnehage (den tidligere skolebygningen) er det i 2011 tatt i bruk nytt personalrom, garderober og kontorplasser. Det måtte gjøres etter krav fra arbeidstilsynet. Barnehagefinansiering som en del av rammeoverføringen til kommunene: Ny ordning ble iverksatt fra januar som en del av statsbudsjettet for Ca 50 mill som Re tidligere hadde fått øremerket til barnehageplasser kom nå i rammetilskuddet. Det kunne først se ut som om Re kommune kom gunstig ut med den nye ordningen. Da vi imidlertid ble klar over at vi hadde mange barn med barnehageplass i private barnehager i andre kommuner, som vi var forpliktet å betale for, så vi at det likevel var satt av for lite penger. Det gjaldt ca. 20 barn våren 2011 og 11 på høsten. Det er et mål at barn fra Re har barnehageplass i egen kommune. Det har blitt stilt spørsmål til statlige myndigheter om det skal være slik. Det er en stor utfordring for kommunene å få til en god budsjettstyring ved slike vilkår. Kompetanseheving av personalet og arbeid i barnegruppene: Hovedsatsningen har vært implementeringen av ART og AI. Det har vært arbeidet strukturert og målrettet under veiledning av prosjektleder. I tillegg til gruppe- ART arbeider alle barnehagene med barnehage -ART. Det er et arbeid som foregår i hele barnegruppa og på hver avdeling. Det har blitt arbeidet både med sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonnering. Det har blitt utdannet stadig flere ART- instruktører. Hver barnehage har deltakere i et ART- forum som møtes jevnlig. Disse har et spesielt ansvar for å følge opp arbeidet sammen med styrere og virksomhetsledere. Barnehagene har tatt i bruk AI som en gjennomgående metode med organisasjonsutvikling i To av virksomhetslederne har deltatt i et videreutdanningskurs i forhold til denne metodikken. Alle barnehagebarn i Re får strukturert og god trening i sosial kompetanse gjennom ART arbeidet. Vi har tro på at det gir dem en ballest som gjør dem mer klar for læring av andre fagområder i barnehage og senere i skolen. Arbeidet med systematisk kartlegging av barna i barnehagene er innført for å kunne gi dem best mulig oppfølging i de ulike fagområdene. Kartleggingsverktøyet Alle med brukes i alle barnehagene. Askeladden og Tras er en supplerende tester som brukes der det er bekymring for barnets utvikling. Språkutvikling har spesiell fokus og det settes inn tiltak i barnegruppene og overfor side 35

36 enkeltbarn for å styrke dette området. Det jobbes mer systematisk med språk og forberedende leseopplæring med skolestarterne. PP - tjenesten: PPT er en rådgivingsinstans som er hjemlet i Opplæringsloven 5-6 og omfatter barn i førskole- og grunnskolealder, samt voksne med behov for spesialundervisning. PPT har to viktige arbeidsområder: 1. Hjelpe skolene og barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å bedre opplæringen for barn med spesielle behov. 2. Sørge for at det blir laget sakkyndige vurderinger der loven krever det. PPT prioriterer konsultasjon til skole/barnehage, rådgiving til foreldre og sakkyndige vurderinger. Målsettingen er å bidra til større innsikt i barns vansker og gi mulighet for utvidet pedagogisk differensiering. Bemanningssituasjonen Tjenesten har i året 2011 hatt en ustabil bemanningssituasjon. Da Holmestrand ble med i ordningen økte antall ansatte høsten 2010 fra 7,9 til 11. Det har vært mye vakanse i forbindelse med utskifting av personale, samt et høyt sykefravær. Av personlige årsaker valgte både logoped og psykolog å si opp sine stillinger helt i begynnelsen av året. Disse ble stående vakante til over sommeren da det ikke var kvalifiserte søkere. I løpet av sommeren kom det to oppsigelser til slik at høsten 2011 startet opp med 4 nytilsatte. Året sett under ett har bemanningssituasjonen vært svært krevende. Det ble økt med en halv stilling for behandlende logoped fra Det har resultert i at mange barn har fått nødvendig oppfølging og trening dette året. Klientarbeidet: Som tabellen i vedlegget viser så har det vært en markant økning av antall saker. Det gjelder først og fremst voksenopplæring og er relatert til Andebu kommune som har en nasjonal institusjon. Antall barn det jobbes med i Re har gått ned fra 330 i 2010 til 307 i Det er arbeidet med 840 klienter i alt fordelt på i alt 65 skoler og barnehager i PPT distriktet. Det er en positiv trend at det kommer noe flere henvendelser fra barnehagene og noe færre fra ungdomstrinnet. Kulturtjenesten: Kulturtjenesten i Re kommune hadde i 2011 nok et aktivt og hektisk år. Mange forskjellige avdelinger som driver svært forskjellig fra hverandre. Det er en meget god samarbeidsånd som er fruktbar og gir merverdi. Cafe Lykke er den avdelingen i kulturtjenesten som er mest utsatt for slitasje, da mye av driften er basert på frivillig hjelp, som dessverre ikke lenger er lett å få tak i. I tillegg er mange av brukerne på Brårsenteret blitt mer hjelpetrengende og har behov for mer hjelp i måltidssituasjoner. Re Middelalderdager: Re Middelalderdager ble i 2011 gjennomført for 4. gang. Alle barn i grunnskolen samt de eldste i barnehagene besøkte Middelalderdagene i løpet av torsdag og fredag var det første året der Re Middelalderdager åpnet området for kveldsmarked på fredag kveld. Dette ble en suksess og ble bestemt videreført til Middelaldermarkedet på lørdagen var meget godt besøkt og i samarbeid med IL ivrig og Ramnes IF s skigruppe, ble Baglern og minibaglern gjennomført. Dette var et skirenn for de voksne som gikk fra Revetal til Linnestad og tilbake igjen. For barna var det en runde på jordene i nær tilknytning til festivalområdet. For første gang ble Middelalderdagene arrangert på jordene øst for parken på Revetal. Det fungerte svært godt. Arrangementet fikk mye positiv omtale både i riksdekkende og lokale medier. Allmenn kultur: Kulturtjenesten er sekretariat for 17. mai komiteene og samordner alle arrangementene i samarbeid med de lokale komiteene. Det ble en del støy i 2011 da det var et vedtak i den felles 17.mai komiteen side 36

37 om å ha et felles tog på Revetal i Resultatet etter en ny runde ble at det bare vil gjelde Røråstoppen og Ramnes skoler. Som en del av Vestfoldfestspillene ble det 30. juni arrangert konsert og dramatisering av Slaget på Re 1163 på Linnestad. Kultursleppet i november ble slått sammen med litteraturuka og omfattet i år ti ulike arrangementer. Den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken: Den kulturelle skolesekken fungerer bra og utvikles stadig i samarbeid med Vestfold fylkeskommune, Vestfoldmuseene IKS og skolene i Re kommune. Planen legges for hele året og evalueres en gang hvert semester. Den kulturelle spaserstokken er et samarbeidsprosjekt med kommunene Andebu, Hof og Holmestrand som har mottatt felles statlige prosjektmidler til tilbudet. Det har vært arrangert felles nyttårskonsert i Hof, tur til Det norske teater i Oslo, Julekonsert i Drammen foruten 6 konserter i alle fire kommuner. Dette er et viktig forebyggende tilbud til eldre. Ungdommens kulturmønstring: Det ble arrangert på Melsom videregående skole. Det var Stokke kommune som var vertskap. Det var 17 sceneinnslag med i alt 38 deltakere, fire fra Re, 6 videoinnslag med i alt 28 medvirkende, ett fra Re og 21 kunstinnslag, to fra Re. Biblioteket Re bibliotek er en del av kulturtjenestens avdeling Brår og er lokalisert sammen med frivillighetssentralen i Re og kafé Lykke på Brårsenteret. Biblioteket spiller, i samarbeid med kafeen og frivillighetssentralen, en viktig rolle som en lavterskel møteplass i kommunen. Året 2011 har vært et år hvor bibliotekplanen for Vestfold har vært i fokus. Re bibliotek jobber nå målrettet sammen med de andre bibliotekene i Vestfold for å realisere felles målsetninger. Det gjelder bl.a. markedsføring, der det er laget felles logo og profil for Vestfoldbibliotekene. Re bibliotek ønsker å sette spesiell fokus på barn og unge. Det har resultert i at Re sammen med Tønsberg, Horten, Sandefjord og Vestfold fylkesbibliotek nå jobber sammen om prosjektet NonStop. Prosjektet har målgruppen år, skal jobbe med nye medier og har som hovedmål å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til de som er store nok til å ta seg til biblioteket på egenhånd. Re, Holmestrand og Hof bibliotek møtes også jevnlig for å se om det er effektive samarbeidsløsninger og for å ha faglig utveksling. Facebook er tatt i bruk for å nå flere innbyggere i Re. Bibliotekene liker ikke å måle sine aktiviteter i antall lån, da det er mange mennesker som bruker biblioteket uten å låne. Her kan nevnes arrangementer, lesing av aviser og tidsskrifter, leksehjelp, babysang, internettkurs, filmklubb m.m. Det er likevel det beste tallmaterialet som finnes. Det har i flere år vært en nedgang i antall utlån fra folkebibliotekene. Re bibliotek har imidlertid de senere år hatt forholdsvis stabile utlånstall viser at det har vært et godt år og det har vært utlånsrekord. Det har bl.a. sammenheng med bibliotekets sommerordning med lesepass for barn 0-13 år. Re bibliotek hadde de fleste store arrangementer for 2011 under litteraturuka i Vestfold og kulturslipp i Re kommune. Aktiv i Re: 2011 har vært et innholdsrikt år for Aktiv i Re. Bemanningssituasjonen har vært stabil. Alle de fire barneskolene og ungdomsskolen har benyttet seg av tilbudet Aktiv skoledag. I løpet av året har ca. 60 elever deltatt, noen elever deltar fast i en økt hver uke hele skoleåret, mens andre deltar i en periode på fem, seks uker. Aktivitetene som elevene deltar i gir sosial trening, mestringsopplevelser, fysisk trening og i tillegg til at det vektlegges å være mye ute i naturen. Det har vært tre ungdommer fast på avlastning i 2011, som har foregått i snitt hver annen helg. Vedtak om avlastning fattes av tiltak for funksjonshemmede, TFF. Prosjektleder for ART/AI Smart oppvekst i Re har i 2011 vært i en 100 % stilling i 2011, takket være eksterne midler og salg av kurser til andre kommuner. Det har vært stor aktivitet: To ART- kurs med til sammen 33 deltagere, hvorav 22 fra Re kommune. (Det er nå 80 fra Re kommune som har side 37

38 gjennomført ART kurs, og sju personer er under utdanning innen FamilieART.) To kurs i FamilieART (sju familier har fullført kurset.) ART AI kurs for nytilsatte med 20 deltagere. Seks samlinger med styrernettverket i barnehagene. Fem samlinger med SFO ansatte/assistenter. I tillegg er det gjennomført et stort antall kjernegruppemøter rundt om på de enkelte skolene. Sommeraktivitetene ble arrangert i uke 24. Det var lagt opptil idrettsaktiviteter, dans, bueskyting og andre aktiviteter + to heldagsturer, totalt var ca 90 barn/ungdommer med på sommeraktivitetene. Våle Sanitetsforening stilte økonomiske midler til rådighet slik at det kunne tilbys friplass til en del barn. Sommerleiren på Sand ble arrangert for andre år på rad. Totalt ti barn/ungdommer deltok på leiren. De var der i to grupper av fem, hver gruppe var der i tre dager. Masse aktiviteter stod på programmet: kanopadling, fisking, bading, tur til Foldvik familiepark og mye annet. Også her var Våle Sanitetsforening en viktig økonomisk bidragsyter for at leiren lot seg gjennomføre i dette omfanget. Sommerleiren er et samarbeidsprosjekt mellom virksomhet Barn og unge og AiRe. Gjennom AiRe og TFF får en del ungdommer i Re tilbud om et aktivitetstilbud på Elverhøy på ettermiddags og kveldstid, alternativt støttekontakt tilbud. I 2011 har 12 ungdommer fått og benyttet seg av dette tilbudet. Frivilligsentralen: Det har vært 40 frivillige gjennom Antall frivillige arbeidstimer er ca Det har vært formidlet frivillige til Cafe Lykke. Andre aktiviteter har vært tirsdagstrim for eldre, sømverksted til middelalderdagene, praktisk hjelp, månedens utstilling i kafeen, filmklubb DKSS og julaften arrangement. Nytt av året er samarbeid med nystartet lokallag av SOS-barnebyer. Tilbudet skal være et supplement til det offentlige. Cafe Lykke Cafè Lykke på Bråsenteret er et godt tilbud til de som bor på senteret. Men det bør også være et tilbud til hjemmeboende i kommunen. Kulturtjenesten ønsker å gjøre Cafè Lykke attraktiv for alle som bor i Re. Cafè Lykke ønsker fortsatt at flere aktive og interesserte frivillige skal velge å bruke sin tid og ressurser her. Da vil det kunne tilbys et enda bedre tilbud til de som ønsker å benytte seg av kafeen. Det har vært henvendelser til pensjonistforeningene for å rekruttere flere til å være frivillige. Faste aktiviteter i 2011har vært leksehjelp, trim og besøk av barnehagebarn. Det har vært samarbeid med biblioteket om flere arrangementer i løpet av året, bla i litteraturuken. Cafe lykke har i løpet av 2011 hatt mange flotte utstillinger. Året ble avsluttet med konsert. Cafè Lykke hadde et bruttosalg på Kr i Ungdomsklubben Ungdomsklubben på Revetal ble drevet fram til sommeren 2011 med åpningstider tirsdager og torsdager unntatt i skolens ferier.. Det ble vedtatt å legge den ned fra høsten 2011 etter at antallet som brukte klubben hadde gått drastisk ned og den hadde opparbeidet seg et dårlig rykte. Kulturskolen Kulturskolen for Holmestrand, Hof og Re fikk høsten 2011 navnet Nord-Jarlsberg kulturskole. Pr 1. oktober 2011 var det registrert 152 kulturskoleelever med undervisning i Re. Tilbudene i musikk har vært relativt stabile i elevtall gjennom året. Tilbudet i billedkunst fikk et oppsving i 2011 og er nå en etablert gruppe på 9 elever. Her ble det gjort noen grep i forhold til at tilbudet flyttet inn i Kirkevoll skoles kunst og håndverkslokaler. Kulturbarna er et nytt tilbud inneværende skoleår der det tilbys kurs i dans og teater på alle skolenes SFO` er i Re. Her er det 100 barn med. Gjennom 2011 har det vært gjennomført flere huskonserter for alle elever på undervisningsstedet. Våren 2011 gjennomførte kulturskolen et større prosjekt Collage fra kulturskolen som omfattet elever fra alle disipliner og alle tre kommunene i Hof kultursal. En av målsetningene var å lage en produksjon som hadde høyere kvalitet enn det hver enkelt kommune selv kan gjennomføre med sine tidligere kulturskoler. Det har vært utstillinger av billedkunstelevene på Re bibliotek. Høsten 2011 side 38

39 hadde teaterelevene en fremføring for foresatte. Julen 2011 hadde kulturskolen to kirkekonserter, en i Våle og en i Ramnes. Videre har strykeelevene deltatt i samarbeid med Våle- og Ramnes orkesterforening samt at orgelelevene har deltatt på flere konserter, samt tur til Nord-Sverige. Sandsletta Det er en tilsynsmann knyttet til driften på Sandsletta, noe som kvalitetssikrer driften på alle vis. Sandsletta inngår i sommerferien i kystledens tilbud, noe som gjør at det kommer gjester fra mange forskjellige deler av landet. Samarbeidet med Oslofjordens friluftsråd, som organiserer kystleden, fungerer svært godt. Det er innført en tilbudsordning for vasking, slik at ikke leietageren selv må vaske etter bruk. Hytta er jevnlig i bruk av barnehager og skoler i Re samt Re videregående skole. Det ble holdt et kurs for lærere høsten 2011 i regi av Oslofjorden frilufstråd med fokus på marinbiologi. Prosjektet Slagene på Re : Prosjektet startet opp i 1.juni Hoveddelen av feltarbeidet i 2011 ble lagt til Linnestad. Styringsgruppa bestemte at det også skulle søkes videre etter 1177 slaget rundt Ramnes prestegård og Solberg. Det ble funnet enkelte sikre og flere mulige pilspisser under feltarbeidet, samt flere kniver, to økser og en mengde hesteutstyr. Funnene er sendt til Kulturhistorisk museum for videre undersøkelser. Prosjektet søkte og har blitt med i LUK prosjektet i Vestfold (lokalutvikling i kommunene.) Det ble gitt kr ,- fra LUK til prosjekt Slagene på Re i Prosjektleder har holdt 15 foredrag om Slagene på Re for ca.1000 tilhørere i Et har vært for riksantikvaren, et på Stikkelstad historiske senter, et for fylkestinget i Vestfold, et for fylkesmannen i Vestfold og et for Den norske historieforening. Prosjektleder har holdt en kulturminnedag for Våle historielag. Alle 7.klassinger i Re har deltatt på formidling som en del av den kulturelle skolesekken. Halvparten av dem deltok også under feltarbeidet med solding av jord. Prosjektleder hadde en formidlingsstasjon under Tønsberg middelalderfestival 27.mai mai 2011 ble det holdt en såkalt tankesmie med 28 deltakere på Trudvang gjestegård. Målet var å se på hvordan Re kommune best kan nyttegjøre seg av at slagstedet fra 1163 er funnet. LUK hadde prosessveilederansvaret. Prosjektet har fått mye pressedekning også i NRK Østafjells hadde direktesending i to timer fra søkene. Prosjektleder var dagens gjest. Det var flere intervjuer direkte i radio på Østafjells, fire nyhetsinnslag på NRK Østafjells og på TV-sending. Et innslag på NRK dagsrevyen 8.mai 2011 og NRK Norge i dag 9.mai I tillegg har det vært mange avisoppslag. Prosjektet har fått filmet feltarbeidet. Måloppnåelse. Hovedmål fra økonomiplanen og periodemål for 2010: Spesielt for skole, barnehage, kultur: 11. I skoler og barnehager skal arbeid med sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter være i fokus. Det har vært et stort trykk på arbeidet med sosial kompetanse også dette året. Prosjektplanen SmArt oppvekst er blitt utarbeidet etter en bred deltakelse og vedtatt politis i desember Barn i alle aldre deltar og får trening i ART. Språkutvikling, forberedende leseopplæring har vært i fokus i barnehagene. Skolene har arbeidet spesielt med lesing og regning. 12. Re kommunens resultater i de nasjonale prøvene i skolene skal minst ligge på gjennomsnittet av nasjonalt nivå. Arbeidet med målsettingen om å løfte de faglige resultatene har fortsatt ved alle skolene i Re i Gjennomsnittelig grunnskolepoeng for Revetal ungdomsskole var ikke tilfredsstillende i Det var så lavt som 36,1. I 2011 var vi nesten på Vestfold og nasjonalt nivå med 39,0. Denne trenden ønsker vi side 39

40 skal fortsette. Målet for Re er å ligge på ca.40. Det er et håp at den gode tendensen på nasjonale prøver vil vise seg også på grunnskolepoengene. Gjsn. grunnskolepoeng År Poeng Re , , , , ,0 Vestfold , , , , ,4 Landet , , , , ,9 Resultatene på nasjonale prøver: 5.trinn: Deltakelse Skole/ Engelsk Lesing Regning Snitt m.nivå År E L R mestr.nivå E L R ,0 94,7 97,4 Ramnes 40,0 54,3 5,7 47,2 36,1 16,7 48,6 43,2 8,1 1,7 1,7 1, ,0 93,5 93,5 34,5 44,8 20,7 10,3 44,8 44,8 27,6 44,8 27,6 1,9 2,3 2, ,0 100,0 100,0 17,9 57,1 25,0 20,7 58,6 20,7 17,2 58,6 24,1 2,1 2,0 2, ,0 97,4 100,0 47,4 42,1 10,5 36,8 47,4 15,8 37,5 37,5 25,0 1,6 1,8 1, xx 96,4 100,0 xx xx xx 14,8 51,9 33,3 32,1 42,9 25,0 xx 2,2 1, ,0 100,0 98,1 Kirkevoll 46,4 44,6 8,9 19,2 61,5 19,2 30,8 48,1 21,2 1,6 2,0 1, ,0 100,0 100,0 31,6 47,4 21,1 33,3 53,8 12,8 28,2 48,7 23,1 1,9 1,8 1, ,0 95,3 100,0 34,1 51,2 14,6 34,1 48,8 17,1 46,3 36,6 17,1 1,8 1,8 1, ,3 94,3 94,7 39,4 36,4 24,2 33,3 36,4 30,3 27,3 45,5 27,3 1,8 2,0 2, xx 91,7 88,1 xx xx xx 20,5 43,6 35,9 13,5 62,2 24,3 xx 2,2 2, ,0 100,0 100,0 Solerød 12,5 62,5 25,0 18,8 50,0 31,3 21,4 42,9 35,7 2,1 2,1 2, ,0 100,0 100,0 44,4 44,4 11,1 33,3 44,4 22,2 44,4 22,2 33,3 1,7 1,9 1, ,0 100,0 100,0 16,7 50,0 33,3 33,3 50,0 16,7 50,0 16,7 33,3 2,2 1,8 1, ,7 91,7 98,7 27,3 45,5 27,2 27,3 36,4 36,4 45,5 18,2 36,4 2,0 2,1 1, xx 91,7 91,7 xx xx xx 9,1 63,6 27,3 9,1 81,8 9,0 xx 2,2 2, ,0 100,0 100,0 Røråstoppen 62,5 29,5 8,3 41,7 50,0 8,3 41,7 41,7 9,1 1,5 1,7 1, ,0 85,7 85,7 42,9 33,3 23,8 33,3 38,9 27,8 38,9 33,3 27,8 1,8 1,9 1, ,9 88,9 81,5 16,7 62,5 20,8 37,5 54,2 8,3 40,9 40,9 18,2 2,0 1,7 1, ,0 100,0 100,0 19,0 57,2 23,8 19,0 57,1 23,9 19,0 52,4 28,6 2,0 2,0 2, xx 100,0 100,0 xx xx xx 22,2 40,7 37,0 15,4 61,5 23,1 xx 2,1 2, ,0 98,5 98,4 Re 43,5 46,6 9,9 31,3 50,8 18,0 37,0 44,9 18,1 1,7 1,9 1, ,0 95,0 95,0 36,1 43,3 20,6 26,3 47,4 26,3 31,6 42,1 26,3 1,8 2,0 1, ,1 95,2 95,1 24,2 55,6 20,2 31,0 53,0 16,0 36,7 42,9 20,4 2,0 1,9 1, ,2 96,3 97,2 36,9 43,7 19,4 31,1 44,7 24,3 31,4 41,0 27,6 1,8 1,9 2, xx 94,5 94,4 xx xx xx 18,5 47,2 34,3 19,8 58,5 21,7 xx 2,2 2, ,4 96,0 96,1 Vestfold 29,1 47,8 23,1 26,8 50,8 22,4 29,2 45,9 24,9 1,9 2,0 2, ,8 95,7 96,1 27,4 48,7 23,9 22,8 51,4 25,7 27,9 48,6 23,5 2,0 2,0 2, ,3 96,0 97,3 23,3 54,2 22,6 25,9 50,4 23,7 27,2 48,2 24,6 2,0 2,0 2, ,0 95,5 97,3 23,6 51,3 25,1 24,7 49,1 26,2 25,7 48,3 26,0 2,0 2,0 2, xx 95,3 97,3 xx xx xx 23,8 50,3 26,0 27,4 47,7 24,8 xx 2,0 2,0 Deltakelse Skole/ Engelsk Lesing Regning Snitt m.nivå År E L R mestr.nivå E L R ,1 96,9 97,0 Landet 27,5 47,5 25,0 26,5 50,1 23,4 26,6 47,2 26,2 2,0 2,0 2, ,8 96,5 96,8 25,6 48,8 25,6 24,5 48,9 26,5 26,8 48,8 24,4 2,0 2,0 2, ,3 95,8 96,5 23,7 51,8 24,6 26,6 49,9 23,5 27,4 46,9 25,7 2,0 2,0 2, ,2 95,6 97,0 24,6 50,8 24,5 26,5 46,6 26,9 27,4 46,4 26,2 2,0 2,0 2, xx 94,6 96,5 xx xx xx 24,7 48,3 27,0 28,0 47,1 24,9 xx 2,0 2,0 I 2011 var det en registreringsfeil nasjonalt for de nasjonale prøvene i engelsk på 5.trinn. Selv om en del av skolene fikk gjennomført prøvene, ble ikke gjennomsnittet for landet etc. utregnet. Derfor er det ikke offisielle resultater for engelsk på 5.trinn dette året. Et meget viktig mål vil være å få færrest mulig elever på det laveste mestringsnivået. Hvis vi ser på resultatene i lesing og regning i 2011 kan vi si oss fornøyd. Re ligger over landsgjennomsnittet i lesing side 40

41 og likt med landsgjennomsnittet i regning. Av enkeltskoler så er det Kirkevoll og Røråstoppen skole som presterer over landsgjennomsnittet i både norsk og regning. Det er veldig bra! 8 klasse: Nasjonale prøver - andel mestringsnivå Deltakelse Sted Engelsk Lesing Regning År Sted År E L R ,3 98,1 99,1 Revetal 11,7 32,0 40,8 11,7 3,9 13,3 22,9 39,0 18,1 6,7 10,4 38,7 37,7 7,5 5, Revetal ,0 100,0 100,0 9,1 18,2 45,5 21,2 6,1 9,3 18,6 39,2 22,7 10,3 9,9 19,8 42,6 16,8 10, ,1 95,2 98,4 4,3 20,7 46,6 15,5 12,9 1,9 18,5 40,7 25,0 13,9 6,0 15,5 42,2 24,1 12, xx 92,8 100,0 9 i 2010 xx xx xx xx xx 4,3 9,5 38,8 22,4 25,0 5,0 14,3 34,5 24,4 21,8 9 i ,0 97,6 100,0 8i ,2 15,7 48,8 19,7 5,5 7,3 13,7 40,3 28,2 10,5 12,9 21,0 37,9 19,4 8,9 8 i xx 96,3 97,4 9 i 2011 xx xx xx xx xx 10,3 16,7 33,3 23,1 16,7 4,4 13,2 43,0 21,1 18,4 9 i ,2 99,1 99,1 8 i ,4 20,0 43,8 15,2 8,6 13,2 19,8 37,7 17,9 11,3 4,7 22,1 40,7 19,8 12,8 8 i ,6 97,6 96,0 Vestfold 8,8 20,3 43,4 0,2 7,4 8,5 17,5 42,4 20,2 11,4 7,5 21,3 43,3 18,9 9,0 0 Vestfold ,9 96,0 96,2 9,5 21,9 43,1 18,3 7,1 8,3 21,0 39,4 21,0 10,2 7,2 20,5 42,2 19,6 10, ,6 97,4 99,0 11,4 21,9 41,3 17,5 7,9 8,2 21,1 43,3 19,6 7,9 8,5 22,4 41,0 18,6 9, xx 96,9 97,9 9 i 2010 xx xx xx xx xx 5,0 15,6 31,2 28,0 20,7 4,9 15,8 37,5 24,7 17,1 9 i ,1 97,0 98,1 8 i ,4 19,9 39,4 20,8 8,6 7,2 22,0 37,6 22,6 10,5 7,4 22,6 41,2 18,6 10,3 8 i xx 96,3 97,1 9 i 2011 xx xx xx xx xx 4,2 13,7 33,1 26,0 23,2 4,0 14,7 39,6 21,7 20,1 9 i ,8 96,8 97,2 8 i ,5 22,5 38,8 18,3 10,9 7,6 18,2 39,0 22,0 13,3 5,5 19,4 41,9 19,6 13,6 8 i ,9 97,3 97,0 Landet 8,4 19,5 43,4 20,9 7,8 7,4 17,5 41,3 21,0 12,8 6,7 18,9 43,2 20,4 10, Landet ,5 96,3 96,8 8,3 20,0 42,8 20,4 8,5 7,9 19,2 38,2 23,2 11,5 6,0 19,2 42,4 21,5 10, ,2 96,6 98,2 10,7 19,3 40,5 19,8 9,8 7,8 20,2 41,2 20,7 10,2 6,5 20,5 41,4 19,9 11, xx 96,2 97,8 9 i 2010 xx xx xx xx xx 4,7 14,5 30,7 28,0 22,1 4,5 14,6 37,5 24,2 19,2 9 i ,9 96,9 98,1 8 i ,9 19,4 39,7 21,0 10,0 7,4 22,1 37,0 23,0 10,5 6,6 20,6 141,9 20,0 11,0 8 i xx 95,6 97,3 9 i 2011 xx xx xx xx xx 4,8 13,4 32,5 25,9 23,4 4,1 14,7 37,5 23,3 20,4 9 i ,1 96,3 97,7 8 i ,4 12,6 38,1 19,2 11,7 7,8 19,7 37,3 21,7 13,5 6,0 19,3 41,7 20,1 12,9 8 i trinn ved Revetal ungdomsskole presterte under landsgjennomsnittet i 2011 for både engelsk, lesing og regning. Det er vi ikke fornøyd med! 8. trinn i 2010 ble testet på nytt i norsk og matematikk på 9.trinn. De presterte da likt som landet i regning og under i lesing. For årets 8.trinn ser vi at det er noen flere på de to laveste nivåene i lesing enn Vestfold og landet. Det er ikke bra! I regning er det mer lik fordeling som Vestfold og landet. 13. Antall barn med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 skal reduseres fra 11,1 % i 2007 ned til 5 % i økonomiplanperioden. Ressursinnsatsen skal settes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. Prosenten for høsten 2011 er 10.6 for Re. Det vi ser er at prosenten går opp for landet og Vestfold. Den er nå 9 % i Vestfold og 8,6 % i landet. Røråstoppen skole ligger lavest med 5,52 %. Tabellen under viser at 115 elever ved skolene i Re får spesialundervisning i inneværende skoleår. Dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning. Antallet som får spesialundervisning øker fra 3-4 elever på de to første trinnene til pr. trinn på ungdomsskolen. Det skal bemerkes at det også er elever som får tilbudet sitt ved basen på Kirkevoll i antallet på ungdomstrinnet. Likevel kan vi konstatere at økningen ikke er like høy i Re som vi har sett fra noen andre kommuner. Et betimelig spørsmål er: Vil en mer praktisk tilrettelagt ungdomsskole gjøre at færre elever vil trenge spesialundervisning? Gutter Jenter 1.kl kl kl kl kl kl kl kl kl kl Re kommune skal ha full barnehagedekning. Tilbudet skal være fleksibelt og barns læring skal ha prioritet. Målet om full barnehagedekning er nådd ut i fra lovens definisjon. Det har også blitt tatt opp mange barn som ikke har rettighet etter lovens bokstav dvs. de som er født etter utgangen av august. Barnehagene arbeider målrettet med å gi alle barn best mulig læring. side 41

42 Økonomisk resultat: Virksomhet Netto Netto Avvik Kommentar Alle tall i hele tusen kroner regnskap budsjett Fellesutgifter skole Merforbruk Ramnes skole Merforbruk kr 82' Kirkevoll skole Merforbruk kr 1940 Solerød oppvekstsenter Innsparing kr 254' Røråstoppen skole Innsparing kr 21' Revetal ungdomsskole Innsparing kr575' PPT Innsparing kr 547' Fellesutgifter barnehage Merforbrukt kr 1 008' Barnehage Sør Innsparing kr 1257' Barnehage Nord Merforbruk Kulturtjenesten Innsparing kr 372' SKOLER-BHAGER-KULTUR Merforbruk 1941 Skole/PPT: Rammeområdet skole, barnehage og kultur sto for et samlet merforbruk på kr ,- i Det var allerede tidlig på året klart at det ville bli et stort merforbruk hvis ikke bremsene ble satt på. På felles skole var Andebuavtalen sagt opp med virkning fra for både barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det var kuttet kr ,- i budsjett felles skole når elevene skulle føres over til henholdsvis Ramnes skole og Revetal ungdomsskole. Overskridelsen på kr ,- på dette området innebærer en besparelse på andre poster da også skoleskyssen hadde et merforbruk. Kirkevoll skole sto for det største underskuddet for skoleområdet i Det ble på kr ,-. Det er flere ting som har slått negativt ut. Det flyttet bl.a. fosterbarn som det var ansatt lærere i forhold til og det var elever med store behov som flyttet inn i kretsen. Selv om det ble satt inn tiltak hele høsten så ble det såpass stort. Ramnes skole lå lenge an til et underskudd på kr ,-, men greide å avslutte med en minus på kr ,-. Revetal ungdomsskole leverte et overskudd på kr ,-, Røråstoppen skole kr ,- og Solerød oppvekstsenter kr ,-. Totalt hadde selve skoledriften et underskudd på kr ,- utenom oppvekstsenteret. PP- tjenesten bidro med kr ,-. Der hadde det vært flere lange sykefravær uten mulighet til å sette inn vikar i løpet av året. Kulturtjenesten hadde en innsparing på kr ,-. Barnehagene/oppvekstsentrene: Re kommune hadde budsjettert nødvendige midler for å oppfylle kravet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Det kom som en stor overraskelse at det var ca. 20 barn våren 2011 som hadde plass i private barnehager i andre kommuner og som hjemkommunen var forpliktet til å betale for selv om de i utgangspunktet ikke hadde rett til plass. Det utgjorde mellom kr og ,-. I inneværende barnehage år så er antallet 11. Barnehage felles gikk dermed med et underskudd på ,- i Barnehage sør og nord gikk til sammen med et underskudd på kr ,-. Tas overskuddet ved Solerød oppvekstsenter med så blir underskuddet på kr ,-. Det har vært gjennomført en stor dugnad da det ble klart at det var underbudsjettert med kr ,- pga. en feilføring for barnehage nord. Barnehage Sør hadde et overskudd på ,-. side 42

43 Kostranøkkeltall: Type tall Prioritering i kr Produktivitet i kr Tilgjengelighet i % Nøkkeltall Hvor mye kommunale midler pr mottaker i målgruppen, nto utg. Nto. dr.utgift barnehage pr innb. 1-5 år Nto. dr.utg. grunnskole eksl. skyss/lokaler pr innb år Nto dr.utg til skolelokaler (avskrivning) pr innbygger 6-15 år Skoleskyss pr. innbygger 6-15 år No dr.utg skolefritidsordning pr. innbygger 6-9 år Nto. dr.utgift voksenopplæring pr innbygger Nto dr.utg til kulturskole pr innbygger 6-15 år Nto dr.utg til kultur pr innbygger Nto dr.utg til bibliotek pr innbygger Hvor mye det koster å produsere en enhet i snitt, brutto utgifter. Barnehage, korr. brutto driftsutg pr barn i kommunal barnehage Grunnskole (f.202), korrigert brutto driftsutgift pr elev Undervisningsmateriell, driftsutgift pr elev Skyss, f.223, grunnskole, korrigert brutto driftsutg. pr bruker SFO, f.215, korrigert brutto driftsutgift pr bruker Foreldrebetaling SFO, hel plass. Kulturskole, korrigert brutto driftsutgift pr bruker Dekningsgraden, hvor mange av målgruppen bruker tjenesten. Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % Andel i kommunal grunnskole av innbyggere 6-15 år i % Andel elever som får spesialundervisning i % Re 2009 Re 2010 Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. Oslo Re Re Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. Oslo ? Re 2009 Re 2010 Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. Oslo 84,4 84,1 86,2 88,5 89,9 90,4 90,1 90,6 90,9 97,2 96,2 97,5 11,3 10,4 10,6 9,0 9,6 8,6 side 43

44 Andel elever som får skyss i % 53,8 58,5 59,5 38,1 20,9 24,2 Andel i SFO av barn 6-9 år i % 56,3 60,1 59,4 52,8 67,6 61,3 Bibliotek, besøk pr innbygger i % 1,2 4,7 3,5 4,5 4,7 4,6 Re Re Re K.gr 10 Vest fold Kvalitet Indikasjoner på god kvalitet, tilgang på timer/utstyr, tidsbruk. Landet eksl. Oslo Andel som begynner i vgd. 94,78 95,3 97,4 96,5 95,9 96,9 skole Gj. snittlig grunnskolepoeng 37,7 36,1 39,0 ukjent 39,4 39,9 Elever pr. kommunal skole Skole: Kostratallene viser at Re fortsatt bruker mer til netto driftsutgifter grunnskoleundervisning eksklusiv skyss og lokaler pr. innbygger i alderen 6-15 år enn resten av Vestfold. (Da er også Vivestadelevene med). Re bruker kr ,- mens gjennomsnittet i Vestfold er kr ,-. Re er plassert i kommunegruppe 10 (kommuner med tilsvarende størrelse etc.) som har kr ,- i tilsvarende utgifter. I 2010 brukte Re kommune 5,6 mill. mer enn gjennomsnittet i gr.10. For 2011 har dette gått ned til 3,4 mill. Det ble foretatt betydelige kutt på skolebudsjettet i Re foregående år. Bruker en tallene pr. elev (som går på skole i Re) er tallene henholdsvis kr ,- for Re, kr ,- for Vestfold og kr ,- for kommunegruppe 10. Årsakene til de høye kostnadene for Re er en desentralisert skolestruktur og forholdsvis mange barn i private skoler. Sammen med avtalen med Andebu gjør at det er færre barn å dele kostnadene på. 90,9 % av kommunens innbyggere går i kommunens grunnskoler mot 96,2 % i resten av Vestfold. I 2010 var tallet for Re 90,6 %. Re prioriterer skyss høyt. I 2011 har 59,5 % av elevene i Re skoleskyss. I 2010 var det 58,5 % mot 53,8 % i I 2007 var tallet 51,6 %. Hvorfor er det flere som får skyss nå enn tidligere? Er det reglene om farlig skolevei som gjør dette? 21,6 % av elevene i resten av Vestfold har skoleskyss og 38,1 % i kommunegruppe ,6 % av elevene i Re mottar spesialundervisning i skoleåret 2011/12. I 2008 var tallet 10,3 %, i 2009 var det 11,3, i ,4. Gjennomsnittet i Vestfold var i ,6 %, mot 9 % i 2010 og 7,8 % i Tallet er ganske stabilt i Re, mens det øker i Vestfold. Det betyr at vi begynner å bli mer gjennomsnittlige. Målet for Re er å kunne hjelpe flere innenfor det ordinære tilbudet med tilpasset opplæring. SFO: Skolefritidsordningen er fortsatt høyt prioritert. Likevel ligger Re under Vestfoldgjennomsnittet i kostnad pr. bruker som er kr ,- mot kr ,- i Re (kr i 2010) og kr ,- i kommunegruppe 10. Bruken av SFO er større enn i gruppe 10 og landet, men lavere enn i Vestfold. 59,4% av barn i aldersgruppen går i SFO, mot 67,6 i Vestfold og 52,8 i gr.10. Foreldrebetalingen var kr. 2090,- pr. mnd i Re og kr. 2084,- i gjennomsnitt i Vestfold og kr. 2134,- i kommunegruppa. Barnehage: I Re går 86,2 % av barn i aldersgruppen 1-5 år i barnehager (i Re). Tallet er 89,9 for Vestfold og 88,5 for gruppe 10. Utgifter pr. barn i kommunal barnehage er kr ,- i Re mot kr ,- for gjennomsnittet i Vestfold og kr ,- for kommunegruppa. Dette viser at Re har en meget effektiv barnehagestruktur og drift. Kultur: Re kommune bruker kr.1 410,- pr. innbygger til kultur mot kr.1 448,- i Vestfold og kr ,- i kommunegruppe 10. Tallene pr. elev i kulturskolen for 2011 foreligger ikke ennå for Re. I 2010 brukte vi kr ,- pr. elev. I Vestfold ble det i 2011 brukt kr ,- og kr ,- i kommunegruppe 10. Landssnittet var kr ,-. Til bibliotek pr. innbygger bruker Re kr. 208,- mot kr. 264,- i Vestfold og kr. 240,- i kommunegruppe 10. side 44

45 3.4 Helse og sosial Beskrivelse av rammeområdet Virksomhet Avdelinger/Områder Hovedoppgaver Barn og Unge NAV Pleie- og omsorgstjenester (PLO) - Helsestasjon Forebyggende avdeling - Skolehelsetjeneste - Helsestasjonslege - Jordmor - Koordinator Barne- og familiesentret - Psyk.helsearbeid - Familieveileder - Etter skoletid Oppfølgingsavdeling - Barnevern Rehabilitering og - Ergoterapi habilitering - Fysioterapi Sosialtjenesten - Råd og veiledning til vanskeligstilte - Økonomisk sosialstønad - - Kommunale boliger - Håndtering av husbankens ordninger (startlån, bostøtte og botilskudd) Flyktning-og Innvandrer - Flyktningetjenesten Kontor Område for hjemme- Tjenester Område Boliger Område for Funksjons- Hemmede Område for Psykisk helse Sentralkjøkken - Re sykehjem - Hjemmesykepleien - Hjemmehjelp - Matombringing - Trygghetsalarmer - Krakken bo- og pleiesenter - Omsorgsboliger Brår - Vestjordet bofellesskap - Våletun - Bistandsboligene Konvallstien og Olgar Dahlsvei - Skaugveien m/ avlastningsbolig - Privat avlastning, omsorgslønn, personlig assistenter, støttekontakt, ASVO - Psykiatri, grønn omsorg - Dal gård - Rusproblematikk - Tilrettelagt bolig side 45

46 Viktige hendelser Prosjektet Nytt omsorgsbygg har medført mye fokus og arbeid. Kommunestyret vedtok i september 2011 Styringsgruppens sluttrapport og anbefalinger, samtidig som det ble oppnevnt en administrativ plankommite. Kommunestyret fattet også et intensjonsvedtak om bygging av nytt omsorgsbygg med 132 plasser, og anbud skulle lyses ut. Samhandlingsreformen med nye lovverk som skulle tre i kraft har krevet mye arbeid siste halvåret Det skulle fremforhandles samarbeidsavtale mellom kommunen og Helseforetaket. Disse skulle tre i kraft k koordinerte arbeidet for kommunene, det ble nedsatt arbeidsgrupper for hver av avtalene( overordnet avtale og 4 delavtaler), og Re hadde representanter i 3 av arbeidsgruppene. Det var mye opplæring i forhold til de økonomiske virkemidlene både fra Helsedirektoratet og KS. Våren 2011 ble det på bakgrunn av initiativ fra Horten kommune søkt midler fra Helsedirektoratets samhandlingsmidler, om midler til Forprosjekt Etablering av et lokalmedisinsk senter i Nordre Vestfold. Her var det kommunene Horten, Holmestrand, Hof og Re som sto bak søknaden. Det ble engasjert et konsulentfirma til gjennomføringen av forprosjektet. Rapporten forelå K arbeid for etablering av et felles tilbud for ressurskrevende tjenester. I september ble det vedtatt av by- og kommunestyrene i de 3 kommunene at det skulle etableres et bo- og kompetansesenter på Grefsrud i Holmestrand. Ved årsskiftet fremmet prosjektgruppen forslag om frysing av prosjektet. Offisiell markering av at Re var godkjent som et Trygt Lokalsamfunn fant sted i mai Markeringen inneholdt en dag med en nasjonal konferanse og en dag med offisiell markering. PLO: Utskrivinger fra sykehus, både innenfor somatikk og psykiatri, skjer mye raskere enn tidligere. De som skrives ut, har betydelig mer kompliserte helsetilstander som krever mer kompetanse hos våre ansatte, samtidig som det er mer tidkrevende oppgaver som skal utføres. Dette gir et økt press på personalets tidsbruk pr bruker, både på sykehjemmet, i boligene og kanskje spesielt i hjemmesykepleien. Det er en markert økning i antall brukere som har bare hjemmesykepleie. Selv om selve antallet ikke sier noe om hjelpebehovet, så er det ikke tvil om at flere og flere innbyggere ønsker å være hjemme med bistand, for etter hvert mer og mer kompliserte tilstander. Gjennomsnittsalderen hos brukergrupper øker, og høy gjennomsnittsalder medfører stort sett at brukerne har flere og mer komplekse sykdomstilstander og ofte har mistet en del av egne ressurser. På en valgt dag i april 2011 var 75% av beboere i boliger/mottakere av hjemmesykepleie og hjemmehjelp over 80 år, hvorav 21,6% var over 90 år. 100% av beboerne på korttidsplasser var over 80 år, hvorav hele 37,5% var over 90 år. Antallet med demenssykdommer øker både hos hjemmeboende og i omsorgsboliger og sykehjem. Hvordan vi skal møte denne økende gruppen, er en av de største utfordringene vi har. Gjennomsnittsalder hos funksjonshemmede i boliger øker også. Ofte er miljøterapien i boliger tiltenkt noe yngre brukere, samtidig som beboerne også får nedsatt funksjonsevne pga alder og sykdomsutvikling. side 46

47 Presset på tilbudet om avlastning for barn og unge øker, samtidig som de bygningsmessige forhold avlastningen drives under ikke er tilfredsstillende, noe som gir begrensninger i hvordan vi kan møte dette økte presset. PLO har en stor andel brukere som vi kjøper tjenester til utenfor egen organisasjon. Det er startet et arbeid med å bygge opp kommunale tjenester for å gi tilbud til disse brukere, mange av dem krever mye ressurser, både i form av økonomi og kompetanse. Det er svært liten turnover i personalet, ansatte forblir i tjenestene og noen ønsker også gjerne å jobbe ut over pensjonsalder. Det er positivt for brukerne av tjenestene, som treffer de samme menneskene over lang tid. Det er ca 300 ansatte fordelt på ca 165 årsverk. Ca 32 % av arbeidstokken, hovedsakelig faglærte, vil kunne gå av med pensjon de nærmeste 10 år. Sykefraværet har gjennom året vært lavt. Det har tidligere vært rammer til å kunne bruke tilrettelegging for syke arbeidstakere i større grad enn nå. Med den grunnbemanning som er, vil det i de fleste avdelinger være vanskelig med tilrettelegging over lang tid, og for flere på samme tid. Dette er ei utfordring vi allerede nå står ovenfor. For mange med behov for tilrettelegging, gir økte belastninger på de som er friske. Dette gjør i neste runde at flere blir syke. Det store antall ansatte i fht antall årsverk gjenspeiler en høy andel av våre ansatte arbeider i uønsket deltid. I fht bruk av kompetanse og kjennskap til kommunen og dens innbyggere er dette ikke hensiktsmessig verken fra de ansatte eller arbeidsgivers ståsted. I 2011, ved ledighet i stillinger, er det prioritert å øke stillingsprosenten til ansatte med uønsket deltid. Det er jobbet fram rutiner og prosedyrer som skal sikre at det først vurderes mulighet for utvidelse, før det lyses ut faste ledige stillinger eksternt. Det er gjennomført nye turnuser i alle avdelinger hvor alle må arbeide hver 3 helg, noe som friga årsverk som ble brukt til å øke små deltidsstillinger. Det er i hovedsak helgearbeidsproblematikken som er årsak til denne situasjonen. Det er i 2011 arbeidet med å se på alternative arbeidstidsordninger som gir mer helgearbeid på den enkelte, men også større stillingsstørrelser, og i 2012 gjennomføres et pilotprosjekt for å skaffe erfaringer med dette. Det er i 2011 gjennomført en kompetansekartlegging og planlegging, som har endt ut med en kompetanseplan for de nærmeste årene. Gjennom året har det vært satset spesielt på kompetanseheving i fht rus/psykiatri, hvor bl.a. 4 vernepleiere/sykepleiere tar videreutdanning, SEPREP, og 3 helsefagarbeidere tar fagskole i alderspsykiatri og demens. I tillegg har 5 ansatte gjennomført ABC-Demens. De ansatte får økonomisk støtte til utdanning, mot bindingstid i kommunen. Opplæring i legemiddelhåndtering er et viktig virkemiddel, slik at helsefagarbeidere kan gis en begrenset dispensasjon til å håndtere legemidler når det ikke er kompetent høyskoleutdannet på jobb. Deltakelse i 3k prosjektgrupper både ifht ressurskrevende tjenester og samhandlingsreform 3 ungdommer har hatt avlastningsopphold ved AiRe, hvorav den ene har hatt 2.hver helg. Kommunen har benyttet 12 plasser ved Elverhøy kultursenter som et alternativt tilbud til støttekontakter, både fra Tiltak for funksjonshemmede og AiRe. PLO har i 2011 arbeidet frem ny lederstruktur med 4 områdeledere, og gjennomført tilsettingsprosessene. Barn og Unge: Alle avdelinger i virksomheten opplevde stort press på tjenestene. Dette var en effekt som ble varslet når det ble besluttet at Barn og unge skulle opprettes. Største utfordring er at det er avdekket så mange barn som lever under alvorlig omsorgssvikt som har resultert i mange omsorgstiltak, både frivillig, akutt og tvang. side 47

48 Tiltakene i regi av barne- og familiesenteret har gitt mange familier og barn et tilbud. 62 barn (45 i 2010) med behov for tverrfaglige tjenester har fått oppfølging. Familieveileder har fulgt opp 24 familier(36 barn), Kompetanseteamet har behandlet 31saker (55 saker i 2010), og 19 barn fikk tilbud i Etter skoletid For barnevernet har det vært en nedgang av antall meldinger. Totalt kom det 153 bekymringsmeldinger mot 167 meldinger i Antall plasseringer har økt i forhold til året før: 10 plasseringer i 2011 mot 4 plasseringer i Ved årsskiftet var det 33 barn under omsorg. (38 barn ved utgangen av 2010). Det betyr at 15 barn er skrevet ut av barnevernet, enten ved oppnådd alder, tilbakeført til foreldre eller flyttet. Antall barn som har mottatt hjelpetiltak fra barnevernet i løpet av året er 151 (164 i 2010) Prosjektet har hatt nok et år med gode resultater. 32 ungdommer fikk oppfølging gjennom året (27 i 2010) og fått bistand til å komme ut i jobb eller videre på skole. Totalt har 60 ungdommer fått oppfølging siden oppstarten i k prosjektet Felles korttidslager for tekniske hjelpemidler har blitt driftet fra januar Det felles lageret er lokalisert i gamle brannstasjonen i Holmestrand. Barnevernet fikk høsten 2011 tilsyn, som var et ledd i et landsomfattende tilsyn på systemnivå. Det ble gitt avvik i forhold til overholdelse av frister i undersøkelsessaker, og avvik i forhold til tiltaksplaner. NAV: I forbindelse med Oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn, ble det satt av kr 1,8 mill til denne ordningen i Det er foretatt en utbetaling på max beløp kr ,- i Det gjenstår 2 saker som behandles i Klientmassen kjennetegnes ved sammensatte problemstillinger. Mange trenger bistand fra flere etater over lang tid. Spesielle utfordringer har sosialavdelingen i forhold til unge, rusavhengige med psykiske lidelser som ikke har evne til å bo. Denne gruppen trenger mye og tett oppfølging og det er vanskelig å få i gang aktivitet. Hovedtyngden av sosialhjelpsmottakere er mellom 25 og 44 år. Sosialavdelingen har hatt spesiell fokus på aldersgruppen 18 til 24 år, hvor det var 64 personer som mottok økonomisk sosialhjelp i 2011( 61 personer i 2010). Denne gruppen er prioritert gruppe i sosialavdelingen og får bistand i form av tett, individuell oppfølging, jevnlige samtaler, bistand til jobbsøk, arbeidstrening, praksisplass, boveiledning mv. Satsens for økonomisk sosialhjelp følger Statens veiledende satser. Antall sosialhjelpsmottakere var 223personer (210 personer i 2010). Antallet har vært ganske stabilt de siste 4 årene. Kvalifiseringsprogrammet har gitt tilbud til gjennomsnittelig 10 personer i Måltallet for Re var 10 personer. 7 av disse fikk sitt tilbud i SoMi, og 3 AB Scala(arbeid med bistand i Tønsberg) Siden oppstarten av programmet har 5 personer gått ut i arbeid. SoMi har hatt totalt 9 deltagere i side 48

49 Det ble bosatt 9 flyktninger (6 voksne og 3 barn), og innenfor 5 års perioden er det 10 forsjellige nasjonaliteter. Økt arbeidsinnvandring har gitt økt forespørsel og behov for tolketjenester fra andre kommunale virksomheter som barnehage, skole og helse- og sosialtjenesene. Dette gjelder spesielt språk som russisk, polsk og litauisk. De som kommer fra EØS-land har ikke rett eller plikt til gratis norskopplæring. Måloppnåelse Hovedmål fra økonomiplan og periodemål for 2010: 15. Antall plasser med heldøgns pleie skal økes (85 pr. 2008). Styringsgruppen for nytt omsorgsbygg med 132 plasser la frem sin sluttrapport i september Kommunestyret fattet et intensjonsvedtak om bygging, og det ble vedtatt å legge prosjektet ut på anbud. 16. Andelen barn u 17 år med tiltak i barnevernet skal reduseres fra 6,4 % i 2007 til under 5 % i løpet av økonomiplanperioden Andelen barn under 17 år med tiltak i barnevernet var i 2011er på 6,9%, og har steget fra 6,7% i 2010, og ligger godt over kommunegruppe 10, Vestfoldgjennomsnittet og landet. Målet er ikke nådd. 17. Andelen sosialhjelpsmottakere i gruppen år skal reduseres til landsgjennomsnittet i løpet av økonomiplanperioden I 2011 var andel sosialhjelpsmottakere i denne gruppen sunket til 4,1 mot 4,2 i Landsgjennomsnittet eks. Oslo var 4,0. Målet anses å være nådd. Økonomisk resultat: Virksomhet Netto Netto Avvik Kommentar Alle tall i hele tusen kroner regnskap budsjett Trygge lokalsamfunn Merforbruk NAV Re Innsparing Barn og unge Merforbruk PLO Merforbruk HELSE- OG SOSIAL Merforbruk Helse og sosial: Regnskapet viser at sektoren har et merforbruk på kr 3 191`. NAV Re: Virksomheten hadde en innsparing kr `. Hovedårsakene til dette var blant annet: Integreringstilskudd flyktninger(bosetting 2. halvår): kr ` Tønsberg voksenopplæring, redusert utgift: kr 300` Økonomisk sosialhjelp, redusert utgift: kr 800` Arbeidsgiveravgift, redusert utgift: kr 400` NAV Sosial har hatt en nedgang i forbruk på økonomisk sosialhjelp de siste årene alle årene som sosialtjenesten har vært en del av NAV. Det kan pekes på flere mulige årsaker til denne nedgangen: side 49

50 Det jobbes etter metoden TIO (Tett individuell oppfølging). I dette ligger blant annet et mål om at alle som søker økonomisk sosialhjelp første gang skal kalles inn til samtale med saksbehandler. Situasjonen til den enkelte (økonomi, arbeid, bolig, familiesituasjon mv.)kartlegges. Det settes som hovedregel krav til at alle må registrere seg som aktive arbeidssøkere, dvs. sende meldekort til NAV fast annenhver uke, og aktivt søker arbeid. Dersom en søker hevder at han/hun ikke kan ta arbeid, må det dokumenteres i form av sykmelding/uttalelse fra lege, uttalelse fra psykolog mv. På denne måten kartlegges evt. helsemessige begrensninger. Vedtak fattes kun for korte perioder, hovedsakelig for en måned av gangen, noe som betyr mye vedtaks-skriving, men også mulighet for meget tett oppfølging i forhold til å følge opp de vilkår og krav som settes i de enkelte vedtak. Ved behandling av søknad om økonomisk sosialhjelp, settes det strenge krav til dokumentasjon på inntekter og utgifter. På denne måten kartlegges den økonomiske situasjon godt, slik at vedtak (innvilgelse eller avslag) fattes på korrekt grunnlag. Den grundige kartlegging av økonomisk situasjon og livssituasjon for øvrig i den enkelte sak, kan også være årsak til at vi har lite klagesaker. Kort saksbehandlingstid gjør at det ikke opparbeides restanser ved avdelingen. Dette betyr få tilleggssøknader og ekstrautbetalinger. Ved denne tette oppfølgingen, kommer brukeren raskt ut i arbeid, tiltak, praksisplass, evt. får formidlet til behandling/helsehjelp og evt. søknader om statlige ytelser som AAP mv. Dette underbygges av SSB-statistikken senest for 2011 som viser at 34% av sosialhjelpsmottakerne kun hadde vedtak i 1 måned og 22% hadde vedtak i 2-3 måneder. Dvs. at over 50% av mottakerne kom seg videre innen 3 måneder. En annen mulig årsak til nedgang i forbruk kan være at sosialtjenestens kompetanse på statlige fagområder/ytelser har økt etter opprettelsen av NAV-kontor og dermed blitt satt bedre i stand til å kunne henvise brukerne til aktuelle tiltak, samt kommet nærmere saksbehandlerne på statlig side, med jevnlige samarbeidsmøter og kontakt tidlig i saker hvor det er aktuelt med tett samarbeid mellom «kommune» og «stat.» Barn og unge: Virksomheten hadde et merforbruk på kr 4 546`. Hovedårsakene til dette var: Merforbruk Helsestasjon: Feilbudsjettert inntekt helsetjenesten kr 482` samt ikke klart å nedjustere driften tilsvarende : Barnevern: Adm. Utgifter(inkl. konsulent bistand ved tiltak i hjemmet): Tiltak i hjemmet: Tiltak utenfor hjemmet( inkl. siste kvartal 2010) Konsulent og juristtjenester (tiltak utenfor hjemmet): Lege og legevakt: Hovedsakelig økt fastlegetilskudd og økte utg. til legevakt(inkl. siste kvartal 2010) Pasientskadeerstatning: Mindreforbruk Etter skoletid ikke driftet siste halvår: Besparelse på fastlønn v/vakanser og ikke vikar ved sykdom: kr 780` kr 800` kr 600` kr 2 800` kr 500` kr 900` kr 200` kr 200` kr 300` side 50

51 Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn: kr 1.000` Budsjettet for virksomheten hadde ikke rom for nye omsorgsovertakelser i 2011, og de fleste plasseringene i 2011 har vært barn som har bodd i kommunen i svært kort tid. Alvorlige barnevernssaker er noe vi ser gjelder hele landet, så Re skiller seg ikke ut i så måte. Og saker med vold og overgrep som er blitt anmeldt til politiet, har ført til dom for voldsutøverne og barna har blitt tilkjent erstatning. I saker om omsorgsovertakelser som er behandlet i Fylkesnemda, og hvor foreldrene anker til rettsinstansene, har Re kommune fått medhold hver gang. Legetjenesten får sine justeringer fastsatt ved sentrale forhandlinger midt i året, og det kan være vanskelig å være treffsikker på utfallet. Den kvartalsvise oppgjørene fra interkommunale legevakt har kommet svært sent, og for 2010 kom det siste kvartalet i mars Dette var en stor faktura ca kr 500` og medførte at det er belastet 5 kvartaler i Pleie og omsorg: Virksomheten hadde et merforbruk på kr `. Hovedårsaken til dette var: Kjøp av tjenester til ressursskrevende brukere: Dette er i stor grad lønnsutgifter som øker, men rammen i forh. til denne posten øker Ikke. Vanskelig å styre disse kostnadene. Nye resursskrevende brukere, budsjettet hadde ikke rom for nye: Overtallige uten lønnsmidler ikke gjennomførte tidligere nedskjæringstiltak, øking og press i fht. å håndtere flere brukere med kompliserte sykdomstilstander hjemme, sykehjem, Krakken og Vestjordet: Økte inntekter/mindreforbruk: Øremerket tilskudd resursskrevende tjenester: Reduksjon i stillinger og vakanser: Kr 1 000` kr 800` kr 2 100` kr 1 700` kr 1 000` side 51

52 Kostranøkkeltall Type tall Prioritering i kr Produktivi tet i kr Tilgjengelighet i % Nøkkeltall Hvor mye kommunale midler pr mottaker i målgruppen, nto utg. Nto. dr.utgift pleie / omsorg pr innb. 67 år og over Kommunehelse pr innbygger Nto dr.utg sosialtjenesten pr innbygger år Nto dr.utg til barnevern pr innbygger 0-17 år Hvor mye det koster å produsere en enhet i snitt, brutto utgifter. Korr brutto driftsutg. pr hjemmetjeneste mottaker Korr brutto driftsutg. pr plass i institusjon Økonomisk sosialhjelp pr mottaker (korr brto dr.utg pr mottaker) Barnevern i kr pr barn i opprinnelig familie Barnevern i kr pr barn utenfor oppr. familie Dekningsgraden, hvor mange av målgruppen bruker tjenesten. Plasser i institusjon/heldøgnbem. bolig i % av befolkning over 80 år Andel innbygger i % år som mottar hjemmetjeneste Andel innbyggere i % 80 år og over som mottar hjemmetjeneste Kommunehelse, legeårsverk pr innbyggere Kommunehelse, fysioterapi årsverk pr innbyggere Andel barn under 17 år med tiltak barnevern Andel sosialhjelpsmottaker i gruppen år Kvalitet Indikasjoner på god kvalitet, tilgang på Re 2009 Re 2010 Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. Oslo Re 2009 Re 2010 Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. Oslo Re 2009 Re 2010 Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. Oslo ,4 9,8 8,1 8,5 7,4 7,7 43,3 46,0 45,0 36,5 34,0 34,5 9,0 9,5 9,4 9,4 8,5 9,6 7,1 7,0 6,9 8,6 8,1 8,4 5,3 6,7 6,9 5,6 4,8 4,7 4,2 4,2 4,1 3,6 4,4 4,0 Re 2009 Re 2010 Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. side 52

53 Bruker e Hjemme -tjeneste Brukere PLO Brukere PLO timer/utstyr, tidsbruk. Fysioterapitimer, pr plass sykehjem Andel av sos.hj.mottakere med en individuell plan Sosialhjelp, gj.sn. mottakstid i måneder Barnevern, andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd Pleietyngde på brukerne i PLO Andel av 0-66 år som har omfattende bistandsbehov Andel med lite bistandsbehov Andel med stort bistandsbehov Oslo 0,60 0,63 0,75 0,3 0,48 0,31 6,7 7,5 7,2 3,3 3,4 3,4 4,5 4,1 3,8 ukjent ukjent ukjent 12,2 29,4 20,5 30,3 15,4 26,4 Re 2009 Re 2010 Re 2011 K.gr 10 Vestfold Landet eksl. Oslo 19,8 19,4 16, ,5 19,8 51,6 49,5 50,1 48,0 41,8 44,4 26,2 22,0 20,7 24,0 23,0 23,7 Kommentarer: PLO: Re kommune har en mye lavere andel av befolkningen over 67 år enn de øvrige Vestfoldkommunene, kommunegruppe 10 og landet for øvrig. Dette medfører at netto driftsutgifter innen pleie og omsorg pr. innbygger over 67 år blir forholdsvis høy. Men den er allikevel gått betraktelig ned i forhold til de foregående årene, men ligger fremdeles over gjennomsnittet for Vestfold. Kommunens vektlegging av hjemmebasert omsorg og korttidsplasser medfører at driftsutgifter pr. plass i institusjon er høy da dette blir plasser med stort pleiebehov. Korttidsplasser medfører en høyere aktivitet og høy kompetanse innenfor de enkelte faggrupper. I tillegg har kommunen 4 plasser i avlastningsbolig for barn/unge med multifunksjonshemming som går innunder institusjonsbegrepet. Re har redusert kostnadene, Vestfoldgjennomsnittet og Kommunegruppe 10 hatt en økning i utgifter pr. institusjonsplass. Hjemmebaserte tjenester har også redusert utgiftene pr. mottaker og ligger under Kommunegruppe 10, men over Vestfoldgjennomsnittet og landet for øvrig. Re har en statistisk god dekning på plasser i institusjon/boliger med heldøgns bemanning i forhold til, Vestfold og ligger likt med landet. Men vi ligger høyt på % innbyggere over 80 som mottar hjemmetjenester. Dette skyldes at beboerne på Våletun, Vestjordet, Krakken og omsorgsboligene på Brår får vedtak om hjemmesykepleie og hjemmehjelp (hjemmetjenester) i tillegg til andre hjemmeboende. Andel brukere innen PLO med et forholdsvis lavt bistandsbehov har endret seg lite, samtidig som andel med stort bistandsbehov har gått noe ned. Dette er den samme utviklingen som i kommunegr.10, Vestfold og landet for øvrig. Lavt behov for bistand/assistanse innebærer at mottaker klarer noen deler selv, men må ha bistand til resten: Bistandsyter kan gå fra og til. Stort bistandsbehov innebærer at mottaker minst klarer noen deler selv men bistandsyter må være tilstede hele tiden. Bistandsyter er til stede for veiledning /tilrettelegging/assistanse. Alle brukere har dermed stort eller lite bistandsbehov. Tallene viser mange(økende antall) brukere med et forholdsvis lavt bistandsbehov, mens brukere med stort bistandsbehov har gått noe ned. Re har en profil som viser at det blir satt inn forholdsvis mange ressurser for å gi brukere med et lite bistandsbehov noe bistand for å søke utsettelse eller forebygge tyngre innsats på sikt. HELSE Re kommune ligger nå over gjennomsnittet i Vestfold, men under kommunegruppe 10 og landsgjennomsnittet. For fysioterapitjenesten ligger Re under gjennomsnittet, mens Re ligger på side 53

54 gjennomsnittet innen legeårsverk pr innbyggere. Det har også i 2011 vært en større ressursinnsats på rehabilitering innen sykehjemmet som har korttidsplasser, og vi ligger godt over kommunegruppe 10, Vestfold og landet. BARNEVERN Kommunen har fremdeles et svært høyt antall barn med tiltak fra barnevernet sammenlignet med Vestfoldgjennomsnittet, kommunegruppe 10 og landet for øvrig, og avstanden er omtrent uendret siden Årsakssammenhengen her er vanskelig å si. Kostnaden til barnevern i forhold till innbyggere 0-17 år har økt kraftig og kraftigere enn Kommunegruppe 10, Vestfoldgjennomsnittet og landet for øvrig. Men ser en på utgiftene pr barn i familen og i tiltak utenfor familien, ligger Re godt under gjennomsnittet i Kommunegruppe 10, Vestfold og landet. Men det har allikevel vært en stor vekst på begge områdene i Re. Vestfoldgjennomsnittet har hatt en svært kraftig økning på kostnader til tiltak utenfor opprinnelig familie, mens landet har uendrede tall fra Re har redusert kraftig på antall saker med behandlingstid utover 3 mnd., og ligger nå godt under gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og landet. SOSIAL Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år er uendret fra 2010, og ligger nå samme nivå som Vestfoldgjennomsnittet og landet, men noe over kommunegr.10 Økonomisk sosialhjelp pr mottaker ligger betydelig under kommunegruppe 10, Vestfoldgjennomsnittet og landet. Den har økt minimalt, og økningen er tilsvarende i kommunegruppe 10, Vestfoldgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig mottakstid er redusert. Denne utviklingen har en sterk sammenheng med tett sosialfaglig oppfølging og kvlifiseringsprogrammet, hvor fokuset er å forhindre langvarig og passivt mottak av økonomisk sosialhjelp ved å få deltakerne over i aktivitet og arbeid. side 54

55 3.5 Teknikk og næringstjenester Beskrivelse av rammeområdet Virksomhet/organisering Teknikk og næringstjenester (TNT). Virksomheten er organisert i følgende avdelinger/fagområder: - Avd. Eiendomsforvaltning - Avd. Kommunalteknikk - Avd. Næring - Avd. Miljørettet Helsevern (MHV) - Byggesak - Kart og oppmåling - Regulering/delingssak - Miljø Hovedoppgaver - Forvaltning av kommunale bygg/anlegg, herunder vedlikehold, renhold, energiforvaltning, utleie - Prosjektering/byggeledelse nye bygg - Brann- og feietjenesten - Kommunal vannforsyning, avløp og renovasjon - Vedlikehold/nyanlegg av kommunale veger - Næringsutvikling/etablererveiledning - Landbruksforvaltning - Forvaltning fisk og vilt - Oppgaver etter lov om helsetjenester 1-4 og kap. 4a samt forskrift om miljørettet helsevern - Byggesaksbehandling etter plan-/bygningsloven - Kart/oppmåling, oppgaver etter delingsloven, jfr. også deler av matrikkelloven innført i Reguleringsplaner, delingssaker - Miljøvern-/friluftsoppgaver - Beredskapsanskordinator for Re kommune Viktige hendelser 2011 var et hendelsesrikt år i TNT. Av viktige saker ønsker rådmannen spesielt å trekke frem: Nedbemmaning med 8 stillinger i løpet av året Ferdigstillelse av Meny Arena og rulleskiløype på Bibo Oppstart av arbeidet med områdereguleringsplan på Revetal Utbyggingen i Skjeggesatdåsen og Rødsåsen i full gang. Re kommunes første overtagelse av kommunaltekniske anlegg, vil være VA anlegget i Rødsåsen og skje i januar Stort driftsunderskudd for virksomhetsområdet Blant de ansatte var det blant annet fokus på: 3k arbeidet vedrørende samarbeid om de tekniske tjenestene Omorganisering som var nødvendig pga. nedbemanning Ny avd. leder på Miljørett helsevern. Viktige hendelseer innen hvert fagområde : Kommunalteknikk: Den kommunale vannforsyningen har i hovedsak vært tilfredsstillende i Det er gjennomført mindre trafikksikkerhetstiltak i noen boligområder i samarbeid med velforeningene. Innsparinger på sommervedlikeholdet av kommunens veier i de senere år, har medført en eskalering av skader. Sammen med ekstremt store nedbørsmengder høsten 2011 som medførte store kostnader til reparasjoner, har det generelle vedlikeholdet ytterligere blitt nedprioritert. Opparbeidelse av parken på Revetal er nesten ferdig og arbeidet forventes sluttført i Næring: Re kommunes etablererpris ble tildelt Re-Avisa v/stian Ormestad. Næringslivet(landbruk og annen næring) i Re har mottatt 35,6 mill i tilskudd, lån og rentestøtte fra Innovasjon Norge (mot 14 mill i 2010). Planlegging og forarbeider til ny taksering av skogen i Re ble startet opp i Skogeierne i kommunen vil i 2012 få tilbud om skogplan med miljøregistreringer. Prosjektet gjennomføres med ekstern finansiering og egenkapital fra skogeierne. Eiendom: Utbygging på Kirkevoll skole ferdig Ombygging av Fon skole ferdig Byggingen av Meny Area ferdig side 55

56 MHV: Nedbemanning gjennomført. Det er brukt mye tid på å avklare hvordan arbeidet skal organiseres etter nedbemanningen Videreført samarbeid med Radonlab med tilbud om radonmålinger til befolkningen i vår kommune. En liten prisøkning til 100 kr pr.sporfilm. Tilbudet har også gått til kommunens egne bygg. Jobbet med kartfesting av radonresultater. Gjennomført mange tilsyn i skoler og barnehager, samt andre virksomheter. Det har vært gitt uttalelser til arealplaner og andre planer i kommunen. Deltatt aktivt i rullering av handlingsprogram 2012 for Regional plan for folkehelse og regionalt Helse i plan prosjekt. Også deltatt i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for fylkeskommunal planstrategi Avdelingen har invitert og avholdt samarbeidsmøte med både kommuneoverleger og folkehelsekoordinatorer i desember 2011 som en forberedelse til ny folkehelselov. Avholdt 6 kommunelegemøter. Plan / kart / oppmåling/ miljø og Byggesak: Avsluttede plansaker/ reguleringsplaner i 2011: Hasle industriområde. Fegstad gartneri og næringsområde. Områdeplan for Langøya. Nye plansaker/ reguleringsplaner med oppstart i 2011: Områdeplan for Revetal sentrum syd. Fv 525 Ramnesveien (fortau gjennom Ramnes sentrum). Gang/ Sykkelveg Skjeggestadåsen Røråstoppen skole. I alt 6 detaljplaner for Skjeggestadåsen B3, B10, B13, B15, B16 og B17. Pågående reguleringsarbeid fra tidligere: Ramnes sentrum avventer videre grunnundersøkelser. Varsling av planarbeid, planforslag til offentlig ettersyn og kunngjøring av vedtak annonseres og legges ut som nyheter på kommunens hjemmeside. Artiklene har link til digital plandialog der publikum kan finne plandokumenter og andre dokumenter i plansakene. Byggesak fokuserte og etterutdannet på Universell utforming og har en godkjent kursinstruktør (eneste i Vestfold). Kurs/opplæring i universell utforming for kommunepolitikere blir lovpålagt i 2012 dersom ikke kommunen bestiller kurs selv. Universell utforming og uavhengig kontroll er departementets store prioriterte område innen byggesak for Mål for økonomiplanperioden Det skal utarbeides en egen miljøstrategi for hele kommunens virksomhet. Ikke gjennomført pr Arbeidet med dette pågikk i Nærværet blant kommunens ansatte skal være 94 % i løpet av økonomiplanperioden For TNT var nærværet i 2011: 92,9 % 4. Energiforbruket i kommunale bygg (pr. m 2 ) skal reduseres med 20 % innen (basis er år 2000) Ikke mulig å finne frem tall her per dags dato 5. Saksbehandlingstidene innenfor teknisk sektor skal ligge lavere enn landsgjennomsnittet. Tallene for 2010 er ( 2011 kommer 15 mars), tallene i parentes er landsgjennomsnittet, Byggesak 19 (38) dager Plan: 578 (317) Kartforetning: 70 (71) 6. Den totale avfallsmengden skal reduseres og gjenbruk eller gjenvinning skal økes. Antall kilo innsamlet avfall fra husholdningene i Re skal være lavest i Vestfold i løpet av økonomiplanperioden. Avfall per innbygger i Re i 2010 er 471 kg/ innbygger. Lavest i vestfold i 2009 var Lardal med 485, høyest Svelvik 527. Usortert avfall i 2010 er 69 % av avfallet. Det vil si 324 Kg (68,8 % av 471 ) Tallene på 4 og 5 er KOSTRA tall for 2010 side 56

57 Økonomisk resultat Virksomhet Netto Netto Avvik Resultat Alle tall i hele tusen kroner regnskap budsjett budsjett krav TEKNIKK OG NÆRING Kommentarer: Samlet merforbruk er 3,3 mill.kr. Årsaken til underskuddet kan oppsummeres slik: Kommunalteknikk: Total merforbruk på ca kr 2,35 mill. Hovedårsakene til dette: Drift av kommunale veger viser et merforbruk på 1,1 mill, fordelt med ca. 0,75 mill. på vinter- og ca. 0,35 mill. på sommervedlikehold. Dette er sammenfallende med tilsvarende kostnader for 2010 og Forbruket har vært 4, 4,04 og 4,96 de siste 3 årene Merforbruket oppstår til tross for at sommervedlikeholdet er holdt på et minimumsnivå. Gebyrområdene renovasjon, vann og avløp har følgende dekningsgrader i forhold til budsjett; vann 82 %, avløp 92 % og renovasjon 132 %. Samlet underskudd mot budsjett, da også inkludert administrativt ansvar 4400, utgjør ca 0,3 mill. kr. Det er brukt av tidligere fondsavsetninger for å dekke opp underskuddet så langt det er disponible beløp. I tråd med regelverket for vann- og avløpsgebyr kalkuleres det med en (statlig) rentefaktor for beregning av andel kapitalkostnader. I budsjett var denne beregnet til 3,5 % (2,5+1). Ved regnskapsavslutningen er det ut fra renteutviklingen benyttet 3,46 %. Eiendom, kun vaktmesterdelen: Totalt merforbruk på kr 2,79 mill. Hovedårsak til dette: Strømutgiften var ca 1,1mil mer en budsjettert, Årsaken til dette var at budsjettet var urealistisk lavt Vedlikehold hadde et merforbruk på ca kr 0,8 mil (f.o.m. art t.o.m. art 12500) Forbruket i 2011 var på nivå med de foregående årene. ÅR Kostnad 2011 Kr 3.600` 2010 Kr 3.210` 2009 Kr 6.510` 2008 Kr 4.750` 2007 Kr 6.050` 2006 Kr Kr 3.660` ` Tallene er ikke direkte sammenlignbare, da det i noen av årene er ført ekstrabevilgninger fra staten o. l på disse artene. Foruten at budsjettet for 2010 var meget optimistisk, er det et behov for å få dreid fokuset i enheten fra å være behovsorientert, til å bli budsjettorientert, og det er viktig at en slik kulturendring arbeids aktivt med i enheten i 2012 og i de kommende år. Resten av TNT hadde et mindreforbruk på ca kr 1,8 mill. Ca kr 0,9 mill. har som årsak at lønnsøkning for 2011 er ført sentralt i enheten Renhold hadde et overskudd på kr 0,8 mill. Årsaken til dette var refusjon sykepenger og minimalt med vikarer. Avd. næring hadde et positivt resultat på kr 0,2 mill, i hovedsak pga. reduserte lønns- og driftsutgifter grunnet permisjoner. Miljørettet helsevern hadde overskudd på kr ,-. Dette fordeles tilbake til deltaker kommunene etter folketall. Utvalgte investeringer 206 enøktiltak Bevilgning 2011 kr Har brukt kr ,- til oppgradering av dusjer Ramnes Idrettshall Søker om overføring av rest til 2012 Oppgradering av ventilasjonsanlegg Revetal ungdomskole. Styring av varme, ventilasjon og lys til SD anlegg, Brekkeåsen barnehage. side 57

58 258 Barnehage Vivestad Byggeregnskap ble godkjent i kommunestyret , under sak 41/ Meny Arena, Bergsåsen Bygget ble ferdigstilt september Byggeregnskap vil bli forelagt kommunestyret i Bygget har en overskridelse på byggebudsjettet med ca. kr Kirkevoll skole - nybygg Byggeregnskap ble godkjent av kommunestyret , under sak 42/ Brekkåsen BGH Brekkeåsen barnehage tibygg 2 ble igangsatt september 2011, med kalkulert ferdigstilling i mai 2012 Ved utgangen av 2011 er det kommet mindre overskridelser vedrørende gebyrer og anleggsbidrag i forhold til strøm inntak Det er varslet ekstra ordinære tiltak på eksisterende barnehage (Bygg fra 1990 og 2005) i forhold til nye forskrifter når barnehager overskrider angitte bruksarealer. Hele barnehagen må oppgraderes etter nye forskrifter i TEK 10 gjeldende fra juli Kommunalt reguleringsarbeid Brukt til planlegging av gang/ sykkelforbindelse gjennom Ramnes sentrum. Prosjektmidlene skal også brukes til planarbeid Revetal sentrum utvidelse mot syd. Gjenstående beløp : kr Bevilgning 2012: kr Planbehandling Fv525 Ramnesveien og Revetal sentrum syd forventet i Idrettsbygg i Bergsåsen Byggeregnskapet ble godkjent av kommunestyret , under sak 44/ Utbedring Våle båthavn Venter på tilbakemelding fra eieres advokat vedrørende 4 friplasser. Prosjektet er stoppet inntil det blir en avklaring i forhold til fordeling av kostnader mellom Styret i Våle båthavn og Re kommune. Kostnadsfordelingen med Styret i båthavna må avklares og driften skal deretter overtas av Våle båthavn. Egen sak til kommunestyret skal legges frem. 550, ombygging fyrrom, Ramneshallen Kommunestyret har godkjent byggeregnskapet i møte , under sak 43/ og 607 Kirkeåsen Vivestad barnehage Veilys og veg Bygget ble ferdigstilt i november. Det samme gjaldt vei og ledningsnett frem til barnehagen Det er bevilget et beløp på kr. 18 mill til byggeprosjektet. Det forventes at byggeregnskapet kan legges frem for kommunestyret før ferien oppgradering av kommunal veier 1400 meter av Fonsveien nord er ferdig bygget uten asfalt. Kostnad til asfalt alene utgjør 1,0 mill. på denne veistrekningen, og dette kan ikke prioriteres med dagens bevilgninger meter av Hauganveien er ferdig oppgradert i samarbeid med utbygger, og strekningen vil bli asfaltert våren 2012 for utbyggers kostnad. Det er ikke utført resafaltering av noen kommunale veier i 2011, og dette vil heller ikke kunne gjøres i Mangel på midler til investering på kommunale veier i 2012, vil føre til en ytterligere forringelse av veiformuen. 607 Kirkeåsen Vivestad Barnehage - veilys og veg Prosjektet er avsluttet. 610 Trafikksikkerhet Det er arbeidet med å få gjennomført prosjektet med å etablere en bussrondell/busslomme på Himberg. Byggeplaner er godkjent av SVV og VKT, og det er gitt tilsagn fra grunneier om grunnavståelse. Prosjektet vil bli gjennomført i Prosjektet er finansiert ved fylkeskommunalt tilskudd og kommunal egenandel. side 58

59 625 G/S Gretteåsen Prosjektet er avsluttet 674 Grøntanlegg park Revetal Hovedtyngden av arbeidene med gangveier og plasser er utført, og det gjenstår plantning av trær og busker, samt etablering av plen. Usikkert hvorvidt budsjettet vil holde. 678 Avkloakkering Svinevold Prosjektet er på det nærmeste fullført. Prosjektet viser et underskudd på ca som er en følge av vedtak om at Re kommune skal dekke kostnaden for private stikkledninger fra kommunal hovedledning inn til septiktanken. 688 Planlegging skjeggestadåsen VA Den kommunale delen av vann og avløpsanlegget frem til reguleringsgrensen ble påbegynt i 2011 og vil bli sluttført våren Rødåsen vann og avløp Prosjektet er avsluttet. Det er bevilget kr ,- til dette prosjektet, men byggeregnskapet foreligger ikke ennå. 691Avkloakkering Hasle Prosjektet er utført i sammenheng med prosjekt 682 VIV-vann til Undrumsdal. Restbeløp pr.1/1/2012 er kr ,- som kan brukes til andre VA-prosjekt. 692 Kirkåsen Vivestad barnehage VA Anlegget er avsluttet og det er i hovedsak utført som en integrert del av barnehageutbyggingen i Vivestad, og kostnaden ligger i kontrakten for barnehageutbyggingen. Restbeløp pr.1/1/2011 er kr ,- og prosjektet skal avregnes ved sluttoppgjør for barnehagekontrakten. 693 Hovedplan avløp 694 Hovedplan Vann Prosjektet er forsinket på grunn av manglende ressurser på avdeling for kommunalteknikk. Det er gjennomført en tilbudskonkurranse med forhandlinger, og prosjektet skal starte våren Valle renseanlegg felles driftsentral Prosjektet er lagt på is i påvente av avklaring av 3K samarbeidsprosjektet som vil kunne frigjøre andre lokaliseringer. 697 Driftovervåking pumpestasjoner Prosjektet er i godt i gang og vil bli videreført i for eldre pumpestasjoner i gamle Våle. Alle nye pumpestasjoner blir utstyrt med driftsovervåking finansiert i prosjektet eller av feltutbygger. De gjenstår kr ,- av bevilgningen fra Sanering avløp Sørby Prosjektet er avsluttet. Restbeløp pr.1/1/2011 er kr ,- som er overført til 686 uforutsett vann og avløp. 758 Datasystem Vann og avløp ( kunder) Prosjektet er ikke påbegynt p.g.a. manglende ressurser i avdeling for kommunalteknikk. Det er bevilget kr ,- til dette prosjektet, og tilbud fra softwareleverandør er innhentet. Det er planlagt at dette prosjektet skal iverksettes i løpet av side 59

60 Kostranøkkeltall Type Nøkkeltall K.gr 10 Vestfold Prioritering Hvor mye kommunale midler pr mottaker i målgruppen, netto utg. i kr Produktivitet i kr Landet - Oslo Samferdsel, netto dr.utgift pr innb Eiendomsforvaltning formålsbygg (eksl. Bolig), netto driftsutg pr innbygger Boligformål pr innbygger Landbruksforvaltning/landbruksbasert næring, pr. innbygger Bistand næringslivet utenom landbruk, pr innbygger Beredskap mot brann/ulykkesvern, netto driftsutg pr innbygger Fysisk planlegging, netto driftsutg pr innbygger Hvor mye det koster å produsere en K.gr 10 Vestfold enhet i snitt, brutto utgifter. Korr brutto driftsutg pr km vei og gate i alt Korr brutto driftsutg pr komm. eiendomsforvaltning pr m2. Vedlikehold komm. eiendomsdrift formålsbygg, pr m2 Energikostnad for kommunal eiendomsdrift formålsbygg, pr m2 Brutto driftsutg til fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø pr innbygger. Kommunalt vann, gebyrinntekter pr innbygger tilknyttet Kommunalt avløp, gebyrinntekter pr innbygger tilknyttet Landet - Oslo Ukjent Ukjent Ukjent ukjent Tilgjenge -lighet i % Kommunal avfallsbehandling, gebyrgrunnlag pr innbygger Dekningsgraden, hvor mange av målgruppen bruker tjenesten. Kommunalt disponerte omsorgsboliger pr 1000 innbygger Andel befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning Andel innbyggere tilknyttet renseanlegg for avløp K.gr 10 Vestfold 8,0 7,9 7,8 7,1 8,0 6,0 Landet - Oslo ,9 87,8 83,1 52,6 54,0 54,2 70,9 86,9 82,4 side 60

61 Andel derav tilknyttet avløp med biologisk-kjemisk rensing 38,1 38,7 38,8 25,9 5,2 20,9 Kvalitet Kilo husholdningsavfall pr innb Ukjent Ukjent Ukjent Byggesak, gj.snittlig saksbeh.tid /14 10/25 21/42 18/34 Reg.plan. gj.snittlig saksbeh.tid Kartforetning, gj.snitt saksbe h.tid Indikasjoner på god kvalitet, tilgang på timer/utstyr, tidsbruk Ukjent K.gr 10 Vestfold Landet - Oslo Andel kom.vei med fast dekke,% 96,5 78,8 Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Andel utsortert hush.avfall, i % Re kommune prioriterer i netto driftsutgift pr innbygger samferdsel, eiendomsforvaltning formålsbygg (ikke boliger), næring utenom landbruk og fysisk planlegging lavere enn gruppe 10. Boligformål pr innbygger har gått ned siden 2009, men ligger betydelig høyere enn gruppe 10, Vestfold og landet som alle har netto inntekt pr innbygger. Dette fordi renter og avdrag ikke er medtatt her og leiene skal betjene dette. Fordelingen av lønnsutgifter mellom bolig og formålsbygg er basert på skjønn i alle kommuner Landbruk er prioritert høyere. Veilengder er pr dato ikke rapportert fra statens veivesen og det gir manglende nøkkeltall. Samlet viser nøkkeltallene for formålsbygg lave brutto driftsutgifter og derav energibruk og vedlikehold pr m2, som gir lav prioritering pr innbygger. Det kan omregnes til et mindreforbruk på ca 10 mill. kr iht snittet i gruppe 10. Boligformål inkluderer netto festeavgifter på ca 1,7 mill.kr og samlet merforbruk iht gruppe 10 inkl dette på 3,5 mill.kr. Samlet all eiendomsdrift bruker Re ,9 mill.kr under det snittet i gruppe 10 tilsier. En mye lavere andel i Re er tilknyttet kommunalt vann og avløp enn i gruppe 10, men av de tilknyttede har en større andel tilgang til biologisk og kjemisk rensing. Kilo avfall er stigende, men andelen utsortert er høyere enn i gruppe 10. Re har kortere behandlingstid for byggesaker, men lengre for reguleringsplaner. Tilsvarende for kartforretning foreligger ikke. side 61

62 VEDLEGG: NØKKELTALL FRA DE KOMMUNALE TJENESTEOMRÅDENE. STABSTJENESTER Alle tall i hele 1000 kr Årsverk Rådmann/ stabstjenester Ansvar 2012 RÅDMANNEN OG KOMMUNALSJEFER: INTERKOMMUNALT SAMARBEID 1100 REVISJON 1200 ADMINISTRASJON POLITISKE ORGANER 1100 STABSTJENESTER: ØKONOMI, PERSONAL, FORSIKRING , TILLITSVALGTE, OVERF. VIRKSOMHETENE BEDRIFTSHELSETJENESTE DRIFT EDB-SYSTEMER , FELLES, EKSPEDISJON, ARKIV, POL. SEKR , AREALDELEN - KOMMUNEPLANEN HMS TILTAK KOMMUNEOVERLEGE ,4 FORDELT DIV.TJENESTER; It, ekspedisjon, faktur SKATTEAVDELING 3K, ,8 NETTO UTGIFT-SUM 28,4 side 62

63 SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR: PERSONELL/NØKKELTALL (høsten 2011) VIRKSOMHET ÅRSVERK ANSATTE Kirkevoll skole 48,38 60 Ramnes skole 26,63 38 Røråstoppen skole 20,85 27 Solerød oppvekstsenter 23,88 34 Revetal ungdomsskole 40,30 50 Brekkeåsen barnehage Fon barnehage Vivestad barnehage 21,05 18,0 4,0 5 Brår barnehage 18,85 26 Revetal barnehage 23,0 27 PP-tjenesten 11,50 13 Kulturtjenesten 14,28 28 Sum 270, PRODUKSJON/NØKKELTALL (elevtall høst 2011) Skoler Fon skole Kirkevoll Kirkevoll skole Ramnes skole Solerød skole Røråstoppen skole Revetal ungdomsskole Høyjord skole * Andebu ungdomsskole * Bjerkely Granly barne og ungdomsskole Rudolf Steinerskolen Elihu Kristne grunnskole Jareteigen Montesorriskole Holmestrand Montesorriskole Sum elever fra Re *For elevene fra Vivestad har kommunen en avtale med Andebu kommune om skolegang på henholdsvis Høyjord skole og Andebu ungdomsskole * Bjerkly private skole ligger i Re og er drevet av den Evangelisk Lutherske frikirke og har elever fra Re kommune samt nabokommunene. Skolen har tilbud til elever fra 1 7. klasse. Når elevene begynner på ungdomstrinnet går de til Granly skole på Eik. I tillegg går det elever fra Re på andre private skoler i fylket. Private skoler + Andebuavtalen : 100 elever dvs.8,2 % Barn i skolefritidsordningene høsten 2011: Fon SFO Kirkevoll Kirkevoll SFO Ramnes SFO Solerød SFO Røråstoppen SFO Sum barn i SFO Barn i barnehagene høsten 2011: Barnehager Heldag/kort Heldag Heldag Heldag Heldag 21 side 63

64 Brekkeåsen barnehage Fon barnehage Vivestad barnehage /12(kun vår) Brår barnehage Revetal barnehage Solerød barnehage Ramnes private barnehage Linnestad barnehage Familiebarnehager Sum barnehagebarn i Re 456* Antallet barn med 100 % plass har økt jevn og gir færre barn totalt. Dette er tallet på barn. Ett barn under tre år opptar to plasser. Revetal barnehage har for eksempel 108 plasser + åpen barnehage. Kommunen har samarbeidsavtale med følgende private barnehager og familiebarnehager: Ramnes private barnehage AS: 5 heldagsavdelinger, derav en småbarnsavdeling Linnestad barnehage: 3 heldagsavdelinger med aldersinndeling, 0 5 år, 1,5 3 år, 3 5 år. Knerten familiebarnehage 2 grupper med i alt 11 barn. Ole Brumm familiebarnehage 2 grupper med i alt 11 barn. Gråtass familiebarnehage 1 gruppe med 6 barn Smitt og Smule familiebarnehage 2 grupper med i alt 8 barn STATISTIKK FRA PP-TJENESTEN Klientarbeidet Antall klienter 2011: Andel barnebefolkning i PP-tjenesten : År: Klienter totalt: Nye: Kommune: Barnetall 2011 Antall 2011 Andel Antall 2010 Andel Antall 2009 Andel Andebu ,2 % ,7 % ,4 % Hof ,2 % 90 12,7 % 87 12,0 % Holmestrand ,0 % 163 7,6 % Re ,2 % ,2 % ,9 % Andre 49* Totalt: * * 216* * Inkluderer ca 40 voksne fra Signo i Andebu Distrikt/Antall klienter fra de ulike kommunene 2011 (SSB pr ): Kommune Befolkning Barnetall Andebu: ,3 % ,2 % ,9 % ,9 % ,5 % Hof: ,4 % 88 10,0 % 90 10,7 % 87 14,4 % 84 14,0 % Holmestrand ,1 % ,6 % ,4 % Re: ,1 % ,8 % ,3 % ,2 % ,7 % Annen: 49* 5,5 % 14 1,7 % 9 1,5 % 5 0,8 % Totalt: % % % Som det fremgår av tabellen er det igjen en økning i antall saker vi har arbeidet med i løpet av året. Økningen tilsvarer mengden vi har fått henvist i forbindelse med voksenopplæring, slik at antallet side 64

65 Kjønnsfordeling i forhold til kommune : Kjønn Andebu Hof H.str Re Andre Totalt Jente ,2 % 20 23,8 % ,4 % 2 40,0 % , ,6 % 23 26,4 % ,3 % 2 22,2 % , ,0 % 21 23,3 % 58 35,6 % ,9 % 3 21,4 % , ,8 % 24 27,3 % 65 30,0 % ,7 % ,0 Gutt ,8 % 64 76,2 % ,6 % 3 60,0 % , ,4 % 64 73,6 % ,7 % 7 77,8 % , ,0 % 69 76,7 % ,4 % ,1 % , ,2 % 64 72,7 % ,0 % ,6 % ,0 Totalt: side 65

66 Botype for barn henvist til PPT : Foreldrehjem ,9 % ,7 % ,6 % Egen bolig 8 0,9 % 12 1,4 % 4 0,7 % Bor hos mor ,8 % ,4 % ,6 % Bor hos far 35 4,0 % 30 3,6 % 17 2,8 % Besteforeldre 15 1,7 % 25 3,0 % 38 6,3 % Fosterhjem 49 5,5 % 39 4,6 % 29 4,8 % Institusjon 30 3,4 % 5 0,6 % 3 0,5 % Delt bosted 26 2,9 % 25 3,0 % 9 1,5 % Ubesvart 16 1,8 % 6 0,7 % 8 1,3 % Totalt Aldersfordeling i forhold til kommune : Når det gjelder aldersfordelingen ser vi også i år tydelig resultatene av vårt uttalte fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid og en endring av ressursbruk fra de eldste til de yngste. Dreiningen av henvisninger fra de eldre til de yngste barna fortsetter og man ser at 42,4 % av våre klienter nå er i aldersspennet 0-9 år. Andebu - % Hof - % H.str - % Re - % Annen - % Total - % 0-2 år ,4 1 1,2 0 0,0 3 1,0 0 0,0 7 1, ,4 0 0,0 0 0,0 1 0,3 0 0,0 4 0, ,8 1 1,1 2 1,2 3 0,9 0 0,0 8 1, ,4 1 1,1 4 1,8 3 1,0 1 2,0 12 1,4 3-5 år ,9 8 9,5 0 0, ,0 1 20, , ,4 2 2,3 0 0, ,8 1 11, , , , , ,4 1 14, , , , , ,7 0 0, ,6 6-9 år , ,0 0 0, ,4 2 40, , , ,1 0 0, ,3 3 33, , , , , ,1 0 0, , , , , ,0 1 2, , år , ,4 0 0, ,1 1 20, , , ,2 0 0, ,3 3 33, , , , , ,4 4 57, , , , , ,2 4 8, , år , ,0 0 0, ,4 1 20, , , ,2 0 0, ,6 1 11, , , , , ,8 2 28, , , , , ,7 6 12, , år , ,9 0 0,0 27 9,0 0 0,0 52 8, ,7 8 9,2 0 0,0 24 8,1 0 0,0 42 7, ,1 7 7,8 2 1,2 28 8,5 0 0,0 59 7, , ,4 13 6,0 28 9,1 0 0,0 63 7,1 > 19 år ,9 0 0,0 0 0,0 3 1,0 0 0,0 5 0, ,5 0 0,0 0 0,0 2 0,7 1 11,1 4 0, ,1 2 2,2 3 1,8 3 0,9 0 0,0 13 1, ,4 1 1,1 2 0,9 7 2, ,5 50 5,7 side 66

67 Totalt Vi forsøker systematisk å gjennomføre registrering av det vi oppfatter som hovedvansker hos våre klienter i vårt datafagsystem PPI. Registreringen er delt inn i følgende kategorier: Hovedvansker klienter hos PPT : Hovedvanske: Kommentar: 2011 % 2010 % 2009 % Fysisk/Somatiske vansker Syn, Hørsel, Cerebral Parese 67 7,7 32 3,8 24 4,0 Lærevansker Udefinerte 60 6,9 60 7,1 47 7,8 ( barn = 37,3 %) Spesifikke fagvansker 77 8,8 67 8,0 57 9,4 ( barn = 36,3 %) Spesifikke språkvansker 39 4,5 41 4,9 33 5,5 ( barn = 31,5 %) Generelle lærevansker 45 5,2 53 6,3 44 7,3 ( barn = 33,2 %) Forsinket utvikling 39 4,5 12 1,4 11 1,8 Non-verbale, Migr.probl, teor.fv 30 3,4 32 3,8 27 4,5 Talevansker Artikulasjon, Talefly, Stemm 84 9,6 71 8,5 60 9,9 Psykososiale vansker Udefinerte 74 8,5 54 6,4 41 6,8 ( barn = 26,2 %) Konsentrasjon/Oppmerksomhet , , ,7 ( barn = 27,5 %) Problematferd 18 2,1 17 2,0 18 3,0 ( barn = 24,8 %) Skolevegring/fravær, nervøs/trist 1 0,1 5 0,6 6 1,0 ( barn = 27,3 %) Samspillsvansker 31 3,6 23 2,7 18 3,0 Diagnoser: Utvikl.forst/Autismespekter 48 5,5 49 5,8 34 5,6 ( barn = 22,4 %) ADHD / ADD osv 74 8,5 68 8,1 52 8,6 ( barn = 20,9 %) Psykisk utviklingshemmet 28 3,2 30 3,6 15 2,5 ( barn = 21,2 %) Syndromer / Annet 21 2,4 31 3,7 25 4,1 ( barn = 19,6 %) Ubesvart 23 2, ,2 9 1,5 Totalt: klienter eller 2,6 % av sakene er i år ubesvart i forhold til hovedvanske. Det vil være slik at de fleste barna har to eller flere av disse vanskene, men her bare vil være registrert under en hovedvanske. Som det fremgår er det også kategorier som overlapper hverandre, men barnet er bare registrert ett sted. Den store økningen under første kategori gjelder elever ved Signo som er registrert under hørsel. Logopedarbeidet høst-2011: Det ble etter erfaringer med ½ logopedstilling i 2010, og vakanse i logopedstillingen våren 2011, på eiermøte besluttet å øke denne stillingen til 100 % fra Det viste seg dessverre umulig å skaffe kvalifiserte søkere, slik at stillingen ble stående vakant til over sommeren. Da gikk en av våre egne ansatte med logopedkompetanse inn i stillingen i 100 %. Det ble sendt ut brev til eierkommunene og alle barnehager og skoler i distriktet vårt med informasjon om hvordan vi måtte organisere dette for best mulig utnyttelse av stillingen. Det var på det tidspunkt meldt behov for 79 barn på 29 ulike virksomheter. Det var altså en stor logistisk utfordring å få gitt disse barna tilstrekkelig hjelp. side 67

68 Andebu Hof Holmestrand Re Totalt: 0-5 år trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 0 9.trinn trinn Privat Totalt: For barn/elever med større vansker vil det være behov for tettere oppfølging enn det som er mulig å få til pr. i dag. Vanskene spenner mellom manglende enkeltlyder (/r/, /g/, /k/ osv), retroflekser (rt, rd, rn, rl i ord som ert, ferdig, barn, ærlig), lesping/sidelesp, leppe-kjeve-ganespalte, taleflyt/stamming, språkvansker osv. TALL FRA RE BIBLIOTEK Utlån Bibliotekene liker ikke å måle sine aktiviteter i antall lån, da det er mange mennesker som bruker bibliotek uten å låne. Her kan nevnes arrangement, lese aviser og tidsskrifter, leksehjelp, babysang, internettkurs, filmklubb m.m. Det er likevel det beste tallmaterialet vi har å gå etter. Vi har i flere år sett at generelt har det vært en nedgang i antall utlån i folkebibliotekene. Re bibliotek har de senere år hatt forholdsvis stabile utlånstall viser likevel at det har vært et godt år og vi har i år utlånsrekord. Vi vet at en del av utlånsøkningen skyldes bibliotekets sommerordning med lesepass for barn 0-13 år Totalt antall besøkende i 2011: Dette blir et viktig tall å forholde seg til i fremtiden. Nye oppgaver på biblioteket og større fokus og satsning på barn vil etter hvert vise seg i våre besøkstall. Re bibliotek har ikke hatt en realistisk måling av besøkende, det vil derfor først bli neste år som det blir mulig å se hvordan det utvikler seg. Innlån/Fjernlån 2011 har vært et år hvor Re bibliotek fortsatt har merket økt bruk av den samlede mediestammen ved bibliotekene i Vestfold, takket være Samsøk Vestfold og transportordningen mellom bibliotekene. Det er gledelig å se at Re bibliotek nå i økende grad bidrar med fjernlån til bibliotek i Vestfold. Bestillinger til andre bibliotek (innlån) Bestillinger fra andre bibliotek (utsendte) side 68

69 Arrangementer/ Aktiviteter I år hadde Re bibliotek de fleste store arrangement under Litteraturuka i Vestfold og Kulturslipp i Re kommune. Nedenunder synes statistikk over egne arrangement og arrangement hvor biblioteket har deltatt eller er samarbeidspartner. I tillegg kommer jevnlige besøk fra alle barnehager i kommunen Arrangement/Besøk 2010 Besøkende 2011 Besøkende Barneteater/arrangement Skrivekurs Foredrag Bokprat Klassebesøk Slektsforskning Seniorsurf/seniorsurfdagen Utstillinger ? Verksted mnd gruppe Babysang Filmklubb DKS 2. klasse Akvariumprosjekt Leksehjelp Månedens utstilling på Brår 3? Forfatterkveld 1 20 Foreldremøte 1 40 Middelalderformidling 4 60 Totalt antall arrangement/besøkende KULTURSKOLEN Pr 1. oktober 2011 var det registrert 152 kulturskoleelever med undervisning i Re. Tilbudene i musikk har vært relativt stabile i elevtall gjennom året hva elevtall angår. Tilbudet i billedkunst fikk et oppsving i 2011 og er nå en etablert gruppe på 9 elever. Her ble det gjort noen grep i forhold til at tilbudet flyttett inn i Kirkevoll skoles lokaler for billedkunst. Tilbudene i teater og dans har vært trådt å rekruttere til. Disse tilbudene låg nesten nede fra høsten 2010 og det blei rekruttert på nytt. Dette gav noen resultater men ikke tilfredsstillende. Her har vi satt inn halvparten av begge stillingene (10% ganger to) inn i prosjektet kulturbarna hvor vi dette skoleåret tilbyr kurs i dans og teater på alle skolenes SFO-er i Re. Her er det 100 barn påmeldt og i gang. Selv om intensjonen er å tilby økt kulturaktivitet til barn i SFO samt skape nye samarbeidsrelasjoner mellom grunnskole/sfo og kulturskole, kan dette også rekruttere til disse tilbudene for høsten Hvis ikke må vi gjøre reduksjoner i tilbudene eller vurdere og legge de ned. Hvor mange elever vi har på hver disiplin Det ble kun rapportert på helheten i kulturskolen i GSI i oktober men her er tall hentet ut fra elevregisteret for høsten 2011 (altså da pr ): Tilbud Elever På venteliste Baryton 3 0 Bilde 8 0 Cello 6 0 Dans 13 0 El-bass 1 2 El-gitar 2 19 Fiolin 10 4 Fløyte 5 0 Gitar 19 7 side 69

70 Horn 6 0 Klarinett 5 0 Orgel 9 1 Piano Saksofon 4 1 Sang 10 3 Slagverk 9 0 Teater 8 0 Trombone 5 1 Tuba 1 0 Tabellen viser 147 elever pr Dette viser et noe lavere bilde enn virkeligheten. Dette fordi det er semesterskifte og flere som sier opp plassen og ny elev blir tatt opp fra Men det viser en relativt stabil situasjon på musikk og bilde men teater og dans er det lite interesse for fortsatt og det må gjøres grep på dette fra høsten side 70

71 HELSE OG SOSIAL. PRODUKSJON Antall nyfødte Nyfødte som fikk hjemmebesøk av helsesøster 60 Antall undersøkelser hos helsesøster * 1904 Antall undersøkelser hos lege * Antall gravide til jordmorkontroll Skolehelsetjeneste, samtale elever * Re sykehjem, antall utskrivninger Re sykehjem, salg av plasser til andre kommuner/døgn Antall døgn korttidsopphold - av dette avlastning Vestjordet bofellesskap, tildelte plasser Sentralkjøkken, antall middager levert hjem Krakken bo-og pleiesenter, tildelte plasser Våletun omsorgsboliger, tildelte leiligheter Brår omsorgsboliger Mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand Totalt for alle områder i Plo Mottakere av praktisk bistand opplæring i dagliglivets gjøremål Mottakere av både hjemmesykepleie og pr bistand Mottakere, kun hjemmesykepleie Mottakere, kun praktisk bistand Mottakere av avlastning barn/unge Mottakere av støttekontakt Mottakere av omsorgslønn Mottakere av personlig assistent Antall barn med hjelpetiltak i barnevernet Antall fosterhjem med tilsyn Antall barn under omsorg av barnevernet Antall bekymringsmeldinger barnevern Antall fylkesnemndsaker Antall flyktninger med statstilskudd Sum innvilget bostøtte i tusen kr Startlån ble innvilget med, i tusen kr Antall saker behandlet økonomisk sosialstønad Antall personer som mottok øk Sosialstønad Antall sosialhjelpsmottakere mellom og 24 år side 71

72 PERSONELL VIRKSOMHET ÅRSVERK ANSATTE Barn og unge 21,6 26 NAV Re 9,3 12 PLO Sum Helse- og sosial 191,9 325 side 72

73 Årsmelding HMS 2011 Årsmelding HMS 2011 Behandlet i AMU Arbeidsmiljøutvalget - AMU Leder: Rådmann Trond Wifstad Nestleder: Tillitsvalgt Britt Garder Medlemmer: Arbeidsgiverrepresentanter: Rådmann Trond Wifstad, kommunalsjef Unni Bu, kommunalsjef Mette Halvorsen, økonomisjef Ivar Jostedt, virksomhetsleder Britt Jonassen fra september Arbeidstakerrepresentanter: Hovedverneombud Anita Sjøgren, tillitsvalgt Bente Bøe, tillitsvalgt Ole Hagen, tillitsvalgt Britt Garder og verneombud Anne Berit Gran. Andre som møter fast i utvalget: Personalrådgiver Roar Johannessen, HMS-ansvarlig Arild Alfredsen tom HMSrådgiver Tone Kirkevold Rustan fra og med Rubicon Bedriftshelsetjeneste: Ken Pedersen Møter: Utvalget har hatt 3 møter , og Behandlede saker: Utvalget har behandlet 25 saker. AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk AKAN-utvalget er et underutvalg under Arbeidsmiljøutvalget og rapporterer følgelig til dette. AKAN-utvalgets medlemmer: Rådgiver Arild Alfredsen - AKAN hovedkontakt tom Personalrådgiver Tone Kirkevold Rustan - AKAN hovedkontakt fra Personalrådgiver Roar Johannessen Tillitsvalgt Britt Garder side 73

74 Jan Dørum Rubicon Bedriftshelsetjeneste Møter: Utvalget kommer sammen ved behov. Ingen møter i Saker: Det har ikke vært enkeltsaker til behandling. Ingen ansatte er blitt innmeldt i AKAN-systemet verken i 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 eller Handlingsplanen for 2011 hadde følgende tiltak: a) Obligatorisk ½ -dagskurs: Dette ble avviklet onsdag Målgruppa var som tidligere ledere med personalansvar, tillitsvalgte og verneombud. Det deltok 9 personer: 1 leder, 3 verneombud, 3 tillitsvalgte og 2 personalrådgivere. Faglig ansvarlig var Jan Dørum, Rubicon BHT b) Orienteringer om AKAN-systemet Det var i handlingsplan for 2011 forutsatt korte orienteringer på virksomhetsledersamling, sektorvise ledermøter og personalmøter. c) Retningslinjene for AKAN-arbeidet i Re kommune er revidert, og ble endelig godkjent i AMU Attføringsutvalget - ATU Attføringsutvalgets medlemmer: Rådgiver Arild Alfredsen leder og sekretær tom Personalrådgiver Roar Johannessen Personalrådgiver Tone Kirkevold Rustan, leder og sekretær fom Hovedverneombud Anita Sjøgren Terje Bang, Rubicon Bedriftshelsetjeneste Karin Ødegård Olsen, NAV Re Trygd Lars Trøan, NAV Arbeidslivssenter Vestfold Møter: Utvalget har hatt 10 møter. Behandlede enkeltsaker: Utvalget har behandlet 3 enkeltsaker (10 enkeltsaker i 2005, 13 i 2006, 11 i 2007, 8 i 2008, 3 i 2009, 1 i 2010) vedrørende arbeidstakere med langt sykefravær. Den sykemeldte møter som regel sammen med leder, i spesielle tilfeller også sammen med tillitsvalgt og/eller lege. Det lages referat fra samtalene. Referatet fokuserer på videre tiltak og hvem som har ansvar for videre oppfølging. Nedgangen i antall enkeltsaker skyldes følgende forhold: Avklaring i forbindelse med dialogmøte 1 og 2. Avklaring underveis med direkte hjelp fra rådgivere, Rubicon BHT, og NAV samt sykemelder. Virksomheter har fått kompetanse til å løse saker på egen hånd. Tettere oppfølging som følge av nye retningslinjer for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere fra side 74

75 Individuelle oppfølgingsplaner: Utvalget har hatt gjennomgang av tilsendte planer i alle møter. Ved behov for avklaring/mer informasjon gis det tilbakemelding til leder etter møtene i utvalget. Planene er fortsatt av variabel kvalitet, men utvalget mottar og mange gode planer. Maxdatolister: Utvalget går i hvert møte gjennom liste over arbeidstakere som nærmer seg tidspunktet for å ha vært sykemeldt i ett år (Tar ut lister 5-6 måneder fram i tid) Disse listene sammenholdt med oppfølgingsplanene gjør at utvalget i stor grad kan fange opp arbeidstakere som ikke blir fulgt opp i forhold til vedtatte rutiner og regler. Samtale med ledere: Ledere har også benyttet seg av at de kan drøfte aktuelle saker med utvalget. Utvalget har også etter eget initiativ invitert ledere til samtale. Prosjektet Re-BUS: Attføringsutvalget fungerer som prosjektgruppe og har derfor hatt Re-BUS på agendaen i alle møter i (Status, gjennomgang og videre oppfølging). Prosjektet videreføres i handlingsplanen for Sykefraværet 2011 I handlingsplanen for 2011 var målet for sykefraværet definert som følger: Sykefraværet holder seg på samme nivå i 2010 som var 6.8%. Hver virksomhet/avdeling skal sette sine egne mål. Sykefraværoversikt har blitt utarbeidet en gang i kvartalet og forelagt AMU og ATU samt lagt ut på Re kommunes intranett. NAV utarbeider egen statistikk over legemeldt fravær. Sykefraværsoversikt 2011 Virksomhet Fravær Sykefravær 2011 Fravær kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 2011 Stabstjenester inkl. rådmann 4,1 % 7,5 % 5,9 % 4,5 % 2,9 % 5,4 % Ramnes skole 7,4 % 9,0 % 4,2 % 6,0 % 7,1 % 6,6 % Kirkevoll skole 9,0 % 7,2 % 7,0 % 5,7 % 9,8 % 7,7 % Solerød oppvekstsenter 6,1 % 15,2 % 10,5 % 17,8 % 11,7 % 13,5 % Røråstoppen skole 5,4 % 6,1 % 7,1 % 3,9 % 6,4 % 6,3 % Revetal ungdomsskole 5,2 % 6,3 % 4,9 % 5,8 % 9,8 % 6,9 % PPT 3,3 % 13,1 % 9,6 % 14,2 % 13,9 % 12,7 % Barnehage Sør 9,7 % 13,5 % 12,2 % 13,6 % 8,3 % 11,9 % Barnehage Nord 11,6 % 12,3 % 15,3 % 16,0 % 14,4 % 14,6 % Kultur 0,9 % 2,2 % 1,2 % 8,3 % 5,0 % 4,0 % NAV kommunalt ansatte 4,4 % 10,6 % 6,0 % 13,7 % 4,1 % 6,0 % Barn og unge 4,2 % 3,5 % 3,9 % 4,1 % 6,6 % 4,6 % Pleie- og omsorgstjenesten 6,8 % 9,6 % 6,6 % 6,1 % 7,6 % 7,6 % Teknikk- og næringstjenester 6,4 % 8,4 % 5,7 % 5,6 % 8,3 % 7,1 % Samlet Re kommune 6,70 % 9,00 % 7,30 % 7,50 % 8,40 % 8,20 % side 75

76 Det legemeldte sykefraværet sykefraværet foreligger bare for de tre første kvartalene i 2011: 1. kvartal: 8.1% 2.kvartal: 7.3% 3.kvartal: 7.0% Grunnkurs i verne- og miljøarbeid. På HMS-grunnkurs i mai deltok følgende: Verneombud Hege Baggethun Kirkevoll skole, verneombud Gerd-Sylvia Homme Røråstoppen skole, Lene Pedersen NAV Re og verneombud Karin Ødegård Olsen NAV Re. På HMS-kurs for ledere i september deltok følgende: Marit Flatø virksomhetsleder Ramnes skole, Margrethe Jacobsen, fagleder Skaugveien 6 og Tone Kirkevold Rustan HMS rådgiver. Kurs arrangert av NAV arbeidslivsenter. Nav arbeidslivsenter arrangerer en rekke kurs som det videresendes invitasjon/informasjon om til virksomheter, tillitsvalgte og verneombud: Fagseminar Helsefremmende arbeidsplasser - september 2011 Tilrettelegging på arbeidsplassen juni og november 2011 KiB (kurs i belastningsmestring) april og september 2011 Livsfaseorientert Ledelse mer enn seniorpolitikk februar 2011 Trivsel i travlelheten mars 2011 Kvier du deg for å ta tak hvordan møte ansatte med psykiske helseplager mars 2011 Tett på og tydelig januar og april 2011 Verdensdagen for psykisk helse oktober 2011 Grunnkurs Sees i morgen Arbeid og Psykisk Helse mai 2011 Inkluderingskompetanse mer enn et handicap-toalett mai 2011 Grunnkurs Inkluderende Arbeidsliv november 2011 Gratulere med graviditeten mai 2011 Samarbeidspartere: Rubicon Bedriftshelsetjeneste: Det vises til egen årsmelding fra Rubicon Bedriftshelsetjeneste. NAV arbeidslivssenter: Re kommunes kontaktperson er IA rådgiver Lars Trøan. Arbeidslivssenteret arrangerer kurs som nevnt ovenfor. Videre arrangeres det samarbeidsmøter og kommunenettverk. Her gis det informasjon og opplæring i IA arbeid samt at enkeltkommuner også bidrar med sine erfaringer. Personalrådgiver Roar Johannessen og personalrådgiver Tone Kirkevold Rustan har deltatt på disse møtene. NAV arbeidslivssenter bidrar og med å arrangere interne kurs/opplæring i Re kommune samt at de også jobber aktivt ut mot den enkelt virksomhet/avdeling etter behov. NAV Re: Kontaktpersoner Karin Ødegård Olsen. Verneombudordningen. Hovedverneombud er Anita Sjøgren. Det ble avholdt verneombudsamling 27.oktober Verneombudene pr. desember side 76

77 Navn Telefon Verneområde Anita Sjøgren Hovedverneombud Ragnhild Døvik Skaugveien 6, Konvallstien, Olaug Mørk Hjemmesykepleie og hjemmehjelptjenesten Anne Britt Gran Brår, ansatte i omsorgsboliger tilrettelagt bolig Olgar Dahls vei privat bolig biblioteket kjøkken frivillighetssentralen Gerd Sylvia Homme Røråstoppen skole Kjell Horpestad Solerød oppvekstsenter Mariann Grennes Renholdere, vaktmestere, vann/avløp, miljøstasjonen Hege Baggetun Vikar for Vidar Bugge Hansen Kirkevoll skole, Vålehallen Våle samfunnshus Anita Sjøgren Re sykehjem, Våletun, Vestjordet bofellesskap Bernt Kalbach Ramnes skole Heidi Susann Hansen /90 Brår barnehage og Revetal barnehage Inger Lise Skrikestad Fon oppvekstsenter, Brekkeåsen barnehage, Vivestad barnehage May-Liss Lodes Krakken bo- og pleiesenter Anita Sjøgren Kommunehuset Dag Linnestad Revetal ungdomsskole Karin Ødegård Olsen NAV statlig og kommunalt Det praktiske arbeidet med HMS i 2011: I løpet av august/september 2010 ble følgende prosjekt utformet etter initiativ fra NAV Arbeidslivssenter: Re BUS Et IA-prosjekt i Re kommune (Re - Bedrift Uten Sykefravær), Prosjektet var opprinnelig innrettet mot sykefraværet forebygging og oppfølging men det ble tidlig klart at prosjektet også burde inneholde andre prioriterte oppgaver innenfor HMS: Prosjektet har følgende organisering: Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe + kontaktperson for tillitsvalgte Bente Bøe + hovedverneombud Anita Sjøgren Referansegrupper: Arbeidsmiljøutvalget -AMU Tillitsvalgte i forbindelse med Samarbeidsmøte RLG + tillitsvalgte/hovedverneombud 4 ganger i året. side 77

78 Virksomhetsledere i forbindelse med Virksomhetsledersamlingene Verneombudene i forbindelse med Verneombudsamlingene Prosjektgruppe: Attføringsutvalget - ATU Prosjektleder: Arild Alfredsen tom Tone Kirkevold Rustan fom Arbeidsgrupper: Hver arbeidsgruppe lager forslag til egne mål: Se under hvert område. Tiltak og organisering: Se under hvert område Økonomi: Arbeidsgruppene skisser behov. Info om prosjektet: Kortfattet info om framdriften gjennom egen IA-info. Ansvar: Prosjektleder Informasjon i løpet av 2011 er gitt på virksomhetsledersamlinger, i AMU, i ATU, i samarbeidsmøter mellom RLG og tillitsvalgte/hovedverneombud, på verneombudsamling samt som nyhet på intranett og mail til ledere. Prosjektet er inndelt i flere delprosjekter. Nedenfor følger en kort evaluering av de ulike prosjektene. Prosjekt Tiltak mm Organisering/ansvar Tidsfrister 1. Gravid og i jobb Arbeidsgruppa startet forarbeidet i september Prosjektets varighet: 1. mars mai Jordmor tilsatt fra Mål: Gravide ansatte står lengre i jobb. Sykefraværet blant gravide ansatte er redusert med 3 uker. Gravide ansatte har økt innsikt i egen helse, muligheter og begrensinger. Det er innvilget kr fra KLP samt fra NAV i prosjektmidler. Prosjektmidlene skal gå til dekning av utgifter til jordmor i perioden STATUS PR. 8/12-11 Sykefraværet blant de gravide ansatte som deltar i prosjektet (13 ansatte så langt) er gått ned med 7.4 uker sammenlignet med gravide ansatte i Spørreskjemaer fra de gravide ansatte viser at de er spesielt Arbeidsgruppe: Tone K. Rustan leder NAV v/lars Trøan Liv Sigstad, Kristin Østlie, Mette Berit Sleen og Trine Lønmo Prosjektplan godkjent Neste evaluering innen side 78

79 fornøyd med jordmors fagkunnskap og god tilrettelegging fra sin leder. Arbeidsgruppa har i 2011 vært sammenkalt ved behov. 2. Psykiske helseplager Hovedmål: Arbeidstakere som får/har psykiske helseplager får hjelp slik at de ikke blir borte fra arbeidsplassen. Mål: Ledere og ansatte har nødvendig forståelse og kunnskap om psykiske helseplager slik at arbeidstaker blir møtt på en helsefremmende måte. Ansvar for oppfølging: Prosjektgruppa 3. Muskelog skjelettplager STATUS PR. 8/12-11: Kurs vedr psykiske lidelser vår 2011 v/lars Trøan og Truls Eskelund fra Nav arbeidslivssenter for ledere/tillitsvalgte i virksomhet PLO. Det er jevnlig sendt ut informasjon til ledere og tillitsvalgte om kurs/seminarer arrangert av Nav KIB-kurs (kurs i belastningsmestring) Helsefremmende Arbeidsplasser, Verdensdagen for psykisk helse mv. Det er informert på aktuelle arenaer om at Nav`s Arbeidsgiverlos samt Rubicon Bedriftshelsetjeneste er nyttige bidragsytere/samarbeidspartnere. Flere virksomheter har i 2011 benyttes seg av disse samarbeidspartnerne. Prosjektet fortsetter i Kurs vedr. psykiske lidelser avholdes for aktuelle ledere/tillitsvalgte våren I-Bedrift konseptet er et prosjekt tilknyttet fagavdelingen ved klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet, Stavern (Sykehuset i Vestfold). I-Bedrift's "forretningsidé" - trygg i jobb tross plager. Deltakende virksomheter fra Re kommune: o Revetal ungdomsskole o Kirkevoll skole o Røråstoppen skole o Barnehage Nord o Barnehage Sør Hver virksomhet avtaler videre framdrift direkte med Sykehuset i Vestfold Ansvar for sentral oppfølging: Prosjektgruppa Starter i januar 2011 STATUS 8/ Evalueringen er basert på informasjon fra noen av de deltagende virksomhetene og mestringskontaktene: Den valgte Mestringskontakten (en ansatt som får ekstra opplæring/informasjon og som skal være en ressursperson ovenfor øvrige ansatte) oppfatter å ha fått god Neste evaluering innen april 2012 side 79

80 opplæring og veiledning. Ledere syntes oppstarten tok mye plass. Det virker som få ansatte har benyttet seg av tilbudet. Dette kan ha flere årsaker, både at få ansatte har slike plager, at de syntes det blir tungvindt å gå veien om fastlegen, at de allerede er i andre behandlingsopplegg før mestringskontakt evn. leder får kjennskap til plagen eller at de ikke kjenner til tilbudet. Konklusjon fra prosjektgruppa: Det er for lite grunnlag og for tidlig å komme med noen anbefaling om man skal tilby dette til flere avdelinger i kommunen eller ikke. Det er noen prosjekter i andre kommuner rundt I-bedrift som bl.a. går på å ikke gå veien om fastlegen og sammenligne I-bedrift kommuner mot ikke I-bedrift kommuner. Vi avventer disse rapportene samt ytterligere evaluering fra deltagende virksomheter/avdelinger før ny evaluering. Prosjekt Tiltak mm Organisering/ansvar Tidsfrister 4. HMS-system Virksom hetenes HMSarbeid revisjon av eksisterende dokumenter - fokus på det kontinuerlige HMS-arbeidet - Trusler og vold på arbeidsplassen - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 5. STATUS PR 8/ Det er besluttet å gå til innkjøp av elektronisk HMS-håndbok fra Kommuneforlaget. Dette er innarbeidet i budsjettet for 2012 og er derfor ikke startet tidligere. HMS-håndboken vil bli tilpasset den enkelte virksomhet. Arbeidet med implementering vil starte i løpet av 1.kvartal Arbeidsgruppa som nevnt under prosjekt 5 vil bli sammenkalt for videre framdrift. Rubicon bedriftshelsetjeneste vil også delta i oppbyggingen av HMShåndboken. Avviksmeldingssystemet Innføre et nytt oversiktlig elektronisk system med dertil hørende rutiner for hvordan kommunen skal håndtere HMS-avvik på en bedre og mer systematisk måte. Hver virkomhet event avdeling danner arbeidsgruppe leder + VO Fellessamling videre arbeid lokalt Hjelp og regi: Rubicon BHT. Gruppene rapporterer til prosjektleder Arbeidsgruppe: Arild Alfredsen leder Hovedverneombud Anita Sjøgren Anne-Karin Klausen Oppstart vår 2011 etter at HMSsystemet er revidert og prosjekt 5 er gjennomført Oppstart: Vår 2011 side 80

81 6. Rapportering vedr. arbeidsmiljøet og sykefraværsoppfølgingen Arbeidsgruppas mandat: 1. Oversikt over tilgjengelige systemer 2. Anbefaling overfor RLG STATUS PR. 8/ Det er besluttet å gå til innkjøp av nytt elektronisk avviksmeldingssysten fra Kommueforlagtet. Dette må sees i sammenheng med innkjøp av elektronisk HMS-håndbok, da begge systemene vil kreve opplæring av virksomheter/avdelinger. Arbeidsgruppa sammenkalles på nyåret for videre avtale om implementering og framdrift. Mandat: 1. Kartlegge informasjonsbehovet - rutiner og innhold 2. Utarbeide rapporteringsmal som skal avspeile arbeidet med arbeidsmiljøet og sykefraværsoppfølgingen. Denne rapporteringen bør være en del av budsjettrapporteringen og ha samme status. Arne Johnsen Marit Topstad (utgått av arbeidsgruppa sluttet i Re kommune) Arbeidsgruppe: Arild Alfredsen leder Ivar Jostedt Lars Trøan Ida Johre Stein Aanes Oppstart: Vår Medarbeiderundersøkelsen STATUS 8/ Det er besluttet at Re kommune skal ta i bruk programmet KF Bedre styring. Dette er et verktøy for virksomhetsstyring i Norge og er spesielt tilrettelagt i forhold til kommunenes oppgaver, strukturer og utfordringer. Kommuneforlaget er leverandør av systemet, Prosjektet er derfor avsluttet pr , da mandatet var kartlegge og utarbeide et system for rapportering. Utarbeide gode rettledninger vedr for- og etterarbeid. Skal brukes ved medarbeiderundersøkelsen mars 2012 Arbeidsgruppa har startet arbeidet og prosjektet avsluttes når rettledninger vedr for- og etterarbeid er utarbeidet. Arbeidsgruppe: Wenche Weum Bue leder Representanter fra virksomhetstyper Arbeidsgruppen ble oppnevnt i november 2011, og består i tillegg til Wenche Weum Bue, Kristin Østlie fra PLO og Rolf Lønnum fra TNT. HMS-rådgiver og ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av Ferdig høst 2011 Ferdig utarbeidet medio januar. side 81

82 undersøkelsen Tone Kirkevold Rustan er sekretær i arbeidsgruppa. 8. Rekruttering Kompetanse - Deltid Hvordan hindre slitasje og sykefravær i PLO Prosjektets mål: Sikre kvalitativt gode tjenester Sikre nødvendig kompetanse Tilby ønskede stillingsstørrelser Beholde og rekruttere faglært arbeidskraft Da prosjektet ble omdefinert og dermed ble mer omfattende enn først forutsatt, vil prosjektet med tilhørende planer ferdigstilles innen utgangen av januar Prosjektgruppe: Britt Jonassen, Laila Holm, Åse Marie Holm, Gry Flostrand, Marit Topstad (sluttet i Re kommune), Ellen Eia, tillitsvalgt Britt Garder og tillitsvalgt Hege R. Sørensen Prosjektet startet Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen utgangen av januar Prosjekt Tiltak mm Organisering/ansvar Tidsfrister 9. Sykepenger i og utenfor arbeidsgiverperioden Mandat: 1. Systematisere problemstillingen 2. Forslag til RLG om hvordan Re skal praktisere reglene 3. Opplæring av ledere Arbeidsgruppe: Roar Johannessen - leder Bitte Borgen, Svanhild Øren Antonsen, Tone Kirkevold Rustan Forslag til RLG innen 1. april 2011 Forslag til nye retningslinjer er ferdig utarbeidet og skal presenteres for rådmannens ledergruppe på nyåret Andre arbeidsoppgaver Tiltak mm Ansvar Tidsfrist Revisjon av oppfølgingsrutinene vedr sykefravær Roar Johannessen Innen Rutiner vedr oppfølging av sykemeldte arbeidstakere er revidert med nytt regelverk gjeldende fra og endelig godkjent i RLG høsten Gjennomgang og revidering av sentralt HMSsystem - Hovedhånbok HMS Fullføre gjennomgang, opprydding og innlegging av nye dokumenter vedr. HMS på intranettet. Arild Alfredsen Innen Dette må sees i sammenheng med delprosjekt 4 og innkjøp av ny elektronisk HMS håndbok. Vil derfor bli sluttført i løpet av første halvår Arbeidstakere som ikke lenger mottar lønn fra Re kommune. Roar Johannessen kontinuerlig side 82

83 En del arbeidstakere har vært ute av vårt lønnssystem i lang tid uten at det foreligger oppsigelse. Personalrådgiver i samarbeid med virksomhetene fortsetter arbeidet med å rydde opp i disse forholdene. I forbindelse med utarbeidelse av prosjektet ble følgende opplæringsbehov registrert, evaluering/status følger nedenfor: Opplæring Målgruppe Innhold Ansvar Tidspunkt Ledere Generelle lederopplæring: Tema: Appreciative Inquiry AI-modellen Rådmannen Ledersamlinger Ledere med personalansvar Andre ansatte med arbeidsoppgaver knyttet til sykefraværsoppfølging Ledere med personalansvar Gjennomgang og repetisjon av sykefraværsrutiner. Varighet: Inntil en halv dag Kurset kjøres flere ganger for å fange opp alle Det er i løpet av 2011 avholdt følgende kurs/møter vedr. sykefraværsrutiner: 9/ Ledere innen TNT 7/ Ledere innen Barn og Unge 25/ ½ dags kurs for ledere/tillitsvalgte/verneombud i Re kommune med Lars Trøan og Truls Eskelund fra Nav arbeidslivssenter. Ansettelse og prøvetid Tone Kirkevold Rustan, Roar Johannessen og Arild Alfredsen Hjelp fra NAV og Rubicon BHT Roar Johannessen En gang i året Første gang februar 2011 Nytilsatte ledere Ikke gjennomført i 2011, videreføres i 2012 Minikurs i sykefraværsoppfølging 2 timers info om sykefraværsoppfølging og rutinene i Re Tone Kirkevold Rustan, Roar Johannessen og Arild Alfredsen Kurser lederne etter hvert som de blir tilsatt Tillitsvalgte og ledere Ved å ha avholdt kurs 9/3 og 7/11 for henholdsvis TNT og Barn og unge er dette ivaretatt. Flere nytilsatte ledere deltok og på ½ dags kurset 25/11-11 Fellesopplæring i hovedavtalen Roar Johannessen og Ole Hagen Vårhalvåret 2011 side 83

84 Nye ansatte Ikke gjennomført i I oktober 2010 ble det gjennomført for ledergrupper i skole/barnehage/kultur samt for tillitsvalgte. Introduksjonsopplegg Ledere med personalansvar benytter gjeldende opplegg for introduksjon av nye arbeidstakere. side 84

85 KOSTRA 2011 med ureviderte tall pr Avvik i ire kommunes prioritering sammenlignet med kommunegruppe 10. Det sammenlignes med at Re hadde brukt like mye pr mottaker av en tjeneste som snittet i kommunegruppe 10. Søyler høyere enn x aksen forteller om merforbruk og søyler under aksen om mindreforbruk i Re i hele mill.kr. Avvik i prioritering er basert på kommunens nettoutgift til formålet, dvs fratrukket alle inntekter. Avviket er beregnet ut fra netto utgift enten pr innbygger eller pr medlem i målgruppen. Det kan være antall barn i barnehage, SFO eller elever i grunnskole. Boligformål i tabellen over imidlertid korrigert for denne utgiften da den antas å være spesifikk for Re kommune. Formålsbygg i tabellen over er de kommunale bygg og anlegg med unntak av boliger. 8,0 6,0 Avvik prioritering Re fra gruppe 10 i hele mill.kr for ,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Avvik fra gruppe 10 i hele mill.kr -8,0-10,0-12,0 side 85

86 Områder med størst merforbruk i Re iht. gruppe 10 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2, KOSTRA - Prioritering i Re kommune avviker gj.snitt gr.10 Avvik fra gruppe i hele mill.kr Mill.kr Mill.kr Mill.kr Mill.kr Mill.kr Mill.kr % avvik Sum nto avvik gruppe 10 27,62 26,8 13,9 2,5 Områder med merbruk: Barnevern 2,8 4 4,9 4,3 5,4 6,3 46 % Boligformål 3,8 3,1 2,1-0,4 0,7 3,5 211 % Grunnskoleundervisning 11,3 11,2 9,8 6,6 5,4 3,4 4 % Skoleskyss 1 1,6 2,1 2,3 1,3 1,4 38 % Sosialtjeneste 2,9 0,9-1,3 3,0 0,4 0,7 7 % Landbruk 0,5 0,6 0,6 43 % Pleie og omsorg iht. over 67år 14,3 11,3 9,0 2,8 0,5 0,4 % Underv materiell 0,2-0,5 0,2 0,1 0,3 16 % Sum merbruk 16,7 Områder med mindrebruk: Kultur -0,4-1,1 0,1 2,0 0,5-0,1 0 % Skoleutstyr/inventar -0,15-0,3-0,4-0,3 0,0-0,1-14 % Kirke 0,27 0,3-0,3-0,5-0,9-0,3-5 % Planlegg.nærmiljø -0,5-1,6-1,2-1,4 0,0-0,6-23 % Kulturskole 0-0,2-0,4-0,2-0,6-0,7-25 % SFO 0,5-0,2-0,3-0,3-0,4-0,8-47 % Næring( inkl landbruk tom 08) 1 0,44-0,2-0,5-0,8-0,8-58 % Kommunehelse 2,8 0,26 0,9-1,1-2,8-1,2-7 % Samferdsel -0,6-1,4-1,4-0,9-1,9-2,5-32 % Skolelokaler 1,2 0,45-0,6-0,8 0,2-3,1 1 % Barnehage 1,5 1,7 0,1-1,8-4,0-3,3-5 % Adm./politikk/fellesutgifter -6,8 0,1-3,0 0,0-1,7-6,3-19 % Forvaltning formålsbygg -3,7-0,3-1,0-10,4-43 % Netto mindrebruk -30,2 Netto mindrebruk -10,3 % avvik er bruk pr innbygger/pr barn i bhg-,skole, SFOalder. Kulturskole er bruk pr barn 6-15år Sum områder med mer-/mindrebruk er iht gjennomsnitt i G10 Skolelokaler inkl i formålsbygg side 86

87 side 87

88 Markedsverdiene som oppgis gjelder hele forvaltningen og ikke bare Re kommune. Prosentandelene gjelder Re kommune. side 88