ØKONOMIPLAN

Transkript

1 RE KOMMUNE ny og varm ØKONOMIPLAN

2 Vedtak i k.sak 47/12: KST-047/12 Vedtak: 1 Økonomiplan for Re kommune for vedtas med de netto rammebeløp som fremgår av budsjettskjema 1a og 1 b i kapittel 4 og med de endringer som framgår av kommunestyrets behandling: a. Kostnadene for Farlig skolevei, kr ,- legges inn i økonomiplanen. Post Pensjonsreserven reduseres tilsvarende. b. Det søkes om å oppnå et nivå for netto driftsresultat på 2% i løpet av kommunestyreperioden. c. Det igangsettes en prosess med tanke på en optimal skolestruktur. Forutsetningen er at det bygges ny ungdomsskole eventuelt oppgradering av eksisterende. Arbeidet med en eventuell omdisponering av dagens ungdomsskoletomt igangsettes. d. Salg av kommunale eiendommer gjennomføres på de eiendommer som i stor grad belaster kommunens budsjetter og som ikke direkte har med kommunens tjenesteproduksjon. Konkrete forslag legges fram for kommunestyret. e. Miljøstasjonen vurderes avviklet som enhet i kommunal regi. Virksomheten kan for eksempel overtas og drives av andre interessenter. f. Det søkes om å få benytte OVF-midler til kirkenes vedlikehold. Statlige midler til vedlikehold av middelalderkirker avklares. g. Rådmannen bes om å prioritere videreføring av prosjekt i sitt budsjettforslag for h. i. Barnevernet styrkes med kr ,- totalt. Kr ,- skal benyttes til kjøp av støttekontakttjenester ved Elverhøy lærings- og mestringssenter. Inndekning tas fra ramme Kultur. Tilskudd til lag og foreninger eller kulturskole skal ikke berøres. Hovedutvalget HOV gis en tilbakemelding på hvordan kuttene løses. j. Administrasjonen skal legge frem en sak som fjerner eller reduserer utgiftene til busskort som ikke blir brukt i god tid før budsjettbehandlingen i desember. Ett av momentene som skal vurderes er å inngå avtale med foreldrene til disse barna ett verdikort. k. Miljøstasjonen vurderes avviklet som enhet i kommunal regi. Virksomheten kan for eksempel overtas og drives av andre interessenter, herunder ASVO Revetal og NAV i Re. 2 Investeringsrammene for fastsettes i tråd med tabell i kapittel 6. 3 Økonomiplanen sendes fylkesmannen til orientering

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 RÅDMANNENS KOMMENTARER 4 2 GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER - Lovgrunnlaget - Hovedtrekk fra årsberetningen for Kommuneøkonomien for Lønns- og prisforutsetninger - Risikovurdering av forutsetningene - Målsetting om stabilisering av gjeldsnivå ØKONOMIPLANENS INNTEKTSSIDE - Skatteinntekter - Inntektssystemet rammetilskudd - Generelle statstilskudd - Finansinntekter 4 ØKONOMIPLANENS UTGIFTSSIDE - Budsjettskjema 1a driftsbudsjettet - Budsjettskjema 1b driftsbudsjettet - Samleskjema for driftsbudsjettet - Finansutgifter - Nytt omsorgsbygg - Krav til driftsresultat.mulig overskudd på 1-3%. - 5 MÅLSETTINGER, TALL OG KOMMENTARER FOR RAMMEOMRÅDENE - Kommuneplanens hovedmålsettinger - Målsettinger for perioden 2013 til Fellesutgifter - Rådmann og Stabstjenester - Skole barnehage kultur - Helse og sosial - Teknikk og næringstjenester - Kirkelig fellesråd 6 INVESTERINGSOVERSIKT Kommentarer til investeringsoversikten Vedlegg Brev fra Re kirkelige fellesråd

4 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER Rammene for framtidas Re legges nå De neste fire årene blir viktige for hvordan Re vil utvikle seg som samfunn og organisasjon. Ikke bare med tanke på økonomiplanen, men også områdeplanen for Revetal og kommuneplanen som nå skal rulleres, gjør de neste årene ekstra spennende. Økonomiplanen skal gi et bilde av hvordan kommunen ønsker å utvikle seg, og gir rammene for de neste årene. Det er i økonomiplanen de store prinsipielle diskusjonene og de større tiltak/grep må innarbeides. På den måten settes de ulike enkelttiltakene inn i en større sammenheng. Kommunene blir i stor grad påvirket og styrt av sentrale myndigheter gjennom inntektsoverføringer og reformer. Av kommunens totale inntekter kommer nå ca. 76 % av inntektene fra skatt og rammetilskudd. Allikevel er det fortsatt et handlingsrom! Vi må ha størst fokus på det vi selv kan påvirke, og det er faktisk ganske mye. Nivået på tjenestene, og hvor tjenestene skal gis kan vi i stor grad bestemme selv. I tillegg finnes det også uutnyttede inntektsmuligheter. Det betyr imidlertid en bevissthet om hva som er viktigst, hva som er mulig innenfor ønskede rammer og hvilke tiltak/endringer som totalt sett smerter minst. Re er egentlig i en unik situasjon. Vi har muligheten til å forme noe nytt, utnytte at vi er en ny og ung kommune. En kommune som har hatt jevn befolkningsvekst over tid, og som ønsker enda sterkere vekst framover. En kommune midt i et attraktivt område med korte avstander, uansett hvor tjenestetilbud blir lokalisert, og hvor det lokale næringsliv er aktive og viser stor vilje til å satse på lokalsamfunnet. De økonomiske rammene er ikke slik at man kan få gjort alt. Lokalpolitikk handler for det meste om å prioritere mellom mange gode ønsker og tiltak, og ofte om hvilke kutt som kan gjennomføres. Det er nyttig å ha i bakhodet at vi har opplevd en rivende utvikling. Driftsbudsjettet til Re kommune er for eksempel nesten doblet på de 10 årene som er gått siden sammenslåingen. Administrasjonen fikk en klar bestilling fra kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012, jfr. sak 84/11. I pkt 1 heter i det vedtaket det; I tiden fram til økonomiplanen skal vedtas i juni bes administrasjonen å gjennomføre en utredning med tanke på en reduksjon i ugifter. Dette skal gi en margin i netto driftsresultat på alternativt 1%, 2%, 3%. Reduksjonen skal gi varige forbedringer og kan knytte seg til følgende forhold: - Organisatoriske tiltak - Strukturendringer - Konkurranseutsetting - Bedre utnyttelse av ressursene. Bestillingen var tydelig på at foreslåtte tiltak i denne økonomiplanen ikke skulle baseres på bruk av ostehøvelprinsippet. Utgangspunktet for arbeidet ble derfor lagt opp i forhold til hvor vi bruker mer ressurser i forhold til sammenlignbare kommuner i Kostra - gruppe 10. I løpet av våren har det vært arrangert fire møter i økonomiutvalget hvor administrasjonens arbeid har blitt presentert. Arbeidet har resultert i flere utredninger som følger økonomiplanen som vedlegg. Mye, men viktig grunnlagsmateriale for det endelige forslaget. Rådmannen viser også i dokumentet hva som må til dersom kommunen skal oppnå et driftsresultat opp mot 3 %

5 Rammebetingelsene fra staten: Regjeringen har nylig lagt fram kommuneøkonomiproposisjonen for I forbindelse med framleggelsen arrangeres det fylkesvise møter hvor proposisjonen blir presentert og debattert. Fylkesmannen innledet møtet slik: Kjære kommuner, vis måtehold. Som ventet, et stramt økonomisk opplegg for kommunesektoren, men dog noe bedre enn fryktet. Veksten i de frie inntektene for primærkommunene (begrepet kommunesektoren dekker både primærkommunene og fylkeskommunene) er anslått til mellom 3,95 og 4,2 mrd. kr. Den tilsynelatende høye veksten i kommunens frie inntekter skal også dekke demografikostnader, og økte pensjonskostnader. Demografikostnadene som skal dekkes av de frie inntektene er for primærkommunene beregnet til 2,6 mrd. kr. av departementet. Økte pensjonskostnader er ikke konkret beregnet, men vil bli betydelige i årene framover. I revidert nasjonalbudsjett oppjusteres skatteanslaget for inneværende år med 2,3 mrd. kr. Dette nivået legges til grunn for beregningen av veksten for 2013, og dette er positivt. Summa summarum gir regjeringens opplegg mellom 1 2 mill. kr. mer til Re kommune i 2013 enn forutsatt i økonomiplanen for I regi av Vestfold fylkeskommune og 12K er det i år igangsatt et større arbeid for å kartlegge hvorfor Vestfoldkommunene kommer dårlig ut sammenlignet med andre når det gjelder overføringer fra staten. Hovedkonklusjonen fra arbeidet er at årsaken denne skjevheten er nasjonale politiske prioriteringer som ikke er til gunst for verken Vestfold eller det sentrale østlandet. Distriktsprofil og overkompensasjon for smådriftsulemper er de to viktigste momentene. Det er ingen ting i kommuneøkonomiproposisjonen som medfører endringer på dette bildet. Nærmere om selve forslaget: Rådmannens konkrete forslag og innstilling viser en økonomiplan i balanse, når nytt omsorgsbygg med 116 plasser er innarbeidet. Det er en samlet administrasjon som står bak de forslagene som legges fram. Dette gjelder også forslaget om å realisere nytt omsorgsbygg. Dette er tidenes investeringsprosjekt for Re kommune. Rådmannens beregninger i økonomiplanen baserer seg på anslagene og forutsetningene i sak 53/11, med et viktig unntak. Rådmannen foreslår nå ikke å benytte midlene som er langsiktig plassert til å finansiere bygget. Dette med bakgrunn i at det p.t. vil gi en liten effekt når lånerenta er så lav. Detaljert oppsett vil bli utarbeidet til budsjettbehandlingen i desember, dersom kommunestyret velger å gå videre med prosjektet nå i juni. Rådmannen har en klar formening om at de rammene som er lagt inn i økonomiplanen vil være tilstrekkelige. Anbudet som det nå innstilles på, jfr. egen sak, ligger for eksempel vesentlig lavere enn forutsetningene rådmannen har lagt inn i økonomiplanen. Dersom kommunestyret vedtar å gå videre med omsorgsbygget vil en detaljert oversikt over utgiftene og finansieringen legges fram i forbindelse med budsjettbehandlingen for Nytt omsorgsbygg gjør det mulig å møte framtidige behov innenfor hele pleie og omsorgs ansvarsområde på en kvalitativt bedre, mer rasjonell og effektiv måte. Alternativet, dvs. ikke å realisere nytt omsorgsbygg, innebærer at kommunen må bruke like mye eller mer ressurser enn ved nytt omsorgsbygg for å løse de framtidige behovene. I tillegg økes ikke antall plasser i eldreomsorgen, og vi tar ikke muligheten til å hente ut rasjonalitets og effektivitetsgevinster i tjenesteytingen. Kommunen har flere eldre bygg som sårt trenger et løft. Strukturendringer både innen pleie og omsorg og innen skolesektoren vil løse vedlikeholdsbehovet, men blir da erstattet av nye renter og avdrag

6 Administrasjonen foreslår en strukturendring for begge disse store tjenestesektorene. Foruten nytt omsorgsbygg, foreslås endringer i skolestrukturen. Det foreslås lagt inn 0,5 mill til et forprosjekt for skole i Rådmannen kommer tilbake til kommunestyrets første møte etter ferien med et endelig forslag til mandat for arbeidet. En viktig oppgave blir å klargjøre hvilke alternativer vi har, og hvilke effekter og konsekvenser de ulike alternativene gir. Forprosjektet må også avklare hva vi skal gjøre i forhold til ungdomsskolen som har behov for en opprusting ev. nybygg. Kravene til hva kommunen skal levere øker. Kontrollutvalg og revisor er aktive i sitt arbeid i å forbedre kommunens rutiner og tjenester. Samtidig må det være en balanse mellom de ressursene kommunen har til rådighet og nivået på de ulike områdene. Ekstern rapport fra PriceWaterhouse Coopers viser at Re ligger lavt når det gjelder administrative ressurser. Ambisjonene om regnskaper uten feil og 100 % kontroll på alle områder må avpasses den faktiske kapasiteten kommunen har til rådighet. Prioriteringen må også her være mot de forholdene som er av størst viktighet. Økonomiplanen inneholder en rekke konkrete tiltak. Samtidig er det mange behov som ikke er kommet med. Flere av foreslåtte tiltak må vurderes nærmere i forbindelse med budsjettarbeidet til høsten. Da vil også mer detaljerte konsekvenser av de enkelte tiltakene bli avklart. Investeringsbudsjettet er i stor grad en videreføring av dagens plan, med tillegg av midler til forprosjekt skole, infrastrukturtiltak på Revetal og investeringer på VA-området. Avsluttende kommentar: Endring av struktur er rådmannens hovedsvar på kommunestyrets bestilling fra i fjor. En viktig vurdering som ligger til grunn for rådmannens forslag er at kommunen ikke har råd til å sitte med overkapasitet på de store tjenesteområdene; pleie og omsorg, skole og barnehage. Nødvendig utbygging må skje etter hvert som befolkningen øker. Forslaget inneholder en forutsetning om sterkere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Derfor er det viktig at kommunen opprettholder aktiviteter som bidrar til å sikre denne veksten, og ikke kutter ut alle ikke lovpålagte tjenester. Utviklingen av Revetal som handelssted og et aktivt sentrum er etter rådmannens mening avgjørende. Videre utvikling og satsing på kultur som en katalysator for tettstedutvikling kan være en av suksessfaktorene for å lykkes. Re, mai Trond Wifstad rådmann Mette G. Halvorsen Ivar Jostedt Unni Bu kommunalsjef økonomisjef kommunalsjef - 6 -

7 2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER - Lovgrunnlaget Kommunelovens 44 pålegger kommunestyret en gang årlig å vedta en rullerende økonomiplan. Hovedkravet til økonomiplanen er at planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlig inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver. Det betyr at den skal inneholde anslag på kjente forhold på utgifts- og inntektssiden. Planen skal omfatte minst de fire neste årene og gi en oversikt over kommunens samlede gjeldsbyrde og en spesifisering over utgifter til renter og avdrag i perioden. Kommunelovens 44 med forskrifter regulerer kommunens arbeid med årsbudsjett og økonomiplaner. Viktige premisser for økonomiplanen er: Den skal settes opp på oversiktlig måte. Sektorenes tekstdeler har fått økt betydning. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet som eget rettssubjekt. Planer som omfatter deler av virksomheten skal integreres i økonomiplanen. (eks lovpålagte sektorplaner, eller delplan for å utløse statstilskudd) Budsjettet kan vedtas på et områdenivå jfr. budsjettskjema 1B til fordeling drift. Økonomiplanens investeringsdel og driftsdel skal konsekvensjusteres årlig Økonomiplanen skal rulleres årlig og omfatte minst de neste 4 år Den skal behandles i kommunestyret hvert år Kommunestyret avgjør selv når behandling skal skje Økonomiplanen kan bli tatt opp til ekstraordinær behandling utenom den årlige fastsatte behandlingen. Det kreves dersom det gjøres vedtak av vesentlig betydning som påvirker økonomien fremover. Kommunestyret må vurdere hva som er av vesentlig betydning. Det er lite av formelle krav til økonomiske oversikter osv og innhold for øvrig. Kommunestyret står derfor fritt til å fastsette økonomiplanens innhold. Økonomiplanen skal være realistisk, med realistiske oversikt over prioriterte oppgaver og anslag for utgifter og inntekter i perioden. Driftsresultatet hvert år i perioden skal være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Et brudd på dette vil gjøre at kommunen vil bli satt under spesiell økonomisk overvåking, dvs bli ført opp i ROBEK. Kommunestyret vedtar planen iht loven etter innstilling fra formannskapet. Rådmannen har i økonomireglementet fått i oppdrag å utarbeide et forsalg til formannskapet. Planen skal legges ut til ofentlig ettersyn minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Økonomiplanen skal sendes fylkesmannen til orientering

8 Hovedtrekk fra årsberetningen for 2011 Hovedtall i hele mill. kr (- betyr underskudd) /10 Sum driftsinntekter 398, ,7 499,1 527,5 5,7 % Sum driftsutgifter(eksl. avskrivn.) 405,3 423,8 458,2 476,6 505,3 6,0 % Brutto driftsresultat (korr. avskrivn.) -6,4 4,0 12,5 22,5 22,2-1,3 % Netto finansutg.(renter,avkastn.,avdrag) -14,5-35,8-5,2-11,1-23,2 109 % Netto driftsresultat -20,9-31,8 7,2 11,4-1,0-109 % Netto bruk av fond/tidl.overskudd 20,9 15,4 17,5 10,3 14,4 39,8 % Netto avsetning til fond 2,5 23,2 11,9 12,8 7,6 % Regnskapsmessig resultat 0,0-18,9 1,6 9,8 0,6-93,9 % Regnskapsmessig resultat ble svakt i Det er korrigert for avskrivninger i brutto driftsresultat da disse ikke budsjetteres. I regnskapet føres avskrivninger til inntekt igjen før netto driftsresultat. Driftutgiftene vokser med 6 % fra året før og det er 0,3 % høyere enn inntektsveksten på 5,7 %. Dette er en negativ utvikling. KS fremholder at endringen i brutto driftsresultat fra et år til et annet i hovedsak forklares av realveksten i frie inntekter. De vokste 23 % brutto fra 2011 fordi tidligere øremerkede barnehagetilskudd ble overført til den frie rammen. De frie inntektene med 383 mill.kr står for ca 73 % av kommunens inntekter i 2011 og er statlig styrt. Netto finansutgifter er steget kraftig fra For 2009 var finans samlet en netto utgift på 5,2 mill.kr, mens det er steget til 23 mill.kr for Nøkkeltall Endring Andel i % av sum driftsinntekter: 2011/10 Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 0,9 % 2,7 % 4,5 % 4,2 % -0,3 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. -7,4 % 1,5 % 2,3 % -0,2 % -2,5 % Skatt i % av dr.innt. 34,4 % 34,2 % 35,3 % 30,5 % -4,8 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 27,3 % 27,7 % 27,1 % 42,1 % 14,9 % Netto finansposter i % av dr.innt. -8,4 % -1,1 % -2,2 % -4,4 % -2,2 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 7,8 % 5,9 % 5,1 % 4,3 % -0,7 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 131,7 % 127,9 % 135,4 % 114,1 % -21,3 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 68,4 % 66,7 % 67,1 % 67,3 % 0,2 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 290,0 305,8 319,9 340,0 20,1 Skatteinntekter mill.kr 147,0 161,2 176,3 161,1-15,2 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 117,0 130,2 135,4 221,9 86,5 Renteutgift i mill.kr 20,5 17,2 15,8 16,6 0,8 Investeringsgjeld i hele mill.kr 347,7 372,8 422,1 437,0 14,9 Langsiktig plassert inkl avkastning 182,9 143,6 136,5 133,4-3,1 Investeringsgjeld minus langs.plassert 164,8 229,2 285,6 303,6 18,0 Formidlingslån til videre utlån 16,2 18,0 15,1 16,8 1,7 Lønn med sosiale utgifter inkluderer godtgjøring skyss. kost, tlf og lignende - 8 -

9 Sterke sider Regnskapsoverskuddet ble på 0,6 mill.kr, sum inkl. fondsavsetning på 2,5 mill.kr utgjør det 3,1 mill.kr eller 0,6 % av driftsinntektene. Beløpet kan avsettes til bufferfond til fremtidige svingninger i finansavkastning og uforutsette hendelser. Fondene etter salg av elverk er økt til ca 127,8 mill. kr etter en styrking av bufferfondet med 6,1 mill.kr hovedsakelig fra overskudd Samlede frie driftsfond som kan brukes til driftsformål, utgjør 10,7 mill.kr. Det inkluderer 2,5 mill.kr kr som ble avsatt i regnskap Frie inntekter som skatt og rammetilskudd øket kraftig fra 2010, fra 311,7 til 383 mill.kr fordi tidligere øremerkede barnehagetilskudd ble frie midler. Skatt og ramme utgjør da samlet ca 73 % av driftsinntektene mot 62,4 % i Nøkkeltallene for renteutgifter og investeringsgjeld i % av skatt/ramme blir derfor misvisende. Svake sider Brutto driftsresultat, resultatet før finansposter og fond, ble svekket. Dette skjedde fordi inntektene ikke steg like mye som utgiftene fra Netto driftsresultat ble negativt med 1,1 mill. kr. Det svekket seg kraftig fra 2010 da kommunen oppnådde 2,3 %. Skatteinntektenes andel av driftsinntektene er svekket fordi regjeringen har vektet opp rammetilskudd for kommuner og vektet ned skatt som andel av frie inntekter. Rammetilskudd øker fra 27 til 42 % andel av driftsinntektene. Finansavkastning fra langsiktige midler ble en samlet avkastning på 2,2 % eller 1,9 mill. kr. I forhold til et budsjett som forventet 5,9 mill. kr i avkastning, ble inntektssvikten 4,1 mill. kr. Netto finansposter tar en økende andel av driftsinntektene, økt fra 2,2 i 2010 til 4,4 % i Investeringsgjelden er steget til 437 mill. kr. Netto investeringsgjeld er stigende. Det er gjeld minus langsiktige plasserte midler. Dette utgjorde 57 mill.kr i Fra 2010 til 2011 steg det fra 286 mill.kr til 304 mill.kr. Av investeringsgjelden pr 2011 betjenes tilsvarende ca 42 mill. kr på vann og avløp via innbyggernes betaling av vann/avløpsgebyr. Kommunen får refundert renter fra staten på ca 92 mill. kr. I et år med svært lave renter og merinntekter på frie inntekter, ble netto driftsresultat likevel et underskudd på 1,1 mill.kr. Årets regnskapsresultat etter fondsbruk ble 0,6 mill.kr. Økonomiske utfordringer videre Styringsrenten til Norges bank er nå 1,5 %. Budsjett 2012 er nå basert på en flytende lånerente på 2,8 % for Re kommune. Det forventes fortsatt lave renter i EU og USA. Norges Bank varsler stigende renter i Norge først mot slutten av 2013 og en styringsrente på noe over 4 % i Dagens påslag for kommunens lånerente er over 1 %, men det er unormalt høyt påslag. Re kommune får en stigende utgiftsbyrde ved et stigende rentenivå. Hver 1 % økte lånerenter for kommunen utgjør ca 2,8 mill.kr på årsbasis basert på kommunens lån med flytende rente pr Kommunen må innarbeide bortfall av inndelingstilskuddet i rammetilskuddet på 7,7 mill.kr med 20% eller 1,55 mill. kr årlig over årene Mvarefusjon fra investeringer kommer tidligere delvis som driftsinntekt til kommunen. Fra 2012 har Re kommune forutsatt at hele refusjonen på 1,3 mill.kr skal overføres til investeringsregnskapet

10 Re kommune bør stabilere driftsresultatet slik at 3 % av driftsinntektene (pr tiden ca 16 mill. kr) hvert år kan budsjetteres som overført til investeringer for å redusere årets låneopptak. Forbedret driftsresultat kan oppnås ved en kombinasjon av å: stabilisere gjelden som tidligere vedtatt og dermed å være tilbakeholden med investeringer, særlig de som ikke gir besparelser eller som betales via gebyrer som vann/avløp. og/eller å øke inntektene uten å iverksette nye tjenester og derved fremskaffe et større netto driftsresultat til egenkapital. og/eller å redusere utgiftene til tjenester kommunen kan nedprioritere Kommunen bør på ulike måter søke å påvirke sentrale myndigheter til å gi mer stabile og forutsigelige rammevilkår for kommunene. Dette gjelder særlig de bærende frie inntektene skatt og rammetilskudd som må dekke faktisk vekst i flere av de lokale utgiftsdrivere. Staten må kompensere reell lønnsvekst og prisvekst også på kjøpte tjenester, renteutgifter ved renteendringer, pensjonskostnader, befolkningsutvikling, ressurskrevende enkeltbrukere, enkeltvedtak med rettighetsytelser innen områdene barnevern, sosialhjelp, skole, barnehage, pleie og omsorg, osv. Det kan også stilles spørsmål om kriteriene for rammetilskudd fanger opp fullt ut at forskjellene i behov for tjenester når så mange tjenester stadig blir mer rettighetsstyrt. Det er et dilemma at rettighetene er like for hele landet, mens ulikt skattenivå etter skatteutjevning gir store forskjeller i evnen til å yte disse tjenestene. Kommunen bør gjøre driften uavhengig av finansinntektene fordi de er svært variable fra år til år og uegnet til drift. De bør inngå i 3 % overskudd. Bufferfondet er på 11 mill. kr etter styrkingen fra overskuddet i Et bufferfond på 10 mill. kr kan ta et fall på 25 % av aksjeverdiene og nullavkastning på øvrige plasseringer. Et slikt utfall vil gi en samlet negativ avkastning på 5 mill.kr. Avviket til et budsjett med 5,6 mill.kr i forventet avkastning er dermed 10,6 mill.kr som da kan dekkes av fondet. Finanskrisen har gått over til en krise i realøkonomien. Det har gitt lave renter for solide låntakere som en kommune. Det gir for tiden lave rentekostnader da ca 63 % av lånevolumet har flytende rente. For fastrentedelen betales nå en pris for stabilitet frem til utløpstiden i

11 Kommuneøkonomien for kommuneøkonomiproposisjonen. For 2013 varsles det en total vekst i inntektene på 5,25-6 mrd. Det inkluderer alle egenandeler og brukerbetalinger. De frie inntektene som er skatt og rammetilskudd skal økes med 4,75 til 5 mrd, derav 0,8 mrd til fylkeskommuner. Primærkommuner kan da forvente realvekst på 3,95-4,2 mrd. Realveksten er beregnet før det hensyntas befolkningsvekst i Norge og nye oppgaver som skal dekkes av veksten. Regjeringen viser til Teknisk beregningsutvalg som har beregnet at kostnaden ved å tilby forventet økt befolkning samme tjenester som finnes i dag, vil legge beslag på 3,1 mrd kr av den varslede veksten. Befolkningsveksten i Norge er rekordhøy og var 1,3% i Skatt og rammetilskudd økes med en lønns- og prisfaktor i 2013 som ikke er kjent ennå. For 2012 er den nå anslått til 3 %. Endringer i for 2012 som videreføres. Regjeringen anslår lønnsveksten til å bli noe lavere i 2012 enn tidligere anslått, fra 4 ned til 3,75 %. Statens kompensasjon for lønns- og prisvekst vil dermed også kunne bli redusert i Anslaget for landets skatteinngang økes med 2,3 mrd kr. Skatteinngangen/rammetilskudd kan dermed økes med netto ca 2,5 mill.kr for kommunen basert på dette. Dette videreføres i 2013 før ny realvekst beregnes. Frie inntekter for kommuner skal øke utover lønns-/prisvekst: Primærkommuner 3,95-4,2mrd kr. For Re (1,8 promille) vil det utgjøre 6,6 mill.kr. Demografikostnader til økt befolkning og økt andel eldre. Av teknisk beregningsutvalg beregnet til 3,1 mrd i Dersom regjeringens fordeling mellom fylker/kommuner benyttes vil 0,5 mrd komme på fylkene og 2,6 mrd på primærkommuner. For Re med 1,8 promille av folketallet vil det utgjøre 4,7 mill.kr. Dette er jo merutgifter til skole, barnehage og pleie med mer. Dette er jo områder med merutgifter i økonomiplanen, slik at det må benyttes skjønn for avsette ytterligere reserve til befolkningsvekst. I forslaget er det anslått at 3,6 mill.kr medgår til dette. Økt pensjonskostnader for sektoren varsles som følge av tidligere regelendringer, dårligere resultater i pensjonskassene i 2011, lavere avkastningsmuligheter for pensjonskassene fremover (garantert rente blir 2,5%) og økte statlige kapitalkrav. Endringene samlet sett er betydelige, men staten beregner ingen effekt av dette for Men dette må dekkes av realveksten til kommunene. Planen tar noe rom for dette ved avsetninger. Kommuneøkonomiproposisjonen inneholder for øvrig lite andre endringer i innretninger på tilskudd eller andre ordninger. Renterefusjonsordningen for kirkebygg utvides noe. Det varsles at endringene i kontantstøtte for 2012 blir kompensert med full årseffekt i I 2012 ble likeverdig behandling av private barnehager opptrappet fra 91 til 94 % av kommunens kostnad tildrift og investering fra Re har satt av 15,8 mill. kr til likeverdig behandling i Det gis ikke konkret informasjon om videre opptrapping for og det er dermed ikke innarbeidet. Makspris foreldrebetaling i barnehage. Re har over 7 mill. kr i foreldrebetaling i 2012 som ikke kan økes med en lønns- og prisvekst for Dette må tas av veksten i frie inntekter. KS skriver i sin kommentar: I Regjeringens kommuneproposisjon slås det fast at kommunesektoren får en kraftig vekst i utgiftene på grunn av endringer i befolkningssammensetningen. KS har beregnet at sektoren trenger i overkant av 4 milliarder kroner mer for å kompensere for disse kostnadene, samt for økte utgifter til en del viktige tjenester, særlig innenfor pleie- og omsorg og barnevern. I tillegg kommer økte pensjonskostnader i Det er fortsatt usikkert hvor mye disse kostnadene vil stige i

12 - Når Regjeringen lover at kommunesektorens frie inntekter skal øke med opp mot 5 milliarder kroner neste år, og de samlede inntektene opp mot 6 milliarder, er det bra, men det er også helt nødvendig. Først og fremst betyr det at kommunene fortsatt blir i stand til å levere gode velferdstjenester til innbyggerne, sier Helgesen. Kontantstøtte I Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for inneværende år, øker kompensasjonen til kommunene for endringene i kontantstøtten. Dette skjer etter at regjeringen i samarbeid med KS har gjort nye kostnadsberegninger. - Disse beregningene viser, som vi har ment hele tiden, at bortfallet av kontantstøtte for toåringer gir høyere etterspørsel etter barnehageplasser enn det som var forutsatt i statsbudsjettet. Derfor er vi fornøyd med at dette nå rettes opp, forteller KS-lederen. Fortsatt stramt - Selv om vi er tilfreds med mye her, er det viktig å understreke at kommuner og fylkeskommuner fortsatt vil måtte leve med meget stram økonomi. Jeg registrerer at Regjeringen selv nedjusterer beregnet lønnsvekst i sektoren fra fire prosent til 3,75 prosent. Det er en viktig realitetsorientering, sier Helgesen

13 Lønns- og prisforutsetninger Økonomiplanen fremlegges i faste 2012 kroner og derfor legges det ikke inn lønns eller prisstigning fra 2012 til 2013 og heller ikke den statlige kompensasjon for dette via rammetilskuddet. Det forutsettes at rammene for utgifter og inntekter blir justert for kommunal lønns- og prisstigning i 2012 (kommunal deflator) ved utarbeidelse av budsjett for Det er lagt inn følgende forutsetninger i økonomiplanen. - arbeidsgivers andel KLP/SPK 13,93% /12,41% - arbeidsgiveravgift 14,1 % Deflator pr år: % sats 3,3 2,5 3,6 4,4 6,4 3,9 3,1 3,4 3,0 3,0 Deflator er sammenstilling av forventet lønnsvekst og prisvekst andre kommunale varer og tjenester: - lønnsvekst 2013 iflg. SSB: 3,7 % vekter 2/3 i samlet lønns- og prisvekst - konsumprisindeks prognose SSB 1,7% vekter 1/3 i samlet lønns- og prisvekst - beregnet deflator 3,04 % for 2013 ut fra vektingen over Risikovurdering av forutsetningene i økonomiplanen: Styringsrenten fra Norges Bank er nå på 1,5 % fra % av lånevolumet er på flytende renter som følger 3 måneder Nibor. Kommunen er dermed sårbar for den varslede økning i renten fremover fra Rentebanen for styringsrenten fra Norges Bank har en mest sannsynlig bane med en vifte med mulige variasjoner. Hele viften skal dekke det som med 90 % sannsynlighet kan skje med renten. Styringsrenten er et gulv i markedet. Lånerenten for ulike låntagere får ulike påslag på denne. Norges bank hovedscenario er at styringsrenten nærmer seg 4 % i 2015, Normalnivået for styringsrenten angis å være på 5-6 % ved 2,5 % inflasjon. Plane har lagt til grunn en kommunal flytende lånerente på 2,8 % i 2013, stigende til 3,5% i 2014 og 4 % resten av perioden. Risikoen er et betydelig høyere rentenivå i slutten av perioden dersom normalnivået etter hvert nås. Planen er i faste 2012 priser, dvs at lønns- og prisvekst ikke er innarbeidet, heller ikke da økninger i andre inntekter for å kompensere for dette. Kriteriene for rammetilskudd endres nå erfaringsmessig årlig. Dersom psykisk utviklingshemmede vektes ned i perioden, er risikoen stor for å tape på dette da det er stor overhyppighet i Re

14 Uforutsette utgifter kommer erfaringsmessig på områder med rettighetsstyrte ytelser til enkeltbrukere innen skole, barnehage, pleie og omsorg, barnevern og sosialtjeneste. De juridiske rettigheter styrkes for den enkelte med økte plikter for kommunen. Områder som kan bedre økonomien fremover er varselet om mer moderate lønnsoppgjør fremover og svekkede pensjonsordninger i pensjonsreformen. Det vil gradvise innarbeides i driften med 1/15 årlig påfølgende budsjetter etter egne regler. Re kommunes investeringsvalg over fem år fra , gir løpende meravkastning som øker bufferfondene i ordningen. En gunstig utvikling i perioden fremover kan også på sikt gi Re kommune reduserte pensjonsutgifter iht. andre kommuner. En oppbygging av bufferfond og dermed en finansforvaltning med en viss aksjeandel på ca 12 %, vil over tid bedra til merinntekter til kommunen. Målsetting om stabilisering av gjeldsnivået. Stabilisere kommunens gjeld på 2005 nivå (var ca 304 mill. kr) iflg vedtak i kommunestyret. Kommunestyret gjorde i 2005 et vedtak om å stabilisere gjelden. Den viktigste størrelsen å vurdere er investeringsgjelden fratrukket de langsiktig plasserte midlene og å vurdere denne som andel av driftsinntektene. I 2005 var denne nettogjelden 90,5 mill.kr og utgjorde 26 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2009 var de samme tallene nettogjeld på 229 mill. kr som utgjør 49 % av inntektene. Det viser at kommunen fra 2005 til 2012 har fått en forverret netto gjeldsbyrde også i forhold til inntektene og dermed blitt mer sårbare for økte renter fremover. Investeringsgjelden vil i denne planen utvikle seg slik fremover: INVESTERINGSGjELD I PERIODEN Gjeld pr ,0 443,2 520,4 589,0 575,8 Avdrag lån pr. 2012: -12,9-13,1-13,1-13,1-13,1 Nye låneopptak ( eksl. VAR fra 2013) 19,1 92,4 85,6 3,9 3,9 Nye avdrag eksl. VAR -2,1-4,0-4,0-4,1 Investeringsgjeld pr ,2 520,4 589,0 575,8 562,4 I tillegg kommer investering til VAR i perioden I 2014 vil gjelden være 33% høyere enn ved utgangen av Gjelden fratrukket langsiktige plasserte midler kan vurderes i forhold til inntektsveksten som i tabellen under. Lån til omsorgsbygg med 150 mill.kr er medtatt. Gjelden som andel av inntektene stiger da fra ca 60 % i 2012 til en topp på 86 % i 2014 med disse forutsetningene, men kan deretter gå noe ned. Gjelden er dermed heller ikke stabilisert på nivået fra 2005 når en vurderer gjelden som andel av inntektene. BUDSJETT ØKONOMIPLAN Sum driftsinntekter virksomhetene Sum driftsinntekter sentralt ark1a Sum driftsinntekter eksl. Finans Gjeld iflg oversikt Langsiktige plasserte midler Gjeld fratrukket plassert Gjeld i % av sum driftsinntekter 60 % 73 % 86 % 83 % 80 %

15 3. ØKONOMIPLANENS INNTEKTSSIDE - Skatteinntekter Skatteanslaget i økonomiplanperioden er fastsatt etter en beregning i kommuneøkonomiproposisjonen. Skatteandelen av frie inntekter totalt sett for landet opprettholdes på 40 % og rammedelen er 60 % i Tabell utvikling i skatteinngang Re kommune Skatt på inntekter og formue Prognose skatteinngang personer Skatteanslag Skatteinntektene varierer mye fra år til år, men kan ikke sees isolert. Sammen med rammetilskuddet og mvarefusjonen utgjør dette de frie inntektene. Lokal avvikende skatteinngang for kommunen samlet fører i hovedsak til kompensasjon eller trekk i rammetilskuddet for kommuner som ligger under gjennomsnittlig skatteinngang for landet. Endelig fordeling mellom skatt og rammetilskudd er heller ikke kjent. - Inntektssystemet rammetilskuddet Ordinære rammetilskudd- prognose Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning eskl.realvekst Realvekst primærkommuner 3,95 mrd i Til økt befolkning, demografikostn 2013, 3,1 mrd Realvekst netto fri årlig fra , ca 1 mrd Befolkningsvekst 0,25% over landet, netto effekt Inndelingstilskudd, frem tom Skjønnstilskudd- forutsatt videreført Inntektsutjevning for lav skatteinngang Skattevekst oppjustert 2012 og viderført Sum ordinære rammetilskudd faste priser Sum frie; skatt og ordinære rammetilskudd Rammetilskuddet består fortsatt av tre hoveddeler; innbyggertilskuddet/utgiftsutjevningen, skjønnstilskuddet og løpende inntektsutjevning. Re kommune mottar et ekstra inndelingstilskudd fordi Re beholder tilskudd for to kommuner i 10 år etter sammenslåingen. Tilskuddet ble prisjustert i 10 år frem til Etter forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2011 er det besluttet at kommuner beholder inndelingstilskuddet i 15 år for nedtrapping foretas over fem år. Det betyr at Re kommune beholder inndelingstilskuddet på 7,5 mill. kr prisjustert frem til og med Deretter trappes det ned fra 2017 til 2021 med 20 % hvert år. Skjønnstilskuddet er forutsatt videreført på 2011 nivå for Re, men kan ikke automatisk påregnes da vår andel kan gå ned. Realveksten for 2013 er forutsatt å bli fra 3,95 til 4,2 mrd for primærkommunene. Tabellen over har lagt inn 3,95 mrd. Teknisk beregningsutvalg anslår at befolkningsveksten og endringen i sammensetningen gir merutgifter på 3,5 mrd kr i 2013 og derav 2,6 mrd som må dekkes av de frie inntektene til primærkommunene. Ut fra folketallet skulle det tilsi ca 4,7 mill.kr i merutgifter i Re kommune fra I oversikten er det satt av et mindre beløp på 3,6 mill.kr. Det kan ikke nå pekes på hvor disse utgiftene kommer. For årene 2014 til 2016 forutsettes det en mindre realvekst på 1,8 mill.kr netto økning pr år. Det er forutsatt 0,5 % mer befolkningsvekst årlig enn landet og at halvparten av

16 merinntekter er til fri bruk. Økt skatteanslag inneværende år er videreført fra før ny vekst er beregnet. Erfaringen over år er at realveksten ikke fullt ut dekker økte tjenester som følge av befolkningsveksten og økte rettigheter. Ofte rettighetsfestes nye tjenester med inndekking av økte frie inntekter. Dermed er ikke statlig såkalt realvekst frie midler til å utvikle nye tjenester eller økt kvalitet etter lokal beslutninger. Erfaring tilsier også bare delvis kompensasjon av lønns- og prisveksten. Endringer fra år til år i tilskudd skyldes både nye og gamle systemendringer som tar del i overgangsordninger. Når et tidligere øremerket tilskudd legges over i det generelle rammetilskuddet, går det gjennom en overgangsordning for å unngå for stor endringseffekt fra ett år til det neste. Overgangsordningene varer i 5 år. Inntektsutjevningen i inntektssystemet forventes å gi ca 23,9 mill. kr årlig. Det er lave skatteinntekter som utjevnes mellom kommuner. Utjevningen under landsgjennomsnittet er 60 %. For Re som er under 90 % (ca 80% i 2011) er det en tilleggsutjevning på 35 %. Generelle statstilskudd Andre generelle statstilskudd Tilskudd renter/avdrag Grunnskolereform Kompensasjon rente/avdrag Brår/Ramnes/Vestjordet Rentekompensasjon - Røråstoppen 24,15 mill. kr Rentekompensasjon - Kirkevoll skole 23,4 mill. kr Rentekompensasjon - kirkebygg, ramme ca 9 mill.kr Sum refusjon renter/avdrag Mva-refusjon fra investeringer Statstilskudd flyktninger Sum generelle statstilskudd Tilskuddene over er rente- og avdragskompensasjoner på gamle ordninger som må administreres videre. Staten dekker her etter flytende Husbankrente. Mvarefusjonen for investeringer kommer først som inntekt i driften for så å bli overført til investeringer. Mvarefusjon fra investeringer i tabellen over er basert på mer kompliserte forutsetninger. De viste beløp kommer som driftsinntekt, men overføres i sin helhet til investeringer. Re kommune oppfyller dermed lovendringen fra Fra 2014 skal all mvarefusjon fra investeringer inntektsføres direkte på prosjektet og dermed redusere lånebehovet. Det vil gi besparelser på renter og avdrag, men det er et mindre beløp enn årets betalte mva. Den gamle ordningen har skjult at kommunenes drift er lånefinansiert med flere mrd kr årlig. Staten har likevel ønsket å avvikle ordningen over fem år. I sin tid ble midlene til ordningen trukket i rammetilskuddet. Foreslåtte investeringer fører til anslåtte følgende refusjoner: Invest eksl VAR ikke mva på derav Investering-rest Mva 25% Refusjon til invest Refusjon i drift I tabellen over er det en linje med teksten Ikke mva på derav. Det korrigerer for investeringer det ikke har mva og som dermed ikke gir refusjon. Der er låneopptaket til nytt omsorgsbygg medtatt fordi mvarefusjonen allerede er fratrukket netto lånebehov

17 Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av everk Det opprinnelige bufferfondet ble i 2009 benyttet til dekning av underskudd i perioden fra Det var driftsdelen av fondet som kom fra utbytter fra everk som dermed kommunestyret har myndighet til å benytte til drift. Derfor ble det nødvendig etterpå å bygge opp igjen bufferfondet ved å avsette driftsoverskudd for blant annet å ta svingninger i finansavkastningen. Tabellen under viser fondene i kommunens passivaside i balansen som inngår sammen med annen egenkapital og gjeld. Denne siden av balansen viser hvordan de langsiktige plasserte midlene er anskaffet. Kapitalfondene som gjenstår kommer fra salgene av everksaksjer og disse fondene kan kommunestyret kun benytte til investeringer eller nedbetaling av gjeld. Kommunestyret har imidlertid pålagt seg selv å la alle disse midlene være uangripelige og dermed være langsiktig plassert for avkastning På aktivasiden i balansen vises hva kommunen har benyttet sin egenkapital og gjeld til og her inngår finansielle plasseringer i aksjer, renter i omløpsmidlene og bygninger og anlegg i anleggsmidlene. Drifts- og investeringsfond etter salg everk. Regnskap Fond- i hele mill. kr DRIFTSFOND: Bufferfond langs.plassert 11,4 11,5 5 18,1 15,8 15,5 20, Driftsfond langs.plassert 2,8 2,8 2,8 2,8 9,5 9,5 utgår Driftsfond langs. plass ,2 14,3 7,8 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 Bruk av bufferfond -1,1-6,8-11,9-7,7-12,7-11,2 0 0 Bruk av bufferfond gr strykning/uskudd -3,1-5,7 Avsatt til bufferfond fra overskudd 13,1 16,3 7,4 7,7 0 2,0 6,1 Driftsfond langs. plass ,1 7,5 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 KAPITALFOND: Kapitalfond langs. Plass. 66,2 66,2 66,1 66,3 161,9 163,6 165,3 137,7 109,7 109, Anleggsobligasjoner 15,0 10,0 10, Kapitalfond ii 94,5 94,5 94,1 89,4 0,5 0,9 utgår Kapitalfond langs. plass ,7 160,7 160, ,4 164,5 165,3 119,7 119,7 Ved Netto utgangen bruk av av kapitalfond 2011 utgjør fondene ca 128 mill. -0,5kr i -4,5 tråd med -1,8 vedtak om finansforvaltningen. -27,6-33,0 Bufferfondet Netto avsatt eller til kapitalfond den del av fondet som kan brukes til drift, 8,5 utgjør 8,1 2,1 mill.kr. 0,8 Øvrige midler kan kun benyttes Kapitalfond til investeringer. langs. plass ,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 137,7 119,7 119,7 119,7 SUM DRIFTS/ KAPITALFOND ,8 167,7 176,6 187,7 189,5 185,3 143,4 119,7 121,7 127,8 Med disse forutsetningene forventes slik avkastning i perioden: Renteinntekter/avkastning /utbytte Ordinære renteinntekter likvididtet Avkastning langsikt. plasseringene årlig Renteinntekter/ avkastning Re kommune skal etter vedtak i kommunestyret bygge opp et bufferfond som kan brukes til drift dersom finansavkastningen svikter. Overskuddene fra drift er avsatt avsett bufferfond fra 2009 for å fortsatt kunne ta noe risiko i plasseringene. Fondet er nå på 11,1 mill.kr

18 Aktivaklasse Verdi % Avkastn Avkastn andel forventet kr Norske aksjer Pareto forvaltn % 6,0 % 945 Eiendomsfond % 5,5 % Norske renter pengemarked % 2,60 % 286 Norske obligasjoner % 4,10 % Norske renter, anleggsobl % 3,35 % 343 Samlet ,0 % 4,37 % Avkastningen er lagt inn med forventning om 4,4 % årlig eller ca 5,6 mill. kr fra Det er basert på forutsetninger for de ulike aktivagruppene som vist over. Det er et moderat anslag basert på dagens rentenivå. Pareto som er forvalter for norske aksjer operer med et mål om 10% årlig avkastning for aksjer. Det er basert på historikk. Ved en stigende rente vil rentepapir gi økt avkastning når nytt nivå er etablert, men aksjer og eiendom kan få svekket avkastning. I praksis vil avkastningen kunne svinge kraftig grunnet aksjer. Rapport fra Pareto AS pr april 2012: TIDSVEKTET AVKASTNING VS. INDEKSER Re kommune For perioden fra til Tidsvektet avkastning (%) for porteføljen vs. indekser Tidsperiode PORTEF. OSLO FTSE RENTER OSEBX WORLD 3 MND til til til til til til til til til til til Hele perioden til Annualized (årlig avkastning) Erfaringer for Re kommune etter plasseringer i norske aksjer siden 19. april 2002: Samlet avkastning har vært 264 %. Kommunen satte inn 7,2 mill.kr i Det ble tatt ut avkastning på 10 mill.kr i perioden og likevel er beholdning pr april 2012 ca 17,5 mill.kr. Årlig avkastning har vært 13,7% annualisert Re kommunes plasseringer har slått hovedindeksen på Oslo Børs med 126% i perioden eller med 4,7% årlig i 10 år. Basert på stabilt utvalg av etablerte selskap. Aksjeplasseringene har i snitt over 10 år gitt årlig 10,3% mer enn plassering til NIBORrente 3 måneder, en god bankplassering. Meravkastning på 224%. Avkastningen har blitt oppnådd på tross av tre store fall i perioden. Startåret 2002 gav -16%, så kom krakkåret 2008 med -52% (halvering av verdiene) og så 2011 med -21% avkastning. Årene rett etter store fall har alltid gitt god avkastning. Det burde gi muligheter fremover. Verdens børser samlet har gitt svak negativ avkastning i samme periode, dvs ca -0,8% årlig

19 ØKONOMIPLANENS UTGIFTSSIDE - Budsjettskjema 1a REGNSKAP BUDSJETT ØKONOMIPLAN Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter ordinært og langsiktig forvaltning Renteutgifter, provisjoner Avdrag på lån NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk 12 Avsetninger til disposisjonsfond /bufferfond 13 Avsetninger til bundne fond 14 Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk 15 Bruk av disposisjonsfond 16 Bruk av bundne fond 17 NETTO AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk -/ mindreforbruk Inntektssiden i denne tabellen er kommentert i kapittel 3. Hovedoversikten viser en økonomiplan i balanse frem til Re kommune budsjetterer ikke med regnskapsoverskudd i perioden Men det har vært rom å avsette reserver og deler av realveksten i frie inntekter til en økt befolkning. Reservene utgjør fra 3,4 mill.kr i 2013 stigende til 5,7 mill.kr i Det har også vært rom for å overføre refusjon for mva i investeringene på 6,5 mill.kr til investeringsbudsjettet i Alternativt kan kommune dette året la 20 % av dette forbli i driften. Fra 2014 er denne muligheten slutt. Overskuddet bør i følge langsiktige mål for sunn økonomi utgjøre ca 3 % av driftsinntektene. Det tilsvarer ca 16 mill.kr årlig for Re kommune. Re kommune har som langsiktig mål at 3 % av driftsinntektene årlig skal kunne avsettes til frie fond eller til egenkapital investeringer

20 Budsjettskjema 1b til fordeling drift BUDSJETTSKJEMA 1B - Til fordeling drift BUDSJETT ØKONOMIPLAN TIL FORDELING FRA SKJEMA 1A OMRÅDE: FELLES Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme OMRÅDE: RÅDMANN OG STABSTJENESTER Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme OMRÅDE: SKOLER-BARNEHAGER-KULTUR Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme OMRÅDE: HELSE OG SOSIAL Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme OMRÅDE: TEKNIKK OG NÆRINGSTJENESTER Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme Overføring til kirkelig fellesråd SAMLET NETTO DRIFTSUTGIFTER Underskudd -/Overskudd SAMLET FORDELT TIL DRIFT Forklaring til tabellene 1a og 1b: Tabellene er bygget opp slik at budsjettskjema 1a skal synliggjøre hvor mye kommunen har til å bruke på ordinære driftsoppgaver. I budsjettskjema 1a settes alle frie inntekter (skatt og rammetilskudd) opp, alle andre generelle tilskudd som ikke er fordelt på rammeområdene, kommunens rente og avdragsutgifter og tilslutt bruk og avsetninger til diverse fond. I tillegg settes evt. overføringer til investeringsbudsjettet. I budsjettskjema 1b foretas en fordeling av de driftsmidlene som er til disposisjon på rammeområdene. Utviklingen i inntekter og utgifter som er satt opp for hvert enkelt rammeområde er spesifisert ytterligere i rammeområdenes tekstdeler

21 Samleskjema - driftsbudsjettet BUDSJETT ØKONOMIPLAN Alle tall i hele tusen kroner INNTEKTER: Fra budsjettskjema 1a Sum frie disponible inntekter Finansinntekter - renter/avdrag/utbytte Finansieringsinntekter- bruk av fond Fra budsjettskjema 1b: Sum inntekter fra rammeområdene SUM INNTEKTER UTGIFTER: Fra budsjettskjema 1a: Finansutgifter Finansieringsutgifter Overføring til investeringsbudsjettet Fra budsjettskjema 1b: Sum utgifter fra rammområdene SUM UTGIFTER IKKE DISPONERT ( + ) / SALDERINGSBEHOV ( - ) Kommentarer: Tabellen er en oppsummering av 1a og 1b for å synliggjøre samlede inntekter og utgifter i økonomiplanperioden. I tillegg kommer lønns- og prisvekst for perioden og tilsvarende justeringer på inntektssiden. Finansutgifter 2,80 % 2,80 % 3,50 % 4,00 % 4,00 % Renteutgifter Renter lån per Renter nye lån i perioden Renteutgifter Avdrag på lån Avdrag på lån pr Avdrag nye lån i perioden Sum årlige avdrag Se avsnitt om Risikovurdering av forutsetninger for nærmere presentasjon av renterisiko. Det er lagt til grunn en flytende lånerente på 2,8 % i 2013, 3,5 % i 2014, 4 % i Ca 37 % av lånevolumet pr 2012, 162 mill.kr, har bundne renter på ca 5 %. Avdrag nye lån i perioden er beregnet ut fra 45 års nedbetaling. Omsorgsbygg har en avdragstid på inntil 50 år. Investeringene innen vann og avløp er avgiftsfinansiert og er ikke inkludert i renter og avdragsutgifter i tabellen. Det er da heller ikke økningen i gebyrene som skal dekke merutgiftene til nye renter og avdrag til investeringene innen vann og avløp

22 Nytt omsorgsbygg. Konsekvensene av nytt bygg til 116 plasser og ny drift er innarbeidet i denne økonomiplanen. Det vises til saksutredning for nærmere bakgrunn for tallene til investering og drift som er lagt til grunn. Endelig finansiering vil bli fremmet når egen sak om prosjektet behandles i kommunestyret. Det er forutsatt at Re kommune har et lånebehov på ca 150 mill. kr. Det fremstår 2 finansieringsalternativ: 1. Lån 2. Bruk av midler som er plassert langsiktig, inntil ca 120 mill. kr og låne det resterende. Dette vil bli vurdert i egen sak om bygget. Kommunen har pr dato et budsjett til avdrag som ligger nær det loven tillater. Det er en forskrift om hvor lave avdrag en kommune kan ha. Det skal minst tilsvare den andel av gjelden som årets avskrivning utgjør iht. aktiverte eiendeler. Konsekvensen av dette er at når nytt omsorgsbygg maksimalt kan nedskrives over 50 år, må også lånet være et serielån med 50 års avdragstid. Kommunen må ta forutsetninger om rentenivå. Låneopptakene vil foretas i årene Krav til driftsresultat for Re kommune. Mulig overskudd på 1-3%. Rådmannen fikk i oppdrag av Re kommunestyre ved behandlingen av budsjett 2012 å peke på muligheter for å oppnå et overskudd i økonomiplanen på 1, 2 og 3 % før konsekvensen av nytt omsorgsbygg var tatt inn. Omsorgsbygg med 116 plasser/ netto lån 150 mill.kr er nå innarbeidet i rådmannens forslag til økonomiplan med en netto utgift på ca 5,2 mill.kr i full årseffekt. I dette er det forutsatt en rekke nedbemanningstiltak på 4,3 mill.kr også andre tjenestesteder innen pleie og omsorg som følge av bygget. Med dette innarbeidet viser økonomiplanen et resultat på ca 0 alle år. Tas omsorgsbygget ut av planen vil alle de andre tiltakene gi et samlet overskudd på ca 5 mill. kr i 2016 og overskuddet vil da utgjøre ca 1 %. Konsekvensen av dette vil imidlertid være at tjenestebehov innen pleie og omsorg til nye bemannede boliger må tas innenfor dagens ramme og bemanning. Deretter kan det pekes på muligheter for å bringe overskuddet opp i 2 %. Det omfatter ytterligere en skolenedleggelse med 3 mill.kr i effekt i tillegg til den skolestrukturendring som er lagt til år 2015 i selve planen. Denne foreslåtte strukturendringen skal også gi 3 mill.kr i årlig besparelse. Prosessen som skal igangsettes skal avgjøre hvilken skole som blir berørt fra Egenandelene på tjenestene må økes utover lønns- og prisstigning med ytterligere 10 % utover de 10% som er innarbeidet i planen. Da må også at everksmidlene på 120 mill.kr brukes til å erstatte lån og det gir en avdragsbesparelse på 2,4 mill.kr årlig. Det vil imidlertid gi svekket avkastning som forskjell mellom lånerenten og alternativ avkastning p.t 4,4%

23 Re kommune- muligheter for å fremskaffe 1-3% overskudd. Hele mill.kr alle tall i hele tusen kroner Oppnådd 2016 Økonomiplan rådmannens innstilling 0,0 0,0 0,0 0,0 Omsorgsbygg 116 plasser 0,0 3,2 5,2 5,2 Sum overskudd eksl omsorgsbygg, med tiltakene i økonomiplanen 0,0 3,2 5,2 5,2 1% overskudd 20% ytterligere økning alle egenbetalingssatser fra ,1 0,7 0,7 0,7 Nedleggelse av ytterligere en skole, ikl. nybygg Røråstoppen 60 mill.kr 3,0 3,0 Avvikle finansavkastningen, sparte avdrag av 120 mill.kr 2,4 2,4 Sum overskudd etter tiltak 1,1 3,9 11,3 11,3 2% overskudd Bortfall av reserver/anslag: Buffer renteøkning 0,5 Avsatt uforusett, f.eks nye brukere skole, barnehage, pleie og omsorg, barnevern 1,9 1,5 1,8 3,7 Bortfall tjenester: Bortfall alle ikke lovpålagte tjenester/ tilbud 3,1 3,1 3,1 3,1 Elverhøy, redusert kjøp av tjenester 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum overskudd etter tiltak 7,1 9,0 16,7 18,6 3% overskudd Dersom driftsresultatet skal ytterligere opp i 3 % må alt av anslag til renteøkning, nye brukere på fellesområdet fjernes eller alternativt må anslag til nye barnehageplasser, ressurskrevende elever og økningene til prisjusteringer på tjenester i barn og unge fjernes. I tillegg må mange ikke lovpålagte oppgaver falle bort. Reduserbare ikke lovpålagte tjenester på 3,1 mill.kr i tabellen over består av disse tjenestene: Ikke lovpålagte tjenester Bto utgift Inntekter Nto utgift Slagene på Re Middelalderdager Kafeteria Brår START Trygge Lokalsamfunn/Folkehelse SmART oppvekst Folkebadet Velferdstiltak K Dagsenter til Krakken 140 Dagtilbud psykiatri 800 Sum ikke lovpålagte tiltak

24 MÅLSETTINGER, TALL OG KOMMENTARER FOR RAMMEOMRÅDENE - Kommuneplanens hovedmålsetninger VISJON Re kommune ny og varm Overordnede målsettinger Re kommune skal legge til rette for en mer samordnet areal- og transportplanlegging slik at natur- og miljøressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Re kommune skal sammen med nærmiljøene og den enkelte innbygger bidra til en best mulig utvikling for alle. Mål for befolkningsutvikling: Re kommune planlegger for en vekst på: 2,0% fom 2008 tom ,5% fom 2014 tom ,0% fom 2017 tom 2019 Antatt folketall blir da Satsningsområde 1. Barn, unge og kultur Hovedmål: Alle barn og unge har gode og trygge oppvekstmiljøer Alle innbyggere i Re kommune skal ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter både som utøvere og tilskuere Delmål: Barn og unge føler stolthet, tilhørighet og forankring til sine lokalmiljøer og til kommunen Barn og unge føler trygghet i barnehage, skole og fritid Barn og unge har gode muligheter til utvikling og positive opplevelser. Barn og unge styrer sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til sin alder og utvikling Gjennom kulturformidling får innbyggerne i Re oppleve profesjonell og amatørbasert kunst og kultur, som gir gode opplevelser og inspirasjon til egenaktivitet. Innbyggerne i Re har gode og varierte muligheter for kulturutøvelse Satsningsområde 2 Trygghet, trivsel, helse og omsorg. Hovedmål: Re kommunes innbyggere har gode levekår, trivsel og trygghet i et inkluderende lokalsamfunn

25 Delmål: Re kommunes befolkning føler tilhørighet med sitt lokalsamfunn. Kunnskap om dagens og morgendagens helse- og sosiale problemer brukes aktivt i arbeidet med å utforme forebyggende og behandlende tiltak Re kommune fremmer selvstendighet og mestring, medvirkning til et verdig liv og like muligheter for alle. Re kommune gir innbyggere som har behov for helsehjelp og praktisk bistand, trygghet for at de skal få nødvendige tjenester. Satsingsområde 3 Naturressurser, miljø, kommunalteknikk og næring Hovedmål: Re kommunes mål er en bærekraftig samfunnsutvikling der naturressursene og miljøet forvaltes til beste for dagens og fremtidens generasjoner. Delmål: Alle innbyggere i Re har en god og sikker drikkevannsforsyning Alle eiendommer i Re er tilknyttet kommunalt eller privat avløpsanlegg med en standard som tilfredsstiller helse- og miljøkrav (jfr. forurensningsloven) Alle eiendommer i Re har en tilfredsstillende og miljømessig god renovasjonsordning Trafikksikkerhet og framkommelighet sommer som vinter er hovedprioritet for vegvedlikehold i Re kommune Re kommune er en ren og innbydende kommune, fri for forurensning Naturgitte ressurser forvaltes og utnyttes på en miljømessig forsvarlig måte og slik at biologisk mangfold ivaretas Kommunen er en langsiktig og forutsigbar samarbeidspartner, og bidrar til best mulig infrastruktur for et aktivt omstillingsorientert næringsliv Re kommune opprettholder sin sterke posisjon som landbrukskommune Satsingsområde 4 Intern ressursforvaltning Hovedmål: Re kommune har en effektiv ressursforvaltning til innbyggernes beste Delmål: Kommunen utvikler en bygg- og anleggsmasse som er fleksibel, funksjonell og har en god driftsøkonomi og som er tilpasset utviklingen av de tjenester som skal gis Kommunale bygg og anlegg vedlikeholdes på en faglig forsvarlig, kostnadseffektiv og på en for brukerne tilfredsstillende måte Kommunen legger til rette for en fremtidsrettet og effektiv energibruk. Dette skal bidra til å redusere miljøbelastningen både lokalt og globalt Re kommune yter service tilpasset brukernes behov basert på behovsprøving og fleksibilitet Re kommunes økonomi styres ut fra en ressursfordeling som gir best mulig service til innbyggerne Re kommunes personalpolitikk legger forholdene til rette for en rasjonell og effektiv organisasjon gjennom et trygt og utviklende arbeidsmiljø, slik at publikum sikres kvalitativt gode tjenester og god service ut fra de ressurser som forvaltes. MÅL Re kommune som IA 1 -bedrift - redusere det arbeidsrelaterte sykefraværet til 6% - øke den reelle pensjoneringsalderen 1 IA=inkluderende arbeidsliv

26 - Mål for økonomiplanperioden Felles for alle rammeområder: 1. All ny ressursinnsats skal vurderes i forhold til det forebyggende perspektiv 2. Tjenestene overfor barn og unge skal utvikles med fokus på brukeren i sentrum 3. Det skal utarbeides kvalitetsstandarder for alle viktige kommunale tjenester 4. Det skal utarbeides en egen miljøstrategi for hele kommunens virksomhet. 5. Det skal utvikles et system for økt brukerdialog generelt 6. Det skal utvikles og tas i bruk et system for brukerundersøkelser med hertil lettfattelig rapportering til politisk nivå. 7. Nærværet blant kommunens ansatte skal være 94 % i løpet av økonomiplanperioden 8. Medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres 2. hvert år. Resultatene, rådmannens oppfølging, overordnede mål og den enkelte virksomhetenes egne mål skal legges fram for administrasjonsutvalget i forbindelse med budsjettarbeidet i desember samme år. 9. Ny teknologi skal tas i bruk innenfor alle kommunens tjenesteområder for å bedre og effektivisere de kommunale tjenestene. 10. Det skal arbeides aktivt med tiltak for bygge Res omdømme. Tiltakene skal skape identitet og entusiasme og bidra til at kommunen kan framstå som utviklingsorientert og attraktiv både for nye innbyggere og ny arbeidskraft. 11. Driftsutgiftene skal stabiliseres slik at inntil 3 % av driftsinntektene kan avsettes til investeringer eller til bufferfond. Spesielt for skole, barnehage, kultur: 12. I skolene skal arbeid med sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter være i fokus. 13. Re kommunes resultater i de nasjonale prøvene i skolene skal minst ligge på gjennomsnittet av nasjonalt nivå. 14. Antall barn med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 skal reduseres ned til 5 % i løpet av perioden. Ressursinnsatsen skal settes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. 15. Re kommune skal ha full barnehagedekning. Tilbudet skal være fleksibelt og barns læring skal ha prioritet. Spesielt for Helse og sosial 16. Antall plasser med heldøgns pleie skal økes (85 pr. 2008). 17. Andelen barn u 17 år med tiltak i barnevernet skal reduseres til under 5 % i løpet av økonomiplanperioden 18. Andelen sosialhjelpsmottakere i gruppen år skal reduseres til landsgjennomsnittet i løpet av økonomiplanperioden

27 Spesielt for Teknikk og næring: 19. Energiforbruket i kommunale bygg (pr. m 2 ) skal reduseres med 20 % i løpet av økonomiplanperioden. (basis er år 2000) 20. Saksbehandlingstidene innenfor teknisk sektor skal ligge lavere enn landsgjennomsnittet. 21. Den totale avfallsmengden skal reduseres og gjenbruk eller gjenvinning skal økes. Antall kilo innsamlet avfall fra husholdningene i Re skal være lavest i Vestfold i løpet av økonomiplanperioden

28 Fellesutgifter Under rammeområdet fellesutgifter ligger utgifter knyttet til pensjon, lønnsoppgjør, og formannskapets disposisjon. Endringstabell for fellesutgifter Samlet driftsutgifter Samlet driftsinntekter Netto driftsutgifter Endringer i basisdrift - driftsutgifter Buffer renteøkning 500 Avsatt uforusett, f.eks nye brukere innen skole, pleie og omsorg, barnevern Økte pensjonskostnader, kapitalkrav, garantert rente Redusert reserve pensjon, vedtatt. K.st sak 47/ Fra forrige kommuneplan: Endringer - inntekter Samlede driftsutgifter Samlede driftsinntekter Netto rammer Kommentarer til tabellen: Tabellen er en endringstabell. Budsjett 2012 ligger videreført som grunnlag. Driftsutgiftene før endringer er lønnspott på kr 10,9 mill. kr til lønnsvekst i 2012 som ikke er fordelt rammeområdene enda. Avsetningen er basert på en lønnsvekst på 4 % i 2012 slik statsbudsjettet forutsatte. Da planperioden er i faste 2012 priser ligger det ikke inne midler til lønns- og prisvekst fra , men heller ikke økninger på inntektssiden som kompenserer for dette. Det hensyntas i det enkelte budsjettår. Økte pensjonsutgifter kommer av regelendringer for utgiftsføring av premieavvik til pensjon på 10 år mot tidligere 15 år, lavere garantert rente, økte kapitalkrav for kasser og et svekket utbytte fra 2011 mot tidligere år. Dette gjelder hele kommunesektoren. Pensjonsreserven ble redusert med kr ,- for å finansiere videreføring av skyss med elever med farlig skolevei

29 Rådmann og Stabstjenester Rammeområdet består av rådmannens ledergruppe og stabstjenester. Stabstjenester er delt inn i følgende områder: - overordnet planlegging - politisk sekretariat - rådgivere - personal - IKT - Økonomi, regnskap, lønn, budsjett og innkjøpsrådgivning - skatteoppkreverfunksjon for Hof, Holmestrand og Re - fellesfunksjoner med felles postmottak, arkiv, ekspedisjon, sentralbord Merknader til driftsbudsjettet. Driftsutgiftene på nivået for budsjett 2012 ligger til grunn for Dette innebærer at et ufordelt innsparingskrav på 0,3 mill.kr i 2012 videreføres og må åpnes ved årlige vakanser eller varig nedbemanning. Følgende tiltak er lagt inn: Medlemskaps i IKA Kongsberg er vedtatt i kommunestyret. Dette løser nye krav til fjernarkiv for Re kommune. Alternativet for kommunen hadde vært kostbar ombygging i egen regi. For 2013 og 2015 er det satt av midler til Stortingsvalg og kommunevalg. Stab har arbeidet med å fremskaffe besparelser. Videre videreføres at en generell ufordelt stillingsbesparelse på ca 0,5 årsverk/ kr ,- som i Inntil videre løses dette ved at ordinært sykefravær ikke erstattes med vikar. Gravideprosjektet innarbeides i driften uten statlige tilskudd. Kostnaden er en 10% jordmordstilling som brukes til veiledning til gravide og som rådgiver til tilretteleggingstiltak for å være lengst mulig i jobb. Dette har vært svært vellykket så langt og gitt kraftig nedgang i sykefravær hos gravide. Andre virksomheters utgiftsrammer reduseres for å finansiere tiltaket. Det har hittil samlet sett generert besparelser. Det er lagt inn at Re kommunes kostnader til stillingsressurs i 3 K samarbeidet opphører fra Stabs- og støttefunksjoner i Re kommune. I økonomiplanarbeidet ble det vedtatt å få en ekstern vurdering av ressursinnsatsen til disse områdene i Re i forhold til sammenlignbare kommuner

30 Oppsummeringen av rapporten gir følgende bilde: Sande, Stokke, Vindafjord og Hurum kommune ble valgt ut som sammenligningskommuner. I første rekke var årsaken til at valget falt på disse at det er kommuner med om lag like mange innbyggere og noenlunde sammenlignbart inntektsgrunnlag som Re kommune. Vindafjord kommune i Rogaland er, i likhet med Re kommune, også en sammenslutning av to tidligere nabokommuner. Vindafjord og Ølen kommune ble sammenslått til en kommune fra og med Re Sande Stokke Vinda Hurum fjord Antall innbyggere pr Stokke kommune har noe flere innbyggere enn i Re kommune, men ble likevel valgt med som sammenligningskommune. Selv om det er en forskjell på om lag innbyggere vil ikke det etter vår vurdering medføre vesentlige utslag i forhold til de funksjonene som her er kartlagt. Analysen viser at Re kommune samlet sett bruker mindre eller omtrent likt med sammenligningskommunene på stabs og støttetjenester. Analysen viser ikke om dette betyr at kommunen er mer effektiv eller produktiv enn de andre kommunene. Det er ikke gjennomført en analyse av kvaliteten eller brukeropplevelsen av det som produseres av staben i Re kommune. Kommunen synes å være noe mindre topptung, med tanke på antall ledere, enn sammenligningskommunene. Kommunen har et større antall årsverk i staben enn i to av kommunene, men korrigeres dette for salg av tjenester og tjenester som ligger til virksomhetsnivå, endres dette og kommunen kommer lavere eller likt med de andre kommunene i sammenligningen innenfor de fleste områdene. På følgende områder synes, med utgangspunkt i datafangsten benyttet i denne analysen, at Re kommune bruker mindre ressurser enn sammenligningskommunene på: Støttefunksjoner skole og barnehage Økonomistyring sentralt Regnskap IKT Skatt og regnskapskontroll På følgende områder synes det som kommunen bruker omtrent samme eller noe mindre ressurser på: Lønn og sykefravær Innkjøp Post og arkiv Servicetorg Informasjon Politisk sekretariat På følgende områder synes det som kommunen bruker mer ressurser enn sammenligningskommunene på: Kommunelege Personal og HMS

31 På sikt bør kommunen vurdere å igangsette samtaler og utredninger for mulig interkommunale samarbeidsløsninger innenfor: Regnskap m/innfordring, Lønn og fravær Det brukes mindre ressurser eller omtrent samme ressurser til regnskap og lønnsområdet i Re som i sammenligningskommunene. Anbefalingen gjøres ikke med bakgrunn i et stort effektiviseringsbehov. Anbefalingen gjøres først og fremst på grunn av at dette vil medføre mer robuste fagmiljøer, større mulighet for spesialisering og kvalitetsheving. En forutsetning som må være på plass dersom kommuner skal samarbeide på dette området, er like datasystemer og programmer. Kostranøkkeltall Nøkkeltall Nto. dr.utgift pr innb. i kr,administrasjon, styring, fellesutgifter Re 2007 Re 2008 Re 2009 Re 2010 Re 2011 Gj. snitt kommunegruppe 10 Gj. snitt Vestfold Nøkkeltallet for netto utgift administrasjon, styring og fellesutgifter er vanskelig direkte å sammenligne med andre kommuner da størrelsene er påvirkelige ved ulik organisering. Det omfatter også politisk styring. Dette nøkkeltallet for 2011 indikerer at Re bruker mindre ressurser enn sammenlignbare kommuner i gruppe 10. I Vestfold drar bykommunene ned snittet da større kommuner har lavere utgifter pr innbygger. Merknader til investeringsbudsjettet. IKT-investeringer er satt til 1,2 mill. kr årlig. IT systemer i drift kommer i stadig mer moderniserte utgaver til nye priser og med nye moduler. Det arbeides stadig med å utnytte løsningene bedre. Det gjelder løsninger mot innbyggere/ søkere som digitale skjema på hjemmesiden, byggesøknader, digital plandialog med flere. Det er sterke statlige føringer fra staten i samarbeid med KS der den døgnåpne kommune skal utvikles med toveis dialogmuligheter over nettet. Det er et omfattende prosjekt med informasjonsflyt mellom alle offentlige og private aktører innen helse og pleie. Dette vil kreve lokale løsninger i perioden. System for variabel lønn skal vurderes for flere virksomheter enn pleie og omsorg. Digital behandling ved administrasjon av ansatte videreutvikles. Det omfatter kompetansekartlegging, it brukere, permisjoner og personalmeldinger. Digitale saksbehandling i folkevalgte organer skal innføres. Sentrale satsinger i ekommune 2012 prosjektet i samarbeidet stat/ks som skal realiseres i Re: Integrasjon IT systemer; fagsystem, portal hjemmeside, sak/arkiv med sømløs overføring. Innføres for minst ett viktig fagområde i perioden. Grønn IT, spare brukere og ansatte for reiser, energibruk reduseres ved nye energieffektive servere. På den tekniske siden må kommunen løpende reinvestere i servere med operativsystemer (levetid 3-5 år) og operativsystemer som stadig kommer i nye versjoner. PC er og skrivere må også løpende erstattes etter samme levetid. Skjermer utskiftes til strømsparende LCD/LED også i skolene

32 Tilpasning til standarder i fibernettet i 12 K/Gigafib kan gi gevinster ved felles domenestrukturer som samlet styrer rollene til alle brukerne i nettet. Det arbeides med flere fellesløsninger i fibernettet som øker stabilitet og kvalitet. Re kommune vil delta med personell i driftsteam på disse løsningene som styres uavhengig av geografi. Det økende volum av pc er pga bl.a. trådløse nett på skolene skaper behov for oppfølging. Kommunen skal se på IKT prosjektene som en organisasjonsutvikling og en lederoppgave. I tillegg til å sikre en stabil og effektiv drift for kommunens tjenestetilbydere, er satsingen også rettet mot å kunne tilby kommunens skoleelever et moderne tilbud. Økonomiplan for Endringstabell for Stabstjenester for perioden Rådmann/stabstjenester Nye/endrede tiltak Samlet driftsutgifter Samlet driftsinntekter Netto driftsutgifter Endringer i basisdrift - driftsutgifter IKA Kongsberg, medlemsavgift økt gr. Nytt fjernlager arkiv Gravideprosjekt videreføres, 10% jordmor Fra forrige økonomiplan: Kommunevalg og Stortingsvalg Nye tiltak: Tiltak for å redusere underskudd: 3 K samarbeidets administrasjon opphører Endringer - driftsinntekter Samlede driftsutgifter Samlede driftsinntekter Netto rammer Samlet endring Kommentarer til tabellen: Tabellen er en endringstabell. Budsjett 2012 ligger som grunnlag og tabellen viser alle endringer som forventes i økonomiplanperioden utover dette nivået

33 Skoler/barnehager/kultur Revetal ungdomsskole Barnehager Sør Rammeområdets ansvarsområde Innenfor rammeområdet ligger alle virksomhetene knyttet til grunnskolen, barnehager, PPT og kulturtjenesten. Røråstoppen skole Ramnes skole Solerød oppvekstsenter Barnehager Nord Kulturtjenesten PPT Kirkevoll skole Merknader til driftsbudsjettet. Felles skole: Stilling i stab: En rådgiver i staben som har en 50 % stilling vil gå av med pensjon før sommeren i Vedkommende arbeider ca. 40 % mot skole og 10 % overfor andre ansatte. Arbeidsoppgavene vil bli fordelt på andre, men vil i praksis bety mindre tid til arbeidet med kompetanseheving. Det er lagt inn en reduksjon på kr ,- i 2013 med helårseffekt i 2013 med kr ,-. Skoleskyss: Budsjettet for skoleskyss er kr ,- i Det har økt mye fra 2009 da det var på kr ,-. Høsten 2009 var det en politisk sak om farlig skolevei i Re. Endelig avgjørelse i saken ble tatt våren 2010 slik at det ble gjeldene fra høsten Ny praksis fra Vestviken kollektivtrafikk når det gjelder nærskoleprinsippet gjeldende fra , har også gjort at utgiftene har økt. Regnskapsresultatet for de siste årene har hatt store underskudd på dette området. Årets budsjett er slik at det skal være i tråd med kostnadene. Administrasjonen har hatt en gjennomgang av kostnadene for farlig skolevei. Det gjelder elever som har mindre avstand til skole eller bussholdeplass enn det som opplæringsloven setter som krav. Kostnadene til det er regnet ut til ca. kr ,-. Rammen er redusert tilsvarende. Av dette er ca. kr ,- ekstra busskort og ca ,- er spesialskyss dvs. kjøring med taxi. Rådmannen mener dette er kostnader ikke Re kommune har råd til å ta. Der det går buss har foresatte mulighet til å kjøpe et rimelig barnekort. På andre strekninger må de selv ta ansvaret for å følge dem trygt til buss eller skole. Innsparingstiltaket på kr ,- ble tatt bort i kommunestyrets behandling Vivestadavtalen: I forhold til ny skoleavtale med Andebu kommune for elevene fra Vivestad, så omfatter denne nå kun elevene på barnetrinnet. Sommeren 2013 har alle elevene fra Vivestad sluttet ved Andebu ungdomsskole. Da hele skoleavtalen ble sagt opp for å reforhandles våren 2011 var hele kostnaden tatt bort i økonomiplanperioden. I budsjett 2012 måtte det legges inn nye midler. Det øker noe i budsjett 2013 for så å trappes ned i økonomiplanperioden. Kostnaden framover vil avhenge av elevtall, antall elever som har rett til spesialundervisning samt grunnlaget for refusjonen som samsvarer med beløpet Re kommune blir trukket for hvert barn som går i en privatskole. For inneværende år er beløpet kr ,- pr. elev og Re kommune betaler etter avtalen 90 % av dette for hvert barn fra Vivestad som går på Høyjord skole til Andebu kommune

34 Elever med behov for spesialundervisning i andre kommuner. Dette er foreslått uendret. Det betyr at det kun er budsjettert med de barn vi kjenner til i øyeblikket. Det vil alltid være en usikkerhet i forhold til nye barn eller økning i tilbudet. Nye kostnader kan fanges opp av det som rådmannen har satt av til uforutsett. Skolene: Endret skolestruktur: Re kommune brukte ca. kr. 3,4 mill. mer til skole enn sammenlignbare kommuner i Det er betraktelig mindre enn det var bare for få år siden da forskjellen var over 11 mill. og i 2010 da det utgjorde kr. 5,4 mill. Det ble foretatt kutt i antall lærerstillinger også for skoleåret 2012/13. Videre i økonomiplanperioden er det ikke foreslått ytterlige kutt. Det vil i stedet bli en prosess for å se på framtidig skolestruktur i Re kommune. Prosessen vil også inneholde mandatet for forprosjektet til en framtidig ny ungdomsskole. Mandatet skal vedtas politisk høsten Rådmannen har valgt å legge inn en besparelse på kr. 3 mill. fra Det betyr nedleggelse av en skole. Prosessen må være ferdig i god tid før det. Statlig satsning på ungdomsskolen i økonomiplanperioden: I stortingsmelding 22: Motivasjon Mestring Muligheter, populært kalt ungdomsskolemeldinga, ble det varslet en del tiltak for å styrke ungdomstrinnet. Innføring av valgfag som startet for 8.trinn fra skoleåret 2012/13 er viktig for å kunne gjøre ungdomstrinnet mer praktisk rettet. Revetal ungdomsskole ble styrket med totalt 1,4 årsverk fra høsten Dette ble holdt utenfor da skolene fikk sine årsverk fordelt for skoleåret 2012/13. De ekstra ressursene skal dekke valgfag og Ny Giv som er en intensiv øving på norsk og matematikk for utvalgte elever på 10.trinn. Det ligger en økning av budsjettet for Revetal ungdomsskole med kr ,- i 2013, kr ,- mer i 2014 og 2015 for å gi valgfagtilbudet på alle trinn. Elevtallet ved Revetal ungdomsskole går ned fra høsten 2012 så skolen får en større del av reduksjonen for skolene pga. av dette. De vil få fire klasser på åttende trinn. Skolemateriell: Det er lagt inn kr ,- i økning til skolemateriell i Det vil bli lagt inn i fordelingssystemet ARGUS og fordelt etter elevtall. Ressurskrevende elever: I økonomiplanen for var det lagt inn en gradvis reduksjon av budsjettet på basen på Kirkevoll etter hvert som flere av elevene skal begynne på videregående skole. Det er likevel foreslått å legge inn kr ,- i 2013 fordi det kommer en ny elev fra skoleåret 2012/13. Nedtrappingen blir derfor kr. Kr ,- i 2013 og ytterlige kr ,- i Dette avhenger av at det ikke kommer nye elever. Det er også elever med store hjelpebehov som de foresatte ikke ønsker skal få skoletilbudet sitt på basen på Kirkevoll. Hvis elevene senere flytter over til basen må ressursene følge med. Det samlede beløpet for begge tiltakene er kr ,-. Økning av satsene for SFO: Det foreslås en økning på 10 % utover vanlig prisstigning over 2 år fra Satsen for full plass vil da i øke fra kr. 2158,- i 2012 til i ca.kr. 2500,- pr. mnd i En fare ved en såpass stor økning er at en del barn slutter. Det er lagt inn en ekstra inntekt på kr ,- i 2013 og opp til kr ,- i 2014 som en følge av dette. Barnehagene: Plass til alle som ønsker det/rammefinansiering av barnehagesektoren og endring av drift: Drift av nye avdelinger i økonomiplanperioden må legges inn med bakgrunn i behovet for flere plasser. Det gjelder helårsvirkningen av driften av en ny avdeling på Brekkeåsen barnehage som tas i bruk Det legges inn med kr ,-. Seks ekstra plasser ved Revetal barnehage utgjør kr ,-. De ble tatt i bruk allerede i januar

35 Byggingen av Skjeggestadåsen barnehage kan starte opp i Rådmannen foreslår å legge inn kr ,- til drift fra Det betyr oppstart fra Det må tas høyde for at økte rammeoverføringer i forhold til demografi vil kunne dekke dette. Hvor mange avdelinger det er behov for å åpne vil bli nærmere vurdert når opptaket for dette året blir gjort. Det kan også være aktuelt å legge ned de to avdelingene som er i den såkalte Kappelangården i Fon når en ny stor barnehage står ferdig. Kappelangården kan da avhendes sammen med Krakken. Staten har bestemt at det skal følges en opptrappingsplan over år for at private ordinære barnehager skal få full 100 % likeverdig behandling med kommunale barnehager. Fra skal tilskuddet fra kommunene til de private økes fra 91 til 92 % dekning. Re kommune har tatt høyde for noe av dette i nåværende økonomiplan. Det vil likevel være et usikkerhetsmoment både i forhold til dette og når det gjelder antall barn fra Re i private barnehager i andre kommuner. Kultur: Rammen til kultur ble redusert med kr ,- ved kommunestyrets behandling Tilskudd lag/foreninger og kulturskole skal ikke berøres. Fordeles områdene ved utarbeidelse av budsjett. Frivilligsentralen: Driften av Frivilligsentralen koster kommunen kr ,- pr. år. Den er bemannet med en 50 % stilling som er fullfinansiert av staten. Rådmannen har tidligere hatt en gjennomgang av driften for å se på hvordan det kan settes større fokus på samhandlingen overfor frivillige lag og foreninger samt driften av Cafe Lykke. Rådmannen ser ikke at dette har gitt mer frivillighet og ønsker å se på dette igjen. Det vil også innbefatte muligheten for at et frivillig lag kan drifte dette. Kr ,- er tatt bort fra Det betyr at prosessen må gjennomføres innen budsjettvedtaket høsten Kulturskolen: Det er lagt inn en økning også for kulturskolen på 10 % utover vanlig prisstigning som tas over to år. Dette vil gi kommunen kr ,- i økte inntekter i 2013 økende til kr ,- i Plassen pr. semester vil da øke fra kr. 1200,- til kr. 1320,-. Cafe` Lykke: 10 % økning for salg i Cafe Lykke utgjør ca. kr ,- i økte inntekter. Dette vil også bli tatt over to år. En middag vil da koste ca. kr. 99,- mot kr. 90,- for pensjonister. For ordinært salg vil prisen pr. middag øke fra kr. 120,- til kr. 132,-. Middelaldersatsningen: I arbeidet med områdeplan for Revetal er profileringen av Re kommune sin historie satt i fokus. Det er forslag om å tenke helhetlig med middelalder som konsept i utarbeidelse av en park langs bekken. Forbindelsen til slagstedet på Linnestad med tursti langs den gamle kongeleden har også blitt trukket fram som et spennende prosjekt. På Linnestad vil det bli en markering av funnstedet. Stier og park må ses i et folkehelseperspektiv. Prosjektet Slagene på Re avsluttes sommeren Rådmannen foreslår at midlene som Re kommunen bruker til dette videreføres i kulturtjenesten for å kunne brukes til å utvikle kommunen videre i forhold til de mulighetene historien gir oss. Merknader til investeringsbudsjettet Oppfølging av IKT-plan skoler: I 2012 var det satt av kr , - til IKT utstyr i skolene. Det var en økning fra tidligere som var kr ,-. Rådmannen foreslår en fast bevilgning på kr ,- i økonomiplanperioden. Det er viktig å fornye maskinparken samt utstyre alle klasserom med enten projector eller Smartboard. Beløpet skal dekke både lærerpc og utstyr til elevene. Utbygging av Skjeggestadåsen barnehage:

36 Bygging av ny barnehage i Skjeggestadåsen har blitt utsatt flere ganger i påvente av oppstart av det store nye boligfeltet. Det er bevilget kr ,- til oppstart i Det betyr at kjøp av tomt og et forprosjekt kan starte opp. Rådmannen foreslår å se på muligheten til å bygge en seksavdelings barnehage. Alternativt er det snakk om fire avdelinger med muligheter for å bygge ut. Endelig kostnad bør være klart til budsjett Rådmannen foreslår å legge inn kr ,- i Det vil være mer økonomisk å bygge stort og heller ta bygget gradvis i bruk. Er det aktuelt å legge ned de to avdelingene på Kappelangården vil salgssum for denne og driftsmidler kunne overføres til den nye barnehagen. Forprosjekt skole: Som omtalt under avsnittet om skolestruktur legges det opp til et forprosjekt for skole i Det foreslås å sette av kr ,- til arbeidet. Mandatet og organisering vil bli lagt fram til politisk behandling høsten I tillegg til å se på en bærekraftig skolestruktur for barnetrinnet vil behovet for en ny eller rehabilitert ungdomskole være en viktig del av forprosjektet. Skole - barnehage - kultur Nye/endrede tiltak Samlet driftsutgifter Samlet driftsinntekter Netto driftsutgifter Endringer i basisdrift - driftsutgifter Barnehage Nord, nye plasser åpnes Barnehage Sør, nye plasser åpnet Skole stab felles, reduksjon 0,5 årsverk Gravideprosjekt videreføres, gir innsparing Fra forrige økonomiplan: Skolemateriell Nye tiltak Ressurskrevende elever, fordeles skoler med behov Barnehageplasser, nye plasser også dekkes realvekst frie inntekter Ungdomstrinnet, nye timer Tiltak for å redusere underskudd: Redusert ramme for kultursektor (ikke kulturskole/tilskudd) Avvikling Vivestadavtalen ungdomsskoletrinnet Basen Kirkevoll, færre elever Endret skolestruktur- jfr utredning Farlig skolevei- innsparing tatt bort, vedtak k.st. sak 47/12 Frivillightessentralen avvikles Endringer - driftsinntekter Økte egenbetaling SFO 10% utover kommunal prisstigning Økte egenbetaling Kulturskole, 10% utover kommunal prisstigning Cafe Lykke, prisøkn. 10% utover kommunal prisstigning Samlede driftsutgifter Samlede driftsinntekter Netto rammer Samlet endring

37 Helse og sosial Barn og unge NAV (kommunal del) PLO (Pleie- og omsorgstjenester ) Merknader til driftsbudsjett Folkehelsearbeidet : Trygge lokalsamfunn, God helse i Re og SLT videreføres på samme måte med tilskudd fra Fylkeskommune og stat. Barn og unge: Virksomheten har i sin ramme 2012 kr ,- til Oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn. Dette er en ordning som opphører f.o.m Beløpet fjernes derfor fra virksomhetens ramme f.o.m Virksomheten får tilført kr ,- til å dekke prisøkninger på tjenester som fastsettes sentralt og i interkommunale ordninger. Dette gjelder bl.a. legevakt, pasientskadeerstatning, økte Bufetat satser, fastlegeordning og lignende. Barnevernet gjennomgår nå alle tiltak, og vurderer mulighetene til å redusere dagens merutgifter. Det er lagt inn en reduksjon på kr ,- innen ettervern i barnevernet, nedleggelse av etter skoletid som gir en besparelse på kr ,- og opphør av barnevernets kjøp av støttekontakttjenester ved Elverhøy for kr ,- Det er ikke lagt inn midler til kommunal drift for en halv stilling f.o.m. siste halvår Det er ikke lagt inn noe utover det kjente p.t. til evt. nye omsorgsovertakelser og andre nye tiltak i og utenfor familien. Jmfr. rapport fra PWC vedrørende barnevernet. Her er det foreslått mulig tiltak for å redusere utgiftene basert på regnskap 2011, og noen av de foreslåtte tiltak er allerede i gang. Dette vil forhåpentligvis gi virksomheten noe bedre rom til å kunne håndtere evt. nye omsorgsovertagelser innenfor budsjettrammen. NAV: NAV har de siste årene hatt et mindreforbruk i forhold til virksomhetens ramme. Men signaler dette året, antyder et større behov for økonomisk sosialhjelp. Viderefører dagens ramme, og forutsetter fortsatt tett oppfølging av brukerne av denne tjenesten. PLO: PLO blir tilført kr ,- i forbindelse med etablering av barnebolig for ny bruker

38 Det er forutsatt at prisene skal økes med 5% i 2013 og ytterligere 5% i 2014 utover kommunal prisstigning på tjenestene praktisk bistand i hjemmet og på måltider levert fra sentralkjøkken. Det gir til sammen i 2013: kr ,- og 2014: kr ,- i merinntekt. Følgende reduksjoner er mulige ved bygging av nytt omsorgsbygg: Tiltak HVOR KONSEKVENS Personell Reduksjon 10 beboere fra Re Re sykehj. 30 plasser, 5 årsverk følger med Krakken flyttes sykehjem hvorav 3 dobbeltrom 10 beboere fra Brår flyttes Krakken Frigjør boliger på Brår Resterende 12 å.v. Krakken må betjene 20-1,3 å.v. = - kr 620` Avlastningstilbud barn/unge flyttes fra Skaugvn. 3 beboere fra Konvallstien flyttes 5 beboere fra Konvallstien flytter Alle 5 beboere i O.D. vei flytter Krakken Skaugveien Brår oms.bolig Brår oms.bolig Vurdert bedre bygn.messige forhold. Forutsetter noe ombygn. Konvallstien tom Bedre pleiefaktor totalt på Brår O.D.vei tømmes Beboerene får tjenester av ansatte ved Brår oms.bolig plasser Sambruk av nattevakt 1 å.v. følger med 4 å.v. flytter fra Konvallstien til Brår 1,5-2 åv. følger med Red. 4-5 åv. -1,1 å.v. = - kr 520` -3,9 å.v. = - kr 1.860` -4-5å.v. = - kr 2.500` SUM -11 å.v. = - kr 5.500` Disse tiltakene er mulig å gjennomføre under forutsetning av kortvarig karakter, d.v.s bygging av Nytt omsorgsbygg. Beregnet innsparingseffekt: 2013: - kr ,-, og helårseffekt i 2014: - kr ,- Dagplasser ved Re sykehjem legges ned f.o.m. siste halvår Dette gir et mindreforbruk i 2013 på - kr ,-, og i 2014: - kr ,- Ved gjennomføring av disse flyttingene, vil kommunen kunne løse utfordringen vedrørende tilrettelagt bolig m/bistand for funksjonshemmede som fyller 18 år. I de første årene vil det sannsynligvis være følgende behov for denne gruppen: I 2013 vil 3 kunne få tilbud om midlertidig bolig i frigjorte leiligheter i Skaugveien, og 4 må få tilbud der det blir ledig, eller avvente til I tillegg har kommunen en utfordrende situasjon i forhold til boliger for gruppen rusavhengige og de med kombinasjon rus/psykiatri. Dette vil også kunne løses ved de flyttingene som er skissert i tbl.1, hvor O.Dahls vei med 5 leiligheter+fellesareal blir frigjort. Boligtilbud til denne gruppen samt ressurs til oppfølging er også prioriterte tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan og dokumentet for Re kommunes boligsosiale arbeid. Det er lagt inn stillingsressurs på kr ,- f.o.m i planperioden. Det er en sterk etterspørsel og behov for avlastning for barn/unge med multifunksjonshemming, og det lagt inn en økning i stillingsressurs på kr ,

39 Tiltak Div.flyttinger tbl "Nye" funk.hemmede tbl "Rus"-bolig m/bemanning O.D. vei Avlast. barn/unge i K.stien, økt pl Barnev år,nærm.tiltak i K.sti.??? Skaugveien/Konvallstien Selges Biboveien Selges SUM Tbl.1 innebærer flytting av 43 personer de 2 første årene. Dette er personer som som flytter fra sine hjem. Dette vil kreve en plan og prosess for gjennomføringen. Det vil være behov for prosesser på hvert enkelt sted hvor disse personene bor i dag, hvor pårørende og/eller hjelpeverger deltar. Det vil bli foretatt en individuell vurdering av hjelpebehovet til den enkelte, og vedtak vil fattes. Mål om størst mulig frivillighet. Likeledes viser tabellen en nedbemanning av ca. 11 årsverk, splitting av arbeidsmiljøer og etablering av nye arbeidsmiljøer. Vurdering av kompetansebehov vil være sentralt, ellers vil vedtatte prosedyrer for omstilling og nedbemanning følges. Dersom det ikke bygges Nytt omsorgsbygg, vil situasjonen se slik ut: Merknad: Drift Investeringer: Flytte avlastn. til Krakken sambruk nattevakt -520? Omb.bad Bemanning i nye boliger nye funksjonshemmede Nye boliger Bemanning i nye bolig(er) rus, rus/psykiatri Nye boliger Bemann. ved økt ant. avlastn.i ny bolig Nytt bygg Nærmiljøtiltak barnevern år etableres i Biboveien? Oppgrad. Skaugv. Beholdes som bolig for funksjonshemmede 0 Oppgraderin Krakken, Re sykehjem og Våletun i henhold til rappot fra HR prosjekt Oppgradering Renter/avdr. Oppgrad./Nybygg SUM ÅRLIGE DRIFTSUTGIFTER Ved å ikke bygge Nytt omsorgsbygg vil kommunen miste stordriftsfordeler ved å samle tjenestene, og få store økte årlige kostnader i forbindelse med bygging av flere boliger med bemanning. Det oppnås heller ikke flere plasser innen eldreomsorgen. Merknader til investeringsbudsjett Omsorgsbygg : Omsorgsbygg med kapasitet på 116 plasser bygges i planperioden. Det vil være en økning på 11 plasser i forhold til dagens nivå. Det vurderes at dette antallet vil være tilstrekkelig for Re kommune. Det er en markert utvikling av flere ønsker å bo lenger i eget hjem og kommunen har ikke anledning til på noen områder å sitte med overkapasitet. Med de forutsetninger som ble lagt til grunn i Sluttrapport fra styringsgruppen og k.sak. 53/11(2010 tall), vil netto investeringsbehov være kr ,

40 I tillegg til selve bygget kommer investeringsutgifter på til sammen kr ,- til infrastruktur som er nødvendig for Omsorgsbygget, og som er en begynnelse på den infrastruktur som er nødvendig i forbindelse med utbygging Revetal syd. Se for øvrig saksutredning Økonomiplan Re kommune Dersom ikke Omsorgsbygg bygges vil det være et investeringsbehov i perioden på kr ,- til rehabilitering oppgradering av dagens bygningsmasse til formålet, oppgradering av Biboveien, nybygg avlastningsbolig og flere boligbygg. Dette tallet er hentet fra tidligere eksterne konsulentrapporter om byggene. Økonomiplan Endringstabell for perioden Helse og sosial Nye/endrede tiltak Samlet driftsutgifter Samlet driftsinntekter Netto driftsutgifter Endringer i basisdrift - driftsutgifter Økt ramme Barn/unge, diverse satser øker: Barn og unge, fastlegeordningen Barn og unge, driftstilskudd fysioterapeuter Barn og unge, driftstilskudd Barn og unge, legevakt Barn og Unge, barnevernvakt Barn og unge, satser BUFETAT barneverntiltak utenfor familien Barn og unge, satser KS, fosterhjem og besøkshjem Barn og unge, premie pasientskadeerstatninen Barn og unge Helfo, behandling i utlandet Oppreisningsordning barnehjemsbarn, kun bevilget Gravideprosjekt videreføres, gir innsparing helse og sosial Nye tiltak Pleie og omsorg, ressurskrevende brukere Nytt omsorgsbygg drift 116 plasser, netto økninger utover 2012 nivå: Vaskeridrift, økning inkl bemanning Kjøkkendrift, økning inkl bemanning anslag Bemanningsøkning Økning lege, medisiner og mat sykehjemsplasser Stillingsreduksjoner pleie og omsorg, mulig pga omsorgsbygg Styrking barnevern, vedtatt k.st Kjøp støttekontakt Elverhøy mestrings-/læringssenter vedt. K.st Tiltak for å redusere underskudd: Barn unge red. bruk av Elverhøy Barnevern utenfor familien- redusert ettervern Tiltaket Etter skoletid avvikles Dagtilbud sykehjem nedlegges Endringer - driftsinntekter Sentralkjøkken, økte priser 10% utover kommunal prisstigning Praktisk bistand, økte priser 10% utover kommunal prisstigning Nye sykehjemsplasser, vederlagsbetaling Samlede driftsutgifter Samlede driftsinntekter Netto rammer Samlet endring

41 Teknikk og næringstjenester Teknikk og næringstjenester (TNT) er et rammeområde for næring og kommunalteknikk. Rammeområdet omfatter oppgavene Forvaltning og drift av kommunale eiendommer og bygninger Kommunalteknikk, herunder kommunale veger, vann, avløp og renovasjon Næring, herunder landbruksforvaltning Reguleringssaker, kart/oppmåling, byggesaksbehandling og miljøvern. Miljørettet helsevern Vestfold (12 kommuner), Re er vertskommune for ordningen. Merknader til driftsbudsjettet. Økonomiplanen foreslår kutt i antall ansatte for å komme i balanse. Det foreslås reduksjon med ett årsverk ved at miljøvernrådgiverfunksjonen bortfaller. Konsekvensen av dette er en lavere kvalitet på de produserte tjenestene. Det vurderes at en slik nedbemanning ikke vil føre til at Re kommune i driver i strid med lov eller forskrift. Nytt omsorgsbygg får diverse konsekvenser ved at gamle bygg og leieligheter faller bort og et nytt mer energi- og vedlikeholdsvennlig bygg skal driftes. Økte husleieinntekter på 0,3 mill. kr skal oppnås ved å endre måten man beregner gjengs leie på. En ny måte å beregne gjengs leie på vil føre til en antatt økning av husleiene i Re kommune. Det innføres egenandel på utlevering av tekniske hjelpemidler. Dette må gjøres i en 3K sammenheng da oppgaven løses med Holmestrand som vertskommune. Festeavgifter Det er fortsatt stor usikkerhet rundt dette for Re kommune, jamfør forholdet til OVF. Det er i budsjettet for 2012 lagt inn festeinntekter på 1,63 mill. kr og festeutgifter i overkant av 2 mill.kr. Dette er videreført i økonomplanperioden. Det er per dags dato meget usikkert om det er mulig å ha så lav nettokostnad fra Mange tomtefestere har søkt om innløsning og dette vil påvirke beregningene. Utfall av rettssakene, evt. tilbakevirkende kraft vil påvirke utfallet for kommunen. Det vises også til egen sak til kommunestyret. Utover dette er det ingen endringer i budsjettet for rammeområdet