RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT Vedtatt i Re kommunestyre Vedtatt i Re kommunestyre

Transkript

1 RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2012 Vedtatt i Re kommunestyre Vedtatt i Re kommunestyre

2 KST-084/11 Vedtak: 1. Budsjett for 2012 vedtas med de netto beløp pr rammeområde som går fram av budsjettskjema 1B under hovedoversiktene med de forslag som framgår av kommunestyrets behandling 2. Innenfor vedtatte rammer gjennomføres nye investeringer slik de er foreslått i investeringsoversikten i kapittel 5. Kommunestyret godkjenner en samlet investeringsramme på kr ,-, derav kr 16, ,- finansieres ved nye lån. Det opptas et serielån på kr ,- samlet. Det inkluderer kr ,- i lån til kjøp av løypemaskin som ble vedtatt i Avdragstiden settes til 35 år. 3. Det beregnes forskuddskatt for 2012 med maksimal prosentsats for skattbar inntekt og maksimal prosentsats for skattbar formue i henhold til de satser Stortinget vedtar. Det benyttes 10% marginavsetning av forskuddsbetalt skatt. 4. Betalingssatser for området skole, barnehage og kultur endres slik fra a. Barnehage, satsen for full plass forblir uendret på kr 2330,- pr måned eksklusiv mat. b. SFO satsene økes med ca 3,25 %, jfr. Tabell under rammeområdet. c. Kulturskolesatsene økes med kr 100,- til kr 2400,- pr år pr plass. Halvår lik kr 1200,-. Instrumentleie kr 300,- endres ikke. Prisen er samordnet og lik i 3K samarbeidet. d. Søskenmoderasjon opprettholdes på 30 %. 5 Betalingssatser helse og sosial endres slik fra : a. Egenbetaling praktisk bistand/hjemmehjelp og måltider økes med 3,25 %, jfr. tabell under rammeområdet. b. Kafeteria på Brår, middag pensjonister/ andre økes fra kr 70,- til 90,-/kr 80,- til 120,-. c. Trygghetsalarm skal tilbys til selvkost, økes med 3,3% til kr 325,- pr måned. d. Korttidsopphold settes til sentralt fastsatt maksimalpris, pt kr 129,- pr døgn. 6 Gebyr- og timesatser innen teknikk og næringstjenester: For byggesak og delingssaker skal gebyrene samlet dekke 100 % av selvkost. For kart og oppmåling og regulering skal gebyrene samlet dekke 85 % av selvkost. (økt til 100%) For vann, avløp, slam, renovasjon og feiing skal gebyrene samlet dekke 100 % av selvkost. Som vist i vedlagte forslag til gebyrregulativ, økes satsene slik fra : a. Gebyr for byggesaksbehandling, jfr. regulativets punkt 2, økes med ca 6 %. For saker som sendes elektronisk via Byggsøk innvilges 20 % rabatt på gjeldende priser. b. Gebyr for delingssaker, jfr. regulativets punkt 2.7, økes med tilnærmet 5,5 %. c. Gebyr for reguleringsplaner, driftsplaner og andre arealplaner, jfr. regulativets punkt 3, økes med ca 5 %. d. Gebyr for vann, avløp, renovasjon og slam, jfr. regulativets punkt 6, økes med gjennomsnittlig 16,3 %, jf tabell under rammeområdet. e. Tømmegebyr slam, jfr Pkt 6.3 reduseres med ca 38 %. f. Følgende gebyr opprettholdes uendret: i. Tilknytningsgebyr for vann og avløp, jfr. regulativets punkt 6.1 og 6.2. ii. Gebyr for utslippssøknader jfr. Pkt iii. Gebyr for feiing og tilsyn av piper og ildsteder, jfr regulativets punkt Gebyr for oppmålingssaker, jfr. regulativets pkt 4, økes med tilnærmet 5 %. 8. Satser for årlige festeavgifter på kirkegårdene økes med ca. 3,3 prosent til kr. 202,- for grav på kistefelt og kr. 101,- for grav på urnefelt. Vedtatt i Re kommunestyre

3 9. Leiesatser for båtplasser fastsatt fra 2011 er kr 1300,- pr år for bredde under 2,5 m og kr 1600,- for bredde over 2,5 m. Satsene må reforhandles for å minst dekke kommunale utbedringer. Det vil bli lagt frem egen sak i 2012 om fremtidig drift av båthavnen inkludert leiesatse. Satsene søkes satt til selvkost fra Husleie for utleie av kommunale bygninger som skoler/samfunnshus/idrettshaller økes lik kommunal deflator årlig, 3,25 % for Tillegg for bruk av vaktmester økes fra Kr 298,- til Kr 500,- pr time. Rådmannen gis fullmakt til å justere, eventuelt fastsette satser for andre bygninger, der dette anses nødvendig. 11. Rådmannen gis fullmakt til å erverve boliger for vanskeligstilte og flyktninger for inntil 4 mill.kr dersom dette er nødvendig for å gjennomføre vedtatt mottaksplan. Spesielle tilskuddsordninger fra Husbanken forutsettes benyttet og det kan da opptas lån inntil kr ,- til dette formålet spesielt. 12. Rådmannen gis fullmakt til å selge boliger ved endringer i behovet. 13. Gebyrene for kart, oppmåling og regulering skal samlet dekke 100% av selvkost. Øvrige punkter i vedtaket justeres i tråd med dette 14. Budsjettet for barnevern styrkes med kr Inndekkes ved økning av selvkostgraden på gebyr for kart, oppmåling og regulering fra 85 til 100%. 15. Som budsjettet for 2012 viser er Re kommune i en utfordrende økonomisk situasjon. Med basis i siste års økonomiske utvikling og slik utviklingen avtegner seg for de neste årene må det gjøres økonomiske grep som bringer kommunen ned på et lavere utgiftsnivå. Formannskapet foreslår overfor kommunestyret at det gjøres følgende vedtak: 1. I tiden fram til økonomiplanen skal vedtas i juni 2012 bes administrasjonen å gjennomføre en utredning med tanke på en reduksjon i utgifter. Dette skal gi en margin i netto driftsresultat på alternativt 1%, 2%, 3%. Reduksjonen skal gi varige forbedringer og kan knytte seg til følgende forhold: - Organisatoriske tiltak - Strukturendringer - Konkurranseutsetting - Bedre utnyttelse av ressursene 2. Inntektssiden skal også vurderes i form av økte egenandeler, salg av tjenester og salg av eiendom/bygg. Administrasjonen bes beskrive hvilke rutiner som foreligger for å sikre at Re kommune utnytter hele sitt inntektsgrunnlag ved å søke på alle øremerkede tilskudd kommunen er kvalifisert for. Eiendomsskatt er ikke tema i et framtidige økonomiske fundament. 3. Det bes om at kommunens totale utgifter (inklusive ressursbruk i form av arbeidstid fra kommunalt ansatte) synliggjøres når det gjelder: - Middelalderdagene - Slagene på Re - Kommunens engasjement i Katwe-arbeidet - Andre ikke lovpålagte tjenester eller aktiviteter 4. Det ønskes også framlagt kommunens inntekter og utgifter når det gjelder Ramnes miljøsenter, 5. Økonomiutvalget benyttes som referansegruppe 16. Kommunestyret ber om at administrasjonen tar initiativ for å få gjennomført fartsreduksjoner ved Bjunekrysset, knyttet til den utvikling vi nå ser med vekst i Linnestad næringsområde, og behovet for økt fokus på trafikksikkerhet. Budsjettforslaget ble etter vedtaket endret slik iflg pkt 14: Vedtatt i Re kommunestyre

4 Barnvern økt kr 250 kto Gebyr regulering økt med kr 125 kto og kart/oppmåling med kr 125 kto Vedtatt i Re kommunestyre

5 INNHOLDSFORTEGNELSE: BUDSJETT 1 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 7 2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER 10 Lønns- og prisforutsetninger 10 Hovedtrekk i regjeringens opplegg for 2012 for kommunene. 10 Risikovurdering av forutsetningene i budsjettet ØKONOMISK ANALYSE 20 Hovedtallsanalyse 20 Nøkkeltallanalyse 20 Positive forhold 20 Negative forhold 21 Målsetting om stabilisering av gjeldsnivået. 21 Frie inntekter - skatt/rammetilskudd. 22 Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. 22 Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk 23 Den økonomiske situasjonen pr oktober Hovedoversikter/ budsjettskjema- oversikt drift hovedarter 26 Til fordelt drift budsjettskjema 1 a og 1 b, avstemming av differanse. 29 Brutto driftsutgift pr rammeområde og områdenes andel i %. 30 Brutto utgiftene pr rammeområde- utvikling Økonomisk oversikt investering 32 Budsjettskjema 2 a- investering 33 Anskaffelse og anvendelse av midler 33 Vedtatt i Re kommunestyre

6 4. KOMMENTARER TIL RAMMEOMRÅDENE. 34 Kommuneplanens hovedmålsetninger 34 Mål for økonomiplanperioden Rådmann og stabstjenester 38 Kirkelig fellesråd/kirkene. 43 Skoler/barnehager/kultur 44 Helse og sosial 51 Teknikk og næringstjenester INVESTERINGSOVERSIKT FOR Kommentarer til det enkelte investeringsprosjekt VEDLEGG TIL BUDSJETTET 63 Kostra prioritering iflg. regnskap 2010 reviderte SSB tall pr juni IKT prosjekter ; avsluttet, under arbeid og under planlegging/vurdering pr 2011/ Fibernettet mellom 9 kommuner. Mulig utvidelse til 12K. 66 Kommentar til Re kirkelige fellesråds budsjett for Vedtatt i Re kommunestyre

7 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER Innledning: Rådmannen legger med dette fram administrasjonens budsjettforslag for Forslaget er basert på rammene i økonomiplanen fra juni, og framlagte statsbudsjett for Historien gjentar seg dessverre, tilgjengelige inntekter er ikke tilstrekkelige for å løse de krav og forventninger som stilles til kommunen (e). En rekke kutt ble planlagt allerede i økonomiplanen i juni Rådmannen har valgt å legge fram et budsjett for 2012 som i stor grad trår vannet. De større grepene må ses i sammenheng med et ev. nytt omsorgsbygg, og i en økonomiplansammenheng våren Budsjettforslaget legges fram med et regnskapsmessig overskudd på kr. 0,-. Netto driftsresultat utgjør 0,9 mill. kr. eller 0,2 %. Dette er langt unna det langsiktige målet om 3 %, og viser med tydelighet at budsjettet ikke vil tåle store negative avvik i Rammevilkår fra staten: Statsbudsjettet gir kommunene store utfordringer i Statsministeren har selv sagt at; Nei, blir en dyd i 2012, noe han nok får rett i. De såkalte frie inntektene, skatt og rammetilskudd øker med 3,15 mrd. til primærkommunene. Kommunenes Sentralforbund har påpekt at kostnader til en økende befolkning, og økte pensjonskostnader alene utgjør 4,1 mrd. for primærkommunene. Allerede her blir statsministerens ord sanne. Fylkesmann Erling Lae høstet anerkjennelse fra kommunenes representanter på den årlige KSkonferansen 13. oktober 2011 om statsbudsjettet, da han beskrev situasjonen for Vestfoldkommunene slik (fritt gjengitt): - ubalansen fortsetter i kommunene må effektivisere eller slutte å gjøre noe de gjør i dag - alle Vestfoldkommunene er inne i store reduksjons og omstillingsprosesser - det er lite igjen å hente på effektivisering i administrasjon - tilsyn knyttet til lovlighet kommer til å øke - det kommer til å bli flere klager - samordningen av faglige og økonomiske krav vil bli skjerpet - flere kommuner vil komme inn under Robek-registeret 1 Den store endringen og usikkerheten i budsjettet for 2012 ligger i samhandlingsreformen. Re vil i flg. statsbudsjettet få tilført i alt 9,6 mill kr. til å dekke utgiftene til reformen. Hovedtyngden av dette (8,7 mill. kr) er knyttet til medfinansiering av spesialisthelsetjenester hvor kommunene skal betale 20 % av kostnadene. Medfinansieringsansvaret gjelder ikke kirurgi, fødsler, psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Resterende er i 2012 knyttet opp mot kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Hvordan dette slår ut er meget usikkert, og rådmannen kan ikke se at staten har tatt høyde for at en slik reform vil medføre en pukkeleffekt når kommunene skal bygge opp noe nytt, samtidig som sykehusene skal bygge ned tilbud. Kommunene er altså etter rådmannens mening ikke satt i stand rent økonomisk til å omstille seg, verken i neste års statsbudsjett eller i de budsjettene vi har bak oss. Nærmere om forslaget utfordringer og grep: 1 register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Vedtatt i Re kommunestyre

8 Utgangspunktet for budsjettet er å videreføre dagens drift, og med de endringer som ligger i økonomiplanen. I vårt opplegg med rammebudsjettering skjer det allikevel alltid flere mindre endringer innenfor den enkelte virksomhets tildelte ramme. Budsjettet for 2011 inneholdt dessverre noen feil som påvirker resultatet i Disse feilene er rettet opp i forslaget for Alle virksomheter melder om at den tildelte lønnsreserve ikke kompenserer lønnsøkningen fullt ut. Det samme gjelder kompensasjon for øvrige tjenestekjøp. Flere års erfaring og likelydende tilbakemeldinger fra virksomhetene tilsier at denne satsen, (kommunal deflator) ikke er god nok/dekker ikke de reelle utgiftene. Det betyr i utgangspunktet krav til den enkelte virksomhet om innstramminger og kutt, eller som det heter i statsbudsjettet: Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommunene må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. Ved starten av mitt 10. år som rådmann, kan jeg ikke huske at det har vært et år uten omstilling og effektivisering, eller at en lignende setning ikke har stått i regjeringens statsbudsjett. De største endringene i forhold til dagens drift og økonomiplanen er relatert til: - diverse kutt i pleie og omsorg på kr. 2,1 mill. kr. for å holde tildelt ramme - økt ramme barnehage med kr. 2,4 mill. kr. knyttet til nye avd. Brekkeåsen barnehage (kr. 1,4 mill. kr.) og til kjøp av tjenester i private barnehager i andre kommuner (1 mill. kr.) - diverse kutt i barn og unge på kr. 1,4 mill. for å holde tildelt ramme - reduksjon av i overkant 1 årsverk i skolene - forslag om å bruke totalt 1 mill. kr. av midlene fra samhandlingsreformen for å opprettholde bemanningen på Vestjordet og Re sykehjem, og for å ha ressurser til oppfølging av reformen. Det forutsettes at dette vil medføre at store deler av de utskrivningsklare pasientene kan håndteres innenfor eksisterende tilbud. Innenfor bruken av1 mill. kr. ligger også forslag om å øke med ½ fysioterapeut knyttet til frisklivssentralen. - økt nettoramme til Teknikk og næring på vel 0,3 mill. kr. Det er også lagt inn enkelte kostnadsøkninger på områder hvor vi vet det kommer en økning utover ramma, for eksempel gjelder det legevakt og Brannvesen. Et vesentlig grep som er foretatt i 2012-budsjettet for å trå vannet er en rentebytteavtale i forhold til vår lånegjeld. For 2012 er det inngått en avtale om å binde renten på den lånegjelden som inntil nå hadde flytende rente. Avtalen sikrer oss en rente på 2,7 % på 183 mill. kr. i gjeld. I forhold til gjeldende økonomiplan frigjør dette 2,6 mill. kr. i Rådmannen har i sitt forslag forslått å avsette mva-kompensasjonen til investeringer. Dette har tidligere vært tatt rett inn i drift. I tillegg foreslås det å sette av i alt 3,285 mill til økte pensjonsutgifter. Dette innebærer at rådmannen legger fram et budsjettforslag med 0- null i resultat. For nærmere omtale av tiltakene i budsjettet henvises til omtale under det enkelte rammeområde. Investeringsbudsjettet: Forslaget innebærer 19 mill. kr. totalt i investeringsbudsjett, hvorav halvparten er knyttet til barnehage i Skjeggestadåsen. Forslaget er i stor grad i h.h.t. gjeldende økonomiplan. En del investeringsbehov må avklares i forbindelse med neste års økonomiplan, dette gjelder bl.a. omsorgsbygg, ungdomsskole, og veldikehold kirker for å nevne noen. Spesielle fokusområder i 2012: Videreutvikle SmART oppvekst. Dette vil kunne bidra til å frigjøre potensialer og ressurser som på sikt kan gi bedre resultater på alle områder; bedre tjenester, bedre økonomi, lavere sykefravær osv. Vedtatt i Re kommunestyre

9 Avklare bygging av nytt omsorgsbygg Avklare hva vi gjør med Revetal ungdomsskole Utvikle potensialet i Slagene på Re. Utnytte ny teknologi, både i tjenesteytingen og for å lette administrasjon Avslutning: Kommunenes inntekter er i større og større grad skatt og rammetilskudd fra staten. I tillegg tillegges kommunene stadig nye oppgaver i velferdsutviklingen og det innføres nye krav til rapportering, oppfølging osv. I budsjettet for 2011 beskrev jeg dette forholdet slik: Forholdet mellom kommune og stat er som å leve med en kronisk lidelse! Som enhver med en kronisk lidelse må man allikevel spørre seg. Hvilket spillerom, hvilke muligheter har jeg likevel, selv med denne lidelsen! Utover høsten har det blitt klart at lidelsen forverres ytterligere i 2012, og det trengs sterkere doser av økonomisk medisin for å lindre smerten, og for å komme seg ovenpå igjen. Rådmannens budsjettforslag utsetter i stor grad medisineringen til vårens økonomiplanarbeid. Dette fordi en del av forslag til kutt, spesielt innen pleie og omsorg må ses i sammenheng med ev. bygging av nytt omsorgsbygg. Selv om vi har forsøkt å ha et langsiktig fokus, havner vi som regel i å tenke kortsiktig; på neste års budsjett. Framtidig tjenestetilbud og utvikling av Re kommune står derfor ved et veiskille i løpet av de neste 8 månedene, fram til økonomiplanen vedtas i juni Denne økonomiplanen må legge opp til en økonomi som er bærekraftig over tid. Det finnes sjelden hestekurer som ikke gir bivirkninger. Utfordringen er å finne den medisinen som totalt sett gir færrest og lavest bivirkninger for innbyggerne flest. Dette utfordrer både ledelse og ansatte i kommunen, og ikke minst det nyvalgte kommunestyret. Mer enn noen gang er det viktig å holde fast på de langsiktige målene, og å legge til rette for en befolkningsvekst. Det er denne veksten som gir oss mulighetene framover. Sett i sammenheng med det forestående kommuneplanarbeidet er det helt vesentlig at kommunen har nok kapasitet til å analysere, utrede, planlegge og følge opp. I trange økonomiske tider er det å prioritere ressurser til dette utfordrende, men helt avgjørende for å få resultater på sikt. Re, november 2011 Trond Wifstad rådmann Mette G Halvorsen Ivar Jostedt Unni Bu kommunalsjef økonomisjef kommunalsjef Vedtatt i Re kommunestyre

10 2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt inn følgende forutsetninger fra økonomiplanen. - arbeidsgivers andel KLP 14% samlet kostnad kommunen inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgivers andel SPK 12,43% total kostnad inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgiveravgift 14,1% Forutsetninger fra fremlagt statsbudsjett lønnsvekst kommunene: 4,25 % 4% - prisvekst kommunal sektor andre varer/tjenester 1,7 % 1,8 % - kommunal deflator 3,4 % 3,25% (pris og lønnsvekst i kommunal sektor der lønn vekter ca 66%). Deflator er et uttrykk for blandingen av lønns- og prisvekst i hele kommunesektoren, dvs. en slags kommunal konsumprisindeks beregnet av staten. Den kan beregnes i ettertid. Kommunene har ikke innsyn i denne beregningen og opplevelsen lokalt er at andre varer/tjenester også indirekte inneholder mye lønn og dermed stiger mer enn forutsatt. I budsjettforslaget er lønnsveksten lagt inn i tråd med signalene ved at kjent lønn per er budsjettert på virksomhetene. Ca 0,65 % lønnsoverheng er forutsatt å være innarbeidet i virksomhetene. Den sentrale lønnspott utgjør 10,9 mill. kr eller 3,35 % av lønnsvolumet i Re kommune har over flere år hatt en høyere lønnsandel. Lønnandelen er nær 70 % % i Det betyr at Re kommune får større utgifter til lønnsvekst enn gjennomsnittskommunen og det gir trangere økonomi. For andre utgifter enn lønn er virksomhetene i Re bare tilført noe kompensasjon for den kommunale prisveksten. Dette har kommunen brukt som innstrammingsmetode over flere år. Det er for få av de andre kommunale inntektene som kan økes tilstrekkelig til å kompensere for lønns- og prisveksten på hele utgiftsbudsjettet. Hovedtrekk i regjeringens opplegg for 2012 for kommunene. Endringer i skatt og rammetilskudd inneværende år. Skatteanslaget oppjusteres 1 mrd for budsjett 2011, dvs. ca 800 mill.kr til primærkommuner, ca 1,44 mill.kr kan forventes for Re basert på gjennomsnitt (1,8 prom). Prognosen for regnskap Re 2011 kan bedres med 1,4 mill.kr iflg. finansdepartementet som sier at det trekker i retning av bedre skatteinngang. Økningen legges ikke til grunn for realveksten neste år. Budsjett 2012 Frie inntekter Skatt og ramme øker i 2012 med 3,15 mrd for primærkommuner iht nivået uten ekstra økt skatteanslag på 800 mill.kr. Dvs. økningen er 2,35 mrd fra justert 2011 nivå. Skatteandelen er nå redusert til 40 % av frie inntekter samlet. Mvakompensasjon for investeringer føres i 2012 med 60 % av refusjonen som inntekt på investeringen. Opptrapping av andelen skjer videre med 20 % årlig frem til Vedtatt i Re kommunestyre

11 Re forventet i økonomiplanen for 2012 en realvekst på 3,5 mrd for primærkommuner (6,3 mill.kr til Re), mens den ble 3,15 mrd. Det var i det nedre leie av det som var varslet i kommuneproposisjonen fra mai. Lønns- og priskompensasjon kommer alltid i tillegg til økonomiplanen og regjeringen anslår den til 3,25 % for I tillegg er midler for samhandlingsreformen fordelt etter kriteriene i rammetilskuddet, dvs. antall eldre i stor grad. Det er lagt inn 5 mrd for medfinansiering og 560 mill. kr for utskrivningsklare pasienter. I tillegg er 0,3 mrd fordelt særskilt til kommuner som antas å få større utgifter. Re kommune- konsekvenser For Re inkluderer nå rammetilskuddet tidligere øremerkede tilskudd og inndelingstilskudd med disse beløp: Kommune Kvalifiserings- Inndelings- Trekk Kompensasjon Sum Fysioterapi programmet tilskot Nannestad og samhandlings- kolonne Ullensaker reforma 1 til 5 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Re Frie midler; skatt og ramme alle tall i hele tusen kroner Økonomi plan Stats budsjett Svikt i inntekt Merinntekt Ordinære rammetilskudd: Deflatorøkning alle frie inntekter3,25% Innbyggertilskudd/utgiftsutj Skjønnstilskudd/ekstraskjønn Inndelingstilskudd Samhandlingsreformen Skatt og utjevning av skatt mellom kommuner Skatteinngang Skatteutjevning, tilskudd 60%/35% av diff mot gj.snitt SUM FRIE INNTEKTER Sum økte frie inntekter 969 Fordelingen mellom skatt og skatteutjevning for Re er anslått ut fra at Re har lik skattevekst som landet for 2011 og Som det vises i tabellen, får Re ca 0,6 mill.kr mindre enn forutsatt når det korrigeres for samhandlingsreformen som har fått 1,5 mill.kr mer enn forutsatt. Men dette må avsettes til tilsvarende utgifter. Innbyggertilskudd har lav vekst og skjønnsmidler har nedgang. Re har nedgang i utgiftsindeksene samlet som uttrykk for utgiftsbehovet fra 4,9 % over snittet i 2011 til 3,14 % over i Rammetilskuddet ville vært 3,3 mill.kr høyere med bruk av indeksen fra Vedtatt i Re kommunestyre

12 Sum forventet i økonomiplanen, inkl realvekst 3,5 mrd 383,4 mill. kr. Lønns-/pris,komp av dette (deflator 3,25%), 12,5 Sum forventet i Re; økplan pluss lønns-/priskompensasjon 395,9 mill.kr Samhandlingsreformen forventet 8,0 mill.kr Sum 403,9 mill.kr Sum frie midler varslet i statsbudsjett 2012 : Derav nye tall for samhandlingsreformen Re Derav øvrige frie inntekter, skatt/ramme lønns-/prisjustert Sum forventet i Re; økplan pluss lønns-/priskompensasjon Mindre enn forutsatt i økonomiplanen eskl. samhandlingsreform 404,9 mill. kr. -9,6 mill.kr 395,3 mill.kr 395,9 mill.kr 0,6 mill. kr Veksten i frie inntekter dekker ikke økt befolkning, økte pensjonsutgifter og nye rettigheter/tiltak: Regjeringen sier de frie inntektene skal bidra til dekke kostnadene med økt befolkning 2,5 mrd og til økte pensjonsutgifter 1 mrd, dvs. det dekker ikke fullt ut. Helse Utgifter til medfinansiering/utskrivningsklare pasienter, lik inntektene på 9,6 mill.kr eller det vil vise seg å bli. Forholdsmessig må det antas at 8,6 mill.kr går til medfinansiering og 1 mill.kr til utskrivningsklare før erfaring foreligger. Barnehage Makspris barnehage uendret fra 2011 til Opptrapping likeverdig behandling private barnehager: Fra skal Re gi private bhg tilskudd lik 91% av kommunens utgifter pr plass og 92% fra Ny barnehageplasser bl.a. som følge av bortfall kontantstøtte over 2 år. Skole. Ny 1,5 time valgfag på 8. trinn for høstsemester Ressurskrevende tjenester Kompensasjonsgraden foreslås videreført på 80 pst. i Innslagspunktet foreslås justert opp med anslått lønnsvekst i kommunesektoren for 2011 på 4,25 pst. Innslagspunktet blir derfor på kr for Fra 2011 er det foretatt endringer i inntektssystemet for kommunene som vil påvirke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i Ved beregning av netto lønnsutgifter, som er grunnlaget for utmåling av kompensasjonen til kommunene, trekkes det fra verdien av kriteriene for psykisk utviklingshemmede under 16 år og psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Fra og med 2011 er kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort, og kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over er vektet ned i inntektssystemet. Isolert sett vil dette føre til at kommunene vil få kompensert et høyere beløp enn tidligere i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, når de i 2012 skal søke om refusjon for en andel av netto lønnsutgifter for Økningen i tilskudd er beregnet til 236,5 mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene er korrigert for dette forholdet ved at det er trukket ut et tilsvarende beløp. Re har mange innbyggere som det mottas tilskudd for PU over 16 år for, men få av disse har tjenester for over kr ,- pr år. Re taper derfor på systemomleggingen da våre innbyggere i aktuell gruppe har tjenester under innslagspunktet og forblir en kommunal kostnad. Vedtatt i Re kommunestyre

13 Nye tilskudd å søke på: Øremerket dagsentertilbud demente, 150 mill.kr til etablering, drift skal tas av de frie inntektene. Barnevern 290 mill.kr samlet, søkes til Fylkesmannen i Vestfold, frist Også kommuner som fikk midler i 2011 må søke på nytt på videreføring og evt., økning. Viderefører dagens tilskudd, men økes fra 240 til 250 mill.kr. Økning skal gi 70 nye stillinger. Midlene skal i hovedsak brukes til nye stillinger og oppfølging nyutdannede. Pensjonskostnader kompenseres ikke av regjeringen, men øker iflg. KLP med 4,9%, SPK med 7,3%. KRD skjerper årlig det såkalte forholdstallet som medfører høyere beregnede kostnader. Re og mange andre kommuner har avsatte pensjonskostnader med premieavvik som skal belastes kommunen med 1/15 del fremover. I tillegg til kostnaden kommer innbetalinger som overstiger dette. For KLP øker innbetalingene fra Re fra 29,8 mill.kr til 39,3 mill.kr i 2012 (32%), men kostnaden vi skal vise i regnskapet for 2012 blir hele 14 mill.kr lavere for Likviditeten blir svekket. Mill.kr KLP premie 29,8 39,3 Derav kostnadsføres 25,4 26,6 Kostnadsføres m. 1/15 fra året etter 5,55 14,1 Effekt av 5,55 : 15 fra ,4 Effekt av 14,1 : 15 fra ,94 Vurdering av økt pensjonsavsetning i mill.kr. KLP SPK Sum SPK/KLP oppgir 26,6 8,24 Budsjett 2012 på virksomhetene 25,6 6,28 Reserver, felles budsjett 1,65 Mangler 1,0 0,3 1,3 Re må sette av 1,3 mill.kr ekstra for å dekke forventede kostnader til pensjon, i tillegg kommer likviditetstapet. Innskjerping av registrering i Robek (kommuner under tilsyn) fra kommunaldepartementet; Alle kommuner i Robek får tilbakeholdt 50% av skjønnsmidlene inntil en forpliktende innsparingsplan er vedtatt politisk. Gjelder 2 kommuner i Vestfold. KS forventer at Regjeringen snart legger fram den utsatte stortingsmeldingen om forholdet mellom kommune og stat, og at den inneholder konkrete tiltak for å utvikle lokaldemokratiet og øke den lokale handlefriheten, Konklusjon Re må avsette 1,3 mill.kr mer enn forutsatt til pensjon. Det må finnes rom for økte tilskudd til private barnehager i og utenfor kommunen, nye timer ungdomstrinnet og pensjonskostnader og reduserte tilskudd til ressurskrevende brukere og flere innbyggere som skal ha tjenester. Samlet sett bekrefter dette regjeringens egen vurdering at realveksten bare delvis dekker merutgifter til økt befolkning, pensjonsutgifter og nye tilbud. Opplegget samlet svekker driftsbalansen i kommunen. Vedtatt i Re kommunestyre

14 Vurderinger fra KS; Fritt gjengitt fra Kommunene og norsk økonomi nr 2/2011: Veksten bremser opp. Hva bruker kommunene midlene til? Hvilke tjenester i kommunene har hatt sterkest vekst? Vedtatt i Re kommunestyre

15 Figur Vekst første halvår fra samme periode året i prosent, viser hvilke tjenester som har hatt sterkest vekst de senere år. Veksten inkluderer aktivitetsøkning og lønns- og prisstigning. Deflatoren pr år vises til høyre og vekst utover disse er aktivitetsvekst. Barnehage har hatt sterk vekst. Alle sektorer unntatt barnevern har hatt avtagende vekst senere år. Investeringsboom og rekordhøy gjeld i kommunene. Netto lånegjeld konsern 2010 Antall Nto lånegjeld Innbyggertall kommuner konsern, pst av driftsinnt under ,3 % ,8 % ,0 % ,6 % ,0 % ,9 % ,8 % , u/oslo 12 75,2 % Oslo 1 43,0 % Gjennomsnitt alle ,7 % Tabellen over viser at kommuner med innbyggere i snitt har gjeld lik 75% av driftsinntektene og at denne kommunegruppe ligger høyere enn snittet for alle kommuner med 68,7%. Gjeld i Vestfold Kommunekassen Kommunekonsern Knr Kommune Gjeldsgrad Netto Gjelds- Netto lånegjeld grad lånegjeld pst 1000 kr pst 1000 kr Vedtatt i Re kommunestyre

16 Horten 52,3 % ,6 % Holmestrand 75,4 % ,6 % Tønsberg 83,9 % ,2 % Sandefjord 16,7 % ,7 % Larvik 29,1 % ,7 % Svelvik 80,4 % ,7 % Sande (Vestf.) 65,0 % ,2 % Hof 39,2 % ,6 % Re (fra 2002, Våle til 82,6 2001) % ,9 % Andebu 60,2 % ,8 % Stokke 59,4 % ,0 % Nøtterøy 49,1 % ,2 % Tjøme 104,8 % ,3 % Lardal 36,8 % ,7 % Det er kommunekonserntallene til høyre som inkluderer alle selskap i kommunene som bør brukes for sammenligning. Re har nær 83 % gjeld i % av driftsinntektene, mens kommuner med innbyggertall 5 til i snitt har 75% i gjeld. Gjeld i kr pr innbygger i Re er kr , gruppe 10 kr ,- og Vestfold kr ,- pr Re ligger ca 20 % over snittet i Vestfold pr innbygger. Norske kommuner har lånt mer enn noen gang før. Fra 2005 til juni 2011 har lånegjelden per innbygger steget fra om lag kroner til kroner, dvs. med 55%. Samlet er gjelden steget fra 174 mrd i 2005 til 310 mrd juni 2011, dvs. med 78%. I statens utmåling av realveksten i frie inntekter tas det ikke hensyn til rentekostnader eller økt gjeld. Stigende og fallende rentenivå eller gjeldsoppbygging kompenseres ikke via rammetilskudd. Den årlige realveksten i skatt og rammetilskudd som gis skal da dekke dette, men det foretas ikke beregninger av hva det tar av veksten. Gjeldstallene viser at kommunene nå er på de høyeste nivåene på 20 år. Den kraftige økningen i kommunenes gjeld er en konsekvens av et høyt aktivitetsnivå i kommunene. KS frykter kommunenes evne til å betjene den kraftige gjeldsveksten. KS vil derfor sterkt anbefale kommunene å prioritere økonomisk balanse i budsjettbehandlingen. De siste årene har nettogjelden som andel av inntekten i kommunesektoren vokst til rekordnivåer. Lave renter har gjort gjelden lett å bære. KS anslår at 1 % renteøkning gir merutgifter på 1,5 mrd kr for sektoren. Kommunene har bare bundet rentene på over ett års sikt på ca 1/3 del av lånevolumet. Den økte gjelden har i utgangspunktet gått til investeringer, men momsrefusjonen på investeringer kan også ha muliggjort økt driftsaktivitet. I tillegg har kommunene svekket likviditeten kraftig ved at regnskapsførte pensjonskostnader har vært lavere enn den faktisk betalte premien. Må sette på bremsen All sterkt lånefinansiert vekst vil ta en slutt. For kommunesektoren kan økt rente- og avdragsbelastning sammen med lavere inntektsvekst være det som vil bidra til omslaget; mye tyder på at gjelden som andel av inntekten nå er høyere enn hva en i sektoren vil ønske på lang sikt. En konsolidering vil kreve svakere realvekst i driftsutgiftene fremover, og antakelig et lavere investeringsnivå. Utfordringen blir å unngå at det går ut over sektorens evne til å yte velferdstjenester til befolkningen. Over tid bør kommunesektorens netto driftsresultat ligge på 3 pst. Vedtatt i Re kommunestyre

17 6 Nto driftsresultat i prosent av driftsinntekt for kommunesektoren Med anslått intervall for 2010 og ,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Kilde: Kostra, KS Siden denne figuren ble laget anslås både 2011 og 2012 å få driftsresultater på ca 2%. Gjennomsnittet de siste 10 år har 2,3%. Kommunenes driftsresultat varierer kraftig år for år og ligger de fleste år under statens 3% krav til sunn økonomi. Driftsresultatet skal brukes til investeringer for hindre for stor gjeldsoppbygging. Netto driftsresultat har bare ligget på eller over 3 pst i tre av de siste tolv årene Regnskapet er sminket momsrefusjon fra lånefinansierte investeringer kan føres som driftsinntekter pensjonskostnadene er undervurdert med 18 mrd kr samlet for kommuner vil belaste driften i årene som kommer belaster likviditeten i dag Kommunenes handlingsrom for økt kvalitet og omfang på tjenestene utover statlige satsinger og økt befolkning. Vedtatt i Re kommunestyre

18 50 Oppgavekorrigert økning i inntekter vs utgifter som begrenser handlingsrommet, regnet fra Mrd 2010-kr Ørem Pris Pensj Dem Rente I alt Frie Rom Kilder: Kommuneproposisjonen, Revidert nasjonalbudsjett, KS Arealet under den nederste linjen som kalles Rom uttrykker i mrd kr pr år kommunenes handlingsrom for å utvide kvalitet på og omfang av tjenester. For 2008 var da handlingsrommet negativt. For 2011 er handlingsrommet noe lavere enn 2010 som vises. KS skriver: I perioden er det særlig de øremerkede midlene som har vokst, og gjennomføringen av barnehagereformen er en viktig årsak til økningen. Veksten i de frie inntektene har vært svakest, og svakere enn BNP-veksten for fastlandsnorge. Målt i faste kroner stod de frie inntektene for mindre enn halvparten av de økte inntektene til kommunesektoren fra 2006 og utover, jf figur. Dessuten har bare en liten andel av denne økningen gitt rom for å forbedre standard og dekningsgrader på tjenestene; mye av inntektsøkningen har vært bundet opp av andre forhold: Prisutviklingen på øremerkede oppgaver har vært undervurdert. Pensjonskostnader utover lønnsvekst er ikke tatt hensyn til i deflatoren for 2010 (jf foran). Demografiske endringer har gitt behov for flere tjenester, gitt uendret standard og dekningsgrad. Netto renteinntekter for sektoren har falt i løpet av perioden. Alt i alt har rommet for økt standard og dekningsgrad gjennom økte frie midler i perioden vært svært begrenset. Bedring i standard og dekningsgrader har derfor først og fremst vært avhengig av at kommuner og fylkeskommuner har vært i stand til å effektivisere driften. Risikovurdering av forutsetningene i budsjettet. Pensjon. Kommunens pensjonskostnad beregnes etter en egen forskrift som er uavhengig av den betalte premien til KLP og SPK. Pensjonskostnaden er politisk styrt år for år ved at KRD bestemmer regneforutsetningen, det såkalte forholdstallet. På slutten av året når beregning for pensjonskostnad fra aktuar foreligger, skal den beregnede kostnad føres i driftsregnskapet. Dette skjer ved at differansen til faktisk betalt premie føres som et såkalt premieavvik. Premieavvik kan derfor både bli en inntekt eller en utgift ift den betalte premie. Netto pensjonskostnad i KLP i 2011 er beregnet til ca 14% påslag på lønn for arbeidsgiver. På dette beregnes 14,1 % arbeidsgiveravgift. Dette er tilstrekkelig iht. prognosene for Imidlertid er det klart at innbetalingene til KLP overstiger langt det som kan kostnadsføres i regnskapet også for Disse merinnbetalingene kommer til utgift med 1/15 årlig 15 år frem i tid. Vedtatt i Re kommunestyre

19 Det betyr at det de siste år har bygd seg opp kostnader som etter hvert skal belastes regnskapene. Det er dette KS peker på som et nasjonalt problem for alle kommunene på hele 18 mrd kr. Det må komme flere år med lav lønnsvekst og høy avkastning på midlene for å motvirke dette. Investeringsvalg over 5 år i KLP som Re kommune har valgt, vil kunne motvirke dette og kunne gi lavere pensjonskostnader frem i tid ved at avkastningen av pensjonsmidlene øker. For 2012 må budsjettet til pensjon både i KLP og SPK økes utover de tidligere anslåtte prosentene. Det er satt av sentralt 3,3 mill.kr til pensjon. Befolkningsvekst. Anslaget for skatt og ramme er basert på en befolkningsvekst som tilsvarer gjennomsnittlig vekst i landet for Sterkere befolkningsvekst lokalt i Re enn for landet kan gi merinntekter og motsatt. Barnehageplasser. Barnehageplass til alle som søker og har krav på plass er nå et kommunalt finansielt ansvar. Dessuten har private drivere krav på tilskudd på 91 % i 2011 og 92 % fra august 2012 av det kommunen selv bruker pr plass. Det skal opptrappes til 100 % over noen år. Kommunen må selv dekke økt etterspørsel etter plasser gjennom året. Forskriften pålegger bostedskommunen fra 2011 å betale for private barnehageplasser som benyttes i andre kommuner. Det er vertskommunen der den private barnehagen ligger som gir tilskudd til barnehagen, men som igjen krever refundert tilskuddet fra barnets bostedskommune. Antallet slike plasser kan variere fra år til år og kommunene har ikke tidligere hatt oversikt over dette. Lovmessige ytelser. Uforutsette utgifter kommer erfaringsmessig på områder med lovmessige ytelser og enkeltvedtak. Nytt av året er samhandlingsreformen der kommunen får ansvar for utgifter til medfinansiering i sykehusene og utskrivningsklare pasienter. Lønns- og prisvekst. Flere områder opplever sterkere prisvekst enn forutsatt eller at prisene for budsjettåret ikke foreligger. Dette berører bl.a. områdene tilskudd til legevakten, for skysskostnader og kjøp av strøm. Skatteanslaget Skatteanslaget er basert på at Re kommune har skattevekst fra 2010 til 2012 på linje med gjennomsnittet i landet. Dersom Re avviker fra landet vil det gi mindre avvik på ca kr 60 pr 1 mill.kr i avvik. Den største risiko er knyttet til svikt i statens anslag for kommunene samlet. Det kan komme svikt grunnet lavere lønnsvekst og økende arbeidsledighet. Skattedelen er nå redusert til 40 % av de frie inntektene, slik at risikoen er noe mindre enn tidligere. Renter For 2012 har Re kommune eliminert det meste av usikkerheten ved at renten for lånevolumet som hittil har vært flytende, ca 283 mill.kr, er bundet fra 2. januar 2012 til 2. januar 2013 på 2,7 % ved hjelp av rentebytteavtaler. Pr oktober har kommunen 3,2 % rente på disse lånene. Rentenedgang er dermed forskuttert. Gjenstående risiko er marginpåslaget på interbankrenten som bankene tar på Niborlån, pt. 0,1-0,15 %. Vedtatt i Re kommunestyre

20 3. ØKONOMISK ANALYSE Hovedtallsanalyse Hovedtall i hele mill.kr 2011 viser endret budsjett Hovedtallsanalyse Sum driftsinntekter 427,8 470,7 499,1 500,5 529,0 Sum driftsutgifter(eksl. avskrivn.) 423,8 458,2 476,6 482,2 505,7 Brutto driftsresultat (korr. avskrivn.) 4,0 12,5 22,5 18,4 23,3 Netto finans(renter,avkastning,avdrag) -35,8-5,2-11,1-20,9-22,4 Netto driftsresultat -31,8 7,2 11,4-2,6 0,9 Netto bruk av fond 15,4 17,5 10,3 11,1 0,5 Netto avsetning til fond 2,5 23,2 11,9 8,5 1,4 Regnskapsmessig resultat -18,9 1,6 9,8 0,0 0,0 Kommentarer Underskudd vises med minus. Brutto driftsresultater et overskudd på 23,3 mill.kr i budsjettet. Finans er samlet en netto utgift på ca 22 mill.kr. Netto finansutgifter er stigende. Netto driftsresultat blir et overskudd på 0,9 mill.kr. Nøkkeltallanalyse Nøkkeltall Endring Andel i % av sum driftsinntekter: Bud Bud 2012/1 Brutto driftsresultat i % av dr.innt. -1,6 % 0,9 % 2,7 % 4,5 % 3,7 % 4,4 % 0,7 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. -5,2 % -7,4 % 1,5 % 2,3 % -0,5 % 0,2 % 0,7 % Skatt i % av dr.innt. 36,7 % 34,4 % 34,2 % 35,3 % 32,5 % 32,2 % -0,3 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 25,9 % 27,3 % 27,7 % 27,1 % 43,3 % 44,3 % 1,0 % Invest.gjeld-langs.plass i % av dr.innt. 38,5 % 48,7 % 57,2 % 62,2 % 60,9 % -1,3 % Netto finansposter i % av dr.innt. -3,6 % -8,4 % -1,1 % -2,2 % -4,2 % -4,2 % -0,1 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 6,4 % 7,8 % 5,9 % 5,1 % 4,2 % 3,9 % -0,3 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 140,2 % 131,7 % 127,9 % 135,4 % 113,7 % 109,2 % -4,5 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 66,1 % 68,4 % 66,7 % 67,1 % 69,0 % 67,6 % -1,4 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 267,8 290,0 305,8 319,9 332,6 341,8 2,8 % Skatteinntekter mill.kr 146,2 147,0 161,2 176,3 162,6 170,3 4,8 % Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 103,2 117,0 130,2 135,4 216,7 234,6 8,2 % Renteutgift i mill.kr 16,0 20,5 17,2 15,8 16,0 15,9-0,6 % Investeringsgjeld i hele mill.kr 349,6 347,7 372,8 422,1 431,3 442,1 2,5 % Langsiktig plassert inkl avkastning 204,2 182,9 143,6 136,5 120,0 120,0 0,0 % Investeringsgjeld minus langs.plassert ,8 229,2 285,6 311,3 322,1 3,5 % Formidlingslån til videre utlån 14,9 16,2 18,0 15,1 15,1 15,0-0,7 % Lønn med sosiale utgifter inkluderer godtgjøring skyss. kost, tlf og lignende. Det inkluderer også ytelser som lærlinger, godtgjøring folkevalgte, omsorgslønn, fosterhjemsgodtgjøring, introduksjons- og kvalifiseringsstønad flyktninger som har økte de senere år. Positive forhold Brutto driftsresultat (før finans/fond) er økt fra 2011 til 2012, til 4,4 % av inntektene. Rammetilskuddenes andel av driftsinntektene er økt fra 28 % i 2009 til 44 % og det gir mer stabile driftsinntekter. Renteutgiftenes andel av skatt og rammetilskudd går ned fra Investeringsgjelden som andel av skatt/ramme og driftsinntekter går noe ned fra Vedtatt i Re kommunestyre

21 Skatt og rammetilskudd samlet er økt til ca 77 % av driftsinntektene. Driftsinntektene vokser ca 0,9 % mer enn utgiftene fra 2011 til Negative forhold Netto driftsresultat på 0,9 mill.kr tilsvarer 0,2 % av samlede driftsinntekter på 529 mill. kr. Det er langt fra et langsiktig mål på 3 % overskudd som ville kreve e et overskudd på ca 16 mill. kr. Lønnsandelen av sum driftsutgifter er høy, ca 68 %. Gir Re et press på økonomien fordi lønnsutgifter har steget mer enn annen prisstigning. Finansutgiftene fratrukket finansinntektene samlet tar en stor andel av inntektene. I budsjettet er nettoutgiften ca 22 mill.kr. Det tilsvarer ca 40 årsverk. I årene var dette en lav kostnad på mellom 0-15 mill.kr i Re. Gjelden er tung å bære selv med et lavt rentenivå. For 2012 vil gjennomsnittlig rente på samlede lån være ca 3,5 %. Investeringsgjelden minus det kommunen har langsiktig plassert utgjør 61 % av samlede driftsinntekter. KS oppgir at kommunene samlet lå på ca 45 % i 2010 og 45 % vurderes av KS som for høyt til å være langsiktig bærekraftig. Netto gjeld på om lag 40 % av driftsinntektene angis av KS som et langsiktig bærekraftig likevekstnivå. Målsetting om stabilisering av gjeldsnivået. Kommunestyret vedtok i 2002 stabilisering av kommunens gjeld på 2005 nivå. Investeringsgjelden har steget fra 304 til 442 mill.kr. Store prosjekter har vært utbygging av Kirkevoll skole, kjøp kommunehus, barnehageutbygginger bl.a i Vivestad, vann og avløp. Det har vært en rekke mindre prosjekter med IKT, veier, trafikksikkerhet, og utbedring av bygg. Samlet har det vært årlige låneopptak på mill.kr pluss de store prosjektene. Til Kirkevoll skole mottas det refusjon av rentekostnaden for ca 24 mill.kr. Det viktigsteer å drøfte er om gjelden også har steget reelt i forhold til evnen kommunen har til å betjene den økte gjelden, dvs som andel av inntektene. Gjelden i % av de frie inntektene skatt/ramme var 136 % i 2005 og er 114 % i Det kunne tyde på at inntektene holder tritt med gjeldsbyrden. Men forklaringen er at veksten i frie inntekter ved at 50 mill.kr i øremerkede midler er blitt overført til rammen i Det gir i seg selv ikke nye inntekter eller økt evne til å betale renter og avdrag. Deler av midlene etter salg av elverk er også benyttet til investeringer. Det viktigste nøkkeltallet blir dermed gjeld minus langsiktig plassert i % av de samlede driftsinntekter. Gjeld minus langsiktig plassert i % av samlede driftsinntekter er steget fra 26 % i 2005 til ca 62 % i Det nivået holder seg i En forklaring på den sterke relative økningen er lån til kommunehuset på ca 42 mill. kr. I seg selv er det bare en synliggjøring av en forpliktelse kommunen har betjent fra og med Korrigert for dette er gjeld minus langsiktig plassert i % av samlede driftsinntekter ca 53 %. Dette tallet kan sammenlignes med 2005 tallet på 26 %. Den relative endringen er økning fra 26 til 53 % av driftsinntektene og uttrykker økningen i gjeldsbyrden fra 2005 til Nedbetaling av gjeld med egne midler har gitt avdragslettelser og gir nå mindre risiko for svingninger. Dette forklarer hvorfor netto finansutgifter er kraftig stigende og tar stadig større del av inntektene. Gjelden netto er derfor blitt stadig mer tyngende i perioden. INVESTERINGSGjELD 2012 Gjeld pr ,7 Avdrag lån -12,9 Nye låneopptak 17,3 Investeringsgjeld pr ,1 Vedtatt i Re kommunestyre

22 Investeringsgjeld som belaster driften Investeringsgjeld i hele mill. kr 372,8 422,1 431,3 442,1 Derav gjeld vann/avløp* -29,8-39,1-42,0-46,2 Derav gjeld med rentekompensasjon-anslag -76,0-97,0-92,0-87,0 Netto gjeld som belaster drift 267,0 286,0 297,3 308,9 Tabellen viser den delen av gjelden som netto belaster kommunens driftsresultat. Investeringsgjelden er fratrukket lån som betjenes av gebyr for vann og avløp og lån som kommunen for refundert renter for i ulike statlige ordninger. Gjelden som belaster driften stiger mindre enn samlet gjeld. Kirkevoll skole med renterefusjon fra staten av 23,4 mill.kr (rentekompensasjon) fra 2010 er en årsak. Frie inntekter - skatt/rammetilskudd. alle tall i hele tusen kroner Økonomi plan Stats budsjett Svikt i inntekt Merinntekt Ordinære rammetilskudd: Deflatorøkning alle frie inntekter3,25% Innbyggertilskudd/utgiftsutj Skjønnstilskudd/ekstraskjønn Inndelingstilskudd Samhandlingsreformen Skatt og utjevning av skatt mellom kommuner Skatteinngang Skatteutjevning, tilskudd 60%/35% av diff mot gj.snitt SUM FRIE INNTEKTER Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. Sum økte frie inntekter 969 Hensikten med skatteutjevningen er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud over hele landet. Skatteutjevning (inntektsutjevning) er et system gir trekk for skattesterke kommuner og overfører til skattesvake kommuner etter gjennomsnittlige skatteinntekter pr innbygger samme år. Det er et nullsumspill mellom kommuner. Kompensasjonsgraden for lav skatteinntekt er økt til 60 % fra Skatteandelen blir redusert til 40 % og rammetilskudd økt til 60 % av samlede frie inntekter. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60 % av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommuner under landsgjennomsnittet blir tilsvarende kompensert med 60 % av differansen. I tillegg vil svært skattesvake kommuner bli kompensert med ytterligere 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Det av dette som ikke betales av trekk hos de skattesterke kommuner, må igjen alle kommuner være med på å betale ved likt trekk pr innbygger for alle kommuner. For Re kommune med ca 83 % av landsgjennomsnitt i skatteinngang pr innbygger, sørger skatteutjevningen for å bringe kommunen opp til ca 94 % av landsgjennomsnittet. Derfor blir landsgjennomsnittet for skatteinngang hvert år svært viktig for Re kommune og for størrelsen på den skatteutjevningen vi mottar utover egen skatteinngang. Vedtatt i Re kommunestyre

23 Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk Regnskap Fond- i hele mill. kr DRIFTSFOND: Bufferfond langs.plassert 11,4 11,5 5 18,1 15,8 15,5 20, Driftsfond langs.plassert 2,8 2,8 2,8 2,8 9,5 9,5 utgår Driftsfond langs. plass ,2 14,3 7,8 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 Bruk av bufferfond -1,1-6,8-11,9-7,7-12,7-11,2 0 0 Bruk av bufferfond gr strykning/uskudd -3,1-5,7 Avsatt til bufferfond fra overskudd 13,1 16,3 7,4 7,7 0 2,0 5,3 Driftsfond langs. plass ,1 7,5 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 7,3 KAPITALFOND: Kapitalfond langs. Plass. 66,2 66,2 66,1 66,3 161,9 163,6 165,3 137,7 109,7 109, Anleggsobligasjoner 15,0 10,0 10, Kapitalfond ii 94,5 94,5 94,1 89,4 0,5 0,9 utgår Kapitalfond langs. plass ,7 160,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 119,7 119,7 Netto bruk av kapitalfond -0,5-4,5-1,8-27,6-33,0 Netto avsatt til kapitalfond 8,5 2,1 0,8 Kapitalfond langs. plass ,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 137,7 119,7 119,7 119,7 SUM DRIFTS/ KAPITALFOND ,8 167,7 176,6 187,7 189,5 185,3 143,4 119,7 121,7 127,0 Tabellen viser fondene i kommunens passivaside i balansen som inngår sammen med annen egenkapital og gjeld. Denne siden av balansen viser hvordan de langsiktige plasserte midlene er anskaffet og her er driftsfondene utbytter fra everk som kommunestyret har myndighet til å benytte til drift. Kapitalfondene kommer fra salgene av everksaksjer og disse fondene kan kommunestyret kun benytte til investeringer. Kommunestyret har imidlertid pålagt seg selv å la alle disse midlene være uangripelige og dermed være langsiktig plassert for avkastning På aktivasiden i balansen vises hva kommunen har benyttet sin egenkapital og gjeld til og her inngår finansielle plasseringer i aksjer, renter i omløpsmidlene og bygninger og anlegg i anleggsmidlene. Ved utgangen av 2011 utgjør da fondene samlet 127 mill. kr og det er 7,3 mill.kr i bufferfond fra overskudd , det øvrige er kapitalfond. Kapitalfond betyr at fondet kun kan benyttes til investeringsformål eller til ekstraordinære avdrag på lån. Det er et mål å bygge opp bufferfond til 8-10 mill. kr for å ta svingninger i aksjemarkedet. Ved et underskudd i 2011 kan 7,3 mill.kr brukes til dekning av underskudd og da må plasseringene reduseres tilsvarende. Resterende midler kan bare brukes i investeringsbudsjettet. Forventet avkastning langsiktig plasserte midler: Fondene (grunnkapitalen) etter everk er plassert slik i eiendeler på aktivasiden: Aktivaklasser Avkastning Andel i % Millk.krAvkastn Pengemarked PM 1 år 2,70 % 11,0 % 13,2 0,36 Norske obligasjoner 3-4 år 3,80 % 52,0 % 62,2 2,37 Anleggsobligasj 3,80 % 9,0 % 10,8 0,41 Norske aksjer aktiv 7,00 % 12,0 % 14,4 1,01 Eiendom 5,25 % 16,0 % 19,2 1,01 SUM 100 % 119,7 5,14 4,30 % Avkastningen av langsiktige midler på 5,14 mill. kr tilsvarer 4,3 % av plasseringene samlet på ca 120 mill.kr. Det er altså tatt høyde for at bufferfondet brukes. Det er under det langsiktige kravet på 6 %. Det er basert på plasseringer iht. normerte andeler. Vedtatt i Re kommunestyre