RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT Vedtatt i kommunestyret

Transkript

1 RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2016 Vedtatt i kommunestyret

2 Vedtatt i kommunestyret

3 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 5 2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER Lønns- og prisforutsetninger 8 Hovedtrekk i regjeringen Solbergs endringer for Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett Risiko og sårbarhetsanalyse 11 Renterisiko. 11 Nytt inntektssystem for kommunenes frie inntekter - skatt og ramme. 11 Vurdering av noen viktige forutsetninger BUDSJETT Hovedtallsanalyse 14 Nøkkeltallanalyse 14 Investeringsgjeld som belaster kommunens drift. 16 Positive forhold i økonomien 17 Negative forhold i økonomien 17 Frie inntekter - skatt/rammetilskudd. 18 Kriteriene for utgiftsutjevning for basert på folketall Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. 21 Skatt på all eiendom; næring, verker og bruk, bolig og hytter. 23 Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk 24 Andre generelle inntekter 26 Finansinntekter og utgifter samlet 26 Lønnsoppgjør, pensjon, formannskapets disposisjon og reserver HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT Budsjettskjema- oversikt drift - hovedarter for utgifter/inntekter 28 Vedtatt i kommunestyret

4 Driftsbudsjett- hovedinntekter skjema 1 a 29 Driftsbudsjett- hovedinntekter skjema 1 a 29 Driftsbudsjett- skjema 1.b inkludert bruk/avsetning fond i virksomhetene. 30 Til fordelt drift budsjettskjema 1 a og 1 b, avstemming av differanse. 30 Brutto driftsutgift pr rammeområde og områdenes andel i %. 32 Brutto utgiftene pr rammeområde utvikling Økonomisk oversikt investering 34 Budsjettskjema 2 a- investering 35 Anskaffelse og anvendelse av midler drift og investering 35 Budsjettskjema 2 b investering pr prosjekt i 2016 i hele 1000 kr. 36 Kommentarer til det enkelte investeringsprosjekt KOMMENTARER TIL RAMMEOMRÅDENE. 39 Prioriterte mål for økonomiplanperioden Kirkelig fellesråd/kirkene. 41 Rådmann og stabstjenester 42 Oppvekst og kultur 46 Helse og velferd 55 Teknikk og næringstjenester 60 VEDLEGG TIL BUDSJETT: 63 A. Kommentar til budsjettet fra kirkeverge og Kirkelig fellesråd. 63 Vedtatt i kommunestyret

5 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER Innledning: Rådmannen legger med dette fram administrasjonens budsjettforslag for Utgangspunktet for forslaget er rammene fra økonomiplanen som ble vedtatt i juni, og framlagte statsbudsjett for 2016 fra regjeringen Solberg. Det har vært behov for å øke rammen til Helse og velferd betydelig i forhold til økonomiplanen. Økningen gjelder alle de tre virksomhetene innen rammeområdet. For NAV er økningen i sin helhet knyttet til økt bosetting av flyktninger. For Psykisk helse og miljøarbeid er det bl.a. økt behov for tilrettelagte boliger. Dette var varslet i økonomiplanen uten at rammene ble økt. Det vises også til egen sak, boligsosial handlingsplan. Når det gjelder Helse og omsorg (Helsehuset og hjemmetjenester) er økningen knyttet til ytterligere økt bemanning på helsehuset, utover det kommunestyret vedtok i juni Behovet for økte rammer/økt bemanning har utviklet seg i løpet av 2015, jfr. også egen sak budsjettrevisjon nr. 2/15 som ble behandlet av kommunestyret 03. november Budsjettforslaget legges fram i balanse. I dette ligger en avsatt reserve til rettighetsbaserte tjenester på 4,4 mill og en tilbakeføring til bufferfondet med 3,6 mill. kr. Netto driftsresultat utgjør 1,2 mill. kr. eller 0,2 %. Rammevilkår fra staten: Kommunesektoren vokser med betydelige beløp også i Veksten skal dekke tjenester til en økt befolkning, økte pensjonskostnader, økte lønnskostnader og nye behov/nye forutsetninger. Rådmannen har i sitt forslag lagt til grunn statsbudsjettet fra regjeringen Solberg, med to unntak. Regjeringens forslag om å statliggjøre skatteoppkreverkontorene er ikke hensyntatt. Rådmannen har heller ikke lagt inn økte inntekter kommunen vil få som vertskommune for ulike mottak av flyktninger. Budsjettforslaget har tatt høyde for at kommunen trekkes 1,5 mill.kr. mer i 2016 for økt antall elever i private skoler, og at indeksene i rammetilskuddet viser at Res befolkning skal være mindre kostnadskrevende i Kommunene trekkes ca. 3 mill.kr. i rammetilskuddet pga av dette. I de totale inntektene fra statsbudsjettet ligger også 1,9 mill. kr. som skal dekke kommunens behov for å etablere Kommunale Akutte Døgnplasser (KAD-plasser). For ordningen med brukere med behov ressurskrevende tjenester legger regjeringen opp til at kommunenes egenandel skal økes mer enn prisstigningen i 2016, og det er fortsatt slik at refusjonsordningen opphører når brukeren blir 67 år. Oppsummert bidrar statsbudsjettet til økte forventninger til hva kommunen skal levere uten at inntektene til å kunne innfri følger med. Det er utfordrende å dekke reduserte inntekter som følge av trekkene i rammetilskuddet med tilsvarende utgiftsreduksjoner i den praktiske hverdagen. Nærmere om forslaget utfordringer og grep: I statsbudsjettet er kommunene trukket for statliggjøring av skatteoppkreverkontorene. Med bakgrunn i Stortingets behandling av saken før sommeren i år, samt signaler fra den politiske debatten etter statsbudsjettets framleggelse, har rådmannen forutsatt at overføring av oppgaven til staten ikke gjennomføres. Kommunens netto årlige utgift til denne oppgaven er 1,3 mill kr. på årsbasis, mens kommunen er trukket 1,1 mill. kr. for 7 mnd drift ved overføring til staten. Kommunen vil med Vedtatt i kommunestyret

6 regjeringens opplegg bli straffet økonomisk for å ha etablert et effektivt og robust skatteoppkreverkontor. I økonomiplanen lå det inne en økning med to årsverk i rådmannens stab for å øke kvaliteten på arbeidet med internkontroll og beredskap, og for å følge opp arbeidet med eiendomsskatt. Budsjettforslaget foreslår at disse oppgavene må løses innenfor den bemanningen vi har i dag, og at ressursene brukes til å finansiere økte behov innen Helse og velferd. Innenfor Oppvekst og kultur er det gjort noen mindre endringer for å bringe budsjettforslaget i tråd med den opprinnelige rammen. Også dette rammeområdet får økte utgifter når bosetting av antall flyktninger øker. Rådmannen forslår å øke helsesøsterressursen med 0,36 mill. kr. i tråd med føringene i statsbudsjettet. Rammen er økt med netto 1,1 mill. i forhold til økonomiplanen. Nærmere om de enkelte forslag framgår av omtalen av rammeområdet senere i dokumentet. Rammene for Helse og velferd har blitt vesentlig økt i rådmannens forslag. Totalt er rammen økt med 14,9 mill. kr. i forhold il økonomiplanen. Rådmannen har imidlertid innarbeidet kuttforslag fra virksomhetene, samt opprettholdt et visst effektiviseringskrav overfor helse og omsorg. Helse og omsorg har i sitt budsjettforslag bedt om en økning på 8,1 mill. kr. i forhold til økonomiplanen for å kunne opprettholde en forsvarlig drift. I tillegg foreslo virksomheten å øke med 1,5 årsverk fysioterapeut til en bruttokostnad på 1,3 mill. kr. slik at budsjettforslaget totalt lå 9,4 mill. kr. over rammen. Rådmannen har forslått å øke rammene til helse og omsorg med netto 5,2 mill. kr. utover det som ligger i økonomiplanen. Ev. KAD-plasser må løses innenfor denne rammen. Det er flere grep som er iverksatt i 2015 som forventes å gi effekt i Dette gjelder etablering av bemanningsenhet, opprettelse av overordnet tildelingsutvalg og et eget kvalitetsutvalg. Rådmannen har derfor opprettholdt et effektiviseringskrav på ca. 3 mill. kr. for 2016 i forhold til virksomhetens budsjettforslag. Se nærmere omtale under rammeområdet. Rammen til Psykisk helse og miljøarbeid økes med 4,2 mill. kr. i forhold til økonomiplanen for å løse nye behov. Forslaget er 1 mill. lavere enn opprinnelig forslag fra virksomheten. Ved økt mottak av flyktninger øker også utgiftene, og NAVs ramme i forhold til økonomiplanen økes med 5,5 mill. kr. i Teknikk og næringstjenester ligger ca. 3 mill. lavere enn tildelt ramme fra økonomiplanen. I hovedsak skyldes dette en engangsinntekt på 2,5 mill.kr. for utleie av gamle Re sykehjem, samt noen mindre kuttforslag. Økt bosetting av flyktninger gir kommunen en økt inntekt på 9,3 mill. kr. Det er ikke foreslått å avsette noe av inntektene for å møte framtidige utgifter. En mulig reserve ligger i økte tilskudd som kommunen mottar som vertskommune for ulike mottak. For nærmere omtale av tiltakene i budsjettet henvises til omtale under det enkelte rammeområde. Investeringsbudsjettet: Det er ikke gjort endringer i investeringsbudsjettet i forhold til økonomiplanen. Det betyr en investeringsramme på 124,2 mill. kr. Hovedinvesteringen er ny ungdomsskole fordelt på årene 2016 og Budsjettets usikkerheter og risiko: Budsjettet inneholder fortsatt usikkerheter og utfordringer. Dette er i hovedsak knyttet til følgende forhold: Vedtatt i kommunestyret

7 - Drift av helsehuset. Regnskapsresultatet for 2015 viser et betydelig merforbruk og budsjettet for 2016 inneholder fortsatt et effektiviseringskrav på 3 mill. kr. i forhold til virksomhetens innmeldte behov. Rådmannen vil følge situasjonen nøye i Den generelle situasjonen knyttet til bosetting av flyktninger og ulike mottak som kan bli etablert i kommunen. Kommunen er avhengig av å lykkes med integreringsarbeidet på sikt. Det betyr konkret at flyktningene kommer i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Kommunen må gjøre en større innsats i forhold til å tilby praksisplasser. - Engangsinntekter for utleie av gamle Re sykehjem og Våletun er tatt inn i driften. Dette gir et kunstig høyt inntektsnivå i 2016 som må nedjusteres for de kommende årene. - Nivået på inntektene fra eiendomsskatten er ikke klart før første kvartal Først da vil vi kunne se om anslaget i budsjettet holder. - Festeavgifter og nivået på inntekter fra festeavtalene. Selv om siste avgjørelse i Høyesterett i oktober 2015 må tolkes positivt for kommunen er det en usikkerhet rundt dette. Den nylig avsagte dommen gir en økt forventing om at tomtene innløses. - Budsjettene til de to virksomhetene innefor helse tar kun høyde for dagens drift. Endrede forutsetninger, for eksempel i forhold til brukere med behov for ressurskrevende tjenester vil medføre behov for nye kutt. - Ny interkommunal legevakt vil være etablert fra Her vil også kommunens håndtering av og løsning av KAD-plasser inngå. Vi må påregne noe høyere utgifter til selve legevakttjenestene og utgifter til KAD-plasser. - Kommunen vil ha behov for å inngå interkommunalt samarbeid på flere områder for å kunne levere mer forutsigbare og kvalitativt gode tjenester i framtida. Dette vil bety økte utgifter i årene framover. - Bufferfondet kan bli ytterligere svekket i 2015 utover den planlagte bruken på 8,9 mill. kr. pga av svikt i finansavkastningen. Prognose på beholdning uten svikt i finansavkastningen inneværende år er 11,3 mill. kr. Avslutning: Budsjettet for 2016 leveres i balanse og med små reserver i forhold til usikkerhetene i budsjettet. Det er en betydelig økning av rammene til Helse og velferd for å yte gode nok tjenester i Det er imidlertid flere forhold som gjør det helt nødvendig å redusere de totale driftsutgiftene i årene som kommer. Det er igangsatt arbeid med flere tiltak allerede. Bl.a. kan det være behov for å investere noe i eksisterende bygningsmasse for eksempel på Brår for å redusere framtidige driftsutgifter. Avlastningstilbudet i kommunen er et annet område som ses på. Dette er viktige forhold som må avklares fram mot neste økonomiplan, våren Re, november Trond Wifstad rådmann Mette G. Halvorsen Ivar Jostedt Unni Bu kommunalsjef kommunalsjef kommunalsjef Vedtatt i kommunestyret

8 2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER 2016 Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt inn følgende forutsetninger fra økonomiplanen. - arbeidsgivers andel KLP 14,54 % samlet kostnad kommunen inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgivers andel SPK 13,12 % samlet kostnad inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgiveravgift 14,1 % Deflator er et uttrykk for blandingen av lønns- og prisvekst i hele kommunesektoren, dvs. en slags kommunal konsumprisindeks beregnet av staten. Den kan beregnes i ettertid. Kommunene har ikke innsyn i denne beregningen og opplevelsen lokalt er at kjøp av varer/tjenester også indirekte inneholder mye lønn og dermed stiger mer enn forutsatt. På virksomhetene er det budsjettert med kjent årslønn ved utgangen av Denne praksis innebærer at lønnsoverhenget på ca 0,55 % skal være budsjettert i virksomhetene. Det resterende må det avsettes til på fellesområdet som ufordelt lønnsvekst tilsvarende 2,15 %. Det utgjør 9,85 mill.kr. Samlet sett er det rom for lønnsvekst i tråd med regjeringens anslag på 2,7 %. For andre utgifter enn lønn er virksomhetene i Re ikke tilført kompensasjon for den kommunale prisveksten. Dette er brukt som innstrammingsmetode i 2016 som mange år før. Det er for få av de andre kommunale inntektene som kan økes tilstrekkelig til å kompensere for lønns- og prisveksten på hele utgiftsbudsjettet. Hovedtrekk i regjeringen Solbergs endringer for Endringer i skatteanslag inneværende år. Skatteanslaget fra RNB 2015 opprettholdes. Refusjonsordningen for ressurskrevende brukere svekkes ved at terskelverdien for refusjon økes fra kr til kr og det er kr 10 mer enn prisjustering. Skal brukes ved bokføring 2015, men utbetales Refusjonsgrad 80 % opprettholdes. Statens utgifter øker sterkt. Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett 2016 Endringer i skatteanslag inneværende år. Skatteanslaget fra RNB 2015 opprettholdes. Refusjonsordningen for ressurskrevende brukere svekkes ved at terskelverdien for refusjon økes fra kr til kr og det er kr 10 mer enn prisjustering. Skal brukes ved bokføring 2015, men utbetales Refusjonsgrad 80 % opprettholdes. Statens utgifter øker sterkt. Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett 2016 Kommuneøkonomiproposisjonen for 2016 meroppfylles ved at veksten i samlede inntekter er på 7,3 mrd.kr, mens det varslede var 6-7 mrd. Kr. Veksten er 1,7%. Derav frie inntekter, skatt og rammetilskudd 4,7 mrd. Oppsett for realvekst primær kommuner: Frie inntekter, skatt ramme kun for primærkommuner 4,2 mrd. Derav frie inntekter som skal dekke en økt og eldre befolkning 1,7 mrd Vedtatt i kommunestyret

9 Derav som skal dekke økte pensjonsutgifter utover deflator 0,8 mrd. Derav som skal dekke nye oppgaver som helsestasjon og skolehelse ca 0,2 mrd Derav som skal dekke nye oppgaver rusomsorg ca 0,4 mrd Derav som skal dekke oppfordringen om mer fleksibelt barnehageopptak, ca 0,4 mrd Resterende 0,7 mrd skal for primærkommuner dekke all annen prisvekst på den delen av budsjettet ikke dekket av frie inntekter og regelendringer som tap på refusjon for ressurskrevende brukere og dessuten all tjenestevekst som følge av rettigheter. Tilsvarer ca 1,2 mill. kr for Re Re har et fått et anslag på frie inntekter på 474,7 mill.kr for 2016 og det er 0,8 mill.kr mindre enn forventet fra økonomiplanen. Re er trukket 1,13 mill.kr for endringen med overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Kommunen taper 3,3 mill.kr på en nedgang i kostnadsindeksen fra 1,031 til 1,0245. Det er forårsaket av mange ulike indekser som er ment å avdekke behov for tjenester. Re taper netto 4,2 mill. kr på elever går i private skoler, en økning fra 2,6 mill. kr i Skjønnsmidlene er redusert fra 2,2 til 2,13 mill.kr. Fylkesmannen har 4 mill. kr til prosjekter og 2 mill. kr til uforutsett. Landstall omregnet til tall for Re ved å omregne til 1,8 promille som er Re s andel av folketallet: Norge (mrd. kr.) Re (mill. kr.) Vekst i frie innt 4,2 7,56 Skal dekke; Demografi, økt befolkning 1,7 3,06 Økte pensjonskostnader 0,8 1,47 Økt satsing rusomsorg 0,4 0,72 Styrking skolehelsetjeneste 0,2 0,36 Fleksibelt barnehageopptak 0,4 0,72 SUM, økte utgifter 3,6 6,48 Økning i andre utgifter 0,4 0,72 Netto økning: 0,3 0,51 Økning i andre utgifter over er beregnet av KS til å være underliggende vekst i rettighetsbaserte tjenester. Denne tabellen gir Re kommune en lokal handlefrihet på ca 0,5 mill.kr. De frie inntektene fra skatt og rammetilskudd utgjør ca 75 % av inntektsbehovet for Re. De øvrige inntekter må da også økes minst med en lønns- og prisvekst på 2,7 % for å kunne finansiere dette. Det må også være med å dekke all tjenestevekst som følge av rettigheter. Fra 2016 har alle brukere med behov for hjelp utover 25 timer pr uke, rett til å ansette egne pleiere i ordningen brukerstyrt personlig assistent. Statsbudsjett 2016 varsler følgende lønns- og prisvekts for kommuner: Deflator: Lønn 4,25% 4,1 % 3,5% 3,3% 3,2% 2,7% (66% vekt) Annen prisvekst 1,5% 1,7% 2,45% 2,3% 2,7% (33% vekt) Sum deflator 3,4% 3,2% 3,3% 3,0% 2,9% 2,7% Det spesielle for 2016 er at forventet lønnsvekst faller til 2,7%, mens inflasjonen på kommunens varer og tjenester iflg staten stiger til 2,7%, noe som er over statens inflasjonsmål generelt på 2,5%. Kommunen får imidlertid ikke innsyn i disse beregningene. Vedtatt i kommunestyret

10 Veksten i frie inntekter skal også dekke følgende økninger og korreksjoner for kommuner samlet: (mill.kr) Økt kommunal satsing på rusfeltet 400 Økt kommunal satsing helsestasjon skolehelse 200 Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold 1207 Endring finansiering private barnehager -338 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager til 100% naturfagtime 5-7 trinn høsten Lærlingetilskuddet øker med kr 2500,-. Helårseffekt av likeverdig behandling private barnehager: Fra skal Re gi private barnehager tilskudd lik 100 % av kommunens utgifter pr plass. Tilskuddet skal beregnes ut fra lokale kostnader, men faktisk pensjon i kommunen skal erstattes med 13 % påslag på lønn. Re har 14,5 % påslag til kommunens egen pensjon. Dette er bakgrunn for statens trekk i rammen på kr 338 mill.kr. Kapitaltilskuddet er økt. Re har relativt få plasser. Søkbare ordninger Kommunale psykologer. Blir lovfestet fra 2020, Fra 2016 gis flatt kr 300 pr årsverk som rekrutteres. 440 mill.kr til økt kvalitet i barnehagen Gjeld og renter. I kommuneopplegget tas det ikke hensyn til rentekostnader. Rammen skal dekke betjening av ny gjeld og ny drift. Lønnsvekst, pensjonsutgifter og lånegjeld er kommunens ansvar innenfor de gitte rammer. Pensjonskostnader. Det erkjennes at avviket mellom kostnad og premiebetaling år for år er lite bærekraftig og må lukkes. Re og mange andre kommuner har avsatte pensjonskostnader med premieavvik som skal belastes kommunens regnskaper fremover. Nye avvik skal nå dekkes inn på 7 år, de gamle avvik tas inn på 15 og 10 år. Pensjonsutgiftene stiger nå pga lavt rentenivå, økt levealder og nye krav til oppkapitalisering over 3-5 år for å sikre fremtidige utbetalinger. Staten anslår den økte kostnaden til 0,8 mrd i 2016 utover 2,7 % deflator. Re har satt av 1,6 mill.kr til dette. Regjeringen Solberg må forhandle med andre partier i Stortinget og det kan gi endringer også i kommuneopplegget. Tilleggsproposisjonen vedr. den økte flyktningestrømmen medførte endringer også for kommunene. Den varslede ordningen med tilskudd til vedlikehold kommunale bygg omfatter nå ikke lenger Vestfold. Det er varslet økte satser for kommuner som er vertskommune for flyktningemottak. Disse inntekter er ikke regnet inn i budsjettet. Men det er også betydelig usikkerhet knyttet til utgiftssiden i skoler, barnehage og helse. Vedtatt i kommunestyret

11 Risiko og sårbarhetsanalyse Systematisk risiko og sårbarhetsanalyse. Kommunen har fremlagt en slik analyse i økonomiplanen for og det vises til denne for samlet oversikt over risikoområder og spesifikasjon av områder. De seks områdene med størst risikovekt står alene for en risiko på 11 mill.kr. De tre områdene med størst risikovekt, skatteinngang på landsbasis, nytt inntektssystem og samhandlingsreformen, er utenfor kommunal kontroll og avgjøres av Stortinget og av praksis i helseforetakene vedrørende utskrivning av pasienter. Renterisiko. En risikoanalyse med tidshorisont over fire år hadde gitt andre resultater. Et viktig område er økninger i rentenivået. 1 % økning i flytende renter gir Re kommunen økte utgifter på 5,6 mill.kr årlig på gjeld pr Men det er svært usannsynlig med renteøkning i perioden frem til Men 8-10 år frem i tid er en renteoppgang på 2-3 % ikke usannsynlig da 5 % tidligere har vært definert som et normalnivå for renten. Imidlertid vil antagelig ikke en ytterligere lavere styringsrente fra Norges Bank (0,75% pr 4.11) gi lånekunder og kommuner lavere renter. Det er flere grunner til dette. Bankene har fått økte kapitalkrav som skal hentes inn. Det kalles motsyklisk kapitalbuffer. Kravet gjelder også Kommunalbanken. Det er også en forventning om fremtidige økte krav til livselskaper om å ha buffer ved lån til kommuner. Det gir økte renter i sertifikatmarkedet for kommuner. Bankene må gi innskytere en positiv rente for å holde på innskudd og må ha en margin igjen på videre utlån. I tillegg virker svekkelsen av Norsk kroner da banker låner i utenlandsk valuta. De siste månedene har kommunen opplevd økte renter med ca 0,25 %. Pr vil Re kommune ha flytende renter på hoveddelen av lånevolumet på 705 mill.kr. Det er flytende rente på ca 557 mill.kr og det er fast rente på ca 4,45 % på 145,7 mill.kr. Pr november 2015 er det flytende rentenivå i Kommunalbanken på ca 1,7 % rente. Økonomiplanen har forutsatt et lavt rentenivå videre de nærmeste årene, men har lagt opp til en svak økning. Nivået på 1,7 % er forutsatt uendret i Nytt inntektssystem for kommunenes frie inntekter - skatt og ramme. Nytt inntektssystem gjeldende fra 2017 kommer til høring i kommunene sent på høsten 2015 for vedtak våren Endringer i inntektssystemet har den høyeste risikofaktoren for kommunen da den regulerer samlet sett ca 3/4 av Re kommunes inntekter eller 476 mill. kr i Risikoen her er svært høy for Re kommune særskilt. Det omfatter en rekke virkemidler som skattegrunnlag, utjevning av skatt, behovsdokumentasjon for rammetilskudd og ulike støtte- og trekkordninger og skjønnsmidler. Re kommune dokumenterer årlig i brev til fylkesmannen at det i Re utløses krav om tjenester som langt overstiger gjennomsnittlig nivå i Vestfold. Det er også langt over mertilskuddet i rammen på 2,5 % som Re kommune får. Det kan derfor hevdes at dagens kriterier for rammetilskudd ikke avspeiler forskjellene i behovet for tjenester mellom kommuner i stor grad. Dette er en vurdering av fordelingen av de totale midler, ikke størrelsen på statens bevilgning. En faktisk refusjon av utgifter til alle ressurskrevende brukere over for eksempel kr 400 hadde vært ønskelig for Re da det hadde tatt bort overhyppighet av kostbare enkeltbrukere. Det burde også omfatte omsorgsovertakelser i barnevernet. Dessuten hadde uten tvil en statlig finansiering av barnevernstiltak vært gunstig når fylkesnemnden har vedtatt offentlig overtakelse av omsorgen for barnet. Det foreligger altså en rettsavgjørelse for tjenesten. Re har merutgifter iht Vestfold på 11,5 mill. kr til barnvern. Det er påvist at de fleste har Vedtatt i kommunestyret

12 ikke vokst opp i Re og også har under ett års botid her ved overtakelse. Det fremstår urimelig at ikke oppvekstkommunen må ta regningen eller i det minste at det fordeles på alle kommuner. Problemstilingene for frie inntekter: Fordelingen innen frie inntekter fra skatt og fra rammetilskudd er for landet 40/60 skatt/ramme. Regjeringen har økt skatteandel til vurdering. Re har 83,6 % eget skattenivå av landet og 94,3 % etter utjevning. Bare i forhold til snittet i Vestfold taper Re i dag 2,4 mill. kr og ca 15 mill.kr ift landet. Dersom større andel skal komme fra skatt og mindre gis i rammetilskudd, øker dette tapet for Re. Ny omfordeling av skatt fra selskaper skal skje fra Den foreløpige modellen tilsier at Re får et trekk i rammetilskuddet på ca 4,3 mill.kr i 2017 som kommunen kan få igjen i dette nye tilskuddet dersom en har gjennomsnittlig vekst i privat utlønning. Det vil antagelig gi en svikt for Re kommune da mer urbaniserte kommuner vil tjene på dette. Re kommune har 7,7 mill.kr i mertilskudd i rammetilskudd grunnet overhyppighet på 13 personer registret som psykisk utviklingshemmede. Staten har varslet avvikling av dette kriteriet. Skjønnsmidler der Re får 2,1 mill. kr har blitt nedtrappet årlig og Re får mer en folketallet tilsier. Et bortfall av dette gir et nettotap. Stadig økt vekt på urbanisering i de objektive kriteriene for rammetilskudd gir tap for Re. Endring av befolkningssammensetning gir tap dersom Re s større andel befolkning i 1-16 år blir lavere og mer lik snittet i Vestfold. Samlet sett gir det et bilde av at kommunens største risiko samlet sett er en politisk risiko fra statlig styring. Vurdering av noen viktige forutsetninger Pensjon. Kommunens pensjonskostnad beregnes etter en egen forskrift som er uavhengig av den betalte premien til KLP og SPK. Pensjonskostnaden er politisk styrt år for år ved at KRD bestemmer regneforutsetningene, det såkalte forholdstallet. På slutten av året når beregning for pensjonskostnad fra aktuar foreligger, skal den beregnede kostnad føres i driftsregnskapet. Dette skjer ved at differansen til faktisk betalt premie føres som et såkalt premieavvik. Premieavvik kan derfor både bli en inntekt eller en utgift ift den betalte premie. Netto pensjonskostnad i KLP/SPK i 2016 er på virksomhetene budsjettert til 14,54 % /13,12 % påslag på lønn for arbeidsgiver. På sentral post er det i tillegg satt av 1,6 mill.kr for å dekke beregnet kostnad for året. Innbetalingene/ pensjonskostnader i KLP Endring Hele 1000 kr Forventet premieinnbetaling Forventet årets pensjonskostnad og rentegaranti Premieavvik- avvik kostnad- innbetaling Akkumulert premieavvik KLP/SPK Re kommune har akkumulerte premieavvik for KLP og SPK, dvs innbetalte fremtidige pensjonskostnader, på ca 12,2 mill.kr pr Tabellen viser at mens premieinnbetalingene til KLP går noe ned fra 2014 til -15, stiger de kraftig, ja mer enn dobles fra 2015 til Det er basert på KLP prognoser, som igjen er basert på statlige satte rammebetingelser. Det er pensjonskostnaden beregnet også etter statlige regler som kommunen skal bokføre i regnskapet. Den har en relativ stabil utvikling slik tanken er med ordningen. I tillegg skal det bokføres en andel av de akkumulerte tidligere premieavvik. Det uheldige er da at i 2016 er det akkumulerte avviket blitt 12,2 mill.kr. 1/7 del ca 1,75 mill.kr blir da kostnad i 2017 i tillegg til årets kostnadsnivå på ca 33,6 Vedtatt i kommunestyret

13 mill.kr. Sagt på en annen måte. Når premiene øker sterkt i 2016, kommer kostnadene som et etterslep over de påfølgende 7 år. Likviditetsmessig blir det et problem allerede i 2016 å betale inn 23,2 mill.kr mer til pensjon enn i Befolkningsvekst. Anslaget for skatt og ramme er basert på en befolkningsvekst lik gjennomsnittlig vekst i landet for Sterkere befolkningsvekst lokalt i Re enn for landet samlet kan gi merinntekter og motsatt. Dette vil også påvirke kommunens utgifter, men ofte mer sprangvis. Barnehageplasser. Barnehageplass til alle som søker og har krav på plass er nå et kommunalt finansielt ansvar. Dessuten har private drivere fra 2016 krav på tilskudd på 100 % av det kommunen selv bruker pr plass i siste regnskap. Kommunens pensjonsutgifter er imidlertid byttet ut med et påslag på lønn med 13% som er noe lavere enn kommunale utgifter. Forskriften pålegger bostedskommunen å betale for private barnehageplasser som benyttes i andre kommuner. Det er vertskommunen der den private barnehagen ligger som gir tilskudd til barnehagen, men som igjen krever refundert tilskuddet fra barnets bostedskommune. Statsbudsjettet har gitt beløp i rammetilskuddet for finansiere fleksibelt barnehageopptak gjennom året. Kommunen får en helårsvirkning av rabattordninger i egenbetaling for husstander med svak økonomi som ble innført i Lovmessige ytelser. Uforutsette utgifter kommer erfaringsmessig på områder med lovmessige ytelser og enkeltvedtak. Innen samhandlingsreformen har kommunen ansvar for utgifter til utskrivningsklare pasienter. Det er dette området som har gitt størst budsjettavvik i Enkeltsaker innen rusbehandling har også gitt store merutgifter. Lønns- og prisvekst. Flere områder opplever sterkere prisvekst enn forutsatt eller at prisene for budsjettåret ikke foreligger før langt inne i budsjettåret. Mange av tjenestene kommunen kjøper er også sterkt lønnsavhengige og har en prisvekt nær lønnsveksten. For 2016 forutsetter regjeringen at lønnsvekst og øvrig prisvekst skal være 2,7 %. Det vil redusere risikoen for prispress fra lønnsveksten. Imidlertid virker den vanlige prisveksten å være satt unormalt høyt. Kommunens erfaring over tid er at største delen av utgiftsbudsjettet følger lønnsveksten fordi det kjøpes arbeidsintensive tjenester av typen institusjon, sykehusbehandling osv. Lønnsveksten har de fleste år vært sterkere en vanlig prisvekst. Dette opplegget har gitt en innstrammingseffekt i kommunene årlig og er en viktig forklaring på stramheten i driften over tid. Skatteanslag Skatteanslaget er basert på at Re kommune har skattevekst på linje med gjennomsnittet i landet. Dersom Re avviker fra landet vil det gi et mindre avvik på ca kr 60 pr 1 mill.kr i avvik fra landet. Det øvrige vil ble dekket opp av tilskudd. Den største risiko er dermed knyttet til svikt i statens anslag for kommunene samlet. Dette fordi man kompenseres opp til et gjennomsnitt for kommunene. Det kan komme svikt i skatteinngang grunnet lavere lønnsvekst, færre utført arbeidstimer eller økende arbeidsledighet. For landet som helhet er skatteandelen av de frie inntektene 40 %. Vedtatt i kommunestyret

14 3. BUDSJETT 2016 Hovedtallsanalyse Hovedtall i hele mill.kr 2015 viser endret budsjett (- betyr underskudd) * Sum driftsinntekter 427,8 470,7 499,1 527,5 568,3 595,4 621,3 614,6 662,6 Sum driftsutgifter(eksl. avskrivn.) 423,8 458,2 476,6 505,3 537,2 567,0 600,6 598,3 629,0 Brutto driftsresultat (korr. avskrivn.) 4,0 12,5 22,5 22,2 31,1 28,4 20,7 16,4 33,6 Netto finans(renter,avkastning,avdrag) -35,8-5,2-11,1-23,2-16,9-19,4-23,7-28,0-32,4 Netto driftsresultat -31,8 7,2 11,4-1 14, ,6 1,2 Netto bruk av fond 15,4 17,5 10,3 14,4 2,1 13,6 11,4 11,8 2,8 Netto avsetning til fond 2,5 23,2 11,9 12,8 7,2 17,7 8,4 0,2 4,0 Regnskapsmessig resultat -18,9 1,6 9,8 0,6 9,1 4,9 0,0 0,0 0,0 Kommentarer Underskudd vises med minus. Brutto driftsresultat er et overskudd på ca 33 mill.kr i budsjettet. Finans er samlet en netto utgift på ca 32,4 mill.kr. Netto finansutgifter er stigende grunnet økt gjeld. Netto driftsresultat blir et overskudd på 1,2 mill.kr. Det brukes av bundne fond vann renovasjon med 1,1 mill.kr. Det brukes av fond fra forskuddsbetalt for husleie av Våle sykehjem våren 2016, 1,7 mill.kr. Det avsettes 3,6 mill. kr til bufferfondet og 0,4 mill.kr til fond avløp. Nøkkeltallanalyse Nøkkeltall Andel i % av sum driftsinntekter: Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 0,9 % 2,7 % 4,5 % 4,2 % 5,5 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. -7,4 % 1,5 % 2,3 % -0,2 % 2,5 % Skatt i % av dr.innt. 34,4 % 34,2 % 35,3 % 30,5 % 31,0 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 27,3 % 27,7 % 27,1 % 42,1 % 41,5 % Netto finansposter i % av dr.innt. -8,4 % -1,1 % -2,2 % -4,4 % -3,0 % Netto gjeld belaster drift i % av dr.innt 26,2 % 30,0 % 32,2 % 29,8 % Disposisjonsfond i % av dr. innt. 1,3 % 0,4 % 2,0 % 2,0 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 7,8 % 5,9 % 5,1 % 4,3 % 4,1 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 131,7 % 127,9 % 135,4 % 114,1 % 108,1 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 68,4 % 66,7 % 67,1 % 67,3 % 66,6 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 290,0 305,8 319,9 340,0 358,0 Skatteinntekter mill.kr 147,0 161,2 176,3 161,1 175,9 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 117,0 130,2 135,4 221,9 235,7 Renteutgift i mill.kr 20,5 17,2 15,8 16,6 16,8 Investeringsgjeld i hele mill.kr 347,7 372,8 422,1 437,0 444,9 Langsiktig plassert inkl avkastning 182,9 143,6 136,5 133,4 142,8 Investeringsgjeld minus langs.plassert 164,8 229,2 285,6 303,6 302,1 Derav gjeld vann/avløp -29,8-39, Derav gjeld med rentekomp. -76,0-97,0-92,0-87,0 Netto gjeld som belaster driften 123,4 149,5 169,6 169,1 Formidlingslån til videre utlån 16,2 18,0 15,1 16,8 20,9 Disposisjonsfond- for driften 5,9 2,1 10,7 11,3 Vedtatt i kommunestyret

15 Nøkkeltall 2013* Endring Andel i % av sum driftsinntekter: Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 4,8 % 3,3 % 2,7 % 5,1 % 2,4 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. 1,5 % -0,5 % -1,9 % 0,2 % 2,1 % Skatt i % av dr.innt. 31,6 % 31,0 % 32,5 % 32,7 % 0,2 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 40,9 % 40,5 % 41,6 % 39,1 % -2,5 % Netto finansposter i % av dr.innt. -3,3 % -3,8 % -4,6 % -4,9 % -0,3 % Netto gjeld belaster drift i % av dr.innt 60,7 % 61,3 % 75,3 % 82,0 % 6,7 % Disposisjonsfond i % av dr. innt. 3,4 % 3,3 % 1,8 % 2,2 % 0,4 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 4,2 % 3,8 % 3,4 % 3,6 % 0,2 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 143,6 % 144,0 % 154,8 % 164,2 % 9,4 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 66,4 % 66,1 % 67,9 % 67,1 % -0,8 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 376,6 397,2 406,2 422,3 16,07 Skatteinntekter mill.kr 188,1 192,7 200,0 216,7 16,70 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 243,5 251,4 255,5 259,1 3,60 Renteutgift i mill.kr 18,1 16,9 15,3 17,0 1,70 Investeringsgjeld i hele mill.kr 619,7 639,6 705,3 781,5 76,20 Langsiktig plassert inkl avkastning 126,7 132,2 119,7 119,7 - Investeringsgjeld minus langs.plassert 493,0 507,4 585,6 661,8 76,20 Derav gjeld vann/avløp -49,4-48,6-48,6-48,6 - Derav gjeld med rentekomp. -82,0-78,0-74,0-70,0 4,00 Netto gjeld som belaster driften 361,6 380, ,2 80,20 Formidlingslån til videre utlån 19,5 17,4 17,4 17,4 - Disposisjonsfond- for driften 20,4 20,3 11,3 14,9 3,60 Lønn med sosiale utgifter inkluderer godtgjøring skyss. kost, tlf og lignende. Det inkluderer også ytelser som lærlinger, godtgjøring folkevalgte, omsorgslønn, fosterhjemsgodtgjøring, introduksjonsog kvalifiseringsstønad flyktninger. Vedtatt i kommunestyret

16 Mill.kr Investeringsgjeld som belaster kommunens drift. Investeringsgjelden ble vedtatt slik i økonomiplanen for , korrigert for nytt lånebeløp i 2016: INVESTERINGSGjELD I PERIODEN Gjeld pr ,6 705,3 781,5 790,9 775,3 Avdrag eksist. lån : -18,6-20,3-18,6-18,6-18,6 Nye låneopptak budsjett( eksl. VAR fra 2016) 17,1 96,5 84,3 7,4 6,2 Midlertidig byggelån i påvente av salg ,0 Nytt lån i 1.budsjettrevisjon ,2 Bygningsssalg - til ekstraordinære avdrag -52,0 Nye avdrag eksl. VAR -4,3-4,5-4,6 Investeringsgjeld pr ,3 781,5 790,9 775,3 758,2 Langsiktig plasserte midler -119,7-119,7-119,7-119,7-119,7 Investeringgjeld minus langsiktige midler 585,6 661,8 671,2 655,6 638,5 Derav gjeld vann/avløp -48,6-48,6-48,6-48,6-48,6 Derav gjeld med rentekompensasjon -74,0-70,0-66,0-62,0-58,0 Netto gjeld som belaster driften 463,0 543,2 556,6 545,0 Fra kommer investeringer i vann og avløp i tillegg. 531,9 900,0 Netto gjeld som belaster driften 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 Investeringsgjeld i hele mill.kr Langsiktig plassert inkl avkastning Derav gjeld vann/avløp Derav gjeld med rentekomp. Netto gjeld som belaster driften 100,0 0, I tillegg til gjelden i tabellen kommer økt gjeld til investeringer i vann og avløp, men denne økningen i perioden betjenes av abonnentenes gebyrbetalinger. For å vurdere om byrden av investeringsgjelden har blitt større over tid, er å se om den gjelden som ikke har refusjoner eller inntekter knyttet til seg har steget som andel av kommunens inntekter. Tabellen med nøkkeltall viser den delen av gjelden som netto belaster kommunens driftsresultat. Investeringsgjelden er fratrukket lån som betjenes av gebyr for vann og avløp og lån som kommunen Vedtatt i kommunestyret

17 for refundert renter for i ulike statlige ordninger. Det korrigeres også for langsiktige plasseringer av everksmidler. Det frem går av tabellen med nøkkeltall fra 2008 til 2015 at gjelden som faktisk belaster kommunens drift har økt fra 123 mill. kr i 2009 til 543 mill.kr i Det er en firedobling av gjelden som belaster driften. Gjelden som belaster drift har gått fra å utgjøre 26 % av inntektene i 2009 til planlagt 82 % i Den utgjør dermed en stadig økende andel av inntektene. Denne gjelden stiger isolert med ca 80 mill.kr fra 2015 til -16. KS oppgir i sin økonomiske rapport nr 2/15 at kommunene i 2014 gjennomsnittlig har 72 % av driftsinntektene som langsiktig investeringsgjeld. Dette tallet er ikke fratrukket gjeld for vann avløp og rentekompensasjon og heller ikke langsiktige plasseringer. For alle kommuner har gjeldsveksten i perioden 2008 til 2014 vært fra 59 % til 72 %. Det er langt sterkere enn inntektsveksten. Forutsatt at andre kommuner ikke har langsiktige plasserte midler var tilsvarende tall i Re 82 % i 2014 av driftsinntektene korrigert for langsiktige investeringer. Det var 10 % over snittet for landet. Re kommunes forventede investeringsgjeld pr 2016 korrigert for de langsiktige plasserte midler, utgjør ca 662 mill.kr eller ca 100 % av årets driftsinntekter. KS påpeker videre at ca 2/3 av gjelden på landsbasis har flytende renter og at stigende rentenivå raskt vil slå ut i økte rentekostnader for kommuner. Positive forhold i økonomien Driftsinntektene vokser med 7,8 % og det er 2,6 % mer enn driftsutgiftene som vokser med 5,2 % fra 2015 til Hovedårsaken er eiendomsskatt som utgjør derav 2,1 % (13 mill. kr). Netto driftsresultat går fra å være negativt i til å være positivt i Det er budsjettert med en styrking av bufferfondet med 3,57 mill.kr, til planlagt ca 14,9 mill. kr. Netto finansposter i % av driftsinntekter stiger svakt fra 4,6 til 4,9 % selv med økende gjeld. Negative forhold i økonomien Driftsutgiftene vokser 5,2 % og det er langt mer enn lønns- og prisvekst på 2,7 % og indikerer underliggende automatisk utgiftsvekst. Det er ca 15 mill.kr mer enn beregnet lønns- og prisvekst og det alene utgjør mer enn anslaget i inntekt fra eiendomsskatt som innføres. Netto driftsresultat på 1,2 mill.kr er langt fra målet fra Teknisk beregningsutvalg for kommunene på 1,75 % overskudd. Det ville kreve et overskudd på ca 11 mill. kr. Inntekter på 2,6 mill.kr netto kommer fra utleie av gamle helsebygg, noe som ikke er varige inntekter. Andelen inntekter fra skatt og rammetilskudd samlet svekkes fra 2015 til Skatteandelen av frie inntekter er noe økende og gjør kommunen sårbar ved svekket sysselsetting. Netto gjeld som belaster driften stiger ytterligere fra 75 % til ca 82 % av driftsinntektene. Renter og avdrag er forventet å utgjøre 32,4 mill. kr selv ved et svært lavt rentenivå. Vedtatt i kommunestyret

18 Frie inntekter - skatt/rammetilskudd kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Inndelingstilskudd (og trekk Nannestad/Ullensaker) Ordinært skjønn Kompensasjon Samhandlingsreformen- ekstra for tap Endringer saldert budsjett Revidert nasjonalbudsjett Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet består av mange elementer og over er vist bare de viktigste som berører Re kommune. For landet som helhet finnes også tilskudd for hovedstaden, Nord Norge, småkommuner, distriktstilskudd SørNorge, veksttilskudd og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Budsjettendret 2015 Økon.plan Prognose progn Avvik økonomi planen KS prognoser basert på lik skattevekst i Re som landet Skatt på inntekter og formue Prognose skatteinngang personer Ordinære rammetilskudd- prognose Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning Tilb.ført trekk for skatteoppkreverfunksjon til staten, 7 mnd Lønns- og priskompensasjon- deflator forventning Inndelingstilskudd, frem tom 2016, så utfasing 5 år Skjønnstilskudd- forutsatt videreført Inntektsutjevning for lav skatteinngang Sum ordinære rammetilskudd Sum frie; skatt og ordinære rammetilskudd Anslaget for skatt og rammetilskudd er med forutsetningen om ingen trekk for bortfall av skatteoppkreverfunksjonen ca 0,4 mill.kr over inntektsanslaget i økonomiplanen for Inntekten på 475,8 mill. kr utgjør ca 72 % av kommunens inntekter. Re kommune har inndelingstilskudd på ca 8,7 mill.kr. Det er et ekstra grunntilskudd fra før kommunesammenslåingen av Våle og Ramnes som er beholdt og prisjustert i perioden. Ordinært skjønn utgjør ca 2,1 mill.kr og tildeles kommunen etter en årlig søknad som begrunnes i spesielle utfordringer på utgifts- eller inntekstsiden. Fylkesmannen har fordelt 20,7 mill. kr til kommunene og Re har fått 10,3 % av beløpet som er over dobbelt av det folketallet skulle tilsi med 3,8 %. Det totale beløpet til fordeling går stadig ned. Tilskuddet er begrunnet i bl.a innbyggere med store tjenestebehov som f.eks barnevern, spesialundervisning, skyss og antall brukere i bemannede boliger. Det er ytterligere 5,5, mill.kr kommunene kan søke på som fornyingsmidler og 2 mill.kr til hendelser gjennom året. Re har et skatteanslag på ca 216,7 mill. kr som utgjør 46 % av frie inntekter. I tillegg kan kommunen påregne et ekstra rammetilskudd på ca 28 mill.kr for lav skatteinngang. Det beregnes på en komplisert måte og kalles inntektsutjevning. Vedtatt i kommunestyret

19 Utgiftsutjevning. Se neste tabell for spesifikasjon av dette Utgiftsutjevning pr år i mill.kr 6,8 10,8 6,8 Inkludert trekk for elever i private grunnskoler, mill. kr 2,9 2,6 4,2 Utløst av merbehov utover landsgjennomsnittet i % 2,31% 3,14% 2,45% Beløpet har gått ned fra 10,8 mill.kr i 2015 til 6,8 mill. kr i Det er beregnet en samlet kostnadsindeks på 1,0245 i Det indikerer tjenestebehovet i befolkningen i Re i forhold til landsgjennomsnittet og utløser 2,45 % mer i rammetilskudd enn gjennomsnittet for kommunene tilsier. Dette merbehovet gir i utgangspunktet 11 mill. kr til Re utover gjennomsnitt for landet. Deretter trekkes Re 4,2 mill.kr for de av kommunens elever som går i private grunnskoler og netto utgiftsutjevning blir da 6,8 mill. kr. Det er en viktig inntekt som utgjør ca 2,4 % av skatt og rammetilskudd samlet. Innenfor tilskuddet er det store korreksjoner begge veier. Kommunen får 13 mill.kr ekstra for mange barn i alder 6-15 år og 2,5 mill.kr mer for gruppen 2-5 år. Mange psykisk utviklingshemmede over 16 år gir kommunen 7,8 mill.kr mer. Mange forhold gir trekk, bl.a få eldre - 7,7 mill. kr og lavt utdanningsnivå -2,5 mill. kr med fler. Hele inntekts- og utgiftsmodellen skal revideres fra 2017 og kommer til høring høsten Vedtatt i kommunestyret

20 Kriteriene for utgiftsutjevning for basert på folketall RE kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2016 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2016 HELE LANDET Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks RE Bruk av folketall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0, , ,00 % år 0, , ,56 % år 0, , ,89 % år 0, , ,07 % år 0, , ,04 % år 0, , ,31 % år 0, , ,73 % over 90 år 0, , ,33 % Basistillegg 0, , ,68 % Sone 0, , ,01 % 6 52 Nabo 0, , ,96 % Landbrukskriterium 0, , ,53 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,16 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,04 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0, , ,20 % Dødlighet 0, , ,19 % Barn 0-15 med enslige forsørgere0, , ,04 % Lavinntekt 0, , ,05 % Uføre år 0, , ,05 % Opphopningsindeks 0, , ,38 % Urbanitetskriterium 0, , ,50 % PU over 16 år 0, , ,74 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,00 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, , ,17 % Innbyggere med høyere utdanning0, , ,56 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,45 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: kr Vedtatt i kommunestyret

21 Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. Re kommune Inngangsdata Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis Skatteprognose for kommunen kr Skatteprognose for kommunen - kr pr innbygger Prognose av skattenivå i forhold til landgj.snitt 82,1 % 83,6 % 83,6 % 83,5 % 83,6 % Prognose inntektsutj tilskudd Kompensasjonsgrad i % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % Tilleggskompensasjon i % 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % Tilleggskompensasjonsgrense 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % Symetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: (gir 60% trekk eller tillegg mellom egen skattenivå og landsgjennomsnittet pr innb ) Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå - kr pr innb (gir 35% kompensasjon mellom eget nivå og 90% av landsgjennomsnittet pr innb) Finansiering av inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning pr innb Inntektsutjevnede (netto) tilskudd i 1000 kr (trekk hvis negativt beløp) Endringer i % -6,4 % 2,2 % 5,2 % 6,8 % Anslag: Trekk for finansiering av Bykle Skatter i kr pr innb Endr. i prosent 6,2 % 0,8 % 3,4 % 7,5 % Skatteutjevning netto i kr pr innb Endr. i prosent -7,0 % 0,5 % 3,9 % 6,8 % Sum skatt og netto skatteutjevning i kr pr innb Endr. i prosent 4,5 % 0,7 % 3,5 % 7,4 % Andel av skatt og netto skatteutjevning i forhold til skatt pr innbygger 0,942 0,944 0,943 0,943 0,943 Gj.skatt kr pr innb i landet Endr. i prosent 4,4 % 0,8 % 3,5 % 7,4 % Skatter i 1000 kr Skatteutjevning netto i 1000 kr Sum skatt og skattutj. netto i 1000 kr Endr. i prosent 5,2 % 2,4 % 4,7 % 7,4 % Skatt Andel av landsgj. 0,942 0,944 0,943 0,943 0,943 Netto skatteutjevning Landsgj. skatt Skatt og netto skattutjevning Hensikten med skatteutjevningen er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å tilrettelegge for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud over hele landet. Skatteutjevning (inntektsutjevning) er et system som gir trekk for skattesterke kommuner og overfører dette til Vedtatt i kommunestyret

22 skattesvake kommuner etter gjennomsnittlige skatteinntekter pr innbygger samme år. Det er et nullsumspill mellom kommunene. Kompensasjonsgraden for lav skatteinntekt er 60 %. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60 % av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommuner under landsgjennomsnittet blir tilsvarende kompensert med 60 % av differansen. I tillegg vil svært skattesvake kommuner bli kompensert med ytterligere 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og opp til 90 % av landsgjennomsnittet. Det av dette som ikke betales av trekk hos de skattesterke kommuner, må igjen alle kommuner være med på å betale ved likt trekk pr innbygger for alle kommuner. For Re kommune som for 2015 anslås å få ca 83,6 % av landsgjennomsnitt i egen skatteinngang pr innbygger, sørger skatteutjevningen for å bringe kommunen opp til ca 94,4 % av landsgjennomsnittet. Re antas å få ca 216,7 mill.kr i egne skatteinntekter og mottar en netto utjevning på 28 mill.kr. Summen av dette ca 244,7 mill.kr blir altså 94,3 % av landsgjennomsnittet. Hadde Re kommune hatt 100 % av landgjennomsnittet, ville det gitt ca 15 mill.kr mer i inntekter. Det er i hovedsak de store byene som har god skatteinngang langt over gjennomsnittet. Ingen av de store kommunene i Vestfold kommer for 2016 helt opptil landsgjennomsnittet for landet. Kommunene med høyest nivå er Nøtterøy med 99,2 %, så Tjøme med 98,1%, så Tønsberg med 96,9%. Derfor blir landsgjennomsnittet for skatteinngang hvert år svært viktig for Vestfold og for Re kommune. Fylkesmannen i Vestfold påpekte at revisjonen av systemet er den viktigste saken for kommuner i Vestfold høsten Vedtatt i kommunestyret

23 Skatt på all eiendom; næring, verker og bruk, bolig og hytter. Status Økonomiplanen forutsetter innføring av eiendomsskatt i hele kommunen for alle typer bygg og anlegg. Det omfatter boligdelen på landbrukseiendommer, men ikke landbruks- og skogbruksdelen. En lånefinansiert investering i ny ungdomsskole krever nye inntekter. Kommunestyret vedtok en skattesats på to promille av skattegrunnlaget på all eiendom. For boliger er skatteetatens ligningsverdi utgangspunktet for beregning av eiendomsskatt. For eiendommer uten ligningsverdi har Re kommune, etter anbudsutlysning, valgt Verditakst AS til å utarbeide takster. Verditakst har omfattende erfaring fra tilsvarende oppdrag for andre kommuner. De vil utarbeide takster, delta i sakkyndig nemnd og klagenemnd, gi informasjon og opplæring i reglene og besvare spørsmål fra eiere osv. Arbeidet med befaring/taksering startet 7. september. Pr medio november er99% av befaringsarbeidet ferdig. Noen vanskelig tilgjengelige objekter avventes. Re kommunestyre vedtok i k.sak 5/15 å innføre eiendomsskatt med 2 promille fom 2016 på alle typer eiendom i kommunen. Kommunestyret vedtok oppnevnelse av sakkyndig skattenemnd for å behandle skattetakster den 6. oktober 2015 og den 3. november ble en klagenemnd oppnevnt. Sakkyndig nemnd og klagenemnd med varamedlemmer har avholdt første møte 29. oktober. Fremdriftsplan. Aktivitet Infomøte Re formannskap Tilgang til KomTek Informasjonsmøte med eiere av næringseiendommer (metodeforklaring) Etablere billedarkiv/gjøre seg kjent i kommunen x x x x x x Befaringer (bolig/fritidsbolig/landbruk/næring) x x x x x x Utarbeide takster x x x x x x x Kvalitetssikre takster x x x x x Sakkyndig-/klagenemnd m. vara, kalibrering av takstverdier og x x x Endelig vedtak i skattetakstnemnda Fakturering, overføring fra KomTek Offentliggjøring av eiendomskattelisten x Utarbeide håndbok, forvaltningsprosedyrer x x Klagebehandling (starter august 2016) Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai x x x Det tas sikt på endelige vedtak av alle takster sent i februar Vedtaket i k.sak 5/15 lyder i pkt 9: Eiendomsskatten øremerkes ungdomsskole og vedlikeholdsetterslep. Re har betydelige utgifter til drift og vedlikehold av bygg og anlegg med vedlikeholdsetterslep. Det inkluderer ungdomsskolen. Formålet med eiendomsskatt her forstås også som kommunens planlagte investering i ny ungdomsskole. Oppgradering og nybygg Revetal U.skole ligger inne i økonomplanen med samlet 190 mill.kr i årene Andel av ervervet tomt for 15 mill.kr komme i tilegg. Mva refunderes fra staten og lånebehovet for Re kommune kan anslås til ca 152 mill.kr. Det er de siste år allerede investert ca 2 mill.kr i skolen. Samlet kan det beregnes renter og avdrag på investeringer på 154 mill.kr, med delvis oppstart Det beregnes helårseffekter. Avdrag over 40 år utgjør 2,5 % av beløpet og rentenivå i slutten av perioden vil være omkring 2,5 %. Årlig belastning for kommunen blir da ca 5 % eller 7,7 mill.kr. Det kan bli høyere om rentenivået stiger. For å synliggjøre vedlikeholdsbehovet i kommunen, vises lønnskostnader og materialkjøp / tjenester for avdelingen for bygningsdrift i basisbudsjettet Deretter legges det til satsningene i økonomiplanen. Dette er også tidligere gjort store investeringer på bl.a. Kirkevoll skole som ikke er medtatt med de renter og avdrag som faktisk betales. Vedlikeholdsetterslepet omfatter også kirkene som kommunestyret har økt bevilgningene til fra Vedtatt i kommunestyret

24 Årlig bruk av midler til ny ungdomsskole og bygningsvedlikehold: Investering ungdomsskole, renter/avdrag Vedlikeholdsetterslep: Lønn bygningsdrift/vedlikehold nivå Materialer /tjenesterbygninger nivå Fra økonomiplanen : Bygningsdrift utover nivå Ramneshallen, Tak 800 Ramneshallen, gulv Vålehallen, gulv Ventilsjonsanlegg Ramnes skole Ventilsjonsanlegg Solerød oppvekstsenter Bygg, brannsyn,enøk, oppgradering Kirkelig fellesråd, vedlikehold kirker Kirkelig fellesråd, økt vedlikehold kirker SUM BRUK Konklusjonen er at det her sannsynliggjøres årlige utgifter for Re kommune fra 2016 på i området ca mill.kr til ungdomsskole og andre bygningers vedlikehold. Budsjett 2016 har et anslag fra tidligere utredninger på ca 13 mill.kr i eiendomsskatt fra Til drift av tjenesten antas det å medgå ca 0,8 mill.kr årlig til lønn, kontordrift og iktlisenser. Netto skatteinntekt kan derfor bli ca 12,2 mill. kr. Dette beløpet netto fra eiendomsskatt ligger etter en slik vurdering innenfor det Re kommune vil bruke på vedlikehold av bygninger og på ny ungdomsskole årlig. Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk Regnskap Fond- i hele mill. kr DRIFTSFOND: Bufferfond langs.plassert 11,4 11,5 5 18,1 15,8 15,5 20, Driftsfond langs.plassert 2,8 2,8 2,8 2,8 9,5 9,5 utgår Driftsfond langs. plass ,2 14,3 7,8 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 11,1 20,2 20,2 Bruk av bufferfond -1,1-6,8-11,9-7,7-12,7-11, ,35-8,9 Bruk av bufferfond gr strykning/uskudd -3,1-5,7 Avsatt til bufferfond fra overskudd 13,1 16,3 7,4 7,7 0 2,0 6,1 3,0 9,1 2,3 Driftsfond langs. plass ,1 7,5 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 11,1 20,2 20,2 11,3 KAPITALFOND: Kapitalfond langs. Plass. 66,2 66,2 66,1 66,3 161,9 163,6 165,3 137,7 109,7 109,7 109,7 109,7 119,7 119, Anleggsobligasjoner 15,0 10,0 10,0 10,0 10, Kapitalfond ii 94,5 94,5 94,1 89,4 0,5 0,9 utgår Kapitalfond langs. plass ,7 160,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 Netto bruk av kapitalfond -0,5-4,5-1,8-27,6-33,0 Netto avsatt til kapitalfond 8,5 2,1 0,8 Kapitalfond langs. plass ,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 137,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 SUM DRIFTS/ KAPITALFOND ,8 167,7 176,6 187,7 189,5 185,3 143,4 119,7 121,7 127,8 130,8 139,9 139,9 131,0 Tabellen viser fondene i kommunens passivaside i balansen som inngår i egenkapital og gjeld. Denne siden av balansen viser hvordan de plasserte midlene er anskaffet. Driftsfondet eller bufferfondet er tidligere regnskapsoverskudd avsatt til bufferfond for å ta svingninger. Bufferfondet er nå etter vedtak Vedtatt i kommunestyret

25 i kommunestyret solgt ut av den langsiktige forvaltningen og plassert på i ordinær driftskonto i banken for å styrke likviditeten. Kapitalfondene kommer fra salgene av everksaksjer og disse fondene kan kommunestyret kun benytte til investeringer eller nedbetaling av gjeld. Tidligere kommunestyrer har imidlertid pålagt seg selv å la alle disse midlene være uangripelige og dermed være langsiktig plassert for avkastning til kommunen. På aktivasiden i balansen vises hvordan kommunen har plassert sin egenkapital og gjeld og her inngår finansielle plasseringer i aksjer, renter i omløpsmidlene og bygninger og anlegg i anleggsmidlene. Ved utgangen av 2015 skal fondet iht. budsjettet samlet 131 mill. kr og derav da 11,3 mill.kr i bufferfond fra regnskapsoverskuddene til kommunen årene Det øvrige er kapitalfond. Bufferfondet er ennå på et tilstrekkelig nivå for å ta svingninger i aksjemarkedet. Men ved et evt. underskudd på driftsbudsjettet i kommunen uansett årsak, vil bufferfondet bli strøket mot underskuddet. Dersom ikke langsiktig finansavkastning bedrer seg ligger det an til ytterligere underskudd i I budsjett 2015 er det vedtatt å bruke 8,9 mill.kr av bufferfondet. I budsjett 2016 foreslås det i tråd med økonomiplanen å styrke bufferfondet med 3,6 mill. kr. Forventet avkastning langsiktig plasserte midler: Fondene (grunnkapitalen) etter everk plasseres i eiendeler på aktivasiden: Kapitalfondet på ca 119,7 mill.kr som er langsiktig plassert har mål om slik avkastning i 2016: Aktivaklasse Verdi % Avkastn Avkastn Avkastning av grunnkapitalen eskl. tidliger avkastning andel forventet kr Norske aksjer Pareto forvaltn % 7,0 % 994 Eiendomsfond % 5,25 % Norske obligasjoner % 3,30 % Samlet ,0 % 4,07 % Rentefondene i DnB er omløpsmidler. Disse bokføres med kurssvingninger. Samlet er målet ca 4,1 %. Det er godt over flytende rentenivå for lån som for tiden er 1,7 %. Oppnår kommunen 4,1% betjener det rentene på et lån på 288 mill. kr. Det er mulig at en aksjeavkastning på 7 % er noe høyt da det er 5,3 % over risikofri rente. Posten er imidlertid liten samlet sett. Vedtatt i kommunestyret

26 Andre generelle inntekter Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett Ansvar: 9200 SKATTER OG RAMMETILSKUDD Tjeneste: 2540 PLEIE, OMSORG, HJELP I HJEMMET STATSTILSKUDD RESSURSKREVENDE BRUKERE Tjeneste: 8400 STATLIG RAMMETILSKUDD STATSTILSKUDD RENTEKOMPENSASJON Tjeneste: 8500 STATSTILSK FLYKTNINGER M.V STATSTILSKUDD T O T A L T Tilskuddet for ressurskrevende brukere forventes med 16,8 mill.kr i 2016 og det er 1,9 mill.kr utover forventet i økonomiplanen. Nye brukere også innen rusbehandling gir økt refusjon, jf budsjettkommentar for virksomhet Psykisk helse miljøarbeid. Tilskudd for ulike rentekompensasjonsordninger forventes med 2,15 mill.kr. Beløpet er stadig fallende med fallende rentenivå og grunnlag for kompensasjon. Statstilskudd formottak av flyktninger forventes med 18,4 mill. kr ved mottak av alle som er planlagt. For nye mottak er det beregnet kr 182 i tilskudd for 30 flyktninger. Øvrige delen er tilskudd som gis i inntil fem år etter bosetting. Tilskuddet pr person trappes ned årlig. Det er 9,2 mill.kr mer enn forutsatt i økonomiplanen og er en viktig forutsetning i budsjettet. Finansinntekter og utgifter samlet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Buds(end) Budsjett RENTEUTGIFTER, LÅNEOMKOSTNINGER MORARENTER, GEBYRER ETC RENTER FORMIDLINGSLÅN TAP PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER AVDRAG SUM FINANSUTGIFTER RENTEINNTEKTER RENTEINNTEKTER OBLIGASJONER RENTEINNTEKTER FORMIDLINGSLÅN UTBYTTE GEVINST FINANSIELLE INSTRUMENTER SUM FINANSINNTEKTER NETTO FINANSUTGIFTER Tabellen viser samlede finansposter i hele 1000 kr. Det omfatter betjening av lån, føring av rentebytteavtaler, avkastning på både langsiktige og kortsiktige plasserte midler. Langsiktige midler fordeler seg på ulike arter som tap og gevinst finansielle instrumenter, utbytter og renteinntekter. Art er renteutgifter på investeringslån Art er fra plasserte midler i bank. Art er fra obligasjonsfond langsiktig plassert. Vedtatt i kommunestyret

27 19050 Utbytter kommer fra Gigafib, aksjebeholdning i Pareto forvaltning og fra Aberdeen eiendomsfond Gevinst finansielle instrumenter er bl.a rentebytteavtaler, dvs bindingsavtaler på rentenivå. På drift føres renteinnbetalinger og utbetalinger på formidlingslån fra Husbanken. Lønnsoppgjør, pensjon, formannskapets disposisjon og reserver På området er det budsjettert følgende; Lønnspott, vekst 2,7 %, for 2016 kr Pensjonsutgift beregnet kr Reserve rettighetsbaserte tjenester kr ,- Formannskapets disposisjon kr ,- Sum kr ,- Det er satt av midler til 2,7 % lønnsvekst i Det er dermed satt av en reserve på 4,4 mill.kr til økte rettighetsbaserte tjenester. Budsjettet viderefører det nivået på brukere som er kjent ved utarbeidelse av budsjettet. For ressurskrevende brukere er den kommunale egenandelen nå kr pr bruker før staten refunderer 80 % av det overskytende. Reserven til rettighetsbaserte tjenester basert på erfaringer. Pensjonsanslaget er på nivå med signalene i statsbudsjett 2016 og forslaget i vedtatt økonomiplan. Rentereserven fra økonomiplanen måtte delvis brukes for å dekke en høyere gjeld og rente enn forutsatt. Vedtatt i kommunestyret

28 4. HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT 2016 Budsjettskjema- oversikt drift - hovedarter for utgifter/inntekter Regnskap Oppr.bud Budsj.(e) Budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter(omløp) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter(omløp) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Vedtatt i kommunestyret

29 Driftsbudsjett- hovedinntekter skjema 1 a Regnskap Oppr.bud Bud(endr) Budsjett Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter(omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Budsjett 2015(endret) inkluderer alle vedtatte budsjettendringer i 2015 frem til 2. tertial budsjettrevisjon. Til fordeling drift fra skjema 1.a. over er et forskriftsbestemt skjema der all bruk av og avsetninger til fond, alle finansposteringer og statstilskudd vises spesifisert og inngår i regnskapsbegrepet Tilfordeling drift. Vedtatt i kommunestyret

30 Driftsbudsjett- skjema 1.b inkludert bruk/avsetning fond i virksomhetene. Fordelt til drift- rammeområder Ramme Forslag Avvik Alle tall i hele tusen kroner ramme RÅDMANN/STABSTJENESTER OPPVEKST KULTUR HELSE OG VELFERD TEKNIKK OG NÆRING KIRKELIG FELLESRÅD SUM RAMMEOMRÅDER ANSKAFFET SLIK: Budsjettposter: Skatteinntekter Tilskudd lav skatteinngang Rammetilskudd inkl. skjønn Lønns-priskompensasjon.budsjettskriv Sum frie inntekter Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd/refusjoner Tilskudd ressurskrevende Flyktningetilskudd Renteinntekter kortsiktige midler Renteinntekter formidlingslån Avkastning langsiktig plasserte midler Bruk av bufferfondet SUM FELLES INNTEKTER Lønnsoppgjør, pensjon, reserver Avdrag investeringslån Renteutgifter Renteutgift formidlingslån Avsatt til bufferfond- tilbakeført SUM FELLES UTGIFTER REGNSKAPSRESULTAT Kommunen bruker dette skjema for å fordele budsjettet på rammeområdene og til å bevilge til overføring til kirkelig fellesråd. Rammen er noe teknisk korrigert iht. økonomiplanen, f.eks lønnspriskompensasjon. Til fordelt drift budsjettskjema 1 a og 1 b, avstemming av differanse. Vedtatt i kommunestyret

31 I linjen Sum intern driftsramme for virksomhetene i budsjettskjema 1 b på forrige side er bl.a. fondsbruk/ avsetninger og en del statstilskudd knyttet til driften også medtatt i driftsrammene for virksomhetene. Det er hensiktsmessig for den kommunale styringen. Det statlige oppsettet i skjema 1 a er derfor ikke nyttig for Re kommune, Derfor er de to til fordeling drift ikke tilsvarende i 1 a og 1 b. Dette gjelder blant annet på VAR sektoren der det brukes og avsettes til bundne fond som en del av driften i teknikk og næring og bør dermed inngå i rammen til teknikk og næring. Flere andre statstilskudd som kommunen tillegger rammeområdene i skjema 1.b inkluderes i andre generelle statstilskudd i skjema 1.a. Budsjettvedtaket i Re er knyttet opp til budsjettskjema 1.b som er et internt skjema for Re kommune. Her vises hvilke beløp som utgjør forskjellen til drift 1 a og b for Re kommune Regnskap Opprinn. Regulert Budsjett Rammeområder/virksomh. budsjett budsjett Alle tall i hele tusen kroner SUM FORDELT DRIFT iht. skjema 1 A Korreksjoner: statstilskudd over som føres på virksomhetene 1) Finansutg./avsetning til fond på virksomhet 2) Finansinntekt/Bruk av fond på virksomhet 3) Art Fra private, Holtungs legat diverse, tjenester fellesanssvar, ikke 1 a -45 Sum korreksjoner Korrigert til fordeling drift: RÅDMANN/ STABSTJENESTER OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG VELFERD TEKNIKK OG NÆRING FELLESOMRÅDE UTENFOR TJENESTEPRODUKSJONEN Overføring kirkelig fellesråd Årets regnskapsmessige resultat SUM FORDELT TIL DRIFT A ) artene på ansvar drift , 2) artene på ansvar ) artene på ansvar Vedtatt i kommunestyret

32 Brutto driftsutgift pr rammeområde og områdenes andel i %. Reserver, pensjon,lønn Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endr.bud Budsjett % del Sum utgifter % Sum inntekter Netto driftsramme % Rådmann/stabstjenester Sum utgifter ,3 % Sum inntekter % Netto driftsramme ,7 % Oppvekst og kultur Sum utgifter % Sum inntekter % Netto driftsramme % Helse og velferd Sum utgifter % Sum inntekter % Netto driftsramme % Teknikk og næring Sum utgifter % Sum inntekter % Netto driftsramme % Overføring kirkelig fellesråd ,1 % SUM DRIFTSUTGIFTER SUM INNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER % Summene pr rammeområde inkluderer alle typer utgifter/inntekter inkl fond, interne kjøp/salg andre virksomheter, andre generelle statstilskudd med mer. Vedtatt i kommunestyret

33 Brutto utgiftene pr rammeområde utvikling Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endr.bud Budsjett % del Vekst Brutto driftsutgifter /15 Fellesområde-reserver ,6 % 466,5 % Rådmann og stabstjenester ,3 % 1,5 % Oppvekst og kultur ,5 % -0,1 % Helse og velferd ,7 % 3,9 % Teknikk og næringstjenester ,7 % -1,6 % Kirkelig fellesråd ,1 % 31,6 % SUM BRUTTO DRIFTSUTG ,0 % 3,6 % Brutto driftsutgifter Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2014 Endr.bud 2015 Budsjett Hele 1000 kr Rådmann/stabstjenester inkluderer kostnader til folkevalgte og utgjør 6,3 % av budsjettet til tjenesteproduksjonen i kommunen. Oppvekst og kultur er nå det største rammeområdet. Fra 2012 til 2013 er barnevern flyttet til oppvekst og kultur og det er bakgrunnen for reduksjonen på helse og velferd fra 2013 til Samlet er det 3,6 % vekst fra 2015 til Sterkest vekst har kirkelig fellesråd, så følger helse og velferd. Vedtatt i kommunestyret

34 Økonomisk oversikt investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Investering- hovedarter (endr) Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Vedtatt i kommunestyret

35 Budsjettskjema 2 a- investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer / finansiering (endr) 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet - Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Anskaffelse og anvendelse av midler drift og investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Anskaffelse av midler (end) 2016 Inntekter driftsdel (klasse1) Inntekter investeringsdel (klasse 0) Innbetaling ved eksterne finanstransksjon Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (klasse1) Utgifter investeringsdel (klasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransksjon Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring regnskapsprinsipp AK Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Sum anvendelse av midler Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter Interne utgifter Netto interne overføringer Vedtatt i kommunestyret

36 Budsjettskjema 2 b investering pr prosjekt i 2016 i hele 1000 kr. INVESTERINGER I PERIODEN Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Stabstjenester og kirkelig fellesråd IT-investeringer iht IKT-plan Egenkapital pensjon KLP Nedbetaling formidlingslån,tidl.mott. avdrag Utbedring av kirkebygg SUM Oppvekst og kultur: Skoler, barnehager, kultur: Oppfølging IKT-plan skoler Ny ungdomsskole A Barnehager, utskifting utelekeapparater B SUM Helse og velferd: Teknikk og næringstjenester Oppgradering/utbedring kommunale veier Kommunalt reguleringsarbeid Egenandel trafikksikkerhetstiltak/div tiltak Ramneshallen, Tak C Ramneshallen, Gulv D Ventilasjon Ramnes Skole E Gang- /sykkelvei Skjeggestadåsen F Veglys, utskifting HQL-armaturer B Brannsyn,ENØK;oppgradering/utbedring SA5 SUM SUM INVESTERING EKSL. VAR Investeringer VAR-sektoren Pumpestasjoner avløp Driftsovervåking pumpestasjoner Pumpestasjon næringsområde Svinevoll F Hovedplan vann og avløp SB5 Rehabilitering anlegg vann SUM SUM INVESTERINGER FINANSIERING FELLES Mvarefusjon fra investeringer Refusjon avg/s Skjeggestadåsen Husbanktilskudd boligkjøp Lån til investeringer SUM FINANSIERT Alle investeringer vises brutto og er inkl. mva. Økonomiplanen forutsatte nye lån på kr ,- inkl VAR. Budsjettrevisjon 2. tertial 2015 økte imidlertid lånebehovet ved at kjøp av boliger bl.a til bosetting flyktninger ble tatt inn med 14 mill.kr. Tilskudd inntil 30 % fra Husbanken kan bli utbetalt i 2016 med ca 4 mill.kr og er forutsatt i finansieringen. Netto øker lånebehovet. Det er dermed ikke ubrukte lånemidler fra G/S Skjeggestadåsen ble derimot forskjøvet til 2016 med ca 10 mill.kr. Nytt låneopptak i 2016 blir da 96,5 mill.kr. Vedtatt i kommunestyret

37 Kommentarer til det enkelte investeringsprosjekt 2016 (en del av prosjektene er kommentert under rammeområdene) KLP- egenkapitalinnskudd. Egenkapitaltilskudd kan finansieres som en investering. Formidlingslån nedbetaling. I tråd med økonomiplanen. Kommunen må betale inn mer til Husbanken enn kommunen mottar fra låntagerne. Differansen må finansieres. Investeringer kirken. Det overføres kr ,- til generell investering i kirkebyggene. En nedgang fra tidligere år fordi behovet er større på driften av kirkebygg og driftstilskuddet er derfor økt med kr 200. Bygging/utbedring av kommunale veger Det videreføres kr 1,5 mill som årlig bevilgning til tyngre vedlikehold og oppgradering av veier. Beløpet er for lavt til å stanse økningen av etterslepet som i fjor var beregnet til 37 år bare i boligområdene (39 år i 2016). Kommunalt reguleringsarbeid Det videreføres kr som årlig bevilgning. Denne er forutsatt å dekke ulike tiltak og behov som ikke fanges opp av øvrige prosjektbudsjetter. Egenandel trafikksikkerhetstiltak/div. tiltak Det videreføres kr som årlig bevilgning til mindre tiltak i trafikksikkerhetsplanen eller øvrige behov utover dette. Større tiltak i planen må i tilfelle dekkes av egne bevilgninger. Ramneshallen, Tak Taket i Ramneshallen er utett. Dette har ført til vannlekkasjer og fuktskader. Dette er også påpekt i tilsynsrapport fra miljørettet helsevern til Re videregående skole. Investering kr 0,8 mill. i Ramneshallen, gulv Parkettgulvet i Ramneshallen er utslitt, og det har vært nødvendig med midlertidige tiltak for å forebygge skade på grunn av sprekker og løse deler. Håndballkretsen har også varslet stenging av hallen dersom utbedringer foretas. Investering kr 1,0 mill. i Ramnes skole, ventilasjonsanlegg Eksisterende ventilasjonsanlegg fungerer ikke etter hensikten, og det er nødvendig med tiltak for å få tilfredsstillende inneklima i klasserom. Investering kr 3.0 mill i Gang/Sykkelvei Skjeggestadåsen Røråstoppen skole Prosjektet har blitt utsatt, og vil bli realisert i Samlet kostnadsramme på kr mill. kr. Ca 10 mill.kr gjenstår til Beløpet vil etter avtale mellom Re kommune og utbygger bli refundert fra utbygger over en periode på 15 år. Grunnerverv er foretatt i Veilys, utskifting HQL-armatur Lyskilden har gått ut av produksjon og må skiftes ut til mer miljøvennlig og energibesparende løsninger. Investering kr 0,8 mill. i Bygg, brannsyn oppgradering, utbedring inkl ENØK Det videreføres kr 2,0 mill som årlig bevilgning til vedlikehold av kommunale eiendomsmassen. Vedtatt i kommunestyret

38 Investeringer VAR-sektor (gebyrområdene vann, avløp, renovasjon) Rehabilitering pumpestasjoner Årlig bevilgning på kr videreføres som årlige bevilgninger. Rehabilitering anlegg vann Årlig bevilgning på kr videreføres som årlige bevilgninger. Gjelder i hovedsak utskifting av defekte armaturer i gamle vannkummer. Driftsovervåking pumpestasjoner Årlig bevilgning på kr videreføres som årlige bevilgninger. Gjelder etablering av driftsovervåking av pumpestasjoner på de driftsenheter som ikke har dette. Hovedplan Vann/Avløp Ny årlig bevilgning på kr 4.0 mill til å følge opp planen Når Hovedplan VA er ferdigstilt, må arbeidet med tiltaksplanen prioriteres, slik at planlegging av prosjekter, herunder avløpssanering i Almedalen og vannforsyning til samme område ikke forsinkes. Pumpestasjon næringsområdet på Svinevoll Nødvendig tiltak for å fullføre avløpssanering av næringsområdet på Svinevoll. Investering 2016 kr 1,0 mill. Vedtatt i kommunestyret

39 5. KOMMENTARER TIL RAMMEOMRÅDENE. Prioriterte mål for økonomiplanperioden (kommuneplanens handlingsdel): Felles for hele kommunen: 1. All ny ressursinnsats vurderes i forhold til det forebyggende perspektiv, og det arbeides systematisk for bedret folkehelse. 2. Res omdømme er opprettholdt og styrket. Tiltakene skaper identitet og entusiasme og bidra til at kommunen kan framstå som utviklingsorientert og attraktiv både for nye innbyggere, ny arbeidskraft og samarbeidspartnere. Innbyggerundersøkelser gjennomføres jevnlig. 3. Kommunen har en robust drift og skaper en god samfunnsutvikling ved å: a. levere god kvalitet innen planlegging, analyse og budsjettering. b. ha god kvalitet på saksproduksjonen. c. aktivt informere på mange plattformer d. ha kompetente medarbeidere med høy etisk bevissthet e. arbeide for at driftsbudsjettet har overskudd alle år på anslagsvis 1,75 % og har et tilstrekkelig bufferfond på ca 30 mill.kr. 4. Medarbeidertrivselen er høy, minst totalscore på 4,5 og over snittet til andre kommuner, målt i medarbeiderundersøkelse som gjennomføres annen hvert år. Resultatene, rådmannens oppfølging, overordnede mål og den enkelte virksomhetenes egne mål legges fram for administrasjonsutvalget i forbindelse med budsjettarbeidet i desember samme år. 5. Ny teknologi er tatt i bruk innenfor alle kommunens tjenesteområder for å: a. bedre brukeropplevelsen ved digital toveis dialog mot brukere og innbyggere uavhengig av åpningstider b. effektivisere administrasjonen ved automatiserte rutiner c. effektivisere produksjonen av de kommunale tjenestene ved effektiv informasjonsfangst og gjenbruk av registrerte data d. i direkte utforming og produksjon av tjenestene ved overvåking av ulike tekniske forhold, varslinger og velferdsteknologi. e. gi oppdatert informasjon om innholdet i kommunens tjenestetilbud 6. Nærværet blant kommunens ansatte er 94 %. 7. Det arbeides planmessig med utvikling av kompetanse på alle nivåer i organisasjonen. 8. Antall lærlingeplasser i den kommunale organisasjonen er høyere enn 1 pr innbyggere. 9. Kommunale tjenestebiler bruker fornybar energi. 10. Re kommune har gode systemer for å ivareta krav til internkontroll og beredskap. Spesielt for rådmannens stab: 11. Staben leverer god kvalitet på driftsoppgaver innen service, arkiv, regnskap, lønn, skatteinnkreving og IKT. Vedtatt i kommunestyret

40 12. Det er tilrettelagt godt for folkevalgtes arbeid ved en god sekretærfunksjon i utvalgene, og høy kvalitet på saksproduksjonen Spesielt for Oppvekst og kultur: 13. Barn og unge får ut sitt beste læringspotensial i et ekstraordinært godt læringsmiljø. Dette vises i bl.a. forbedrede grunnskolepoeng, opprettholdelse eller forbedring av gode resultater på nasjonale prøver, elev og foreldreundersøkelsen 14. Antall barn med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 er redusert ned til 5 % i løpet av perioden. Ressursinnsatsen settes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. 15. Re kommune har full barnehagedekning. Tilbudet er fleksibelt og barna får ut sitt beste læringspotensial i et ekstraordinært godt læringsmiljø. Dette vises i bl.a. foreldreundersøkelsen. 16. Re kommune har robuste barn og unge. Dersom de trenger hjelp, får de rett hjelp til rett tid. 17. I Re har vi et godt foreldresamarbeid fra barnets fødsel og gjennom barnehage og skole. Det innbefatter felles møteplasser og gode relasjoner. 18. Biblioteket er en viktig sosial og kulturell møteplass for alle, men spesielt for barn og unge. Spesielt for helse og velferd: 19. Det er etablert et tverrfaglig boligtildelingsteam(kontor). 20. Det er utarbeidet en egen plan for bruk og utnyttelse av velferdsteknologi innen pleie og omsorgstjenestene. 21. Det er utarbeidet en plan med tiltak for å få unge mottakere av sosialhjelp over i arbeid. 22. Andelen deltidsstillinger i kommunens pleie og omsorgstjenester er redusert. Som hovedregel har ingen lavere enn 50 % stilling dersom de ikke ønsker det selv. Spesielt for teknikk og næring: 23. Gjennom strategisk næringsplan for 3K er det etablert gode møteplasser for samarbeid mellom kommune og næringslivet. 24. Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 10 % i løpet av planperioden. 25. Kommunale bygg i Re er godt vedlikeholdt. Vedtatt i kommunestyret

41 Kirkelig fellesråd/kirkene. Budsjett 2016 utgjør kr som skal overføres til drift av kirkelig fellesråd. Økonomiplanen økte beløpet med 2 mill.kr fra 2015 og formålet er utbedring av kirkebygg med ordinært vedlikehold på driften. Til generell utbedring kirkebygg overføres 0,4 mill. kr som investeringsmidler. Det foreslås at overføringen til kirken neste år økes med den kommunale deflator når lønnsoppgjøret for 2016 er kjent. Kirkevergens kommentar er vedlagt. Den påpeker ytterligere udekkede behov for utbedring av kirkene. Vedtatt i kommunestyret

42 Rådmann og stabstjenester Rammeområdet består av rådmannens ledergruppe, stabstjenester og politisk virksomhet. Rådmann og stabstjenester inneholder følgende budsjettområder: - politiske organer - overordnet ledelse og planlegging, kommuneplan - beredskap, samfunnssikkerhet, internkontroll - personal, sykefraværsarbeid, HMS - økonomi, finans, regnskap, lønn, innkreving, innkjøp - budsjett, økonomiplan, årsrapport og budsjettstyring - eiendomsskatt - fellesfunksjoner med felles postmottak, arkiv, ekspedisjon og politisk sekretariat - informasjon - IKT drift, sensitive systemer også for Hof, Andebu, Stokke og Lardal. - skatteoppkrever for Re, Holmestrand, Hof og Stokke kommuner - kommuneoverlege Alle tall i hele 1000 kr Budsjett Buds(end) Regnskap Rådmann/ stabstjenester SAMLEDE UTGIFTER SAMLEDE INNTEKTER NETTO UTGIFT-SUM Merknader til driftsbudsjettet i perioden. Videreføring av drift fra 2015 kommenteres ikke. Rammen for 2016 fra økonomiplanen er kr ,-. Budsjettforslaget ligger ca 1,2 mill. kr lavere enn rammen. Endringer/tiltak forutsatt i økonomiplanen: Kommunevalg 2015 er tatt ut med kr 200, økte forsikringer helsehus kr 160, økte microsoft lisenser kr 380, bortfall kr 100 kursmidler til folkevalgte som var særskilt for nytt kommunestyre i Det er forutsatt kr 410 i reduserte kontorutgifter/skrivere. Alle tiltak/endringer så langt er innarbeidet. Det var forutsatt to nye årsverk: 1 årsverk til beredskap, sikkerhet og internkontroll. 1 årsverk til arbeidet med eiendomsskatt. Vedtatt i kommunestyret

43 Det var innsparingskrav på servicetorget på 0,5 årsverk, kr 300. Nye stillinger er ikke innarbeidet, men heller ikke reduksjonen. Det prøves å benyttes de stillingsressurser kommunen har til de nye oppgavene. Generelt er utfordringen at faste utgifter er bundet i avtaler/fast drift som reguleres årlig. Politiske organer og kontroll Godtgjøringene følger ordførers lønn. Eldrerådet har eget budsjett på kr ,-. Det er samlet budsjettert med 2,9 mill.kr til utgifter vedr. folkevalgte. Til kommunerevisjon og sekretariatet er det satt av kr ,- i tråd med forslaget fra kontrollutvalget. Stabstjenester I tillegg til lønnskostnader med kjent lønn ved utarbeidelse, består området av en rekke forpliktelser og avtaler. Tjenester kjøpt eksternt som revisjon, VIKS og medlemskap i Vestfold innkjøpssamarbeid VOIS er prisjustert. Kontingenter til KS og for forskning og utvikling er budsjettert med økning lik lønnsvekst, anslag kr ,-. Kompensasjon for frikjøp tillitsvalgte på virksomhetene videreføres med 1,45 mill.kr. Bedriftshelsetjenesten er videreført med en fast pris på kr ,-. Forsikringer er lagt inn med ca 2,1 mill. kr som er ca samme nivå som Medlemskap i IKA Kongsberg vedr. fjernarkiv, kr ,-. For øvrig er det avsatt kr 100 i 2016 til sluttføring av soppsanering i fjernarkiv utført av IKA Kongsberg på timebasis. Arbeidet er ikke totalestimert og det er et anslag. Frie poster er svært beskjedne, f.eks kr ,- til velferdstiltak for samtlige kommunens ansatte. Det søkes ved en omorganisering å bruke færre årsverk på arkiv og kundebehandling i fellesfunksjoner, for å frigjøre ressurser til en styrket innsats på beredskap og internkontroll. Oppgavene innen eiendomsskatt søkes å fordeles på flere medarbeidere. Informasjonsoppgavene med vedtak, klageadgang med mer og sekretærfunksjonen tillegges fellesfunksjoner. Utredning, saksoppfølging, fakturering og innkreving tillegges økonomifunksjonene. Veiledning om nedsettelse av ligningsverdier tillegges skattekontoret. IKT drift har samlede løpende lisenser og serviceavtaler som gjelder alle kommunens itsystemer. Lisenser avgifter IKT er økt for nytt system for eiendomsskatt og for en Office lisensoppgradering, sum kr 380 årlig. Re kommune er driftssentral for Andebu, Hof, Stokke og nylig også Lardal for systemer innen barnevern, helse, pleie, sosial og PPtjenester. Sammen med salg av IT tjenester til kommunesamarbeidene innen PPT-tjeneste og skatt, gir dette ca 1,7 mill.kr i inntekter. Det er imidlertid siste året med slike inntekter. Skolene i Re betjenes også med bærbare pc er og trådløse nettverk. Rådmennene i Re, Hof og Holmestrand, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme har besluttet å nedsette en prosjektgruppe for utrede potensialet ved en samlet IKT drift, teknisk og bemanningsmessig. Prosjektgruppen vil arbeide frem til juni Det vil være en videreutvikling av den felles drift som er godt etablert med flere systemer via Gigafib-samarbeidet. Erfaring fra andre samarbeid viser muligheter for økt kvalitet, sikkerhet og mer utviklingskraft. Det gir økt effektivitet ved innkjøp/opplæring og ved samdrift av felles fagsystemer. Skattekontoret for Stokke, Holmestrand, Hof og Re er budsjettert med 6,8 årsverk. Det er hovedsaklig lønnsutgifter og noen andre driftsutgifter. Nettoutgift for Re er ca 1,3 mill. kr. Det er ikke lagt inn effekter av evt. statlig overtakelse av funksjonen i løpet av året. Regjeringen har imidlertid foreslått dette i statsbudsjettet som er til behandling i Stortinget. Vedtatt i kommunestyret

44 Oppsummering. Lønn ansatte utgjør ca 60 % av brutto utgiftene i virksomheten. Budsjettet inneholder nesten utelukkende lønn, anslag på kjente forpliktelser og avtaler som fremgår av tjenestene og kommentarene over. Alle tall i hele 1000 kr Årsverk Andel Budsjett Buds(e) Rådmann/ stabstjenester Ansvar 2016 % RÅDMANNEN OG KOMMUNALSJEFER: INTERKOMMUNALT SAMARBEID 0 % REVISJON 3 % ADMINISTRASJON 15 % POLITISKE ORGANER % STABSTJENESTER: STAB FELLES, PERSONAL % TILLITSVALGTE, OVERF. VIRKSOMHETENE % BEDRIFTSHELSETJENESTE % DRIFT EDB-SYSTEMER ,0 17 % F. FUNKSJ: EKSPEDISJON, ARKIV, POL. SEKR ,6 15 % HMS TILTAK ,2 % KOMMUNEOVERLEGE ,4 1 % ØKONOMI REGNSKAP LØNN FORSIKRING ,5 17 % SKATTEAVD. 4 K ,8 4 % NETTO UTGIFT-SUM 28,3 100 % Kostratall for 2014: Kostranøkkeltall ( finansielle tall nivå 2 og 3 ) Driftsutg. pr innbygger Re Holmestrand Sande Kommune Vestfold kommune gruppe 8 Netto utgift; admin (f120), revisjon (f110), politisk styring (f100), eiend.forv (f121) admin.lok (f130) Administrasjon netto, funksjon , beregnet nivå 3 Brutto driftsutg. pr innbygger: Politisk styring, funksj Revisjon/kontroll, funksjon Eiendomsforvaltning, f Administrasjonslokaler, f Nøkkeltallet for administrasjon, styring og fellesutgifter er vanskelig å sammenligne direkte med andre kommuner da størrelsene er påvirkelige ved ulik organisering. Dette nøkkeltallet viser at Re ligger under kommunegruppe 8, men over Vestfold. Re ligger lavt på politisk styring. På funksjon 120 administrasjon ligger Re på nivå med gruppe 8, men under Sande og Holmestrand. I Vestfold drar bykommunene ned snittet da større kommuner i gjennomsnitt har lavere adm. utgifter pr innbygger. Stadig endring i rutiner, forskrifter, regler fra revisjonen osv, gjør stadig arbeidet med regnskap, utlønning, budsjettering, arkivering, post, offentliggjøring og informasjon stadig mer omfattende og dermed kostbart. Vedtatt i kommunestyret

45 Merknader til investeringsbudsjettet i perioden. IKT investeringer er estimert til 1,2 mill. kr i IKT er det viktigste omstillings- og effektiviseringsverktøyet kommunene har. Høye årlige investeringer er en viktig årsak til at Re har hensiktsmessige løsninger på de fleste tjenesteområder og dessuten sjelden har nedetid grunnet teknisk svikt. Investeringene gjelder alle ledd helt ut til sluttbruker på hvert arbeidssted. På den tekniske siden må kommunen løpende gjøre reinvesteringer i servere inkl operativsystemer, svitsjer. Levetiden er ca 3-5 år. Økte datamengder krever styringssystemer i nye versjoner med økt kapasitet. Den økende avhengigheten av systemene og den økte sårbarhet f.eks som følge av de kritiske pasientopplysningene i helsenettet, krever høy kvalitet på alle ledd i nettet med lav risiko for nedetid og utfall av ulike grunner. Det planlegges oppgradering av styringsserver til ca 0,4 mill.kr, stasjonære og bærbare pc er med ca 0,4 mill.kr, oppgradering av det trådløse nettet med ca 0,1 mill. kr, og oppgradering svitsjer, batterier ved strømstans med mer ca 0,1 mill.kr. Skjermer må også løpende oppgraderes og erstattes. Beløpet inkluderer opplæring og konsulenthjelp ved installasjon og oppstartslisenser i tillegg til hardware. Fagsystemene er i stadig utvikling med versjoner og moduler. Det er lite rom for oppgradering av fagsystemer i det avsatte beløpet. Vedtatt i kommunestyret

46 Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Rammeområdets ansvarsområde Revetal ungdomsskole Røråstoppen skole Ramnes skole Barnehager Sør Barnehager Nord Kulturtjenesten Innenfor rammeområdet ligger alle virksomhetene knyttet til tjenester for barn og unge: Grunnskolen, barnehager, PPT, Barn og unge og kulturtjenesten. Solerød oppvekstsenter PPT Kirkevoll skole Barn og unge Budsjett pr virksomhet Budsjett Regnsk Alle tall i hele tusen kroner Ansvar Felles skoler Ramnes skole Kirkevoll skole Solerød oppvekstsenter Røråstoppen skole Revetal ungdomsskole PPT Felles barnehager Barnehage sør Barnehage nord Barn og unge Kultur NETTO BUDSJETT Samlet inntekter - rammeområdet Samlet utgifter - rammeområdet Merknader til driftbudsjettet Endret budsjett for 2015 og økonomiplan er grunnlag for budsjettforslaget. Felles skole: Felles skole har et budsjett på kr ,- mot kr ,- i Den store nedgangen skyldes de kuttene som ble vedtatt i økonomiplanbehandlingen i juni Det utgjorde kr ,-. Vedtatt i kommunestyret

47 Det gjaldt kr ,- på posten for skoleskyss og innebærer en sterk innstramming for retten til skoleskyss der veier er definert som farlig skolevei av kommunestyret tidligere. Kr ,- i tilskudd til spesialpedagogisk hjelp til private skoler og kr ,- i nedgang i på posten gebyrer og lisenser. Lønn i faste stillinger På dette budsjettet er det tre 100 % stillinger. To av stillingene er utviklingsveiledere for ungdomstrinn i utvikling som arbeider for hele Vestfold der Re kommune er vertskommune. De er fullfinansiert av staten. Det er lagt inn en inntekt på kr ,- som skal dekke alle utgifter ved å være vertskommune. Det er kun en rådgiver som arbeider med saksbehandling og utviklingsoppgaver innenfor skoleområdet i Re kommune. Skoleskyss. Budsjett for 2016 er på kr ,-. Det er en nedgang på kr ,- fra Dette er i tråd med økonomiplanen som vedtok at det skulle bli foretatt en gjennomgang av reglene for farlig skolevei. Noe av innsparingen kan tas fordi kretsgrensene er endret fra Elever i Solbergkroken regnes nå som ordinære skysselever til Kirkevoll skole. Det vil bli en prosess våren 2016 der reglene for farlig skolevei blir vurdert på nytt. Elevene har vedtak om skyss for inneværende skoleår. Det betyr at nye vedtak kan fattes for skoleåret 2016/17. Gjeldende regelverk er at alle elever fra 1. til 4.klasse som ferdes lang veier uten sykkel og gangsti og der fartsgrensen er høyere enn 40 km. i timen får gratis skoleskyss. I tillegg er noen strekninger definert som farlig også for 5.-7.trinn. Dette kan innebære store kostnader der det må settes inn taxi fordi det ikke går skolebuss på strekningen. Kjøp av tjenester andre kommuner Dette gjelder betaling for barn fra Re som går på skole i andre kommuner. Det er fortrinnsvis fosterbarn fra Re kommune der mange har behov for spesialundervisning. Denne posten gikk ned fra kr ,- i 2014 til kr ,- i Det samme beløpet er lagt inn for Det er alltid en viss usikkerhet om det vil holde, men siden Re har tatt omsorgen for få barn i 2015 tas det sikte på det. Når skolene i Re sender refusjonskrav til andre kommuner for elever som går på skole i Re skal halvparten av grunnressursen overføres felles skole for å kunne utligne noe av de kostnadene som Re kommune har overfor andre kommuner. Inntekten er satt til kr ,-. Det kom inn i budsjettet i Dette gjelder ikke midler til spesialundervisning. Høyjord skole: Avtalen med Andebu kommune om at elevene fra Vivestad skal gå på Høyjord skole er sagt opp og vil trappes ned fra skolestart i august Da vil elever som skal begynne i 1. og 5.klasse begynne på Ramnes skole. De siste elevene vil gå ut av Høyjord skole sommeren Det er god plass i klassene på Ramnes skole og vil nødvendigvis ikke utløse behov for ekstra ressurser. Det er imidlertid vedtatt i økonomiplanen å styrke skolebudsjettet for skolene i Re når dette skjer. Det er elevtallet pr som skal legges til grunn for betalingen. Det er tatt utgangspunkt i 24 elever. Grunnressursen som brukes til beregningen er økt i årets statsbudsjett til kr ,-. Dette samsvarer med beløpet Re kommune blir trukket i rammetilskuddet for hver elev som går i privat skole. I avtalen med Andebu betales det 90 % av dette dvs ,- pr. elev for Det utgjør kr ,-. Det ble opprinnelig lagt inn kr ,- til spesialpedagogiske ressurser. Det er elever med spesielle behov som avgjør hvor mye dette blir eksakt. Det er en nedgang på kr ,- fra i år. Beløpet som er lagt inn totalt er kr ,- og betyr litt mindre til spesialpedagogiske timer enn opprinnelig forutsatt. Skyss kommer i tillegg og er lagt inn med kr ,-.. Det er kr ,- lavere enn i 2015 siden det er færre elever. Private skoler. Hjemkommunen må betale for spesialpedagogiske ressurser i private skoler. Det legges inn kr ,- mindre enn i Beløpet er nå kr ,-. Det har vært en tilsynssak fra Vedtatt i kommunestyret

48 utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet til en av de private skolene Re kommune sender elever til. De har blitt pålagt en annen praksis for organisering av spesialundervisningen. Dette er i tråd med det Re kommune hele tida har hevdet og vil påvirke hva den enkelte kommune skal betale. Departementet varsler også en gjennomgang av regelverket rundt dette. Kjøp av tjenester ved Tønsberg voksenopplæring. Re får nå en økning av unge flyktninger og innvandrere som har rett til grunnskoleopplæring som kjøpes på Tønsberg voksenopplæring Det budsjetteres med kr Det er en økning på kr ,-. Andre midler til voksenopplæring som faller bort med kr ,- avhjelper noe av dette. Gebyrer og lisenser. Denne budsjettposten har vært på kr ,- og har dekket en del lisenser på programvare, medlemskap og pålagte gebyrer for bruk av en del tjenester som gjelder skolene i Re. Budsjettposten ble halvert til kr ,- i økonomiplanbehandlingen i juni. Budsjettposten er belastet ca. kr ,- pr I 2016 vil det bety at det lovpålagte og absolutt nødvendige fortsetter. Utover det må skolene betale selv eller avvikle tjenesten. Skolene og tiltak for funksjonshemmede: Budsjett 2016 er en videreføring av budsjett Revetal ungdomskole ble tilført fire nye øremerkede stillinger fra staten fra høsten Disse er gitt for fire år og går ut sommeren Fra høsten 2015 ble barneskolene tilført ca. 1,5 lærestilling som er øremerket småskoletrinnet. Det ble gitt ut etter elevtall og gjelder for fire år. Kommunen må dokumentere at det ikke kuttes i lærerstillinger som følge av nedskjæringer i perioden. Det følges med fra statens side via grunnskolens informasjonssystem. I juni 2014 måtte rådmannen svare opp spørsmål om dette når det gjelder stillingene på ungdomstrinnet. Elevtallet ved skolene i Re er forholdsvis stabilt. For skoleåret 2015/16, etter telling pr , er elevtallet som følger: Revetal ungdomsskole: 313 elever, Kirkevoll skole: 326 elever, Røråstoppen skole: 221 elever, Ramnes skole: 207 elever og Solerød skole: 76 elever. Til sammen, 1067 elever. I tillegg er det 24 elever fra Vivestad som går på Høyjord skole pr og 84 elever i private skoler. Det er en økning på ca. 20 elever. Økningen er størst på ungdomstrinnet, men også noe økning på barnetrinnet. Det betyr at 7,8 % av elevene fra Re går i privatskoler/friskoler. Netto trekk i rammen til Re kommune vil være kr ,- i 2016 mot kr ,- i Dette er en utfordring fordi elevene fordeler seg over flere klassetrinn og skoler og det er vanskelig å spare det samme beløpet. Budsjettene for skolene må sees under ett. Fordelingen av skolebudsjettet for det påfølgende skoleåret mellom skolene gjøres tidlig på våren ut i fra kjente elevtall på et visst tidspunkt. Budsjettet for den enkelte skole kan endres i løpet av budsjettåret hvis elevtallet endres. Det gjøres i juni etter prosessen tidligere på våren. Rådmannen har ikke forslag om å kutte i skolebudsjettene. Et kutt på trinn vil gjøre at vi ikke kan drive etter loven siden skolene har styrket småskoletrinnet tidligere og det er lite å gå på for mellomtrinnet. Innføringsklasse på Røråstoppen skole for barn som ikke snakker norsk: Elever fra trinn som ikke har tilstrekkelig ferdighet i norsk gis et tilbud her 2-3 dager i uka i tillegg til hjemmeskolen som de fortsatt tilhører. Det er ulikt hvor lenge hver og en får et tilbud i innføringsklassen. Det gis intensivopplæring i norsk og elevene testes før de kun får et tilbud på hjemmeskolen. Kostnadene blir ivaretatt som en del av Argusfordelingen før det resterende fordeles etter elevtall. Med den flyktningsituasjonen som er i Norge nå har også Re fått ansvar for å gi et skoletilbud til mindreårige asylsøkere. Det er opprettet et tilbud på Revetal ungdomsskole for de som er i ungdomsskolealder. Et par har begynt på Røråstoppen skole, i innføringsklassen. Kommunen får betalt for hver av disse etter en fastsatt sats. Rådmannen har satt av kr ,-fra flyktningmidlene for å kunne styrke skoletilbudet for flyktninger som kommer til Re. Det kan gå til å styrke innføringsklassen og språkassistenter der det er behov. De er budsjettmessig lagt på felles skole. Vedtatt i kommunestyret

49 Forsterket enhet Basen på Kirkevoll: Elevtallet har gått gradvis ned de siste årene. Det har medført kutt i rammene. For 2016 utgjør det kr ,-. Flere elever fra den forsterkede enheten har valgt å begynne på Revetal ungdomsskole når de har kommet i ungdomsskolealder etter at det ble opprettet en base der. Tre elever skal over dit fra høsten Det selges plasser til tre elever fra Holmestrand kommune. Det gjør at nødvendig kompetanse kan opprettholdes. Tiltak for funksjonshemmede barn/avlastningsbolig for barn og unge: I tiltak for funksjonshemmede for barn og unge er det færre barn som trenger store hjelpetiltak. Derfor er det redusert på noen poster og økt noen andre. Hele området med avlastningsboligen leverer et budsjett på kr ,- under rammen. Flere fyller 18 år i 2016 og skal ha tjenester fra virksomhet psykisk helse og miljøarbeid. Lønnsbudsjett: Det er en 50 % stilling som gir veiledning til hjemmene og en sosionom i 34 % stilling som skriver vedtak. I tillegg er det en merkantil ressurs i 30 % stilling. Dette er det samme som i 2015 Støttekontakter: Antall barn som trenger støttekontakt har økt litt fra i fjor. Det er lagt inn en økning fra kr ,- til ,-. Utgiftsdekningen til støttekontakter er økt med kr. 50,- til kr. 150,-. Omsorgslønn: Det er færre foresatte som har behov for omsorgslønn slik at denne delen av budsjettet er redusert fra kr ,- til kr ,-. Privat avlastning: Det er færre barn som har behov for privat avlastning. Budsjettet for dette er redusert fra kr ,- i 2015 til kr ,-. Noen barn har avlastning på Eidene senter en helg pr. mnd, og ekstra ferieavlastning i sommerferien. Avlastningsboligen for barn og unge i Skaugveien: Det har tidligere blitt utarbeidet en rapport som ble vedtatt i kommunestyret der Skauveien skal være et ressurssenter for barn og unge. Som en del av rapporten ble det utarbeidet tegninger for en nødvendig ombygging for å få bedre fellesrom og rom for avlastning. Utgangspunktet var at kommunen ønsket å overta bygningsmassen ved å avvikle Våle boligstiftelse. Prosessen ble igangsatt fra stiftelsesstyret som også har ansvaret for Konvallstien. Det ble bestemt å søke om slå sammen de to stiftelsene. Dette er godtatt av stiftelsestilsynet, men det er avslått å avvikle dem. En ombygging av Skauveien vil utgjøre en stor investering, men som vil gi en mer rasjonell drift. Slik det er nå med atskilte leiligheter må det bemannes opp for å gi en forsvarlig drift, spesielt på natta. Holmestrand kommune leier også leiligheter i Skauveien til funksjonshemmede barn. Det samarbeides nå om felles leder. Begge kommunene ønsker et mer varig samarbeid. Det er tatt et initiativ for å se om Vestjordet kan være aktuelt for dette formålet. Det består av tre bofellesskap og vil kunne gi en nødvendig deling av tilbud til barn og unge samt voksne funksjonshemmede som bor hjemme og trenger avlastning. Siden Re kommune ikke har hatt egne tilbud om avlastning til de som er eldre enn 18 år så har det også blitt gitt i Skauveien, noe som ikke er ønskelig. Rådmannen har nedsatt ei arbeidsgruppe der også Holmestrand er invitert inn for å se på muligheten til å ta i bruk Vestjordet som et ressurssenter for barn og unge. PP- tjenesten: Re kommune er vertskommune for PP- tjenesten for Holmestrand, Andebu, Hof og Re. Andebu kommune har sagt opp samarbeidet fra sommeren 2017 siden de går inn i nye Sandefjord kommune. Det blir viktig å trygge de ansatte fram til da og ved det også holde på kompetansen. De som arbeider i PP- tjenesten har vært attraktive på arbeidsmarkedet. De innehar viktig kompetanse som vil være bra Vedtatt i kommunestyret

50 for Re kommune.. Budsjettet for 2016 er en videreføring av budsjett Re sin andel av tjenesten er på kr ,-. Det er en reduksjon på kr ,- fra Reduksjonen er større siden tjenesten også ble tilført ekstra lønnsmidler slik alle virksomheter blir etter lønnsoppgjøret. De har greid reduksjonen uten kutt i tjenestetilbudet siden de har noen nyansettelser med lavere lønn enn de som har sluttet. Økning av ulike satser: Folkebadet: Satsene i folkebadet ble økt til henholdsvis kr. 35,- og kr. 25,- for budsjett Satsene ble ikke endret i 2014 og økes heller ikke for Rådmannen foreslår en økning til kr. 40,- for voksne og kr. 30,- for barn i budsjett SFO: For 2015 ble satsene økt med deflator. Det samme foreslår for 2016 FORSLAG TIL SATSER FOR FORELDREBETALING I SFO FRA Plass Gammel sats Økning Ny sats: Hel plass 2472,- 67,- 2539,- Halv plass 1263,- 34,- 1297,- Dagsats 167,- 5,- 172,- Morgentilbud pr. mnd. 414,- 11,- 425,- Morgentilbud pr.gang. 57,- 2,- 59,- Mattilbud pr. mnd. 202,- 6,- 208,- Fratrekk for leksehjelp kr. 160,- Søsken moderasjon, 30 % på billigste plassen Felles barnehage: Budsjett felles barnehage utgjør kr ,- mot kr ,- i I 2015 lå det inne kr ,- som skulle brukes til nye barnehageplasser dvs. til Skjeggestadåsen barnehage. De ble overført dit fra høsten Mesteparten av budsjettet går til tilskudd til drift av private barnehager. Det er lagt inn kr ,- som ordinært tilskudd til private barnehager i Re for 2016 samt kr ,- til barn med spesielle behov. I tillegg er det budsjettert med kr ,- som betaling for barn fra Re som går i private barnehager i andre kommuner. Det er det samme som i I budsjett 2015 var det en inntektspost på kr ,- for barn fra andre kommuner som går i private barnehager Re kommune. Dette er også lagt inn i Re kommune driver store, kostnadseffektive barnehager. Tilskuddet til private barnehager er økt til 100 % av kommunens drift fra Det er derfor lagt inn en økning fra budsjett Det har blitt innført et nytt regelverk for tilskudd til de private. Dette var på høring tidligere i år og staten valgte fortsatt en modell som baserer seg på et grunnlag i alle kostnader for de kommunale barnehagene. Det har blitt en trekkordning for pensjonsutgiftene med et sjablongmessig påslag etterpå. Dette har staten gjort fordi de mener de private barnehagene har fått mer enn nødvendig til pensjon. Vedtatt i kommunestyret

51 Barnehagene: Status barnehageplasser: Med det lave fødselstallet for 2012, 75 barn, har det vært en helt ny situasjon ved barnehageopptaket i Re de siste tre årene. Fra en situasjon der det var utfordrende å finne plass til alle som hadde rett til plass, var det ledige plasser ved oppstart både høsten 2013 og I 2013 ble det født 115 barn og i 2014, 94 barn (tallene er inkludert innflyttede samme året). For 2015 vil det bli født ca. 100 barn. Ved oppstart høsten 2015 har det vært fullt i alle barnehager unntatt Vivestad og Skjeggestadåsen som åpnet først Noe av grunnen er at 2012 barna har blitt over tre år og opptar kun en plass. Budsjettet for Vivestad barnehage ble redusert i 2015 fra 40 til 30 plasser. For 2016 er det tatt en ytterlige innsparing slik at de kan fylle opp ca. 25 plasser. Det er lagt inn drift av alle de ferdigstilte plassene på Skjeggestadåsen barnehage dvs. med 72 plasser. Neste års opptak vil vise behovet og når en full utbygging av Skjeggestadåsen bør kommune. Kommunen har inngått en opsjon med entreprenør om å bygge de resterende avdelingene ferdig for en fastsatt pris innen fem år. Med økt innflytting til bl.a. Skjeggestadåsen vil det bli behov for det. Reversering av kutt av 12 barnehageplasser: I økonomiplanen som ble vedtatt i juni 2015 ble det vedtatt å kutte tolv barnehageplasser, seks i barnehage nord og seks i barnehage sør. Det var lagt inn en innsparing på kr ,- som en helårsvirkning. I statsbudsjettet for 2016 blir kommunene bedt om å kunne gi et fleksibelt opptak slik at også barn som er født etter kan på plass. Det er lagt inn midler i overføringen fra staten til det. I tillegg vil kommunen ta inn flere flyktninger enn tidligere og det vil være en utfordring å kunne tilby barnehageplass slik at foreldrene kan delta i introduksjonsprogrammet. Rådmannen foreslår derfor å reversere kuttet som er gjort i de to barnehagevirksomhetene. Kuttet var lagt inn fra høsten Det utgjorde ca. kr ,-. Dette er tatt fra flyktningtilskuddet kommunen får. Foreldrebetaling: Foreldrebetaling i barnehagene ble fra satt til en lovfestet makspris på kr. 2580,- pr. mnd. for full plass og tilsvarende lavere for prosentplasser. I statsbudsjettet for 2016 er den økt med defaltor til kr. 2655,-. Rådmannen foreslår at prisen på mat økes med deflator fra kr. 229,- til 235,- fra Fra ble det innført inntektsgradert foreldrebetaling og fra gratis kjernetid for 4. og 5.åringer. Ingen skal betale mer enn 7 % av inntekten sin for en barnehageplass. Det har vært ca. 20 søkere som har fått innvilget den ene eller begge ordningene i Re. Ut ifra de konkrete søkerne er det satt opp en forventet inntektssvikt på foreldrebetaling på ca. kr ,- i Det er omtrent det samme som er beregnet fra staten og som Re kommune er tilført i rammetilskuddet. Barn og unge: Virksomheten består av: Forebyggende avdeling: helsestasjon, skolehelsetjeneste, familieveiledning, Etter skoletid og barneog familiesenter ble flyttet til denne avdelingen fra Dette fordi det er et tiltak for ungdommen fra Re. Barnevernet omfatter både Re og Hof kommuner. Oppfølgingsavdeling: Barnevern, som fra også omfatter Hof kommune. Budsjettet for Barn og unge er for 2016 på kr Budsjettet er lagt fram med kjente utgifter pr Pr. dags dato er alle stillinger i virksomheten besatt inkludert siste stilling som er psykolog i samarbeid med Holmestrand kommune med tilskudd til drift fra staten. Familie og helseavdelingen Skolehelsetjenesten ble styrket med 60 % stilling i 2015 som i sin helhet har gått til å styrke tilbudet i skolene i Re. Dette var med bakgrunn i økt tilskudd i statsbudsjettet for Det er også lagt forslag Vedtatt i kommunestyret

52 om økt styring i statsbudsjettet for For Re utgjør det kr ,-. Dette foreslår lagt inn for å styrke dette området ytterlige. Rådmannen ønsker en styrking på bl.a. videregående skole. Barnevernet Re: Budsjett 2016 bygger på økonomiplanen som ble vedtatt i juni Da var det lagt inn en besparelse på barnevernet med tiltak utenfor hjemmet på kr ,-. Dette tallet er økt med ytterlige kr ,- i budsjett Dette handler om tiltak som avvikles eller reduseres pga. alder. Staten varsler at kommunene skal dekke en større andel av utgiftene til institusjonsplasser. Det er lagt inn to institusjonsplasser i budsjettet som er i bruk og vil være det i hele 2016 slik det ser ut nå. Budsjettet er lagt inn med kjent egenandel pr. d.d. som er kr ,- pr. mnd viste en reduksjon på antall meldinger til barnevernet, og trenden fortsetter i I tillegg har det ikke akutte plasseringer hittil i Omsorg utenfor hjemmet Barn med hjelpetiltak Henlagte undersøkelser Meldinger Det har vært arbeidet systematisk i barnevernet med en gjennomgang av alle saker, nye rutiner, organisatoriske endringer med inndeling i team og delegasjon, samt styrket grunnbemanning etter at det ble et interkommunalt barnevern. Dette sammen med utviklingen av et nytt tiltak SmART barnevern har ført til at en trend med mange omsorgsovertakelser er snudd. Barnevernet har fått et tiltak som kan settes inn i stedet for plasseringer og som også kan bidra i de sammensatte sakene. SmART barnevern har også bidratt til at barn har blitt tilbakefør til hjemmet. Grafen under viser den økonomiske utviklingen : Budsjett Regnskap Vedtatt i kommunestyret

53 Kultur: Kulturvirksomheten har avdelinger som spenner over mange fagfelt. Det kan være en utfordring å være faglig oppdatert på alle avdelinger med en forholdsvis liten bemanning. Det er to personer som jobber sentralt i kulturvirksomheten. Budsjettet for kulturtjenesten er på kr ,- i Det er en nedgang på kr ,- fra den rammen virksomheten først fikk. Kuttet er tatt på to områder: Kr ,- som var satt av til å arbeide videre med profileringen av Slagene på Re. Kutt i midler til forebyggende arbeid i Aktiv i Re med kr ,-. Dette må dekkes av kutt i stillinger, kjøp av tjenester eller øke inntekter av kursvirksomhet og salg av effekter. Andre endringer i budsjettforslaget: Spesielle kulturformål: Tilskudd til Vestfoldfestspillene med en økning på kr da dette er det reelle tilskuddet. Religiøse formål tilskudd andre trossamfunn: Budsjettposten er i 2015 på kr Den foreslås økt til kr Bakgrunnen er at kommunen er forpliktet til å bevilge tilskudd til andre trossamfunn basert på statskirkens tilskudd til sine medlemmer. I 2014 fordelte Re kommune midler til disse formålene for kr ,- og ekstra utbetalingene måtte bli tatt fra andre poster på kulturbudsjettet. Lokalhistorie: Tilskudd til Vestfoldmuseene IKS er økt fra kr til kr ,-. Det er i tråd med hva de har meldt inn for Midler til bruk på kjøp fra Olasenteret Foreslår en reduksjon på kr ,- fra budsjettet til Aktiv i Re. Det betyr at flere barn må få tilbud fra kommunens tjenester.. Kulturskolen Re gir sitt kulturskoletilbud som en del av Nord Jarlsberg kulturskole. Det er en interkommunal kulturskole med Holmestrand, Hof og Re der Hof er vertskommune. Pr har Re 171 elever i kulturskolen. Budsjett 2016 har en utgift på kr ,-. Foreldrebetalingen foreslår økt med deflatoren og går opp fra kr. 1390,- pr. halvår/semester til kr. 1430,-. Satsen for instrumentleie foreslås satt til kr. 530,- pr. år, en økning på kr. 10,-.. Økningene er satt i samarbeid for de tre kommunene. Biblioteket Arbeidet videreføres innen for de samme økonomiske rammer. Det arbeides bra i biblioteket med forholdsvis små ressurser. I budsjett 2015 fikk de prosjektmidler på kr ,- for å lage en plan for framtidas bibliotek. De arbeider sammen med Holmestrand og det er spesielt fokus på tilbudet til barn og unge. Tilbud til ungdom på Revetal: Som en oppfølging av Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført i 2013 ble det avholdt samlinger på Våle samfunnshus med bred deltakelse av ungdom, foreldre, ansatte og politikere. Fra alle arbeidsgruppene ble det framsatt et ønske om et møtested for ungdom i Revetalområdet. Når Nye Revetal ungdomsskole står klar kan det innpasses der. Det ble bevilget kr ,- til dette arbeidet i Det vil bli arbeidet videre sammen med barne- og ungdomsrådet om hvordan dette kan bli i Som et konkret tiltak før den nye skolen står klar arbeides det mem noe som kalles Vedtatt i kommunestyret

54 Revetalhagen. Det vil være en aktivitet på tomta kommunen eier sentralt på Revetal i samarbeid med Revetal ungdomsskole. Merknader til investeringsbudsjettet. IKT plan for skolene Det ligger en fast bevilling på kr ,- til innkjøp av datautstyr og lisenser til skolene i 2016 i økonomiplanperioden. Dette skal gå til både utstyr til elevene og lærerne. Alle undervisningsrom har nå en digital tavle. Antall bærbare PC til elevene økes hvert år samtidig som gamle må byttes ut både til lærere og elever. I 2015 har det blitt kjøpt inn ca. 30 I- pader til skolene. De skal brukes til begynneropplæring og spesialundervisning. Når disse blir tatt i bruk vil det være spørsmål om et økt antall. Det er kjøpt inn programvare sentralt som gjør at alle apper pushes ut fra IKT-avdeluingen. Det er nedsatt ei gruppe av pedagoger som bestemmer hvilke som skal brukes. Nye Revetal ungdomsskole. Kommunstyret fattet følgende vedtak : 1. Vedlagte skisser for nytt skolebygg, ombygging av 2003-bygget og ny flerbrukshall legges til grunn for anbudsutsendelsen der nybygget plasseres som i alternativ B. i mulighetsstudien, dvs. på deler av Opthuntomta. 2. Anbudsutsendelsen tar høyde for innhenting av pris på et nytt skolebygg både bygd i massiv tre og et tradisjonelt bygg. Det ønskes også flere alternativer hva gjelder hovedvarmekilde og spisslast, dvs. Investeringskost og effekt for hver av energitypene jordvarme, flisfyring og evt. solfangere. Valg av entreprenør og type bygg legges fram for kommunestyret til behandling i første møte i Vedlagte kostnadsoverslag legges til grunn for det videre arbeidet. Endelig budsjettramme vedtas av kommunestyret samtidig som endelig forprosjekt legges fram, dvs etter samspillsfasen. 4. Vedlagte framdriftsplan legges til grunn for det videre arbeidet. 5. Anbudspapirene tar de forbehold som loven tillater når det gjelder endelige politiske vedtak. 6. Det vil bli søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for selve nybygget. 7. Arbeidet med reguleringsplan er igangsatt. Planen skal omfatte nåværende skoletomt og hele Opthuntoma, der skolens uteområde, veg - og parkeringsløsninger for barnehage og skole inngår. Planen skal også legge til rette for et eventuelt salg av deler av tomt til næring/boliger enten nord eller sør i området 8. Lokaler for evt. fremtidig kveldstilbud for ungdom tegnes inn og hensyntas i den videre prosessen. 9. Barne- og ungdomsrådet skal høres i den videre prosessen. I tråd med økonomiplanen som ble vedtatt i juni 2015 foreslår rådmannen å legge inn kr ,- i investeringsmidler i Dette er halvparten av beløpet som er satt av i økonomiplanperioden. Endelig byggebudsjett vil bli lagt fram for kommunestyret til behandling etter samspillsfasen. Beløpet er inkludert merverdiavgift. Kommunestyret har vedtatt å kjøpe hele Opthuntomta for kr ,-. Kr ,- av kjøpesummen skal betales Dette tas av det som bevilges til skolen i Hvor mye av tomta som skal brukes til skole vil bli bestemt når reguleringsplanen behandles. Vedtatt i kommunestyret

55 Helse og velferd Helse og velferd Helse- og omsorg Psykisk helse miljøarbeid NAV Budsjett pr vvirksomhet Budsjett Regnskap Alle tall i hele tusen kroner Ansvar Felles;Trygge lokalsamfunn/god helse NAV kommunal del Helse og omsorg Psykisk helse og miljøarbeid NETTO BUDSJETT Samlet inntekter - rammeområdet Samlet utgifter - rammeområdet Merknader til driftsbudsjett Rammeområdet tilføres i alt 14,9 mill. kr. mer enn forutsatt i økonomiplanen. Dette med bakgrunn i økt bosetting av flyktninger, nye behov innen psykisk helse og miljøarbeid og behov for å øke bemanningen på helsehuset. Rådmannen har allikevel ikke oppfylt alle innmeldte behov og ønsker fra virksomhetene. Felles helse og velferd Folkehelsearbeidet: Trygge lokalsamfunn, God helse i Re og SLT videreføres på samme måte som tidligere med tilskudd fra Fylkeskommune og stat. NAV: Rådmannens forslag til ramme: kr ,- som er kr ,- over tildelt ramme i vedtatt økonomiplan. Flyktningtjenesten: Re kommune har vedtatt å bosette langt flere flyktninger i 2015 og 2016 enn det som lå til grunn for økonomiplanen. Det skal bosettes 40 flyktninger inkludert familiegjenforening i 2015 og 30 flyktninger i Budsjettforslaget er basert på bosetting av 30, med utgifter basert på dagens vedtatte satser. Det er i all hovedsak dette området som utgjør virksomhetens økte ramme. Å finne egnede boliger er utfordrende. Det har foreløpig vært forsøkt å finne boliger nær skole, barnehage og offentlig kommunikasjon. Der dette ikke har latt seg gjøre, gir det store Vedtatt i kommunestyret

56 transportkostnader. Det jobbes derfor med å se på mulighet av å lease transportmiddel og ha en ansatt miljøarbeider som også kan bistå med transport, samtidig som det arbeides med å etablere et boligprosjekt for bygging av boliger for dette formålet. Det vises til egen sak om boligsosial handlingsplan som også omfatter boliger til dette formålet. Sosialtjenesten: Et av fokusområdene til virksomheten er den yngste brukergruppen som har en sammensatt problematikk som krever mye oppfølging. Det er viktig å få denne gruppen over i aktivitet. Aktivitetsplikten for mottak av økonomisk sosialhjelp er vedtatt, men iverksettingstidspunktet er satt til tidligst 1.juli Det ble samtidig vedtatt at kommunene skulle kompenseres økonomisk for etablering av arenaer for aktivitet. Dette er ikke avklart ennå. Det er ikke lagt inn noen midler i budsjettet til dette. Innsparingstiltakene fra økonomiplanen er innarbeidet. I tillegg er det stipulert med 24 nye personer på introduksjonsstønad i Det er videre tatt høyde for økt bruk av tolketjenester men utgiften er vanskelig å budsjettere eksakt. Kvalifiseringsprogram er et skreddersydd program for den enkelte deltaker for å komme helt eller delvis over i inntektsgivende arbeid. Ut fra erfaringstall er det beregnet 4 deltakere på dette. I løpet av 2015 har kontoret hatt en forsøksordning med redusert åpningstid. I partnerskapsmøter mellom NAV-direktør og rådmannen er det avtalt å redusere noe på åpningstiden permanent, med en forutsetning om at noe av tiden benyttes til økt fokus på tiltak og metodisk jobbing bl.a. overfor gruppen med unge arbeidsledige. Psykisk helse og miljøarbeid: Rådmannens forslag til ramme: kr ,- som er ,- over rammen i vedtatt økonomiplan. Virksomheten har innarbeidet de vedtatte kuttforslag fra økonomiplanen. I tillegg ligger det inne noen endringer i dagens drift for å holde den nye rammen. Bo- og tjenestetilbud til personer over 18 år med funksjonshemminger: Re kommune har i dag 28 leiligheter(omsorgsboliger) på Brår og 5 leiligheter i Olgar Dahls vei til dette formålet. Beboerne har et varierende behov, fra noe bistand - men har behov for å bo i tilrettelagt bolig med tilgjengelig personell, og til personer med multifunksjonshemminger med behov for 1:1 bemanning store deler av døgnet. Budsjettet tar høyde for økte behov for de av beboerne som har behov for ressurskrevende tjenester i På Brår bor det fremdeles noen som det ikke var aktuelt å flytte over i Re helsehus. Personalet i disse botiltakene følger også opp 12 funksjonshemmede som bor i private boliger. Kartlegging viser at Re kommune har behov for 25 nye boliger frem til Kartleggingen av behovet viser og at 13 av disse boligene må være med bemanning og 12 uten fast bemanning. Flere av de pårørende til brukere med behov for denne type boliger har tatt et initiativ overfor kommunen med ønske om et samarbeidsprosjekt for etablering av boliger etter modell fra andre kommuner. Det viser for øvrig til egen sak om boligsosial handlingsplan som også omfatter dette. Personer over 18 år som har en rett på denne type bolig, som avslutter skolegang, må ha et arbeidstilbud og/eller et annet dagtilbud. Ved overgangen til 18 år og avsluttet skolegang vil det være flere forhold som vurderes, bla. om det er aktuelt med et 4. skoleår på videregående skole. Dette påvirker bemanningsbehovet, og budsjettforslaget tar ikke høyde for full dekning på Brår dersom alt tilbud skal gis der. Dette må vi ev. komme tilbake til i løpet av Budsjettforslaget tar høyde for at brukere som tidligere mottok tjenester fra Kirkevoll nå er blitt over 18 år, og skal ha sitt tilbud fra denne virksomheten. I forhold til arbeidstilbud, vil dette være varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) som er et samarbeid mellom Nav, kommunen og en privat tiltaksarrangør. Nav har ansvar for tiltakene, og finansieringen er tilskudd fra staten og en medfinansiering fra kommunen. Re har avtale med tre forskjellige bedrifter med til sammen 18 plasser. For 2016 vil det være et behov for å øke med 4 plasser. Dersom Re kommune ikke får tildelt flere plasser (med tilskudd fra staten), må de fullfinansieres av kommunen noe som vil ha en årlig kostnad på kr ,- d.v.s kr ,-/plass. Det ligger midler i budsjettet til Vedtatt i kommunestyret

57 fullfinansiering av 2 plasser. Det er fortsatt uavklart hvilket tilbud kommunen ytterligere må legge til rette for. Dette må løses innenfor virksomhetens ramme. Det driftes i dag dagsenter 3 dager pr.uke for 4 personer på Vestjordet. Dette videreføres. Lokalitetene som benyttes vil kunne romme flere som har dette behovet. Bo- og tjenestetilbud for personer over 18 år med psykiske lidelser: Boligene til målgruppen personer med alvorlige psykiske lidelser, er lokalisert på Brår: Brår 12 og 13, medd til sammen 9 boliger med døgnbemanning. I tillegg er det et dagtilbud på Dahl gård, og psykiatriske sykepleiere som har samtaler og oppfølging av brukere med behov for denne tjenesten. Psykolog i 50 % startet opp 1.november 2015 med statlige tilskudd. Nettoutgift for 2016 vil være kr ,-. Stillingen er foreslått økt til 80 % ved omdisponering av midler fra Brår 12 og 13, samtidig som det vil søkes på statlige midler til delfinansiering. Det etableres en felles leder for Brår 12 og 13 og for rus og psykisk helseteam. I dag er dette fordelt på to personer. Dette utgjør kr ,- i besparelse. Samtidig forutsettes det en stram gjennomgang av bemanningsbehovet i boligene. Rustjenesten: Det er behov for videreføring av kjøp av tjenester fra 2015 med en økt bruttokostnad på kr ,-. I forhold til opptrappingsplan for rus, er det fremdeles usikkerhet rundt midler på dette området. Det vil sannsynligvis være mulig å søke tilskudd via Fylkesmannen. Re kommune har ikke klart å løse utfordringen med et botilbud til denne gruppen, hvor det viser seg at det til enhver tid er +/- 5 som er uten fast bolig. Viser til sak om boligsosial handlingsplan. Virksomheten har ansvar for lærlingplassene innen Helse og velferd. Det er budsjettert med 5 lærlingplasser som er en videreføring fra tidligere år. Helse og omsorg: Rådmannens forslag til ramme er økt med brutto kr ,- mer enn vedtatt i økonomiplanen. Rådmannen har imidlertid opprettholdt et effektiviseringskrav på kr ,- for virksomheten slik at netto økt ramme er kr ,-. Nettorammen for virksomheten er derfor kr ,- Rådmannen mener det er både riktig og viktig å opprettholde et effektiviserings krav med tanke på de grep som nå er foretatt både i forhold til bemanningsenhet og generell økt bemanning. Det er imidlertid fortsatt knyttet usikkerhet til om nivået er realistisk. Virksomheten forslo også en styrking av fysioterapitjenesten, noe rådmannen ikke har fulgt opp. Etter 1 års drift i det nye Re helsehus, viste det seg at utfordringen knyttet til drift på nytt sted og sykdomsbildet til pasientene ble sterkt undervurdert da budsjett 2015 ble lagt. Det var en del av driftsutgiftene som ikke var kjent på det tidspunktet, samt at enkeltposter ble uteglemt. Driften i fra 2014 var videreført, noe som ga en altfor svak grunnbemanning. I enkelte tilfeller ble dette påpekt av Fylkesmannen som uforsvarlig. Fylkesmannen ga derfor pålegg om styrket bemanning rundt enkelte brukere nå i sommer. Kompleksiteten og alvorligheten i sykdomsbildet har endret seg kraftig gjennom årene siden samhandlingsreformen ble innført i Et bilde på dette er antall reinnleggelser av utskrivningsklare pasienter hvor utviklingen har vært slik: Total utskr.klare Reinnlagt Tall for 2015 er t.o.m august. Dette har påvirket kompetansebehovet og pleiefaktoren. I forhold til de endringer samhandlingsreformen har medført, har ikke bemanningen i de store avdelingene blitt styrket tilsvarende i budsjettsammenheng. Den forventede effekten ved å samle alle disse tjenestene på ett sted ble tatt ut på forhånd. Vedtatt i kommunestyret

58 Re helsehus er en stor arbeidsplass med 175 fast ansatte fordelt på 108 årsverk, fordelt på hele døgnet 365 dager i året. Dette betyr at det og er en krevende oppgave med personalledelse og oppfølging. Virksomheten har over flere år hatt et høyt merforbruk. Ved den grundige analysen som ble gjennomført i 2015, vises det at den største andelen av det høye merforbruket i 2015 har vært knyttet til personellkostnader. Dette er begrunnet med behov for høyere bemanning enn budsjettet forutså, samt høyt vikarforbruk. Likevel viser analysene som er gjort for institusjon, at den gjennomsnittelige døgnkostnaden pr. plass ligger på landsgjennomsnitt, men under Vestfoldsnitt og kommunegruppe 8. Antall pasientdøgn har fra 2011 til 2015 steget fra 5500 til ca Virksomheten la til grunn i sitt budsjettforslag, at dersom det skal driftes videre med samme antall plasser som i 2015 må antall ansatte øke. I helsehuset er det pr. i dag forutsatt drift av 96 plasser. Virksomhetens budsjettforslag inneholdt følgende pleiefaktor på den enkelte avdeling; Type plass: Antall Pleiefaktor Omsorgsplasser 25 0,6 Demensplasser 27 0,98 Institusjonsplasser 44 0,94 Effektiviseringskravet som er satt til virksomheten kan bety at pleiefaktoren må være lavere enn det tabellen viser. Rådmannen ønsker ikke å tilrå drift av færre plasser på de store avdelingene på nåværende tidspunkt. Dette begrunnes med at de fleste av innkjøringsutfordringene i stor grad tilhører Det utarbeides nye turnuser som tilpasses en endret døgnrytme i nytt hus den som ble laget før innflytting er sagt opp, strukturene er i ferd med å falle på plass. Erfaringer fra andre kommuner som har hatt tilsvarende flytteprosesser, er at det å få en stabil drift vil ta ett til to år. Rådmannen vil følge utviklingen av drift og kvalitet på tjenestene nøye i starten av Det er heller ikke en statisk drift eller pasientgrunnlag. Det er ønskelig til å komme i en situasjon med en mer dynamisk bruk av personell, og at personellet i mindre grad låses til en bestemt avdeling. Denne prosessen er allerede påbegynt. Dette kommer også til uttrykk i etablering av en egen bemanningsenhet. I denne enheten ligger alt av vikarmidler - bortsett fra ferievikarer, og det er også lagt inn sykevikarer som balanseres ved sykepengeinntekter. Her er tanken at fast ansatte vikarer skal styres dit hvor det til enhver tid er vikarbehov. Likeledes er det etablert et tverrfaglig overordnet tildelingsutvalg med målsetting om å samordne og sikre tjenester iht. BEON prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) og sikre effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser. Det er også etablert et kvalitetsutvalg som skal arbeide med kvalitetsforbedring gjennom internkontroll: avvikssystem, kvalitetssikring av rutiner, revisjon av kvalitetshåndbøker. Vurdere og formidle opplæring og kompetansebehov ut i fra dette. Virksomheten er også med i et læringsnettverk om heltidskultur i regi av KS Nytt blikk. Målet er å komme vekk fra små stillinger og over til flere 1/1 stillinger. Dette er viktig for kvalitet og stabilitet. Rådmannens forslag til ramme vil gi rom for å kunne utvikle dette, samtidig som innsparingskravet gir et tydelig signal om å hente ut effekter ved å være samlokalisert. Re helsehus har blitt en stor læringsarena hvor det er både turnuskandidat, sykepleiestudenter og lærlinger. I tillegg er det nå inngått et samarbeid med Re videregående skole som har fått prosjektmidler til et prosjekt hvor en hel klasse av gangen i helse og oppvekstfag, har sin undervisning og praksis på helsehuset og hvor lærer følger med. Dette er kjempespennende og synliggjør hvilket potensial denne nye strukturen i kommunens nye helsehus har også i forhold til samfunnsoppdraget. Det inngås også en avtale med Revetal ungdomsskole, hvor en del av elevene får noen timer i uken på helsehuset. Dette er flott og vil bidra til rekrutteringen til utdanninger innen helse og omsorg. Det er og mye frivillig arbeid og innsats på helsehuset. Besøksvenner, lag og foreninger har aktiviteter, frivillige drifter dagsenter 1 g/uke og et pårørendeforum. Mange av de ansatte har og lagt ned mye frivillig arbeid i å få alt på plass i helsehuset. Vedtatt i kommunestyret

59 Velferdsteknologi: Det ble avsatt kr ,- til velferdsteknologi da sluttregnskapet for byggeprosjektet Re helsehus ble behandlet i kommunestyret. Det skal utarbeides en plan for området velferdsteknologi for hele pleie- og omsorgssektoren. Arbeidet er startet opp og det vil legges frem plan i løpet av våren Det er allerede tatt i bruk en del ny velferdsteknologi både på helsehuset og i hjemmetjenesten, samt at helsehuset har et forprosjekt innenfor området demens med støtte fra Oslofjordfondet. Kommunene er pålagt å ha tilbud om Kommunale akutte døgnplasser(kad) f.o.m Det ligger kr ,- til dette i rammetilskuddet fra staten. Det er ikke etablert spesielle plasser for dette i helsehuset og ev. behov må løses innenfor den gitte rammen. Re kommune har inngått vertskommuneavtale om felles legevakt og KAD med Tønsberg kommune som vertskommune. Denne tjenesten skal bygges og lokaliseres på Kjelle. Fremdriftsplanen tilsier ferdigstillelse i januar 2018, noe som er ett år senere enn først antatt. Egenbetalinger: Det er lagt inn en økning på 2,7% økning på egenbetalinger som er lik deflator. Praktisk hjelp og bistand Inntektsgruppe 2016/mnd 2015/mnd 2014/mnd 2013/mnd < 1G Kr 0,- Kr 0,- Kr 0,_ Kr 0,- 1-2G Kr 190,- Kr 180,- Kr 175,- Kr 175,- 2 3 G Kr 680,- Kr 662,- Kr 643,- Kr 610,- 3 4 G Kr 1180,- Kr 1146,- Kr 1113,- Kr 1060,- >4 G Kr 2138,- Kr 2082,- Kr 2021,- Kr 1925,- 1 G (grunnbeløp i folketrygden) pr. 1.mai 2015: Kr ,- Priser for måltider på Re helsehus og hjemmeboende: Måltid Full pensjon omsorgsplasser Kr 120,- Kr 117,- Middag til beboere omsorgsplasser og Kr 100,- Kr 78,- levert i kommunen pr.porsjon: Transport av mat til hjemmeboende Kr 40,- Kr 21,- Middag på Kafeen for pensjonister inkl. Kr 115,- Kr 112,- dessert Middag inkl. dessert ordinær pris 140,- Kr 135,- Lunsjmåltid Kr 35,- Kr 30,- Trygghetsalarm: (kommunestyrevedtak om selvkost) Kr 410,-/mnd Kr 397,-/mnd Kr 385,-/mnd Kr 367,-/mnd For oppkobling av brannsensor/mnd: kr 30,- Korttidsopphold i institusjon(de første 60 døgn): Nattopphold i institusjon: kr 150,-/døgn (statlig regulert) kr 80,-/natt(statlig regulert) Dagtilbud: inntil 3 G kr 140,-/dag. Over 3 G: 180,-/dag Vedtatt i kommunestyret

60 Teknikk og næringstjenester Rammeområdets ansvarsområde Rammeområdet/virksomheten Teknikk- og næringstjenester omfatter oppgaver innen næring, eiendomsforvaltning, kommunalteknikk (renovasjon, vei, vann, avløp), miljørettet helsevern, kart/oppmåling, arealplanlegging/regulering og byggesak. Budsjett Regnskap Alle tall i hele tusen kroner Teknikk og næringstjenester Utgifter Ansvar Inntekter Netto Merknader til driftsbudsjettet Merknader til driftsbudsjettet Budsjettforslaget er kr ,- lavere enn rammen fra vedtatt økonomiplan. I hovedsak skyldes dette at leieinntekten for utleie av gamle Re sykehjem og Våletun er tatt inn i budsjettet. Alle vedtatte tiltak i økonomiplanen er innarbeidet i budsjettforslaget Budsjettet bygger på følgende forutsetninger: Det er ikke lagt inn driftskostnader på utleide helsebygg etter at leieperioden er over. Det forutsettes at bygningene selges så snart som mulig i tråd med kommunestyrets vedtak. Revetal ungdomsskole bygges om og skal være klar til bruk til skolestart høsten Vedlikehold på eksisterende bygningsmasse fram til dette utføres på et absolutt minimum Lavere energikostnader gjør at budsjettet er på samme nivå som budsjett 2015, selv med økt bygningsmasse. Gebyrregulativet på planområdene byggesak, kart/oppmåling og byggesak er harmonisert med tilsvarende regulativ for Holmestrand og Hof. Gebyrforslaget for vann, avløp og renovasjon for en normalhusstand innebærer en reduksjon fra 2015 til 2016 på kr 1058,- ekskl. mva, en reduksjon på 11,9 %. Kommunens utgifter til festekontrakter har de siste tre årene ligget på i underkant av en million. Kostnadsnivået er videreført i Det har kommet rettskraftig dom i en langvarig sak om prinsippene for fastsetting av innløsningssum ved innløsning av frembortfestede boligtomter. Det er derfor håp om at flere vil innløse tomtene i løpet av neste år. Avd. Drift Avdelingen er det største fagområdet budsjettmessig i TNT. Budsjettet er i stor grad en videreføring av budsjett Blant annet er det videreført økt vedlikehold av Solerød og Ramnes skole med 1,0 mill ekstra til hver av skolene. Det utarbeides en egen plan for dette arbeidet, jfr. egen sak. Driften omfatter bl.a. ansvar/utleie for ca. 200 boliger/leiligheter. Vedtatt i kommunestyret

61 Samlet areal kommunale bygninger utgjør nærmere m 2 (tilsvarer eneboliger). Drift og vedlikehold av ny barnehage i Skjeggestadåsen Selvkostområdene vann, avløp renovasjon og feiing Brannvesenet Kommunale veger, parker og idrettsanlegg Tabellen nedenfor viser rådmannens forslag til årsgebyr knyttet til en normalbolig. Det vises ellers til forslag til gebyrregulativ Alle tall ekskl. mva Gebyr Endring Kr % Renovasjon ,1 Vann ,1 Avløp ,0 Slam ,7 SUM eks. SLAM ,9 Gebyret for slamtømming reduseres i forhold til 2015 nivå i hovedsak fordi det ligger inne selvkostfond som etter gjeldende regelverk må brukes opp innen 5 år. Dette vil normaliseres fra Nivået for de øvrige gebyrområdene vil i flg. prognosene få en liten økning i kommende år. Avd. Renhold Avdelingen er det største fagområdet personalmessig i TNT, med total 25,1 årsverk. Det utføres renhold på ca m 2. Budsjettet er en videreføring av budsjettet for 2015 men med økte arealer pga. ny barnehage i Skjeggestadåsen samt avvikling av barnehagens avdeling i Kappelangården. Det forutsettes en stram bruk av vikarer i renholdstjenesten. Avd. landbrukskontoret Hof, Holmestrand og Re Samarbeid om felles landbruksforvaltning i 3K ble opprettet , med Re kommune som vertskommune. Kostnadene er fordelt etter følgende fordelingsnøkkel: Hof, 17 %, Holmestrand, 18 %, Re 65 %. Samarbeidet omfatter følgende hovedområder: Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov, odelslov, forpaktningslov og andre landbruksrelaterte lover. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket, herunder produksjonstilskudd, miljøvirkemidler, skogfond, tilskudd til nærings- og miljøtiltak, velferdsog erstatningsordninger mv. Uttalelser knyttet til landbruk og jordvern i saker etter plan- og bygningsloven, herunder dispensasjonssaker, områdeplaner og kommuneplaner. Uttalelser i saker om lagring og spredning av slam etter gjødselvareforskriften. Saksbehandling og veiledning knyttet til landbruksrelatert miljø- og klimaarbeid. Førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer i tradisjonelt landbruk og bygdenæringer (for eksempel småskala matproduksjon, grønt reiseliv, bioenergi, inn på tunet og annen landbruksrelatert tjenesteproduksjon). Utviklings- og tilretteleggingsarbeid for landbruk og landbruksbasert næringsvirksomhet, herunder skogbruk og økologisk landbruk, samt bygdenæringer. Vedtatt i kommunestyret

62 Jakt, fiske- og viltforvaltning, viltfond. Administrere ettersøk etter vilt, samt gjennomføre jegerprøveeksamen. Motorferdsel i utmark. Være kontaktledd mot regionale og sentrale myndigheter i forhold til vannområdene og naturforvaltning (naturmangfoldloven, verneområder, naturtyper, rødlistearter og fremmede arter). Forurensning i landbruket. Veiledning knyttet til landbruksrelatert klimaarbeid. Budsjettet for landbrukskontoret et utarbeidet i tråd med vedtatte økonomirutiner for interkommunalt samarbeid i 3k. Landbrukskontorets totalbudsjett for 2016 er på 4,5 mill, og er en videreføring av budsjett Re kommunes andel av kostnadene er på 2,9 mill. Avd. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern i Vestfold er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Nøtterøy, Re, Sande, Stokke, Svelvik, Tjøme og Tønsberg. Re kommune er vertskommune og har administrativt ansvar samt personal- og budsjettansvar. Avdelingens bruttobudsjett for 2016 er en videreføring av budsjettet for Samarbeidsavtalen med hver enkelt kommune omfatter de oppgavene kommunen er pålagt i henhold til lov om folkehelse fra 2012, samt forskrift av om miljørettet helsevern. Avdelingens ansatte er en del av hver enkelt kommunes helsetjeneste, og arbeid og oppgaver utføres i samarbeid med kommuneoverlegen i hver enkelt kommune. For Tønsberg kommune utfører avdelingen i tillegg hygienesertifikat på skip. Øvrige fagområder (Byggesak, Regulering og Kart/oppmåling) Samarbeid om disse fagområdene i 3K ble opprettet , med Holmestrand som vertskommune. Budsjettøkningen i 2015 er videreført i Budsjetterte kostnader kr 2.5 mill. Den inngåtte samarbeidsavtalen sier at det skal tilstrebes 100 % selvkost etter følgende dekningsgrad: KOSTRA-ART Samarbeidsavtalen Budsjett 2016 Budsjett 2015 Plan (301) 60 % * 15,2 % 10,2 % Byggesak (302) 100 % 100 % 100 % Kart/oppmåling (303) 70 % ** 37,7 % 33,7 % * Gjelder ikke 2. gangs behandling, klager og kommuneplan **Gjelder ikke kartforvaltning Vedtatt i kommunestyret

63 Vedlegg til budsjett: A. Kommentar til budsjettet fra kirkeverge og Kirkelig fellesråd. DEN NORSKE KIRKE Re kirkelige fellesråd Re kommune v. rådmannen Innspill til budsjettarbeidet 2016 Re kirkelige fellesråd vedtok budsjett for 2016 i siste møtet. På bakgrunn av dette bes det om at overføringene fra kommuen til drift videreføres med utgangspunkt i årets ramme, justert for deflator. For vedlikehold er det lagt rammer for de neste fire årene i kommunens økonomiplan med en overføring på kr. 2 millioner i 2016 og en million hvert av årene de neste tre år. På bakgrunn av det foreslår kirkevergen følgende budsjettskriv til kommunen: Innspill fra Re kirkelige fellesråd til budsjettarbeid 2016 Re kirkelige fellesråd har vært gjennom en intern nedskjæring på grunn av økte kostnader. Budsjettet for 2016 er lagt fram i balanse, men forutsetter videreføring av de kommunale bevilgningene med årlig justering for lønns- og prisvekst (deflatorjustering). Det er særlig tre områder som har vært utslagsgivende for økte kostnader de siste årene. Økte pensjonskostnader Økte kostnader med kremasjon Økte kostnader med regnskapsføring I tillegg har vedlikeholdsbehovet økt, og mye av dette må tas over drift og kan ikke forsvares som investeringskostnader. Dette har kommunen tatt hensyn til ved å øke bevilgningene til vedlikehold i økonomiplanperioden til en total ramme på kr. 5 millioner for Dette betyr at det nå kan settes fokus på forsømte områder for kirkevedlikehold og gjør oss i stand til å få tatt noen av de prekære områdene ved kirkebyggene våre. Samtidig som Re kirkelige fellesråd uttrykker stor tilfredshet med rammen for økonomiplanperioden pekes det på at det totale behov var stipulert til kr. 37 millioner kroner i Det er derfor viktig å være klar over at det må satses videre på kirkevedlikehold også etter 2019, og dersom mulig plusse på rammene vedtatt i økonomiplan for Når vi nå er ferdig med utvendig restaurering av Undrumsdal kirke i år gjenstår fremdeles arbeider kostnadsberegnet til ca. 4,5 millioner kroner på denne kirken. For Fon kirke er beregningene kr. 12,2 mil., for Vivestad kr. 5,1 mil., Ramnes kr. 11,4 mil. Med midlene i økonomiplanperioden (5 mill.) er planen å oppgradere el-anlegg i Fon og Ramnes kirker, skifte tak og male tårn i Fon. I tillegg varmestyring- og brannsikrings arbeider i alle kirker. Det er mange og omfattende råteskader i tillegg til utvendig og innvendig rehabiliteringsarbeider som gjenstår. Det vil derfor fremdeles være mange prosjekter å ta tak i ut over det som kan gjennomføres med midlene avsatt i perioden Konklusjon: Re kirkelige fellesråd ber om at: Driftstilskuddet videreføres med årlig kompensasjon for lønns- og prisvekst (deflatorjustering) Vedlikeholdstilskuddet vedtatt for økonomiplanperioden gjennomføres som planlagt. Rammen justeres opp så snart kommunen finner økonomiske grunnlag for dette. Vedtatt i kommunestyret