INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Sluttevaluering pulje 1 - barnehage udir.no
Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er for barnehager og skoler som ønsker å jobbe med trygge og gode barnehage- og skolemiljø. De som deltar er med på felles nasjonale og fylkesvise samlinger, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, lærende nettverk og får støtte til en lokal ressursperson. Kompetanseutviklingen skal styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse i å skape og opprettholde gode barnehage- og skolemiljø, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Tilbudet skal styrke regelverkskompetansen og den pedagogiske kompetansen til barnehager, skoler, eiere og barnehagemyndigheter, samt kompetanse i å drive kvalitetsutvikling lokalt. Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra sluttevalueringen fra pulje 1 ved hjelp av spørreskjema til barnehageeiere/- myndigheter og fylkesmennene. Barnehageeierne-/myndighetene opplever samlet sett at personalet har økt sin kompetanse i å utvikle gode og trygge barnehagemiljø. Dette gjelder spesielt kompetanse i å forebygge, og til dels i å håndtere mobbing og andre krenkelser. En stor andel opplever økt kompetanse i å følge kravene i rammeplanen, i tillegg til en større bevissthet rundt hvordan voksnes holdninger påvirker arbeidet med barnehagemiljøet. Videre melder flere om et tettere samarbeid, særlig mellom skole og barnehage, for å sikre gode sammenhenger. Hovedmål for barnehagenes arbeid med inkluderende barnehagemiljø kan kategoriseres i tre grupper: forbedre og opprettholde et godt barnehagemiljø, kompetanseheving på tematikken for personalet og samarbeid med skole, foreldre, barn og andre relevante aktører. Nær halvparten av barnehagene rapporterer om varierende grad av foreldreinvolvering i utviklingsarbeidet, men andelen som i stor grad involverer foreldrene har økt siden underveisevalueringen. Resultatet er nokså likt når det gjelder i hvor stor grad barna er involvert i utviklingsarbeidet. Av virkemidlene i kompetansetilbudet oppleves både de nasjonale og de regionale/fylkesvise samlingene å gi stor merverdi til arbeidet. Også samarbeid med ressurspersonene og fylkesmennene oppleves som nyttig og relevant for en stor andel av barnehagene. Selv om ressurspersonene brukes noe ulikt, finnes noen fellestrekk i erfaringene. De er viktige bidragsytere i planlegging, tilrettelegging og oppfølging både i forhold til regionale samlinger og i utviklingsarbeidet lokalt på den enkelte barnehage. Ressurspersonene har i stor grad gitt en merverdi til kompetanseutviklingen. Kommunene er oppfordret til å involvere PP-tjenesten i kompetanseutviklingen. Målet er at PPtjenesten kan være en del av det lokale støtteapparatet til barnehagene. Om lag halvparten av barnehagene opplever samarbeid med PP-tjenesten som relevant og nyttig. Kapasitetsutfordringer hos PP-tjenesten er beskrevet fra noen som forklaring på manglende samarbeid. Samtidig viser noen til planer for tettere samarbeid i tiden fremover. Utover de nasjonale og regionale samlingene har en stor andel av barnehagene ikke hatt behov for eller opplevd samarbeid med UH-miljøer som relevant. Av de som opplever samarbeidet relevant og nyttig, nevnes særlig foredrag i forbindelse med involvering av foreldre. udir.no 2/20
Evalueringen viser at flere barnehager har opplevd kompetanseutviklingen som utfordrende i varierende grad. I underveisevalueringen rapporterte flere om utfordringer i oppstarten av utviklingsarbeidet i forhold til nok tid til å drive gode prosesser der alle ansatte er involvert, samt involvering av barn og foreldre. Sluttevalueringen viser at en større andel av barnehagene melder om at alle ansatte har deltatt i kompetansehevingen. Tid blir i sluttevalueringen, som i underveisevalueringen, pekt på som en hovedutfordring både når det gjelder tid og rom for mulighet til å jobbe kollektivt i hele personalet, og i forhold til samarbeid med andre enheter og aktører. Flere beskriver et ønske om og planer for å opprettholde etablerte nettverk og samarbeid mellom barnehage og skole. En stor andel av barnehagene opplever kompetanseutviklingen som vellykket. Strukturen og virkemidlene i tilbudet samt mulighet for samarbeid med skoler og andre barnehager fremheves som suksessfaktorer. I sluttevalueringen gir barnehageeierne/-myndighetene råd for det videre arbeidet med tilbudet til Utdanningsdirektoratet og fylkesmannen. De omhandler blant annet samarbeid med andre aktører og kommentarer til innholdet og strukturen i kompetanseutviklingen. Datagrunnlag Oppsummeringen baserer seg på to spørreskjema fra Utdanningsdirektoratet til deltakende barnehageeiere/- myndigheter og fylkesmenn. Det er svar fra 33 barnehageeiere/- myndigheter av totalt 36. Utdanningsdirektoratet har presisert at det er viktig at barnehageeier/- myndighet i forkant av evalueringen er i dialog med ressurspersonene og barnehagene som er involvert i kompetanseutviklingen for å kunne gi mest mulig riktige og utfyllende svar. Vi legger derfor til grunn at barnehageeier/- myndighet har evaluert på bakgrunn av dialog med relevante aktører. Svarene på lukkede spørsmål med svaralternativ til barnehageeier/- myndighet er presentert som figurer, og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Svarene på åpne spørsmål med fritekst til barnehageeier/- myndighet er først oppsummert og vurdert av fylkesmennene og deretter oppsummert og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Svarene er ulike både i form og omfang. Noen fylkesmenn har direkte gjengitt barnehageeiers/- myndighetenes svar, mens andre er oppsummert med egne formuleringer. Utdanningsdirektoratet har valgt å presentere de åpne svarene som utvalgte eksempler på hva barnehageeier/- myndighet og fylkesmennene har erfart, og hva de fremhever og vektlegger fra kompetanseutviklingen. udir.no 3/20
1. Kompetanse 1.1 Utvikle gode og trygge barnehagemiljø Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har fått økt kompetanse i utvikling av gode og trygge barnehagemiljø. 76 prosent av barnehageeier/- myndighetene svarer at personalet «i svært stor grad» eller «i stor grad» har økt sin kompetanse i utvikling av gode og tygge barnehagemiljø. 24 prosent svarer «i varierende grad», mens ingen svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 1.2 Forebygging Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har fått økt kompetanse i forebygging av mobbing og andre krenkelser. Til sammen 73 prosent opplever at personalet har fått økt kompetanse i forebygging av mobbing og andre krenkelser «i svært stor grad» eller «i stor grad». 24 prosent svarer «i varierende grad», og ingen svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». udir.no 4/20
1.3 Håndtering Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har fått økt sin kompetanse i håndtering av mobbing og andre krenkelser. 51 prosent svarer at personalet har «i svært stor grad» eller «i stor grad» har økt sin kompetanse i håndtering. 48 prosent svarer «i varierende grad», og ingen «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 1.4 Krav i rammeplan Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har utviklet kompetanse i å følge kravene i rammeplan for barnehagen. Til sammen 73 prosent av barnehageeier/- myndighet opplever «i svært stor grad» eller «i stor grad» en økt kompetanse blant personalet på dette området. 24 prosent svarer «i varierende grad», og 3 prosent «i liten grad». Ingen oppgir «ikke i det hele tatt». 1.5 Bevissthet om egne holdninger Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever at personalet har blitt mer bevisste på hvordan egne holdninger påvirker arbeidet med barnehagemiljøet. udir.no 5/20
78 prosent opplever at personalet «i svært stor grad» eller «i stor grad» har blitt mer bevisste på hvordan egne holdninger påvirker arbeidet med barnehagemiljøet. 18 prosent svarer «i varierende grad» og 3 prosent «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». Fylkesmennene har oppsummert svarene fra alle spørsmålene om kompetanse og kommentert funnene i sine kommuner. Evalueringen viser at personalet i stor grad har økt sin kompetanse i å utvikle trygge og gode barnehagemiljø og forebygge mobbing og andre krenkelser. I tillegg har mange utviklet kompetanse i å følge kravene i rammeplanen. Særlig melder mange om økt bevissthet i forhold til hvordan egne holdninger påvirker arbeidet med barnehagemiljø. Håndtering av mobbing og andre krenkelser er et tema der færre opplever økt kompetanse. 2. Hovedmål og måloppnåelse 2.1 Hovedmål Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å svare på hvilke hovedmål kommunen har hatt i deltakerperioden. Barnehagemiljø Flere av målene rettes mot å utvikle og opprettholde trygge og gode barnehagemiljø uten mobbing og krenkelser. Barns trivsel, opplevd tilhørighet, inkludering, vennskap og mestring går igjen i mange av målformuleringene. Kompetanse Mange av målene viser til kompetanseheving for de ansatte. Alle ansatte skal oppleve økt kompetanse i å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og krenkelser. I tillegg har flere mål om å redusere omfanget av mobbing og krenkende atferd. Flere har fokus på økt relasjonskompetanse hos alle ansatte, samt betydningen av voksnes holdninger, handlinger og ansvar i arbeidet med barnehagemiljøet. udir.no 6/20
Samarbeid For å styrke arbeidet med å utvikle trygge og gode barnehagemiljø, har flere kommuner hovedmål rettet mot samarbeid med og involvering av foreldre og barn, samt tverrfaglig samarbeid for å sikre gode overganger. 2.2 Høy grad av måloppnåelse Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å nevne hovedmål som eventuelt har hatt høy grad av måloppnåelse, og kommentere hva som kan forklare dette. Kompetanse Flere trekker frem styrket kompetanse hos de ansatte i å fremme trygge barnehagemiljø og forbygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Økt kunnskap om tematikken i et barnehageperspektiv, samt felles fokus på inkludering og autoritative voksne har ført til holdningsendringer og en større forståelse hos de ansatte. Samarbeid Et tettere samarbeid særlig mellom barnehage og skole nevnes av flere kommuner. I tillegg peker noen på økt kvalitet på samarbeid med foreldre som følge av utvikling av nye overgangsrutiner og tiltak i foreldresamarbeidet. Fellestrekk i forklaringene av årsaker til høy grad av måloppnåelse er god struktur og systematikk i arbeidet både i kommunen og på den enkelte enhet. Flere erfarer et kontinuerlig, systematisk og strukturert arbeid over tid med jevnlig oppfølging fra ledelsen og ressurspersoner. Noen peker på tilbudets struktur med flere virkemidler som drar mot samme mål som en suksessfaktor, samt bruk av ulike arbeidsmåter på egen enhet. Personalet har fått økt kunnskap og kompetanse gjennom blant annet videreføring av teori fra nasjonale samlinger. 2.3 Lav grad av måloppnåelse Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å nevne hovedmål som eventuelt har hatt lav grad av måloppnåelse, og kommentere hva som kan forklare dette. Involvering Flere kommuner med mål rettet mot bedre involvering melder om varierende eller lav grad av måloppnåelse på dette punktet. Forklaringene relateres for noen til strukturen i samarbeidet, der det ofte blir enveiskommunikasjon preget av informasjon fra barnehage. Derfor er det utfordrende å skape et engasjement i foreldregruppen og øke bevisstheten rundt foreldres rolle i arbeidet med å utvikle et inkluderende barnehagemiljø. En kommune poengterer at mange foresatte er bevisste dette ansvaret, men det er et manglende fokus på de foresatte sin påvirkningskraft. Det er ellers få likheter i hovedmål som har hatt lav måloppnåelse. Flere kommuner forklarer lav måloppnåelse generelt med utfordringer i arbeidet med forankring og i implementeringsfasen. En kommune nevner at de har jobbet på overordnet nivå med pedagogiske ledere og styrere, og en annen at det har vært jobbet med andre prosjekter på samme tid. Vurderinger av hovedmål knyttet til utvikling av gode og trygge barnehagemiljø blir i liten grad kommentert av barnehageeier/- myndighet. udir.no 7/20
3. Virkemidler i kompetanseutviklingen 3.1 Nasjonale samlinger Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad arbeidet på de nasjonale samlingene har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. 69 prosent til sammen svarer at arbeidet på de nasjonale samlingene har «i svært stor grad» eller «i stor grad» gitt en merverdi. 21 prosent svarer «i varierende grad», mens 6 prosent «i liten grad». Ingen oppgir «ikke i det hele tatt». 3 prosent oppgir at de ikke har deltatt. Vi ba fylkesmennene kort beskrive hvordan kommunene og de selv har opplevd utbyttet av de nasjonale samlingene. Barnehageeier/- myndighet kommenterer lite utover resultatene i figuren over. Flere fylkesmenn uttrykker at de i stor grad har hatt utbytte av samlingene da disse trekker frem ny og relevant forskning og har generelt høy kvalitet. Gode innlederne nevnes også. 3.2 Regionale/fylkesvise samlinger Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad arbeidet på regionale/fylkesvise samlingene har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. udir.no 8/20
Til sammen 54 prosent svarer at arbeidet på de regionale/fylkesvise samlingene har «i svært stor grad» eller «i stor grad» gitt en merverdi. 36 prosent svarer «i varierende grad», og 9 prosent «i liten grad». Ingen oppgir «ikke i det hele tatt» eller at de ikke har deltatt. Vi ba fylkesmennene kort beskrive hvordan kommunene og de selv har opplevd utbyttet av de regionale/fylkesvise samlingene. I noen av fylkesmennenes kommentarer vises det til et gradvis skifte i fokus på samlingene fra skole til et mer helhetlig fokus på både barnehage og skole utover i perioden. Noen opplever et konstruktivt samarbeid med ressurspersonene og har dermed utviklet samlingene ut fra kommunenes behov. Et embete melder om store ulikheter mellom kommunene, slik at det har vært utfordrende å tilfredsstille alles behov. Noen trekker frem de regionale/fylkesvise samlingene som en god arena for fylkesmennene til å knytte bedre kjennskap til kommunenes arbeid. 3.3 Organisering av lærende nettverk Barnehageeier/- myndighet ble spurt om hvordan de lærende nettverkene har vært organisert i kommunene. 21 prosent oppgir at de har hatt nettverk for barnehage og skole hver for seg. 55 prosent har organisert nettverk med barnehage og skole sammen. 24 prosent oppgir at de har organisert nettverkene på andre måter. Noen kommuner har hatt egne ledernettverk der barnehage og skole er sammen, mens de øvrige nettverkene har vært delt. Andre melder om interkommunale udir.no 9/20
nettverk på tvers av kommuner. En kommune har hatt felles ressursperson for barnehage og skole, og noe felles og noe delt nettverksarbeid. 3.4 Utbytte av lærende nettverk Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad arbeidet i lærende nettverk har gitt en merverdi til utviklingsarbeidet. 54 prosent svarer at arbeidet i lærende nettverk har «i svært stor grad» eller «i stor grad» gitt en merverdi. 12 prosent svarer «i varierende grad», mens 3 prosent oppgir «i liten grad». 6 prosent har ikke deltatt. Barnehageeier/- myndighet kommenterer i liten grad utbyttet av arbeidet i lærende nettverk annet enn det som kommer frem i figuren over. Fylkesmennenes kommentarer viser at noen kommuner opplever arbeidet i lærende nettverk som verdifullt for å utvikle et felles grunnlag i arbeidet med å sikre bedre overganger for barn mellom barnehage og skole. 3.5 Deltakelse alle ansatte Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad alle ansatte har deltatt i den barnehagebaserte utviklingen. 66 prosent svarer at alle ansatte har deltatt «i svært stor grad» eller «i stor grad» i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. 33 prosent svarer «i varierende grad», og ingen svarer «i liten grad». udir.no 10/20
3.6 Arbeidsformer og aktiviteter Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å svare på hvilke arbeidsformer og aktiviteter de har tatt mest i bruk i den barnehagebaserte kompetanseutviklingen. Fylkesmennene har i sin oppsummering plukket ut arbeidsformer/aktiviteter som de vurderer som mest interessante. Det er stor spredning i type arbeidsformer og aktiviteter, og vi velger derfor å gjengi flere som er nevnt i oppsummeringen fra fylkesmennene: Pedagogisk analyse Gallery Walk Lotus diagram Lærende møter/nettverk IGP-metode (Individ- Gruppe Plenum) Kollegaveiledning Kursdager/samlinger/personalmøter med faglig input Dialogkafé Refleksjonsgrupper Erfaringsdeling Relasjonskartlegging Forelesning for foreldre Bruk av case/film 3.7 Bruk av ressurspersonen(e) Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å gi eksempler på erfaringer med bruk av ressursperson(e). Fylkesmennene har oppsummert og plukket ut erfaringer de vurderer som mest interessante. Flere melder om at ressurspersonene har stor betydning for det lokale arbeidet både i kommunene generelt og på den enkelte barnehage. Særlig nevnes arbeidet med å sikre sammenheng, koordinere og skape kontinuitet i utviklingsarbeidet. Ressurspersonene er pådrivere i det løpende arbeidet og har for mange vært viktige i oppstartsfasen med utvikling av planer og identifisering av utviklingsområder, i tillegg til kontinuerlig evaluering av handlingsplaner og tiltak. Flere trekker frem ressurspersonene som veileder og sparringspartner for de ansatte, og en bidragsyter til faglig input og oppdateringer både for foreldre og ansatte. Tilrettelegging av teori og refleksjonsoppgaver nevnes også. 3.8 Nettbaserte ressurser Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad barnehagene har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på www.udir.no. udir.no 11/20
57 prosent svarer at de «i svært stor grad» eller «i stor grad» har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene. 36 prosent svarer «i varierende grad», og 6 prosent oppgir «i liten grad». 3.9 Erfaringer med bruk av virkemidlene Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å gi generelle betraktninger og kommentarer i forhold til erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen. Strukturen i tilbudet Noen opplever kombinasjonen og vekslingen mellom lærende møter/nettverk, nasjonale og regionale samlinger og bruk av nettressurser som veldig verdifullt i arbeidet. I tillegg nevnes ressurspersonene som viktige både som pådrivere og motivatorer. At barnehage og skole er sammen trekkes også frem som positivt, samt at tilbudet legger opp til deltakelse på eiernivå. Det legges vekt på god tilgang på oppdatert forskning og kunnskap og inspirasjon fra samlinger for å skape motivasjon og eierskap. Nyttige tema og gode foredragsholdere på samlingene nevnes av flere. En kommune uttaler at satsingen har bidratt til å utvikle profesjonelle læringsfellesskap - både innad i barnehagene, på tvers av barnehager og mellom barnehage og skole. De nettbaserte ressursene Noen kommenterer at de kunne utnyttet de nettbaserte ressursene bedre underveis. Samtidig fremheves disse som viktige også for det videre arbeidet, særlig med tanke på bruk av filmer og presentasjoner fra de nasjonale samlingene. 4. Samarbeid og involvering 4.1 Samarbeid med fylkesmannen Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å svare på i hvilken grad de opplever samarbeidet med fylkesmannen som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. udir.no 12/20
64 prosent oppgir at de «i svært stor grad» eller «i stor grad» opplever samarbeidet med fylkesmannen som nyttig og relevant. 21 prosent svarer «i varierende grad», og 12 prosent «i liten grad». 3 prosent oppgir at de ikke har hatt et samarbeid. Et embete har kommentert at noen kommuner har hatt felleskommunale ressurspersoner og ser at denne ordningen fører til mindre direkte kontakt med disse kommunene. De ønsker tettere samarbeid i kommende puljer. 4.2 Samarbeid med ressurspersonen(e) Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeidet med ressurspersonen(e) som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. 78 prosent av barnehageeier/- myndighetene opplever at samarbeidet med ressurspersonen(e) «i svært stor grad» eller «i stor grad» som relevant og nyttig i utviklingsarbeidet. 9 prosent svarer «i varierende grad», mens 6 prosent svarer «i liten grad». 6 prosent oppgir at de ikke har hatt et samarbeid. udir.no 13/20
4.3 Samarbeid med PP-tjenesten Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeid med PP-tjenesten som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. 51 prosent oppgir at de opplever samarbeidet med PP-tjenesten som nyttig og relevant «i svært stor grad» eller «i stor grad». 12 prosent svarer «i varierende grad», og 15 prosent «i liten grad». 3 prosent opplever ikke samarbeidet som nyttig og relevant i det hele tatt. 18 prosent svarer at de ikke har hatt et samarbeid med PP-tjenesten. Flere fylkesmenn kommenterer at svarene er svært ulike fra kommune til kommune. De kommunene som oppgir at de har et relevant og nyttig samarbeid, er der PP-tjenesten har vært en aktiv deltaker i kompetanseutviklingen. Noen har hatt ressursperson fra PP-tjenesten og dermed hatt en naturlig kobling. Andre melder om godt samarbeid på kommunalt nivå. Et embete melder om lite samarbeid grunnet manglende kapasitet hos PP-tjenesten. 4.4 Samarbeid med UH-miljøer Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeid med UH-miljøer som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. udir.no 14/20
42 prosent oppgir at de ikke har hatt et samarbeid med UH-miljøer. Til sammen 24 prosent svarer at de opplever samarbeidet «i svært stor grad» eller «i stor grad» som relevant og nyttig. 12 prosent svarer «i varierende grad», 18 prosent «i liten grad» og 3 prosent «ikke i det hele tatt». I fylkesmennenes oppsummering kommer det frem at de kommunene som i stor grad har hatt et samarbeid med UH-miljøer, oppgir at dette har vært i form av forelesninger på samlinger eller på fagdager og/eller foreldremøter lokalt. En oppgir at de har hatt veiledning av ansatte fra fagpersoner. 4.5 Samarbeid med andre aktører Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de opplever samarbeid med andre aktører som nyttig og relevant for kompetanseutviklingen. 21 prosent svarer at de ikke har hatt et samarbeid med andre aktører. 45 prosent opplever «i svært stor grad» eller i «stor grad» samarbeidet som nyttig og relevant. 18 prosent svarer «i varierende» grad, mens 15 prosent svarer «i liten grad». udir.no 15/20
I oppsummeringen fra fylkesmennene nevnes samarbeid med ulike fagmiljøer og etater innad i kommunen som politi, barnevern, helsetjenesten eller fagpersoner fra ulike typer kompetansesentre. 4.6 Foreldreinvolvering Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad barnehagene har involvert foreldre i utviklingsarbeidet. Ingen har «i svært stor grad» involvert foreldrene i utviklingsarbeidet. 33 prosent svarer «i stor grad», og 45 prosent oppgir «i varierende grad». 3 prosent svarer «ikke i det hele tatt». Av de kommunene som melder om stor grad av foreldreinvolvering nevnes tilrettelegging for involvering på arenaer som foreldremøter med faglige innlegg og refleksjonsoppgaver, eller generell skriftlig eller muntlig informasjon om utviklingsarbeidet. 4.7 Involvering av barn Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad barnehagene har involvert barna i utviklingsarbeidet. 42 prosent av barnehageeier/- myndighetene svarer at barna «i svært stor grad» eller «i stor grad» har vært involvert i utviklingsarbeidet. 45 prosent svarer «i varierende grad», mens 12 prosent «i liten grad». Oppsummeringen fra fylkesmennene viser at flere ønsker å ha et større fokus fremover på å involvere barna mer direkte. Likevel påpeker noen at barna er indirekte involvert blant annet gjennom de voksnes holdnings- og handlingsendring i sitt fokus på inkludering og et godt og udir.no 16/20
trygt barnehagemiljø. Noen melder om mer direkte involvering av barna gjennom systematisk arbeid med tematikken i ulike aktiviteter. Et embete kommenterer viktigheten av å øke kunnskapen i sektor på hvordan legge til rette for barns reelle medvirkning i barnehagehverdag. 4.8 Generelle betraktinger og kommentarer om samarbeid Det er flere innspill fra barnehageeier/- myndighet i forhold til samarbeid mellom aktørene i kompetanseutviklingen. Noen påpeker at samarbeid er tidkrevende og en utfordring særlig knyttet til samarbeid mellom skole og barnehage på grunn av ulike rammebetingelser i arbeidstid. Likevel trekker flere frem samarbeidet mellom barnehage og skole som positivt, og ønsker at etablerte nettverk på tvers fortsetter. Noen spiller inn et ønske om flere aktører med tydeligere barnehagefaglig erfaring. Andre ønsker rom for andre aktører på samlinger, som helsetjeneste og barnevern, for å legge til rette for et bedre tverrfaglig samarbeid. 5. Utfordringer og suksesskriterier 5.1 Utfordrende kompetanseutvikling Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de har opplevd kompetanseutviklingen som utfordrende. Ingen svarer at de har opplevd kompetanseutviklingen som utfordrende «i svært stor grad». 12 prosent oppgir «i stor grad», mens 61 prosent svarer «i varierende grad». 24 prosent svarer «i liten grad», og 3 prosent har ikke opplevd kompetanseutviklingen som utfordrende i det hele tatt. 5.2 Utfordringer i utviklingsarbeidet Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å beskrive hovedutfordringer i utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid. Tid Tid til samarbeid med andre aktører og i hele personalgruppa nevnes av flere som en hovedutfordring. Det er krevende å finne felles tid til planlegging, videreformidling av kunnskap, erfaringsdeling, refleksjon og trening av ferdigheter med alle ansatte. Personalet udir.no 17/20
Endring av praksis og holdninger hos alle ansatte nevnes av noen som utfordrende. Noen opplever at det kan være krevende å utvikle en kultur for nytenking og endringsvilje, og det krever sterk ledelse av utviklingsarbeidet. Noen nevner mangel på god og tydelig forankring i oppstartsfasen som mulig årsak til manglende eierforhold til utviklingsarbeidet. I tillegg trekker flere frem utfordringer knyttet til utskiftinger av personalet både i forhold til å koble på nytilsatte, og at kompetanse forsvinner ut av barnehagen og kommunen. Kompetansespredning Flere melder at det er utfordrende å videreformidle kunnskap og kompetanse til øvrige ansatte som leder har tilegnet seg på samlinger og i nettverk. Dermed svekkes muligheten til å styrke den kollektive bevisstheten rundt tematikken. I tillegg peker noen på utfordringer i implementeringsfasen med kontinuitet og systematikk i arbeidet. Viktighet av tydelige forventninger fra eier-/myndighetsnivå trekkes her frem av enkelte. 5.3 Vellykket kompetanseutvikling Barnehageeier/- myndighet ble spurt om i hvilken grad de har opplevd kompetanseutviklingen som vellykket. 18 prosent har opplevd kompetanseutviklingen som vellykket «i svært stor grad». 58 prosent svarer «i stor grad», og 24 prosent «i varierende grad». Ingen svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». 5.4 Suksesser i utviklingsarbeidet Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å beskrive suksesskriterier i utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid. Strukturen i tilbudet Flere viser til strukturen i tilbudet som en suksessfaktor. Et helhetlig utviklingsarbeid som strekker seg over tid beskrives som en avgjørende faktor. Noen peker på virkemidlene i tilbudet som betydningsfulle, med vekt på samlinger på ulike nivåer, ressurspersoner, de nettbaserte ressursene, arbeid i nettverk og arbeidet på enhetene som involverer alle ansatte. Samarbeid Flere melder om et tett samarbeid særlig mellom barnehage og skole, og mellom ulike barnehager som viktig kriterium for et vellykket arbeid. Gjennom tilgang til felles udir.no 18/20
kunnskap og teorigrunnlag skapes felles bevissthet og språk rundt tematikken. Noen har utviklet felles planer, og det har vært god fremdrift og tett oppfølging med klare forventninger fra ledernivå. 6. Råd til fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Barnehageeier/- myndighet ble bedt om å råd til den videre gjennomføringen av tilbudet, både til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet. Innhold og virkemidler i kompetanseutviklingen Et ønske om mer barnehagerelatert innhold i samlingene fremheves av flere, særlig i første del av satsingsperioden. Noen peker på innhold i forhold til foreldresamarbeid. Flere opplever at det er høy kvalitet på samlingene, og fremhever gode og relevante foredragsholdere. At flere får delta på samlingene nevnes av flere som mener dette kan gjøres ved at det tilføres flere midler, eller at det gis tilbud til færre kommuner i hver pulje og dermed åpne opp for bredere deltagelse, også tverrfaglig. De nettbaserte ressursene får gode tilbakemeldinger, men noen ønsker en videreføring med refleksjonsoppgaver, case og idébank slik at innholdet lettere kan videreføres til hele personalgruppen. Egne regionale og nasjonale samlinger for ressurspersonene foreslås også. Andre aktører Noen nevner et tydeligere fokus på PP-tjenesten rolle i utviklingsarbeidet. Noen peker på å utfordre og engasjere UH-miljøene i større grad ved deltakelse i kommende puljer. udir.no 19/20
udir.no