Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no



Like dokumenter
Den gode byen og sykkelen

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Byreiser. Sammendrag:

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss;

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune Olav Lofthus Statens vegvesen

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Forurensning av luften

Reisevaner i Region sør

Eiendomsdagen i Drammen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, Vegdirektoratet

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Solbakken 1 7 AS. Solbakken og Hans Dahms vei 14, Drammen kommune TRAFIKKANALYSE

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Lokale og regionale virkninger. Rv. 4 Jaren - Mjøsbrua

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Rammebetingelser for transportnæringen. v/forbundsleder Per Madsen

Hvordan oppnå fossilfri mobilitet i norske byer? Seminar arrangert av CenSES, Vestlandsforsking og CICERO Forskningsparken, Oslo, 13 november 2017

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Innfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Byreiser sett med fugleperspektiv

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Tankene bak rapport og strategier

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert , mv

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Reisevaneundersøkelser -en

Velkommen til Lillehammer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Klimaundersøkelsen 2017

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Hva er utfordringen for Hamar? Å vokse på en bærekraftig måte Å være en verdiøkende by for regionen

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Areal + transport = sant

Globale utslipp av klimagasser

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Bærekraftig stedsutvikling?

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Tilgjengelighetsanalyse

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø

4. møte i økoteam Torød om transport.

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Transkript:

Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas

Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav, miljøkvaliteter, sombør være tilstede hvis vi skal tilby innbyggerne å bo tett Måltall/indikatorer som kan anvendes i planleggingen?

Utslippskonsekvenser: Er det sammenheng mellom hvor tett vi bor og klimagassutslipp? Ja! Lokalisering og grad av tetthet påvirker: Transportvolum og form > lønnsomhet i kollektivtransporten Valg av byggdesign, arealeffektivitet og materialmengder Areal og energieffektivitet i bygg => energiaktive bygg? Lønnsomhet i lokal distribuert energiproduksjon (byggrelatert) Valgene har konsekvenser for vårt globale CO 2 fotavtrykk

Klimaspor fra bygg: Transport vesentlig bidrag > > lokalisering viktig! Kilde: www.klimagassregnskap.no, Statsbygg

Klimagassutslipp per person per år Norge inkl olje: ca 11 tonn Norge import-eksport: ca 11 tonn Norge fastland: ca 8 tonn Norge fastland ekskl. industri: i ca 5 tonn Oslo: 2,3 tonn (direkte) Bærekraftig nivå?: 0,5 tonn direkte +1t tonn indirekte fra alle kilder! Kilde: www.klimagassregnskap.no, Statsbygg, 2007

Klimagasser Kilde: Civitas basert på tall fra SSB

Sentrum er spesiell: høy tetthet + god kollektivdekning => høy andel til fots/sykkel/kollektiv og lave klimagassutslipp Antall personer som kan nå en annen grunnkrets ved å gå eller reise kollektivt maks. 45 min Kilde: Oslo kommune, Oslotrender 2009 Reisemåte til arbeid: - Gå/Sykkel - Kollektivt t -Bil Kilde: TØI rapport 868/2006

Viktig å både flytte: korte bilturer til gang/sykkel, og lange bilturer tilkollektiv Turer utført som bilfører 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel av turene Andel av kjtkm < 2km < 5 km < 10 km < 20 km Alle Kilde: Statens vegvesen region øst

Helsekonsekvenser: Er det sammenheng mellom hvor vi bor og risiko for helseskader i befolkningen? Ja! Bo og arbeidsstedfører til eksponering for ytre miljøfaktorer: Lokal luftkvalitet Støy Miljøgifter i vegetasjon, jord, grunn og vann Klimaparametere under endring som gir økt helsestress : Temperaturer Vind/nedbør Sol/skygge

Helseskader og andre miljøfaktorer Høy befolkningstetthet: Vil vi at flere skal bo her? Områder med overskridelse av NO 2 kons., Nasjonale mål (2005 sit.). Kilde: Oslo k., Gir lavere klimagassutslipp, men støy og dårlig luftkvalitet gir økt helseskaderisiko!

Klimagassutslipp holder ikke som eneste faktor Å bo tett der det er dårlige lokale miljøforhold fører til: Økt hl helseskaderisiko kd k og miljøstress Økt reiseaktivitet og høye klimagassutslipp i fritiden Vi må derfor alltid stille oss spørsmålene. Når er det så uggent i nærområdet at vi flykter langt av sted i fritiden? > sterk økning i de lange reisene? er det så uggent at barnefamilier ikke vil bo i byer med høy tetthet > utflytting til forsteder og på landet? blir en by for tett og for stor? Gir for lange avstander til å sykle eller gå, for mange bytter ved kollektiv reiser => vi velger ege privatbilen ee eller flytter.

Hvor tett bør vi bo ut fra et klimagassperspektiv? Tettere enn vi gjør i Norge i dag, men vi må sørge for å innføre virkemidler som sikrer godt bomiljø i de tette byene: God lokal luftkvalitet Generelt ltlavt støynivå og i tillegg stille lommer Lavt innhold av miljøgifter i omgivelsene, dvs. ikke forurenset grunn/jord/vann i hager, parker, basseng, skoler og barnehager. Bygg, infrastruktur ogoffentlige offentlige rom som er tilpasset andre klimaregimer enn i dagens Norge bygg for framtiden

Indikatorer mulige ugetommelfingerregler? eg e Bygninger boliger og arbeidsplasser alle kilder (fotavtrykk): Måler utslippseffektiviteten i bygget: 30?? kg CO 2/m 2 og år Måler utslipps og arealeffektivitet: 5?? kg CO 2 /m 2, bruker og år (Kilde: www.klimagassregnskap.no / Civitas) Trafikken og god bymiljøkvalitet: mindre enn 5 6.000 ÅDT moderate hastigheter, 40 60 km/t mindre støy, bedre luftkvalitet, lavere ulykkesrisiko, lavere klimagassutslipp, mindre barrierer, osv., osv., mv. (Kilde: Kriterier for bymiljøkvalitet. Civitas, 2006. ) Antall bosatte og arbeidsplasser/skoler/servicetilbud i ulike radier (300, 500, 800 m) rundt kollektive knutepunkt: Gangavstand og lav parkeringsdekning øker andelene kollektivreiser, sykkelreiser og gange til/fra arbeid og daglige gjøremål. Andre?

Ja: Forslag til 17 kriterier for å definere god bymiljøkvalitet bærekraftig! 1. Levende by 2. Lett å gå 3. Universell utforming 10. Rik vegetasjon 4. God trafikksikkerhet 11. Vann 5. Lite vold og hærverk 12. Godt lokalklima 6. Ren luft 13. Sterk stedsidentitet 14. Rikt kulturmiljø 7. Frihet fra støy 15. Høy estetisk kvalitet 8. Godt oppvekstmiljø 16. Høy kvalitet i drift og 9. Sammenhengende nabolag vedlikehold ld 17. Liten energibruk og små utslipp av klimagasser Kilde: Kriterier for bymiljøkvalitet. Civitas, 2006.

Helheten er viktigst de enkelte miljøfaktorer er byggesteinene og klimagassutslipp er bare en av disse 17 faktorer, delvis overlappende og med komplekse sammenhenger Vurdering av forholdene i Oslo Ol opp mot politiske målsettinger om bærekraftig byutvikling: 40 50 prosent trafikkreduksjon kan trolig bli nødvendig Takk for meg!