Tilgjengelighetsanalyse
|
|
|
- Mads Ulriksen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon Siri Jacobsen
2 INNHOLD 1.0 METODE DAGENS SITUASJON Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder TILGJENGELIGHETEN TIL DE NYE FORESLÅTTE OMRÅDENE Tilgjengelighetsresultater fra noen av de foreslåtte områdene
3 1.0 METODE Kollektiv Skiller mellom dagens hovedkollektivstruktur som er hovedbussrutenett i KP (2 avganger eller mer per time i rushtid) og jernbane, og fremtidig hovedkollektivstruktur med jernbane, bybane og busway, som i KVU 2040 og FDP-J. Grunnlaget i hovedbussrutenett i KP i dag er ikke av høy nok kvalitet. Kun rute 2 og 3 i dag som er et høykvalitetstilbud med 15 minutters frekvens. I fremtidig hovedkollektivstruktur er det gjort en antagelse om to nye togstopp i Sandnes kommune på Norestraen/Lura og Sørbø/Hove. Nøyaktig lokalisering av framtidige togstopp er foreløpig ikke avklart. Buffere (alle i luftavstand)* Fra togstasjon: 1000 meter Langs hovedbussrutenett i KP : 500 meter Langs fremtidig bybane: 500 meter Langs fremtidig busway: 500 meter Sykkel Hovedsykkelrutenett vist i kommuneplan Buffer* 500 meter buffer langs dagens hovedsykkelrutenett. Viser hvor mange som har god tilgjengelighet til hovedsykkelnettet som er det beste sykkeltilbudet i kommunen. Overordna vegnett Hovedvegnett vist i kommuneplan Både eksisterende og framtidige hovedveger. Buffer* 500 meter buffer langs hovedvegnettet. Viser hvor mange som har god tilgjengelighet til hovedvegnettet som er det beste vegtilbudet i kommunen. Tilgjengelighet til/fra Sentrum og Forus Gange: Andelen med gange som reisemiddel er størst på reiser under 2 km (kilde: TØI Vågane 2006 og RVU 1998 og 2005 Sandnes sentrum). Buffer (i luftlinje) fra Sentrum og Forus er derfor satt til 2 km. Sykkel: Andelen som velger sykkel som reisemiddel er størst på korte reiser under 3 km. Men andelen reiser opp til 5 km er også betydelig. FDP-J sier at det skal legges særlig vekt på sykkeltilgjengelighet i byog kommunesentra i en radius opptil 5 km ut fra disse. (Kilde: TØI Vågane 2006, RVU 1998 og 2005 Sandnes sentrum, RVU 2001 Trondheim, FDP-J) Forus: er et stort område uten et naturlig senterpunkt. Rundkjøringen ved Løwenstrasse/Luramyrveien er blitt benyttet som senterpunkt på 2
4 Forus. Sentrum: Ruten er benyttet som senterpunkt for sentrum. Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder: Ved overslag av bosatte innenfor rekkevidder til/fra Forus beregnes kun bosatte på vestsiden av Gandsfjorden. Buffere (alle i luftavstand)* Gange: 2 km Sykkel: 3 km og 5 km Gjelder for nye utbyggingsområder. Ser på både eksisterende og foreslåtte framtidige togstopp. Fremtidige togstopp har en uavklart lokalisering. Avstand beregnes langs dagens vegnett. Avstander fra de nye foreslåtte utbyggingsområdene Er beregnet langs vegnettet og ikke ut i fra luftavstand. Beskrivelse av skjema under kapittelet Tilgjengeligheten til de nye foreslåtte utbyggingsområdene Avstand fra områdets senterpunkt til Ruten langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til et senterpunkt på Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Forus langs vegnettet (forutsetter Gandsfjord bru). Avstand fra områdets senterpunkt til kollektiv langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til kollektiv langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt langs vegnettet til nærmeste eksisterende eller foreslåtte framtidige togstopp Avstand fra områdets senterpunkt til hovedsykkelnett langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til hovedvegnett (med Gandsfjord bru). * Buffere i luftavstand er en forenkling av virkeligheten. Avstanden mellom to punkt langs en gangveg er vanligvis lenger enn avstanden i lufta. Buffere i luftavstand gir dermed en større rekkevidde enn virkeligheten tilsier. 3
5 2.0 DAGENS SITUASJON 4
6 5
7 6
8 7
9 8
10 9
11 10
12 2.1 Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder Antallet bosatte i dag innenfor de ulike rekkeviddene er et grovt overslag. Antall bosatte er talt opp innenfor rekkevidder i luftavstand og ikke innenfor rekkevidder langs det virkelige veinettet. Tallene under gjelder bare for dagens situasjon. Fremtidig utbygging vil foregå i størst mulig grad innenfor influensområdet for hovedkollektivstrukturen (tog, bybane og busway). Dagens situasjon Bosatte % Gåavstand sentrum, 2 km % Sykkelavstand sentrum, 3 km % Sykkelavstand sentrum, 5 km % Gåavstand Forus, 2 km % Sykkelavstand Forus, 3 km % Sykkelavstand Forus, 5 km % Dagens kollektivstruktur % Framtidig kollektiv % Framtidig hovedkollektivstruktur* %* Hovedsykkelnett % Fremtidig hovedvegnett % *Her beregnes kun hovedkollektivtilbudet, det vil si tog, bybane og busway. Bosatte innenfor luftavstand er på en måte dagens potensial dersom man bygger et veldig godt gang og sykkelnett med direkte gang- og sykkelveier til sentrum og Forus. Bufferne viser oss hvor man muligens ønsker fortetting. 42 % av innbyggerne bor potensielt innenfor en gangavstand på 2 km fra sentrum, mens kun 10 % bor innenfor gangavstand til Forus. For sykkel bor 82 % potensielt innenfor 5 km sykkelavstand fra Sentrum og 42 % til Forus. Tabellen viser betydelig færre bosatte innenfor framtidig hovedkollektivstruktur. Men i det framtidige hovedkollektivnettet ligger det en betydelig høyere kvalitet og dermed bedre tilgjengelighet. Dagens og framtidens hovedkollektivstruktur kan derfor ikke sammenlignes. Rutenettet og tilbudet i dagens hovedkollektivnett vil sannsynligvis beholde dagens tilbud, mens framtidig hovedkollektivstruktur vil ha bedre kvalitet i form av bybane og busway med høy frekvens og god komfort. Tilgjengeligheten innenfor framtidig hovedkollektivstruktur vil dermed være betydelig bedre enn dagens tilbud. Dermed vil lokalisering av nye områder i forhold til framtidig struktur være av stor betydning og ha høyere prioritet enn lokalisering innenfor dagens hovedkollektivstruktur. 11
13 73 % av dagens innbyggere bor i nærheten av et hovedsykkelnett tilbud. Men dette betyr ikke at sykkeltilgjengeligheten til viktige målområder er god. Avstanden er avgjørende for sykkeltilgjengeligheten i tillegg til kvaliteten. 87 % av dagens innbyggere bor med en rekkevidde på 500 meter til dagens og framtidens hovedveger. Sannsynligvis opplever også innbyggere som bor mer enn 500 m fra hovedvegene at de har rask og god tilgjengelighet til hovedvegene med bil. 12
14 3.0 TILGJENGELIGHETEN TIL DE NYE FORESLÅTTE OMRÅDENE 13
15 14
16 15
17 16
18 17
19 18
20 19
21 20
22 3.1 Tilgjengelighetsresultater fra noen av de foreslåtte områdene Stokka Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett 5,4 km 1,8 km Området ligger rett utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 1 km langs dagens vegnett. Ca 1,2 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,7 km til nærmeste (framtidige) togstopp på Norestraen. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger tett inntil hovedvegnettet. Bærheim Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5 km Ca 2,8 km Området ligger utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 2,7 km langs dagens vegnett til nærmeste hovedkollektivnett. Ca 3,1 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 5 km til nærmeste togstopp i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Somaheimen Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Ca 2,8 km Ca 4 km Området ligger rett utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 1,1 km langs dagens vegnett. Området ligger utenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 1,1 km langs dagens vegnett. Ca 2,8 km til nærmeste togstopp i sentrum eller Brueland. 21
23 Avstand til hovedsykkelnett Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Skjæveland Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5,5 km Ca 10 km (langs E39), 11 km langs Fv og Rv Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 2,2 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,2 km til nærmeste togstopp på Ganddal Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Stokkeland Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 4,6 km Ca 9 km (langs E39), 10 km langs Fv og Rv Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Langs fremtidig busway. Ca 1,1 km til nærmeste togstopp på Ganddal. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Solheim Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 2,3 km Ca 7,3 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,3 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 1,8 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. 22
24 Høyland forsøksgård Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 2,8 km Ca 7,8 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,6 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,3 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Skaarlia Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3 km Ca 7,8 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,7 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,6 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Vatne Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3,3 km Ca 6 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,3 km til nærmeste togstopp på i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. 23
25 Vatneli Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3,3 km Ca 5,5 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger delvis innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,3 km til nærmeste togstopp i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Gramstad Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5,4 km Ca 6,4 km (forutsetter gandsfjord bru). Ca 1,9 km til nærmeste hovedkollektiv i dag. Innenfor influensområdet til fremtidig bussakse som vist i FDP-J. Ca 5,4 km til nærmeste togstopp i sentrum. Ca 4 km til nærmeste hovedsykkelveg. Området ligger inntil hovedvegnettet. Dale Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 7,4 km Ca 8,4 km (forutsetter Gandsfjord bru). Ca 3,6 km til nærmeste hovedkollektiv i dag. Innenfor influensområdet til fremtidig bussakse som vist i FDP-J. Ca 7,4 km til nærmeste togstopp på i sentrum. Ca 6 km til nærmeste hovedsykkelveg. Området ligger i enden av hovedvegnettet. 24
26 Breivik Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 14,2 km Ca 16,5 km Området ligger inntil dagens hovedkollektivnett. Ca 11,3 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 14,2 km til nærmeste togstopp i sentrum. Hele området ligger innenfor influensområdet til hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Samlet vurdering De viktigste målpunktområdene i Sandnes er Sentrum og Forus. Her er det samlet en stor andel arbeidsplasser og ulike publikumsrettede målpunkt. Tilgjengeligheten til disse områdene vil derfor være spesielt viktig. Sentrum er i tillegg det viktigste knutepunktet for kollektiv i hele regionen. Gang og sykkel Solheim og deler av Vatne og Skaarlia ligger innenfor gåavstand dersom man ser i luftavstand fra sentrum. Med et bedre gangnett med direkte snarveier mot sentrum vil tilgjengeligheten med gange være god for Solheim og deler av Vatne og Skaarlia. Vatne, Vatneli, Skaarlia, Solheim, Høyland forskningsgård og Soma er innen sykkelavstand (rundt 3 km) til sentrum. Men alle områder er innen en sykkelavstand på 5,5 km fra sentrum med unntak av Dale og Breivik. Stokka er det eneste området som er innen gangavstand til Forus. Bærheim er innenfor en sykkelavstand på 3 km og Vatneli og Soma er innenfor en sykkelavstand på 5,5 km. De fleste områdene ligger mellom 6 km og 10 km fra Forus, men Breivik skiller seg ut med hele 16,5 km fra Forus. Kollektiv Alle områdene med unntak av Breivik, Dale, Gramstad, Bærheim, Soma og Stokka ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektiv. Men dette er ikke ensbetydende med god tilgjengelighet. Frekvens og reisetid (avstand fra Sentrum og Forus) er viktige faktorer. I dag er det kun rute 2 og 3 i som er et høykvalitets busstilbud med 15 minutters frekvens. Ingen av de forslåtte områdene er innenfor influensområdet til rute 2 og 3. I forhold til reisetid og lokalisering innenfor influensområdet til kollektiv i dag så er det Vatneli, Vatne, Skaarlia, Høyland forsøksgård, Solheim, Stokkeland og Skjæveland som har best kollektivtilgjengelighet. Disse områdene vil også ha kollektivdekning med dagens tilbud i framtiden. Men i den framtidige hovedkollektivstruktur er det områdene Vatneli, Vatne, Stokkeland, Gramstad og Dale som har best kollektivtilgjengelighet. Breivik, Skjæveland og Bærheim har svakest lokalisering i forhold til framtidig hovedkollektiv. 25
27 Nærheten til togstopp sier noe om tilgjengeligheten til regionale målområder langs Jærbanen. Stokkeland er området som har best tilgjengelighet til Jærbanen med en lokalisering på 1 km fra togstoppet på Ganddal. Ellers er alle områder med unntak av Dale, Gramstad, Breivik, Bærheim og Stokka innenfor en avstand på mellom 1,8 km og 3,3 km fra togstopp. Alle områdene med unntak av Dale og Gramstad er i nærheten av hovedsykkelnettet. Men nærhet til nettet er ikke nok for å ha god sykkeltilgjengelighet. Avstand til viktige målpunktområder som sentrum og Forus spiller en viktig rolle. Områder som har en nærhet til hovedsykkelnettet samtidig som de er innen sykkelavstand til Sentrum og Forus har en god sykkeltilgjengelighet. Alle områdene med unntak av Dale, Gramstad og Breivik er i nærheten av hovedsykkelnettet og er innen sykkelavstand på 5,5 km til Sentrum. Til Forus er det bare Stokka, Bærheim, Vatneli og Soma som oppfyller kravene. Vatne og Gramstad er 6 km og 6,4 km fra Forus, men Gramstad har ikke hovedsykkelveg i dag. Konklusjon Vatneli og Vatne peker seg ut som områdene med best tilgjengelighet ut i fra både kollektiv, gange og sykkel. Stokkeland har også god tilgjengelighet, men gang- og sykkelavstanden til Sentrum og Forus gjør at området har noe svakere tilgjengelighet. Derimot har Stokkeland bedre tigjengelighet til togstopp enn Vatneli og Vatne. Skaarlia, Solheim og Høyland forsøksgård har god tilgjengelighet mest på grunn av avstanden til Sentrum på mellom 2,3 km og 3 km og dagens kollektivtilbud. I forhold til framtidig hovedkollektivstruktur ligger de mellom 1,3 km og 1,8 kilometer i fra. Bærheim og Soma har en god tilgjengelighet med sykkel, men særlig Bærheim har dårlig kollektivtilgjengelighet. Dale, Gramstad og Breivik er områdene med svakest tilgjengelighet i forhold til sykkel og gange. Ut i fra FDP-J vil det i framtiden komme en nussakse ut til Dale, dermed vil det bli høyere kvalitet på kollektivtransporten enn hva den er i dag. Alle områdene har god tilgjengelighet til overordna vegnett. Dale, Gramstad og Breivik har størst avstand til E39. 26
Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon
Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor
ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI
Sandnes kommune Revisjon av kommuneplanen for perioden 2011-2025 ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI Oppfølgingspunkt fra Masterplanen Mari Bråtveit og Siri Jacobsen 03.01.2011 1 Innhold Innhold... 2 BAKGRUNN...
MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE
DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan
Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105
Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.
Reguleringsplan for Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge
Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med
PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN
PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...
ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad
Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett
Intro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5
Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1
Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013
Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser
Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI
Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013
Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig
Kongsberg Næringspark
Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse
Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster
Institutt for byforming og planlegging
Tidsbruk som mål på tilgjengelighet Dr.ing. Kathrine Strømmen Institutt for byforming og planlegging NTNU NVF 23 Tidsbruk som mål på tilgjengelighet NVF23: Transport i by. Seminar mai 2007 1 Dette foredraget
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?
Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,
Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen [email protected] Kollektivtransportforum 3.
Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen [email protected] Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak
Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?
Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige
Kunde- og markedsbehov
Kunde- og markedsbehov Indre by, Oslo vest og Oslo syd Ole Jakob Aanes områdeleder Sør Siân Ambrose områdeleder Indre by Ruter skal bidra til å nå de politiske målene i Oslo og Akershus Oslo Biltrafikken
GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN
Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN
Kommuneplankomiteen 11.04.11 sak 7/11 vedlegg 1
Kommuneplankomiteen 11.04.11 sak 7/11 vedlegg 1 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR BYBÅNDET SØR Time, Klepp og Sandnes kommuner NOTAT Alternativsvurdering for senterstruktur i Bybåndet sør Innledning I tråd
Byvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019
Byvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019 Budsjettpresentasjon 10.04.2018, Scandic hotell Kommunaldirektør Grethe Salvesvold, Skedsmo kommune 14.05.2019 1 Regionbyen
Reisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
Miljø og kollektivtrafikk
Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning Informasjon om prosjektet og planforslaget Eddie Westad / Bjørn Åmdal 22. august 2011 Innhold Hvorfor sykkelstamveg hva
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser
TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap
Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap 13.11.2018 Dagens agenda Kort om statsbudsjettet v/hanne Sophie Solhaug Lokale og regionale konsekvenser v/kristin Strand Amundsen 2 Vi avventer
Hetland (Ho14) Avgrensning Kulturminner Hensynssone -kulturmiljø -skred (rød) 1 Nytt forslag - begrenset høring. Høringsforslag frist 15.
Hetland (Ho14) Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.1 Avgrensning Kulturminner Hensynssone -kulturmiljø -skred (rød) Høringsforslag frist 15. mars 2011 1 Nytt forslag - begrenset høring Stokkeland
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne
Haugalandet Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne Kommunikasjon i samspillet fag og politikk Utarbeidelse av faglig
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011
Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI [email protected] Vi blir flere,
Bæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk
19.11.2009 Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Work-shop Kollektivtrafikk ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen)
Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling
Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT
Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens
Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens
SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.
SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde
1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV
DETALJREGULERING FOR HYTTER PÅ HELLESTØ
DETALJREGULERING FOR HYTTER PÅ HELLESTØ MOBILITETSPLAN Sola kommune Dato: 23.06.2017 INNHOLD 1 PLAN- OG DOKUMENTOPPLYSNINGER... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Beskrivelse av planområdet... 4 2.2 Gjeldende planer...
Byreiser sett med fugleperspektiv
Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
TRAFIKKVURDERING Detaljregulering Brueland, gnr.41, bnr. 130/143 Planid: 2012135 Stavanger, 31.01.2014 Rev: 10.02.2014 Utarbeidet av Camilla Bø og
TRAFIKKVURDERING Detaljregulering Brueland, gnr.41, bnr. 130/143 Planid: 2012135 Stavanger, 31.01.2014 Rev: 10.02.2014 Utarbeidet av Camilla Bø og Elin Vagle Kontrollert av Trond Heskestad INNLEDNING...
Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler
Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud
Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef
Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan
Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune
Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort
Ill. Trivector Traffic AB. Nå bygger vi Europas lengste bussvei. En moderne og utslippsfri løsning for framtiden
Ill. Trivector Traffic Nå bygger vi Europas lengste bussvei En moderne og utslippsfri løsning for framtiden Kvernevik Sundekrossen Stavanger S Kart: odil Dam ustad Paradis Tananger Madlakrossen Hillevåg
Høring - Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23, Del 1 Utfordringer
Saksframlegg Arkivnr. N00 Saksnr. 2012/2248-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Helge Grenne Høring - Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23, Del 1 Utfordringer Dokumenter
Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø
Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø Arkivsak: 2013/3584-2 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Tor Fodstad Dato: 12.02.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Formannskapet 04.03.2014 Strategi
Bybanen som strukturerende element i byutviklingen
Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens
av ABC-kart i utforming av parkeringspolitikk magassredupolitikkserende
KlOm produksjon og bruk av ABC-kart i utforming av parkeringspolitikk magassredupolitikkserende Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging parkeringspolitikk NTNU Oslo 07.02.2012 Utarbeidelse av
Bypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
Haugesund : Jæren pakke 2 / E39. Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune
Haugesund 17.03. 2011: Jæren pakke 2 / E39 Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune E39 Stangeland-Sandved 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000
TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as
TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...
FAGNOTAT. Sammendrag. Innhold. Vurdering av potensialet for miljøvennlige transportmiddelvalg i kommunedelplan for Sluppen.
FAGNOTAT Tema Dato 20.6.2019 Til Utarbeidet ved Innhold Vurdering av potensialet for miljøvennlige transportmiddelvalg i kommunedelplan for Sluppen. Kommunedelplan Sluppen, konsekvensutredning Byplankontoret,
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG
Arealplanlegging og reisevaner
Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst
Mer kollektivtransport, sykkel og gange!
Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:
1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...
1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...
Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08
Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 127-150 boliger i Kyrkjeveien 2013-08-12 Oppdragsnr.: 5131497 1 20130910 Utarbeidet TOst KjMed LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet
Omfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer
3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken
Områdeplan Tananger sentrum Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken 28.03.2017 Sammendrag Det legges til rette for 10 nye boliger som samlet utløser krav til mobilitetsplan i Kommuneplan for Sola 2015-2026.
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling
Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune
Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...
Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet
