Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe er det i tillegg satt ett delmål (se figur). Nasjonale indikatorer For å kunne evaluere i hvilken grad satsingen gir en reell endring av praksis i det enkelte klasserom, er det utviklet noen målbare indikatorer. Disse er foreløpig: elevenes motivasjon for å lære bedres elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir færre elever med gode grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir flere guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing heves opplæringen blir mer praktisk og variert, utfordrende og relevant gjennomføringen av tiltakene i strategien andelen elever som fullfører og består Vg1 øker 1
Mål for Akershus For satsingen i Akershus er det satt noen mål for det vi ønsker å oppnå gjennom satsingen. I løpet av fire år er det et mål at skoleeiere og skolene: har god kompetanse og kapasitet når det gjelder kvalitetsutvikling har god kompetanse og kapasitet når det gjelder skolebasert kompetanseutvikling har godt læringsutbytte av deltakelse i nettverk ser sammenhengen mellom satsingsområder, og skaper helhet i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen har et felles språk om kvalitetsutvikling i skolen Det er videre et mål at det i Akershus eksisterer en samarbeidsstruktur som bidrar til kollektiv kapasitetsbygging i det 13-årige opplæringsløpet Innsatsområder og rolleavklaring Skolebasert kompetanseutvikling For å synliggjøre grensegangen mellom hva utviklingsveilederne kan gjøre og hva som tilligger kommunene og den enkelte skole synliggjøres dette i tabellen under. Tabellen vil bli gjort om etter hvert som man får erfaring i prosjektet. 2
Roller og relasjoner Utviklingsveilederne skal forholde seg til den enkelte skoleeiers ønske om veiledning med det for mål å bedre skoleeiers kapasitet til å arbeide med målrettet forbedringsarbeid i tråd med nasjonale mål og indikatorer. I enkelte situasjoner vil det kunne medføre veiledning av enkeltskoler, men da i tett samarbeid med skoleeier. For å sikre en helhet og sammenheng i forbedringsarbeidet hos den enkelte skoleeier/skole er det viktig at arbeidsgruppen/utviklingsveilederne har en nær dialog med Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet. Helhet og sammenheng Kjernen i satsingen er å arbeide mot kollektivt orienterte skoler og skoleeiere der ulike delsatsinger ses i en sammenheng og brukes aktivt inn i skolebasert kompetanseutvikling. Organisasjonslæring blir et middel for å nå målet om større motivasjon og mestring hos elevene. Helhet og sammenheng vil gjelde for skoleeier, hver skole eller hvert trinn, Klasseledelse, regning, skriving, lesing, samt andre satsinger Organisasjonslæring Kollektivt orienterte skoler men vil også gjelde for hele opplæringsløpet. For prosjektet i Akershus er det derfor viktig at ulike tiltak ses i lys av muligheten for synergieffekter for det 13-årige opplæringsløpet. Lærende nettverk Det bør være et hovedprinsipp å videreutvikle eksisterende nettverk, men det må baseres på en vurdering om innretning, deltakere m.m. er formålstjenlig eller om det bør etableres nye. Utviklingsveiledernes hovedoppgave vil være å legge til rette for læring og kunnskapsutvikling i nettverksarbeidet. Nettverk på skoleeiernivå, eventuelt i sammenheng med skoleledere, vil prioriteres. Ved behov kan utviklingsveilederne bistå i etablering av lærende nettverk for ressurslærere isolert. Utgangspunktet for de lærende nettverkene må være skoleeiers behov og ønsker, og det er derfor for tidlig å beskrive hvordan dette vil bli. I forbindelse med dette arbeidet må det fortløpende utarbeides strategi og milepæler. Per nå foreslås det følgende: 3
Strategi/aktivitet Etablere samarbeid med Fylkesmannen for å se hvordan ulike satsinger (vurdering for læring, klasseledelse, PPT, kompetanse for kvalitet) passer inn i helheten i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Frist 10. august 2014 Gjennomføre en dagssamling med tema helhet og sammenheng. 23. januar 2015 Vurdere ulike nettverksløsninger - balanse mellom intra- og interkommunale nettverk. Februar/mars 2015 Evaluering Utviklingsveielederne skal i den første fasen utvikle kjennetegn på god praksis for egen rolle. Disse kjennetegnene er utgangspunkt for fortløpende egenvurdering/hverandrevurdering og en månedlig evaluering i arbeidsgruppen. I tillegg til dette, foreslås det et halvårig evalueringsmøte med styringsgruppen. Utgangspunktet for evalueringsmøtet er de spesifikke målene satt for utviklingsveiledernes arbeid. Kjennetegn på god praksis skal være ferdig i løpet av september 2014. De nasjonale indikatorene evalueres årlig. Dette skjer bl.a. ved kommunenes rapportering som koordineres av Fylkesmannen, i tillegg til innhenting av nasjonale data fra skoleporten. Resultatene publiseres i en nasjonal indikatorrapport. Det legges opp til et årlig evalueringsmøte (samarbeidsmøte) der indikatorrapporten samt måloppnåelsen for de lokale målene er gjenstand for diskusjon. Aktivitetsplan Aktivitetskalender oppdateres jevnlig på nettstedet www.uiuakershus.wikispaces.com. Utover dette legges det opp til følgende prinsipper for aktivitetene som skal gjennomføres: Utviklingsveilederne får ansvaret for oppfølging av spesifikke skoleeiere, arbeidsfordelingen mellom utviklingsveilederne vurderes fortløpende. Enkelte arbeidsområder (fagområder) fordeles på navn. I utgangspunktet settes mandager av til møtedag i arbeidsgruppen, der deler av dagen skal brukes til læring i gruppa og kvalitetssikring av oppdraget. Utviklingsveilederne skal være tilgjengelige ved behov for ikke planlagte møter Utviklingsveilederne legger en fast dag per mnd. per kommune for å kunne være tilgjengelig for mer uformelt samarbeid samtidig som det vil opprettholde fokuseringen på satsingen hos den enkelte skoleeier 4
Årshjul for møter Samarbeidsmøter, styringsgruppemøter og referansegruppemøter legges inn i årshjulet som utarbeides for hvert skoleår. Det foreslås å etablere Gnist AU som en fast referansegruppe og at innholdet i, og formen på, samarbeidet diskuteres i samarbeid med Gnist AU. November: Desember: 4. Møte med FM 8.Styr.gruppe/samarbeidsmøte Januar: 23. Konferanse helhet og sammenheng Februar: Oktober: November Desember Januar Februar Mars: September: Oktober April September Mars April: August Mai Juli Juni August: 29.8. FM og UiU Juni: Mai: 5