Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Transkript

1 Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014

2 Sektormål for grunnopplæring Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør de i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.

3 Hvor står vi? Mye er bra, og tegn på framgang Læringsutbytte; sammensatt bilde, men tegn på at mye godt arbeid over tid vil gi resultater Læringsmiljø; Både nasj og internasj undersøkelser viser bedre læringsmiljø. Mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. Skoler med godt læringsmiljø øker prestasjonene til hele elevgruppen Gjennomføring; krevende å nå målene som er satt på 75 pst gjennomføring

4 Utfordringer (1) Læringsutbytte ikke godt nok i gjennomsnitt Frafall og svake grunnleggende ferdigheter hos mange Sosial reproduksjon og store ulikheter i prestasjoner mellom skoler og innenfor skoler. Læringsmiljø som er skadelig for mange elever, og som ikke understøtter læring og trivsel. Motivasjon og prestasjon under ønsket nivå

5 Hva vi vet Skolens mål for elevenes kompetanse er bredere enn det som fanges opp av måleverktøyene Vi vet en del om elevenes læring på områder som grf og enkelte fag samt demokratisk kompetanse. Gjennom Elevundersøkelsen har vi informasjon om elevenes læringsmiljø inkludert motivasjon for læring. Mangler måling av f eks elevenes samarbeidskompetanse og andre sosiale og emosjonelle kompetanser, elevenes bruk av læringsstrategier og lære-å-lære kompetanse

6 Hovedfunn PISA Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Noe tilbakegang i matematikk Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre enn i de fleste andre land

7 Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing

8 Antall poeng over eller under OECDgjennomsnittet Matematikk Naturfag Lesing Norge Danmark Finland Island Sverige

9 En likeverdig skole Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i Sammenhengen er svakere enn i de fleste OECD land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene.

10 Ganske likeverdig, men

11 Funn fra andre studier PIRLS (lesing 4. trinn) og TIMSS (matem og naturfag 4. og 8. trinn) viser bedring i resultatene PIRLS og TIMSS bekrefter positiv utvikling når det gjelder læringsmiljø Oppfølging av lekser og tilbakemeldinger til elevene ser ut til å være styrket

12 Utvikling i læringsmiljø (PISA) Bedre arbeidsro enn i 2003, men fremdeles mener hver fjerde elev at det er mye uro i timene. Positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev Mindre rapportering om problematferd Tilpasset opplæring en utfordring Svake på strukturert undervisning Elevundersøkelsen indikerer positiv utvikling

13 Gjennomføring og frafall Stabile frafallstall Ikke på bane med utviklingen som skal gi 75 pst fullføring innen fem år i 2015 Årsaken til frafall oppstår ikke i vgo

14 Betydningen av grunnskolepoeng på fullføringen av ulike nivå Fullført og bestått mindre enn 25 (N=1729) (N=3023) (N=6015) (N=8828) (N=11148) (N=11982) (N=11665) (N=6471)

15 Evalueringen av Kunnskapsløftet Ulik kapasitet og kompetanse i skoler og kommuner. Arbeidet med Kunnskapsløftet har gått i ulikt tempo. Store skoleeiere er positive til større lokalt ansvar og handlingsrom, mens mindre skoleeiere har etterlyst mer statlig styring og veiledning Hvordan bør dette besvares?

16 Kvalitetsutvikling Slik Utdanningsdirektoratet ser det

17 Fire spørsmål Er problembeskrivelsen relevant? Konsentrerer vi oss om de viktigste områdene? Bruker vi de riktige virkemidlene på riktig måte? Er det grunn til optimisme?

18 Statens bidrag. En enkel modell for hvordan vi vil arbeide Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere og gi tilbakemeldinger (Assessment) 3. Bygge og mobilisere kraft (Capacity building) Organisatorisk tenkning: 4. Partnerskap, samarbeid, forankring, mobilisering av alle ressurser, involvere alle nivåer. Skoleeier viktig 5. Konsentrasjon om det viktigste 6. Langsiktighet

19 Tydeligere forventninger Læreplaner revidert med tydeligere progresjon Faglige ressurser med eksempler på god praksis Felles mål hos alle aktørene?

20 Tydelige tilbakemeldinger Må vite om det vi gjør bringer oss nærmere målene Satse på vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere Prøvefeltet og statistikk kraftig utbygget Viktigst er rektor som faglig leder og dialog mellom nivåer

21 Verktøy for tilbakemelding Skoleporten. Nettjeneste med relevante og pålitelige data. Både åpen og pålogget del. Verktøy for å lage skreddersydde rapporter: Ståstedsanalysen (pålogget del). Refleksjons- og prosessverktøy for skolebasert vurdering. Revidert til skolestart i fjor (2013/2014) Lenke til 3 filmer om Ståstedsanalysen: utviklinganalyser/stastedsanalyse-for-skoler/ Stastedsanalysen_filmer/

22 Verktøy (forts) Mal for tilstandsrapport (pålogget del) Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen er revidert og lanseres oktober Speiler spørsmål fra den reviderte Elevundersøkelsen Digital modell om Kvalitet i opplæringen. Modell for å synliggjøre roller og ansvarsfordeling i kvalit.vurd.systemet

23 Kapasitetsbygging Kompetanseutvikling for lærere og PPT Veilederkorps og Læringsmiljøprosjektet Ungdomstrinnsatsing på lesing, regning, skriving og klasseledelse. Inkl alle nivåer Vurdering for læring Ledelse Nettressurser for alle nivåer

24 Kompetanseheving Stor statlig satsing over år. Kraftig styrket plasser videreutdanning for lærere Vi ser nå konturene av et varig, statlig system Mål om lærere i vid utd i matematikk Kompetanse i basisfagene Tilbud til PPT etablert MatteMOOC etableres i 2015 To ulike problemstillinger; 1) individuell fagkompetanse vs større skoleutv.prosjekter og 2) tiltak for alle vs kompensatoriske innsatser

25 Vurdering for læring Utfordringer ndg vurderingskultur og vurderingspraksis i skole og lærebedrift Vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke mulighet til å lære Der det har skjedd størst praksisendring etter innføringen av Kunnskapsløftet Vellykket implementering særlig der skoleeier integrerer satsingen i annet utviklingsarbeid. Store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler

26 Ungdomstrinn i utvikling Opplæringen skal bli mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

27 Ungdomstrinnsatsingen 550 skoler inne høsten nye høst 2015 Mål om inkl av alle skoler med u trinn Ressurser, skolering mv for alle nivåer Kompetanseutvikling, nettressurser og arbeid i nettverk kjernen i satsingen

28 En stor utfordring: Vanskelig å peke på en eller noen få sentrale årsaker til manglende gjennomføring. Mange ulike og sammensatte forklaringer og årsaksforhold på dette området. Må tenke bredt når det gjelder innsatser og tiltak. Risikofaktorer som levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelige hjemmeforhold, språkutfordringer Samarbeid om utsatte barn og unge med tidlig identifisering og tett og samordnet innsats Oppfølging og behandling støtter opp om deltakelsen på de primære arenaene, særlig skolen

29 Hvem bistår skolen? Ekstra tilrettelegging - behandling for barn og unge som har behov for det tverrfaglige og tverretatlige innsatser i og utenfor skolen oppgave-, ansvar- og rolleavklaringer Tidlig innsats - ekstra oppfølging og støtte - forebygging for barn og unge som har behov for det oppdage følge opp avklare behov iverksette innsats på individnivå - gruppenivå organisasjons/systemnivå Universelle innsatser for alle barn og unge - forebygging Tilpassede lærings- og utviklingstilbud i et stimulerende og U inkluderende miljø, som fremmer personlig, sosial og faglig læring og utvikling