Bystrategi Region sør

Transkript

1 RAPPORT fra Langesundkonferansen juni 2007 Bystrategi Region sør Bystrategi Region sør AREAL OG TRANSPORT I BYOMRÅDER

2 Prosjekt Bystrategi Region sør - er et samarbeidsprosjekt mellom kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner, statlige transportetater, andre interessenter og Statens vegvesen Region sør. Hensikt Bevisstgjøre de ulike aktørene om egen rolle og ansvar i byutviklingen. Skape arenaer for å drøfte felles utfordringer for å utvikle areal- og transportsystemer i tråd med nasjonale føringer. Kollektivmeldingen og Nasjonal sykkelstrategi pålegger Statens vegvesen økt helhetsansvar som pådriver og koordinator i byområdene. Samarbeidsklimaet i denne forsamlingen gir håp om at prosessen på sikt vil få politisk tilslutning. Tore Kaurin Leder strategistab Mål Prosjekt Bystrategi Region sør skal levere en strategi som støtter hovedmålet til Statens vegvesen Region sør: Bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling i byområdene. Langesundkonferansen 11. og 12. juni 2007 Hensikt Prosjektet skal skape en regional arena for å drøfte problemstillinger knyttet til areal og transport i byutviklingen. En referansegruppe som består av administrative representanter fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, statlige transportetater og organisasjoner, skal trekkes aktivt med i gjennomføringen av prosjektet. Dette er i tråd med prosjektets prinsipper om at prosessen skal være åpen, forutsigbar og inkluderende. Mål Bidra til å skape grunnlag for utforming av felles mål og strategier for areal- og transportutvikling i Region sør. Mål for Langesundkonferansen: 1) Konkretisering av felles NTP-innspill for de fire byregionene. 2) Innspill til hvilke strategiske analyser prosjektet bør gjennomføre. 3) Skissere klimavennlige transportsystemer for hver av de fire byregionene. Prosjekteier: Statens vegvesen Region sør ved regionvegsjefen Prosjektansvarlig: Strategistaben ved Tore Kaurin Prosessen for gjennomføring av prosjektet skal preges av å være åpen, forutsigbar og inkluderende. Referansegruppen skal trekkes aktivt med i gjennomføringen av prosjektet og har ansvar for involvering i egen organisasjon. Vennligst merk: Denne rapporten dekker innlegg og rapporter fra gruppearbeidene på Langsundkonferansen 11. og 12. juni Rapporten inneholder ikke ordrette referater, men redigerte utdrag. Innhold Langesundkonferansen 3 Innledninger 4 Arenaer og avtaler, redigerte innlegg 6 Strategiarbeid 1 9 Areal- og transportstrategier i byregionene, redigerte innlegg 0 Strategiarbeid 3 Byen og transportrommet 8 Framtidsrettet transportsystem og klimautslipp, redigerte innlegg 0 Strategiarbeid 3 3 Videre samarbeid 8 Vedlegg Program 9 Deltakerliste 30 Rapporten fra Langesundkonferansen er utarbeidet av: Tor Atle Odberg, prosjektleder Gunnar Ridderstrøm, prosessleder Inge Fosselie, informasjonsansvarlig Hilde Vestbø, prosjektsekretær Marit Håverstad, informasjon Inger Sigridnes, informasjon Knut Vedeld Hovde, grafisk design Foto: Inge Fosselie og Knut Vedeld Hovde

3 Langesundkonferansen Strategisamlingen i Langesund juni 2007 var tydelig opptatt av å konkretisere samarbeidet om felles utfordringer innen areal og transport i byutviklingen. En nasjonal strategi for mellomstore byregioner er et viktig virkemiddel for å møte utfordringene. Byregionenes bidrag til reduksjon av klimautslipp ble grundig drøftet. Innsats og god samarbeidsånd karakteriserte samlingen. NTP strategi for mellomstore byregioner De fire byregionene samlet seg om en konkretisering av NTP-innspillet, som sendes NTP-sekretariatet. Konkretiseringen handler i hovedsak om organisering og samarbeid i funksjonelle regioner, elementer i en felles regional arena og elementer i avtalefestede transport- og arealpakker. Dette vil gi grunnlag for utforming av nasjonal strategi for mellomstore byregioner. Samarbeid Langsundskonferansen viste tydelig behovet for samarbeid for å møte utfordringene innen areal og transport i byutviklingen. Et forum som med anledning til å snakke sammen på tvers av etatsgrenser er viktig, spesielt når det er ny mark som skal pløyes. Analyseområder Langesundskonferansen var også et strategisk verksted der gruppearbeidene har gitt prosjektledelsen verdifullt materiale å arbeide videre med. Gruppearbeidet ga prosjektet mange verdifulle innspill til hvilket datagrunnlag og analyser prosjektet trenger i det videre arbeidet med bystrategien i Region sør. Framtidsrettet transportsystem Byregionenes bidrag til reduksjon av klimautslipp ble grundig drøftet. Et effektivt og attraktiv kollektivtilbud basert på bussmetro/bybane/jernbane må være grunnstamme i byregionenes transportsystem. Dette er en veg å gå mot målet om bærekraftig areal og transportutvikling i byregionene. Byregionene skisserte transportsystemene som må utvikles for å møte denne utfordringen. Videre prosess Neste samling for referansegruppa i Prosjekt Bystrategi Region sør blir 15. og 16. oktober. Da vil det foreligge strategiske analyser og strategiforslag som skal drøftes. 3

4 Redigerte innlegg Grip muligheten for bystrategi! Samarbeidspartnerne om et felles NTP-innspill om mellomstore byområder i Region sør har kommet et langt skritt videre i det krevende arbeidet for å beskrive utfordringer og strategier for byutviklingen i Region sør. - Vi har valgt å definere bystrategi som en grunnleggende og viktig oppgave for å tenke langsiktig i Region sør, sa regionvegsjef Andreas Setsaa da han åpnet samlingen om bystrategi i Langesund. Nasjonal betydning Setsaa var tydelig stolt av at det nå ser ut til at bystrategitenkningen i Region sør skal kunne fases inn i NTP. På den måten har man kommet et godt stykke videre i å overbevise om at bystrategi for mellomstore byområder i Region sør er viktig rent nasjonalt. Regionvegsjef Andreas Setsaa Suksess Regionvegsjefen ønsker å gjøre det helt tydelig at prosjektet har full støtte i ledelsen i Statens vegvesen Region sør. - Jeg er stolt av alle som hittil har bidratt i prosessen. Uten denne deltakelsen hadde bystrategiprosjektet ikke vært suksess, som det ser ut til å bli, men hadde falt på steingrunn, sa Setsaa Mål for Langesundkonferansen: 1) Konkretisering av felles NTP-innspill for de fire byregionene. 2) Innspill til hvilke strategiske analyser prosjektet bør gjennomføre. 3) Skissere klimavennlige transportsystemer for hver av de fire byregionene. Spennende Prosjektleder Tor Atle Odberg understreket at det er veldig ambisiøst og spennende å lage et fellesinnspill til NTP om byutvikling innen en hel region. Konkretisering av NTP-innspillet fra de mellomstore byregionene dreier seg primært om å etablere en felles regional arena og avtalefestede transport og arealpakker. Her gjelder det å gripe muligheten, sa Odberg. Prosjektleder Tor Atle Odberg 4

5 NTP-innspill godt mottatt Anne Ogner, NTP-sekretarietet Felles NTP-innspill av for mellomstore byregioner, har fått god mottakelse i Vegdirektoratet og NTP-sekretariatet, opplyste Anne Ogner i sitt foredrag i Langesund. NTP sekretariatet arbeider med en egen strategi for de mellomstore byregionene. Alle byer vokser og alle vil ha bærekraftig utvikling, påpekte Ogner. Dette betyr blant annet at veksten i biltrafikk MÅ dempes, særlig i indre byområder. Skal en lykkes med dette, må det brukes både gulrot og pisk. Riktige tiltak må gi gevinst, men på den andre siden må man også ta i bruk upopulære virkemidler der det er nødvendig. Ett eksempel er parkeringsrestriksjoner. Begrepet miljøvennlig bystransport ønskes gitt mer konkret innhold i NTP og innspillet fra samlingen vil bli brukt til å utforme strategier for mellomstore byregioner. Arbeidet som er satt i gang i Region sør er et pionerarbeid, men fortsatt ligger vi bare i startgropa, og det videre løpet er svært krevende. Siden det er flere hender som holder i virkemidlene, kreves det samarbeid og forpliktende avtaler for å lykkes. Det må utarbeides helhetlige pakker der søkelyset blant annet settes på den kollektive viljen til endringer. Har en ikke grasrota med seg, vil prosessen bli tung. 5

6 Tema 1: Arenaer og avtaler... Hva bør være virkemidlene i et forpliktende samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene? Runar Stustad, samferdselsrådgiver i Buskerud fylkeskommune - Vi har virkemidlene, men våger vi å ta dem i bruk? spurte Runar Stustad forsamlingen under sitt innlegg på strategisamlingen i Langesund. Stustad er samferdselsrådgiver i Buskerud fylkeskommune. Bystrategiplanlegging er kompleks, mange ulike hensyn skal ivaretas og kryssende interesser skal forenes i våre flerkjernede byregioner. Likevel finnes det felles mål og føringer i planverket for areal og transport i byområder: Transportbehovet bør reduseres Bevare våre senter, sentrumsområder Transporten bør skje mest mulig miljøvennlig Bærekraftig utvikling Stustad nevnte bl.a. strukturen for kjøpesenter, kollektivtransporten og parkeringspolitikken i byene, og minnet forsamlingen på målsettingen om mer miljøvennlige transport. Folk flest velger det enkle alternativet, og når kommuner tillater etablering av kjøpesenter utenfor bykjernen, så innebærer det økt transportbehov og mer bilkjøring. Likeledes når kommunene velger høye parkeringsgebyr i byene, mens kjøpesentrene tilbyr gratis parkering, så øker det transporten og dermed bilkjøringen til kjøpesentrene. Dersom en kommune virkelig ønsker økt bruk av kollektivtransport, må det være et bærende element for kommunene når de behandler søknader om etablering av boligområder, handels- og serviceområder og andre etableringer. - Vi må ta noen valg, sa Stustad, og minnet forsamlingen på at det fordrer politikere som tar langsiktige hensyn og som våger å ta noen upopulære beslutninger. Runar Stustad mente det kan være mer hensiktsmessig å betrakte Buskerudbyen som en mellomstor byregion enn å bruke storbybegrepet i konkurranse med de fire største byene i Norge. 6

7 ... Hva bør være virkemidlene i et forpliktende samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene? Ragnar Evensen, teknisk direktør Kristiansand kommune Agderbyen har lenge eksistert som et begrep. Agderbyen som byregion er en nyttig og funksjonell inndeling i forhold til problemstillinger som knytter seg til areal- og transportutvikling. Det mener Ragnar Evensen, med godt grunnlag i erfaringer med ATP-samarbeidet, der Kristiansand og fem nabokommuner deltar sammen med de to Agderfylkeskommunene. Hovedmålet med ATP-forsøket er å løse transportutfordringer i fellesskap, helhetlig og effektivt. Prosjektet startet i 2004 på initiativ fra Samferdselsdepartementet, og styres av et politisk utvalg med representanter fra alle de deltakende partene. Felles regionale arenaer for de fire byregionene i Region sør vil møte de samme utfordringene som ATP-aktørene møtte i starten, og som de etter hvert har taklet bedre og bedre. Evensen nevnte blant annet det faktum at kommuner har ulik kultur og ulike økonomirutiner. Det er ikke uproblematisk for folkevalgte politikere å skulle forholde seg til nye beslutningsveger: Et regionalt råd som overstyrer kommunene er et fremmedelement i det tradisjonelle lokaldemokratiet. Likevel, politisk ledelse i de samarbeidende kommunene er representert i ATP-utvalget. Evensen la imidlertid ikke skjul på at friske penger fra Staten ofte fremmer samarbeids- og tilpasningviljen. ATP-samarbeidet har som nevnt tatt tida til hjelp og taklet utfordringene: Ett tegn på det er at forsøket, som opprinnelig skulle avsluttes etter fire år, har fått to års forlengelse. En halvvegsevaluering som ble gjennomført i fjor, viste også at prosjektet så langt ble vurdert som meget vellykket. Et stort flertall av de spurte mente prosjektet har gitt bedre samordning, mer effektivitet og bedre virkemiddelbruk. Samarbeidet kan også vise til konkrete resultater på samferdselsområdet: Kollektivprioriteringen har for eksempel ført til en merkbar økning i bruken av kollektivtransport i regionen. Med grunnlag i erfaringene fra ATP-samarbeidet er det altså ingen grunn til å avvise tanken om forpliktende byregionsamarbeid. Kommunene er sentrale i dette arbeidet. Skal det være mulig å skape vilje og engasjement, er det viktig at initiativet og problemforståelsen kommer fra dette nivået og ikke ovenfra, for eksempel i form av en fylkesdelplan. 7

8 Tema 1: Arenaer og avtaler... 8

9 ... Strategiarbeid 1 Konkretisering av felles NTP-anbefalinger De fire byregionene arbeidet gruppevis med å gjennomgå og konkretisere ytterligere NTP-dokumentet som er blitt til på bakgrunn av Sandefjordkonferansen i februar, de regionale møtene for NTP-innspill og NTP-samlingen i Skien i mars, samt erfaringene fra ATP-prosjektet i Kristiansandregionen. NTP-sekretariatet vurderer NTP innspillet av som svært interessant å få med i NTP som strategi for mellomstore byregioner nasjonalt, og ønsker derfor ytterligere konkretisering av innholdet tilknyttet: avtalefestede transport- og arealpakker felles regional arena for ny samhandling Forslaget fra prosjektledelsen er blitt til på bakgrunn av Sandefjordkonferansen (februar), de regionale møtene for NTP-innspill og NTP-samlingen i Skien (mars), samt erfaringene fra ATP-prosjektet i Kristiansandregionen. Organisering og samarbeid i funksjonelle regioner Det er grunnleggende viktig å utvikle plattform, problemforståelse og grunnlag i fellesskap. Samarbeidet må fundamenteres på en tydelig ansvars- og rollefordeling og være gjensidig forpliktende for deltakerne. Samarbeidet må sikres tilstrekkelig politisk handlingsrom. Alle må kunne høste gevinst av det. Elementer i en felles regional arena En felles regional arena for hver byregion, politisk og administrativt, er en forutsetning for å komme fram til avtalefestede transport- og arealpakker. Felles problemforståelse med målsettinger og ansvar for finansiering og gjennomføring er viktige elementer. Ansvar for prosess og samhandling bør være klart definert. Det samme gjelder formidling til samarbeidspartnere, interessegrupper, media og innbyggere. Det opprettes et politisk beslutningsorgan med mandat fra samarbeidende politiske fora. Hovedaktører i en felles arena er den aktuelle fylkeskommune og kommunene og statlige transportetater med Statens vegvesen som koordinator. Elementer i avtalefestede transport- og arealpakker De ulike aktørene innen areal- og transport har forskjellige virkemidler og ulike beslutnings- og finansieringssystemer. For å bli handlekraftig og gi forutsigbarhet over tid, må det inngås egne avtaler som sikrer gjennomføringsevne innen areal - og transport i byutviklingen. Avtalene må ha mål for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionen. De må også inneholde felles strategier og føringer for arealbruk som reduserer transportbehovet og fremmer bærekraftig mobilitet. Grunnlaget er kriterier for arealutvikling knyttet sterkere opp mot et kollektivbasert utbyggingsmønster og gang- og sykkeltrafikk. Grunnstammen i byregionenes transportsystem er et effektivt og tilgjengelig kollektivtilbud basert på bussmetro/bybane/jernbane. Det bør legges føringer for å videreutvikle gang- og sykkeltrafikk som egen transportform for å begrense bilbruk og styrke folkehelsen. Finansieringsløsninger for investering og drift av transportsystemet, inkludert mulighet for vegprising. 9

10 Tema 2: Areal- og transportstrategier i byregionene... 10

11 ... Den mellomstore regionbyen i Region sør Njål Arge, Civitas Hvorfor er det interessant å tenke byregion? Njål Arge viste til den generelle utviklingen med urbanisering i Europa, hvor tankene rundt byregionene er sentral. Vegvesenets initiativ for byregionene er helt i tråd med den tanke som nå gjør seg gjeldende i Europa for øvrig. - Dere er derfor inn på et godt spor, sa Arge. Samferdselsdepartementet opererer imidlertid fortsatt med begrep som storbyer, noen byer defineres som storbyer, andre ikke. - Dette er gammeldags tankegods og begreper som ikke evner å speile dagens utfordringer for byregionene, sa Arge. Han berømmet derfor Vegvesenets initiativ for å sette fokus på byregionene. Hva skjer? Mens pendleromlandet tidligere bestod av minutters kjøring fra byen, er nå pendleromlandet omdefinert til ca en times kjøring. Den gjennomsnittlige reise i Norge er 3 km, men mange kjører opptil 100 km hver dag bare for å komme på jobb. Byene vokser nærmest over i hverandre. Arge utfordret derfor forsamlingen til økt fokus på tilrettelegging for kollektivtransport for de litt lengre arbeidsreisene. Polysentrisk utvikling I Europa snakkes det om polysentrisk utvikling. Altså et område med mer enn ett sentrum. Vi omtaler det gjerne som flerkjernede byregioner. De fire byregionene som er definert i Region sør er eksempler på en polysentrisk utvikling. Slike flerkjernede byregioner er mer bærekraftige enn for eksempel kompakte byer eller utspredt byregioner, såfremt de omfatter hele den funksjonelle byregionen. Desentralisert konsentrasjon til et begrenset antall sentra gjør at økonomiske storskalafordeler kan utnyttes Aktuelle indikatorer i byregionale analyser: Interaksjonsmønster: Dagpendlingsmønster Størrelse: Sum natt- og dagbefolkning innenfor 5min med bil/ 10 min gange til stasjon for kollektivtrafikk i sentrum Tilgjengelighet: Størrelse på lokalt arbeidsmarked innenfor en viss reisetid med bil og kollektivtrafikk Tetthet innenfor byggesonen: Fortetting og arealbehov i tillegg Utviklingspotensial: Bolig, næring, kultur etc. 11

12 Tema 2: Areal- og transportstrategier i byregionene... Strategiske analyser Gunnar Ridderstrøm, Statens vegvesen Byregionenes mål for tiltak innen areal- og transportområdet: Bærekraftig samfunnsutvikling som kan sikre langsiktige utviklingsmuligheter og konkurransekraft. Et trafikksikkert, effektivt og miljøvennlig transportsystem som skapes på grunnlag av en helhetlig areal- og transportutvikling. Helseforebyggende transporttilbud med fokus på universell utforming. Et effektivt og attraktivt kollektivtilbud er grunnstamme i de mellomstore byregionenes transportsystem med fokus på utvikling av gode knutepunkter Utvikling og fornying av eksisterende bysentra og kommunesentra for å gjøre byene attraktive, med fokus på egenart og kultur Utfordringer Opprette en felles samarbeidsarena med beslutningsmyndighet for areal og transport i byutviklingen for de fire byregionene i Region sør. Utvikle et effektivt og bærekraftig transporttilbud i byområder på tvers av kommunegrenser som bygger opp under kollektivtransport, gang og sykkel som alternativ til bil. Få til en balansert byutvikling mellom bysentra, knutepunkter og næringsarealer. Finne nye og bedre måter for å finansiere investering og drift av kollektivtilbudet. Motvirke etablering av virksomheter utenfor bykjernene som svekker etablerte sentra og reduserer konkurranseevnen til kollektivtransporten. Unngå konkurranse mellom enkeltkommuner om etablering av virksomheter. 12

13 ... Strategiarbeid 2 Strategiområder og strategiske analyser Hvilket datagrunnlag og analyser trenger vi for det videre arbeidet med bystrategien? I det følgende er konklusjonene i gruppene tatt inn. Hele tilfanget av stikkord og innspill blir tatt med i prosjektarbeidet videre. Buskerudbyen I Jon Arvid Fossum, Lier kommune Kirsti Stokke Burheim, Statens vegvesen Vidar Rolfsrud, Nedre Eiker kommune Kirsten Vaaje, Drammen kommune Jomar Langeland, Drammen kommune - Runar Stustad, Buskerud fylkeskommune John Fredrik Wallace, Buskerud fylkeskommune. Dagens situasjon med faktaanalyser (tema) Dagens transporttilbud (kapasitet og standard for terminaler, sykkel, kollektiv, veg, jernbane, parkering, sjø/båt/havn). Dagens transportmønster (fra-til pendling, reisemiddelfordeling, trafikktellinger, gods). Demografi/næring (befolkningsutvikling, næringsstruktur inklusive store konsentrasjoner). Arealbruk (kommuneplaner på ett kart, arealreserver, grønnstruktur, senterstruktur, boligbygging). Mål med SWOT + scenarier samt politiske føringer (gjeldende og nye) Virkemidler/alternativer og strategier (ABC, knutepunkt, korridorstudier (bybane), tilbudsforbedring, restriksjoner/avgifter). Konsekvenser med finansieringsgrunnlag og hvilke tiltak gir størst effekt Valgt strategi/virkemiddelpakke Implementering 13

14 Tema 2: Areal- og transportstrategier i byregionene... Strategiarbeid 2: Hvilket datagrunnlag og analyser trenger vi for det videre arbeidet med bystrategien? Buskerudbyen II Arne Tronrud, Øvre Eiker kommune Arne S. Sørland, Nedre Eiker kommune Anders Hagerup, Statens vegvesen Tor Atle Odberg, Statens vegvesen Jostein Barstad, Øvre Eiker kommune Tore S. Kristoffersen, Kongsberg kommune Anders Hagerup, Statens vegvesen. Arealbehovet på lang sikt langsiktige grenser for byvekst, flerkjernestruktur Lokalisering av arbeidsplasser ABC, kartlegge planer og arealdisponeringen i kommuneplanene Handelskonsepter utenfor byen konsekvenser av ulik utvikling Kollektivvennlig bystruktur/arealutvikling faktakunnskap (FoU) og potensialet i Region sør Avtalefestede areal- og transportpakker erfaringer og muligheter Scenarier for handel, arbeid, arealbruk, by/tettstedsutvikling og transport Pendlingsmønster 14

15 ... Agderbyen Ragnar Evensen, Kristiansand kommune Ingvild Møgster Lindaas, Lillesand kommune Kristin Føystad, Arendal kommune Are Kristiansen, Kristiansand kommune Hilde Gulbrandsen, Kristiansand kommune Ingvald Kårikstad, Kristiansand kommune Ola Olsbu, Aust-Agder fylkeskommune Gunnar Ridderstrøm, Statens vegvesen Hans Seland, Statens vegvesen. Demografi Befolkningssammensetning, befolkningstetthet, bilhold (sosioøkonomiske data) i region og by med fakta, trender og utvikling. Befolkning i gangbyen (radius 1 km), sykkelbyen (radius 3 km). Transportstrømmer, transportarbeid og pendlingsmønster. Hovedinfrastruktur og transporttilbud for alle transportstrømmer. Næring, handel og areal Langsiktige utviklingstrekk for arealbruk og næringsliv med utvikling av kjøpekraft og akseptabel reiselengde Hvor næringslivet er etablert og hvor veksten skjer - de store aktørenes strategier og handelskonsept Sammenstilling av strategier for areal og transport i de ulike kommunene (kommuneplanens mål) Hva er status og utfordringene på plansiden i forhold til E18, riksveiene, gang/sykkelveier Transformasjon og fortetting bolig, handel, industri Konkurranse mellom sentrum eksterne handelsområder samt lokalisering av offentlig eide arealer og institusjoner ABC-lokalisering for å redusere transportbehovet og parkering totalt tilbud, tilgjengelighet, reguleringsform og forholdet til handel og reisemiddelfordeling Kollektivtrafikk, økonomi, drift, infrastruktur, potensialet kontra bil og sykkel/gange Alternative driftskonsepter kollektiv, billettpriser Markedsundersøkelse buss hva selger hvor? Hovednett kollektivtrafikk med effektive kollektivtraseer Analyse av ulike virkemidler for å få folk til å sykle, gå og ta bussen Kollektivbetjening i regionen buss/tog geografisk og frekvens Finansieringsmodeller for investering og drift Øvrige temaer: Universell utforming, regionforstørring suksesskriterier, naturlige fortrinn- natur, kultur, supplerende tilbud, lokale fortrinn, naturverdi (grønnstruktur), kulturtilbud (lokalisering), kommunestruktur hinder og mulighet 15

16 Tema 2: Areal- og transportstrategier i byregionene... Grenlandsbyen Bjørg Hilde Herfindal, Telemark fylkeskommune Tore Kildal, Porsgrunn kommune Jan Holm, Skien kommune Sigrid Hellerdal, Statens vegvesen Torstein Fjeld, Telemark fylkeskommune Kjell Sverre Rogn, Bamble kommune Eivind Gurholt, Statens vegvesen Morten Ask, Statens vegvesen. Effekten av helhetlige areal- og transportstrategier på: By- og bomiljø (sentrum) Lokalisering (arealbruk) Kollektivtransport Gang- og sykkeltrafikk (overordna nett) Næringstransporter (inklusive havnetransport) Hvilke tiltak må til i tillegg til Infrastrukturplanens? Fremkommelighet for kollektivtrafikken Bybane Parkeringsavgift Miljøsoner i sentrum Knutepunktsutbygging 16

17 ... Vestfoldbyen Svend Bergan Grane, Tønsberg kommune Jarle Krokeide, Tønsberg kommune Ivar Holt, Sandefjord kommune Tone Refsahl, Sandefjord kommune Tove Gihle Stakland, Statens vegvesen Eva Preede, Statens vegvesen Marit Synnes Lindseth, Horten kommune Steinar Aspen, Statens vegvesen. Utvidet reisevaneundersøkelse hvor, hensikt, lengde for ulike transportformer Bystruktur- og handelsanalyse Fortetting/grønnstruktur Utslipp/støy/klima Hvordan skape gode medvirkningsprosesser arenaer: politikere, og befolkning SWOT-analyse E18 Infrastrukturanalyse samferdsel (flaskehalser) Demografi/befolkningsutvikling Selge Vestfoldbyen! Interesseorganisasjonene Toril Rørdam, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Line Lillebø Osfoss, Norges Automobilforbund Olav Vefald, Norges Lastebileier Forbund Randi Fosso, Vestviken Kollektivtrafikk John Kristian Stormyhr, Statens vegvesen Linn Francis Løvik, Statens vegvesen Jonas Singo, student HiVe. Kartlegge dagens situasjon med eksisterende trafikkmønstre, fordeling transportmidler og reisevaneundersøkelser Næringsutvikling hvor, hva, når og utvikling Arealbruk med kommune/reguleringsplaner, befolkningsutvikling Nåværende infrastruktur med miljøsituasjon/flaskehalser Gode modeller, eks. avskaffe kommunegrensene i byområder 17

18 Byen og transportrommet - Er by overhodet tenkelig uten transport? - Transportmotstand og bykulturelt forfall Øystein Grønning, Migrant Transportens rom må vies stor oppmerksomhet dersom vi skal kunne viderutvikle funksjonsdyktige, robuste og bærekraftige byer. Byen er utenkelig uten transporten. Michael Sorkin argumenterer både for transportrommets nødvendighet og dets tydelighet som forutsetning for forståelsen av og deltaking i byen. Berøring er av vital betydning utvisking av transportrommene er karakteristisk for den postmoderne byrepresentasjonen, men fatal for byen som demokratisk struktur. Påstand 1 Avvising av transportrommet som relevant rom for by og byutvikling reflekterer historieløshet: en oppfatning av byen som et primært estetisk rom, ikke et virksomhetsbasert (funksjonelt) rom. Påstand 2 Avvising av transportrommet er et angrep på byens miljømessige mangfold, dens opplevelsesrikdom og dens grunnleggende toleranse. Påstand 3 Avvising av transportrommet er et skritt bort fra bærekraftstenkingen, RPR, SATP og miljøplanlegging. 18

19 19

20 Tema 3: Framtidsrettet transportsystem og klimautslipp i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge Fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Norge har tre hovedkilder for utslipp av klimagasser, olje/gass, industri og vegtrafikk. Det er for øvrig kun vegtrafikken som er økende, og derfor et helt nødvendig tiltaksområde. Vegtrafikken står i gjennomsnitt for 19 prosent av utslippene i Norge, mens de i byene står for hele 51 prosent av utslippene. Påvirke utslipp Sentrale dimensjoner å ta tak i for å påvirke utslipp fra trafikken/transporten er transportmengden (eksempelvis målt i personkilometer), transportmiddelfordelingen (mulig å være mobil uten bil) og teknologiske endringer. Hvis kollektivtransportens andel øker med 100 prosent, vil klimagassutslippet bli redusert med 2 til 4 prosent. Dette gjelder hver av byregionene i Region sør. Øker kollektivtransportens andel med 200 prosent, blir utslippet redusert med 4 til 9 prosent. Avstand avgjør Når folk bosetter seg i utkanten av sentrum, fører det til et økt reiseomfang og dermed økende utslipp av klimagasser. Tilsvarende skjer når ulike bedrifter flytter ut av sentrum og etablerer seg i utkanten av eller kanskje til og med i byens omland. Desto lenger folk og bedrifter befinner seg fra sentrum desto vanskeligere er det å benytte kollektivtransport til/fra hjem/jobb. Undersøkelser viser da også at når folk blir spurt hvorfor de ikke i større grad benytter kollektivtransport, er svaret at det er for tungvint og tar for lang tid. Balansert kapasitetsutvikling i vegsystemet sammen med bompenger, rushtidsavgift og parkeringsavgift er også virkemidler i denne sammenheng. Byregiongrepet som gjøres i Region sør, er eksempel på desentralisert konsentrasjon på regionalt nivå, som bidrar til lavt energibruk til transport. Farbar strategi Viktige tiltak og virkemidler en kommune/byregion kan iverksette er en aktiv målrettet ATP-politikk som gir langsiktighet. Dette innebærer blant annet redusert kjøretid for kollektivtrafikken, økt frekvens og dermed redusert reisetid for kollektivreisende. Strand viste også til at ca 30 prosent av alle transportreiser med bil er under 3 km. Dette er avstander som de fleste kan klare med sykkel eller til fots. Dersom en klarer å få denne type transportreiser over fra bil til sykkel eller til fots, vil det ha like stor effekt som om en dobler antall kollektivreiser. 20

21 de mellomstore byene... 21

22 Tema 3: Framtidsrettet transportsystem og klimautslipp i Transport på skinner i mellomstore byregioner i Region sør Helge Wetterstad, Jernbaneverket Jernbaneverket har hatt fokus på tradisjonell banebruk, men er åpen for økt bruk av eksisterende skinner til bybane. I en rekke byområder i Europa er bybaner eller kombibaner etablert eller under planlegging. Skinnegående persontransport vil trolig øke med 40 prosent i Europa fram mot 2020, antydet Helge Wetterstad i sitt foredrag i Langesund. Også i Norge arbeides det med utvikling av skinnegående transport i byområder, og Jernbaneverket har nylig lagt fram en mulighetsstudie for strekningene Oslo Lillestrøm og Stavanger Egersund, der konklusjonen er at kombibane lar seg realisere på jernbanens infrastruktur. Det handler i stor grad om å utnytte ledig kapasitet på jernbanespor som allerede ligger der, eventuelt kombinert med nye lokale spor. Alle de fire byområdene i Region sør har jernbanespor, så mulighetene for bybaner burde altså være til stede også her. Wetterstad redegjorde for en del av utfordringene ved kombibaner: Det er relativt dyrt. Mange steder er jernbanenettet allerede fullt utnyttet, slik at ytterli gere bruk kan skape forsinkelser. Kombibaner krever samordning av materiell, tilpasning av plattform høyder etc. Det er viktig å avklare interesser og få felles oppfatning av problemstillingene før prosjekter settes i gang. Dette krever godt samarbeid mellom regimene for buss- og togtransport. Forpliktende avtaler er sentralt. Hovedproblemstillinger som knytter seg til kombibaner, er kapasitet og prioritet på jernbanesporene, materiell og sikkerhet. Høyere utnyttelse av nettet gir mer forsinkelser. Framkommeligheten utenfor jernbanen må være god og man må ha høy prioritet på lokaltrafikken. Dessuten er jernbanen et strukturerende element, fordi den oppfattes mer permanent enn en busstrasé, og fordi den i større grad genererer lokalisering av boliger og arbeidsplasser. 22

23 de mellomstore byene... Strategiarbeid 3 Klima og transport Byregionenes bidrag til reduksjon av klimautslipp Buskerudbyen I Jon Arvid Fossum, Lier kommune Kirsti Stokke Burheim, Statens vegvesen Vidar Rolfsrud, Nedre Eiker kommune Randi Fosso, VKT Jomar Langeland, Drammen kommune John Fredrik Wallace, Buskerud fylkeskommune - Tore S. Kristoffersen, Kongsberg kommune. Buskerud har noen gunstige faktorer og noen utfordringer. Positivt med etablert jernbanestruktur med ledig kapasitet. Stasjonsmønsteret kan videreutvikles. Det kan utvikles et sterkere kapasitetsnett på dette eksisterende nettet, muligens med en bybane. Det er en utfordring at banen kun går på den ene siden av elva. På den andre siden kan bussmetro utvikles, eventuelt, lett spormateriell på sikt. Det skal etableres et nytt sykehus utenfor byen, og det bør være mulighet for å utvikle bybåndet i denne retningen, også kollektivsystem. Det er mulig å kombinere buss og skinnegående systemer. Det finnes allerede traseer som kan settes i verk igjen. Vi ser for oss minutters frekvens. På arealsiden bør en fortette ytterligere, på bekostning av eventuelle jordbruksområder innenfor bybåndet. Det er tungt å endre reisevaner kun gjennom bedret tilbud. Parkeringspolitikk og eventuelt vegprising er sentralt for å redusere bilbruken. Langs fjorden og elva vil det være sentralt å fokusere på attraktive gang- og sykkelsystemer. 23

24 Tema 3: Framtidsrettet transportsystem og klimautslipp i Agderbyen Ragnar Evensen, Kristiansand kommune Ingvild Møgster Lindaas, Lillesand kommune Kristin Føystad, Arendal kommune Are Kristiansen, Kristiansand kommune Hilde Gulbrandsen, Kristiansand kommune Ingvald Kårikstad, Kristiansand kommune Ola Olsbu, Aust-Agder fylkeskommune Hans Seland, Statens vegvesen. Det er et tydelig korridormønster langs E18, og det er mål med en desentralisert struktur hvor byområdene konsentreres. Vi må unngå bånddannelse langs E18, hvor vi vil få større problemer med bilbruk enn vi har i dag. En båndby er vanskelig å betjene kollektivt fordi den krever mange stoppesteder. Desentralisert konsentrasjon er et stikkord for utviklingen i Agderbyen. Dette vil kreve en styrt og samordnet utvikling. Det er sentralt å få bussprioritering til og fra E18, og vi kan gjerne fortette langs disse forbindelsene. Dette er en slags pendelbusser med et godt utviklet frekvenssystem. Bussene kan fint konkurrere med bil i et slikt by-til-by-system. Det må bli dødsdyrt å kjøre bil på veg. 24

25 de mellomstore byene... Buskerudbyen II Arne Tronrud, Øvre Eiker kommune Arne S. Sørland, Nedre Eiker kommune Anders Hagerup, Statens vegvesen Kirsten Vaaje, Drammen kommune Jostein Barstad, Øvre Eiker kommune Runar Stustad, Buskerud fylkeskommune Gunnar Ridderstrøm, Statens vegvesen. Vi må bruke det eksisterende jernbanenettet, men kapasiteten er ikke alltid like god. Vi kan få bybane/jernbane helt fram til Brakerøya. Vi må fortette langs det eksisterende bybåndet, og da må jordbruksområdene vike. Vi ønsker en tosporet bane. Vi må utvikle flere stasjoner i Kongsbergområdet, det er tungvint slik det er i dag. Vi ønsker bussmetro/lettbane i Drammensområdet. Da har vi imidlertid et problem i forhold til grunnerverv, og det kan være krevende å få tak i areal til dette. Vi ønsker å koble på det nye sykehuset, men også Lier og Tranby, kanskje helt opp til Liertoppen. Vi må ha god frekvens, helst seks avganger i timen. Båt har vi også tenkt på, det bør være mulig å utvikle båtsystemer som går på tvers av fjorden og bybåndet. Sykkelvegnettet må tilrettelegges i de flate områdene av bybåndet med ekspressykkelruter. Banen på sørsiden av elva (Strømsø) er et rent jernbaneanlegg med regional- og lokaltog. Banen på nordsida er mer en bybane (Bragernes), hvor en skal ha flere stopp og hurtig frekvens. 25

26 Tema 3: Framtidsrettet transportsystem og klimautslipp i Grenlandsbyen Bjørg Hilde Herfindal, Telemark fylkeskommune Tore Kildal, Porsgrunn kommune Jan Holm, Skien kommune Sigrid Hellerdal, Statens vegvesen Torstein Fjeld, Telemark fylkeskommune Kjell Sverre Rogn, Bamble kommune Eivind Gurholt, Statens vegvesen Line Osfoss, NAF Linn Francis Løvik, Statens vegvesen. Hovedstruktur for buss/bybane/tog Grenland er bundet opp pga nye kommuneplaner. Har tegnet inn disse tankene. Vi har prøvd å definere et bybånd for å avgrense byutviklingen. Kollektivnett med kollektivknutepunkt med bebyggelse ikke lenger enn 1,5 km fra nettet. Bamble har ikke fått laget denne avgrensningen, men det har Porsgrunn og Skien kommuner gjort. Arealeffektivisering blir dermed sentralt. I Grenland har vi et eksisterende banenett med en baneutredning (kombibane), og sammen med metronettet bør dette være grunnstamme i kollektivsystemet. Banen går på østsiden av byen, helt ned til Stathelle. Det er mulighet for flere armer med nye knutepunkt. Synd at banen går under bakken gjennom Porsgrunn og Skien sentrum, den bør vi få på bakkenivå fordi dette gir bedre tilgjengelighet. Bussen skal supplere banen på begge sider av elva. For knutepunktene er det sentralt med god parkeringstilgang, også for sykkel. Det ligger et stort potensial for kombinasjonen av buss og sykkel, det har vi stor tro på! I tillegg må vi jobbe med framkommelighetsproblemene som bussene i dag opplever. Dessuten må vi fokusere på å få etablert et sammenhengende system for gang- og sykkelvegnett, men disse bør separeres. Sammenkobling av Vestfolds- og Sørlandsbanen gir også muligheter for påkobling av bybanen i Grenland, slik at det utvikles et godt sammenhengende banenett. Dette gir mulighet for ringbaneløsning. 26

27 de mellomstore byene... Vestfoldbyen Svend Bergan Grane, Tønsberg kommune Jarle Krokeide, Tønsberg kommune Ivar Holt, Sandefjord kommune Tone Refsahl, Sandefjord kommune Tove Gihle Stakland, Statens vegvesen Eva Preede, Statens vegvesen Marit Synnes Lindseth, Horten kommune. Vi ser på det som sentralt å fokusere på gang- og sykkelvegnettet for å få redusert biltrafikken. Dette gjelder for alle byene. Tønsberg er spesielt egnet for buss. Stamrutene som VKT kjører i dag (på anbud) er ikke samkjørt på en hensiktsmessig måte, og en kan oppnå fordeler ved å samkjøre disse bedre, slik at en ser det i en større sammenheng. Et helhetlig anbudsområde. Vestfoldbanen: Timesfrekevens med halvtimesfrekvens i rush. Torp flyplass og Bakkenteigen høyskoleområde og Horten by mangler stasjoner og derfor banetilknytning. Disse bør kobles på, eventuelt med en kombibane. Det gir noen avstikkere og kan gå via flere av disse potensielle knutepunktene. Vi ønsker en båtrute gjennom Vestfoldbyene. En opplevelsesrute. Vikingleias venner. Bussene har store utfordringer fordi den bruker for lang tid gjennom Vestfoldbyene. Denne situasjonen kan endre seg med ny E18, hvor en kan få ekspressbussrute mellom byene i Vestfold samtidig som en supplerer med en lokalbuss som bruker lengre tid. Arealbruken: I dag finnes tett utbygde knutepunkt, men det er potensial for å fortette flere av de mindre brukte, slik som Sem. En utbygging av infrastrukturen vil påvirke utbyggingsmønsteret, for eksempel stjernestrukturen i Tønsberg som påvirker dens utbyggingsstruktur 27

28 Engasjement og god samarbeidsånd Engasjement og god samarbeidsånd var to sentrale karakteristikker i sluttinnlegget fra stabsleder Tore Kaurin i Statens vegvesen. Han takket forsamlingen for god vilje og konstruktive bidrag til det videre arbeidet. Det viktigste resultatet av arbeidet så langt er at det er etablert en arena som det virkelig er behov for, framholdt Kaurin. Et forum som gir fagfolk anledning til å snakke sammen på tvers av etatsgrenser er viktig, spesielt når det er ny mark som skal pløyes. - Vi har klart å samle oss om en konkretisering av NTP-innspillet, som nå blir sendt videre til NTP-sekretariatet. Langesundsamlingen har samtidig vært et strategisk verksted der gruppearbeidene har gitt prosjektledelsen verdifullt materiale å arbeide videre med. Det er et godt stykke veg fra faglig gode ideer til politisk forankring og gjennomføring. Det er åpenbart at vi ikke vil få til resultater på dette feltet uten at det koster deg og meg noe. De fleste av oss vet en del om hvilken motstand vi kommer til å møte, men samarbeidsklimaet i denne forsamlingen gir håp om at prosessen på sikt også vil få politisk tilslutning, sa Kaurin til slutt. Neste samling for referansegruppa i Prosjekt Bystrategi Region sør blir 15. og 16. oktober. Da vil det foreligge strategiske analyser og strategiforslag som skal drøftes. 28

29 Vedlegg: Programmet Strategisamling Langesund juni 2007 Quality Hotel & Resort Skjærgården Program Bystrategi Region sør AREAL OG TRANSPORT I BYOMRÅDER Mandag 11. juni Lunsj Velkommen. Utfordringer og strategier i byutviklingen. Andreas Setsaa, regionvegsjef, Statens vegvesen Region sør. Status og videre arbeid i prosjektet. Samlingens hovedfokus. Tor Atle Odberg, prosjektleder, Statens vegvesen Region sør. NTP og innspillene fra de mellomstore byregionene. Anne Ogner, Vegdirektoratet og NTP-sekretariatet. TEMA: ARENAER OG AVTALER Hva bør være hovedelementene i et forpliktende samarbeid mellom stat, kommune og fylkeskommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene? Runar Stustad, samferdselsrådgiver, Buskerud fylkeskommune Ragnar Evensen, teknisk direktør, Kristiansand kommune Strategiarbeid 1. Arenaer og avtaler Presentasjon av hovedpunkter fra strategiarbeid 1 i plenum. TEMA: AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGIER I BYREGIONENE Den mellomstore regionbyen i Region sør. Njål Arge, Civitas Strategiområder og strategiske analyser. Gunnar Ridderstrøm, Statens vegvesen Region sør Strategiarbeid 2. Strategiområder og strategiske analyser Presentasjon av hovedpunkter fra strategiarbeid 2 i plenum Faglig del avsluttes Skjærgårdstur med båten Modern. En times frivillig båttur Middag. Bystrategi Region sør Strategisamling Langesund Byen og transportrommet. Arkitekt og byutvikler Øystein Grønning, Migrant Tirsdag TEMA: FRAMTIDSRETTET TRANSPORTSYSTEM OG KLIMAUTSLIPP I DE MELLOMSTORE BYREGIONENE Bymessig oppvåkning Klima som utfordring for transport i byområder i Norge. Fokus på mellomstore byregioner. Arvid Strand, TØI Transport på skinner i mellomstore byregioner i Region sør. Helge Wetterstad, Jernbaneverket Strategiarbeid 3. Klima og transport. Byregionenes bidrag til reduksjon av klimautslipp Hovedpunkter fra strategiarbeid 3 i plenum Videre samarbeid. Tore Kaurin, leder av strategistaben, Statens vegvesen Region sør Lunsj og avreise grafisk.senter@vegvesen 29

30 Vedlegg: Deltakerliste Anvik Anne Therese Larvik kommune Refsahl Tone Sandefjord kommune Arge Njål Civitas Ridderstrøm Gunnar Statens vegvesen Region sør Aspen Steinar Statens vegvesen Vestfold distrikt Rogn Kjell Sverre Bamble kommune Ask Morten Statens vegvesen Region sør Rolfsrud Vidar Nedre-Eiker kommune Barstad Jostein Øvre-Eiker kommune Rørdam Toril Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Burheim Kirsti Stokke Statens vegvesen Nedre Buskerud distr. Seland Hans Statens vegvesen Region sør Eek Arild Drammen kommune Setsaa Andreas Statens vegvesen Region sør Evensen Ragnar Kristiansand kommune Sigridnes Inger Statens vegvesen Region sør Fjeld Torstein Telemark Fylkeskommune Skjæveland Geir Arendal kommune Fløystad Kristin Arendal kommune Stafne Tore Larvik kommune Fosselie Inge Statens vegvesen Region sør Stormyhr John Kristian Statens vegvesen Region sør Fosso Randi Vestviken Kollektivtrafikk AS Stakland Tove Gihle Statens vegvesen Region sør Fossum Jon Arvid Lier kommune Strand Arvid TØI Francis Linn Løvik Statens vegvesen Region sør Stustad Runar Buskerud Fylkeskommune Grane Svend Bergan Tønsberg kommune Sørland Arne S. Nedre-Eiker kommune Grønning Øystein Migrant (foredragsholder kveld dag 1) Thorsen Leiv Egil Grimstad kommune Gulbrandsen Hilde Kristiansand kommune Tronrud Arne Øvre-Eiker kommune Heieraas Asbjørn Statens vegvesen Region sør Vaaje Kirsten Drammen kommune Hellerdal Sigrid Statens vegvesen Region sør Vefald Olav Norges Lastebileierforbund Herfindal Bjørg Hilde Telemark Fylkeskommune Vestbø Hilde R. Statens vegvesen Vestfold distrikt Holm Jan Skien kommune Vetterstad Helge Jernbaneverket Holt Ivar Sandefjord kommune Wallace John Fredrik Buskerud Fylkeskommune Hovde Knut Statens vegvesen Vang Lars insam as Håverstad Marit Statens vegvesen Region sør Jonassen Erling Statens vegvesen Aust-Agder distrikt Kaurin Tore Statens vegvesen Region sør Kildal Tore Porsgrunn kommune Kristiansen Are Kristiansand kommune Kristoffersen Tore S. Kongsberg kommune Krokeide Jarle Tønsberg kommune Kårikstad Ingvald Kristiansand kommune Langeland Jomar Lygre Drammen kommune Lindaas Ingvild Møgster Lillesand kommune Lindseth Marit Synnes Horten kommune Odberg Tor Atle Statens vegvesen Region sør Ogner Anne Statens vegvesen Vegdirektoratet Olsbu Ola Aust-Agder Fylkeskommune Osfoss Line Norges Automobilforbund Preede Eva Statens vegvesen E18 Plan 30

31 31

32