KOMMUNAL PLANSTRATEGI Sørfold kommune

Transkript

1 Sørfold kommune KOMMUNAL PLANSTRATEGI Formålet med kommunens planstrategi er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Side 1

2 Innhold: side Hva er kommunal planstrategi 3 Kommunens plansystem 5 Overordnede føringer 6 Utviklingstrekk og utfordringer 7 Befolkningsutvikling 7 Næringsutvikling 7 Samferdsel og infrastruktur 8 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 8 Klima og energi 9 Samfunnssikkerhet og beredskap 9 Målsetting 10 Planoversikt 12 Side 2

3 Innledning Hva er kommunal planstrategi? I hht. Plan- og bygningsloven(pbl) skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi: (Lovtekst) 10-1 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på planoppgaver og øke politisk kunnskap og vilje til aktiv og god planlegging. Videre at kommunene skal bli bedre på langsiktig planlegging, sikre samordning mellom kommune, fylke og stat, styrke kommuneplanens rolle samt at det tas strategiske valg både i forhold til samfunnsutvikling og sektorenes virksomhet. Side 3

4 Kommunal planstrategi er ikke en plantype som skal ta stilling til mål og strategier, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Dvs. at den skal være retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen rettsvirkning. En minimumsløsning i planstrategien vil være å ta stilling til om, og i hvilken grad kommuneplanen skal revideres. Dette innebærer at kommunen skal vurdere om kommuneplanen skal revideres. For øvrig kan vi velge hva man ønsker å legge i planstrategien. Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. I hht. lovteksten skal kommunen samarbeide med nabokommuner, statlige og regionale organer om å avklare kommunens planbehov. Kommunen har deltatt på 3 samlinger i "Planstrategier og kommuneplanlegging" i regi av Fylkesmannen i Nordland. Disse samlingene oppfyller samarbeidsplikten etter PBL Det er derfor ikke nødvendig å sende dette utkastet til høring. Planlegging skal sikre en målrettet og helhetlig utvikling av Sørfold som lokalsamfunn og som kommune. Planleggingen bør være tydelig på utfordringer, men kritisk til behovet og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Alle planer skal ligge oppdatert på Sørfold kommunes hjemmeside. Side 4

5 Kommunens plansystem I hht. PBL 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Planstrategien i kommunens plansystem Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt år 2000 og har et 12 års perspektiv. Den har i liten grad vært styrende for politiske vedtak eller utviklingen av kommunen. Samfunnsdelen er nå moden for rullering og ambisjonen er å få en plan som kan fungere som et strategisk utviklingsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel skal trekke opp visjon og langsiktige mål og strategier for utvikling av Sørfold som samfunn med angivelse av prioriterte strategier for kommunal oppfølging og tjenesteyting. Den skal være sektorovergripende og gi føringer for sektorplaner, fagplaner, tema eller virksomhetsområder. I arbeidet med planstrategi må det legges vekt på at ny kommuneplan skal være kortfattet og enkel, men tydelig på mål og strategier. Sektorplaner All kommunal sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Side 5

6 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Sørfold ble vedtatt og gjelder både for land og sjø. Planen ble til etter en 3-4 års lang og omfattende prosess hvor diverse myndigheter og befolkningen i stor grad har vært involvert. Planen er styrende for arealbruken i bygge- og delingssaker. Den er avklarende i forhold til sektormyndighetene og videre hvor det nå er satt plankrav. I planen er det satt fokus på tilrettelegging for boligbygging, næringsarealer, arealer for hyttebygging/friluftsliv og planmessig bruk av sjøarealene. Som nevnt har arbeidet med arealplanen vært omfattende og godt gjennomarbeidet og har således berørt mange problemstillinger. Den vil på mange måter være et grunnlag for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Reguleringsplan Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. I kommuneplanens arealdel er det satt krav til reguleringsplan i nye utbyggingsområder. I tillegg er det flere av de gamle reguleringsplanene som bør revideres og oppjusteres i hht. endringer som er skjedd. Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene (fastsatt ved kongelig resolusjon ) skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene som nå legges fram på følgende tema: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Side 6

7 Nordland fylkeskommune har vedtatt den regionale planstrategien i fylkestingssak 076/12. Utviklingstrekk og utfordringer for Sørfold kommune som berører kommunens planbehov Befolkningsutvikling. I likhet med de fleste distriktskommuner har folketallet gått nedover. Per var folketallet 2003 personer. Januar 2001 var folketallet Dvs. en nedgang på 14,8 %. I 2022 forventes at folketallet er sunket til 1840 personer(ssb). Sørfold kommunes mål er at vi skal være minst innbyggere i Det kan allikevel forventes at antallet årsinnbyggere (fastboende + fritidseiendommer) vil øke fremover. I 2009 var det beregnede tallet ca 3600 personer. Konsekvensen av nedgangen i befolkningsutviklingen vil for Sørfold kommune som organisasjon, bety mindre inntekter til å drive kommunens virksomhet. For samfunnet betyr det bl.a. rekrutteringsproblemer for arbeidsgivere og færre personer til å bidra til samfunnet med skatteinntekter. Det er også utfordringer i forbindelse med de demografiske endringer som skjer hvor bl.a. størstedelen av befolkningen er bosatt i og rundt kommunesenteret Straumen. Videre ser vi at antallet eldre øker både i faktiske tall og som andel av befolkningen. Næringsutvikling I Norge utgjør sysselsetningen i privat tjenesteyting nå nesten 45%, og i offentlig sektor ca. 35% av samlet sysselsetning. I Nord-Norge er sysselsetningen innefor offentlig tjenesteyting vel så høy som i privat tjenesteyting. I Sørfold er sysselsetningen innenfor offentlig tjenesteyting ca. 42%. Resterende sysselsetting er innenfor privat tjenesteyting hvor industri, oppdrettsnæring og bergverk er de fleste arbeidsplassene. Side 7

8 Mange av arbeidsplassene i privat sektor er avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet og behovet for arbeidskraft kan fort svinge. Det er likevel viktig at kommunen og det offentlige legger til rette med bl.a. egnede arealer, økonomiske støtteordninger, strategiske planer, mm. Samferdsel og infrastruktur E6 gjennom Sørfold ble åpnet på midten av 60-tallet. I 1986 ble den fergefri gjennom Sørfold da strekningen rundt Leirfjorden ble åpnet. Det er 16 tuneller på E6 gjennom Sørfold. Disse tunellene er lite tilpasset dagens kjøretøy med til dels stor trailertrafikk og ivaretar heller ikke sikkerheten på en tilfredsstillende måte. Standard på E6 er generelt for dårlig. Kommunen ser behov for gjennomgang av kommunale veier med bakgrunn i befolkningsgrunnlaget i de enkelte bygder. Sørfold kommune har ikke godkjent hovedplan for vannforsyning og mangler dermed en overordnet plan som er samordnet med det øvrige planverket og som bidrar til trygt og godt drikkevann. En slik plan vil også gi forutsigbarhet i forhold til hvilke vannverk som kommunen skal eie eller overta. Tilgang til bredbånd og elektronisk kommunikasjon med høy kapasitet er et nasjonalt mål. I Sørfold er det fiber med god kapasitet som er lagt fram til lokale sentraler i kommunen. I enkelte områder kan det være for liten kapasitet på spredenettet. Noen få områder har for dårlig nettjenester. I kommunens "tettsteder" er det utarbeidet reguleringsplaner. For kommunesenteret Straumen er det sammenblanding av flere gamle og nye planer. Noen av disse planene overlapper hverandre og samsvarer dårlig. Det er behov for opprydding når det gjelder disse planene. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (Folkehelse) Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker forsatt. Helsetilstanden i den norske befolkning er generell god, men det er en økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og aldrende befolkning. Staten forventer at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Fysisk aktivitet og friluftsliv kan medvirke til å forebygge, utsette eller lindre sykdommer. Tilgang på naturområder og bedre tilrettelegging for ferdsel i nærområdene vil gjøre det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen. En videre satsning på folkehelse vil kunne bidra til å redusere behovet for helsetjenester. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til utvikling, deltakelse i samfunnet, trygge levekår og god livskvalitet. Prinsippet om universell utforming Side 8

9 skal bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, forhindre diskriminering og sikre likeverdige muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunen skal ta hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørge for involvering i planleggingen. Klima, miljø og energi Det forventes at kommunene i sin planlegging tar hensyn til klimautfordringene og norsk politikk når det gjelder arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Energi- og klimaplan for Sørfold kommune ble vedtatt i Den gjør rede for utfordringer som kommunen står overfor, og har mål og tiltak klimatilpasningsarbeid, kommunalt energiforbruk, utslipp av klimagasser og holdningsskapende arbeid. Sørfold kommune eier flere bygg av ulike typer med et samlet areal på m 2. I hht. energi- og klimaplanen var det totale strømforbruket i 2009 på 5,12 mill. kwh. Tiltaksdelen legger opp til en gjennomgang av bygningsmassen med bl.a. fokus på energisparetiltak. Energiforbruket i kommunale bygg skal innen 2020 reduseres med 20% ut fra 2008-nivå Klimaendringer utfordrer arealbruken bl.a. på grunn av stigende hav, økt skred- og flomfare og problemer med overvann i bebygde områder. Samtidig gir PBL kommunen mulighet til å styre arealbruken til områder som er mindre sårbare for klimaendringer. Det er viktig at problemstillinger og risikoområder synliggjøres. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Lov om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidelse av beredskapsplaner trådte i kraft fra Likeså har Plan- og bygningsloven bestemmelser for å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktige infrastruktur mv. Kommunen må stå rustet til å møte kriser av forskjellig størrelse og konsekvens. Risiko- og sårbarhetsanalyser må gjennomføres slik at samfunnssikkerhet får en bred plass i areal- og Side 9

10 virksomhetsplaner. Det er behov for revisjon av kommunens ROS-analyse og beredskapsplaner. Målsetting: Kommuneplanens samfunnsdel prioriteres. Skape sammenheng mellom de enkelte planer og gjennomføring av årlige tiltaksplaner skal være forankret i økonomiplan og budsjett. Folkehelse implementeres i planverket. Planene som utarbeides skal være enkle og konkrete med en "plandel" og en "tiltaksdel" Reelt politisk styringsverktøy. Opprydding i planer Sørfold kommunes fremtidige planhierarki: Nivå 1 Nivå 2 KOMMUNEPLANEN Strategiske temaplaner/kommunedelplaner Politisk Behandling Nivå 3 Andre planer Nivå 1 Kommuneplanen Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen. Kommuneplanen tar for seg de overordnende strategiene som kommunen skal styre etter, i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanens arealdel skal bygge på samfunnsdelen. Alle beslutninger i forhold til politiske økonomiske prioriteringer skal vedtas i forbindelse med handlingsdelen av økonomiplanen. Kommuneplanen har en langsiktig del, som består av en samfunnsdel og en arealdel, og en kortsiktig del som er kommuneplanens handlingsdel (ofte kalt økonomiplan). Hittil er alle beslutninger i forhold til politiske økonomiske prioriteringer gjort gjennom økonomiplanen, uten at det har hatt særlig sammenheng med de langsiktige målene i kommuneplanen. Dette plansystemet er et forsøk på å forsterke sammenhengen mellom kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del. Side 10

11 Nivå 2 Strategiske temaplaner/kommunedelplaner (behovet vurderes fra plan til plan) Skal bygge på målene i kommuneplanen og angi politisk retningsvalg og viktige strategier eller være politiske strategidokumenter - Må gjelde for kommunens myndighetsområde / et område vi kan påvirke - Skal bestilles og behandles politisk - Har som regel stort krav om tverrfaglighet - Må ha et målbart handlingsprogram med tidsperspektiv - Skal den ha status som kommunedelplan må det utarbeides planprogram etter gjeldende regler. Her vil også en del planer med krav om kommunedelplanstatus komme inn. Blant annet har enkelte økonomiske støtteordninger hatt krav om en vedtatt kommunedelplan for å få statlig finansiering. Slik vil det trolig fortsatt være, og da må vi utarbeide planer som blir initiert på dette grunnlaget dersom vi vil søke på slike midler. Andre planer Gjelder planer virksomhetene anser som nødvendige for å utføre tjenestene, og for å nå målene i kommuneplanen. Denne type planer trenger som regel ikke politisk behandles (unntak: personalpolitiske planer skal etter avtaleverket behandles). Side 11

12 PLANOVERSIKT Rullering PLANENS NAVN Vedtatt år Merknader Sentral og administrativ virksomhet Kommuneplanens samfunnsdel Ny Plan PRU Økonomiplan Årlig FSK FSK FSK FSK Ruspolitisk handlingsplan 2011 DRU Beredskapsplanverk 2000 Bråd Igangsatt POSOM-plan 2009 Boligpolitisk handlingsplan FSK Delegasjonsreglement 2010 Informasjonsplanverk RDM IKT Bredbåndsutbygging Informasjonsstrategi DAB/digitalt bakkenett Personalpolitisk planverk Kompetanseplan Etiske retningslinjer Lønnspolitsk plan* Seniorpolitisk plan Ny plan *Følges opp årlig Næringsplan Ny Plan FSK Oppvekst Plan for mobbeforebygging DRU Kort konkret dokument Oppvekstplanverk Strategiplan for barnehage Strategiplan for grunnskolen Plan for overgang barnehage til skole Plan for leirskole Plan for overgang barnehage til skole Plan for kvalitetsvurdering i skolen Ny plan DRU Side 12

13 Tiltaksplan for barn og unges levevilkår i Sørfold kommune. NAV/KULTUR/S KOLE PLANENS NAVN Vedtatt år Helse Smittevernplan 2011 Plan for psykisk helsearbeid 2009 Planansvarlig Overordnet helseplanverk Psykiatriplan Folkehelseplan Ruspolitisk handlingsplan Rus/psykiatri Smittevernplan Ny plan DRU NAV Boligsosial handlingsplan PRO Pleie og omsorgsplanverk Rehabilitering Kultur Kulturplanverk Ny plan Ny Plan NAV DRU Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Strategiplan for kulturskolen Kommunal sti- og løypeplan Plan for den kulturelle skolesekken Kulturminneplan DRU DRU DRU DRU Teknisk/Næring Kommuneplanens arealdel 2010 Div. reguleringsplaner Energi- og klimaplan 2011 PRU Se egen liste Side 13

14 Trafikksikkerhetsplan 2007 TU TU TU TU Vegplan 2011 PRU PRU PRU PRU Hovedplan vannverk Ny plan PRU Hovedplan avløp Ny Plan PRU Handlingsplan for universell Ny plan Under arbeid i eget utvalg utforming RFU Vedlikeholdsplan bygg Ny Plan PRU PRU PRU PRU Rulleres årlig Næringsplan Ny Plan NY Landbruksplan Ny plan Tiltaksplan for skogbruk Strategier for miljø- og nærings-tiltak i landbruket Ny plan 2011 PRU Rådmannen ADM Planer Handlspl. for foreb. av mobbing og krenkende adferd Arkivplan 2012 RDM RDM Må gjennomgås Plan for tilsyn i barnehagene Rapporteringsplan for barnehagene Side 14