Fylkesmannens konferanse om ny ordning for kompetanseutvikling i skolen Scandic Lerkendal 5. og 6. desember, 2017

Transkript

1 Fylkesmannens konferanse om ny ordning for kompetanseutvikling i skolen Scandic Lerkendal 5. og 6. desember, 2017 Læring i Ungdomstrinn i utvikling (UiU) og implikasjoner for fremtidig utviklingsarbeid May Britt Postholm Institutt for lærerutdanning, NTNU

2 Kunnskapsgrunnlag Statusrapporter hvert halvår Forskning Postholm, M.B., Normann, A., Dahl, T., Dehlin, E., Engvik, G., & Irgens, E.J. (red., Ungdomstrinn i utvikling. En mulighetenes gavepakke til skole- og utdanningssektoren. Utdanningsdirektoratet. Bergen: Fagbokforlaget.

3 Mål Barn og ungdom skal lære og utvikle seg Lærere og ledere legge til rette for og lede elevenes læring

4 Den desentraliserte ordningen Innenfor overordnede nasjonale mål definerer og prioriterer kommunene selv hva de trenger i samarbeid med universiteter og høgskoler (s. 13).

5 Læreres profesjonelle utvikling Læreres læring Det å lære seg å lære Ta i bruk det som er lært i praksishandlinger (Avalos, 2011)

6 Relevant forskning Læreres kontinuerlige profesjonelle utvikling lykkes best når: Forbundet med den pågående skolepraksisen Forbundet med læreres tidligere kunnskap Refleksjon basert på konkret observasjon Skolen utformer et klart overordnet mål (Camburn, 2010; Zwart, Wubbels, & Bergen, & Bolhuis, 2009).

7 Forskning Overordnet problemstilling Hvilken betydning har UiU hatt for utvikling på ulike nivå innen skole og utdanning? Forskningsspørsmål: Hva har aktørene i UiU lært gjennom deltakelse i satsingen? Hvordan har de ulike aktørene lært gjennom deltakelse i UiUsatsingen? Hvordan kommer læringen til uttrykk i skolen og i aktørenes praksiser?

8

9

10 Samlet inn datamateriale på følgende vis Observasjon/skygging av en lærer (hovedinformant) i inntil en uke (9. trinn) Semi-strukturert intervju med hovedinformant Observasjon av og fokusgruppeintervju med team hvor hovedinformant er medlem Fokusgruppeintervju med elever (tre (3) elever i tre (3) elevgrupper som hovedinformant har ansvar for. Tre homogene elevgrupper med henholdsvis skoleresultater over middels, middels og under middels) Fokusgruppeintervju med skoleledelsen Fokusgruppeintervju med to (2) lærere fra hvert av de tre trinnene på skolen Brev som alle lærerne på skolene skrev

11 28 ledere, 63 lærere og 62 elever som er intervjuet i studien De fleste fag i skolen er representert gjennom lærerintervjuene Gjennomført observasjon av 55 undervisningstimer

12 Et felles utgangspunkt Et felles område å jobbe med utgangspunkt i Hvordan komme frem til et område/en tematikk som alle opplever de har et behov å utvikle seg innenfor slik at elevene lærer mer The object is the «true motive» (Leont ev,1981, s. 59)

13 Igangsetting av utviklingsprosesser på skolene Hvordan skolene kom i gang Oppstarten har fått betydning for hvordan satsingen forløp og hvilke spor satsningen har etterlatt seg

14 Aksjonslæring SAMLING med UH Forarbeid: Skolen har valgt tema på forhånd. a) Innledning: Hva er aksjonslæring? Klasseledelse og læreres læring Mellomarbeid: Refleksjon: Hva er viktig for meg i forhold til tema? Skriftlig, individuelt arbeid som deles med kollegaer på samling SAMLING (på team) a) Å finne fokus. Dele egen forståelse/ hva som er viktig i forhold til tema b) Utvikle felles mål (først i team) 3. SAMLING a) Deling av mål. Refleksjon rundt mål i kollegiet og utvikling av felles mål (hvor vil vi) b) Utvikle konkrete problemstillinger med målet som ramme. 4. SAMLING To fra UH Innledning: Observasjon - logg skriving i aksjonslæring Eventuelt forelesning i annet tema i tillegg til klasseledelse. MELLOMARBEID: Kartlegge nå-situasjonen i egen praksis (bruke observasjon, logg, annen form for skriving) (hvor er vi)

15 15 Problemstillinger klasseledelse: - Hvordan skape god dialog mellom personalet og elevene og mellom elevene? - Hvordan skape god arbeidsro og en positiv fremdrift i klassen? - Hvordan skape et godt klassemiljø basert på respekt, toleranse og tillit? - Hvordan skape et læringsmiljø der det er positivt å være god? Veien videre: Før jul: Utforming og valg av en problemstilling - Observere egen undervisning - Refleksjon over denne sammen med kolleger - Hvor står den enkelte, hva gjøres bra, hva bør endres? - Beskrivelse av idealsituasjon Etter jul: Observasjon av hverandres undervisning og kollegaveiledning Medarbeidersamtaler med fokus på valgt problemstilling

16

17 Innenfrablikk utenfrablikk

18 18 Igangsetting av utviklingsprosesser på skolene forts. Utgangspunkt- gode relasjoner med ledere og lærere Forankre arbeidet Bygge et fundament for videre utvikling

19 Eksterne ressurspersoner i skolen Lærer: For det er en ting å sitte og snakke om det, noe helt annet å dra det ut i praksis og så få veiledning der og da. Så jeg følte det ikke ble dratt langt nok ut i praksis. Vi fikk mange impulser fra UH som jeg enda strever med å få tatt ned til undervisningspraksisen (Postholm, under publisering)

20 Eksterne ressurspersoner i skolen forts. Lærerutdanner: Å innhente datamateriale fra undervisningen i klasserommet kan bidra til at eksterne ressurspersoner og lærere i skolen kan utvikle en felles forståelse som utgangspunkt for utvikling Den opplevde praksisen som ble i sentrum for samtalen (Postholm, under publisering)

21 Eksterne ressurspersoner i skolen forts. Lærer: Jeg har jo gjentatt dette her, bare det at du har kommet hit nå. Jeg har vært med i alle samtalene du har hatt med de andre. Jeg har fått mye bedre samtaler og refleksjoner med mine kolleger enn det jeg har hatt på flere år. Det å få noen som kommer inn, stiller spørsmål, får oss til å tenke. At man ikke setter inn det. For dette er viktig. Og hvis vi tar det internt, så blir det sånn navlebeskuende. Bare i ring, vet du. (Postholm, under publisering)

22 Behov for å utvikle seg på de samme områder? Når analysen av behovet i den enkelte skole er gjennomført, er det ikke sikkert at alle skoler i en kommune har behov for å utvikle seg på de samme områder. En studie gjennomført på New Zealand av Starkey, Yates, Meyer, Hall, Taylor, Stevens og Toia (2009) støtter at innholdet i utviklingsarbeidet må være tilpasset skolens og den enkelte lærers behov.

23 Hva slags type skoleledelse? Delta i læreres læringsprosesser Et bedre eierforhold til utviklingsarbeid som pågår Økt anerkjennelse blant skolens lærere Lærere er opptatt av å ha en ledelse som holder fokus og legger til rette for utviklingsarbeidet (Postholm, under publisering) innhold

24 Summeoppgave Hva innebærer læreres ønske om at fagpersoner fra UH skal observere undervisning i lokalt arbeid med kvalitetsutvikling i skolen? Organisering? Tempo i gjennomføring?

25 Statusrapporter - UH og skoleeiere Utviklingspartnerne har hatt ulike erfaringer knyttet til skoleeierne I noen tilfeller deltok utviklingspartnere på felles planleggingsmøter på skoler der også skoleeiers representant var til stede Dette fungerte ifølge utviklingspartnerne godt i de tilfeller der skoleeier hadde kunnskaper om satsingen og der de i tillegg hadde forventninger til sine skoler

26 UH og skoleeiere forts. Oppstartsamlingene arrangert av Udir ble en arena der UH-ansatte, skoleeiere, skoleledere og andre fra skolenes utviklingsteam fikk anledning til å møte hverandre og sammen legge en tidlig plan for det kommende arbeidet ute i skolene Lærerutdannerne erfarer at de gjennom samarbeid med både skoleeier og skoleledelse har fått et utvidet perspektiv på hvordan kvalitet i skolen kan fremmes, og de ser behovet for et systematisk samarbeid med disse aktørene for å kunne bidra til utvikling i skolen

27 UH og skoleeiere forts. En tydelig forventningsavklaring og enighet om ansvarsog rollefordeling ble ansett som helt nødvendig for å oppnå et konstruktivt samarbeid mellom aktørene og for å motvirke usikkerhet rundt rollen til de UH-ansatte. En tidlig deltakelse i prosessen fra UH sin side bidro til å utvikle gode relasjoner til skolene og til å skape en god læringsdialog

28 Forskningens funn læring i UH Fagpersoner i UH ønsker seg en ledelse som legger bedre til rette for kunnskapsdeling i UH Kunnskapen som de tilegner seg blir lite planmessig brukt i UH En UH-institiusjon som har opprettet en fagenhet

29 Forskningens funn læring i skolen Ledernes læring: Blitt bedre til å lede utviklingsarbeid Ser viktigheten av å prioritere tid til kollektiv utvikling i skolen avskjermes - ikke spises opp av driftsoppgaver Flere opplever at de trenger ekstern støtte Lærerne forventer at lederne deltar mer aktivt når skolen er i et utviklingsarbeid

30 Forskningens funn læring i skolen Læreres læring: Reflekterer mer over praksis Samtidig omsetting av kunnskap til praksishandlinger vært en utfordring for mange Involvering i oppstarten betydning for engasjementet ønsker medvirkning Ser potensialt som ligger i refleksjonssamtalen etter observasjon, men klarer ikke å utnytte denne godt nok Ressurslærer viktig for læreres læring

31 Forskningens funn læring i skolen Elevers læring: Lært ulike lese- og skrivestrategier og de har kjent på hvor viktig det er for deres egen læring at undervisningen er variert og relevant Et stykke igjen før elevene tar dem i bruk på andre arenaer enn på skolen Strategibruken ikke er innarbeidet som en regelmessig måte å arbeide på

32 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen Fokuserte observasjoner i praksis og refleksjoner rundt disse ser imidlertid ut til å være én nøkkel for å knytte sammen praksisutøvelse og prat om praksis Mange lærere ønsker seg et utenfrablikk i disse prosessene Rette oppmerksomheten mot hvordan språket brukes for å fremme læring i refleksjonsprosesser

33 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen forts. Funnene viser at dersom ledere og lærere i samarbeid med lærerutdannere bruker tid på å undersøke hva som er skolenes behov for utvikling, og at individuelle hensyn blir en del av den kollektive målsettingen for arbeidet, vil det kunne føre til at oppstarten kan bli fundamentet og kraftsenteret for den videre utviklingen på skolen Skaper robuste og sammensveisede kollegium

34 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen forts. Utvikling trenger ikke omfatte alle lærere på en skole Kolleger knyttet til enkelte fag bør samarbeide med utgangspunkt i opplevde behov Taler for at skoler med lærere og ledere aktivt må være involvert når tema for utvikling bestemmes

35 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen forts. Trenger ikke å være en begrensing at tema eller mål kommer fra «overordnede nasjonal mål» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13) Avgjørende for utviklingsprosessen og motivasjonen for denne at arbeidet blir forankret og tilpasset i skolene gjennom lokale medvirkningsprosesser Med et samarbeid med fagpersonene i UH allerede i oppstartsfasen, kan partene utvikle en felles forståelse for situasjonen i skolen og gode relasjoner som utgangspunkt for arbeid med utvikling Innebærer et samarbeid og et forarbeid mellom fagpersoner i UH og skoler som skulle ha vært gjennomført før de møter kommuner som skal definere og prioritere hva de trenger i samarbeid med UH (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13)

36 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen forts. Ideelt sett skulle lærere og ledere også delta i dialogen hvor tematikk for deres egen læring og utvikling fastsettes Fagpersoner UH kan representere dem på en god måte dersom det er gjort et godt forarbeid i samarbeid med dem Forarbeidet må imidlertid starte opp i god tid før samarbeidet mellom kommuner og UH tar til UH-institusjoner kan på den måten få kjennskap til hva som trengs av kompetanse og kapasitet, slik at samarbeidet med skolene kan legges inn i arbeidsplanene i UH når disse planlegges

37 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen forts. Lærere ønsker seg enda mer prosesstøtte av fagpersoner i UH for å omsette kunnskap til handling i møte med elevene Kapasitetsproblem i UH I satsingen har fagpersoner i UH hatt et stort antall skoler å forholde seg til, gjerne skoler hvert semester Dersom fagpersoner i UH skal delta i kjernevirksomheten i skolen, fordrer det at de må bruke tid på hver enkelt skole Når støtten skal gis i dybden og ikke i bredden: - både kommuner og UH må ha som utgangspunkt at det ikke kan være mange skoler som får ekstern støtte på samme tid - det vil derfor ta tid før alle skoler inkluderes i den desentraliserte ordningen

38 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen forts. Kunnskapsgrunnlaget viser at relasjonelle forhold har vært viktig for å kunne bidra til lærere og lederes læring på en god måte. Relasjonsbygging tar tid, noe som krever en større ressurs enn det fagpersonene i UH har hatt i arbeidet med UiU

39 Implikasjoner for framtidig kvalitetsutvikling i skolen forts. «Object is the true motive» (Leont ev,1981, s. 59) «UiU var en læringsreise, og vi har blitt bevisst på at utviklingsarbeid må forankres», sier en rektor Oppstartsfasen fundamentet og kraftsenteret for videre utvikling

40 Hvordan utforme en modell for kvalitetsutvikling i skolen som fremmer lederes, læreres og elevenes læring? Planer Praksis praksis planer Hvordan kan skoleeier på best mulig vis støtte kvalitetsutvikling i skolen? Hvordan kan skoleeiere og skoleledere samarbeide for å fremme kvalitetsutvikling i skolen? Hvordan kan lærerutdannere legge til rette for og bidra inn i utviklingsprosesser i skolen?

41 Varige spor Lærerstaben har utviklet seg til å bli et sammensveiset og sterkt kollegium Det som tidligere ble oppfattet som en bremse, oppfattes nå som positivt, og det å gjøre feil oppfattes som er mulighet til utvikling Lærerne reflekterer mer over undervisningen Lagt inn i lærernes arbeidsplaner at de skal observere hverandres undervisning og reflektere sammen en gang hvert halvår Det har vært en kulturendring på skolen som innebærer at lærenes læringssyn er endret og det er en større endringsvilje i kollegiet Et spor av satsingen er at elevene også stiller krav til variert undervisning. Elevene har blitt bevisst egen læring, og de erfarer at det er lov å være god på skolen

42 Gløtt inn i klasserommet Elevene i 9B, 11 gutter og 13 jenter, skal repetere novellen Karen av Alexander Kjelland. Læreren spør hvilken gjeng denne forfatteren hører til, og en elev svarer «de fire store». Læreren tegner en kro, Krarup kro, på tavla, og spør om noen av elevene vil tegne Karen. En av guttene rekker opp hånden, og får komme fram å tegne henne. Gutten tegner Karen med en trang, blå kjole (hun var jo gravid) og med store bryster, som skaper latter i klassen. Så får en annen elev tegne hun som eier kroen, og en annen elev postføreren og postmannen som kommer med hest og vogn. Læreren forteller mens elevene tegner og stiller også spørsmål til elevene som gjør at de får repetert innholdet og budskapet og hva som er moralen eller pekefingeren i novellen. Timen etter skal de snakke om hvilken betydning novellen kan ha i dag.

43 Takk for oppmerksomheten!!