Kristin Stevik BOSETTING ÅMOT. om forutsetninger for bosetting av ansatte fra Rena leir

Transkript

1 Kristin Stevik BOSETTING ÅMOT om forutsetninger for osetting v nstte fr Ren leir Høgskolen i Hemrk Rpport nr. 5

2 Online versjon Utgivelsesste: Elverum Det må ikke kopieres fr rpporten i stri me ånsverkloven og fotogrfiloven eller i stri me vtler om kopiering inngått me KOPINOR, interesseorgn for rettighetshvere til ånsverk. Forftteren er selv nsvrlig for sine konklusjoner. Innholet gir erfor ikke nøvenigvis uttrykk for Høgskolens syn. I rpportserien fr Høgskolen i Hemrk puliseres FoU-rei og utreninger. Dette omftter kvlifiseringsrei, stoff v lokl og nsjonl interesse, opprgsvirksomhet, foreløpig pulisering før pulisering i vitenskpelige tisskrift et. Rpporten kn estilles ve henvenelse til Høgskolen i Hemrk. ( Rpport nr. 5 Forftteren/Høgskolen i Hemrk ISBN: ISSN:

3 Tittel: Bosetting Åmot om forutsetninger for osetting v nstte i Ren leir Forfttere: Kristin Stevik Nummer: Utgivelsesår: 5 Sier: 97 ISBN: ISSN: Opprgsgiver: Åmot kommune Emneor: Åmot kommune, Ren leir, forsvrsnstte, penling Smmenrg: Det er en positiv smmenheng mellom ntll innyggere i en kommune, inntektene til kommunen og hvilket velferstilu kommunen kn tily sine innyggere. Derfor er et viktig for Åmot kommune å lykkes i å øke ntll innyggere i kommunen. Reltivt få v e nstte i Ren leir er i g registrert i folkeregisteret som ostt i Åmot. Det vr erfor interessnt for Åmot kommune å gjennomføre en utrening rettet mot enne grupp. Resulttene fr utreningen skulle kunne gi kommunen tilstrekkelig informsjon til å kunne finne frm til tiltk som får flere v e som or i kommunen (men som ikke er registrert i folkeregisteret i Åmot) til å levere flyttemeling og flere v e som joer i Åmot til å osette seg i kommunen. Konklusjonene i enne rpporten ygger på en spørreunersøkelse lnt nstte i Ren leir og informsjon hentent fr nre kiler. Svrprosenten i unersøkelsen vr noe lvere enn mn kunne ønske, men e som hr svrt ser ut til å være rimelig representtive for e nstte i Ren leir me hensyn til osteskommune og personellktegori. Dette gjeler me unntk v personellktegorien grenerer, som knpt er representert. Resulttene v enne utreningen tyer på t e mest vgjørene årskene til t så mnge forsvrsnstte velger ikke å osette seg i Åmot, er Ønske om å gi rn stile oppvekstvilkår. Ektefeller ønsker ikke å flytte. Mngel på pssene reisplsser for ektefelle i rimelig reisevstn fr Åmot. Usikkerhet på grunn v omstilling i Forsvret. Usikkerhet runt oliginvestering i Åmot, også smmenliknet me Elverum. Mulighet til å h et sosile livet mn ønsker.

4

5 Title: Settling in Åmot onitions for settlement of employees in Ren leir Authors: Kristin Stevik Numer: Yer: 5 Pges: 97 ISBN: ISSN: Finne y: Åmot Kommune (Åmot Muniiplity) Keywors: Åmot Muniiplity, Ren leir, ommuting Summry: There is positive reltionship etween the numer of inhitnts in muniiplity, the inome of the muniiplity n the welfre-servies offere to its inhitnts. Hene the importne of inresing the numer of inhitnts in Åmot. Currently reltively few of the employees in Ren leir re registere with the Registrr Offie in Åmot. The im of this survey is to provie the muniiplity with informtion tht enles it to tke tions tht will result in higher numer of those stying in the muniiplity tully registering with the Registrr Offie in Åmot n higher numer of those working in Åmot settling in the muniiplity. The onlusions of this survey re se on questionnire istriute to the employees in Ren leir, s well s other soures. The response on the questionnire ws lower thn expete, ut the responents seem to e resonly representtive for the employees in Ren leir with respet to personnel tegory n muniiplity of registrtion. Tht is exept for the personnel tegory lle greniers. The onlusions of this report re therefore not neessrily relevnt for this tegory. This survey onlues tht the most ruil resons for employees in Ren leir not to settling in Åmot seem to e; Their wish to give their hilren stle hilhoo. Spouse oes not wnt to move. No suitle work for spouse in Åmot or within resonle istne. The reorgniztion proess of the Ntionl Defense retes unertinty. Unertinty of investment in rel estte in Åmot, lso ompre to Elverum. Soil life in Åmot is not to their esire.

6

7 FORORD Dette forprosjektet er gjennomført v Høgskolen i Hemrk på opprg fr Åmot kommune og i smrei me Forsvret, Ren leir. Bkgrunnen for opprget er Åmot kommunes målsetting om å øke ntllet innyggere i kommunen. Åmot kommune, Forsvret og Høgskolen i Hemrk smreier på en rekke områer og et er v stor nytte også for Høgskolen å forstå mest mulig forhol knyttet til Ren leir. Dette hr erfor vært et interessnt og lærerikt opprg. Det ts sikte på t forprosjektrpporten også utgis i rpportserien til Høgskolen i Hemrk. Vi vil få tkke lle i Ren leir som hr irtt me informsjon til prosjektet gjennom svr på spørreunersøkelsen, utsenelse v spørreunersøkelsen og nre opplysninger. Styringsgrupp hr irtt me verifulle innspill og vist stort engsjement. En spesiell tkk til Mihele Engel ve Boligkontoret i Østerl Grnison, som i tillegg til å være melem v styringsgrupp hr nelgt mye ti i å hjelpe oss. En spesiell tkk også til Ole Rgnr Lngen ve Høgskolen i Hemrk for støtte og veilening unerveis. Ren, 15. juni 5 Høgskolen i Hemrk Kristin Stevik Prosjektleer 7

8

9 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING Bkgrunn Målsettinger Orgnisering og gjennomføring Beskrivelsen v unersøkelsen og nlysen Populsjonen e nstte i Ren leir Responentene e som hr svrt ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT Forsvrsnstte meler ikke flytting fori e v Folkeregisteret er efinert som penlere eller fori e er lite evisst reglene? Forsvrsnstte flytter ikke til Åmot fori e oppftter nsettelsesforholet sitt som usikkert pg. omstillinger i forsvret eller på grunn v eorring? Anstte i Ren leir flytter ikke til Åmot fori e opplever t krrieremulighetene i Ren leir ikke er goe nok? Forsvrsnstte flytter ikke fori e tilringer så mye ti på øvelser/tjenestereiser t oste er minre viktig? Forsvrsnstte flytter ikke på grunn v økonomiske foreler ve penling? Forsvrsnstte flytter ikke fori e ønsker å gi fmilien stilitet? Forsvrsnstte flytter ikke fori eres ektefelle/smoer ikke får pssene jo eller stuietilu? Forsvrsnstte flytter ikke fori et ikke psser me eres sosile liv? Forsvrsnstte flytter ikke fori e opplever et som usikkert å investere i olig i Åmot? Forsvrsnstte flytter ikke fori e opplever t tjeneste-tiluene i Åmot ikke er som mn må kunne forvente i en o-kommune?

10 4. ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE BOSETTER SEG I ÅMOT Sikkerhet i nsettelsesforhol Forsvrsolig Krrieremuligheter Ektefelle/smoer fikk jo i Åmot eller innen rimelig reisevstn Betyningen v øvrige fktorer Brn Enslige Smmenlinkning me tiligere unersøkelse Åmot en go okommune TILBUD OG ETTERSPØRSEL ETTER BOLIG I ÅMOT Hvor mnge vurerer å flytte til Åmot? Hvem er e som hr vurert eller vurerer å flytte til Åmot? Hvilket otilu ønsker forsvrsnstte? Hvilke oligtyper finnes i Åmot? Hvilke typer oliger omsettes i Åmot? Hvorn tileles forsvrsoliger? Hv er tiluet v forsvrsoliger i Østerl Grnison? Hvilke grupper hr størst ehov for sivile oliger? Forsvrets rutiner for flyttemeling Er et virkelig mer risikelt å investere i olig i Åmot enn i Elverum og Hmr? KOMMENTARER TIL SPØRREUNDERSØKELSEN HOVEDKONKLUSJONER FORSLAG TIL OPPFØLGING Forslg til spørsmål som ør utrees nærmere Tiltk som kn gjennomføres uten nærmere utrening LITTERATURLISTE APPENDIX... 98

11 1. SAMMENDRAG Hvorfor enne unersøkelsen? Det er en smmenheng positiv mellom ntll innyggere i en kommune, inntektene til kommunen og hvilket velferstilu kommunen kn tily sine innyggere. Derfor er et viktig for Åmot kommune å lykkes i å øke ntll innyggere i kommunen. Reltivt få v e nstte i Ren leir er i g registrert i folkeregisteret som ostt i Åmot. Det vr erfor interessnt for Åmot kommune å gjennomføre et forprosjekt rettet mot enne grupp. Resulttene fr forprosjektet skl kunne gi kommunen tilstrekkelig informsjon til å kunne finne frm til tiltk som får flere v e som or i kommunen (men som ikke er registrert i folkeregisteret i Åmot) til å levere flyttemeling og flere v e som joer i Åmot til å osette seg i kommunen. Konklusjonene i forprosjektet ygger først og fremst på resulttene fr en spørreunersøkelse i Ren leir og nnen informsjon innehentet fr Forsvret, men også i noen gr nre kiler. På kgrunn v spørreunersøkelsen hr et ikke vært mulig å trekke konklusjoner om forhol verørene grenerene i Telemrkstljonen, ntll svr fr enne gruppen vr uetyelig. Hvem osetter seg hvor? Anstte i Rene leir som er ostt Åmot er i stor gr gift eller smoer, hr rn uner år, og er yrkesefl. Den største nelen er i lersgruppen 31 45, men lersgruppen er også got representert. De som er ostt i Elverum er i stor gr gift/smoer og hr rn uner år. De fleste er yrkesefl, men en stor nel er også i sivil stilling. Dessuten er lersgruppen år svært got representert i større gr enn 11

12 BOSETTING ÅMOT for e som er ostt i Åmot. Anelen som er i lersgruppen år er også høyere lnt e som er ostt i Elverum. Blnt e som er ostt nre steer enn Åmot og Elverum, er mjoriteten gift/smoer, men nelen er lvere enn lnt e som or i Åmot og Elverum. Lngt færre hr rn og engsjert efl er en største personellktegorien. Hlvprten er i lersgruppen år. Krkteristikken ovenfor er mlt me re pensel nre grupper er selvsgt også representert på e ulike osteene. Penlersttus og registrering i Folkeregisteret Det er grunn til å tro t flertllet v e som regner seg selv som penlere også er å regne for penlere etter folkeregisterets efinisjon. Det er imilerti en el personer som penler sjelnere enn hver 3 uke og som erme etter folkeregisterets/likningskontorets retningslinjer muligens skulle vært registrert som ostt i Åmot. Lite evisst forhol runt reglene for å mele flytting ser ikke til å være et stort prolem, men et finnes noen få personer som ikke er seg reglene evisst. Usikkerhet på grunn v omstilling i forsvret Usikkerhet runt nsettelsesforhol som skyles omstillinger i forsvret spiller en viss rolle for osettingen i Åmot. Størst etyning hr et for sivilt nstte, som vi vet i et siste hr opplev en usikkerhet runt frmtiig orgnisering og loklisering v sine velinger. Krrieremuligheter Eventuelle mnglene krrieremuligheter ser ikke ut til å være en vesentlig grunn til t nstte i Ren leir ikke flytter til Åmot. Dette resulttet vviker fr hv mn forventet på forhån, og et kn være grunn til å se nærmere på enne fktoren.

13 Øvelser og tjenestereiser/utenlnsopphol INNLEDNING For e som hr svrt på unersøkelsen er ti tilrkt på øvelser og tjenestereiser v reltivt liten etyning for eslutningen om osetting. Engsjert efl tillegger ette noe større vekt enn yrkesefl, og et hr nturlig nok liten etyning for sivile. Økonomiske foreler ve penling Økonomiske kompenssjon fr Forsvret for merutgifter i forinelse me penling ser ikke ut til å være en viktig grunn til t nstte i Ren leir ikke osetter seg i Åmot. Skttefrrg for penlere er v minre etyning enn mn knskje skulle kunne tro, men et hr en større etyning for militært personell enn sivilt personell, og særlig engsjert efl. Økonomiske ytelser fr forsvret i forinelse me merutgifter til penling og mulighet til å joe hjemmefr hr også liten etyning. Hensyn til fmilien For velig mnge v e som hr rn, er hensynet til stile oppvekstvilkår for rn v vgjørene etyning. Hensynet til t ektefelle ikke ønsker å flytte er også viktig, men noe minre vgjørene enn hensyn til rn. Ønsket om å gi fmilien stilitet er erme en viktig årsk til t nstte i Ren leir ikke flytter til Åmot. Det ser ut til å h noe større etyning for yrkesefl enn nre personellktegorier. Jo og stuietilu for ektefelle/smoer Mngel på pssene rei for ektefelle og smoer er en svært viktig grunn til t nstte i Ren leir ikke osetter seg i Åmot. Mngel på pssene stuium i nærheten er også vgjørene for en el personer, men totlt sett v lngt minre etyning enn rei. Sosilt liv Muligheten til å h et sosile livet mn ønsker, er v etyning for om nstte i Ren leir velger å osette seg i Åmot eller ikke, men noen forhol 13

14 BOSETTING ÅMOT spiller større rolle enn nre. Størst etyning hr et t vstnen til steer e esøker ofte er for lng. Dernest foretrekker mnge et mer urnt miljø. Det t e ikke hr slekt eller nære venner i områet etyr også en el. Den tyeligste vrisjonen mellom ulike grupper, ser mn mellom e som or lene og e som or i en fmilie. De som or lene legger, ikke uventet, større vekt på sosile fktorer. Usikkerhet og oliginvestering Usikkerhet i forhol til å investere i olig i Åmot ser ut til å være v reltivt stor etyning for t mnge velger å ikke osette seg i Åmot. Det er ut til å være er en utret oppftning t oligkjøp i Åmot er mer usikkert enn oligkjøp i områet Elverum-Hmr, spesielt lnt e som hr ostt seg i Elverum. Det kn til en viss gr forklre t e hr vlgt å osette seg i Elverum frmfor Åmot. Enslige er mer ekymret for å tpe penger på olig i Åmot enn e som lever i et prforhol, men et er mulig t ette er uttrykk for en generell ekymring for å investere i olig. Tjenestetilu og nre forhol ve kommunen I en egen el v spørreunersøkelsen søkte vi å finne ut hvilke forhol som kn utløse flytting, vs. et som gjør t nstte i Ren leir fktisk vil velge å flytte til Åmot. Vi ønsket også å finne ut hv som vr nøvenige, men ikke tilstrekkelige etingelser for å flytte. Forhol som gjeler rei er holt utenom i enne elen v unersøkelsen, og et le først og fremst fokusert på tjenestetilu og nnen tilrettelegging fr kommunens sie. Generelt skiller ingen v fktorene seg ut ve t e helt klrt er egnet til å utløse flytting. Blnt e fktorene som ser ut til å h størst etyning er ere offentlig kommuniksjon til steer utenfor Åmot, større utvlg i utikker og grnti for rnehgeplss. Betyningen v e ulike fktorene vrierer imilerti en el mellom ulike grupper. Årsker til t nstte i Ren leir hr vlgt å osette seg i Åmot En nøvenig etingelse for t mn hr vlgt å osette seg i Åmot, må være t et fktum t mn hr jo i Ren leir. Denne fktoren er ikke unersøk, en er ttt for gitt. Det utelukker ikke t enkelte hr søkt jo

15 INNLEDNING i Ren leir fori e ønsker å o i Åmot, men mn må kunne gå ut i fr t ette ikke er årsken for en store mjoriteten. For e som lleree hr vlgt å osette seg i Åmot, er e viktigste forholene som påvirker eslutningen om å flytte: sikkerhet i nsettelsesforholet, hvorvit e tilhører målgrupp for forsvrsolig og krrieremulighetene i Ren leir. Dernest kommer en el fktorer som relterer seg til friti. For e som hr rn er også tilgng på rnehgeplss og trygge oppvekstvilkår for rn v stor etyning. Det er vert å merke seg t goe krrieremuligheter ser ut til å h vært en sterkere egrunnelse for å osette seg i Åmot enn eventuelle mngel på krrieremuligheter er for ikke å osette seg i Åmot. Det kn tolkes it hen t krrieremulighetene er goe, men et kn også være t et fktisk er v ulik etyning for e ulike gruppene eller for eksempel t omstillingen i Forsvret hr enret folks holning på ette punktet. Etterspørsel etter olig i Åmot 13 v e som ikke or i Åmot vurerer eller tror e kommer til å vurere å flytte til Åmot. Disse or i hovesk lngt fr Åmot i g. Reltivt mnge v em er enslige (. hlvprten) og uten rn. Svært få v e som er ostt i Elverum i g vurerer å flytte. v e som ikke er ostt i Åmot i g hr tiligere vurert å flytte til Åmot, men estemt seg for ikke å gjøre et. Mnge v isse er i g ostt i Elverum. Om mn rskt skulle krkterisere en mest etterspurte oligtypen, så er et en eneolig me 3 4 rom. Den ligger i sentrumsnære, men lnlige omgivelser og er rukt, men innflyttingsklr. De som lever i prforhol foretrekker i større gr eneolig som er sentrumsnær, men lnlig og som er på 4 rom eller mer. De som er enslige foretrekker erimot i større gr å o i Ren sentrum, er mer elt i forhol til oligtype og ønsker i stor gr 3 rom. Begge gruppene foretrekker nyere rukt, men innflyttingsklrt. Østerl Grnison hr tiligere htt oversku v oliger. Det siste året hr tiluet vært lik etterspørselen v forsvrsoliger. Me innføring v perso- 15

16 BOSETTING ÅMOT nellktegorien velingsefl vil flere flle inn uner målgrupp for forsvrsolig. Mn ntr t ntllet forsvrsoliger ikke vil øke. Etterspørsel etter sivile oliger til forsvrsnstte vil erfor kunne øke. De som ikke lir tilelt forsvrsolig, vil kunne leie selv på et sivile mrkeet og etter nærmere regler kunne få merutgiftene i forhol til forsvrsolig kompensert.

17 2. INNLEDNING 2.1 Bkgrunn Økte inntekter er viktig for å kunne oppretthole velferstiluet i kommunen. Hver innygger som flytter til Åmot kommune vil gjennomsnittlig gi.. i økte inntekter årlig for kommunen i form v tilskusinntekter over sttsusjettet og sktteinntekter. En forutsetning for t isse inntektene skl utløses er t mn meler flytting til kommunen til folkeregisteret. Av nstte i Østerl Grnison våren 4 vr 4 ostt i Åmot, 2 i Elverum, 7 i Hmr, Løten og Våler. Det vil si t. 7 vr ostt utenfor enne regionen på ette tispunktet. Denne gruppen utgjør et mulig mrke for osetting i Åmot. Åmot kommune hr i. ett år joet me å utløse flere flyttemelinger og ønsker å forsterke ette reiet. 2.2 Målsettinger Overornet mål for hoveprosjekt: Øke ntll innyggere i Åmot kommune. Mål for forprosjektet: Resulttene fr forprosjektet skl kunne gi kommunen tilstrekkelig informsjon til å kunne finne frm til tiltk som får flere v e som 1) or i kommunen til å levere flyttemeling 2) joer i Åmot til å osette seg i kommunen 17

18 BOSETTING ÅMOT Resulttene skl også kunne rukes i reiet for å få investorer (entreprenører, oligfirm, eienomsutviklere) til å utvikle et reere tilu v oliger i kommunen. Resulttene skl også kunne presenteres overfor Stortinget og leelsen i Hæren smmen me plnene om viere utygging v Ren Leir og økt ktivitet i Østerl Grnison. 2.3 Orgnisering og gjennomføring Prosjekteier: Prosjektnsvrlig: Styringsgruppe: Prosjektleer: Styringsgrupps melemmer: Mihele Engel (Boligkontoret ØG), Hnne Anersen (Omstillingsprogrmmet i Åmot), Ole Rgnr Lngen (Høgskolen) og Lrs Gunnr Flo (Høgskolen). Smrei forsvret Unersøkelsen er gjennomført i smrei me Forsvret, Østerl Grnison. Forsvret hr vært svært ehjelpelige og me kgrunnst og generell informsjon om Forsvret, utsening v unersøkelse og oppforringer fr leelsen til e nstte om å svre på unersøkelsen. Spesielt hr Mihele Engel irtt me informsjon fr Boligkontoret og me å innhente informsjon fr kolleger i nre velinger. Finnsiering Forprosjektet er finnsiert v Omstillingsprogrmmet i Åmot.

19 INNLEDNING 2.4 Beskrivelsen v unersøkelsen og nlysen Metoe Ve utforming v spørreskjemet le et ttt utgngspunkt i ulike hypoteser om hvorfor så mnge nstte i Ren leir hr vlgt å ikke osette seg i Åmot. Hypotesene le utformet på grunnlg v ntgelser som melemmer v prosjektorgnissjonen he om mulige årsker, smt smtle e hr htt me representnter fr målgrupp og nre som står målgrupp nært. Det le også ttt utgngspunkt i en el v spørsmålene og resulttene fr unersøkelsen Åmot en go okommune. Spørsmålene le utformet me et formål å skulle gi informsjon som kunne ekrefte/forkste hypotesene. Det er ikke gjennomført sttistisk hypotesetesting, og konklusjonene er trukket på kgrunn v mer skjønnsmessig vurering v solutte tll, prosentneler og etyningsinekser. Svrlterntivene er først og fremst utformet me tnke på å skille ut e fktorene som er helt vgjørene for folks eslutning om å flytte eller ikke. Mn hr ttt utgngspunkt t et vil være enkelte forhol som er helt vgjørene, nre forhol som er nøvenige etingelser og en el forhol som styrket en eslutning, men som isolert sett ikke er viktig for selve eslutningen. Unersøkelsen vr nonym og svrene kn ikke spores tilke til enkeltpersoner. Elektronisk Unersøkelsen le gjennomført elektronisk ve hjelp v et nettserte progrmmet Questk. Det le sent ut e-post til lle rukere i Ren leir me resse til hjemmesie hvor unersøkelsen lå. På grunn v ulike sikkerhetsnivåer på elektronisk kommuniksjon i Forsvret vr et ikke mulig å legge en irekte lenke til spørreunersøkelsen fr e-post invitsjonen. Av sikkerhetsmessig hensyn vr et ikke mulig å foret en registrering v e som he svrt. En slik registrering ville vært nonym for prosjektleer, men som ville h lgt igjen elektroniske spor på server. Purring gikk erme også ut til e som lleree he svrt 19

20 BOSETTING ÅMOT Tisrom Spørreunersøkelsen le gjennomført i tisrommet 27. mrs til. pril. Betyningsinekser Ve utforming v etyningsinekser er et mest vgjørene svrlterntivet gitt veri 4, et nest mest vgjørene veri 3 osv. Veriene er vektet i forhol til ntllet som hr vlgt et enkelte svrlterntiv. En etyningsineks på 2,5 inneærer t svrene som gis veri 4 og 3 veier like tungt som svrene som gir veri 2 eller 1. En etyningsineks på over 2,5 inikerer ltså t tyngepunktet ligger på e som tillegger fktoren etyning, mens en etyningsineks på uner 2,5 inikerer tyngepunktet ligger på e som tillegger fktoren liten etyning. 2.5 Populsjonen e nstte i Ren leir Det totle ntllet nstte i Ren leir er oppgitt for tien til å være, forelt på følgene velinger: Regionl støttefunksjon (RSF/H) Ren tekniske verkste (RETV) Hærens tktiske treningssenter (HTTS) Telemrkstljonen (TMBN) Hærens Jegerkommno (HJK) Greskolen (GSK) Hærens styrker leelse sør (HSTY le Sør) Beflsskolen for kmpvåpenet (BS kmp) Element fr Ingeniør tljongen Element fr Artilleri tljongen Voksenopplæringen (VO) Det er i tillegg 88 nstte i Forsvrsygg. Disse omfttes ikke v unersøkelsen. Bosteskommuner for nstte i Ren leir totlt,.: Åmot Elverum Anre kommuner 54

21 INNLEDNING De nstte foreler seg på følgene personellktegorier,.: Yrkesefl Engsjert efl Grenerer 29 Sivile 15 Forklring på ulike personellktegorier rukt i unersøkelsen Yrkesefl: Fst tilstt efl i forsvret (hr Krigsskole el.) Engsjert efl: omftter i enne smmenheng lle efl me tisegrenset tjenesteti. Engsjementene er v ulik lenge, me for tien 7 år som lengste tjenesteti (HJK). Grenerer: Solter me kontrkt i Telemrkstljonen Det hr vist seg å være noe vvik i et totle ntll nstte som vi hr fått oppgitt i forinelse me innsmling v t for henholsvis personellktegori og osteskommune, og et er erfor noe usikkerhet forunet me nøyktighetene v tllene. Forskjellen ser ut til å ligge i t noen v e som le efinert som yrkesefl egentlig er engsjert efl. Dvs. t nelen yrkesefl kn være noe lvere en et som er oppgitt ovenfor og nelen engsjert efl kn være noe høyere. Ny personellktegori innføres velingsefl Våren 5 er et innført en ny personellktegori, velingsefl. På Forsvrsnett heter et: Den nye eflsorningen inneærer t vorene efl skl rekrutteres lnt vgngselever i en vieregåene skolen og e som er inne til førstegngstjeneste. De som lir ttt inn etter e nye reglene er sikret en militær krriere i 15 år. Vil e fortsette etter fylte 35 år må e konkurrere om et egrenset ntll offisersstillinger. En nnen sie ve enne orningen er t mn lir stsjonert på ett ste i Norge. I forsvrsjefens militærfglige utrening ligger et til grunn t utenlnsopprgene så lngt et lr seg gjøre skl løses v fst nstte og ikke v folk på korttiskontrkter. Dette inneærer t en minre gruppe efl må t utenlnsopprgene. ( - Ny eflsorning gir et ere forsvr, ) 21

22 BOSETTING ÅMOT Terningmoen Ren leir er en el v Østerl grnison. Østerl Grnison omftter også Terningmoen i Elverum me totlt 177 nstte forelt på følgene velinger: Trnsformsjons- oktrinekommnoen (TRADOK) Øst-Oppln HV-istrikt (HV5) Hærens styrker St Elverum (HSTY-St Elverum) og Elverum. Elverum Tekniske Verkste/Forsvrets Logistikktjeneste Vi hr fått oppgitt t et for tien joer 57 personer nstt ve TRADOK på Terningmoen. 44 v e nstte i TRADOK hr kontor på Terningmoen. Noen v isse igjen joer mesteprten v tien i Oslo og enytter kontor i Elverum ve ehov. Antllet nstte i TRADOK som er tilknyttet Terningmoen vil øke noe i løpet v sommeren. 2.6 Responentene e som hr svrt Det kom inn 219 svr i unersøkelsen. Det vr re grenerer som svrte, og unersøkelsen er erfor ikke representtiv for enne gruppen. Holer mn grenerene utenfor, kom et ltså inn 9 svr. Dette gir en svrprosent på 29 når grenerene holes utenfor. Dette er lvere enn mn kunne ønske seg, men smtiig er et slik t et ikke nts å være store skjevheter i gruppene som hr svrt. Yrkesefl er noe unerrepresentert i forhol til engsjert efl. Anstte ostt i Åmot kommune er noe overrepresentert i forhol til e som or utenfor Elverum og Åmot. Denne skjevheten vr ikke uventet et er nturlig t mn er oppttt v sitt eget omiljø. Tell 1: Foreling på personellktegorier. Ren leir u/grenerer I unersøkelsen Yrkesefl 52,2 (9 pers.) Engsjert efl,4 (51 pers.) Sivile 23,4 (49 pers.) Det er generelt vert å merke seg t re 13 v 253 grenerer er registrert i folkeregisteret i Åmot kommune, mens 6 er registrert i Elverum. Over 9

23 INNLEDNING v grenerene or ltså utenfor Åmot og Elverum. Blnt efl i Telemrkstljonen er re ostt i Åmot, noe som gir en lveste osettingen i Åmot v lle velingene i Ren leir me unntk v Greskolen. Greskolen flyttet milertiig til Ren leir i jnur 5 og foreløpig er re 1 v 21 som osteskommune er oppgitt er registrert i Åmot. Regionl støttefunksjon hr også re 27 ostt i Åmot, mens prosenten ltså er høyere for øvrige velinger. Tell 2: Foreling v e nstte i Ren leir på osteskommuner (folkeregisteret). Totlt i Ren leir m/grenerer Ren leir u/grenerer I unersøkelsen Åmot 33 (84 pers.) Elverum (58 pers.) Anre kommuner (77 pers.) Der ikke nnet er nevnt, er svrene for grenerene likevel ttt me i resulttene fr unersøkelsen e er så og på en el områer vil h egenskper som er smmenliknre me engsjert efl. Hv kn vi si om grenerene? Grenerene vil i stor gr tilhøre lersgrupp år, og svært få v em er ltså ostt i Åmot. Deres kontrkter er på 3 år, men e kn få ny kontrkt etter ette på inntil 3 år. 29 v e nstte i Telemrkstljonen totlt lever i prforhol og 19 hr rn. Dette er ltså en vesentlig lvere nel v e nstte i TMBN som hr fmilie, enn et er for gjennomsnittet v e som hr esvrt unersøkelsen (se tell 3). Det vil være rimelig å nt t nelen som hr rn er ennå lvere om mn re ser på grenerene i TMBN. Bre 5 v grenerene er registrert som ostt i Åmot og 3 som ostt i Elverum. 23

24 BOSETTING ÅMOT Hvem er et som er ostt i Åmot? De er i stor gr gift eller smoer, hr rn uner år og er yrkesefl. Den største nelen er i lersgruppen 31 45, men lersgruppen er også got representert. Hv er in sivile sttus? (utvlg: ostt i Åmot) Gift/registert prtner 42,9 42,9 Smoer Enslig Skilt/seprert/en ke/enkemnn 33,3 33,3 21,4 21,4 2,4 2, : 4

25 INNLEDNING Bor et rn uner år i husholningen in nå? (utvlg: ostt i Åmot) J Nei 57,1 57,1 42,9 42, : 5 Hvilken personellktegori tilhører u? (Utvlg: ostt i Åmot) Yrkesefl Engsjert efl 64,3 64,3 Grener Sivil stilling 15,5 15,5 1,2 1, :

26 BOSETTING ÅMOT Hvilken lersgruppe tilhører u? (utvlg: ostt i Åmot) Uner år - år år år 29,8 29,8 61,9 61,9 8,3 8, : 97

27 Hvem er et som er ostt i Elverum? INNLEDNING De er også i stor gr gift/smoer og hr rn uner år. De fleste er yrkesefl, men en stor nel er også i sivil stilling. Dessuten er lersgruppen år svært got representert i større gr enn for e som er ostt i Åmot. Anelen som er i lersgruppen år er også høyere for e som or i Elverum. Hv er in sivile sttus? (utvlg: ostt i Elverum) Gift/registert prtner 48,3 48,3 Smoer Enslig Skilt/seprert/en ke/enkemnn,2,2 13,8 13,8 1,7 1, :

28 BOSETTING ÅMOT Bor et rn uner år i husholningen in nå? (utvlg: ostt i Elverum) J Nei 58,6 58,6 41,4 41, :7 5 Hvilken personellktegori tilhører u? (utvlg: ostt i Elverum) Yrkesefl Engsjert efl 51,7 51,7 Grener Sivil stilling,1,1,2, :7 7

29 INNLEDNING Hvilken lersgruppe tilhører u? (utvlg: ostt i Elverum) Uner år - år år år ,1 62, :

30 BOSETTING ÅMOT Hvem er et som er ostt utenfor Åmot og Elverum? Mjoriteten er fortstt gift/smoer, men nelen er lvere enn lnt e som or i Åmot og Elverum. Lng færre hr rn og engsjert efl er en største personellktegorien. Hlvprten er i lersgruppen år. Hv er in sivile sttus? (utvlg: ikke ostt i Åmot eller Elverum) Gift/registert prtner,8,8 Smoer Enslig Skilt/seprert/en ke/enkemnn 39 39,3, :56 4

31 INNLEDNING Bor et rn uner år i husholningen in nå? (utvlg: ikke ostt i Åmot eller Elverum) J Nei 23,4 23,4 76,6 76, : Hvilken personellktegori tilhører u? (utvlg: ikke ostt i Åmot eller Elverum) Yrkesefl Engsjert efl,5,5 Grener Sivil stilling,3,3 11,7 11,7 15,6 15, :

32 BOSETTING ÅMOT Hvilken lersgruppe tilhører u? (utvlg: ikke ostt i Åmot eller Elverum) Uner år - år 6,5 6, år år 5,6 5,6 35,1 35,1 7,8 7, :

33 INNLEDNING Tell 3: Smmenlikning v kgrunnst for ostte henholsvis i Åmot, Elverum og nre kommuner. Bostt utenfor Åmot og Elverum Bostt i Elverum Bostt i Åmot Sivil sttus: Lever i prforhol Lever lene Sum Brn uner år: J Nei Sum Personellktegori: Yrkesefl Engsjert efl Grener Sivil stilling Sum Alersgruppe: Uner år år år år Sum

34 BOSETTING ÅMOT Tell 4: Ulike grupper forelt på osteskommune. Totlt ntll personer Bostt utenfor Åmot og Elverum Bostt i Elverum Bostt i Åmot Sum Sivil sttus: Lever i prforhol Lever lene Brn uner år: J Nei Personellktegori: Yrkesefl Engsjert efl Grener Sivil stilling Alersgruppe: Uner år år år år

35 3. ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT Ve utforming v unersøkelsen tok mn utgngspunkt i en rekke hypoteser om hvorfor nstte i Ren leir i så stor gr velger å ikke osette seg i Åmot. Neenfor er et røftet i hvilken gr ulike fktorer fktisk kn forklre ette vlget. 3.1 Forsvrsnstte meler ikke flytting fori e v Folkeregisteret er efinert som penlere eller fori e er lite evisst reglene? Alle som flytter mellom kommuner eller innen en kommune, skl sene flyttemeling til folkeregisteret (likningskontoret) for innflyttingskommunen innen åtte ger. Alle som flytter til en nnen olig på grunn v rei, skl sene flyttemeling til folkeregisteret for en kommunen oligen ligger, selv om e hr eholt oligen i hjemkommunen. Dette må gjøres for å få vurert hvor e skl være registrert som ostt som følge v t e nå hr to oliger. De som mener e fortstt skl være registrert i hjemkommunen, egrunner ette på eget rk som legges ve flyttemelingen. Du må okumentere overfor folkeregisteret t krvene til reisehyppighet og oligforhol er oppfylt. ( Hoveregelen er t et er er u oftest overntter (hr in overveiene øgnhvile) som lir regnet som itt oste. Et unntk fr regelen er en e såklte penlerestemmelsene, som gjør t u på visse vilkår kn regnes som ostt i hjemkommunen selv om u oftest overntter i reiskommunen. Reglene er forskjellige for fmiliepenlere og enslige penlere. 35

36 BOSETTING ÅMOT Selvstenig og uselvstenig olig I et viere er et viktig å skille på selvstenig og uselvstenig olig. En selvstenig olig er en olig me orel på over kvm. (Det gjeler nre eregningsmåter når u eler olig me flere.) For t oligen skl regnes som selvstenig, må u også isponere en i minst måneer og h tilgng til en lle ukens ger og h innlgt vnn og vløp. En uselvstenig olig er ltså en olig som ikke oppfyller krvene til en selvstenig olig. Fmiliepenlere ektefelle eller forsørgere For fmiliepenlere er reglene enkle. Hoveregelen er t u regnes som ostt er ektefellen eller rn ine or. Det stilles ikke krv om hvor ofte u reiser hjem. Smoere regnes som enslige i enne smmenheng. Enslige penlere Reglene for enslige penlere er noe mer kompliserte, og vi gjengir her e viktigste reglene. For enslige over år gjeler et generelt t u vnligvis skl reise hjem hver treje uke for å kunne regnes som penler. Dersom reisevstnen er kort, kreves et t u reiser oftere. Sjelnere hjemreiser kn gots ersom særlige årsker tilsier et. En enslig person som penler mellom forelrehjem og nnen olig, nsees som ostt i forelrehjemmet. Når u er fylt år, gjeler ette re når oligen ve reissteet er uselvstenig. For enslige penlere som ikke or i forelrehjemmet, vhenger oste v om e to oligene regnes som selvstenige eller uselvstenige.

37 ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT Tell 5: Bosetting i forhol til om e to oligene er selvstenige eller uselvstenige. Uselvstenig olig reiskommunen Selvstenig olig reiskommunen Uselvstenig olig hjemkommunen Bostt er u overntter mest Bostt i reiskommunen Selvstenig olig hjemkommunen Bostt i hjemkommunen Bostt er u overnstter mest For fullstenig oversikt over reglene, henvises et til Resultter fr spørreunersøkelsen 49 v e som ikke er registrert som ostt i Åmot, oppgir t e reiser mellom osteskommunen og Åmot glig. Disse må mn kunne gå ut i fr er som ostt i kommunen e penler fr i henhol til folkeregisterets/likningskontorets retningslinjer. Det smme gjeler i ll hovesk e som penler 2 4 gnger i uk, smt e som penler 1 gng i uk. ( personer) oppgir t e penler sjelnere enn hver 3. uke. Etter folkeregisterets/likningskontorets retningslinjer skl et særskilte grunner til å t mn skl regnes som penler når mn penler sjelnere enn hver 3. uke. 3 v isse oppgir t skttefrrg for penlere hr vgjørene etyning for t e ikke er ostt i Åmot. Det kn være grunn til å tro t i hvert fll noen v isse ikke oppfyller krvet til penlersttus og skulle vært registrert som ostt i Åmot kommune, men mn skl være klr over t øvelser og utenlnsopphol kn være grunnen til t mn reiser hjem sjelnere enn hver 3. uke. Det en viss mulighet for t et er noe unerrpportering me hensyn til svrlterntivet sjelnere enn hver 3. uke. Bre to personer oppgir t e ikke hr tenkt over hvorvit e ure mele flytting eller ikke. Svrene tyer for øvrig på t tre personer hr en uklr oppftning v reglene runt flyttemeling. Konklusjon: Det er grunn til å tro t flertllet v e som regner seg selv som penlere også er å regne for penlere etter folkeregisterets efinisjon. Lite evisst 37

38 BOSETTING ÅMOT forhol runt reglene for å mele flytting ser ikke til å være et stort prolem, men et finnes noen få personer som ikke er seg reglene evisst. Det er imilerti en el personer som penler sjelnere enn hver 3. uke og som erme etter folkeregisterets/likningskontorets retningslinjer muligens skulle vært registrert som ostt i Åmot. Noen v isse kn være evisst reglene, men ønsker å r forel v skttefrrg for penlere. Anre kn h særskilte grunner til å reise hjem sjelnere enn hver 3. uke. 3.2 Forsvrsnstte flytter ikke til Åmot fori e oppftter nsettelsesforholet sitt som usikkert pg. omstillinger i forsvret eller på grunn v eorring? svrer t usikkert nsettelsesforhol pg. omstillinger i Forsvret er v vgjørene etyning for t e ikke osetter seg i Åmot. sier t ette hr noe etyning. Det vil si t mente et he en etyning for eres eslutning og etyningsineksen hr veri 2,19. Det er noe vrisjon i hvorn ulike personellktegorier vurerer ette. Usikkerheten hr størst etyning for sivilt nstte, ernest for engsjert efl og minst etyning for yrkesefl. På tispunktet unersøkelsen le gjennomført, vr et fremeles usikkerhet runt frmtiig orgnisering og loklisering v et som i g er Ren tekniske verkste og Regionl Støttefunksjon. Disse velingene hr størsteprten v e sivilt nstte i Ren leir, og et er erfor ikke unturlig t usikkerheten er størst her. Engsjerte efl hr tisvgrensee kontrkter og hr erfor en mer usikker situsjon enn mnge. Kontrktstien for engsjert efl i Hærens Jegerkommno er 7 år og erme reltivt lngsiktige, men engsjert efl i nre velinger gjerne hr kortere kontrkter. Usikkerheten er v noe minre etyning for e som or i Elverum enn e som or i nre kommuner. Det kn tolkes it hen t e som hr vlgt å osette seg i Elverum, ser på sitt nsettelsesforhol som sikrere enn e som ikke hr flyttet verken til Åmot eller Elverum. Hlvprten v yrkeseflene svrte t e vr litt eorret til Ren leir og. hlvprten he selv søkt overflytting eller litt overflyttet fr Trnum i Det vil være rimelig å tro t e som selv he søkt overføring

39 ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT til Ren leir ville h større tenens til å osette seg i Åmot enn e som er eorret, og unersøkelsen ekrefter t ette til en viss gr er tilfelle. Yrkesefl le spurt om hvilken etyning et he t e eventuelt ventet på eorring til nytt tjenesteste. Bre 1 v 55 svrte t ette he vgjørene etyning. 9 svrte t et he noe etyning. Jeg oppftter nsettelsesforholet som usikkert pg. omstillinger i forsvret. (utvlg: lle*) Avgjørene etyning 23,9 23,9 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning,4,4,9,9 44,8 44, : * I hele kpittel 2 referer utvlg: lle til lle som ikke or i Åmot. Konklusjon: Usikkerhet runt nsettelsesforhol som skyles omstillinger i forsvret spiller en viss rolle for osettingen i Åmot. Størst etyning hr et for sivilt nstte, som vi vet t for tien opplever en usikkerhet runt frmtiig orgnisering og loklisering v sine velinger. Forventning om eorring til nnet tjenesteste ser ikke ut til å være en viktig grunn til t mn ikke osetter seg i Åmot. 39

40 BOSETTING ÅMOT 3.3 Anstte i Ren leir flytter ikke til Åmot fori e opplever t krrieremulighetene i Ren leir ikke er goe nok? Bre 7,5 oppgir t et er v vgjørene etyning t e plnlegger eller vurerer å søke seg til nnet tjenesteste hvor krrieremulighetene er ere. 17 sier t et hr noe etyning for t e ikke hr ostt seg i Åmot. Betyningsiniktor på 1,78 ntyer t krriereutsiktene er v minre etyning. Krriereutsiktene er viktigste for e sivilt nstte, ernest yrkesefl. Som et vil frmgå senere i rpporten, vr goe krrieremuligheter i Ren leir v reltivt stor etyning for t e vlgte å osette seg i Åmot. Det synes å være en llmenn oppftning t ntllet krrierestillinger i Ren leir er minre nå enn for noen år tilke. Det kn erfor virke noe overrskene t mnglene krrieremuligheter ikke er tillgt større vekt lnt e som ikke hr ostt seg i Åmot. En mulig forklring er t fktorer som hensyn til fmilien er så overornee t hensynet til egen krriere ikke er viktig for e som or utenfor Åmot. Mn kn også tenke seg t omstillingene i forsvret skper en usikkerhet som gjør t mn er mer oppttt v å ehole joen frmfor krrieremessig vnsement, eventuelt t mn forereer seg på en sivil krriere etter en militære.

41 ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT Jeg plnlegger/vurerer å søke meg til nnet tjenesteste hvor krrieremulighetene er ere. (utvlg: engsjert efl) Avgjørene etyning 5,4 5,4 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning,2,2 13,5 13,5 64,9 64, : 17 Jeg plnlegger/vurerer å søke meg til nnet tjenesteste hvor krrieremulighetene er ere. (utvlg: sivil stilling) Avgjørene etyning 15,2 15,2 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning,2,2,1,1 54,5 54, :

42 BOSETTING ÅMOT Jeg plnlegger/vurerer å søke meg til nnet tjenesteste hvor krrieremulighetene er ere. (utvlg: sivil stilling) Avgjørene etyning 15,2 15,2 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning,2,2,1,1 54,5 54, : 17 Konklusjon: Eventuelle mnglene krrieremuligheter ser ikke ut til å være en vesentlig grunn til t nstte i Ren leir ikke flytter til Åmot. Dette resulttet synes å stå i kontrst til en llmenne oppftningen v krrieremulighetene i Ren leir, og et kn erfor være grunn til å se nærmere på ette punktet før mn trekker stnte konklusjoner. 3.4 Forsvrsnstte flytter ikke fori e tilringer så mye ti på øvelser/tjenestereiser t oste er minre viktig? Det vr re 2 personer som oppg ette som vgjørene. 21 oppg t et he noe etyning. Betyningsiniktoren er 1,65. For sivilt nstte generelt hr øvelser og tjenestereiser nturlig nok nesten ingen etyning. Det hr ltså først og fremst etyning for militært personell og størst etyning hr et for engsjert efl, me en etyningsineks på 1,97. 42

43 ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT Betyningen er også større for enslige (1,85) enn e som lever i et prforhol (1,57) og større for e som ikke hr rn enn e som hr rn. Jeg tilringer så mye ti på tjenestereiser/øvelser t oste er minre viktig. (utvlg: engsjert efl) Avgjørene etyning 2,7 2,7 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning,4,4,3,3,5, : Konklusjon: Ti tilrkt på øvelser og tjenestereiser er v noe etyning for militært personell og ser ut til å være viktigere noe for engsjert efl enn yrkesefl. Øvelser og tjenestereiser ser likevel ikke ut til å være lnt e viktigste grunnene for å ikke osette seg i Åmot. 3.5 Forsvrsnstte flytter ikke på grunn v økonomiske foreler ve penling? Her svrer re 6 t skttefrrg for penlere hr vgjørene etyning, mens 13 sier t et hr noe etyning. Betyningsineksen er 1,65. De ulike personellktegoriene legger ulik vekt på skttefrrget. Det etyr 43

44 BOSETTING ÅMOT mest for engsjert efl (1,95) og minre for sivile (1,48) og yrkesefl (1,). De som er ostt nre steer enn Elverum opplever et som viktigere enn e som or i Elverum. Det er også noe viktige for e som er enslige og uten rn, enn e som hr fmilie. Sktteforelen knyttet til frrg for utgifter til kost fller ort fr og me i år, og penlerfrrg vil i erfor i frmti snnsynligvis få en minre etyning. Skttefrrg for penlere gjør et økonomisk gunstig for meg å penle. (utvlg: engsjert efl) Avgjørene etyning,8,8 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning,9,9,3,3 45,9 45, : På kgrunn v enne spørreunersøkelsen kn vi ikke trekke noen konklusjoner om hvilken etyning skttefrrg for penlere hr for grenerer. Men, når mn tr i etrktning eres lve ler, t e i stor gr er enslige og nesten utelukkene or utenfor Åmot og Elverum, vil mn kunne trekke en slutning t et er snnsynlig t penlerfrrget hr større etyning for enne personellktegorien. Forsvrets fresirektiv gir etter nærmere regler gng til t nstte som or utenfor reissteets o-områe får ekket merutgifter til reise, kost 44

45 ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT og olig. Det er selvsgt ikke lle nstte i forsvret som kvlifiserer for slike orninger. I unersøkelsen le et stilt flere spørsmål som skulle elyse etyningen v forsvrets økonomisk tilrettelegging for penlere. Betyningsineksen for isse er svært lv (lvest v lle for spørsmål som gjeler e som ikke er ostt i Åmot) og viser heller ikke interessnte vrisjoner mellom ulike grupper. Mulighet til å joe hjemmefr en eller flere ger i uk hr også svært liten etyning, noe som selvsgt kn ety t svært få hr enne muligheten. Konklusjon: Økonomiske kompenssjon fr Forsvret for merutgifter i forinelse me penling er ikke en viktig grunn til t nstte i Ren leir ikke osetter seg i Åmot. Mulighet til å joe hjemmefr hr også svært liten etyning. Den økonomiske forelen ve skttefrrg for penlere er v minre etyning enn mn knskje skulle kunne tro, men et hr en større etyning for militært personell enn sivilt personell og særlig for engsjert efl. Det er grunn til å tro t skttefrrg for penlere er v større etyning for grenerene i Telemrkstljonen, men ette ør eventuelt utrees nærmere for enne gruppen. 3.6 Forsvrsnstte flytter ikke fori e ønsker å gi fmilien stilitet? Det le stilt to spørsmål som skulle gi svr på ette. Det ene vr i hvilken gr ønsket om å gi rn mest mulige stile oppvekstvilkår, hr etyning for t en ikke hr flyttet til Åmot. Det nre vr hvilken etyning et he t ektefelle/smoer eventuelt ikke ønsket å flytte. Disse spørsmålene gikk til e som he oppgitt t e he henholsvis rn og ektefelle/smoer. Hele 67 v e som he rn, svrte t hensynet til stile oppvekstvilkår for rn he vgjørene etyning for t e ikke he ostt seg i Åmot. 19 svrte t et he noe etyning. Betyningsineksen er 45

46 BOSETTING ÅMOT 3,44. De som or lenger unn enn Elverum tillegger ette noe større etyning, men forskjellen er ikke stor i forhol til e som or i Elverum. Det er også v noe større etyning for yrkesefl enn for engsjert efl og sivile. Hensynet til livslesger som ikke ønsker å flytte, veier også tungt. Totlt oppgir 46 t et er v vgjørene etyning t ektefelle/smoer ikke ønsker å flytte. 23 svrer t et hr noe etyning. Betyningsineksen er 2,93. Ser mn på e som hr rn er forelingen omtrent en smme, men etyningsineksen er litt lvere for isse. Yrkesefl tillegger også hensynet til ektefelle en el mer vekt enn engsjert efl, som igjen tillegger et noe mer vekt enn sivile. De som er ostt lenger unn enn Elverum tillegger et større vekt enn e som er ostt i Elverum. Jeg/vi ønsker å gi rnet/rn mest mulig stile oppvekstvilkår. (utvlg: e som hr rn) Avgjørene etyning 67,3 67,3 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning 19,2 19,2 3,8 3,8 9,6 9, :

47 ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT Ektefellen/smoeren min ønsker ikke å flytte. (utvlg: e som hr ektefelle/smoer) Avgjørene etyning 46,3 46,3 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning 23,2 23,2 7,4 7,4 23,2 23, :13 Konklusjon: For velig mnge v e som hr rn er hensynet til stile oppvekstvilkår for rn v vgjørene etyning. Hensynet til t ektefelle ikke ønsker å flytte er også viktig, men noe minre vgjørene enn hensyn til rn. Ønsket om å gi fmilien stilitet er erme en viktig årsk til t nstte i Ren leir ikke flytter til Åmot. Det ser ut til å h noe større etyning for yrkesefl enn nre personellktegorier. 3.7 Forsvrsnstte flytter ikke fori eres ektefelle/smoer ikke får pssene jo eller stuietilu? Av e som er gift eller hr smoer svrte 47 t et vr v vgjørene etyning t et ikke vr pssene rei for ektefelle/smoer innen kseptel reisevstn fr Åmot. Det he noe etyning for. Betyningsineksen er 3,4. Areissitusjonen for ektefelle/smoer er viktigere for e uten rn enn e me rn. Den veier også tyngre for e som 47

48 BOSETTING ÅMOT er ostt lengre ort enn Elverum. Betyningen er også lngt større for militært personell enn sivilt personell, og størst er etyningen for engsjert efl. Når et gjeler stuietilu, svrer t et hr vgjørene etyning, mens svrer t et er v noe etyning. Betyningsineksen er 2. Her er et svært små forskjeller mellom ulike grupper. Det er ikke pssene rei for ektefellen/smoeren min i Åmot eller innen kseptel reisevstn fr Åmot. (utvlg: e som hr ektefelle/smoer) Avgjørene etyning 47,4 47,4 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning,3,3 9,5 9,5,8, :

49 ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT Det er ikke pssene stuietilu for ektefellen/smoeren min i Åmot eller innen kseptel reisevstn fr Åmot. (utvlg: e som hr ektefelle/smoer) Avgjørene etyning Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning 9,5 9,5 21,1 21,1 49,5 49, : Konklusjon: Mngel på pssene rei for ektefelle eller smoer er en svært viktig grunn til t nstte i Ren leir ikke osetter seg i Åmot. Mngel på pssene stuium i nærheten v Åmot er også vgjørene for en el personer, men totlt sett v lngt minre etyning enn rei. 49

50 BOSETTING ÅMOT 3.8 Forsvrsnstte flytter ikke fori et ikke psser me eres sosile liv? Det le stilt flere spørsmål som til smmen skulle elyse etyningen v et sosile livet. Avstnen til steer mn esøker ofte svrer t vstnen til steer e esøker ofte er for lng, og t ette hr vgjørene etyning. svrer t et hr noe etyning. Betyningsineksen er 2,67. De som or lene tillegger ette noe større vekt enn e som lever i prforhol og e som ikke hr rn tillegger et litt større vekt enn e som ikke hr rn. Avstnen til steer jeg/vi esøker ofte er for lng. (utvlg: lle) Avgjørene etyning 23,9 23,9 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning 39,6 39,6,4,4,1, :13 5

51 Urnitet ÅRSAKER TIL AT FORSVARSANSATTE IKKE BOSETTER SEG I ÅMOT For 19 er et v vgjørene etyning t e foretrekker et mer urnt miljø enn Åmot. 35 svrer t et hr noe etyning. Betyningsineksen er 2,48. Det er reltivt liten vrisjon mellom ulike grupper, men et kn se ut til t ette etyr noe mer for militære enn sivile. De som or i Elverum tillegger fktisk urnitet større vekt enn e som er ostt nre steer. Jeg/vi foretrekker et mer urnt miljø. (utvlg: lle) Avgjørene etyning,7,7 Noe etyning Minre etyning Ikke relevnt/ingen etyning 35,1 35,1 21,6 21,6,6, :13 Urnt miljø er ikke noe entyig egrep, men mn må kunne nt t ette hr noe å gjøre me størrelsen på kommunesenteret og e ktiviteter som foregår er: kulturtilu, uteliv og utikker. Åmot me Ren sentrum, kn vnskelig omtles som et urnt miljø, selv om mn kn peke på enkelte urne trekk. Forstuiet Ren City Brning le gjennomført våren 5 v Retil Institute (Dnmrk) på opprg fr Åmot kommune. Prosjektmålet vr t insmle vien omkring e kritiske fktorer, er skl give yen og ens 51

52 BOSETTING ÅMOT politiske leelse et værktøj til en ere unyttelse f eksisterene muligheer og nye, er kn uvikles. I forstuierpporten står et også t City Brning er en etegnelse, er ækker over lle e forhol, er hver for sig og smlet er me til t give yen en ønskee position. I forinelse me forunersøkelsen le ulike grupper i Åmot spurt om forhol verørene Ren sentrum. D forstuiet le vsluttet he mn ennå ikke fått inn svr på spørreskjemer lnt nstte i Ren leir. Forunersøkelsen konkluerte lnt nnet me t mn ure joe viere me ktiviteter som gir Ren sentrum en sterkere posisjon ve å konsentrere etljhnelen, høyne nivået på utikk- og vreutvlg, skpe et nytt spennene ymiljø, gjøre yen mer ttrktiv for unge. Det nefles også t kommunen øker ntllet fstoene ve å stse målevisst på nye ttrktive oligområer, kommer me ieer til utvikling v virksomheter me nye muligheter for sysselsetting og t e kulturelle ktivitetene målrettes mot kommunens ulike målgrupper. I et store og et hele reier ette seg om å utvikle flere urne trekk ve Ren sentrum og et ser ut som om ette er en ønsket utvikling, også for mnge v e som lleree er ostt i Åmot. Nær slekt/venner i Åmot 21 oppgir t mngel på nære venner eller nær slekt i Åmot er v vgjørene etyning og et hr noe etyning for. Betyningsineksen er 2,. Det er viktigere for enslige og e uten rn enn et er for e som lever i fmilier. Det er også viktigere for e som ikke or i Elverum. Det er liten forskjell i mellom ulike personellktegorier. 52