SENSORVEILEDNING. Emnekode: SFB Budsjettering og driftsregnskap. Eksamensform: Skriftlig 4 timers eksamen. Hjelpemilder: Godkjent kalkulator

Transkript

1 SENSORVEILEDNING Emnekoe: Emnenvn: SFB10613 Busjettering og riftsregnskp Eksmensform: Dto: Skriftlig 4 timers eksmen. Hjelpemiler: Gokjent klkultor Fglærer(e): Kri-Anne Fnge Eventuelt:

2 Oppgve 1 (20%) Flervlg Oppgve 1: 20 % Oppgve Oppg 1.1 Oppg 1.2 Oppg 1.3 Oppg 1.4 Oppg 1.5 Oppg 1.6 Oppg 1.7 Oppg 1.8 Oppg 1.9 Oppg 1.10 Riktig svrlterntiv c c Oppgve 2 (50%) Stnrforbruk per enhet: Råmteriler (kg) 5 Stnr pris per kg 100 Tisforbruk (timer) 3 Stnr lønnssts 250 Prouksjon per år M.-v T.-v S/A-v. SUM Inirekte vrible kostner Inirekte fste kostner A Forbruk råmteriler per år (kg) Tisforbruk per år (timer) B Tilleggsstser: Vrible Fste Sum Mterilv. 50,00 per kg 12,00 per kg 62,00 Tilv.v. 55,00 per time 30,00 per time 85,00 S/A v. 130,00 per enhet 120,00 per enhet 250,00 Beregner også fste tilleggsstser sien vi trenger isse senere i oppgven.

3 C/D Stnrklkyle Ferig- Vrer i vrer rbei Råmteriler: 5 kg à kr 100 = 500,00 500,00 Direkte lønn: 3 timer à kr 250 = 750,00 1,5 time à kr ,00 Mterilvelingen: 5 kg à kr 50 = 250,00 250,00 Tilv.v.: 3 timer à kr 55 = 165,00 1,5 time à kr 55 82,50 Tilvirkningsmerkost 1 665, ,50 Slgs- og m.kostner 130,00 Merkost 1 795,00 E F G H Busjett normlperioe: Slgsinntekter Merkost =DB FTK =Oversku Beregning v stnr menge Ferigprousert: enheter à 5 kg = Negng vrer i rbei: 100 enheter à 5 kg = Beregning v stnr ti Ferigprousert: enheter à 3 t = Negng vrer i rbei: 100 enheter à 1,5 t = -150 Stnr ti Mterilregnskp Virkelig menge Pv = 97 Stnr- Virkelig kostn. Virkelige Mengevvik Prisvvik kostner vurert til Ps (1) (2) kostner(3) (1-2) (2-3) PsMs PsMv PvMv Lønnsregnskp Antll timer Virkelige kostner Virkelig lønnssts 240,00 Stnr- For vviks- Virkelige Tisvvik Lønnssts kostner kostner 1 nlysen 2 3 vvik

4 LsTs LsTv LvTv (1-2) (2-3) Direkte mteriler Her er et positivt prisvvik og negtivt mengevvik. Virkelig pris er kr 97 per kg. Dette kn skyles større innkjøpsmenger som hr gitt kvntumsrbtter, gunstig levernørvlg eller innkjøpstispunkt. Det kn skyles fllene mrkespriser på mteriler, og et kn skyles kjøp v mteriler me årligere kvlitet. Mengevviket kn tye på årligere kvlitet. Virkelig forbruk er høyere enn stnr. Dette betyr årligere utnyttelse v råmteriler, mer svinn enn forutstt etc. Knskje et er kjøpt inn mteriler me årligere kvlitet som erme er billigere, men som et forbrukes mer v? Direkte lønn Lønnstsvviket er positivt. Virkelig lønnssts er på kr 240, mens stnr vr kr 250. Dette kn skyles lvere lønnsstigning enn forutstt. Det kn skyles bruk v billigere rbeiskrft (minre kvlifisert ersom mn ntr t minre kvlifisert rbeiskrft hr lvere lønn), minre overti enn forventet etc. Tisvviket er negtivt. Mn hr mer ti enn stnr. Minre kvlifisert rbeiskrft rbeier knskje sktere? Det kn rett og slett skyles minre effektivitet, mer prouksjonsstns etc. I Negng vrer i rbei , J Negng ferige vrer (200) K Perioens tilvirkningsmerkost Negng vrer i rbei Tilv.merkost ferige vrer Negng ferige vrer (200) Tilv.merkost solgte vrer L Klkulert ekningsbirg Avvik irekte kostner Dekningsiffernser Virkelig ekningsbirg M Virkelig ekningsbirg FTK oppgitt Prouksjonsresultt N Effektivitetsvvik Forbruks vvik (Ts k s vr ) (Tv k s vr ) Virkelig

5 Vrible * *55 Effektivitetsvviket viser t virkelig ti er høyere enn stnr ti. Vi hr vært minre effektive på å prousere en mengen vi fktisk hr prousert. Forbruksvviket er negtivt. VK kn være overproporsjonle, e kn skyles større forbruk v inirekte prouksjonsfktorer (sløsing) eller prisstigning. O/P Se B) for tilleggsstser Stnrklkyle Ferig- Vrer i vrer rbei Råmteriler: 5 kg à kr 100 = Direkte lønn: 3 timer à kr 250 = 750 1,5 time à kr Mterilvelingen: 5 kg à kr 62 = Tilv.v.: 3 timer à kr 85 = 255 1,5 time à kr ,5 Tilvirkningskost ,5 Slgs- og m.kostner 250 Selvkost Sien vi legger til kostner ve lgerreuksjon vil selvkostmetoen gi et årligere resultt sien vi også inkluerer fste kostner i vrelgervureringen. Oppgve 3 (30%) LIKVIDITETSBUDSJETT Innbetlinger Fr kuner Mrs Alt på 15 gers kreitt, vs hlvprten v slget i februr og hlvprten i mrs, inkl mv. Utbetlinger Til levernører Kjøpet i februr inkl. mv. Alt er på 30 gers kreitt. Lønn Utbetlt smme måne som en påløper. Arbeisgivervgift Arbeisgivervgift for lønn i jnur og februr (orinær 1. termin) + rbeisgivervgift på e i opptjente feriepenger som utbetles til nstt som slutter i jnur. Husleie Husleie betles me mv i måneen e påløper. Bilkostner Bilkostner betles me mv i måneen e påløper. Driftskostner Driftskostner betles me mv i måneen e påløper. Renter og provisjon KK Oppgitt, betles 30. mrs. Sum utbetlinger Innbetlinger - Utbetlinger Likviitetsreserve IB Likviitetsreserve UB UB likviitetsreserve i % v slget i mrs m/mv 37,07 % Krvet om en likviitetsreserve på minst 30 % v måneens slg inkl. mv er ltså oppfyllt for mrs. b) Likviitetsreserven beregnes som ksse/bnk beholing + eventuell ubenyttet el v rmme på kssekreitt. Angir tilgjengelig "umielbr" likviitet. 1) For å bere en likviitetsmessige situsjonen kn mn f.eks skyve innbetlinger nærmere og utbetlinger lengre ut gjennom å enre kreittier og nelen som kjøpes/selges på kreitt på kort sikt. 2) Kortere kreitti på innbetlinger fr kuner og lengre kreitti på utbetlinger birr i så måte. 3) Bere lgerstyring i form v minre beholninger er et nnet tiltk, vs t vrekjøpet begrenses til kun et som selges. D bines ikke eventuell likviitet i vrelger. 4) Viere kn mn f.eks skyve på plnlgte investeringer, mn kn t opp lån, hole tilbke utbytte, selge nleggsmiler osv. 5) På lng sikt må mn generere mer likviitet enn mn forbruker, slik t f.eks kostnskutt i form v rsjonlisering eller økning v inntekter gjennom økt slg osv er nøvenige tiltk.