Kommunestruktur Gjesdal, Forsand, Sandnes 1. dialogmøte 25. april 2016

Transkript

1 Kommunestruktur Gjesdal, Forsand, Sandnes 1. dialogmøte 25. april 2016 Møtereferat Dato: Kl: Sted,KinoKino i Sandnes Gjesdal: Frode Fjeldsbø (ordfører Ap), Henry Tendenes (varaordfører H), Unn Birkeland Krf, Knut Underbakke (rådmann) Til stede: Forsand: Bjarte Sveinsvoll Dagestad (ordfører H), Tore-Hans Mikkelson (varaordfører Sp), Reidar Thu (Samlingslista), Søren Jensen (rådmann) Sandnes: Stanley Wirak (ordfører), Pål Morten Borgli (Frp), Kenny Rettore (H), Bodil Sivertsen (rådmann) Forfall: Referent: Gjesdal: Andreas Eidsaa Krf, Sandnes: Thor Magne Seland (H) Den interkommunale arbeidsgruppen Sak 1 KONSTITUERING AV MØTET Ordfører i Gjesdal Frode Fjeldsbø ønsket velkommunen. Formålet med dialogen er å finne ut hva som er mulig å få til og hva det er vilje til i våre 3 kommuner mht. en mulig ny komme for fremtiden. Det er praktiske grunner til at første samling er i Sandnes og Gjesdal ønsker velkommen. At Sandnes stiller opp med prosessveileder er både praktisk, tidsmessig og økonomisk begrunnet. Velkommen til Ole Jørgen Alstadsæter. Sak 2 FORVETNINGSAVKLARINGER a. Rammer og opplegget for arbeidet O.J.Alstadsæter innledet med å klargjøre sin rolle i arbeidet. Først og fremst å lede arbeidet igjennom innenfor tidsrammer og tema som er satt, sørge for at alle får komme til orde og at det konkluderes underveis. Drøftinger og konklusjoner er det de 9 deltakerne som gjør. Det er de folkevalgte som eier dokumentet som produseres. Rådmennene er deltar og bistår de folkevalgte underveis. Rådmennene sin arbeidsgruppe sørger for referater, skriving underveis og produksjon av bakgrunnsmateriale og det praktiske. Arbeidsformen i samlingene tenkes lagt opp med noe arbeid på tvers i grupper og noe plenum. Tidsrammen er knapp så det viktigste er at deltakerne får gitt temaene en god behandling. b. Møteplan Det var i forkant sendt ut utkast til møteplan/fremdrift for arbeidet. Følgende endringer ble besluttet (se oppdatert møteplan bakerst). Møte 2 den 12.5 utvides til start kl , slutt kl Sted : Forsand Møte 3 den 19.5 starter kl og slutt kl Sted : Gjesdal Felles FSK samling kl holdes i Gjesdal Umiddelbart etterpå avholdes dialogmøte nr 4 for å sluttføre endelig dokumentet. 1

2 c. Forventninger Fra den kommunevise runden først og det åpne ordskiftet etterpå fremkom blant annet følgende: Forsand; har arbeidet en god stund med kom.reformen, har klare mål for denne dialogen og er spent på som er viktig for de andre kommunene. Ønsker en intensjonsavtale primært. Gjesdal; kommer til dialogen med mål om å prøve å får frem et dokument som skisserer muligheter med en ny kommune av oss 3. Deretter få folkets vurdering før det tas politisk avgjørelse. Innbyggerundersøkelsen viser at folket mener en må prøve å få frem hva som kan være mulighetene. Innbyggerne i Gjesdal har vist at de er åpne for dialog med nabokommuner. Samtidig er det 3 gode og veldrevne kommuner i dag. Sandnes; har deltatt i fellesutredningen med de 8 kommunene på nord-jæren, gjennomført dialogen med Sola og Stavanger og har et prinsippdokument for nye Nord-Jæren kommunen som er lagt ut til rådgivende folkeavstemning 30.5 i alle 3 kommunene. Prinsippdokumentet beskriver hvordan den nye kommunen vil være og folk stemmer ja, nei, blankt til om de vil at den nye kommunen skal etableres. Skepsisen i Sandnes knytter seg til å slå sammen de to store byene. Bystyret i Sandnes har vedtatt at kommunen ikke skal være en pådriver/ta kontakt, men stille seg positiv til de som ønsker dialog med Sandnes. Ønsker at det lages et prinsippdokument. Det svarer på hva er mulighetene. En intensjonsavtale betyr at vi også sier ja til å lage en ny kommune. Sandnes vil opptre ryddige både overfor Sola/Stavanger, i denne prosessen og overfor innbyggerne, da bli intensjonsavtale feil løsning. Det er ikke tid til ytterligere en folkeavstemning for Sandnes, tenker på innbyggerundesøkelse eller lignende i forkant av politisk sluttbehandling. Andre momenter som fremkom; utfallet av avstemningen på Jæren kan få betydning fremover, Ja til Nord-Jæren kommune betyr at Sandnes må stoppe opp da det vil ha betydning for dialogen vi nå setter i gang, det er signaler på at avtalen om nytt inntektssystem kan åpne for at regionalt tyngdepunkt kan bli definert uavhengig av dagens bystruktur. Grunnlaget er frivillig etablering av ny kommune. Konklusjoner: Det skal lages et Prinsippdokument. Dokumentet skrives underveis. Uavhengig av utfallet fra arbeidet som gjøres skal det fremover også være godt samarbeid og en god tone mellom de 3 kommunene Sak 3 ARBEID MED TEMAET SAMFUNNSUTVIKLING Vedlagt innkallingen til dette møtet lå et kortfattet bakgrunnsnotat inkl. innspill med fire problemstillinger til videre drøfting. Vedlagt var også SWOT analysen som de 8 formannskapene på nord-jæren utarbeidet i felles samling om kommunens rolle som samfunnsutvikler. Sidsel Haugen, rådmannens stab Sandnes ga innledningsvis gitt en kort presentasjon og introduksjon til temaet. Presentasjonen følger vedlagt referatet. Det ble arbeidet i to grupper. Gruppene var satt sammen på tvers av kommunene. Utfordringene gruppen start arbeidet sitt med var : Langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster: Hvordan kan en eventuell ny kommune sikre en bedre langsiktighet og samordning av arealbruken og utbygging? 2

3 Næringsutvikling og omstilling i nedgangstider: Hvordan kan en eventuell ny kommune legge til rette for effektiv næringsutvikling i en tid med økende omstillingsbehov? Stedsutvikling og senterstruktur: Hva slags prinsipper skal stedsutvikling bygge på i en eventuell ny kommune og hva slags senterstruktur bør en slik kommune ha? Utbygging av infrastruktur, transportsystem og andre infrastrukturtiltak: Hvordan bør en eventuell ny kommune innrettes for å sikre raskere og bedre utbygging av ny infrastruktur? Innspillene som fremkom fra gruppearbeidet er renskrevet og følger vedlagt. Konklusjoner : Arbeidsgruppen skriver ut råtekst i Prinsippdokumentet på kapittel Samfunnsutvikling med grunnlag i det som fremkom i møtet. Teksten blir behandlet i sin helhet i neste møte og ferdigstilles der. Sak 4 ARBEID MED TEMAET LOKALDEMOKRATI Vedlagt innkallingen til dette møtet lå bakgrunnsnotat 1 om lokaldemokrati innspill med fire problemstillinger til videre drøfting utarbeidet av ordfører i Gjesdal, notat 2 om bydelsorganisering og SWOT analysen som de 8 formannskapene på nord-jæren utarbeidet i felles samling om kommunen som lokaldemokratisk arena. Ordfører i Gjesdal ga innledningsvis en introduksjon til temaet og til problemstillingene for drøfting. Det ble arbeidet i to grupper. Gruppene var satt sammen på tvers av kommunene. Utfordringene gruppen start arbeidet sitt med var: 1 åpenhet, tilgjengelighet og innbyggermedvirkning Den nye kommunen bør formulere en (relativt) ambisiøs strategi for åpenhet, meroffentlighet, digitalisering, innbyggermedvirkning og Smart city-konsept! 2 forholdet mellom poltikk og administrasjon Skal den nye kommunen være organisert etter formannskapsmodellen eller ved et parlamentarisk system? 3 - sentrum-periferi-dimensjonen Hvordan kan vi organisere det politiske systemet med kommunestyre og eventuelle underorgan som bydelsutvalg eller lokalkommuner? 4 - folkestyre, relevans og (valg)deltakelse Hvordan kan vi i en ny større kommune organisere oss slik at vi vitaliserer lokaldemokrati og valgdeltakelse, og slik skape enda større folkelig legitimitet for de politiske beslutningene? Innspillene som fremkom fra gruppearbeidet er renskrevet og følger vedlagt. Oppgave 4 ble det ikke tid til å behandle. Tas opp igjen i neste møte. Konklusjoner : Arbeidsgruppen skriver ut råtekst i Prinsippdokumentet på kapittel Lokaldemokrati og politisk styring med grunnlag i det som fremkom i møtet. 3

4 Teksten blir behandlet i neste møte. Da drøftes og utformes tekst i dokumentet også knyttet til oppgave 4 slik at hele kapittelet ferdigstilles i løpet av dette møtet. Sak 5 AVSLUTNING a. Aksjoner til neste samling Arbeidsgruppen lager helt enkelt, noen mulighetsbilder knyttet til område/bydelsorganisering/lokalpolitisk deltakelse utfra drøftingen. Notat er et arbeidsgrunnlag til deltakerne å ta fatt i mht å prøve å finne ønskede løsninger som kan skrives inn i prinsippdokumentet Arbeidsgruppen skriver ut råtekst i prinsippdokumentet på temaet Samfunnsutvikling og Lokaldemokrati og politisk styring, så langt en kom i dag. Dette vil bli tatt opp innledningsvis i neste møte for drøfting og bearbeidelse. Arbeidsgruppen bruker formuleringene «i ny kommune skal» når råteksten skrives ut. Deltakerne tar selv ansvaret for forankring, drøfting mv i egen kommune i forkant av samlingene. b. Kort egenvurdering - hvordan har samlingen vært Alstadsæter ba om deltakernes innspill og synspunkter på hvordan samlingen hadde vært. Oppsummert : grei arbeidsform og det har vært et greit møte i dag. Sak 6 c. Tidsplan veien videre Dato Tema Organisering Møte Organisering av samtalene. Avklaring av forventninger Spilleregler for samtalene Tema Samfunnsutviklerrollen Tema Lokaldemokrati og politisk Sted: Sandnes Fasilitator: O.J.Alstadsæter GJENNOMFØRT Møte styring Konklusjoner, teksten fra forrige møte Tema Tjenster Tema Kommuneøkonomi Tema Lokalisering Tema Kommunen som arbeidsgiver Tema Navn på ny kommune og kommunevåpen Tema Etablering Folkemøter/folkeavstemning Sted: Forsand Fasilitator: O.J.Alstadsæter Møte Konklusjoner, teksten fra forrige møte Gjennomgang og konklusjoner hele dokumentet Opplegg for felles FSK (program og utsending i forkant) Sted: Gjesdal Fasilitator: O.J.Alstadsæter 4

5 Møte Felles FSK samling Behandling av innspill/momenter fra felles FSK samling. Drøfte, formuler og konkludere på endringer som skal gjøre si dokumentet Sted: Gjesdal Fasilitator: O.J.Alstadsæter Sted: Gjesdal Fasitliator: O.J.Alstadsæter Publisering av endelig dokument Sted: Eller kun på nett? Neste møte: kl , i Forsand Vedlegg til referatet : Vedlegg 1: Innspill fra gruppearbeidet Samfunnsutvikling Vedlegg 2: Innspill fra gruppearbeidet Lokaldemokrati og politisk styring Vedlegg 3: Presentasjon i møtet , samfunnsutvikling 5

6 TEMA : SAMFUNNSUTVIKLING, momentene fra gruppearbeidet (flippover) 1. Langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster: Hvordan kan en eventuell ny kommune sikre en bedre langsiktighet og samordning av arealbruken og utbygging? vern av jordbruksjord utvikle turisme «stormakt» tilgjengelighet for areal blå næringsutvikling/arealutvikling ta i bruk hele «ny kommunen» og utvikle hele kommunen skape komme som en friluftskommune og arealstormakt deler av «nye» oljen større spillerom; kan velge «fredning»/ «utbygging» på bredere basis rendyrking av f.eks. næring/klyngetekning bolig / hytter / friluft jordvern 2. Næringsutvikling og omstilling i nedgangstider: Hvordan kan en eventuell ny kommune legge til rette for effektiv næringsutvikling i en tid med økende omstillingsbehov? fortrinn store areal og alle typer næringer kapasitet/differensiering/kompetanse/ attraktivitet f.eks.: grønn energi, kraftkommune sjønære arealer, sand/grus, turisme/grønn akvakultur forskning og produksjon turisme, akvakultur/havbruk aktiv næringspolitikk videreutvikle landbruk og næringsmiddel produksjon utvikle olje og oljerelaterte næringer 3. Stedsutvikling og senterstruktur: Hva slags prinsipper skal stedsutvikling bygge på i en eventuell ny kommune og hva slags senterstruktur bør en slik kommune ha? desentraliserte funksjoner/ Sandnes = kommunesenter stedsutvikling i «hele» kommunen prinsipper for dette utvikling av byder/lokalsentra sikres og funksjoner defineres. Utgangpunkt i føle nærhet tettstedenes kultur & kvalitet utvikle videre de «gamle» kommunesterene mulighet for fortetting og «gå rundt eget hus» strategi for å utvikle flere «sentre» lokalisere felles oppgaver desentralisert 1

7 TEMA : SAMFUNNSUTVIKLING, momentene fra gruppearbeidet (flippover) 4. Utbygging av infrastruktur, transportsystem og andre infrastrukturtiltak: Hvordan bør en eventuell ny kommune innrettes for å sikre raskere og bedre utbygging av ny infrastruktur? 5. E39 Ålgård-Hove ikke tro på at en felles kommune av E39 indre linje S+G+F vil overta kollektivtransport Ålgård-Figgjo som prioritert utviklingsområde, Ålgårdbanen? Høgsfjordkryssing ferje Ålgårdbanen styrt befolkningsvekst Espedal-Frafjord større befolkningstyngde -> betyr at vi kanta på oss flere oppgaver (statlige) og slik ta flere deler av kommunen i bruk privat ferjedrift med beredskap tunell Frafjord-Espedal E39/Rv13 Sviland-Ålgård mer kompetanse/ større påvirkningskraft visjon om sterke kobling Lysefjroden Sandnes Suleskarveien-nasjonal turistvei 2

8 TEMA : LOKALDEMOKRATI OG POLITISK STYRING, momentene fra gruppearbeidet (flippover) 1 åpenhet, tilgjengelighet og innbyggermedvirkning Spørsmål til diskusjon: Den nye kommunen bør formulere en (relativt) ambisiøs strategi for åpenhet, meroffentlighet, digitalisering, innbyggermedvirkning og Smart city-konsept! meroffentlighet superdigitalisering målrettet medvirkning en strategi for det gjøre prosesser og språk enklere -> demokratiserende smart-kommune politikertorg møte innbyggerne, vi må ut for å treffe innbyggerne det jobbes fram en offensiv strategi (bruke tid på formulering) 2 forholdet mellom poltikk og administrasjon Spørsmål til diskusjon: Skal den nye kommunen være organisert etter formannskapsmodellen eller ved et parlamentarisk system? formannskap!! formannskapsmodell 3 sentrum-periferi-dimensjonen Spørsmål til diskusjon: Hvordan kan vi organisere det politiske systemet med kommunestyre og eventuelle underorgan som bydelsutvalg eller lokalkommuner? vitalisere bydelsutvalgene eller ny modell for dette hvordan sikre representasjon til de mindre stedene? forsøk? en form for delegert politisk styring å ha bydelsutvalg brukermedvirkning innbyggerinvolvering 4 folkestyre, relevans og (valg)deltakelse Spørsmål til diskusjon: Hvordan kan vi i en ny større kommune organisere oss slik at vi vitaliserer lokaldemokrati og valgdeltakelse, og slik skape enda større folkelig legitimitet for de politiske beslutningene? ikke tid igjen til å arbeide med denne oppgaven 1

9 Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes kommune

10 Statlige mål 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 6 begrunnelser for å igangsette reformen Befolkningsutviklingen Sentralisering Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene Økt krav til kapasitet og kompetanse Utfordringer for lokaldemokratiet Kommunene har: Sentral rolle i å løse viktige samfunnsutfordringer Kommunene må bli: I stand til å håndtere nye velferdsreformer Kommunens roller: - Tjenesteyter - Myndighetsutøver - Samfunnsutvikler - Lokaldemokratisk arena

11 Statlige rammer og føringer KOMMUNENS 4 ROLLER : OMHANDLER BL.A: KRITERIENE Tjenesteyting : - Kvalitet i tjenestene, Tilstrekkelig kapasitet - effektiv bruk av samfunnets Relevant kompetanse ressurser og Effektiv tjenesteproduksjon - likeverdighet Økonomisk soliditet Valgfrihet Myndighetsutøvelse : - Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling : Demokratisk arena : - Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn. - Tilrettelegge for positiv utvikling i lokal- og storsamfunn - Betydningsfulle oppgaver og - rammestyring, - levende lokalt folkestyre og - aktiv lokal politisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Effektiv tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse

12 Oppgavemeldingen Generalistkommunesystemet er hovedmodellen, oppgaver overføres Økonomisk og juridisk rammestyring er hovedprinsippet Absolutt krav til innbyggertall , utgår Modell 3 med oppgavedifferensiering, utgår Overføring av oppgaver til de største kommunene forutsetter ; både at kommunen utgjør et geografisk funksjonelt område og at områdene utenfor storkommunen håndteres på likeverdig måte Gjelder ; videregående skole og kollektivtransport Fylkeskommunene gjennomfører nabopraten, sak til fylkestinget høsten 2016

13 Forsand, Gjesdal og Sandnes Totalt vel km2 Utgjør om lag 17% av Rogaland fylke

14 Befolkningsutvikling og sammensetning, nå og mot 2040 Befolkning i de 3 kommunene utgjør pr vel innbyggere Utgjør om lag 19% av befolkningen i Rogaland fylke 18, ,0 14,0 12, Forsand Gjesdal Sandnes ,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Forsand nå Forsand 2040 Gjesdal nå Gjesdal 2040 Sandnes nå Sandnes Vekst siste 10-året i Forsand 13,7%,Gjesdal 25,7% og Sandnes 26,9% Prognose 2040 (ssb) : Forsand 23%, Gjesdal 44% og Sandnes 42% Pr var andelen innvandrerbefolkning i Forsand 10,7 %, Gjesdal 14,0% og Sandnes 21,1%

15 Regionalplaner gir føringer : Forsand del av RP areal og transport Ryfylke (under revisjon) Gjesdal og Sandnes del av RP for langsiktig byutvikling på Jæren mot 2040 Vei Næring Landbruk Grøntstruktur By-, senter, tettstedsutv. Kollektiv. buss,båt, tog, bussvei Energi/ klima Turisme Vi skal oppnå funksjonelle områder for fremtidens samfunnsutvikling Gode bo-, oppvekst vilkår og samordnet areal/transport/sosial infrastruktur utvikling

16 Nåsituasjonen arbeidsplasskonsentrasjon og pendling

17 Endrede/nye samferdselsstrukturer påvirker samfunnsutviklingene lokalt

18 På Nord- Jæren Konkretisert gjennom bl.a: Næringsarealstrategi Senterstruktur Hovednett for vei, bussvei, buss, tog Langsiktig grense landbruk Regional grøntstruktur Mål: 0 vekst i biltrafikken og fortetting

19 By-, sentre og tettsteder

20 Resultater fra FSK samling Samfunnsutviklerrollen - SWOT analyse STYRKER Kjapphet i avgjørelser Lokalkunnskap Valgfrihet i satsing Kjennskap til og godt samarbeid med lokalt næringsliv Aktiv som aktør og tilrettelegger (næringsliv, bolig, offentlige formål) Nærhet til regionale beslutninger Nærhet til offentlige tjenester Oppdeling i kommuner kan gi sunn konkurranse Nærhet og tillit til styrende organer utløser lettere (helt nødvendig) frivillig arbeid MULIGHETER Ny giv i samfunnsutviklerrollen Mer nytenkende større løft er mulig Helhetlig planlegging (felles strategier) infrastruktur, jordvern, boligbygging, miljø og ansvar for kollektiv Bedre arealforvaltning (styrket jordvern) Konkurransedyktige regionalt, nasjonalt og internasjonalt Større innflytelse / påvirkning mot sentrale myndigheter Like regler/muligheter for næringslivet Mer robuste fagmiljø bedre rekruttering Bedre tjenestetilbud til sårbare grupper Stordriftsfordeler bedre økonomi Et stort kulturprosjekt Styrke bydelsutvalgene SVAKHETER For mange aktører Manglende/mindre kompetanse Små fagmiljø - sårbarhet Manglende helhetlig areal- og transportutv. Nærsynthet vs. helikopterperspektiv Manglende robusthet Vanskelig å finne konsensus for mange aktører Manglende effektivitet og gjennomføringskraft, svakere fremdrift i store prosjekter Presser jordvernet for «å få plass til alle» Samfunnssikkerhet manglende koordinering TRUSLER Mindre lokaldemokrati den lille mann blir ikke hørt Mindre lokal kunnskap og redusert valgfrihet «nå skal vi bygge her» Vanskeligere å forankre sakene politisk Styrt av fraksjoner Mindre innbyggerengasjement tap av lokal drivkraft Sentralisering svekking av lokalsamfunn, avfolking av byder i utkanten Ubalanse mellom helikoptersyn og nærhet Kulturkonflikt - det vil kunne ta lang tid å samkjøre kulturene administrativt og politisk nøkternheten forsvinner Maktforskyvning fra politisk styring til adm. kommunene blir mer administratorer Store enheter (sykehjem, skoler mv) Å bli stående som en liten kommune ved siden av en storkommune Stat og fylkeskommune avgir ikke makt og oppgaver til ny storkommune

21 Kommunen som samfunnsutvikler hvilke prinsipper skal legges til grunn for en ny kommune? Langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster Hvordan sikre en bedre langsiktighet og samordning av arealbruken og utbygging? Næringsutvikling og omstilling i endrings-/nedgangstider Hvordan legge til rette for effektiv næringsutvikling i en tid med økt behov for omstilling? Senterutvikling og senterstruktur Hvilke prinsipper skal stedsutvikling bygge på og hva skal senterstruktur bør en ny kommune ha? Utbygging av infrastruktur, transportsystem og andre infrastrukturtiltak Hvordan bør en ny kommune innrettes for å sikre raskere og bedre utbyging av ny infrastruktur?