«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP

Transkript

1 «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVNING PÅ VEI MOT FRAMTIDA? Rådgiversamling Hedmark Hamar, 1. desember 2015 Trond Buland, NTNU Program for lærerutdanning

2 Dagens tekst Innledning: Utfordringer for rådgivningen i skolen Status i dag for skolens rådgivning Om elevers valg Om gode grep i rådgivningen Om rådgivningens fortolkningsmessige fleksibilitet Rådgiverrollen, i dag og i morgen? (men ikke nødvendigvis strengt i denne rekkefølgen?) Basert på: Studie av rådgiverrollen (2015) Evaluering av skolens rådgivning i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal 2014 Evaluering av skolens rådgivning i Norge 2011 Og ellers ti års forskning rundt rådgivning, ykesopplæring og frafall 2

3 Det var en gang et samfunn Dominert av landbruk og tradisjonell industri der en relativt liten andel tok utdanning ut over 7-årig folkeskole med klare klasse- og kjønnsskiller mht valg av skole/utdanning Yrkesvalg fulgte ofte tradisjoner/slekt Stort behov for ufaglært arbeidskraft «Hadde jeg vært ung i dag, ville jeg blitt kriminell. Jeg var «dum», lite flink på skolen, men det gjorde ikke noe, for jeg var sterk og ville gjerne jobbe..» 3

4 som forandret seg Modernisering: Økt grad av spesialisering Nye næringer vokste Ny teknologi i alle bransjer og sektorer Globalisering arbeidsmarked og utdanning Større behov for og vektlegging av formell kompetanse Større kompleksitet i utdanning og arbeidsliv Gradvis færre jobber for ufaglærte og større behov for formell opplæring Høyere inngangsterskel til arbeidslivet Vanskelige valg for unge mennesker ikke lenger gitt hva man skal bli Kulturelle endringer verdier og preferanser endrer seg 4

5 «All that is solid melts into air?» skrev Karl Marx om denne samfunnsendringa, og: «Mange meina, at aka paa Jarnvegen er leidt og keidt og altid likt seg sjølv; men eg, som er leid af trøyttkjøyrde Øykir og Skranglekjerrur, eg finner det som eit Dikt at fara so fort og sjaa Tre og Steinar og Tuvur og alt, som i Vegen kann koma, at syna seg fram i ein Augneblink og atter renna fraa os som skræmde Fuglar, og so høyra Eimvogni frøsa som ein annan Hest og faa Mat og Drykk af Kol og Vatn. Det er sama Drivkraft som i Hesten og meg og deg berre paa ein liten annan Maate, so det no ikki er værdt at tala um leide og keide Drivverk og slikt nokot, liksom det berre skulde vera Kol og Vatn og Eld og Malm. "Der er ei Livsens Aand i Hjulom", som Profeten talar um. Det er Mannatanken, som her paa Skaparvis hever blaasit Liv i Nosi paa jordklumpen, og gjort Kol og Vatn og Eld og Malm til Tenaren sin; derfor skriker og frøser i Fugleflog denne Tenaren under Svipuslaget af vaar Aand, og me sitja paa vaar Sigervogn stoltare enn dei romerske Sigerherrar, og turva ikki som dei hava ein narreklædd Mann bak paa Vogni, som ropar til Manngarden paa baade Sidur af Sigerskeidet: "Kom i Hug, store Mann, at du maa døy!" Og so rulla me fram mot Upplysnings og Jordodlings smilande Land, for det var sannt det, som Franskmannen Concordet alt aatte ti Aar sidan sagde: Her vil med alt vaart Stræv vera Villmannskap i Livet, til dess me hava lagt under os all Naturkraft, so me faa hena til at gjera for os det tyngste og grøvste Arbeid, so berre me ganga og sjaa etter som Uppsynsmenn. Det gjenger dei fleste Folk som meg, at dei slita burt sin beste Ungdomsmerg med at vera Hestar og det endaa tidt på Ting, som jamvel Hesten er for god til.» skrev A.O. Vinje om det samme 5

6 og det eneste vi vet om framtida er at den vil bli både lik og annereldes? Ny teknologi på enda flere områder Nye yrker kommer, gamle blir borte Nye trender og moter Fortsatt internasjonalisering av utdanning og arbeidsmarked Konjunkturer og finanskriser Miljøutfordringer Alltid endring, men ikke lineær Vanskelig å spå, og særlig om framtida 6

7 Gode valg for god læring og gode liv og godt samfunn er det mulig da? Gode valg bidrar til god læring Motivasjon for læring opplevelse av relevans Gjennomføringsevne Gode valg bidrar til gode liv Tilhørighet i arbeidslivet og samfunnet gir et god liv Realisere seg selv utnytte sine evner og interesser Lønn Gode valg bidrar til et godt samfunn Ressursutnyttelse + integrering + reduksjon av samfunnsmessige kostnader 7

8 Utfordringer for skolens rådgivning i dagens (og framtidens) skole Høyt frafall i videregående opplæring Ca 30 % fullfører ikkje i løpet av 5 år feilvalg en viktig forklaring Høyt frafall i høyere utdanning feilvalg en del av forklaringen? Mye omvalg i videregående skole, blant annet pga av feilvalg Kunnskapsgap; både elver og lærere har begrensede kunnskaper om et komplekst arbeidsliv Dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg For få velger fag- og yrkesopplæring noen bransjer og fag savner søkere «Skills mismatch» Ungdom utdanner seg bort frå lokalsamfunn Kjønnsdelt arbeidsmarked mye tradisjonelle valg Heterogen elevgruppe gir ulike utfordringer; «Sorteringsskolen» er borte/ Økende andel unge med psyko-sosiale problemer, flere tunge diagnoser/mobbing etc Kritikk mot rådgivningen fra ulike hold: Næringsliv, elever, foreldre, presse elendighetsbeskrivelse? 8

9 Rådgivningens trekantforhold rollekonflikt? Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet Elevens støttespiller men umulig å se bort fra helheten Valg skjer i en samfunnsmessig kontekst Hvordan forene de ulike behov og interesser? 9

10 Ikke så ille som noen vil ha det til? Det blir stadig bedre: Kompetanse Nettverk/samarbeidsrelasjoner Utdanningsvalg/PTF Arbeidsdeling/involvering i skolene på vei mot «hele skolens oppgave» Karrieresenter men kan fortsatt bli bedre Stor strekk i laget! US trenger et kompetanseløft Kompetanse for flere enn rådgivere Mer bevisst arbeidsdeling Sterkere skoleeier-rolle Flere møteplasser, mer stabile nettverk Utdanningsvalg trenger et kollektivt løft Valgkompetanse eller det konkrete valget? CMS? Valg i alle fag? Ikke glem sos.ped! Rådgiverressursen liten 10

11 Ansvars- og oppgavefordeling Skolene har i hovedsak det tilbudet lov forskrift pålegger dem å ha men forskrift åpner for fortolkning og tilpasning De fleste skolene har planfestet arbeidet Ledelsesforankret de fleste steder Tilgjengeligheten oppleves som god Rådgivere kjenner lov og forskrift Skoleleder: «Jeg har full tillitt til at min rådgiver kan dette!» Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet (fra tett på til det er opp til skolen, og vi kan ikke blande oss opp i det!) Primært rådgivers domene, som det bør være, men interne nettverk viktig Flere er aktive Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren Faglærere på yrkesfag er viktige Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid 11

12 Rådgivers rolle hvordan definerer og utøver rådgiver sin rolle Rådgivere definerer sin rolle ut fra elevene og elevenes behov elevens støtte, elevens advokat, som hjelper når eleven møter utfordringer i skolegangen, og som bistår eleven i å gjøre gode valg av videre skole og opplæring. Samtidig bevisste på at de ikke skal gi eleven konkrete råd om valg bare gi råd om prosess, for å hjelpe eleven til å gjøre bedre selvstendige valg. I dette inngår det noen ganger realitetsorientering som kan være relativt krevende. Fremveksten av en ny rådgiverrolle: individ og systemnivå elevens advokat, men også organisator av skolens samlede innsats og nettverksbygger Brannslukking og forebygging Behov for gode lokale tolkningsfellesskap, slik at «god rådgiving» blir et kollektivt anliggende definert av flere enn rådgiver alene Dette vil også gi flere enn rådgiver et eierforhold til disse oppgavene

13 Hva bør være sentralt i utdannings- og yrkesrådgivningen? (Buland, Trond, Ida Holth Mathisen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum og Siri Mordal: På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evalueringen av skolens rådgivning, SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim 2011) I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke I liten grad I stor grad Vet ikke Det lokale næringslivets behov for arbeidskraft Elevenes egne ønsker og behov bør Skolens tilbud og økonomi Skolens ønske om høy gjennomstrømning Rådgivere i ugs (N=501) Rådgivere i vgs (N=239) 13

14 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle? Skolens rådgivningsleder : Systemrettet arbeid Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet Nøkkelen til Hele skolens ansvar Nettverksbyggeren: Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv Nav og andre etater og organisasjoner Univ. og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: Informasjonsmekler den som hjelper eleven å finne info Ekspert på valg den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse, den som hjelper eleven i hans og hennes valg den som stiller de gode spørsmålene 14

15 Opplevde barrierer Rådgiver som pedagogisk vaktmester Rådgivere beskriver av og til sin rolle som litt diffus, og at rådgiver opplever å bli oppsamlingspunkt for ulike oppgaver, også oppgaver som ikke i utgangspunktet hører til der. Det kan se ut til at arbeids- og oppgavefordeling ikke er klart nok definert i alle skoler Rådgivingsressursen oppleves som for lav viktigste barriere En annen barriere: at de ikke får innpass til elevene Sterkt fokus på timetall og grunnleggende ferdighet et hinder Rådgivere opplever at de oppfattes som tidstyver Rådgiving forstås som noe som ligger på utsiden av primæroppgavene til skolen vanskelig å argumentere for å bruke tid til dette Arbeidet må timeplanfestes? Rådgiving defineres som en læringsaktivitet, der målet er å gi elevene grunnleggende kompetanse og ferdigheter i det å gjøre valg, sett i et livslangt perspektiv

16 Rådgiving i undervisningen (Se også Hovdenak, S.S. og B.U. Wilhelmsen (red) (2011): Utdanningsvalg som skoleutvikling, Oslo: Fagbokforlaget) Vi ser at faget Utdanningsvalg er på plass i alle U-skoler... men praktiseres og vurderes forskjellig Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk» Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag» Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!» Valg og yrke i liten grad tema i andre fag Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen Behov for timeplanfestet rådgivning i vgs? 16

17 Rådgivning er relevant eller på siden av det som egentlig er viktig? - Hvor blir det av karriereveiledning i en skole preget av timetelling og sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter? Rådgivning som tidstyv? - Rådgivning må inn i læreplanen(e)? 17

18 Kompetanse Mangler fortsatt formelle krav om kompetanse Rådgiverkompetanse i framgang Flere fylker stiller krav om formell kompetanse Flere fylker har satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp Betydelig mer variert i ungdomsskolen Nedgang fra 1990 til 2011? Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse 18

19 Kompetanseheving Delte erfaringer med gjennomførte kompetansehevingstiltak. Noen svært fornøyd både med organisering og faglig innhold Andre mener tilbudene har klare begrensninger Tre utfordringer for kompetanseutviklingen: Den fysiske distansen til etter- eller videreutdanningstilbudet Ikke tilstrekkelig nytteverdi.(forelesernes faglige kompetanse, relevansen for rådgiverhverdagen) Lokale prioriteringer: Nødvendig at både skoleeier og skoleleder prioriterer rådgiverne for at man skal gjennomføre tiltakene Den sosialpedagogiske rådgivingen: savnes skreddersydde kompetansehevingstiltak Mange tilbud til UoY-rådgivere, færre tilbud for de sosialpedagogiske rådgiverne En del opplever at tilbudet som bli gitt ikke passer godt til rådgivers behov

20 Hel eller delt eller delvis hel? Deling/ikke deling påvirker rådgiveres forståelse av egen rolle: Ikke delt: Rådgiverrollen tungt preget av det sosialpedagogiske feltet Delt: Klar spesialisert rolleforståelse, man blir «karriereveileder» og sosialpedagogisk rådgiver De som har delt er fornøyd, de som ikke har delt er fornøyd Ikke delt = skeptisk til deling, delt = svært fornøyd med deling Ikke delt: Rådgiver opptatt av betydningen av å se «hele mennesket» Delt: Rådgiver mener at man oppnår dette selv om man har delt og at deling muliggjør fokusering og konsentrasjon Felles elevtjenester: Bidrar også i rådgivers rolleutforming I sterkere grad en del av det kollektiv som arbeider sammen med å støtte og hjelpe eleven ulike aspekter ulike tilnærminger Hele eleven Praksis- og læringsfelleskap for de involverte. Gir muligheter for å diskutere aktuelle saker, utveksle erfaringer og gode grep, og hente råd og støtte til arbeidet. Gir rom for debrifing og kollegaveiledning som er savnet

21 Gode nettverk gir god rådgivning: Relasjoner til andre aktører Nettverk er viktig for utøvelse av rollen Gode rådgiver-nettverk viktig for kompetanseutvikling bidrar til å forhindre eksistensen av «den ensomme rådgiver», Skaper faglige felleskap som kan være til nytte i det daglige. Nettverk med offentlig aktører nødvendig for å skape de nødvendige støttenettverk rundt elever som sliter med ulike utfordringer Jfr frafallsforebyggende arbeid Gode bedriftsnettverk gir kompetanse og et bredere utvalg av virkemidler i arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning Informanter, rollemodeller, areaner for læring Gode nettverk: En av flere forutsetninger for godt rådgivingsarbeid. Nettverksarbeid er utfordrende - krever tid og ressurser Tilgangen på gode bedriftspartnere oppleves som varierende. Bedrifter kan klage på at de ikke får tilgang til skolen, mens skolen klager på at de ikke får med bedrifter i arbeidet med rådgiving Partnerskapsavtaler en fordel skaper forutsigbarhet 21

22 Opplæringskontor en ressurs Opplæringskontor nettverk av bedrifter Potensielt svært viktige samarbeidspartnere for skolene Svært mye kompetanse på arbeidslivets krav, behov og muligheter er samlet her Informasjonskilde for lærere, rådgivere og elever Presentasjoner/informasjon Hospitering/bedriftsbesøk osv Noen steder koblet på, andre steder en underutnyttet ressurs for skolens rådgivning 22

23 Karrieresenter - støtte eller tidstyv? Noen steder aktiv medspiller for skolenes rådgiving Partnere i rådgivers kompetanseutvikling. Særlig i ungdomsskolene: tilføre praktisk kunnskap og teknikker/redskaper i arbeidet. Karrieresentrene kan holde seg oppdatert på nyheter på feltet, og kanalisere det inn not skolene Noen rådgivere fornøyd med sentrenes rolle og funksjon, Andre er mindre fornøyd Flere opplever karrieresenteret som noe som tar tid heller enn noe som er med å hjelpe Noen rådgivere i videregående skole har gitt uttrykk for at de har vært kompetansepartnere for karrieresentrene Stort sett avklart arbeidsdeling mellom skolen og sentrene Karrieresenters målgruppe er voksne, og ungdom over rettighetsalderen Tar unntaksvis imot skoleelever til konsultasjon eller samtale. Sentrene fungerer overfor skolens rådgiving som andrelinjetjeneste Særlig ungdomskolen? Hvor godt disse oppleves å fungere i denne rollen, varierer til dels betydelig

24 Elever og foresattes erfaringer og forventninger Elever og foreldre opplever valget som er viktig Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget Også sos.ped: Kjenner til og verdsetter Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning) Opplever rådgiver som tilgjengelig Relasjon til rådgiver viktig må kunne snakke med og stole på Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre Ønsker tid til refleksjon Vil møte rollemodeller 24

25 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen? Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen (β=0,300) Gjennomsnittskarakter (β=0,062) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,151) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i ungdomsskolen Prioriterer skolearbeid (β=0,131) Kjennskap gjennom Utdanningsvalg (β=0,275) 25

26 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole? Kvalitet på valgprosess i videregående skole (β=0,399) Gutt * (β=0,035) Gjennomsnittskarakter (β=0,049) Prioriterer skolearbeid (β=0,060) De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet (β=0,063) Veiledningssamtale i gruppe * (β=0,346) Opplever at lærerne bryr seg (β=0,117) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i videregående skole Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,032) 26

27 Foreldre ressurs og målgruppe Utfordring: Hvordan nå foreldre med rådgivning? Foreldre er viktige rådgivere for egne barn men har ofte ikke oppdatert kunnskap om arbeid og utdanning Hvordan «skolere» foreldre? Valg tema for skole hjem-samarbeid? Samtidig er foreldre en ressurs: De fleste har erfaringer fra utdanning og yrke Bruk denne ressursen best mulig Jobbskygging, informasjon i klasser osv 27

28 Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker som skal velge Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess Stort kunnskapsgap, kjenner ikke verden Usikker framtid, uoversiktlig samtid Velger mer enn yrke og utdanning! Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc Man velger hvem man vil være Hva er et godt valg? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet? 28

29 Å velge riktig er viktig Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende for resten av livet Studiespesialisering som normalløsning? Blir sett på som en god løsning For å holde mulighetene åpne for yrkesfag binder? For å slippe å velge utsette valget Blir anbefalt i samfunnet Normalmodellen slutter med dr.grad? Jfr Realfagssatsingen? Press om å gå stud.spes. farlig å velge yrkesfag stud.spes. det som gir status Fordommer mot yrkesfag skille by/bygd 29

30 Ulike fag ulike status? Yrkesfag har lav status i (store) ungdomsgrupper? Og hos noen lærere? Primært et byfenomen? Bygdeungdom velger yrkesfag? Ungdomsskolen i overveiende grad studiespesialiserende? Stud.spes. det som gir valgfrihet og muligheter? Det naturlige valget for de som «ikke vet hva de skal bli når de blir store»? En stor gruppe utsetter på den måten valget 30

31 Studieforberedende et trygt og enkelt valg? «Verken elevene eller rådgiverne har nødvendig kompetanse til å se helheten i elvenes egenskaper og evner. Og det er nok noen fordommer mot yrkesfag her også Du har så svake karaterer at du må gå på TIP, det er det verste vi hører og det skjer nok litt for ofte i skolene her også?» Bedriftsrep. «Jeg fikk høre det at jeg hadde gode karakterer og da var det lurt av meg å ta studiespesialisering, så jeg følte ikke at jeg ble introdusert til helse og sosial for eksempel, fordi det kunne jeg bare overse, fordi jeg måtte utnytte potensialet mitt. Da fikk jeg høre at jeg fikk studiekompetanse slik at jeg kunne gå på universitetet. Jeg synes at det var veldig greit, jeg angrer ikke på at jeg tok studiespesialiserende, men jeg synes det var litt synd at jeg ikke ble introdusert for andre linjer, bare på grunnlag av karakterer.» Elev vgs «Men da sa de jo til oss, at hvis du er usikker så bare gå studiespesialisering. Men for meg så ble det jo veldig, veldig vanskelig. For jeg var kjempelei av skole siste året på ungdomsskolen, så for meg så fungerte ikke det så veldig bra da. Så det å begynne på for eksempel helse og oppvekstfag, som det heter nå. Det var jo mye, mye lettere. Det var ikke så mye tung teori og det handlet litt mer om det som jeg interesserte meg for da.» Elev vgs «Alle sa jeg måtte gå stud.spes. Rådgiver, lærerne, mor og far, selv rektor sa det!» Elev vgs «Egentlig burde alle fått komme inn på stud.spes, så de slapp nederlaget ved ikke å komme inn!» Far 31

32 Hvorfor ikke yrkesfag? (Bårdstu, Grete B. (2015): Hva har dere lyst til å jobbe med som voksen en kvalitativ studie av hva som påvirker yrkesvalget til gutter i byen og på bygda, Masteroppgave i Fag- og yrkesdidaktikk, Trondheim NTNU PLU) Grunnen til at så mange ikke har lyst til å jobbe med yrkesfag, er at de ikke har hørt så mye bra om det, eller at dem ikke har hørt så mye om det i det hele tatt. At lønna er lav og at det er.. Det er ikke noe populært på en måte..» «Jeg synes det høres så kjedelig ut, bare navnet på det høres ut som om at, nei, det der er ikke noe jeg har lyst på..» «Det (å bli bonde) er nok noe som pappa ikke godtar at jeg velger, tror jeg. Det tror jeg ikke, nei.» «Du tjener mer hvis du sitter på et kontor, hos et entreprenørfirma for eksempel, så da gjør du heller det.» «Det er litt sånn slapt liv, du bare våkner klokka 07, hver morgen, og setter i noen spiker, men det er bare nei.» «Jeg er ute etter dress og stresskoffert, ja.» «Hvis pappa hadde vært snekker, og kommet med nye skulderreimer eller noe sånt da, så kanskje jeg også hadde syntes det var kult..» 32

33 Skolen ikke alene! «Læring skjer ikke bare i skolen. Læring skjer på alle arenaer og i alle livets situasjoner» Skaalvik & Skaalvik 2013 Skolens UoY-tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking Venner og foreldre Moter Media På godt og vondt? Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten? Alle gir råd, bare ikke rådgiverne.. Fortsatt mye tradisjonelt; er ikke ungdom så postindustrielle som vi av og til tror? Alle som heter Nnn her i byen har gått på byggfag hos oss 33

34 Interesse alltid et godt utgangspunkt for valg? Er en glødende interesse alltid det beste grunnlaget for et valg? Er hobby det samme som framtidig yrke? Forene realisme og interesse? 34

35 «Alt er mulig» - Postindustriell eller tradisjonell? Rådgivningen og ungdommen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selvstendig «konstruerer sin biografi», følger sin drøm og realiserer seg sjøl, og en virkelighet der mange velger som man har valgt før? «I come from down in the valley, Where mister when you re young They bring you up to do like your Daddy done» Bruce Springsteen: The River Mellom Giddens og Bourdieu? 35

36 Det ensomme valget? Rådgivere, elever og foreldre er enige om at det er viktig at eleven gjør sitt eget valg; «velge sjøl» er idealet! Det er konsensus om at valgmulighetene er mange; «alt er mulig, det er opp til deg» Det sjølstendige valget kan lett bli et ensomt valg? «Du velger sjøl» blir lett til «du velger alene» Hvordan kan dette i stedet bli til «velge sammen»; der de individuelle valgene settes inn i en kontekst dialogbaserte valg?

37 Generasjon Z Den ensomme generasjonen? «I generasjon Z eksisterer det kun enkeltindivider. Det er slitsomt å måtte være så sinnssykt unik, men alternativet er jo å forsvinne inn i mengden, og det hadde vært slitsom det også. For det er du som skal opp og fram. Det er du som skal ha den beste jobben en dag. Det er du som skal lykkes. Jeg.» Jente, elev VG2 (18), UkeAdressa 4.mai

38 Din egen lykkes smed det nyliberale ideal? Rie Thomsen (2012) Veiledning i fællesskaber karrierevejledning fra et deltagerperspektiv, Aarhus: Schultz Utfordringer i forhold til valg, utdanning og arbeid forstås med utgangspunkt i individet Hvis du ikke lykkes, er det du som har sviktet på en eller annen måte Ikke utviklet din egen kompetanse, nådd nødvendig valgmodenhet etc Tatt feil valg Manglet motivasjon osv Det frie valg er ditt ansvar alene 38

39 Følg drømmen, for enhver pris? «Alt er mulig, det er ditt valg!» Alltid støtte elevens valg, eller hjelpe eleven å velge bedre? Det sjølstendige valg, blir lett til et ensomt valg? Velge alene eller velge sammen? 39

40 Frie valg? Valg skjer alltid i kontekst Tradisjoner Interesser Privat økonomi Råd fra lærere Skolens rådgivere Fysisk og psykisk helse Tro på egne muligheter Opplevelse av mestring i skolen Lokalt arbeidsmarked Lokalsamfunnets forventninger Elevens fri valg Venners valg Reisetid til skoler Foreldres yrke og utdanning Kjennskap til arbeidslivet Karakterer Global og nasjonal økonomisk utvikling Råd fra foreldre Medias påvirkning Trender og moter Venners valg 40

41 Redsel for å gi råd som blir hørt? Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg, og at alt er mulig, for deg! konstruksjon av egen biografi, uavhengig av tradisjoner og bånd? Valg altså ikke lenger motivert av tradisjon og/eller materielle hensyn postindustriell ungdom gjør nye valg Å gjøre frie valg har også blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre» Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig, føringene blir usynlige? Blir noen rådgivere redd for å utfordre, for gi realistiske råd? Redd for å påvirke, redd for å rote med individets fri valg? 41

42 For noen er alt mulig, men En relativt stor gruppe har også ved slutten av ungdomsskolen utviklet et ekstremt lavt sjølbilde Tror ingen ting er mulig, har ingen drømmer Har «lært» gjennom flere års skole at de ikke duger, har internalisert bildet av seg sjøl som «subben», «bånn i bøtta» «Beskriv deg sjøl, si tre ting som beskriver deg. Det går ikke an å si tre ting om meg» «Hva er du god til? Eehhh, det er jo ingen ting jeg er god på» 42

43 Kjønn og rådgivning (Mathiesen, I.H., T. Buland og B. Bungum (2010) Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema? Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn) Fortsatt mye tradisjonelle valg i det post-industrielle samfunn noen skomakere blir fortsatt ved sin lest Ikke alle er så post-industrielle Farlig å velge feil? Særlig synlig på kjønn og utdanningsvalg En bevegelse i høyere utdanning men fortsatt sterke kjønnsskiller mht fag der også Vgs: Sterkt kjønnsskille rene gutte- og jentefag Kjønn lite synlig i skolens rådgivning få elever opplever at dette er et tema Ting skjer - Prosjekter som Jenter i bil og elektro Bransjer etterspør lærlinger av utradisjonelt kjønn Skolen bremseklossen i dag? 43

44 Hjelp til å velge Elevene har behov for: Informasjon om de ulike alternativene Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den Å prøve ut de ulike alternativene - gjøre, ikke bare høre Hospiteringer og besøk Mer tid for refleksjon sammen med rådgiver og andre utfordre egne valg? Karrierelæring - valgkompetanse Utdanningsvalg et godt virkemiddel om faget brukes riktig 44

45 Gjøre ikke bare høre! Tiltak som gir mulighet for egen erfaring, utprøving «erfaringslæring» Besøk i bedrifter «Jobbskygging» - PRYO Besøk i videregående skole Helst individuelt tilpasset, basert på ønsker og interesser Og realistisk, ikke glansbilde! Også for veiledere og lærere Hospitering i bedrift? Sveisekurs?

46 La ungdom informere ungdom Finn gode rollemodeller Lær av realfag-satsingen; rollemodellbank? La ungdom som nettopp sjøl har valgt fortelle om valg og erfaringer elever i videregående lærlinger ungdom i ulike yrker Tenk utradisjonelt; nye møter kan åpne nye muligheter

47 Ingen velger noe man aldri har sett og det gjelder både bygningsarbeidere og astronauter

48 Hva er målet hva er god rådgivning? Er det å hjelpe elevene med Det Ene Gode Valget, eller er det også å gi elevene en Grunnleggende valgkompetanse eller Karrierekompetanse» Karrierelæring ennå ikke innarbeidet i rådgiverrollen? Læring av grunnleggende ferdigheter i det å gjøre valg, som elevene vil ha nytte av i livslangt perspektiv Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. Ho må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. Dessuten: God rådgivning for hvem? 48

49 Valgkompetanse en grunnleggende og sammensatt kompetanse Kunnskap om arbeidsmarked og utdanning "Valgferdighet" Valgkompetanse Kunnskap om samfunnet Kunnskap om egne ferdigheter og preferanser 49

50 Rådgivning hele skolens oppgave UoY-rådgivning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid tett på elevene Gjennomgående løp, hele skoleløpet, ikke skippertak! Solid ledelsesforankring nødvendig Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid integrert del av skolen gode interne nettverk nødvendig alle lærere har en rolle Rådgivning for viktig til å være rådgivers oppgave alene Valgkompetanse; en sentral oppgave for hele skolen En rådgivende skole må være målet Karrierelæring Valg på timeplanen: Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning Et godt grep, men fungerer ennå ulikt Neste steg: Inn i alle fag? 50

51 Karrierelæring en sammensatt og kollektiv prosess Læring Refleksjon i fellesskap Informasjon Råd? Veiledning 51

52 God rådgivning er læring (Se f.eks. Law, B. (1996) «A Career-learning Theory» i Watts, A.G. m.fl.: Rethinking careers, Education and Guidance, London and New Your: Routledge) Men samskapt læring Veiledning Informasjon/råd refleksjon God læring skjer i prosess og i fellesskap, i dialog med omgivelsene, ikke i ensomhet LÆRING Utvikling over tid? Fra kollektiv til individuell praksis? Fra råd til støtte til individuelle valg til individuell læring? Og videre fra individuell læring til læring i fellesskap? Råd/informasjon Veiledning Læringsprosess 52

53 Fire idealtyper for rådgivning Inspirert av Rie Thomsen og Ulla Højmark Jensen (2011): Veiledning i samspil Evaluering og dokumentation af efterskolens vejledning, Albertslund: Schultz Rådgivning som stabil aktivitet - Stabil planlegging men liten grad av integrering - Støttende ledelse - Egne planer for rådgivning - Legger stor grad på kontinuerlig dialog mellom rådgiver og lærere - Vekt på varierte aktiviteter i et kontinuerlig rådgivningsløp - Rådgivning gjennomføres som et selvstendig løp ved siden av skolens øvrige aktivitet (men i dialog) - Rådgivning som selvstendig, parallelt område i skolen - Utdanningsvalg: delt oppgave - Oppleves i liten grad som tidstyv - Delvis på vei mot valgkompetanse/karrierelæring Rådgivning som parallell aktivitet - Ad hoc-planlegging og liten grad av integrering - Rådgiver arbeider alene - Lite ledelsesengasjement - Rådgivning skjer på siden av skolens øvrige aktiviteter - Oppleves som tidstyv - Ofte i større «klumper»/perioder, f.eks. før søknadsfrister, PRYO-uke - Elevsamtalene det sentrale - Lite samarbeid med foreldre og lærere - Utdanningsvalg rådgivers oppgave - Det konkrete valget i fokus - Oppleves som tidstyv - I liten grad på vei mot valgkompetanse/karrierelæring Rådgivning som integrert aktivitet - Stabil planlegging og høy grad av integrering - Rådgivningen fullt ut integrert i skolens øvrige virksomhet smeltet sammen - Tydelig i årsplan og skolens felles planapparat - Sterkt lederengasjement - Veldefinerte oppgaver for alle lærere - Arbeider med å utvikle felles ansvar for elevenes valg - Rådgiver relativt tett koblet på elevenes læring - Utdanningsvalg felles oppgave - Oppleves ikke som tidstyv - På vei mot «valgkompetanse»/karrierelæring Rådgivning som fleksibel aktivitet - Ad-hoc planlegging og noen grad av integrering - Rådgiver tilpasser sine aktiviteter til skolens øvrige aktiviteter rådgiveravhengig - På skolens premisser - Delvis integrert men samtidig isolert integrert i perioder - Lærerne respekterer rådgivningen, men lite interessert - Delvis ledelsesengasjement - Rådgiver ofte alene med arbeid og ansvar, men dette gir også frihet - Utdanningsvalg rådgivers oppgave - Oppleves delvis som tidstyv - Det konkrete valget er hovedfokus i litengrad på vei mot karrierelæring 53

54 Operasjonalisering av skolens rådgivning Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent - dette definerer god rådgivning Rammene er fortsatt relativt åpne Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere «Fortolkningsmessig fleksibilitet» Praksis et resultat av lokal tilpasning god rådgivning konstrueres lokalt? Av hvem? 54

55 Operasjonaliseringen av «god rådgivning» Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere Fortolkningsmessig fleksibilitet «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis Utfordring: Skape lokale tolkningsfellesskap konstruer god rådgivning sammen 55

56 Utdannin g Forsknin g Rådgiver -forum Internasj onalt arbeid Lærerorg Vox Nasjonal e myndigheter En kompleks hverdag under ELGPN Skoleeier Elevene Rådgiver Andre skoleslag Forelde/ foresatte Karrieresenter krysspress? Kollegiet på egen skole Helseves en Lokalt næringsliv NAV Andre skoler Offentlig sektor Nasjonalt næringsli v Mange interessenter Presset rolle Krav, tid og penger Krysspress? Ensom rolle? Fortolkningsmessig fleksibilitet - Lokal tilpasning Behov for bedre og bredere tolkningsfelleskap Valgkompetanse rådgiving må inn i hovedsporet

57 All real living is meeting sa Martin Buber Og all god rådgivning (og skole!) handler om gode møter Mellom rådgiver og elev, mellom rådgivere og lærere, mellom rådgivere, mellom ulike skoleslag, mellom skole og samfunnet rundt God rådgivning handler om læring Møter skaper læring, møter skaper utvikling Samhandling og helhet - individ og kollektiv - individ i kollektiv "Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige!" Nils Arne Eggen 57

58 Kilder for dagens tekst Buland, Trond, Ida Holth Mathisen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum og Siri Mordal: På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evalueringen av skolens rådgivning, SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim 2011 Buland, Trond, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal: Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. NTNU Program for lærerutdanning, Trondheim 2014 Mathiesen, Ida Holth, Trond Buland og Brita Bungum: «Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg en demokratisk utfordring?» i Haugen, Cecilie R. og Tine A. Hestbek (red.): Pedagogikk, politikk og etikk. Demokratiske utfordringer og muligheter i norsk skole. Oslo: Universitetsforlaget 2014 Mathiesen, Ida Holth, Siri Mordal og Trond Buland: «En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen» i Sosiologi i dag nr. 4/2014 Mordal, Siri, Trond Buland og Ida Holth Mathiesen: Rådgiverrollen - mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet, Trondheim: SINTEF 2015 Buland, Trond, Brita Bungum og Thomas Dahl: Omvalg løsning eller symptom. Rapport fra studie av omvalg i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim: NTNU

59 Takk for oppmerksomheten! Trond Buland, NTNU PLU