Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne?

Transkript

1 Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Fellesmøte for råd for funksjonshemmede i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Stiklestad, 27. januar 2015 Elin Hatlestad, Likestillingssenteret

2 Kompetansesenter hva gjør vi? Pådrivere for økt kunnskap om likestilling i samfunnet Kartlegging, forskning og utredninger Analyser av dokumenter Konferanser, kurs og fordrag Utviklingsprosjekter nye tema og metoder Hovedvekt kjønnslikestilling, men ser hvordan det samvirker med andre diskrimineringsgrunnlag

3 Politisk målsetting Personer med nedsatt funksjonsevne skal delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Materielle, ideologiske og sosiale barrierer som hindrer slik deltakelse skal i størst mulig grad fjernes.

4 Sitat elevens selvforståelse «hvis du skulle brukt noen av dem, så ville jeg brukt funksjonsnedsettelse for det er ikke så negativt. Funksjonshemming den er brutal. Da ser folk på deg som en unyttig person. Du kan ikke gjøre noe for samfunnet, du er ikke verdt noen ting. Nedsettelse er litt penere, fordi du har fortsatt en funksjon.»

5 Barrierfrie utdanningsvalg? Fikk midler fra Hedmark og Oppland fylkeskommune i Gjennomført av Likestillingssenteret og Østlandsforskning Bufdir midler for å presentere nasjonalt Bakgrunn: Sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og arbeid

6 Metodisk opplegg VGS, Hedmark og Oppland Elever Gruppe- og intervjuer med totalt 10 elever Studieforberedende eller påbygg Jenter Gråsoneelev ikke spesialundervisning Rådgivere 14 telefonintervju Utdannings- og yrkesrådgivere/ sos.ped rådgivere

7 Gråsoneelev «Elever som søker ordinært til videregående skole, men som har tilretteleggingsbehov eller behov for tilrettelagt opplæring uten rett etter 5-1 i opplæringslova».

8 Hovedproblemstilling Hvordan opplever og vurderer unge med nedsatt funksjonsevne sine muligheter til å velge en høyere utdanning og hvilken rolle spiller funksjonsnedsettelsen i forhold til hvilke valgmuligheter de opplever å ha?

9 Hovedfunn funksjonshemmende barrierer 1. Manglende tilrettelegging 2. Sosial marginalisering 3. Faglig undervurdering og behovet for oppfølging/ rådgiving 4. Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg 5. Usikkerhet knyttet til overgang høyere utdanningsinstitusjoner

10 1. Manglende tilrettelegging årsaker Manglende informasjon til skolen før skolestart Begrenset kunnskap og forståelse om funksjonsnedsettelser, og funksjonshemmende forhold Underkommunisering av behov fra elevens side Manglende medvirkning

11 Vanlig tilretteleggingstiltak «Skolen var ikke tilrettelagt i det hele tatt, når jeg fikk den skaden. Men de fikk ordna ganske raskt med sånn stolheis i trappa. Det var tre trapper opp til klasserommet, men de fikk jo ordna til det.» «Rådgiverne hjalp meg med hvordan dele opp året, hvilke fag skulle jeg ta i fjor, og hvilke i år og alt det praktiske med faga, men i skolehverdagen i seg sjøl er det ikke noen tilrettelegging.»

12 Manglende forståelse «Jeg merker at det er der hele tiden. Det er jo sånn at uansett hvor det er, så kjenner jeg at det er vondt et eller annet sted. Jeg kjenner det jo hele tiden. Men det er ingen andre som ser det, og de tror heller ikke på det, ofte. Eller tror ikke at det er så ille. Og da er det mye vanskeligere å få tilrettelegging og sånn da.»

13 Underkommunisering Når du ser meg, så ser du ikke at jeg har noen form for funksjonshemming, og jeg klarer meg helt fint i hverdagen uten hjelpemidler, ( ), for jeg er ganske sjølstendig og klarer meg helt normalt. ( ) Jeg går siste året mitt på påbygning, som jeg valgte å dele i to, på grunn av at jeg trener en del. ( ) Jeg fant ut at jeg ikke kunne ta det over et år, for da hadde jeg ikke fått nok restitusjon, så jeg valgte å dele året i to.

14 Manglende medvirkning «Jeg har et veldig raseri, og blir jeg sint, så får jeg ikke lov å gå ut. Jeg må spørre hver gang jeg skal ut. Og så er det ikke alle som vet at når jeg spør, så må jeg ut. Da er det sånn du må vente i 10 minutter da. Det savner jeg, at jeg får gå ut, når jeg vil, når jeg trenger det.»

15 1. Manglende tilrettelegging - konsekvenser A. Elever mottar ikke et likeverdig skoletilbud og har dermed ingen reell mulighet til å velge høyere utdanning Økt risiko for frafall Dårlige karakterer påvirker valgmulighetene Høyt fravær skaper kunnskapshull og manglende karaktergrunnlag Vurdering av tilrettelagt undervisning Bruker lengre tid Miste sosial kontinuitet og påvirker trivsel og sosialt liv Påvirker helse og mulighet for å stå løpet ut fysisk B. Miste tro på at tilrettelegging er mulig og dermed ikke velge å studere videre

16 2. Sosial marginalisering - årsaker Behov for restitusjon fører til mindre aktiv deltakelse på skolen og fritiden Helseproblemer Kampen for tilrettelegging Miste vennenettverk pga bruker lengre tid Organisering av tilrettelagt undervisning Lite inkluderende holdninger i samfunnet

17 2. Sosial marginalisering - konsekvenser A. Dårligere levekår, fysisk og psykisk Økt risiko for mobbing og diskriminering Lite samhandling med andre, få venner og følelse av å stå uten for fellesskap B. Økt risiko for frafall Manglende trivsel og lavere læringskapasitet

18 Manglende sosialt liv «Jeg hadde veldig mye venner før, men siden jeg ikke kunne ha det sosiale på fritiden, så har jeg mistet de fleste. Jeg sitter igjen med to stykker nå. Jeg var midtpunktet før. Jeg hadde en slik stor gjeng på 13 gode venner.»

19 Medelevers holdninger «Jeg ble ikke tatt så godt imot av medelever i fjor. De mente jeg skulka skolen og tok opp plassen til en som fortjente det mer.» Siden jeg har en diagnose, så kan jeg få ekstra stipend som veier opp for at jeg ikke kan jobbe ved siden av studiene. Og da fikk jeg tilbake «du utnytter sjukdommen din så fælt».

20 3a. Faglig undervurdering A. Økt risiko for frafall vgs Mister motivasjon til å fullføre videregående og dermed det formelle grunnlaget for å søke høyere utdanning B. Senker elevens ambisjonsnivå høyere utdanning Lave forventninger fra foreldre og rådgivere Lite kunnskap om betydningen av utdanning Rådgivere forsøker på å realitetsorientere eleven, men ofte på feil grunnlag (ser nedsatt funksjonsevne, ikke arbeidsevne) Velger noe de egentlig ikke vil og ikke passer til

21 3b. Manglende støtte C. Mindre tro på at de kan klare å ta høyere utdanning Få venner Lite støtte og påvirkning valg av utdanningssted Mangler sosialt nettverk på nytt studiested Spesielle krav, behov for kontroll på omgivelsene Lite støtte/oppfordring fra foreldre Overbeskyttende, vil hindre drømmeknusing Bekymret for både helsetilstand og studielivets utfordringer Rådgivere ser utfordringer/problemer og ikke behovet for støtte

22 4. Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg A. Økt risiko for frafall Forventninger til kjønn påvirker skoletilbud mer enn interesse og egnethet (yrkesfag) Bruker lengre tid Takle omvalg Fare for å miste motivasjon underveis B. Rådgivere ser halvparten av valgmulighetene og dermed fare for å velge feil Kjønn er et glemt perspektiv hos rådgivere Ekstra barriere å velge utradisjonelt

23 5. Overgang høyere utdanningsinstitusjoner 1. Velger bort høyere utdanning Usikre på fremtidige helsesituasjon Usikre på tilretteleggingsmuligheter Redde for å møte på stivbeinte regler og byråkrati Utfordringer med å organisere livet ved siden av studiene behov for kontroll Utfordringer med å takle nye sosiale settinger 2. Mindre sannsynlighet for å bli inkludert i arbeidslivet

24 Oppsummering funn Fysisk tilrettelegging og tilgjengelighet i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er ikke nok for å tilby et likeverdig, offentlig tilbud til alle elever. Holdninger og fordommer lar seg ikke løse gjennom universell utforming!

25 Hva skal til for å lykkes? Et positivt selvbilde og mestringskompetanse gir større sannsynlighet for å fullføre videregående med gode nok karakterer til å komme inn på høyere utdanning. Påvirket av: God tilrettelegging tidlig i skoleløpet Sosial inkludering og deltagelse i skolehverdagen Samvær med andre unge Forventninger fra foreldre, lærere, rådgivere Sterk motivasjon og vilje fra elevenes side

26 Oppsummering tiltak 1. System (fylkeskommune og vgs) 2. Kunnskap (personell) 3. Holdningsarbeid skolen (samfunnet)

27 Hva trenger elevene? Økt medvirkning over tiltak Møtt med forståelse og bli trodd Kontaktperson som kan koordinere info og tiltak Mer tid (til å gjennomføre vgs) Vise kunnskap på alternativ måte Unngå unødvendig fravær Formål: Reelle muligheter til å gjennomføre vgs med gode nok karakterer og motivasjon til å søke høyere utdanning.

28 Økt kunnskap Hva trenger rådgiver? om funksjonsnedsettelser og betydningen av utdanning om relasjonskompetanse for bedre å fange opp signaler fra elevene sosialpedagogisk kompetanse kjønn Mer tid til rådgivning Støtte fra skoleledelsen Formål: Gjøre rådgiver bedre i stand til å kunne rådgi elever med nedsatt funksjonsevne

29 Hva kan FK gjøre? Gjennomgå sine søknadsprosedyrer for opptak Innhente kunnskap og erfaring fra andre FK Utvikle felles mal for vurdering av fravær og tilrettelagt undervisning Påse at skolene har god kunnskap om funksjonsnedsettelser og tilrettelegging Formål: Sikre at alle elever i den videregående skolen får et likeverdig skoletilbud.

30 Hva kan skolens ledelse gjøre? Innhente kunnskap om funksjonsnedsettelser og tilrettelegging System for tilrettelegging Forberedt overgang Oppdage og kartlegge tilretteleggingsbehov System for informasjonsoverføring/koordinator? Fleksible løsninger for å vise sin kompetanse

31 Hva kan skolens ledelse gjøre? Inkluderende skoleledelse og gjøre lærere/rådgivere bedre i stand til å stå i situasjonen Vurdere organisering av tilrettelagt undervisning og rådgivertjenesten Frigjøre mer tid til rådgivning og øke normen Formål: Gi elevene riktig tilrettelegging til rett tid og reell mulighet til å få gode karakterer.

32 Hva kan rådgiver gjøre? Ta rollen som koordinator? Se utdanningsvalget i et bredere perspektiv Tilretteleggingsmuligheter ved studiestedet? Organisering av livet rundt studiene Ved fare for frafall, se hvilke faktorer som ligger bak? Støttespiller og motivator se løsninger! Formål: Styrke elevens tro på at de kan ta høyere utdanning og gjøre overgangen enklest mulig.

33 Hva kan lærere gjøre? Være rollemodell for elevene Utvise forståelse for elevens behov Fleksibilitet hjemmeoppgaver/fravær Ta til seg info fra rådgiver/elev/lege Kreve støtte fra skolens ledelse

34 4 hovedpunkt tiltak Klart hode = kunnskap om funksjonsnedsettelse Varmt hjerte = forståelse Flinke hender = støtte God helse = god tilrettelegging Det er faktisk så lett og så vanskelig

35 Kontaktinformasjon Elin Kjeldstadli Hatlestad Telefon: E-post: Her finner dere rapporten: Følg oss på Facebook!