Utdanningsvalg UNDERSØKELSE AV ELEVERS ERFARINGER MED FAGET. Kikki Schjølberg og Heidi Dickinson UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Transkript

1 Utdanningsvalg UNDERSØKELSE AV ELEVERS ERFARINGER MED FAGET Kikki Schjølberg og Heidi Dickinson UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

2 Undersøkelse av ungdomsskoleelevers erfaring med faget utdanningsvalg Innhold 1 Bakgrunn for undersøkelsen Undersøkelsen, mål og form Funn Tid og organisering Innhold og arbeidsformer i faget Lærernes holdninger til faget og foresattes rolle Oppsummering og frampek Funn Behov for å se nærmere på faget... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 Vedlegg Vedlegg 1. Intervjuguide Vedlegg 2. Samtykkeskjema Bakgrunn for undersøkelsen I arbeidet med området overganger i RPHO, har teamet informasjon om at elever opplever stor variasjon i den praksisen ungdomsskolene legger opp til i faget utdanningsvalg. Ny, revidert læreplan for faget gjelder fra med en overgangsperiode etter tidligere plan fram til I revidert Handlingsplan foreslås det å lage en felles lokal læreplan i Vestfold for faget. Det har allerede kommet signaler fra kommuner som ikke støtter det, men heller satse på et arbeid som bidrar til god kvalitet på faget. Her er det foreløpig ingen konkrete planer. RPHO-teamet har tatt initiativ til et møte med HSN og UiU for å avklare et arbeid som kan bidra til god kvalitet i faget utdanningsvalg uansett hvilken kommune eller ungdomsskole eleven tilhører. I møtet ble det avtalt å innhente informasjon fra de informasjonskildene vi har, og skaffe faktakunnskap om faget og gjennomføringen: Elevundersøkelsen, Høstrapporten, gjennomføringstall fra VIGO, OT, NAV. Få kunnskap om lokale læreplaner som eksisterer, hvordan faget gjennomføres i kommunene og hvordan lærere og elever i ungdomsskolen opplever gjennomføringen i faget. Som et ledd informasjonsinnhentingen har Heidi Dickinson og Kristin Schjølberg (UIU) intervjuet grupper av elever i ungdomskolen. 1

3 2 Undersøkelsen, mål og form Målet med undersøkelsen var å få innblikk i elevers erfaringer med faget, i forhold til organisering, innhold, arbeidsformer og utbytte. Det er gjennomført 6 gruppeintervjuer med 4-6 elever ved 6 ulike skoler, i 4 ulike kommuner. Totalt har 30 elever fra 10. trinn deltatt. Gruppene har bestått av nær lik fordeling av gutter og jenter, med en liten overvekt av jenter. Deltakerne kan deles i tre kategorier, de som velger studiespesialisering, yrkesfag, og elever som var usikre på hva de skulle velge. Disse var representert i alle gruppene. Intervjuguiden som er brukt i undersøkelsen er utarbeidet på bakgrunn av fagplanen for faget. Denne er kvalitetssikret gjennom drøfting og innspill fra Stein Laugerud, (førstelektor pedagogikk, HSN) og Kjartan Skovly Kversøy (førsteamanuensis, HSN) og Marion Prytz (Utviklingsveileder Buskerud). Elevene som deltok, leverte samtykke fra foresatte i forkant (se vedlegg 2). Det ble gjort lydopptak av intervjuene, disse ble transkribert og slettet. Transkripsjonene navngir ikke elever og skoler. I analysen er det ikke skilt mellom utsagn av jenter og gutter. Temaer for intervjuene er 1. Tid og organisering av faget 2. Innhold i faget: a. Valg av videregående b. Videre utdanning og arbeid c. Egne styrker og egenskaper / etikk 3. Elevenes opplevde utbytte / nytteverdi Det er også gjennomført korte samtaler med rådgivere eller ledelse ved skolene som har gitt innsikt i skolenes planer, innhold og organisering, og hvordan skolen vurderer kvaliteten i dette. Vi gjør oppmerksom på at dette er en liten, kvalitativ undersøkelse. Det er ikke mulig på bakgrunn av disse funnene å trekke slutninger og generalisere. Det gir kun et utsnitt av disse elevenes erfaringer. Dette kan likevel være grunnlag for refleksjon over kvaliteten av fagets innhold og organisering. 3 Funn Innspillene fra elevene er samordnet etter kategoriene tid og organisering, punkt 3.1, og innhold, punkt 3.2. Utsagn knyttet til opplevd utbytte er koplet til disse. I alle intervjuene kom elevene med uttalelser relatert til lærernes holdninger til faget. Vi har valgt å referere dette i et eget punkt, 3.3. Av de 6 skolene, så var det 4 skoler som gjennomgående hadde likhetstrekk i organisering og innhold samt elevenes opplevde utbytte, mens 2 skoler skilte seg ut innenfor alle tre områdene. I tabellene under er dette markert som «de fleste» og «noen». Det var altså gjennomgående sammenfall mellom organisering og innhold opp mot elevenes opplevde utbytte. 3.1 Tid og organisering Flere grupper oppga at de kun hadde faget i 9. og 10. trinn, selv om det ifølge skolenes planer også sto på 8. trinn. Noen forteller om bli-kjent-aktiviteter og arbeid med klassemiljø i 8.klasse, men så ingen sammenheng med faget utdanningsvalg. Ett unntak var en skole som fortalte om temaet etikk i 8. trinn som var nær knyttet til fremtid og yrkesvalg. 2

4 På 10. trinn var det rådgiver som underviste i fagene på alle skolene. Elevene skilte ikke på når de hadde individuell rådgiving og om dette eventuelt gikk av tiden til faget utdanningsvalg. På 4 av 6 skoler er undervisningen organisert i 30 minutters økter. Elevene gir uttrykk for at dette er lite hensiktsmessig. To skoler beskriver en annen organisering: Skole 1: På 9. trinn er undervisningen delt i periodeundervisning med ulike fagområder. Elevene jobber i perioder på 5 uker med teori og praksis innenfor et fagområde (eksempelvis helse- og sosialfag og elektrofag). Skolen har faste praksisplasser i nærmiljøet. Skole 2: Elevene her beskriver mer praksis enn de andre skolene, gjennom jobbskygging med 2 dager i 8. trinn 2 dager på 9. trinn. Dette opplevde elevene som svært nyttig ved at de fikk konkret innblikk og en forståelse som de ikke synes de fikk «når læreren bare forteller». Skole 1 og 2: Fagets timeressurs i 10. trinn var fordelt fra ca uke 40 til 15. mars. Etter søknadsfrist for videregående, opphørte altså undervisningen. Her var det også 60 minutters økter. De fleste Over 3 år 30 minutters økter. Ofte første økt på dagen. Kontaktlærer har faget på 8. og 9. trinn Rådgiver har faget på 10. trinn Faget er ikke koplet til andre fag Noen Bolker / perioder: Tematisk arbeid i perioder ikke undervisning etter videregåendevalg i 10. trinn Noen gjennomfører individuelle samtaler med rådgiving i fagtimene. Noen planlegger individuelle samtaler, men det er ikke tid Noen åpner for samtaler der elevene føler behov. Elevsitat: «Ser fram til timene, men så tar det litt tid før vi starter også er det bare en halvtime, vi har liksom ikke så mye tid.» 3.2 Innhold og arbeidsformer i faget I læreplanen for faget finner vi tre hovedelementer: innsikt i yrkesliv, valg av videregående, samt egne styrker, interesser og preferanser. Av disse var det størst fokus på valg av videregående, og det var fokus på å gi informasjon til elevene om ulike valgmuligheter. Elevene forteller i stor grad om individuelt arbeid med brosjyrer og nettsider med hovedfokus på valg av videregående, uten konkrete oppgaver. Fra alle skolene ble besøk på videregående beskrevet som positive og gode. De nevnte at de var fint å få snakke med elever som allerede gikk der, og som kunne fortelle om hvordan de opplevde det. Noen kunne ønske seg enda flere besøk. 3

5 Elevene opplevde at dette ikke i særlig grad ble sett i sammenheng med yrkesmuligheter eller egne styrker / preferanser. De sier også at det er en svak link mellom valg av videregående og yrkesvalg, og vica versa: De forteller at dersom du vet hva du vil bli, er det ikke så lett å vite hvilke valg bør gjøre på videregående for å komme dit. Og når du velger en videregående linje, vet du ikke helt hvilke muligheter det gir det videre. I forhold til innsikt i egne styrker, utfordringer og preferanser, uttrykte mange at de i svært liten grad jobbet med dette. Det er så overflatisk at de ikke får noe bedre kjennskap til seg selv og eventuell betydning for yrkesvalg. Dette uttrykker elevene sterke ønsker om å få mer av. Elevsitat: «Vi fylte ut noen skjemaer men vi jobbet ikke mer med det, så jeg vet ikke helt hva det kan bety i forhold til jobb.» Elevene sier også at «det er viktig å vite om man kan samarbeide med mennesker, og da burde vi jo gjort det mer enn vi har gjort, for vi har jo mest sitti og hørt på hva lærer`n har å si» (elevsitat). Den mest hyppige arbeidsformen som nevnes, er at læreren forteller. Elevene ønsker seg besøk av «ordentlige arbeidsfolk» som kunne gi informasjon om hva de gjør på jobben. Når læreren prater, sier de at det blir for abstrakt og vanskelig å forstå, og: «læreren kan jo ikke kunne alt, heller» (elevsitat). På spørsmål om innhold, vektlegges: De fleste Jobbing med lekser til andre fag Arbeid med andre fag, spesifikt norsk og engelsk Mye lærerprat Individuell jobbing ofte uten konkrete oppgaver Søke på nett med eksempelvis vilbli.no Besøk på videregående. Tidspunkt på året og dagen, samt omfang ble problematisert. (Jfr gjennom hele året, 30 min / morgenøkter) Pryo / praksis. Noen 9. trinn Prosjektarbeid, Filmen om framtida Bolker med fagområder: teori og praksis Jobbskygging Besøk og samarbeid med eksterne, næringsliv og yrkesgrupper. Dette ønsker alle mer av. Min framtid-boka (over 3 år) Elevsitat «Jeg var ikke klar over at det var sååå slitsom å jobbe!!» 3.3 Lærernes holdninger til faget og foresattes rolle I ulike sammenhenger gjennom intervjuene kom det uttalelser fra elevene som pekte på hvordan de oppfattet lærernes og skolens holdninger til faget. Dette var ikke et tema vi i utgangspunktet hadde fokus på, men da elevgruppene, uavhengig av hverandre, kom med uttalelser som fokuserte på dette, velger vi derfor å samle noen av disse uttalelsene her. 4

6 Fra de 4 skolene som omtales som «de fleste,» sier elevene at Det er et «slækkefag» Lærerne tar det ikke seriøst. Om du er glad i skolen, blir du rådet til å ta studiespesialisering Formidler holdninger om at studiespesialisering har større verdi enn yrkesfag. Viktig å velge yrkesfag dersom du ikke vil klare studiespesialisering Lærer`n sier vi har vært gjennom det vi skal. Mange timer vi ikke har noe undervisning, vi ikke har noen plan. Må jobbe på egen hånd med egne ting. Veldig, veldig mye lekseplan. Når faget organiseres med 30 minutter undervisning første økt, oppfatter elevene at skolen ikke synes faget er viktig. På de 4 skolene som har denne organiseringen, brukes også tid til lekser og annet, som forsterker elevenes opplevelse. Fra de 2 skolene med en annen organisering og innhold i faget, fikk vi ikke uttalelser som de nevnt i kulepunktene over. Fra en av disse skolene vi trekker vi frem et sitat som representerer en annen holdning i forhold til valg av videregående: «Selv om du egentlig har litt dårligere karakterer enn det du burde hatt for å velge en linje, så er det viktig å velge ut fra ønsker, for hvis du er engasjert, og virkelig vil, så er det mange som har kommet seg gjennom det.» I forbindelse med valg av videregående, spurte vi også om hvem som påvirket dem i sine valg. Her forteller elevene ved alle skolene at de drøfter med foresatte, «for det er jo de som kjenner oss best» (elevsitat). De fortalte at foreldrene kunne drøfte med dem og komme med innspill, men alle sa at foresatte var opptatt av at de skulle velge det de selv mente var rett for dem. Flere sa at de kunne drøfte med venner, men de følte at de tok valg uavhengig av hva venner skulle. 4 Oppsummering og veien videre 4.1 Funn Undersøkelsen viser at samtidig som mye gjøres likt, er det noen markante forskjeller på fagets organisering og innhold på skolene. Hovedfunn er: Elevene vil lære mer Innholdet i fager er for lite konkret, det er for teoretisk og abstrakt Læreren prater og elevene arbeider mye individuelt Det brukes tid til lekser og arbeid med andre fag Utdanningsvalg koples ikke til andre fag For utydelig sammenheng fra linjevalg til yrker Elevene vet noe om yrker, men vet ikke hva som skal til for å komme dit. Samtlige vil ha mer jobbskygging og mer praksis Elevene ønsker mer konkret kunnskap om yrker og yrkesliv. De vil ha besøk av «ordentlige arbeidsfolk»: det holder ikke at læreren forteller Elevene ønsker bedre kjennskap til egne egenskaper og preferanser. De ønsker bedre forståelse for sammenhenger: personlige egenskaper og evner opp mot behov og krav i yrkeslivet. 5

7 Elevene oppgir en klar sammenheng mellom organisering og innhold og opplevd utbytte: På 4 av skolene uttrykte flere av elevene frustrasjon rundt lite tid og overflatisk innhold. De fortalte at det ikke var en helhet og langsiktighet. Mange uttrykte at de ikke så noen sammenheng mellom undervisningen og videre valg utover videregående. De to skolene der elevene uttrykker størst tilfredshet med organisering (bolker og periodelesing) og innhold, er også de skolene som har organisert faget annerledes enn de fire andre. De så også i større grad en rød tråd mellom personlige egenskaper, valg av videregående og fremtidig yrkesvalg. Her forteller også elevene om svært engasjerte lærere som brenner for faget. Disse skolene la mer vekt på arbeid med personlige egenskaper. 4.2 Tanker om veien videre Denne undersøkelsen er gjennomført for å finne ut om det eventuelt er behov for å se nærmere på form og innhold i faget. Vi ser at det er at det er store variasjoner i organisering, innhold og opplevd utbytte hos elevene. Elevene sier de ønsker å lære mer. Funnene viser at faget har stort potensiale som på flertallet av skolene vi undersøkte, ikke er optimalt utnyttet. Det finnes gode eksempler, og vi har sagt noe om hva disse skolene gjør annerledes enn de andre. Dette omfatter både organisering, innhold, form og holdninger. Vi konkluderer med at det kan være formålstjenlig å se nærmere på dette. 6

8 5 Vedlegg 5.1 Vedlegg 1. Intervjuguide Skolenes ledelse Det gjøres en enkel kartlegging av skolens organisering av faget, om det er utarbeidet fagplan og hvordan de opplever Spørsmål til skoleledelsen: 1. Hvordan er faget organisert hos dere? (Timer på ulike trinn/ inkludert i andre fag etc) 2. Er det utarbeidet lokal læreplan? Hva er innhold? 3. Hvem står for opplæringen i Utdanningsvalg? 4. Hvordan lærere og elever opplever gjennomføringen av faget. 5. Er dere fornøyd med organiseringen og utbytte? Spørsmål til elevgruppene Punktene er ment som utfyllende stikkord for å konkretisere spørsmålet. 1. På hvilken måte er utdanningsvalg organisert hos dere? A. Har dere utdanningsvalg alle tre årene? B. Er det faste timer gjennom året, eller er det i perioder? C. Er det tilknyttet andre fag? (Samfunnsfag, naturfag etc ) D. Hvor foregår opplæringen? E. I klassen? F. Har dere vært utplassert på bedrifter? Hva lærte dere av det? G. Har dere vært på besøk på videregående? 2. Hva er innholdet i timene? A. Hva lærer dere om? B. Kan du gi tre eksempler? C. Opplevde du det som nyttig? 3. Hvilke arbeidsformer bruker dere? Selvstendig arbeid? Forelesninger? Søk? Samtale med medelever? Individuell veiledning av lærer? 4. Snakker lærerne om utdanningsvalg i andre fag? (Er utdanningsvalg et tema i andre fag?) 5. Hvem har denne opplæringen med dere? Rådgiver? Kontaktlærer? Ulike faglærere? Gjester fra bedrifter eller institusjoner? 7

9 6. Hva trenger du for å finne mer ut av hva du vil i fremtiden? 7. Hvem påvirker deg i dine valg? lærer andre voksne media, informasjonsmateriell venner foresatte/ de voksne hjemme 8. Snakker dere hjemme om hva du skal velge? A. Mener de voksne hjemme noe om hva du skal velge? B. Hva betyr deres (de voksne hjemme) meninger for deg? TANKER FOR FAGET: 9. Hvordan hadde dette faget vært om du kunne få bestemme? Har du råd, tips og ideer til skoleledelsen: hvordan burde dette faget være organisert og innhold? 10. Hva ville du hatt mer av? 11. Hva ville du hatt mindre av? 12. Hva kunne vært gjort annerledes? 13. Hva har vært det beste ved faget utdanningsvalg? 8

10 5.2 Vedlegg 2. Samtykkeskjema 9