Kommunereformen: Vadsø kommune

Transkript

1 Kommunereformen: Vadsø kommune Utredning i fbm kommunestyrets endelige vedtak om sammenslåing 9. juni Del I Bakgrunn og prosess Regjeringen la 14. mai 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 som inneholdt en meldingsdel om kommunereformen. Kommunalog forvaltningskomiteen la 12. juni frem sin innstilling (Innst. 300 S ( ) om kommuneproposisjonen Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall på Stortinget for en reform. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommunar. Departementet forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjør vedtak innen våren Kommunene bør minst ha en befolkning på innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer Rapport fra ekspertutvalgets første delrapport finnes vedlagt. Kommunereformen i Øst-Finnmark Som en oppfølging av den utrednings- og drøftingsplikten kommunene ble pålagt gikk de 7 kommunene i Øst-Finnmark i 2015 sammen i et felles prosjekt med følgende målsettinger: Hovedmål Bakgrunn Regjeringen nedsatte i 2014 et eget utvalg (ekspertutvalget) som på fritt faglig grunnlag skulle foreslå kriterier for en ny kommuneinndeling. Utvalget anbefalte 10 kriterier for hvordan en kommune skal kunne innfri sine 4 roller (demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver) og de oppgavene som ligger til disse rollene. Ekspertutvalget anbefaler i sin første delrapport; Gjennom en samordnet og god utredningsprosess skal kommunene i fellesskap søke å etablere et relevant og godt grunnlag for lokale vurderinger og vedtak om kommunesammenslåinger og kommunesamarbeid i Øst-Finnmark Delmål i. Sikre nødvendig forankring av prosess og tenkt fremrift i de respektive kommuner ii. Utarbeide en felles innretning for kommunekartlegginger basert på tilgjengelig materiale. Gjennomføre kartlegginger i tråd med dette iii. Legge til rette for- og bistå kommunene i drøftinger om kommunesammenslåinger

2 iv. Utarbeide og gjennomføre representative innbyggerundersøkelser i de respektive kommuner v. Løpende rapportere fremdrift og leveranser i tråd med prosjektplan/bestemmelser til alle relevante aktører Det ble våren 2015 engasjert egen prosess- /prosjektledelse for dette prosjektet. Prosjektet har hatt en overordnet styringsgruppe bestående av representanter valgt av de respektive kommunestyrer. Rådmennene i de aktuelle kommunene har utgjort prosjektets arbeidsutvalg. Sluttrapport for prosjektet ble lagt fram Prosessen er dokumentert gjennom 2 rapporter 1. Faktagrunnlag kommunereform utredning i Øst-Finnmark 2. Sluttrapport Faktagrunnlag finnes vedlagt. Sluttrapport vil foreligge etter at prosjektet er endelig avsluttet (medio juni 2016) men vil kun oppsummere prosessen. I prosessen har det vært stort fokus på medvirkning. Ungdomsrepresentanter og tillitsvalgte har hatt fast plass i prosjektets styringsgruppe. Lokalt har prosjektet vært forelagt ungdomsråd i fbm oppstart og ved avslutning. Innbyggere er søkt særskilt involvert gjennom representative innbyggerundersøkelser (se eget avsnitt) mens næringslivet er invitert til uttalelser, vurderinger gjennom sine interesseorganisasjoner. Politiske vedtak i Vadsø Sak om kommunereformen har i perioden august 2014 til juni 2016 vært behandlet 6 ganger i formannskapet og 5 ganger i kommunestyret. Utgangspunktet for Vadsø kommunes innretning i reformprosesen finnes i kommunestyrets vedtak av (sak 33/14): 1. Vadsø kommune skal ta en aktiv rolle i den påkomne kommunereformprosessen. 2. Vadsø skal ta initiativ til at kommunene i Varanger diskuteres som et felles samfunnsutviklingsområde 3. Formannskapet i Vadsø får i oppdrag å etablere en videre fremdriftsplan som gjenspeiler regjeringens ønske om kommunesammenslåing. Formannskapet gjennomfører uformelle drøftinger med andre kommuner i Øst- Finnmark om muligheter for samarbeid og sammenslåing. Samla saksfremstilling for politisk behandling i perioden august 2014 til april 2016 finnes vedlagt. I tråd med kommunestyrets vedtak av har fremdrift og innretning løpende vært lagt fram for formannskapet. Formannskapet er med det gitt en styrende rolle og vedtok i møte (sak 15/16) følgende: Formannskapet i Vadsø uttrykker tilslutning til følgende retning for de kommende sonderings- og drøftingsprosesser knyttet til kommunesammenslåing i Varanger; Vadsø kommune ser positivt på de mulighetene sammenslåinger av kommuner representerer. Gjennom sammenslåinger kan Varanger i større grad løftes opp på ulike agendaer og sikre seg bedre utviklingsmessige forutsetninger. Vadsø kommune skal derfor være en pådriver for drøftinger av mulige sammenslåinger på bred basis Primært synes muligheten for en bred sammenslåing av kommuner på Varangerhalvøya (Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg) mest interessant. Det gir muligheter for et samlet og sterkere fokus på det denne regionen representerer av muligheter. Vadsø bør søke å adressere dette inn i de pågående drøftinger hvor en sammenslåing med Vardø synes mest nærliggende pga avstand En sammenslåing med Sør-Varanger synes å representere den beste muligheten for samling

3 av skalafordeler og strategiske forutsetninger i Øst-Finnmark. Utvalget bør også søke å drøfte en slik innretning Bakgrunnen for at nabokommunen i vest, Nesseby kommune, med dette er utelatt fra videre utredninger/drøftinger skyldes betingelsene knyttet til sammenslåing med kommuner som ligger innenfor det samiske språkforvaltningsområdet. Sametinget har i utredningen Kommunereformen og samiske interesser (2015) klart meddelt at det samiske språkområdet ikke kan tillates innskrenket som følge av sammenslåinger. Regjeringens eget utvalg for samisk språk (Språkutvalget, nedsatt i 2014) sier i sin delutredning i februar 2016 at de anbefaler at dersom kommuner utenfor dagens forvaltningsområde (oppfattes å være språkvitaliserende kommuner) slår seg sammen med kommuner innenfor forvaltningsområdet bør den nye kommunen anses å være en språkvitaliseringskommune. Utrednings- og drøftingsalternativer for Vadsø Det er underveis etablert en forståelse i regi av Fylkesmannen i Finnmark om at kommuner innfrir sin utrednings- og drøftingsplikt om man fyller ut- og kommenterer det kommunebildet Fylkesmannen har utstedt. Kommunen vil på denne måten ikke utrede- og drøfte en sammenslåing med andre kommuner men utreder mer konsekvensen av å stå alene (betegnet 0- alternativet). KOSTRA-tall, egne vurderinger mm. Vadsø kommune har i 2015 fylt ut- og kommentert Kommunebilde for Vadsø og har slikt sett oppfylt utrednings- og drøftingsplikten på minimumsnivå. Kommunebilde for Vadsø finnes vedlagt. På styringsgruppemøte i prosjektet Kommunereformen i Øst-Finnmark ble det avklart at det kun var et grunnlag for å føre videre samtaler og vurderinger om en sammenslåing av Vadsø kommune og Vardø kommune. De respektive utvalg fra Vardø kommune og Vadsø kommune har fulgt dette opp gjennom 2 påfølgende særmøter og løpende diskusjoner/avklaringer. Denne prosessen resulterte i et utkast til faktagrunnlag- og en intensjonsavtale for sammenslåing av Vardø kommune og Vadsø kommune. Partene ble enige om at disse utkastene skulle underlegges politisk behandling i de respektive kommuner. I Vardø kommune ble utkast til intensjonsavtale tenkt behandlet i bystyre men utsatt til endelig behandling i bystyret I Vadsø ble utkastet behandlet i kommunestyret og vedtatt lagt til grunn for en videre prosess med Vardø kommune. Vedtak i kommunestyret med anmoding om felles kommunestyremøte ble sendt Vardø kommune Det er ikke mottatt noen tilbakemelding på denne henvendelsen. Det har heller ikke vært noen videre drøftinger mellom partene i etterkant av dette. Utkast til faktagrunnlag og intensjonsavtale for sammenslåing med Vardø kommune finnes vedlagt. Kommunebildet utstedt fra Fylkesmannen i Finnmark er basert på Fylkesmannens egne tilsyn,

4 Del II En robust kommune I vurderingen av hvorvidt kommunesammenslåing er nødvendig og riktig for Vadsø kommune bør man ta utgangspunkt i fremtidig ivaretakelse av de 4 overordnede rollene kommunen har. Fylkesmannen i Finnmark ber i brev av om at følgende hovedområder bør omtales; 1. Gis innbyggerne gode og likeverdige tjenester? 2. Hvordan ivareta en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling? 3. Er kommunen økonomisk robust? 4. Styrkes lokaldemokratiet? Gode og likeverdige tjenester I hvilken grad man leverer gode- og likeverdige tjenester kan vurderes med utgangspunkt i ulike kilder; Interne vurderinger og erfaringer Tilsyn, revisjoner Eksterne undersøkelser Brukerundersøkelser/-innspill Kommunens evne til å levere gode tjenester er betinget av at man har nødvendig kapasitet samt at man har forutsetninger for å levere nødvendig kvalitet. Kommunen erfarer at det har oppstått- og vil oppstå situasjoner hvor kapasiteten ikke er tilstrekkelig med det resultat at tjenesteleveransen opphører eller forringes for en periode. Slike kapasitetsmangler oppstår med bakgrunn i både interne- (fravær, vakanser etc) og eksterne forhold (behovsøkninger, myndighetspålegg etc). De senere år er slike forhold erfart i tilknytning til norskopplæring av asylsøkere/flyktninger, barnevern, barnehager, legetjenester med mer. Kommunen er av den oppfatning at slike kapasitetsbrist nærmest må forventes å oppstå i det videre. Det er avgjørende at man har evner og forutsetninger for å raskt kunne håndtere dem når de oppstår. Kommunens størrelse må økes betydelig dersom hyppigheten og omfanget av slike kapasitetsbrister skal reduseres eller elimineres. Det er etter administrasjonens syn ikke grunnlag for å anta at en sammenslåing med Vardø kommune representerer en skala som gjør at man i Vadsø kommune slikt sett kan forvente å bli vesentlig mer robust. Det er et større grunnlag for å anta at Vardø kommunes tilgang til den skalaen Vadsø kommune innehar kan styrke robustheten. Tjenestekvalitet betinges i stor gra av muligheten for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Vadsø kommune har opplevd- og vil oppleve utfordringer knyttet til dette. Vadsø er et senter i regionen med stort utbud av kompetansearbeidsplasser. Dette representerer et godt utgangspunkt for rekruttering men det oppleves også at konkurransen om kompetansen i nærområdet er stor. Det er ikke usannsynlig at en sammenslått kommune vil kunne representere en styrking av rekrutteringsgrunnlaget innenfor viktige tjenesteområder selv om andelen fagtilsatte innenfor en rekke områder (f eks barnehage, pleie og omsorg) er langt lavere i Vardø enn i Vadsø. Den sammenslåtte kommunens samlede arealtilgang og arealsammensetning vil f eks kunne oppfattes å ha større interesse for arealforvaltere enn det de to kommunene isolert sett representerer. Evnen til å levere gode- og likeverdige tjenester vil også i stor grad betinges av demografisk utvikling.

5 SSBs prognoser for befolkningsutvikling og sammensetning gir noen perspektiver på hvilke utfordringer kommunene står overfor. En sterk økning av andelen eldre i befolkningen i kombinasjon med lavere folketall bør gi grunn til bekymring. For Vardø kommune synes dette å være en større utfordring enn det er for Vadsø kommune. En sammenstilling av dette finnes vedlagt i rapporten om ny sammenslått kommune. Vadsø kommune er løpende underlagt tilsyn på tjenesteområdene i regi av ulike tilsynsorganer (Fylkesmannen i Finnmark, Arbeidstilsynet, DSB m fl). Slike tilsyn resulterer gjerne i merknader og avvik som løpende må håndteres og lukkes. Tilsynene foretas innenfor de fleste tjenesteområder og avdekte mangler og avvik er nødvendigvis ikke et uttrykk for en manglende tjenesteleveranse. I noen tilfeller er det imidlertid konstatert avvik som kan ha betydelige konsekvenser for bruker. Dette har skjedd innenfor områder som f eks barnevern, kvalifisering og norskopplæring. Avvikene også her er lukket men det gir grunnlag for å nærmere vurdere hvorvidt slike avvik oppstår med bakgrunn i manglende ledelsesmessig styring og kontroll. Her vil en større skala kunne ha betydning men igjen kanskje slik at gevinsten ved en sammenslåing forventes å være større for Vardø kommunes tjenestekvalitet enn for Vadsø kommune? Kommunebarometret er kanskje den mest bearbeidede kommuneundersøkelsen vi har? Undersøkelsen gjennomføres årlig og er under kontinuerlig utvikling. Undersøkelsen er grundig om ikke fullstendig. Den gir en vekting pr sektor og samlet basert på etablerte forholdstall. For 2016 er Vadsø kommune rangert som nr 372 mens Vardø kommune er rangert som nr 417. Kommunebarometret 2016 for Vadsø finnes vedlagt. Vadsø kommune gjennomfører bruksundersøkelser jevnlig. De senere år har man innhentet synspunkter på flere tjenesteområder. Barnehager, helse, kulturskole, boligforvaltning med mer har vært underlagt undersøkelser med varierende svarprosent. Gjennomgående viser disse undersøkelsene av brukere stort sett opplever tjenestene som gode. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Både Vadsø kommune og Vardø kommune har gitt uttrykk av å være i både regional- og nasjonal konkurranse om svært viktige faktorer for videre utvikling og vekst. Dette er forhold som; Attraktive arealer Kommunikasjoner Infrastruktur Arealene på nordsiden av Varangerfjorden, på land og kystnært, fremstår samlet sett som attraktive. Det gir muligheter for etablering av ulike aktivitet med ulike krav. Det synes å være gode muligheter for effektive reguleringer som ivaretar hensyn til andre og mer tradisjonelle arealinteresser og næringer på en god måte. Mulighetene som regionen kan ha i en fremtidig utbygging av Barensthavet øst og f eks i en sterkere sammensmeltning av fangst og havbruk krever arealeffektive løsninger. Attraktive arealer i kombinasjon med de kunnskapsbaser regionen besitter kan representere et fortrinn langt utover det man har hver for seg. Konkurransen om etableringer vil sannsynligvis kreve dette i ennå

6 større grad (jfr f eks NHOs uttalelser og syn mht sammenslåinger). Dagens kommunikasjoner oppleves som marginaliserte og utfordret. Hurtigruta har med bakgrunn i ankomst- og avgangstider svært begrenset betydning utover det å frakte gods. Her kan kanskje en hurtigbåtforbindelse mellom Nordog Sør-Varanger være et aktuelt alternativ som bedre kan forfølges og realiseres i en større skala? Lufttrafikken, spesielt til Vardø, er marginalisert med stor lekkasje til regionale lufthavner. I den grad dagens strukturer opprettholdes også utover 2019 er det rimelig grunn til å anta at marginaliseringen mht rutetilbud vil fortsette. Alternativet er å tenke nytt, i retning av en felles flyplass som også imøtekommer utfordringer knyttet til rullebanelengde. Varanger som region oppleves i mange sammenhenger ikke å være strategisk fokusert. Når det kommer til politiske prioriteringer både regionalt- (f eks knyttet til bussruter, videregående skoler, regional infrastruktur, regionale påtrykk etc) og nasjonalt (f eks knyttet til luftfart, vegprioriteringer, regionale statsfunksjoner) er kanskje ikke Varanger en strategisk region på lik linje med andre områder i Finnmark? Det er først og fremst en utfordring Varanger selv er nærmest til å gjøre noe med. En større kommune kan forventes å ha en større oppmerksomhet og gjennomslagskraft i så henseende. En sammenslåing av Vadsø kommune og Vardø kommune forventes derfor å kunne ha betydelig gevinst for utviklingen av Varanger. Kommuneøkonomi Vadsø kommune og Vardø kommune har begge økonomiske utfordringer som krever håndtering. Vardø kommune har en svært høy lånegjeld men har hatt historiske driftsresultater i tråd med anbefalinger. Vadsø kommune har en høy lånegjeld i kombinasjon med svake driftsresultater. Dette må adresseres og håndteres uavhengig av en sammenslåing eller ikke. I Kommuneproposisjonen for 2017 varsles det endringer i etablert inntektssystem. Endringene er relatert til gradering av basistilskuddet og endringer i de regionalpolitiske ledd. Vardø kommune vil isolert sett oppleve at disse endringene er økonomisk positive (+0,5 mill pr år) mens Vadsø kommune opplever det motsatte (-3,7 mill pr år). Gjennom tillyst inndelingstilskudd i fbm kommunereformen ville en sammenslått kommune av Vadsø og Vardø oppnådd ca kr 3,2 mill mer i årlige inntekter (i en periode på år eller totalt ca 54,4 mill 2016-kroner) enn det kommunene samlet og hver for seg oppnår. Vadsø kommune og Vardø kommune vil med dette samlet sett oppnå økonomiske fordeler gjennom en sammenslåing av kommunene. Lokaldemokratiet Et viktig forhold i forbindelse med kommunesammenslåinger er ivaretakelse- og styrking av lokaldemokratiet. Diskusjonene om dette har gjerne vært basert på oppfatningene om at; Færre lokalpolitikere (som er resultatet av sammenslåinger) medfører svekket lokaldemokrati

7 Større kommuner har mer makt og innflytelse og gjør det dermed mer meningsfylt å være lokalpolitiker 1. Kommunens befolkningsstruktur og språkstatus 2. Samisk barnehagetilbud og opplæringstilbud Kommunenes Sentralforbund utga i 2014 (vedlagt) en oversikt over de forskningsresultater som finnes mht kommunestørrelse og lokaldemokrati. KS fremhever her at det er svært få sammenhenger mellom kommunestørrelse og lokaldemokrati, selvstyre. Kommunestørrelse påvirker heller ikke valgdeltakelse. Mindre kommuner er imidlertid preget av større grad av kontakt mellom innbyggere og lokalpolitikere. Rapporten påpeker også at det synes som om større kommuner er i bedre stand til å håndtere områder hvor staten og kommunen er ment å være likeverdig partner og at denne ubalansen i kompetanse fører til manglende likeverdighet. Samhandlingsreformen, NAV og barnevern er eksempler på sentrale områder basert på likeverdige partnerskap. I utkast til intensjonsavtale har Vadsø kommune og Vardø kommune uttrykt et forslag om å opprettholde egne bydelsutvalg for å primært styrke befolkningens muligheter for politisk kontakt samtidig som man søker å styrke den innflytelsen større kommuner har. Det samiske perspektivet Det er en uttrykt ambisjon fra regjeringen at samiske språkbrukere skal komme bedre ut etter kommunereformen. Fylkesmannen i Finnmark har i brev av anbefalt at kommunene gjør følgende vurderinger i forbindelse med sluttføringen av kommunereformen: 3. Samisk helsetilbud 4. Samisk nærings- og arealbruk Verken Vadsø kommune eller Vardø kommune er samiske språkforvaltningskommuner. Vadsø har imidlertid grense opp mot Nesseby kommune som er en del av det samiske språkforvaltningsområde. Noe av utfordringen knyttet til ivaretakelse og utvikling av det samiske språk er at det ikke finnes pålitelig statistikk som viser hvem som er samiskspråklig eller statistikk om det samiske språk for øvrig. En type indikator for å beskrive omfanget og geografisk utbredelse av den samiske befolkningen kan være valgmanntallet (samemantallet) størrelse og sammensetning. Varanger valgkrets (Sør-Varanger, Vadsø, Vardø, Nesseby og Båtsfjord) består av ca 750 innregistrerte (over stemmerettsalder) hvor man basert på underliggende folketall kanskje kan anta at ca er hjemmehørende i Vadsø. Vadsø kommune har en barnehage hvor det tilbys tjen ester basert også på det samiske språk. Pr dato er det 11 barn hvis foresatte har bedt om- og får et slikt tilbud. I grunnskolen er det pr barn (69 på trinn og 8 på trinn) som får samisk språkundervisning. Det er et generelt trekk at frafallet fra samisk språkopplæring er svært stort utover i grunnskoleforløpet. Vadsø kommune har ikke et eget tilbud til samiske pasienter og brukere. Det er ikke erfart at kommunen har brukere hvor det samiske språk er gjennomgående nødvendig. Det kan likevel oppleves enkeltsituasjoner hvor samisk språk er

8 nødvendig for å kunne levere gode og forsvarlige tjenester, men dette antas å være svært sjelden. Med kunnskap om at man i Vadsø har en samisk befolkning gir dette perspektiver på at der er deler av befolkningen som kan oppleve at deres tjenestetilbud ikke er fullstendig som følge av at leveransen ikke er basert på samisk. samiske språkbrukere sett i forhold til at Vadsø kommune forblir en egen kommune. Vadsø er et sentralt område i Varjjat siida. Siidaens vår-, sommer- og høstbeiter finnes i all hovedsak i Vadsø kommune og Vardø kommune med de arealinteresser dette medfører. Det er kommunens inntrykk av at siidaen er godt kjent med de rettigheter og den medvirkningsretten de har i tilknytning til arealsaker. Vadsø kommune har også gode rutiner for involvering av siidaen i alle arealsaker. I stort sett alle plansaker med kryssende arealinteresser har man gjennom medvirkning og dialog avklart hensyn og innretninger på et tidlig tidspunkt. Det er ikke erfart at innsigelser i plansaker basert på samiske næringsinteresser har måtte bli underlagt mekling og/eller avklaring av overliggende myndigheter. I Vadsø kommune er det i tillegg oppført betydelige anlegg for reindrift i form av gjerder og samlingsanlegg. I deler av kommunen er det derfor stor aktivitet knyttet til samling, merking og uttak for slakt. Dette har aldri vært opplevd som problematisk eller konfliktfylt på noen måte. Status i Vardø kommune mht deler av ovenstående er mer ukjent men det er grunn til å anta at bildet er mye likt Vadsø kommune hva gjelder språkutbredelse, opplæringstilbud og omfang etc. En sammenslåing av Vadsø kommune og Vardø kommune, som begge er utenfor forvaltningsområdet, synes ikke å representere verken en forbedret eller forverret situasjon for

9 Del III Oppsummering Prosessen, utredninger og vurderinger viser at det er forhold (sett fra Vadsø kommunes side) som tilsier at Vadsø kommune og Vardø kommune bør slå seg sammen. De mest sentrale er kanskje; Mulighetene for en helhetlig samfunnsutvikling i Varanger Styrket kommuneøkonomi Styrket lokaldemokrati i fht opprettholdelse av likeverdige partnerskap På den annen side er det faktorer som tilsier at en slik sammenslåing vil medføre noen utfordringer; Befolkningsutvikling og demografi I Vardø kommune representerer en særskilt risiko Andelen fagtilsatte i sentrale yrkesgrupper vil representere en økt utfordring er godt fornøyd med tjenestene. Som ekspertutvalget også fremhever er det god grunn til å anta at dette også er tilfellet for tjenester som pleie og omsorg, barnehage, grunnskole etc. Her betyr gjerne kommunestørrelse mindre. Det er gjerne innenfor tjenesteområder som barnevern, PPT, rus og psykiatri, plan og lignende at bildet ofte er annerledes. Dette er områder som også kan ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser for innbyggerne. Her vil størrelse måtte forventes å ha en betydning. Størrelse i en slik sammenheng vil redusere sårbarhet, gi grunnlag for nødvendig styring og kontroll med mer. For Vadsø kommune vil sammenslåing med andre kommuner kunne bidra til økt robusthet. Hvorvidt en sammenslåing med Vardø kommune vil kunne representere økt robusthet er mer usikkert. Svekket lokaldemokrati i fht at muligheten for politisk kontakt vil reduseres Innbyggersyn Sammenslåing av Vadsø kommune og Vardø Robusthet Vadsø kommune har- og vil ha utfordringer knyttet til det å levere forventede tjenester til rett tid. Kommunens størrelse tilsier at man på enkelte områder er- og vil være sårbar for ulike omstendigheter av både intern- og ekstern karakter. Vadsø kommune har imidlertid utvist en evne til å korrigere og tilpasse seg slike avvik i løpet av akseptabel tid. Dette kan bli mer utfordrende i en fremtid hvor oppgave porteføljen utvides og fremstår som mer kompleks. kommune har vært forelagt et representativt utvalg av innbyggere for uttalelse, vurdering. Undersøkelsen er ikke avsluttet og sluttrapport vil først foreligge fredag 3. juni Den vil umiddelbart bli ettersendt kommunestyret. Tendenser, trekk ved undersøkelsen så langt kan oppsummeres som følger; Pr har ca 79% av respondentene i Vadsø svart på undersøkelsen Når de som har svart Vet ikke holdes utenom er det et lite flertall som ikke ønsker sammenslåing med andre kommuner De aller fleste kommuner har nok opplevelsen av at de leverer gode tjenester til innbyggerne. De aller fleste innbyggere vil også gi uttrykk for at de Av de som har svart at de ønsker en sammenslåing med andre kommuner er fokuset på Vardø

10 Fullstendiggjøringen av undersøkelsen vil kunne ha effekt på noen av disse trekkene men det er kanskje mindre sannsynlig. En slik sammenslåing synes heller ikke å være ønsket av flertallet av innbyggerne i Vadsø Foreløpige resultater fra innbyggerundersøkelsen i Vardø er ikke kjent. Vardø kommune har også angivelig gjennomført en egen undersøkelse oppfatningsvis i forbindelse med et åpent kommunestyremøte. Heller ikke resultatene av denne er kjent. Av den mediemessige dekningen rundt dette er det synes det som om et flertall av innbyggerne i Vardø i liten grad ønsker sammenslåing med Vadsø. Anbefaling 2. Kommunestyret ønsker å føre videre drøftinger og diskusjoner om sammenslåing med aktuelle nabokommuner Hvor det fokuseres på økt robusthet i det kommunale tjenesteapparatet Hvor det fokuseres på en utvikling og konsolidering som gjør Varanger mer attraktiv i fht fremtidig næringsaktivitet, lokalisering av nye off virksomheter mm Rådmannen vil med bakgrunn i ovenstående tilrå følgende; 1. Kommunestyret i Vadsø vil i denne omgang ikke vedta sammenslåing med Vardø kommune Det synes å være nærliggende gevinster ved en sammenslåing knyttet til kommuneøkonomi og samfunnsmessig utvikling i Varanger Gevinstene knyttet til kapasitet og kvalitet i de kommunale tjenestene er imidlertid langt mer usikre En sammenslåing synes å innebære for store konsoliderings- og koordineringsmessige oppgaver sett i forhold til de gevinster en slik sammenslåing kan representere