Grunnlagsrapport sammenslåing av Vardø kommune og Vadsø kommune

Transkript

1 Utkast til Grunnlagsrapport sammenslåing av Vardø kommune og Vadsø kommune Lagt fram for kommunale styringsgrupper med sikte på politisk behandling ultimo april 2016 og deretter som grunnlag for innbyggerundersøkelser medio mai 2016 Bakgrunn Alle norske kommuner er med bakgrunn i et bredt flertall i Stortinget gitt i oppdrag å utrede og drøfte kommunesammenslåing. Alle kommuner må som et minimum utrede det såkalte 0- alternativet, dvs at kommunen forblir som i dag. Det legges til grunn at dersom kommunen har fylt ut Kommunebildet (Statusbilde for kommunen meddelt fra Fylkesmannen i Finnmark i 2015) er 0-alternativet tilstrekkelig utredet. Alle 7 kommuner i Øst-Finnmark har gitt sin tilslutning til å delta i det felles utrednings- og drøftingsprosjektet Kommunereformen i Øst-Finnmark. Prosjektet ledes av BDO og inneholder en generell faktautredning for alle kommuner på særskilt relevante områder, fasilitering av drøftinger og diskusjoner kommunene imellom, innbyggerundersøkelser med mer. Representantene fra Vardø- og Vadsø kommune har i tillegg funnet det hensiktsmessig også å utrede og drøfte et alternativ utover 0-alternativet ; En sammenslåing av Vardø kommune og Vadsø kommune. Dette gir et reelt sammenslåings alternativ for innbyggere å uttale seg om og de respektive kommunestyrer å ta stilling til. Faktagrunnlaget Faktagrunnlaget forelå fra BDO ved utgangen av I dette faktagrunnlaget går man nærmere inn på; Dagens tjenesteyting (barnehage, grunnskole, pleie- og omsorg, barnevern, sosial) Fremtidens behov for tjenester Myndighetsutøving Økonomi Samfunnsutvikling Lokaldemokrati

2 Faktagrunnlaget viser status og forutsetninger i de respektive kommuners tjenesteleveranser. På barnehageområdet har begge kommunene forholdsvis lave kostnader. Innenfor grunnskoleområdet har Vadsø kommune lave utgifter mens Vardø kommune har forholdsvis høye utgifter. Innenfor pleie og omsorg har begge kommunene et forholdsvis høyt utgiftsnivå på institusjonssiden mens Vardø har forholdsvis lave utgifter innenfor den hjemmebaserte omsorgen. Tilsvarende har begge kommunene et forholdsvis høyt utgiftsnivå innenfor barnevern og sosiale tjenester. Kommunenes relative høye utgifter knyttet til primære tjenesteområder kan være et uttrykk for kvalitativt gode tjenester noe som også Fylkesmannen i Finnmark delvis antyder i sine kommunebilder. Det kan også være et uttrykk for lokalt store behov for tjenester kombinert med en uhensiktsmessig kostnadsmessig struktur. I et fremtidig tjenesteperspektiv er man spesielt opptatt av områder hvor det pr i dag drives med smådriftsulemper (f eks sosial og barnevern) og hvor man i tillegg kan stå overfor relativt store overføringer av oppgaver/ansvar til kommunene (f eks barnevern). Videre påpekes det også at man må forvente en betydelig økning innenfor tjenestetilbudet til de eldre befolkningsgruppene med bakgrunn i de demografiske endringene som forventes. Både behovet for pleie og omsorgstjenester samt investeringer i ulik boligmasse (tilrettelagte leiligheter, omsorgsboliger, sykehjem) må forventes økt. Andre utredninger, innspill Norut NIBR (på oppdrag fra KS) utredet allerede i 2005 robustheten i en fremtidig kommunestruktur. I Øst-Finnmark utredet man robustheten i en Nord-Varanger kommune bestående av Vardø, Vadsø, Nesseby, Tana, Båtsfjord og Berlevåg; Fig 1: Framtidig kommunestruktur i Finnmark, Norut NIBR Rapport 2005:3 I utredningen ser man nærmere på de aktuelle strukturenes robusthet i fht befolkningsutvikling, økonomiske rammebetingelser, kommunal tjenesteproduksjon samt at

3 man har forsøkt å si noe om kommunen som utviklingsaktør. Oppfatningsvis sier Norut NIBR at befolkningsutviklingen vil være svært avgjørende. I den grad utviklingen forvitrer vil dette ha store konskevenser for økonomisk handlefrihet og tjenesteproduksjon. De oppfattes også å mene at man ikke kan forvente å hente ut særlige kostnadsmessige gevinster (<6%) gjennom kommunesammenslåinger som følge av at tjenester i stor grad må leveres der folk bor og at mange slike gevinster allerede er tatt ut i den enkelte kommune. Dette understøttes også av en analyse gjort av SSB i Når det gjelder robusthet i samfunnsutviklingsrollen er Norut mer uklar. Det er i grunnen lite erfaringer å vise til. Kritisk for å lykkes med dette er etter Noruts syn at det på forhånd er utviklet et utstrekt samarbeid basert på tillit mellom sentrale aktører i næringsliv, sivilt samfunn og offentlig styringsnettverk kombinert med en grunnleggende forståelse for at sammenslåinger er nødvendig. NHO Finnmark har i 2015 gitt innspill på en ny kommunestruktur i Finnmark: Fig 2: Ny kommunestruktur i Finnmark, NHO 2015 NHO ser her for seg at kommunene rundt Varangerfjorden (Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Vardø) utgjør en ny stor kommune. NHO har i sin tilnærming tatt utgangspunkt i et næringsliv som arbeider på tvers av kommunene og hvor mange selskaper er engasjert i flere omliggende kommuner eller har markedene sine der. For disse bedriftene vil det være lettere å forholde seg til færre kommuner eller en storkommune i arealsaker, ved planlegging av nyetableringer, i transport og i de tekniske tjenestene kommunene skal tilby. NHO mener at det vil være billigere, mer effektivt og gi bedre tjenester til næringslivet hvis kommunene er større. Det er også viktig at fagmiljøene til de tjenestene bedriftene trenger er større, og derav mer robuste i den daglige drifta.

4 NHO påpeker videre at det i noen områder i Finnmark allerede er spirer til bo- og arbeidsmarkedsregioner der det skjer pendling mellom kommunene, selv om avstandene er store i fylket. Disse regionene vil etter NHOs syn fungere bedre ved at de hører administrativt og politisk sammen Vardø og Vadsø I prosjektet Kommunereformen i Øst-Finnmark er det effektivt slått fast at det eneste sammenslåingsalternativet som utredes for Vardø og Vadsø er en sammenslåing av Vardø og Vadsø. Nesseby- og Tana kommune tilhører begge det samiske språkforvaltningsområdet hvilket representerer store utfordringer i fht sammenslåinger. Disse kommunene har heller ikke ytret noe ønske om å utrede sammenslåinger med verken Vadsø eller Vardø. Det samme gjelder kommunene Sør-Varanger, Båtsfjord og Berlevåg. Verken Vardø eller Vadsø opplever vel at dagens tjenesteyting har mangler eller svakheter som isolert sett skulle tilsi sammenslåing. Det er mer nærliggende å hevde at befolkningen i de to kommunene i stor grad oppleves å være godt fornøyd med det tjenestenivået og den tjenesteinnretningen kommunene har. Det er også slik at primære kommunale tjenester må ytes der folk bor hvilket innebærer at man ikke ser for seg de store strukturendringene uansett. Det er imidlertid en mer avventende holdning når det kommer til økonomi og samfunnsutvikling. Det samme gjelder utviklingen i tjenestenivå og behov. Utkast til nytt inntektssystem kan gi perspektiver på vesentlig inntektsbortfall for begge kommuner (til sammen mill pr år). Et slikt inntektsbortfall vil måtte representere store utfordringer for dagens tjenestenivå. Videre er det en usikkerhet til hva overføring av ytterligere ansvar og myndighet til kommunene (f eks innenfor barnevernsområdet) vil kunne komme til å bety for kommunene hver for seg og for så vidt også samlet. Gjennom nettverktøyet nykommune.no kan man skissere konsekvensene av en sammenslåing uttrykt i befolkningsutvikling, befolkningssammensetning, tjenesteutvikling, sysselsetting, næringsstruktur, sårbarhet, pendling med mer. Her ligger det perspektiver (f eks befolkningsutvikling og sårbarhet) som vil kunne være svært truende for den enkelte kommune og som kommunene isolert sett bør vurdere nærmere i sine endelige beslutningsprosesser. Varanger i et strategisk perspektiv Kommunene opplever i fellesskap å være i både regional- og nasjonal konkurranse om svært viktige faktorer for videre utvikling og vekst. Dette er forhold som; Attraktive arealer Kommunikasjoner Infrastruktur

5 Arealene på nordsiden av Varangerfjorden, på land og kystnært, fremstår samlet sett som attraktive. Det gir muligheter for etablering av ulike aktivitet med ulike krav. Det synes å være gode muligheter for effektive reguleringer som ivaretar hensyn til andre og mer tradisjonelle arealinteresser og næringer på en god måte. Mulighetene som regionen kan ha i en fremtidig utbygging av Barensthavet øst og f eks i en sterkere sammensmeltning av fangst og havbruk krever arealeffektive løsninger. Attraktive arealer i kombinasjon med de kunnskapsbaser regionen besitter kan representere et fortrinn langt utover det man har hver for seg. Konkurransen om etableringer vil sannsynligvis kreve dette i ennå større grad (jfr f eks NHOs uttalelser og syn mht sammenslåinger). Dagens kommunikasjoner oppleves som marginaliserte og utfordret. Hurtigruta har med bakgrunn i ankomst- og avgangstider svært begrenset betydning utover det å frakte gods. Her kan kanskje en hurtigbåtforbindelse mellom Nord- og Sør-Varanger være et aktuelt alternativ som bedre kan forfølges og realiseres i en større skala? Lufttrafikken, spesielt til Vardø, er marginalisert med stor lekkasje til regionale lufthavner. I den grad dagens strukturer opprettholdes også utover 2019 er det rimelig grunn til å anta at marginaliseringen mht rutetilbud vil fortsette. Alternativet er å tenke nytt, i retning av en felles flyplass som også imøtekommer utfordringer knyttet til rullebanelengde. Varanger som region oppleves i mange sammenhenger ikke å være strategisk fokusert. Når det kommer til politiske prioriteringer både regionalt- (f eks knyttet til bussruter, videregående skoler, regional infrastruktur, regionale påtrykk etc) og nasjonalt (f eks knyttet til luftfart, vegprioriteringer, regionale statsfunksjoner) er kanskje ikke Varanger en strategisk region på lik linje med andre områder i Finnmark. Det er først og fremst en utfordring Varanger selv er nærmest til å gjøre noe med. En større kommune kan forventes å ha en større oppmerksomhet og gjennomslagskraft i så henseende. Oppsummert De respektive styringsgruppene i hhv Vardø- og Vadsø kommune har funnet det både riktig og nødvendig å utrede og drøfte sammenslåinger utover 0-altertivet. Først og fremst skyldes dette at kommunenes inntektsmekanismer er truet og høyst uavklart samt at det synes å være åpenbare strategiske argumenter for en tettere knytning mellom Vardø- og Vadsø kommune. Slik styringsgruppene vurderer det er det både riktig og nødvendig å utrede dette alternativet nærmere slik at de respektive by-/kommunestyrer har reelle alternativer å forholde seg til når endelige vedtak skal fattes i juni Argumenter for sammenslåing er vanskelig å fremme i tilknytning til etablerte tjenester. Dette er i tråd med f eks tidligere utredninger gjort av Norut NIBR. At det kan- og vil være argumenter for sammenslåing på et mer strategisk nivå er man ikke i tvil om. Hvis det er slik at inntektsbortfallet blir så stort som man kan frykte dersom man ikke slår seg sammen er dette et sentralt argument for sammenslåing. Det samme gjelder dersom man ser på mulighetene knyttet til styrking av infrastruktur og innflytelse for Varanger.

6 Regjeringen har gitt uttrykk for at reformen ikke vil smøres gjennom infrastrukturelle tiltak. All den tid kommunene i fellesskap kanskje ser argumenter for sammenslåing knyttet til nettopp infrastrukturelle tiltak bør man likevel forfølge dette. Mest nærliggende e r det kanskje å se for seg at kommunene i fellesskap søker tilskudd til f eks konsekvensutredning, mulighetsstudie for utvidelse av E75 Vadsø-Vardø og ev etablering av ny, felles flyplass? Kommunal og moderniseringsdep har i februar 2016n meddelt kommunene at det er avsatt tot 50 mill i 2016 for å forfølge infrastrukturelle muligheter. Søknadsfristen er