Modum kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET. innkalles til møte kl Sted: Kommunestyresalen. Møteleder: Forfall: Varamedlemmer:

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET innkalles til møte kl Sted: Kommunestyresalen Møteleder: Forfall: Varamedlemmer: Andre møtende:

2 SAKSLISTE FOR KOMMUNESTYRET DEN Saksnummer Innhold 52/09 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 53/09 REGULERINGSPLAN FOR DOKTORVEIEN - 2. GANGS BEHANDLING 54/09 RETNINGSLINJE FOR OMFANG OG KVALITET AV ANLEGG FOR BARN OG UNGE 55/09 SIKRING AV BOLIGEIENDOMMER I SOLSIKKEVEIEN PÅ SYSLE 56/09 POLITIRÅD I MODUM - ERFARINGER 57/09 REGIONTILKNYTNING 58/09 EIENDOMSKJØP 59/09 SØKNAD OM EKSTRA BEVILGNING AV STARTLÅN FOR 2009 Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE

3 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: 09/1829 Arkivnummer: 033 Saksnr.: Utvalg 52/09 KOMMUNESTYRET 52/09 Saksbehandler: Nina Formo Møtedato GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Møteprotokoll for kommunestyret 15. juni 2009 godkjennes. BEHANDLING/VEDTAK/INNSTILLING I KOMMUNESTYRET DEN , SAKSNR. 52/09 BEHANDLING: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK/INNSTILLING: Møteprotokoll for kommunestyret 15. juni 2009 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll KOMMUNESTYRET 15. juni 2009 Saksopplysninger: Vurdering:

4 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: 08/1648 Arkivnummer: L12 Saksnr.: Utvalg 14/09 PLANUTVALGET 27/09 PLANUTVALGET 53/09 KOMMUNESTYRET 53/09 Saksbehandler: Brede Kihle Møtedato REGULERINGSPLAN FOR DOKTORVEIEN - 2. GANGS BEHANDLING RÅDMANNENS FORSLAG: Forslag til reguleringsplan for Doktorveien med plankart og bestemmelser, datert , legges frem for endelig vedtak, jfr. Plan- og bygningsloven 27-2, under forutsetning av at følgende innarbeides i planen: 1. Det reguleres inn en grøntkorridor med 2 meters bredde langs planavgrensningen i vest ved byggeområde B3. Området reguleres til offentlig friområde turvei. 2. Følgende bestemmelse innføres under 2.5: For byggeområde B1 skal boligene plasseres minst 8 meter fra formålsgrense i nord for å tilfredsstille støykravene etter T1442. Hvis boligene plasseres innenfor denne sonen er det ikke lov å etablere støyfølsomme rom i byggets fasade mot nord. Dette gjelder kun for byggets 2. etg. 3. Bestemmelsen 2.5, 3. avsnitt endres til følgende: For eksisterende bolig i byggeområde B2 vil det være krav til støyreduserende tiltak dersom det skal etableres en ny boligenhet, for eksempel utvidelse med hybel, eller ved oppføring av erstatningsbolig. BEHANDLING/INNSTILLING I PLANUTVALGET DEN , SAKSNR. 14/09 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Forslag til reguleringsplan for Doktorveien med plankart og bestemmelser, datert , vedtas lagt ut til offentlig ettersyn, jf. pbl BEHANDLING/INNSTILLING I PLANUTVALGET DEN , SAKSNR. 27/09 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING:

5 Forslag til reguleringsplan for Doktorveien med plankart og bestemmelser, datert , legges frem for endelig vedtak, jfr. Plan- og bygningsloven 27-2, under forutsetning av at følgende innarbeides i planen: 1. Det reguleres inn en grøntkorridor med 2 meters bredde langs planavgrensningen i vest ved byggeområde B3. Området reguleres til offentlig friområde turvei. 2. Følgende bestemmelse innføres under 2.5: For byggeområde B1 skal boligene plasseres minst 8 meter fra formålsgrense i nord for å tilfredsstille støykravene etter T1442. Hvis boligene plasseres innenfor denne sonen er det ikke lov å etablere støyfølsomme rom i byggets fasade mot nord. Dette gjelder kun for byggets 2. etg. 3. Bestemmelsen 2.5, 3. avsnitt endres til følgende: For eksisterende bolig i byggeområde B2 vil det være krav til støyreduserende tiltak dersom det skal etableres en ny boligenhet, for eksempel utvidelse med hybel, eller ved oppføring av erstatningsbolig. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN , SAKSNR. 53/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til reguleringsplan for Doktorveien med plankart og bestemmelser, datert , legges frem for endelig vedtak, jfr. Plan- og bygningsloven 27-2, under forutsetning av at følgende innarbeides i planen: 1. Det reguleres inn en grøntkorridor med 2 meters bredde langs planavgrensningen i vest ved byggeområde B3. Området reguleres til offentlig friområde turvei. 2. Følgende bestemmelse innføres under 2.5: For byggeområde B1 skal boligene plasseres minst 8 meter fra formålsgrense i nord for å tilfredsstille støykravene etter T1442. Hvis boligene plasseres innenfor denne sonen er det ikke lov å etablere støyfølsomme rom i byggets fasade mot nord. Dette gjelder kun for byggets 2. etg. 3. Bestemmelsen 2.5, 3. avsnitt endres til følgende: For eksisterende bolig i byggeområde B2 vil det være krav til støyreduserende tiltak dersom det skal etableres en ny boligenhet, for eksempel utvidelse med hybel, eller ved oppføring av erstatningsbolig. Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Saksframlegg 1. gangs behandling 5. Kart over forslag til avgrensing av Doktorveien 6. Høringsuttalelse fra Midt Nett Buskerud, datert Høringsuttalelse fra Ronny H. Hansen, datert Høringsuttalelse fra Buskerud fylkeskommune, datert Høringsuttalelse fra Øverud Eiendom Åmot AS, datert Høringsuttalelse fra Inger-Lise Johannesen, Guri Hanne Smedsrud og Tonje Harstad, datert Høringsuttalelse fra Kari Elise og Runar J. Liodden, datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud, datert

6 13. Høringsuttalelse fra Jernbaneverket, datert Høringsuttalelse fra Statens vegvesen, datert

7 Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for Doktorveien ble behandlet i planutvalget , sak 14/09, hvor det ble vedtatt å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Planforslaget tilrettelegger for oppføring av inntil seks nye tomannsboliger fordelt på gnr. 53, bnr. 19 (Folkets hus 3 boliger) og 76 (Engerhagen Eiendom AS 3 boliger). I tillegg åpner planen for at det kan bygges en tomannsbolig på gnr. 53, bnr 101 (Saga eiendom AS) hvor det i dag er oppført enebolig. I forbindelse med boligfortettingen er det også tilrettelagt for opparbeidelse av en felles lekeplass på 363 m2. Doktorveien er foreslått utvidet til en kjørebanebredde på fire meter med en meter grøfteareal på hver side av veien, totalt seks meter. I følge overgangsbestemmelsene til den nye plandelen i plan- og bygningsloven kan planforslag som ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden før den nye loven trådte i kraft (1. juli) behandles etter den gamle loven. Det vil si at planforslaget for Doktorveien kan vedtas slik den er utformet. I forbindelse med planarbeidet er det satt i gang arbeid med utbyggingsavtale for området. Dette vil komme opp som egen sak i Hovedutvalg for teknisk sektor. Utbyggingsavtalen vil bl.a. klarlegge kostnadsfordelingen for opparbeidelsen av infrastrukturen i området (vei, van og avløp samt opparbeidelse av lekeplassen). Det er stilt rekkefølgekrav i bestemmelsene for når dette skal være ferdig opparbeidet (se reguleringsbestemmelser vedlegg 2). Det skal lages en egen plan for vann og avløp. Dette er spesielt viktig da brannvannsdekningen i området er dårlig. Vurdering: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden april/mai, med 29. mai som frist for merknader. Totalt har det kommet inn ni merknader til planen fra naboer og offentlige instanser. Merknadene med våre kommentarer er som følger: Midt Nett Buskerud AS, datert (vedlegg 6) MNB har ingen spesielle merknader til reguleringsplanen. På generelt grunnlag opplyses det at byggeforbudsgrensen mot nettstasjon er 5 meter og mot 22 kv høyspentlinje 10 meter. Bygging over eksiterende kabeltrase tillates ikke. Der hvor nye tomter /veier kommer i konflikt med eksisterende fordelingsnett og dette må flyttes, må utbygger bekoste ombygging/flytting alternativt at tomter/veien flyttes. MNB har lagt med et kart som viser hvor strømnettet er plassert i området. Vår kommentar: Ut fra kartet ser det ut til at det kan bli nødvendig å flytte/endre kabeltraseen som går over Folkets hus tomta. Dette vil først bli avdekket når ny tomteeier er klar med sine utbyggingsplaner for området. Når det gjelder byggegrenser på 5 meter fra nettstasjon er dette ivaretatt i planen. Ronny H. Hansen, datert eier av 53/30 og 53/223 (vedlegg 7) Merknaden går i sin helhet på utvidelsen av Doktorveien. Ronny Hansen skriver at utvidelsen av Doktorveien ikke må gå på bekostning av hans tomt 53/223. Forlanger erstatning hvis således skjer. Vår kommentar: Utvidelsen av Doktorveien går ikke på bekostning av eiendommen 53/223 (se illustrasjon, vedlegg 5). Planavgrensningen går kant i kant med eiendomsgrensen. Et lite hjørne

8 av tomtene (53/223 og 53/131) som ligger på hver side av Doktorveien i krysset ved Gamle Sigdalsvei er i planforslaget regulert til spesialområde frisiktssone. Dette er gjort for å sikre tilfredsstilende siktforhold i krysset. Den del av tomten dette gjelder for er uansett ikke en byggbar del av tomten og medfører derfor ikke til at tomten reduseres i verdi. Frisiktssonen skal holdes fri for vegetasjon eller innretninger som er høyere enn 0,5 meter over vegbanen. Buskerud fylkeskommune, datert (vedlegg 8) Vurderer graden av fortetting som tilfredsstillende. Støyhensyn og areal til lek er godt ivaretatt. I planbestemmelsene mangler kommunens navn i overskriften. Videre bemerkes det noen mangler i forhold til den tekniske utførelsen av plankartet. Vår kommentar: Plankart og bestemmelser vedlegg 1 og 2 er endret i tråd med merknadene fra fylkeskommunen. Dette har vi gjort uten noe politisk avklaring da dette kun er av teknisk karakter. Øverud Eiendom Åmot AS, datert eier av 53/131 (vedlegg 9) Ser positivt på planene om at området blir regulert og arrondert på nytt, men forutsetter at eventuelle p-plasser de mister mot veien opparbeides og klargjøres av utbygger kostnadsfritt på sørsiden av bygget. Videre forutsettes det at tomtearealet opprettholdes i størrelse etter makeskifte. Vår kommentar: Grunnen til at man i planen har lagt opp til et makeskifte er at eiendommen vil få et større areal i sør slik at bilene kan parkere her og ikke stå skråstilt delvis ut i veibanen. Dette vil være med på å bedre trafikksituasjonen i Doktorveien. Arealet som byttes vil ha ca. samme størrelse. Når det gjelder kostnadene til opparbeidelse bør dette spørsmålet tas opp i forbindelse med utbyggingsavtalen. Inger-Lise Johannessen, Guri Hanne Smedrud og Tonje Harstad, datert eier av 53/528 (vedlegg 10) Vil vite hvor mye av deres tomt som går med til vei. Krever at det settes opp ny hekk som skjerming. Ønsker et møte/befaring med kommunen. Vår kommentar: Vi har vært på befaring i området for å måle opp å vise for eier hvor mye av tomten som blir tatt med til opparbeidelse av ny vei. Eksisterende eiendomsgrense går i dag ut i veien (se vedlegg 5 hvor dette er vist i kartet). Den nye veitraseen som er planlagt følger dagens vei med hensyn på kurvatur og bredde i dette området. Opparbeidelse av ny vei vil derfor ikke ta noe mer av eiendommen enn hva den gjør i dag. Likevel kan det være behov å legge vann og avløpsledning i grøftearealet. Det vil en vei-, vann- og avløpsplan avklare. Hvis dette blir lagt her er det naturlig at tiltakshaver tilbakefører området etter at arbeidet er ferdig. Dette var eieren tilfreds med. Kari Elise og Runar J. Liodden, datert bor på eiendommen 53/300, presteboligen (vedlegg 11) Ønsker at det blir etablert et skille mellom deres gårdsplass og Doktorveien pga. sikkerheten til deres barn og for å markere hva som er privat og offentlig. Tidligere har fremmede benyttet gårdsplassen som tumleplass da området kan gi inntrykk av å være offentlig. Det er i dag asfaltert helt inn til husveggen og huset har et vist institusjonspreg over seg. Familien Liodden tror dette vil forverre seg med flere boenheter i området og med lekeplassen som planlegges rett over veien. Ønsker derfor at det blir plantet en tujahekk som skille mellom Doktorveien og deres gårdsplass.

9 Bemerker videre dårlig siktforhold i krysset Louisenbergvei/Gamle Sigdalsvei hvor det har vært mange nestenulykker samt en kollisjon mellom to personbiler. Det samme gjelder for krysset Nedre Louisenbergvei/Lilleåsgata hvor sikten til høyre er dårlig når de skal ut på Lilleåsgata. Familien Liodden har henvendt seg til kommunen vedrørende dette for to år siden uten at de har fått noen tilbakemelding eller at det har blitt foretatt noen forbedringer av kryssene. Vår kommentar: Vi er enige i at det er et behov for å skille gårdsplassen og Doktorveien, da det ikke finnes et naturlig skille her (se bilde vedlegg 11). Fam. Liodden kommenterte dette også ved oppstart, men vektla i uttalelsen behovet for et skille pga. den økte trafikken planen ville generere. Vi tolka dette som en bekymring for økt bilstøy i området, noe vi anser som liten. Slik planen er utformet er det ikke noe i veien for å plante en tujahekk eller gjerde inn tomta mot Doktorveien. Når det gjelder siktforholdene i kryssene som nevnes er det mulig å bedre dette ved at kryssene ryddes for vegetasjon der hvor dette reduserer siktforholdene. Kryssene som nevnes ligger utenfor planområdet slik at det ikke er mulig å regulere dette i planen. Modum kommune eier likevel grunnen slik at siktforbedrende tiltak bør være mulig. Fylkesmannen i Buskerud, datert (vedlegg 12) Syd for planområdet er det en liten skog som kan benyttes til lek og nærrekreasjon. Fylkesmannen anbefaler kommunen å avsette en grøntkorridor gjennom deler av boligformålet i syd for å sikre tilgang til skogområdet. Fylkesmannen forutsetter at barn og unges interesser er tilstrekkelig ivaretatt. Sikter her til om området som nå blir tatt i bruk til boligformål har vært brukt av barn og unge til lekeområde. Når det gjelder støy anbefaler Fylkesmannen at det for byggeområde felt B1 settes krav i bestemmelsene angående 2. etg. eller at det legges inn en byggegrense på ca. 8 meter mot nord slik at boligen kommer utenfor støyutsatt område. Den eksisterende boligen i B2 vil støykravene etter T-1432 først tre i kraft dersom det skal etableres en ny boligenhet, for eksempel utvidelse med hybel, eller ved oppføring av erstatningsbolig. Kommunen bør vurdere å endre bestemmelsen i henhold til dette. Planforslaget kommer ikke i konflikt med landbruksinteresser av nasjonal eller regional verdi. Vår kommentar: Vi vurderte tidligere i planfasen å regulere inn en grøntkorridor i området fylkesmannen nevner. Vi gikk imidlertid vekk fra denne ideen da det er mulig å ta seg frem til dette området fra Doktorveien ved strømhuset, rett utenfor planavgrensningen. Her går det en skogteig som fører frem til skogsområdet fylkesmannen nevner (Grisedalen). Denne skogteigen er i privat eie (53/76 Engerhagen Eiendom AS), men det er likevel fult mulig for folk å benytte dette område, jfr. allemannsretten i friluftsloven. Hvis eiendommen en gang blir bebygd vil det sannsynligvis bli ført frem egen vei her som også kan benyttes. Likevel vil mange oppfatte området som privat og av den grunn avstå fra å benytte seg av området. Ved å regulere inn en grøntkorridor med 2 meters bredde vil denne retten stå sterkere. Arealet vil tilsvare ca. 100 m2 og vil ikke redusere verdien av byggeområde B4 nevneverdig. Vi foreslår derfor å regulere inn dette i planen, jfr. forslag til vedtak. I kommuneplanen er deler av dette området avsatt til LNF-område, slik at et grøntområde her vil være i tråd med kommuneplanen selv om den må sies å være noe grovmasket. En turvei vil sikre atkomst til et skogsområde (Grisedalen) på ca. 45 daa som vil fungere godt som et nærrekreasjonsområde for barn og unge.

10 Vi vurderer denne endringen i planen som liten og endringen vil derfor ikke medføre krav om nytt offentlig ettersyn. Turveien blir lagt i sin helhet på kommunens areal (Folkets hus tomta, se figur 1). Figur 1. Her er turveien vist på Folkets hus tomta med en bredde på 2 meter. Tomannsboligen som ligger nærmest må flyttes ca. 2 meter mot øst. Ut fra hva vi kjenner til har det ikke vært noen lekeområder innenfor planområdet som har vært benyttet av barn og unge. Folkets hus var tidligere benyttet som ungdomsklubb, men er nå flyttet til Søndre Modum ungdomsskole. Når det gjelder støy anså vi dette som minimalt da vi la frem planforslaget til 1. gangs behandling at det ikke trengtes noen tiltak her. Planområdet er lite støyutsatt og det er kun et lite område innenfor B1 som er utsatt for støy fra biltrafikken i Lilleåsgata. For byggeområde B2 er det støy fra jernbanen på nattestid som går over grenseverdiene. Støyen innenfor B1 og B2 gjelder kun for 2. etg (5 meter over bakken). Likevel vil de som eventuelt får et soverom innenfor støysonen oppleve trafikkstøyen som sjenerende. Da dette området ikke er bebygd har man nå muligheten til å unngå at støyfølsomme rom blir planlagt innenfor støyutsatte områder. Vi vil derfor følge rådene til Fylkesmannen, da dette vil få lite konsekvenser for byggeområdet B1. Støyhensynene vil først tre i kraft hvis man velger å bygge et 2. etg. bygg nærmere enn 8 meter fra eiendomsgrensen i nord. Bredden på tomten er i dette området ca. 40 meter slik at mulighetene til å plassere bygget utenfor denne støysonen er gode. Ved å innføre en slik bestemmelse er man også sikre på at ingen av de fremtidige beboerne vil være plaget med støy. Vi foreslår også å endre ordlyden i reguleringsbestemmelsene 2.5, 3. avsnitt slik at dette stemmer i forholdt til retningslinjen T I vedlagte reguleringsbestemmelser har vi lagt inn de foreslåtte endringene med blå skrift og det som anbefales tatt ut er markert med rød skrift (se vedlegg 2). Forslag til vedtak: Det reguleres inn en grøntkorridor med 2 meters bredde langs planavgrensningen i vest ved byggeområde B3. Området reguleres til offentlig friområde turvei. Følgende bestemmelse innføres under 2.5: For byggeområde B1 skal boligene plasseres minst 8 meter fra formålsgrense i nord for å tilfredsstille støykravene etter T-

11 1442. Hvis boligene plasseres innenfor denne sonen er det ikke lov å etablere støyfølsomme rom i byggets fasade mot nord. Dette gjelder kun for byggets 2. etg. Bestemmelsen 2.5, 3. avsnitt endres til følgende: For eksisterende bolig i byggeområde B2 vil det være krav til støyreduserende tiltak dersom det skal etableres en ny boligenhet, for eksempel utvidelse med hybel, eller ved oppføring av erstatningsbolig. Jernbaneverket, datert (vedlegg 13) Har ingen merknader til planforslaget. Statens vegvesen, datert (vedlegg 14) Har ingen merknader til planforslaget. Konklusjon: Reguleringsforslaget for Doktorveien har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden april/mai. Planforslaget har ikke medført noen store protester fra beboerne i området. Merknadene går mest på usikkerheten av hvor mye av deres tomteareal som skal gå med på oppgraderingen av Doktorveien. Som vedlegg 5 viser, vil kjørebanen bli lagt innenfor kommunens areal og følge dagens veibane, med unntak av 53/528 som har et lite hjørne av tomtearealet innenfor kjøreveien. Grøftearealet langs veien (en meter på hver side) vil for 53/131 og 53/528 resultere i at noen få kvadratmeter blir regulert til offentlig veiareal. Offentlige myndigheter har ikke noen merknader som hindrer at kommunen godkjenner planen. Likevel vil vi forslå å endre planen på noen punkter slik at støyhensyn og barn og unges interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Endringene som vi forslår, jfr. forslag til vedtak pkt. 1-3, er av en slik karakter at planforslaget kan legges frem for endelig vedtak i kommunestyret.

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: 09/376 Saksnr.: 6/09 23/09 38/09 54/09 Arkivnummer: L19 Utvalg UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE PLANUTVALGET KOMMUNESTYRET KOMMUNESTYRET 54/09 Saksbehandler: Brede Kihle Møtedato RETNINGSLINJE FOR OMFANG OG KVALITET AV ANLEGG FOR BARN OG UNGE RÅDMANNENS FORSLAG: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9, punkt 6, vedtar Modum kommunestyre retningslinje for omfang og kvalitet av anlegg for barn og unge, sist revidert , uten forslag til endringer. BEHANDLING/INNSTILLING I UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE DEN , SAKSNR. 6/09 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Ungdommens kommunestyre slutter seg til retningslinje for omfang og kvalitet av anlegg for barn og unge, sist revidert , uten forslag til endringer. BEHANDLING/INNSTILLING I PLANUTVALGET DEN , SAKSNR. 23/09 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9, punkt 6, vedtar Modum kommunestyre retningslinje for omfang og kvalitet av anlegg for barn og unge, sist revidert , uten forslag til endringer. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN , SAKSNR. 54/09 BEHANDLING:

46 Sak 54/09 Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-9, punkt 6, vedtar Modum kommunestyre retningslinje for omfang og kvalitet av anlegg for barn og unge, sist revidert , uten forslag til endringer. Vedlegg: 1. Forslag til retningslinje, sist revidert Rundskriv Om barn og planlegging (dokumentet er nedfotografert) 3. Vedtak fra behandlingen i ungdommenes kommunestyre sak 6/09 Saksopplysninger: Det legges herved frem forslag til ny retningslinje for å sikre barn og unges interesser i kommunens arealplanlegging (se vedlegg 1). I dag mangler kommunen en slik retningslinje. Bakgrunnen for arbeidet med retningslinjen er et rundskriv som ble sendt ut i fjor sommer fra Miljøverndepartementet (T-2/08 Om barn og planlegging, se vedlegg 2). Rundskrivet omhandler viktigheten av å sette av arealer til bl.a. lekeområder i planleggingen. Her står det bl.a. følgende i forordet underskrevet av Miljøvernminister Erik Solheim: Hvordan det er der barn vokser opp er avgjørende for deres mulighet for en trygg oppvekst, motorisk utvikling og god helse. Å planlegge for et samfunn der trygge oppvekstmiljø har gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre. Barns hverdag blir mer og mer stillesittende. Manglende fysisk aktivitet gir uheldige konsekvenser for stadig flere barn og unges helse. Å skape omgivelser som gir rom for fantasibasert lek, samvær og fysisk utfoldelse blir stadig viktigere. Solheim skriver videre i forordet: Regjeringen ønsker at Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge skal håndteres strengere og mener at i de tilfeller det er interessekonflikt bør barns behov for aktivitetsfremmende arealer veie tyngre enn de hittil har gjort. Kravene vil derfor bli ytterligere skjerpet. Dette er noe kommunen vil merke ved for eksempel offentlig ettersyn av et planforslag. I Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen står det under punkt 4.c - Krav til den kommunale planleggingsprosessen: kommunen skal utarbeide vedtekter, bestemmelser og retningslinjer om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Arbeidet med retningslinjen ble iverksatt i 1989 og ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20. september 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon, ratifisert av Stortinget 8. januar Mange år er gått siden RPR ble vedtatt og mange kommuner har i ettertid utarbeidet egne retningslinjer for å sikre barn og unges interesser i kommunens arealplanlegging. Det er derfor på tide at også Modum kommune får utarbeidet et slikt dokument. Dette har som nevnt ovenfor blitt ytterligere aktualisert ved rundskrivet som ble sendt ut i fjor sommer.

47 Sak 54/09 Vurdering: Barn er den gruppen som bruker utearealene mest, og for dem har nærmiljøet stor betydning. En retningslinje, slik vi har utformet den, vil sette krav om lekearealer ved utarbeidelse av et planforslag. Dette vil være med på å gjøre planarbeidet mer forutsigbart, samtidig som retningslinjen vil bidra til likebehandling i kommunens planbehandling. Modum har i dag et rikt tilbud av aktiviteter for barn og unge. Kommunen har for eksempel en rekke fotballbaner, skøytebane, svømmehall, tilrettelagte turløyper/skiløyper, natur- og rekreasjonsområder. Vi vil understreke at den foreslåtte retningslinjen retter seg mot nærmiljøet ved fremtidige boligområder og hva slags krav kommunen skal sette til innholdet i disse områdene med tanke på arealer til lek. Når endelig retningslinje foreligger vil dette være et viktig dokument som vil bli brukt i en forhåndskonferanse med regulant. Vi ser det som viktig at man allerede på dette tidspunktet informerer om kommunens krav i forhold til lekeområder for barn, slik at dette blir innarbeidet i planforslaget på et tidlig tidspunkt. Det er viktig å understreke at det likevel finnes rom for andre løsninger, da kommunestyret som har det øverste ansvaret for planleggingen i kommunen og som endelig vedtar en reguleringsplan, kan fravike sine egne retningslinjer. I slike saker er det viktig at planforslaget kan vise til, for eksempel i planbeskrivelsen, at barn og unges interesser er ivaretatt tilstekkelig på en annen måte. I forslaget som ligger vedlagt har vi tatt utgangspunkt i retningslinjer og vedtekter fra andre kommuner i Buskerud, samt rundskrivet som ligger vedlagt. Slik vi vurderer saken har vi ikke forslått noen strengere krav i forhold til størrelsen på arealer til barns frie lek, men lagt oss ca. på gjennomsnittet og tilpasset retningslinjen for Modum. Vi synes det er viktig å presisere at grønne områder, enten som felles lekearealer eller offentlige, er noe som helt klart vil øke kvaliteten på boligområdet og gjøre området mer attraktivt, spesielt med tanke på barnefamilier og nyetablerte. I tillegg må man være klar over at kommunen har begrenset med spillerom for utarbeidelse av en slik retningslinje, hva angår krav til areal. Det har ingen hensikt å vedta en retningslinje som ikke er i samsvar med den Rikspolitiske retningslinjen som kommunen uansett må følge (se vedlegg 2). Samtlige reguleringsplaner som kommunen vedtar skal ivareta interessene for barn og unge. Lokal retningslinje vil først og fremst være et nyttig hjelpemiddel i dialogen med utbygger ved private planforslag. Konklusjon: Forslaget som foreligger mener vi er en god retningslinje som helt klart vil være med på å bidra til at barn og unges interesser blir bedre ivaretatt i kommunens arealplanlegging. Forslag til retningslinje har vært diskutert administrativt i kommunens planforum og forslaget som nå foreligger anbefales vedtatt. Saken legges først frem for behandling i ungdommenes kommunestyre. Deretter legges saken frem for behandling i planutvalget som igjen legger saken frem for endelig vedtak i kommunestyret. Retningslinjen blir vedtatt etter den nye plandelen i plan- og bygningsloven som trer i kraft 1. juli Vi har derfor endret paragrafhenvisningen i teksten fra 2 i den gamle loven til 1-1 i den nye (se vedlegg 1). Saken legges frem for endelig vedtak i kommunestyret etter at den nye loven har trådt i kraft.

48 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: 09/1429 Arkivnummer: K55 &58 Saksnr.: Utvalg 45/09 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 55/09 KOMMUNESTYRET 55/09 Saksbehandler: Harald Silseth Møtedato SIKRING AV BOLIGEIENDOMMER I SOLSIKKEVEIEN PÅ SYSLE RÅDMANNENS FORSLAG: Teknisk sjef får fullmakt til å rassikre boligeiendommene i Solsikkeveien på Sysle innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. Utgiftene føres på ny konto Sikring av Solsikkeveien Tiltaket finansieres med bruk av midler fra ubundet disposisjonsfond konto Disposisjonsfond BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 45/09 BEHANDLING: Ingunn D. Øderud stilte spørsmål om kommunens praksis i forhold til å følge opp terrengsnitt i utbyggingssaker. Og om mulighet til å få tilbakeført mva for sikringstiltakene. På spørsmålet om terrengsnitt svarte teknisk sjef at det er større fokus på terrengtilpasning enn tidligere. Ofte kreves terrengsnitt i byggesaker for å ivareta estetikk og konflikter i forhold til naboer. På spørsmål om tilbakeføring av mva svarte teknisk sjef at kommunen ikke har rett til mva kompensasjon etter gjeldende regler. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Teknisk sjef får fullmakt til å rassikre boligeiendommene i Solsikkeveien på Sysle innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. Utgiftene føres på ny konto Sikring av Solsikkeveien Tiltaket finansieres med bruk av midler fra ubundet disposisjonsfond konto Disposisjonsfond BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN , SAKSNR. 55/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag med tilleggsforslag fremmet av Mette Bogen (AP) ble enstemmig vedtatt.

49 Sak 55/09 VEDTAK: Teknisk sjef får fullmakt til å rassikre boligeiendommene i Solsikkeveien på Sysle innenfor en kostnadsramme på kr inkl. mva. Utgiftene føres på ny konto Sikring av Solsikkeveien Tiltaket finansieres med bruk av midler fra ubundet disposisjonsfond konto Disposisjonsfond Kommunestyret anmoder teknisk etat om å søke skjønnsmidler eller annen økonomisk støtte til rassikring av Solsikkeveien. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Viser til F-sak 50/09 Sysle skole byggetrinn ll avklaringer datert pkt 4. Formannskapet forutsetter at det utarbeides plan for nødvendig sikring av byggefeltet og at arbeidet utføres så snart som mulig. I forbindelse med planlegging av ny hall på Sysle ble det avdekket kvikkleire i grunnen. Utredning av kvikkleireforekomsten ble igangsatt i henhold til retningslinjer fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE fra januar Hensikten var å kartlegge omfanget av kvikkleireforekomsten og om den hadde utløp. Alle forekomster av kvikkleire skal registreres. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) skal gjennomføres før en eventuelt kan bebygge tomta på en trygg måte. Det er foretatt grunnboringer på vest og sydsiden av hall tomta og syd for boligene i Solsikkeveien. Det er registrert bløte masser i alle boringene og kvikkleire er påvist i tre punkter. De ligger på halltomta, ved Sysle skole og på jordet sør for boligfeltet. Prøver fra grunnen er analysert i laboratorium og danner grunnlag for stabilitetsberegninger som er foretatt av geoteknisk konsulent. Kommunen har i møte med beboere på Sysle gitt uttrykk for at sikringsarbeidene skal utføres høsten Stabilitetsberegningen for Solsikkeveien ble først basert på terrengsnitt hentet fra kartdata. Den viste at sikkerhetsfaktoren var lavere enn dagens krav. For å kontrollere forutsetningene i den første geotekniske rapporten, ble området ved Solsikkeveien målt opp ute i marka. Det viste seg at terrenget var brattere og at høydeforskjellene var større enn det som lå til grunn for den første stabilitetsberegningen. Vurdering: Et mindre kvikkleire skred i Solsikkeveien kan forårsake et såkalt initsialsked. Det betyr at det kan dannes et utløp for den sammenhengende massive kvikkleireforekomsten som går opp mot halltomta, og dermed bidra til et stort skred som vi ikke kjenner omfanget av. Sikring av

50 Sak 55/09 Solsikkeveien bidrar derfor også til økt sikkerhet for den bakenforliggende bebyggelsen opp mot Krøderveien. Boligfeltet er opparbeidet i privat regi. Kommunestyret vedtok reguleringsplanen for Sysle sentrum sør den 2. juni i Utbygger av feltet har anlagt veier og infrastruktur for vann, kloakk og kabler i grunnen. Han har ikke arrondert tomtene. Det er gjort av tomtekjøperne. Ved arrondering av tomtene syd for Solsikkeveien har huseierne planert tomtene horisontalt ut mot jordet i syd. Det er nå en høy og bratt skråning ned mot jordet under. Utenfor Solsikkeveien 13 er skråningen ca. 6 m høy. Høyden er avtagende langs husrekka mot vest. Ut fra gamle kart og nye høydemålinger kan det se ut som om det ytterst på tomtene er fylt opp minst 3 m. I reguleringsbestemmelsenes 1 byggeområder kreves det at Byggemeldingen skal vise terrengsnitt som viser terrengbehandling og ivaretakelse av eksisterende vegetasjon rundt byggene. Ved gjennomgang av byggesøknadene for de berørte tomtene kan en fastslå at terrengsnitt ikke har fulgt i søknadene. Generelt gjelder også regelen om at oppfyllingsarbeider i tettbygd strøk er søknadspliktig hvis høyden overstiger 1,5 m. Det at terrengsnitt ikke er levert inn sammen med byggesøknadene er brudd på planforutsetningene og tiltakshavers søknadsplikt. Imidlertid har kommunen ikke etterspurt dokumentasjonen ved sin behandling av byggesakene. De geotekniske stabilitetsberegningene viset at det må gjøres sikringstiltak for bebyggelsen i Solsikkeveien. Det vil øke sikkerheten i den mest kritiske glideflaten fra 1,09 til 1,39. Skråningen foreslås sikret ved å anlegge en motfylling på jordet under boligene. Tiltaket er foreslått av kommunens geotekniske rådgiver Rambøll A/S.. Teknisk sjef har vært i dialog med grunneier Hans Falang om sikringsarbeidene. Han tillater at hans dyrkede mark oppfylles med egnede masser, og stiller fyllmasse til rådighet fra et nybrottsområde som ligger rett nord for kommunens halltomt. Det har ikke vært mulig å innhente tilbud på arbeidene før behandlingen av denne saken, da den fullstendige tekniske beskrivelsen av tiltaket fra geoteknisk konsulent ikke foreligger når saken sendes ut til behandling. Sikring av Solsikkeveien må holdes adskilt fra hallsaken. Det betyr at det påløper kostnader som må belastes sikringsarbeidene. Teknisk sjef har vært i kontakt med et entreprenørselskap for å få en budsjettpris på arbeidet. Følgende budsjett foreslås for sikringsarbeidene: Post Tiltak Geotekniske undersøkelser, beregninger og beskrivelser Rigg kostnad og administrasjon entreprenør Drenering og kummer Avtaking av matjord og tilbakelegging ca m2 Bakkeplanering og opplasting av fyllmasse ca m3 Kostnad kr inkl. mva

51 Sak 55/ Innkjøring og utlegging av fyllmasse ca m3 Reparasjon av Fossjordet etter at anlegget er utført Uforutsett og byggeledelse i egen regi Budsjettkostnad inkl. mva Kommunen får ikke mva. kompensasjon for sikringsarbeidene da tiltaket utføres på privat grunn og at det er et privat opparbeidet boligfelt som sikres. Ved budsjettering av tiltaket må en derfor ta høyde for denne kostnaden. Tiltaket må finansieres ved bruk av driftsmidler. Teknisk sjef ber om å få fullmakt til å gjennomføre sikringsarbeidene høsten 2009 innenfor en budsjettkostnad på 2,0 mill kr inkl. mva. Ansvarsforhold ved etablering av ny bebyggelse i rasutsatte områder Det er utført kvikkleirekartlegginger i Modum kommune i regi av Norges geotekniske institutt (NGI) og NVE. For de områdene som ble avdekket er det utført ROS analyser og forekomstene er inntegnet på kart som er offentlig tilgjengelige under I det aktuelle området på Sysle er det tidligere ikke registrert kvikkleire. Kommunen som bygningsmyndighet bruker kartet for å kvalitetssikre at det ikke anlegges bebyggelse i rasutsatte områder. Det vi nå erfarer er at NVE s kartlegginger ikke er dekkende for hvor det kan være kvikkleire. Kvikkleire er leire som er avsatt i saltvann i den perioden landet var dekket av is. Etter issmeltingen begynte landhevningen. Den marine grensen ligger nå på ca. kote 190 m over havet i Modum. Saltet som gjorde den marine leira stabil dreneres ut over tid, og leira blir da mer ustabil og kan ved ytre påvirkninger bli kvikk dvs. bli flytende som vann og renne utover. Den beste landbruksjorda og størstedelen av bebyggelsen ligger i det marine sjiktet. Det viser at behovet for ytterligere grunnundersøkelser i framtiden er viktig å få med når en skal behandle plan og byggesaker. I kommende revisjon av kommuneplanen må aktuelle byggeområder defineres som hensynssoner og det må vedtas retningslinjer som ivaretar sikkerheten. Det innebærer at kommunen må praktisere en mer streng og konsekvent holdning til å pålegge tiltakshavere å gjennomføre grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger. Undersøkelsene bør gjøres på et tidligst mulig stadium i en plan eller byggeprosess. Ved kommunale planer om oppkjøp av grunn, bør geotekniske undersøkelser utføres før kjøpsavtale inngås. Kommunen har ansvaret for at det ikke etableres bebyggelse i ras- eller flomutsatte områder. Dette er hjemlet i plan- og bygningsloven. På bakgrunn av dette har kommunen ansvaret for å rassikre området på Sysle.

52 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: 09/1475 Arkivnummer: 033 Saksnr.: Utvalg 56/09 KOMMUNESTYRET 54/09 FORMANNSKAPET 56/09 Saksbehandler: Jan Samuelsen Møtedato POLITIRÅD I MODUM - ERFARINGER RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Erfaringene tas til orientering. 2. Rådmannen oppnevnes som medlem i politirådet. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN , SAKSNR. 56/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Befaringene tas til orientering. 2. Rådmannen oppnevnes som medlem i politirådet. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i sak 21/08 Opprettelse av politiråd, slikt vedtak: Det opprettes et politiråd i Modum kommune. Rådet skal være et formalisert samarbeide mellom kommunale myndigheter og politiet for å sikre samhandling for trygghet og trivsel i kommunen. Rådet sammensettes av ordfører (leder), varaordfører (nestleder), helse- og sosialsjef, undervisningssjef og lensmann. Rådet utpeker selv sekretær blant medlemmene. Rådet bes utarbeide beskrivelse om samarbeidet. Rådet bes innen 1/ melde tilbake til kommunestyret om sine erfaringer med samarbeidet. Undervisningssjefen ble utpekt som sekretær i politirådet. Erfaringene ble drøftet på møte i rådet den Fra referatet hitsettes: Det er så langt avholdt to møter i rådet; 4. august 2008 og 19. mai Det første ble innkalt med kort varsel; foranledningen var en henvendelse fra

53 Sak 56/09 Utlendingsdirektoratet (UDI) om mulig etablering av transittmottak for flyktninger i Modum. Rådet drøftet da ulike problemstillinger knyttet til et slikt mottak; både i forhold til tjenesteyting og for kommunen generelt. Drøftingen førte til at Politiet og Modum kommune i fortsettelsen opptrådte samstemt både i forhold til opinion, media og UDI. Saken var således et godt eksempel på viktigheten av et politiråd. Sakene i det siste møtet, bl.a. betydningen av skjenketider og Interkommunal barnevernsvakt, viser også at dette rådet er en viktig arena for samarbeid mellom politiet og kommunen. Ad rådets sammensetning: Sakene som er drøftet så langt berører både den politiske og administrative virksomheten i kommunen. Det anbefales derfor at rådmannen oppnevnes som medlem i tillegg til de nåværende.

54 Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: 09/1726 Arkivnummer: 026 Saksnr.: Utvalg 55/09 FORMANNSKAPET 57/09 KOMMUNESTYRET 57/09 Saksbehandler: Aud Norunn Strand Møtedato REGIONTILKNYTNING RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Modum kommune er positiv til samarbeid med Vestregionen på helseområdet. 2. Modum kommune går i dialog med Vestregionen med tanke på medlemskap. BEHANDLING/INNSTILLING I FORMANNSKAPET DEN , SAKSNR. 55/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag med tilleggsforslag til pkt. 3 fremmet av Jon Hovland (H) ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Modum kommune er positiv til samarbeid med Vestregionen på helseområdet. 2. Modum kommune går i dialog med Vestregionen med tanke på medlemskap. 3. Modum kommune søker også medlemskap i Osloregionen. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN , SAKSNR. 57/09 BEHANDLING: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Modum kommune er positiv til samarbeid med Vestregionen på helseområdet. 2. Modum kommune går i dialog med Vestregionen med tanke på medlemskap. 3. Modum kommune søker også medlemskap i Osloregionen. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn

55 Sak 57/09 Modum kommune har ved flere anledninger fått henvendelser om tilknytning til Vestregionen. Innspillene har kommet både fra dagens medlemmer som ønsker Modum som medlemskommune, og fra lokale kulturaktører som ser nytteverdien av å delta i et slikt samarbeid. Det har nå i tillegg kommet en henvendelse fra Vestregionen om samarbeid innen helse uavhengig av medlemskap. Vestregionen har blitt presentert på felles formannskapsmøter for Modum, Sigdal og Krødsherad både i 2008 og Kommunesamarbeid Det er naturlig å samarbeide med andre kommuner på ulike områder. Dette kan være hensiktsmessig av ressursmessige årsaker, for å samordne og rasjonalisere den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen. Interkommunalt samarbeid kan videre utnytte og sikre tilgang på kompetanse. På noen områder vil det også være behov for å utvikle felles strategier for utvikling i regionen og få større gjennomslag overfor andre aktører. Hvilke kommuner det er naturlig å samarbeide med, kan variere ut fra oppgavens art. Modum samarbeider mye med Sigdal og Krødsherad, og de tre kommunene utgjør region Midt-Buskerud. Tidligere var disse tre kommunene med i Drammensregionen. Modum deltar også i regionalt samarbeid med kommunene i Drammensområdet. Dette gjelder blant annet Renovasjonsselskapet for Drammensregionen og Vannmiljørådet. Det er også etablert samarbeidsrelasjoner mot Ringeriksregionen. Noe av dette er samarbeid knyttet opp til sykehuset. Når det gjelder samferdsel har det vært naturlig å samarbeide både med Ringerike og Øvre Eiker. Modum formannskap behandlet i møte sak 22/03 Interkommunalt samarbeid Midtfylket. Ulike regiontilknytninger blei vurdert, men det blei vedtatt at den tette kontakten mellom Krødsherad, Modum og Sigdal utvikles videre. Videre blei det vedtatt at for å styrke engasjementet på politisk nivå legges det opp til minimum ett felles møte i året for medlemmer av formannskapene i de tre kommunene. I sak 44/03 Etablering av regionråd i Drammensregionen invitasjon vedtok formannskapet følgende: 1. Modum kommune takker foreløpig nei til deltakelse i etablering av regionråd i Drammensregionen. 2. Modum kommune anmoder om en mindre forpliktende tilknytning til Drammensregionen og prioriterer fortsatt samarbeid i Region Midtfylke. I saksframlegget ble det gjort følgende vurdering: Etter rådmannens oppfatning er det opplegget som presenteres svært ambisiøst. Det vil bli tids- og arbeidskrevende og kostbart. Konkrete prosjekter kan imidlertid være av interesse derfor anmodningen om en mindre forpliktende tilknytning slik at vi fortsatt prioriterer Midtfylkesamarbeidet og også kan ivareta hele områdets interesse. Regionsamarbeid i Midt-Buskerud I Buskerud er det organisert 5 kommuneregioner.

56 Sak 57/09 Regionrådet for Midt-Buskerud er et formalisert samarbeid både på politisk og administrativt nivå. Regionrådet består av ordførerne i de tre kommunene. Rådmannsforum, som består av rådmennene i de tre kommunene, avgir innstilling i saker til behandling i regionrådet og deltar i møtene. I tillegg deltar to politisk oppnevnte regionkontakter fra Buskerud fylkeskommune, samt en representant fra administrasjon. Regionrådet er et binneledd mellom fylkeskommunen og kommuneregionene. Samarbeidet mellom kommunene i Midt-Buskerud og fylkeskommunen er formalisert gjennom en partnerskapsavtale knyttet til følgende satsingsområder: - Klima og energi - Samferdsel med kollektivtrafikk - Satsingsområder for næringsutvikling - Læring hele livet - Kommuner med nedgang i folketallet - Vassdrag/vassbruk - Folkehelse Det inngås en årlig gjennomføringsavtale der regionale utviklingsmidler blir fordelt på konkrete prosjekter innenfor rammene av partnerskapsavtalen. I tillegg samarbeider kommunene om tjenesteproduksjon og utvikling av kommunale tjenester. Skjønnsmidler fra Fylkesmannen fordeles til slike utviklingsprosjekter. Vestregionen ( Vestregionen ble etablert som strategisk regionalt samarbeidsforum i Vestregionen ble utvidet i 2004 og gikk samtidig inn som aktiv del av den strategiske samarbeidsalliansen Osloregionen. Pr er det 13 primærkommuner og fylkeskommunene Buskerud og Akershus som samarbeider innenfor Vestregionen. Vestregionens formål er nedfelt i vedtektene: Vestregionen skal ivareta og utvikle felles regionale og øvrige interesser for de kommuner og fylkeskommuner som til enhver tid er medlemmer. Vestregionens øverste formelle organ er generalforsamlingen, som består av formannskapene i kommunene og fylkesutvalgene i fylkeskommunene. Vestregionen styres mellom generalforsamlingene av den politiske styringsgruppen, bestående av ordførerne i kommunene og fylkesordførerne i fylkeskommunene. Rådmannsgruppen består av rådmennene i kommunene og fylkesrådmennene i fylkeskommunene. Gruppen skal sammen med sekretariatet forberede og fremme saker til styringsgruppen. Sekretariatet består av en fast tilsatt daglig leder. I tillegg er det engasjert prosjektledere. De fire vedtatte satsingsområdene er Bærekraft og klima Kunnskapsutvikling og verdiskaping Samfunnsbygging og kultur Interessepolitikk og regional utvikling.

57 Sak 57/09 Sentrale oppgaver i 2008 har blant annet vært knyttet til Klimaplan for Vestregionen, med 7 større satsings- og tiltaksområder Felles areal- og transportstrategier for Vestregionen Innspill og samarbeidsallianser rundt revidert Nasjonal Transport Plan (NTP) knyttet opp mot nødvendige løsninger i Vestregionen Samarbeid og nettverk med regionalt næringsliv og næringslivsorganisasjoner Vestregionens rolle i lys av vedtatt nyorganisering av sykehusene/2. linjetjenesten (Vestre Viken HF) Vestregionens rolle og ansvar i den kommende samhandlingsreformen (kommunehelsereformen) Kartlegging og analyse av ordningen med Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) Vestregionens Ungdomssymfonikere Kulturprosjektene Kunst rett Vest og Fortellerprosjektet Deltagelse i samarbeidsalliansen Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen ( Samarbeidsalliansen Osloregionen ble stiftet 17. desember Alliansen består av 57 kommuner og to fylkeskommuner i hovedstadsområdet: Oslo kommune, Akershus og Østfold fylkeskommuner, samtlige kommuner i de to fylkene, samt kommuner i Buskerud, Vestfold og Oppland. Samarbeidsalliansens mål er å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Virksomheten i samarbeidsalliansen Osloregionen skjer ut fra disse strategiske hovedlinjene - areal, transport og kommunikasjoner - næringspolitikk, verdiskaping og kompetanse - sosial infrastruktur - profilering. Økonomi Kontingent til Vestregionen er kr 10 pr innbygger. For Modum vil dette utgjøre bortimot kr årlig. Dersom en ønsker tilknytning til Osloregionen vil dette i tillegg koste kr 1,50 pr innbygger, slik at kontingenten til sammen utgjør om lag kr Helsesamarbeid Vestregionen har vedtatt helsepolitikk/helsespørsmål som et nytt strategisk satsingsområde. Det er etablert ei arbeidsgruppe som skal foreta vurdering av hvordan kommunene kan ivareta sine interesser i forhold til ny sykehusorganisering og konsekvenser i forbindelse med samhandlingsreformen. Gjennom en samordnet og koordinert prosess i regionen kan kommunene bli premissleverandør for utviklingen, og vil i tillegg stå bedre rustet til å møte de nye utfordringene. Regionrådet i Midt-Buskerud har mottatt Vestregionens behandling og vedtak i sak 25/ Satsingsområde Helse - helseregionreformen og samhandlingsreformen, der det blant annet er vedtatt at Alle kommuner innenfor nedslagsfeltet/dekningsområdet til Vestre

58 Sak 57/09 Viken HF, og som ikke er medlemmer i Vestregionen, inviteres til samarbeid på helseområdet. Vurdering Vurderingen rundt medlemskap i Vestregionen blir en avveining mellom tids- og ressursbruk og nytteverdi. Det vil være en forutsetning at oppgaver ivaretas bedre på denne samhandlingsarenaen enn med dagens løsninger. Tidligere har det vært argumentert med at tids- og ressursbruk ikke stod i forhold til hva som kom ut av samarbeidet. Det var også uklarhet om hvilke oppgaver som burde løses på hvilken arena, slik at det var en tendens til at samme temaer ble behandlet i ulike fora. Dette har nok utviklet seg over tid, og det er nå klarere grensedragninger mellom hvilke oppgaver som løses på de ulike arenaene. På mange områder er ikke kommunegrensene en naturlig avgrensning, og vi søker samarbeid med andre for å løse oppgavene. Dette blir i mange sammenhenger ivaretatt av Midt-Buskerud samarbeidet, men dette er ikke alltid naturlige samarbeidspartnere. På en del områder ser vi at det også fram til nå har vært naturlig å samarbeide ut over denne regionen. Spørsmålet er om Modum og Midt-Buskerud på flere områder bør delta i et større formalisert kommunesamarbeid. På en del sentrale områder ser vi at Vestregionen har blitt en ressurssterk og tung aktør når det gjelder regional utvikling i vårt nærområde. Inntrykket er at medlemskommunene prioriterer arbeidet i Vestregionen, og at mye ressurser legges inn i dette samarbeidet. Viktig samhandling og beslutninger innen satsingsområdene skjer dermed her. Vestregionen betrakter seg som én funksjonell region når det gjelder bosetting, pendling- og arbeidsmarked, kommunikasjoner og transport, kultur og integrering i Osloregionen. Den blir også stadig mer én region når det gjelder høykompetanse og kunnskap, verdiskaping, innovasjon og næringspolitikk, samt internasjonalisering Dette gjenspeiles i de satsingsområdene som Vestregionen prioriterer. Modum er en sterk og profilert kommune innen kultur og helse, og dette samsvarer godt med satsingsområdene til Vestregionen. Sammen med beliggenhet og folketall gjør dette Modum til en interessant samarbeidspartner. Nettopp disse satsingsområdene kan være gode grunner for medlemskap, fordi vi gjennom Vestregionen både kan påvirke og nyte godt av felles strategi i regionen. Aktørene på kulturområdet har ønske om deltakelse for blant annet å bli inkludert i felles profilering. På helseområdet vil det være naturlig å jobbe sammen mot det nye Vestre Viken HF. Innen samferdsel kan det også være hensiktsmessig å ha innflytelse på felles prosesser. Kultursektoren i Modum opplever at konsekvensene av ikke å være med i Vestregionen er store. Det nettverket som er skapt av kulturadministratorer og kulturarbeidere får vi ikke innpass i. Vi mister mulighet til å delta på samarbeidsprosjekter, og det er liten interesse for å samarbeide med oss på prosjekter fordi andre kommune finner samarbeidsaktører innenfor Vestregionen. Gjennom samarbeidet utnytter kommunene ressurser og kompetanse til felles prosjekter, og oppnår slik både bedre ressursutnyttelse og bedre kvalitet og tyngde i arbeidet. Gjennom nettverket får også enkeltkommuner lettere tilgang på spisskompetanse fra andre medlemskommuner. Også på politisk og administrativt ledelses er Vestregionen et viktig