Saksutskrift. Kommunedelplan for Nordre Frogn - ny førstegangsbehandling

Transkript

1 Saksutskrift Kommunedelplan for Nordre Frogn - ny førstegangsbehandling Saksbehandler: Jochen Caesar Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker / Formannskapet / Kommunestyret / Kommunestyrets behandling : Balraj Singh (A) tiltrådte møtet før behandlingen. Ordfører Odd Haktor Slåke tok opp spørsmålet om egen habilitet. Selskapet Slåke Invest har forretningsforbindelser med ett av selskapene som har spilt inn forslag til kommunedelplanen. Ordfører fratrådte mens kommunestyret diskuterte habilitetsspørsmålet. Jan Erik Thorstensen tiltrådte i Slåkes sted. Kommunestyret kom enstemmig til at ordfører er inhabil med hjemmel i forvaltningsloven 6 2. ledd. Begrunnelse: Ordførers har, gjennom selskapet Slåke Invest, forretningsmessige forbindelser med ett av selskapene som har spilt inn forslag i kommunedelplanen. Thorstensen fratrådte og Slåke tiltrådte etter voteringen. Forslag: På vegne av Venstre fremmet Nicolay Corneliussen følgende tilleggsforslag til innstillingen: «Gnr 47 Bnr 1, Brevik Syd tas ut planen som fremtidig boligområde». På vegne av Kristelig folkeparti fremmet Bente Bjerknes følgende forslag: «Under punkt 2.11 Samferdsel legges både tunell og dagalternativene før FV156 ut på høring i samsvar med rådmannens innstilling». På vegne av Høyre fremmet Sigbjørn Odden følgende forslag: «Forslag alternativ 2 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven 11-14». Votering: Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 10 Rådhusveien 6 Telefaks Bankgiro Drøbak 1443 Drøbak postmottak@frogn.kommune.no Side 1 av 61

2 Ved alternativ votering mellom første avsnitt i innstillingen og Høyres forslag fikk Høyres forslag 16 stemmer og ble vedtatt. Innstillingen fikk 15 stemmer (16 = 12 H, 3 Frp, 1 PP. 15 = 7 AP, 3 V, 2 MDG, 1 SV, 1 Krf, 1 SP) Venstres tilleggsforslag fikk 13 stemmer og falt (13 = 7 AP, 2 MDG, 3 V, 1 SV). Det ble ikke votert over Kristelig folkepartis forslag. Kommunestyrets vedtak : Forslag alternativ 2 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven Saksutskriften bekreftes Frogn, 10.mai 2016 Anne Lise Larsson Dokumentet er elektronisk godkjent Vår ref.: 13/00172 Side 2 av 61

3 Tidligere behandlinger Formannskapet s behandling : Behandlingen fra hovedutvalget for Miljø, plan og byggesaker var distribuert på e-post til medlemmene i forkant av møtet. Ordfører fremmet spørsmål om egen habilitet i saken, jf. forvaltningsloven 6, 1. og 2. ledd. Ordfører fratrådte og vararepresentant Stein Erik Halck (H) tiltrådte møtet. Formannskapet vedtok enstemmig at ordfører var inhabil, jf. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Begrunnelsen er at ordfører har et kompanjongskap til foretaket Stiftsstaden som har interesser i forbindelse med kommunedelplanen i Nordre Frogn. Erik Lundeby fremmet på vegne av Venstre følgende forslag: Rådmannens opprinnelige innstilling: Planforslag alternativ 1 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven 11-14» «Tillegg til innstillingen: 1. Før planen kan legges ut til høring, så oppdateres høringsutkastet med følgende: Under punkt 2.11 samferdsel på side 11 så oppdateres kapittelet slik at det fremkommer at det for fylkevei 156 kun er tunnellalternativet som legges på høring. I tabellen på side 18 så endres første setning i punkt 2.11 til: «I ny trasé for fv 156 fra Bråtan til Tusse så er det tunnelalternativet som legges inn i plankartet.» 2. GNR 47 BNR 1, Brevik Syd tas ut av planen som fremtidig boligområde.» Votering: - Innstillingen ble satt opp mot Venstres forslag. Venstres forslag ble vedtatt som innstilling til kommunestyret med 6 mot 5 stemmer. 5 stemte for innstillingen (5= 4 H, 1 FrP). - Venstres tilleggsforslag til innstillingen, punkt 1, kulepunkt 1 ble enstemmig vedtatt som innstilling til kommunestyret. - Venstres tilleggsforslag til innstillingen, punkt 1, kulepunkt 2 ble enstemmig vedtatt som innstilling til kommunestyret. - Venstres tilleggsforslag til innstillingen punkt 2 fikk 4 stemmer og falt (4= 1 V, 1 MDG, 2 AP). Vår ref.: 13/00172 Side 3 av 61

4 Formannskapet s vedtak : Planforslag alternativ 1 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven 11-14» Før planen kan legges ut til høring, så oppdateres høringsutkastet med følgende: Under punkt 2.11 samferdsel på side 11 så oppdateres kapittelet slik at det fremkommer at det for fylkevei 156 kun er tunnellalternativet som legges på høring. I tabellen på side 18 så endres første setning i punkt 2.11 til: «I ny trasé for fv 156 fra Bråtan til Tusse så er det tunnelalternativet som legges inn i plankartet.» Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 15-19s behandling : Forslag: Nicolay Corneliussen fremmet følgende tilleggs forslag på vegne av Venstre: «Tillegg til Rådmannens innstilling: 1. Før planen kan legges ut til høring, så oppdateres høringsutkastet med følgende: Under punkt 2.11 samferdsel på side 11 så oppdateres kapittelet slik at det fremkommer at det for fylkevei 156 kun er tunnellalternativet som legges på høring. I tabellen på side 18 så endres første setning i punkt 2.11 til: «I ny trasé for fv 156 fra Bråtan til Tusse så er det tunnelalternativet som legges inn i plankartet.» 2. GNR 47 BNR 1, Brevik Syd tas ut av planen som fremtidig boligområde.» Vår ref.: 13/00172 Side 4 av 61

5 Hanne Alm fremmet på vegne av Høyre saksfremleggets alternativ 2: «Forslag alternativ 2 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven » Hanne Alm ba på vegne av Høyre om gruppemøte. Gruppemøte ble innvilget og utvalget tok pause. Votering: Ved alternativ votering over innstillingen og Høyres forslag ble Høyres forslag vedtatt som innstilling til formannskapet med 6 stemmer. 5 stemte for innstillingen (5=3Ap, 1V, 1MDG). Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 15-19s vedtak : Forslag alternativ 2 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven Vår ref.: 13/00172 Side 5 av 61

6 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Planforslag alternativ 1 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven Vedlegg: HØRINGSUTKAST Planbeskrivelse Alt.1.pdf HØRINGSUTKAST Planbestemmelser alt.1.docx Plankart alt.1.pdf HØRINGSUTKAST Planbeskrivelse Alt.2.pdf HØRINGSUTKAST Planbestemmelser alt.2.docx Plankart alt.2.pdf KU-notat 47-1 Brevik sørvest.docx KU-notat 49-1 Garder øst.docx KU-notat 51-9 Kjøya, Brevik.docx Mulighetsstudie fv156 Bråtan - Tusse pdf.PDF Trafikkanalyse fv.156 tunnelalternativ Bråtan Tusse inkl plott.pdf.pdf notat om etablering av VA - juni 2015.pdf.PDF ROS-Endringsområde Brevik SV.doc ROS-Endringsområde EMF, Fuglesang.doc ROS-Endringsområde Garder øst.doc ROS-Endringsområde Kjøya, Brevik.doc Vår ref.: 13/00172 Side 6 av 61

7 SAKSUTREDNING: Sammendrag: ønsker å styrke Dal-Brevik som tettsted i Nordre Frogn. Målet er å øke befolkningstallet i Dal skolekrets og øke elevtall på Dal skole med minst 30 elever. Veksten skal konsentreres rundt Dal-Brevik. I forslag for kommunedelplan for Nordre Frogn legges det ut to nye områder for boligbebyggelse, Brevik sørvest og Kjøya. Rådmannen anbefaler at planforslaget sendes på høring. Bakgrunn for saken: Det følger av kommuneplan , vedtatt av Kommunestyret , at det skal utarbeides en kommunedelplan for nordre Frogn. Oppstart av planarbeidet skal prioriteres. Arbeid med en kommunedelplan vil følge samme faser som en kommuneplan; Utarbeidelse og høring av planprogram, blant annet med angivelse av tema for konsekvensutredning, utarbeidelse av plan i tråd med planprogram, høring og endelig vedtak. Kommuneplanlegging er hjemlet i kommunelovens 5 og i plan- og bygningslovens Kapittel 3. Planprosessen: Formannskapet i vedtok den å varsle oppstart av planarbeidet med kommunedelplanen, samtidig med at planprogrammet for kommunedelplanen ble vedtatt sendt ut på offentlig ettersyn/høring. Høringsperioden varte til 31.mars Det kom 34 innspill til planprogrammet. Disse ble vurdert og kommentert i forbindelse med fastsetting av planprogrammet. Kommunestyret gjorde den vedtak om fastsetting av planprogram. I tillegg mottok kommunen 16 arealinnspill, disse er kort sammenfattet og kommentert nedenfor og vedlagt i sin helhet. Det samme gjelder arealinnspill som kommunen mottok i forbindelse med kommuneplanrevisjon og som ikke ble vurdert tidligere. Opprinnelig planforslag ble førstegangsbehandlet i Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker (sak 3/16, ), i Formannskapet (sak 14/16, ) og i Kommunestyret (sak 26/16, ), der det ble fattet følgende vedtak: Før planen kan legges ut til høring, så oppdateres høringsutkastet med følgende: Under punkt 2.11 samferdsel på side 11 oppdateres kapittelet slik at det fremkommer at det for fylkesvei 156 kun er tunellalternativet som legges på høring. I tabellen på side 18 endres første setning i punkt 2.11 til: «I ny trase for fv 156 fra Bråtan til Tusse så er det tunellalternativet som legges inn i plankartet. I plankartet legges kun tunellalternativet inn for ny FV 156 Bråtan-Tusse» Under punkt 2.6 Landbruk på side 8 under «Tiltak i planen» så beholdes kun følgende setning i første avsnitt: «Hensynssone for landbruk ved Dal opprettholdes». Resterende del av første avsnitt strykes. Vår ref.: 13/00172 Side 7 av 61

8 I tabellen på side 17 under punkt 2.6 landbruk, så beholdes kun følgende setning i første avsnitt: «Hensynssone for landbruk ved Dal opprettholdes». Resterende del av første avsnitt strykes. I plankartet så legges det ikke ut ny parsell til fremtidig boligformål på ca. 17 daa av jordbruksarealet (del av gnr 48 bnr 1). Dvs. at dagens formål videreføres. Det tas inn deler av området som er foreslått av Stiftstaden Prosjektutvikling AS GNR 49 BNR 1, Garder, som fremtidig boligområde. Dette gjelder den delen av området som ligger øst for fylkesveien, ca. 200 da. Det foreslåtte fremtidige boligområde ved Garder måtte konsekvensutredes. Rådmannen legger nå frem revidert planforslag i to alternativer til ny førstegangsbehandling. Etter ny førstegangsbehandling skal planforslaget sendes på høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker, før planen kan fremmes i Kommunestyret til sluttbehandling. Vedtak av kommunedelplan kan ikke påklages. Alternativer: 1. Rådmannens innstilling 2. Forslag alternativ 2 til kommunedelplan for Nordre Frogn med arealplankart, bestemmelser og beskrivelse, datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minst 6 uker, jf. plan- og bygningsloven Planforslaget sendes tilbake til rådmannen for videre arbeid. Følgende føringer skal være gjeldende for det videre planarbeidet: Innkomne arealinnspill: 1 Tom og Vigdis Kristiansen, Garderveien 67, Ønsker forlengelse av gang/sykkelvei langs fylkesvei 156 fra Dal skole forlenget opp Dalsbakken forbi Glennekrysset til Garderveien ca 300 meter. Garderveien har veibelysning og de 300 meterne nord for Glenneveien/fv 156. Der kan beboere fra Kai/Slottet område gå ned til Dal -Brevik området på kveldstid med veibelysning på gangsti/sykkelvei. Rådmannens kommentar: har søkt om fylkeskommunale midler for planlegging av G/S-veg langs Fv. 156 fra Glennekrysset til Nesodden grense. Politikerne i Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker og i Formannskapet har i behandlingen av søknad om tildeling av planmidler i august 2015 prioritert denne veistrekningen som nummer to i Nordre Frogn. Høyest prioritert er G/S-veg langs Brevikveien. 2 Kristin Killingmo, gnr 55 bnr 4 og gnr 54 bnr 3, Slottet, og Vår ref.: 13/00172 Side 8 av 61

9 Hun og flere beboere på Slottet ønsker flere boliger her, og vil derfor legge inn gnr 55 bnr 4 som fremtidig boligareal. De ser for seg store tomter, for folk som vil bo landlig og ikke har råd til dyre tomter i Drøbak og Nesodden. Det ønskes også en fortetting langs Slottetveien og det foreslås å legge ut en stripe langs veien ut til boligbygging. Området tilhører gnr 54 bnr 3 og består mest av knauser og fjell i jordet. Rådmannens kommentar: En utvikling av foreslått område til boligformål vil være i strid med regional plan for areal og transport, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og nasjonale føringer for en bærekraftig arealplanlegging. Overordnet fagmyndighet har gitt klare signaler om at en utvikling som i vesentlig grad er bilbasert ikke er ønskelig og ikke vil tillates. I kommuneplanprosessen ble det reist innsigelse mot boligutvikling på gnr 55 bnr 4. Lite tyder på at statlige og fylkeskommunale organer skulle se mer positivt på området i dag. Store deler av det foreslåtte arealet av gnr 54 bnr 3 er fulldyrket jord ifølge gårdskartet. Omdisponering til boligformål vil være i strid med jordverninteresser. Avstanden til Dal skole på eksisterende veinett er i overkant av 4 km. Rådmannen ønsker en utvikling nærmere skolen. Det er for øvrig forholdsvis store tomtereserver (ca. 40 ubebygde tomter) i gjeldende reguleringsplaner for området. Rundt 40 fritidsboliger ligger i konverteringsområde til bolig, halvparten av disse brukes allerede som bolig. Rådmannen foreslår å opprettholde dagens formål for gnr 55 bnr 4 og gnr 54 bnr 3, som er LNFR og fraråder å ta innspillet til følge. 3 Advokat Tore Skar på vegne av eiere av gnr 55 bnr 7, Slottet, Vår ref.: 13/00172 Side 9 av 61

10 På vegne av eierne av gnr 55 bnr 7 anmodes det om at området blir lagt ut som byggeområde bolig. For å få fart i boligutbyggingen i skolekretsen vil gnr 55 bnr 7 være godt egnet for at private utbyggere/entreprenører vil være interessert. Det bør kunne etableres boliger på området, og det vil da kunne være økonomisk forsvarlig å iverksette utbygging, med tanke på å få ned infrastrukturkostnadene per enhet. Det bør være en «menneskerett» å kunne bo utenfor et «kollektivknutepunkt». Man er ikke lenger enn 30 km fra Oslo, Folloregionen er en av de regionene i landet med størst befolkningsvekst. Etter at kommuneplanen, der det var reist innsigelse mot dette området, ble vedtatt i juni 2013, er det kommet ny bussrute fra Nesodden via Dal til Vinterbro. Det er kun 4 minutter med bil og 10 minutter med sykkel til bussholdeplassen på Garder. Avstanden til Fagerstrand, ett av Nesoddens satsingsområder der det arbeides for å få etablert båtforbindelse til Oslo, er ca. 10 minutters kjøring fra Slottet området. Det bør være vesentlig at man utnytter egnede områder til boligbygging. Omsøkt parsell ligger i lett skrånende terreng med fjellgrunn og berører ikke dyrkbar mark. Rådmannens kommentar: En utvikling av foreslått området til boligformål vil være i strid med regional plan for areal og transport, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og nasjonale føringer for en bærekraftig utvikling. Overordnet fagmyndighet har gitt klare signaler at en utvikling som i vesentlig grad er bilbasert ikke er ønskelig og ikke vil tillates. I kommuneplanprosessen ble det reist innsigelse mot boligutvikling på gnr 55 bnr 7. Lite tyder på at statlige og fylkeskommunale organer skulle se mer positiv på området i dag. Avstanden til Dal skole på eksisterende veinett er ca. 4 km. Rådmannen ønsker en utvikling nærmere skolen. Det er for øvrig forholdsvis store tomtereserver (ca. 40) i gjeldende reguleringsplaner for området. Rundt 40 fritidsboliger ligger i konverteringsområde til bolig, halvparten av disse brukes allerede som bolig. Vår ref.: 13/00172 Side 10 av 61

11 Rådmannen foreslår å opprettholde dagens formål, som er LNFR og fraråder å ta innspillet til følge. 4 Frogn idrettsråd, Alpinanlegg på Knardalsåsen er igjen tatt opp som et ønsket idrettsanlegg i regi av alpingruppa i Drøbak/Frogn idrettslag (DFI) og kan tilføre betydelig vekst og aktivitet i Nordre Frogn. Planen til DFI alpint har blitt vurdert og godtatt av DFI hovedstyre og videreført til Frogn idrettsråd (FIR) for videre behandling inn mot kommunen. Alpint anlegget er også inkludert i FIR sin prioriteringsliste som årlig oversendes kommunen. Rådmannens kommentar: Areal til fremtidig alpinanlegg på Knardalsåsen ligger i gjeldende kommuneplan og tilpasses i kommunedelplanen for Nordre Frogn i henhold til mottatt innspill av Frogn idrettsråd. 5 Vidar og Sissel Vestli gnr 46 bnr 3 Slottebråten, Småbruket Slottebråten ligger på begge sider av Linnebråteveien (fv. 157). Det ble (i kommuneplanprosessen) sendt forslag på et område av gården, mellom to bebygde områder i Dalen Vel (Flaggstangåsen), som kunne brukes til utbygging. (Området ble grunnet innsigelser fjernet som fremtidig boligområdet og ligger som hvite flekker uten rettsvirkning i kommuneplanen) Områdene Linnebråten /Flaggstangåsen (og Slottet) er små «mini-tettsteder», med blandet bebyggelse av hytter, fastboende og gårdsbruk, og det er et behov for opprydding. Å få området omdannet til boligformål vil gi ny giv i et område hvor lite har skjedd de siste 40 år. Vår ref.: 13/00172 Side 11 av 61

12 Man vil få: omdannet hytter til boligformål for de som ønsker det, mulighet til å rydde opp i vann- og avløpsproblematikken, orden på felles vei, rimeligere tomter og boliger for unge familier, skape grunnlag for å opprettholde skolebussen og for å få til annet busstilbud, laget en reguleringsplan og bygging kan settes i gang muligens en god stund før man er ferdig med utredningene som må gjøres på Dal/Brevik, ta vare på naturen ved fortetting av bebyggelse og begrensning av bebygget areal. Det vil uansett bo folk spredt i Nordre Frogn, det vil ta tid før de fleste kan gå til skolen. I mellomtida må man ha skolebuss for barna. Det er et langsiktig prosjekt som må bygges med tillit, da må man starte med å få flere brukere, dvs. en utbygging. Rådmannens kommentar: Deler av innspillet ble besvart og kommentert i forbindelse med fastsetting av planprogrammet. En utvikling av foreslått område til boligformål vil være i strid med regional plan for areal og transport, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og nasjonale føringer for en bærekraftig utvikling. Overordnet fagmyndighet har gitt klare signaler om at en utvikling som i vesentlig grad er bilbasert ikke er ønskelig og ikke vil tillates. I kommuneplanprosessen ble det reist innsigelse fra både fylkesmannen, fylkeskommune og Statens vegvesen mot boligutvikling på de foreslåtte arealene ved Lindskau og Flaggstangåsen. Lite tyder på at statlige og fylkeskommunale organer skulle se mer positiv på området i dag. Avstanden til Dal skole på eksisterende veinett er 2,5 til 3 km. Det eksisterer ingen G/Sveg langs veien og veistrekningen er heller ikke høyt prioritert. Man ønsker en utvikling nærmere skolen. Rådmannen foreslår å sone arealene som ligger «hvite» i kommuneplanen til LNFR og fraråder å ta arealinnspillet til følge. Samtidig foreslås det å endre formål for deler av område fra «fremtidig bolig» til kombinert formål, der både bolig- og fritidsbebyggelse Vår ref.: 13/00172 Side 12 av 61

13 tillates. Kravet til felles reguleringsplan for hele området foreslås også fjernet. På denne måten åpner man for konvertering av fritidsboligene til helårsbolig uten å være avhengig av en reguleringsplan for hele område og samtidig gis det mulighet for hytteeierne til å beholde og oppgradere sine fritidseiendommer innenfor rammen av gjeldende bestemmelser. 6 Stiftsstaden Prosjektutvikling AS gnr 49 bnr 1, Garder, Selskapet disponerer eiendommen Garder, gnr. 49 bnr. 1. Eier av eiendommen er Martin Garder. Eiendommen består av ca. 625 da skog, beliggende både på vestsiden og østsiden av fylkesveien mot Nesodden. Eiendommen består også av innmark. Denne delen inngår ikke i dette innspillet, da eieren fortsatt ønsker å drive innmarka selv. Det området som ønskes omdisponert består kun av skog. Ca. 200 da ligger øst for fv 156, mens ca. 425 da ligger vest for fylkesveien. Området egner seg utmerket til variert bebyggelse. Det er ca meter fra Dal skole til Garderkrysset, hvor eiendommen starter. Det er i dag bygget gang og sykkelvei opp mot Glennekrysset. Fra skolen til Glennekrysset er det ca m. Det er derfor aktuelt å forlenge denne gang og sykkelveien med ca. 500 meter til Garderkrysset. Dette betyr at skolebarna kan gå eller sykle til skolen i trygge omgivelser. Det går allerede i dag skolebuss forbi eiendommen som kan benyttes av de yngste elevene. Det er allerede i dag mer enn 20 daglige bussavganger til Nesoddtangen brygge og tilsvarende antall den motsatte vei. Til Vinterbro er det 10 daglige avganger begge veier. Dette gjør det mulig å benytte offentlig kommunikasjon i gangavstand fra eiendommen. Eiendommen er stor nok til å forsvare utbygging av vann og kloakk, uten bistand fra kommunen. Dette forutsetter at kommunen vil avsette eiendommen til fremtidig boligbygging. En utvikling vil nødvendigvis ta flere år, men det er helt avgjørende at kommunen er forutsigbar på dette området, slik at kostnadene kan fordeles på hele området. En slik utbygging kan bidra til at det etableres en nærbutikk i området. Det var tidligere en nærbutikk ved Dal skole, men denne ble lagt ned på grunn av lav omsetning. En utbygging kan kanskje bidra til at denne butikken kan åpne igjen. I dag er nærmeste dagligvare beliggende ved Nesodden kirke, 5-10 minutter med buss. Ved å gå inn for en slik utvikling, vil kommunens/kretsens behov være dekket for lang tid fremover. Det presiseres at en forutsetning for å få dette realisert er, at hele det foreslåtte området på ca. 625 da kan avsettes til fremtidig boligformål. Tempoet i utbygging vil i stor grad styres av markedet. Vår ref.: 13/00172 Side 13 av 61

14 Rådmannens kommentar: Området vil, isolert sett, kunne være egnet til boligbygging, men er med over 600 daa langt større enn kommunen vil ha behov for. Til sammenligning er det fremtidige boligområdet ved Kolstad, der man ser for seg 500 til 900 nye boliger, på kun 230 daa. Foreslått areal ville kunne gi plass til langt over 1000 nye boliger med dagens målsetting om opp til 20 nye boliger i året ville arealbehovet i Nordre Frogn være dekket i over 50 år. Rådmannen tviler også på at en storstilt utbygging nord fra Garderkrysset ville styrke Dal som tettsted, heller tvert imot Garder ville trolig bli det nye tettstedet i Nordre Frogn. Forslaget er i strid med regional plan for areal og transport, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og nasjonale føringer for en bærekraftig utvikling. Rådmannen fraråder å ta innspillet til følge og foreslår å videreføre dagens arealformål, som er LNFR. Se for øvrig ytterligere vurdering av området og kommunestyrevedtak sak 26/16 under «vurdering» lenger ned i saken. Dersom den delen øst fra fv.156 skal legges ut til boligformål velges alternativ 2 til innstillingen. 7 Janne Kaspersen på vegne av grunneiere i Skogfaret Glenneveien, Området Skogfaret Glenneveien på Blylaget er et veletablert og fungerende område med en blanding av fritidsbebyggelse og helårsboliger. Grunneiere ønsker å bevare de positive kvalitetene dette området har og få en gradvis utbygging av området basert på konvertering av fritidsboliger til helårsboliger og nybygg av helårsboliger. For å legge grunnlaget for denne utviklingen ønskes det at området vist i «figur 1» permanent endres til boligområde med spredt småhusbebyggelse i arealplanen. Det ønskes videre at tomtene i området kan utvikles individuelt basert på tomtestørrelse og at utarbeider områdeplan for dette området tilsvarende det som Nesodden kommune har gjort for den delen av Blylaget som ligger i Nesodden. Vår ref.: 13/00172 Side 14 av 61

15 Figur 1 ønsket område for spredt småhusbeb. Figur 2 utsnitt planforslag med kombinert formål Rådmannens kommentar: har for tiden flere store områdeplaner under arbeid (Gamle Drøbak, Dyrløkke-Ullerud-Seiersten, Kolstad) og på nåværende tidspunkt har kommunen ikke ressurser for å sette i gang en ny områderegulering for denne delen av kommunen. Ved å sone området som fremtidig boligområde for spredt småhusbebyggelse med krav til områderegulering vil det i realiteten legges et lokk på området i flere år fremover. I innspillet sies det at området «er et vel etablert og fungerende område med en blanding av fritidsbebyggelse og helårsboliger» og at det ønskes «å bevare de positive kvalitetene dette området har og få en gradvis utbygging av området basert på konvertering av fritidsboliger til helårsboliger og nybygg av helårsboliger.» Rådmannen foreslår at området sones til kombinert formål, der både boliger og fritidsboliger er tillatt (figur 2). På denne måten kan grunneiere utvikle sine eiendommer enten som fritidseiendom eller konvertere til helårsbolig, der infrastrukturen er på plass. Planbestemmelsene skal sikre at karakteren av området med spredt småhusbebyggelse bevares og at minste krav til vei, vann og avløp er ivaretatt. Innspillet tas delvis til følge. 8 Spir arkitekter på vegne av Elektromontørenes Forening (EMF), eier av 44/1+2 Fuglesang, Eksisterende fritidsbebyggelse / feriehjem som i dag eies av EMF på Fuglesang ønskes videreutviklet til et moderne ferie- og fritidshjem. Gamle Fuglesang feriehjem med 17 hytter, gårdsanlegg med forpakterbolig, hovedbygning, fellesanlegg med bade- og dusjmulighet og uthus med mer, er moden for en vesentlig fornying. Ingen av hyttene innehar en standard som svarer til dagens Vår ref.: 13/00172 Side 15 av 61

16 krav, og er i lite bruk av foreningens medlemmer. EMF ønsker å opprettholde eiendommen som et feriested. Det legges opp til en fortetting innenfor området avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan, i tråd med nasjonale og regionale krav om fortetting innenfor eksisterende byggeområder. Antall hytter vil øke fra 17 til ca. 50. Gjennom område- og tomteanalyser har Spir kommet frem til hvor det er mest hensiktsmessig å anlegge de nye hytteområdene. Det legges opp til kjørbar vei frem til alle hytter, vann og avløp samt at strøm skal bygges ut til å forsyne den nye fritidsbebyggelsen. Eksisterende gårdsbebyggelse foreslås omgjort til et kurs- og konferansehjem for EMF, med utleiemulighet. Eksisterende gårdstun bevares og oppgraderes. Tunet ønskes utvidet mot nord hvor nye bygg for overnatting ønskes etablert. Det foreslås småbåtanlegg og badebrygge nede ved Bunnefjorden, med gangforbindelse fra byggeområdet på Fuglesang. Figur 3 ønsket utvikling av Fuglesang utsnitt mulighetsstudie laget av Spir arkitekter på vegne av EMF Den nordre delen av eiendommen (figur 4, område A), som grenser til Dalsbanen og boligbebyggelsen på Brevik, ønskes avsatt til fremtidig boligområde, i tråd med tidligere innspill til kommuneplanens arealdel for Frogn. Vår ref.: 13/00172 Side 16 av 61

17 Figur 4 utsnitt tidligere innspill, område A ved Brevik ønskes som fremtidig boligområde Rådmannens kommentar: Mulighetsstudien som ble utarbeidet av Spir arkitekter skisserer et spennende prosjekt som kan gi nytt liv til området. Storhetstiden for feriehjemmene til de forskjellige fagorganisasjonene og foreningene er trolig over. Bedre økonomi for den enkelte har bidratt til andre ferievaner og økende krav til feriestedene. Mindre bruk av hyttene, bl.a. på grunn av lav standard, fører til mindre inntekter for foreningen og dermed mindre midler til vedlikehold og oppgradering av feriehjemmene en spiral som er vanskelig å stoppe uten større grep og investeringer. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til EMF s ønske om å bevare og oppgradere gårdstunet på Fuglesang og ser behovet for en fornyelse av hyttene. For å kunne gjennomføre prosjektet økonomisk kan man trolig ikke unngå en privatisering av (i hvert fall deler av) fritidsboligene. Adkomstveien til Fuglesang vil kreve oppgradering på hele strekningen fra Knardalsveien i sør. Ønsket etablering av småbåthavn på eiendommen vil øke attraktiviteten av området, da det åpner for muligheten å komme med båt til hytta. At småbåthavnen ikke vil ha kjøreadkomst er en ulempe det kan leves med. Når det gjelder den nordligste delen av eiendommen gnr 44 bnr 1 og 2, så anbefaler rådmannen å videreføre gjeldende arealbruk som er LNFR. Området er et viktig nærturområde og burde bevares. Adkomsten til dette området vil være enten fra sør via eksisterende Fuglesangveien og dermed veldig lang, eller det vil kreve etablering av en ny adkomstvei fra Brevik, som vil medføre uforholdsmessig store inngrep i naturen. Den skisserte adkomstvei via Dalsbanen, Bergabakken og gjennom det trange dalstrøket (se figur 4 ovenfor) vil føre gjennom en lokalt viktig naturtype (gammel lauvskog, naturbase id: BN Nordli Vest) og dessuten ødelegge turstien i området. Vår ref.: 13/00172 Side 17 av 61

18 Rådmannen anbefaler å ta innspillet vedrørende Fuglesang feriehjem til følge. Det stilles krav til utarbeidelse av detaljreguleringsplan som skal avklare opparbeidelse av nødvendig teknisk infrastruktur, antall fritidsboliger og båtplasser. Den nordlige delen av eiendommen skal forbli LNFR-område. 9 Sissel Vestli vedr. Fv. 157, Fv. 157 (Linnebråteveien) har stor betydning for folk på Nesoddens vestside og særlig Fagerstrand. Trafikken har økt massivt de siste ti år mye pga utbyggingen i Fagerstrand som har pågått jevnt og trutt i mange år nå. Denne utviklingen vil bare øke når Nesoddens planer for området blir satt i verk. På denne veien kjører i dag i tillegg til skolebussen og alle som skal til og fra jobb mange tunge tankbiler/lastebiler mange med leveranser til utbyggere på Fagerstrand. Men det er gjennom Nordre Frogn trafikken må gå, med stor forandring for beboerne. Det ville være å håpe at man i planarbeidet går inn for å forutsette en god veistandard på fylkesvei 157 hvis det blir flere brukere. Hvis man tenker at denne veien ikke har noen betydning for utviklingen i Nordre Frogn, bør vi like godt få fartsdumper eller fartsbegrensninger på strekningen. I dag er det 80 km-grense i Linnebråteveien. Rådmannens kommentar: Linnebråteveien har i dag en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 1750 kjøretøy og er dermed mindre trafikkbelastet enn de andre fylkesvegene i Nordre Frogn som går til Nesodden. Nesoddveien (Fv 156) har en ÅDT på 4750 ved Dal og 6050 sør fra Tusse, Fagerstrandveien (Fv 82) 2400 og Holtbråtveien (Fv 78) Felles for alle fylkesveier er at standarden ikke er tilfredsstillende for dagens trafikk. Det arbeides med utredninger for ny Fv 156 fra Rv 23 ved Bråtan til Tusse. Dette vegprosjektet vurderes som viktigst for Nordre Frogn og Nesodden. En omlegging av deler av Holtbråtveien (Fv 78) er regulert og venter på realisering Deler av Fv 82 ble oppgradert for et par år siden og strekningen til Tusse er ferdig regulert og skal oppgraderes om kort tid. Fagerstrandveien skal være hovedadkomst til Fagerstrand. Rådmannen ser behovet for oppgradering av Linnebråteveien, men tatt i betraktning at andre fylkesveger i kommunen har større betydning og like stor oppgraderingsbehov, så er Linnebråteveien ikke så høyt prioritert. I kommunedelplanen for Nordre Frogn legges det ikke opp til nye utbyggingsområder langs Linnebråteveien. Innspillet tas til etterretning og tas med i videre dialog med Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune som har ansvar for fylkesvegnettet. 10 Bjørn og Trude Dahl gnr 47 bnr 1, Brevik syd, I forbindelse med revisjon av kommuneplanen ble det foreslått å legge ut en parsell av gnr 47 bnr 1 på ca. 100 daa sørvest fra Dalsbanen til fremtidig boligformål. Som kjent ble det aktuelle arealet (Brevik syd) tatt med videre i arealplan uten rettsvirkning pga innsigelse fra fylket og ønsket om en egen kommunedelplan for Nordre Frogn. Flere gode grunner taler for dette område: Vår ref.: 13/00172 Side 18 av 61

19 -arealet ligger inntil et kommunalt område vurdert utbygd. Mulighet for fellesløsninger for teknisk infrastruktur. -arealet ligger i ytterkant av et LNF-område og bryter ikke opp et sammenhengende friluftsområde -det er gangavstand til skole, bussholdeplass, idrettsanlegg og badestrand. -arealet er vestvendt. -kort vei til friluftsområder og utmark. -jordmark på nedsiden gi flere muligheter ved valg av avløpsløsninger -en utbygging vil trolig føre til overskudd av steinmasser som vil kunne brukes til å bygge opp Brevikveien og dermed minimalisere problemene med oversvømmelse. -samtidig kan det etableres fortau langs Brevikveien. -hvis det ønskes utvikling i Nordre Frogn, så er det viktig å sette av attraktive arealer for boligbygging. Foreslått areal peker seg, etter grunneiers mening, ut som det mest attraktive i nærheten av skolen. Rådmannens kommentar: Den skogkledde skråningen er et viktig landskapselement i Dal-Brevik og er en markant del av den grønne rammen rundt Dal. Å åpne dette arealet for utbygging vil medføre at mye av dagens karakter går tapt. Terrenget er bratt og krevende, tilrettelegging for boliger og etablering av infrastruktur vil trolig medføre store inngrep i et hittil nokså urørt område. Rådmannen er skeptisk til utbygging her, men foreslår likevel at man åpner for boligbygging, fordi det behov for nye boliger i nærheten av Dal skole. Dette er også i tråd med kommunestyrets vedtak sak 26/16. Det er viktig å bevare skiløypa og stinettet i området. Rådmannen foreslår å legge det inn med eget formål i plankartet. Vår ref.: 13/00172 Side 19 av 61

20 11 Hafslund Nett, Kraftledninger skal ikke inntegnes som et arealformål i plankartet, men innarbeides som hensynssone (faresone) og spenningsnivå må ikke påføres. Hensynssoner og tilhørende planbestemmelser fra kommuneplanen skal videreføres i kommunedelplanen. Nye utbyggingsområder/teknisk infrastruktur skal planlegges slik at spesielt høyspenningsledninger ikke må flyttes. Det stilles en del vilkår for eventuelle omlegginger av høyspennings luftledninger. Det ønskes ivaretatt i bestemmelsene at nettstasjoner tillates oppført i forbindelse med strøm til stedbunden næring i LNFR-områder og i areal lagt ut til utbyggingsformål, at disse tillates oppført utenfor byggegrensen og inntil 1 m fra eiendomsgrense. Det er generelt 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. Nettstasjonene skal ikke inngå i tillatt utnyttelsesgrad. Rådmannens kommentar: Hensynssonene fra kommuneplanen videreføres og ønskete bestemmelser vedrørende nettstasjoner innarbeides i kommunedelplanen, se bestemmelse 4.4. Innspillet for øvrig tas til etterretning. 12 Arkitekt Krøger på vegne av Einar Nerli gnr 48 bnr 3+4, Svenneløkka, Det pågår reguleringsarbeid for Svenneløkka. Svenneløkka med sin nærhet til Dal er viktig for å nå planens målsettinger. Den tenkte fortettingen og omgjøringen av hytter til boliger på Svenneløkka vil bidra til økt befolkningsvekst på Dal. Statens vegvesen krever at det bygges et «kanalisert kryss» og planfri kryssing for myke trafikanter ved FV 156. Kostnadene må ifølge vegvesenet dekkes av utbygger, som er beboerne på Svenneløkka. Det foreslås en utvidelse av byggeområdet med 14 daa (dekar) vestover mot Dalshagan - Gnr. 48 Bnr. 3,4. Her kan man bygge tomannsboliger eller rekkehus. Utvider man reguleringsområdet for Svenneløkka, vil det styrke muligheten for å gjennomføre planen. Flere kan dele kostnadene med nytt kryss ved FV 156. I forbindelse med planarbeidet har man ikke funnet noen løsning på intern vei sydover til eiendommene gnr. 48 bnr. 72, 73, 75. I dag brukes det en «kjerrevei» i LNF-området på oversiden inn under Høyås. Eierne av 48/74 er svært negative til å forlenge dagens vei. I tillegg er det funnet fornminner i dagens veitrasé, som vil komplisere framføringen av veien. Det foreslås en utvidelse av fremtidig boligområde med 7 daa under Høyas som vist på kartutsnittet. Eiendom 48/31 sonet til fritidsbebyggelse omgjøres til boligbebyggelse. Forslaget tar med areal nok til å fremføre ny vei. Det blir plass til noen eneboliger langs veien. Man kan få til en veiløsning til bebyggelsen syd i området. Med flere boliger her, styrker det muligheten for fremføringen av ny vei. Vår ref.: 13/00172 Side 20 av 61

21 Rådmannens kommentar: Arealformål «fremtidig bolig» for Svenneløkka videreføres i kommunedelplanen. Rådmannen foreslår å ta innspillet om utvidelse av området til følge. Føringene som ble gitt i behandling av planinitiativet i 2009 skal fortsatt være retningsgivende i det videre planarbeidet. Krav til fellesplanlegging for området opprettholdes, der dette ansees som helt nødvendig for å få på plass en fungerende infrastruktur i området. Rådmannen foreslår å erstatte kravet om etablering av gangbru med krav til trafikksikker kryssing av Fv Inge Kiedrowski Blylaget, Likelydende innspill som nr.7 av Janne Kaspersen på vegne av grunneiere i Skogfaret Glenneveien, Blylaget. Som alternativ til en områderegulering foreslås det konkrete bestemmelser for konvertering av fritidsbebyggelse og nybygg av bolig i Nordre Frogn. - Det kan fradeles eiendommer for boligformål. Minste tomtestørrelse må være minimum 1000 m2. Tomten bør ha en geometrisk form som muliggjør bygging innenfor gjeldene byggegrenser. - Det kan maksimalt bygges en enebolig med en sekundærleilighet (maks 70 m2 BRA) pr tomt. - Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 20% bebygd areal (BYA) eller maks 400 m2 BRA og maksimal mønehøyde 7,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng. I skrånende terreng kan mønehøyden økes. - Frittliggende garasje/uthus kan ha mønehøyde inntil 5 meter og gesimshøyde inntil 3 meter over gjennomsnittlig planert terreng. - Dersom det ikke bygges garasje samtidig med boligen skal det ved beregning av bruksareal (BRA) reserveres minst 42 m2 for senere bygging av garasje. - Alle boligtomter skal ha adkomst til offentlig vei. - Det skal etableres veilag for å bygge, utbedre, vedlikeholde og brøyte private veier i området. - Grunneier må oppfylle gjeldene krav til vann og avløp. - Grunneier må sikre tilfredsstillende strømforsyning via netteier. Vår ref.: 13/00172 Side 21 av 61

22 Rådmannens kommentar: Se kommentar til innspillet nr. 7 av Janne Kaspersen. Bestemmelsene som ønskes her er i stor grad i samsvar med rådmannens forslag til bestemmelser for konvertering og boligbygging i området. Rådmannen anbefaler derimot at det kreves regulering før fradeling av nye eiendommer kan skje. På denne måten kan kommunen ha noe kontroll over utviklingen i området uten å vanskeliggjøre videreutvikling av eksisterende eiendommer. 14 Solbukta båtforening ved Jarl Guld, Det har vært en småbåthavn i Solbukta siden 1979, hvor det har vært plass for ca. 44 båter med dagens bryggeanlegg. Denne flytebryggen erstattet en pålebrygge som ble bygget ca I tillegg er det en del bøyer ute i bukten for oppankring av litt større båter, mange av disse har en mindre båt inne på bryggeanlegget for å komme ut til båt i bøye. Om sommeren ligger det ca. 12 båter på bøye utenfor bryggeanlegget som burde bli lagt til bryggen i fremtiden. Dette for å kunne rydde opp området. Solbukta Båtforening administrerer bryggeanlegget og foreningen har i dag ca. 70 medlemmer, med flere av dem på venteliste for plass. Dagens bryggeanlegg er nedslitt og trenger en oppgradering for å kunne imøtekomme behovet for bevegelseshemmede. En søknad om ny brygge ble sendt i november Solbukta Båtforening ber om at nødvendig areal i sjøen for småbåthavn tas inn i kommunedelplanen for Nordre Frogn. Bryggeanlegget bør kunne utvides til ca. 70 plasser med en økning av lengden til ca. 80 meter. Rådmannens kommentar: Dispensasjonssøknad for bygging av ny brygge ble godkjent av HMPB i møte Rådmannen foreslår å avsette tilsvarende areal for småbåthavn i kommunedelplanen. 15 Berglund vel ved Jan Røberg-Larsen gnr 44 bnr 45-53, Berglund Vel er et lite hyttevel som ligger mot Bunnefjorden mellom Knardal og Brevik, mot vest grenser eiendommene mot Fuglesang (eiendom 44/1, 44/2). Eiendommene har pr i dag ikke veitilknytning, hovedadkomst til eiendommene er fra Knardal hvor vellet leier midlertidig parkeringsplass. For å sikre adkomst til eiendommene ønsker man derfor at det i kommunedelplanen blir gitt mulighet for at det kan etableres privat vei til hytteeiendommene over eiendom 44/1 (44/2) med parkeringsplass vest (ovenfor) eiendom 44/48. Vår ref.: 13/00172 Side 22 av 61

23 Rådmannens kommentar: Ønske om fremføring av en adkomstvei til eksisterende fritidsboliger ved Berglund er forståelig. Innspillet er ikke veldig konkret og det er vanskelig å ta stilling til realisme i det. Området er bratt, det er noen automatisk fredete kulturminner i området som må tas hensyn til, det samme gjelder naturtype rik edellauvskog. Det er uansett krav til utarbeidelse av reguleringsplan før nye veger kan etableres. Rådmannen anbefaler at forslagsstiller utreder mulige veitraseer og konsekvenser og avklarer mulighetene med grunneier før det fremmes et planinitiativ til oppstart av reguleringsplan, eventuelt i samarbeid med Elektromontørenes feriehjem på Fuglesang som ønskes videreutviklet. 16 Tom Bøhlerengen gnr 51 bnr 9, Kjøya og gnr 51 bnr 21-81, Brevik, Det foreslås å legge mesteparten av gnr 51 bnr 9 ved Kjøya ut som fremtidig boligområde, med unntak av det som naturlig er en del av hytteområdet på Kjøyakollen. Vår ref.: 13/00172 Side 23 av 61

24 Området har i dag en god del helårsboliger innenfor LNF-området og det vil være hensiktsmessig med en fortetting og videre utbygging rundt dette. Området er godt egnet landskapsmessig, da det ikke er for bratt i terrenget. Kjøya er et lite gårdsbruk hvor det ikke foregår noen drift og hvor jorda inntil nylig har vært leid ut. Leieavtalen har opphørt, da driften av jorda ikke ga avkastning. Det er kort vei til Bunnefjorden med umiddelbar nærhet til badeplasser og båtliv samt gode muligheter for tur og friluftsaktiviteter i skogen rundt Dal-Brevik. Utbygging av området vil ha en positiv innvirkning på rekruttering av barn til Dal skole og kan bidra til å gi livsgrunnlag for en nærbutikk i området. I tillegg foreslås det å legge området mellom gnr 51 bnr 21 og bnr 81 ut som småbåthavn. Det er viktig for Brevik å få en regulert og godkjent båthavn, slik at man kan få bukt med båter som er lagt til ulovlig. Det er også behov for at flere hytteeiere og fastboende kan få tilgang til båtliv. En omregulering vil kunne fremme et rikere friluftsliv og gi flere i Brevik tilgang til sjøen og øke trivselen. En eventuell dimensjonering må tilpasses nærmiljøet, transport og parkeringsmuligheter. Vår ref.: 13/00172 Side 24 av 61

25 Rådmannens kommentar: Rådmannen er enig i at Kjøya er godt egnet for boligbygging. Innspillet ble fremmet allerede i forbindelse med forrige revisjon av kommuneplanen, der foreslått boligformål ble møtt med innsigelse fra fylkesmannen. Området ligger nært Dal skole, idrettsbanen, badestrand, bussholdeplass og gode tur og friluftsmuligheter. Rådmannen anbefaler at innspillet tas til følge og at område sones til fremtidig boligformål med krav til felles regulering. Rådmannen ser også positiv på ønsket småbåthavn rundt den gamle dampskipsbrygge på Brevik. Det er behov for flere, regulerte båtplasser i området. Adkomstmuligheten og parkeringsareal er veldig begrenset og båtplassene vil dermed først og fremst kunne være et tilbud til hytteeiere og fastboende i umiddelbar nærhet ved Kjøyakollen. Rådmannen anbefaler å legge ut foreslått område til småbåthavn med krav til regulering. Hovedgrep i kommunedelplanen Vår ref.: 13/00172 Side 25 av 61

26 Ønsket om å satse på utvikling av Dal/Brevik kommer tydelig frem i kommunedelplanen, som bl.a. legger opp til to nye boligområder i nærheten av Dal/ Brevik. Boligbygging kan bidra til å styrke elevantallet på Dal skole og befolkningsgrunnlaget i tettstedet. Utfordringer med ulovlig beboelse adresseres også i kommunedelplanen, som foreslår å gjøre utvalgte hytteområder om til kombinert formål for bolig og fritidsbebyggelse. På den måten åpnes det for å kunne bruksendre allerede bebodde hytter over til bolig, men samtidig beholde de ubebodde hyttene som fritidsboliger. Kommunedelplan for Nordre Frogn satser også på forbedring av lokalbefolkningens folkehelse ved at den tar vare på sammenhengende grøntarealer, den legger opp til utvikling av en kyststi fra Bonn til Nesodden kommunegrense, samt at den oppfordrer til etablering av gang- og sykkelveier. Avgrensning og arealbruk Planen avgrenses av fv. 156 fra Bonn til Tusse og Fagerstrandveien (fv. 82) videre til Digerud og Nesodden grense. Gjeldende kommuneplan ( ) ble vedtatt , med unntak av de foreslåtte utbyggingsområdene i Nordre Frogn som ble tatt ut av planen og videreført uten rettsvirkning inntil videre. Boligbebyggelsen er sentrert rundt Dal/Brevik, Glenne/Blylaget, Kai/Slottet og Flaggstangåsen. Fritidsbebyggelsen ligger primært langs Bunnefjorden og ved Dal. Bolig og befolkning Innenfor planområdet bor det totalt 910 mennesker pr Flest innbyggere er det i områdene Dal-Brevik (178), Glenne-Blylaget (204) og Berger-Knardal (150). Det er 84 barn i alderen 0-5år (barnehagealder) og 88 barn i alderen 6-12år (barneskolealder) innenfor skolekretsen. Dal skole har i dag ca 75 elever, skolen kan være fulldelt med 30 elever flere enn i dag, altså i overkant av 100 elever. Dette vurderes som et minimumstall. Et tall på elever er et mer eller mindre optimalt elevtall for en en-parallell skole fra 1. til 7. trinn. Overstiger skolen 100 elever innebærer dette imidlertid en ny plassering av barnehagen som i dag har lokaler inne i skolebygningen. Det må derfor vurderes om det er nødvendig å avsette mer arealer til skole/barnehage for å kunne håndtere de endringer som planen legger opp til. I Nordre Frogn er det i dag 30 innbyggere over 80 år. Det er i dag et manglende tilbud til eldre i denne delen av kommunen, og det bør planlegges for tiltak som kan bidra til økt livskvalitet for denne delen av befolkningen. Samtidig skal samfunnsplanleggingen ha et langt tidsperspektiv, og det bør derfor i praksis planlegges for neste generasjon eldre. Tendenser tilsier at neste generasjon eldre kommer til å velge et sentralt bosted hvor servicefunksjoner ligger tett på boligen. En ny regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt i fylkestinget slutter seg til mål og undermål i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og mener at planen er et godt verktøy for å håndtere forventet vekst og bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. Regional plan for areal og transport påpeker viktigheten av en sterkere konsentrasjon av bolig- og Vår ref.: 13/00172 Side 26 av 61

27 arbeidsplassveksten til noen prioriterte vekstområder, og at 80% av veksten i regionen bør skje her. Tilsvarende er det viktig å ha en klar begrensning på spredt vekst utenfor disse områdene («vedlikeholdsvekst» på 20 %). fremhever at det er viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende lokalsamfunn og bebyggelse, og at det dermed er særlig ønskelig at en stor del av vedlikeholdsveksten skjer i området Dal/Brevik. Spredt boligbygging må begrenses til et minimum. Boligbebyggelsen i Nordre Frogn består for det meste av frittliggende småhusbebyggelse. Nordre Frogn har, til tross for lave byggetall, en relativt stor boligreserve. Arealet som i kommuneplanen eller i reguleringsplaner er avsatt til boligformål gir rom for til sammen ca. 210 boligtomter og 150 hytter som kan konverteres til bolig, samt 50 ubebodde boliger en sum i overkant av 400 mulige boenheter som teoretisk sett kan tas i bruk. Å legge ut mange nye boligområder vurderes derfor ikke som et godt grep. Det er viktig å tenke boligutbygging tett på skolen og stedet Dal/Brevik. En øking av elevtallet med 30 elever på Dal skole vil kreve ca nye innbyggere og nye boliger (ca.1 elev i hvert 5. hus) med dagens befolkningsstruktur som utgangspunkt. Dette målet kan oppnås i løpet av en tiårsperiode med anslått utbyggingstakt av boliger per år (boligmelding 2012). I kommunedelplanen leggs det ut to nye områder for boligbygging (alternativ 1): - Kjøya ved Brevik som kan gi rom for nye eneboliger - Brevik sørvest, ett område på om lag 100 daa i skråningen sørvest fra Dalsbanen, som kan gi rom for opptil 150 nye boenheter. Alternativ 2 omfatter også et nytt boligområde på ca 200 daa ved Garder, som trolig kan gi rom for opptil 300 nye boenheter. Tomtestørrelse I dagens kommuneplan åpnes det for fradeling uten krav til regulering i områder som allerede er underlagt nåværende boligformål og som ligger inntil 2km gangavstand fra skole. Dette resulterer ofte i at én stor tomt blir delt inn i flere små tomter uten krav om at det reguleres tilstrekkelig uteoppholdsareal. Det er få opparbeidede lekeplasser i Nordre Frogn, og mange enkelttomter uten tilgang til kvartalslekeplass gjør det derfor nødvendig å bevare de store hagene. Fritidsbebyggelse er vertskommune for et betydelig antall fritidsboliger (ca 3000 hytter). Mange av fritidsboligene ligger i strandsonen med de utfordringer det innebærer med tanke på byggeforbud, og hensynet til eksponering og allmenhetens ferdsel. Følgende områder skal opprettholdes som områder for fritidsbebyggelse: Kjøyakollen, Fuglesang, Knardal og Asgautrud, samt hytteområder på Glenne/Blylaget med beliggenhet sør for vassdraget Hasla. Det er i dag mange som bor permanent i en fritidsbolig. Om lag hver tredje folkeregistrerte adresse er en hytte, hvor det ikke er lov å bo permanent. Etter en vurdering av de ulike hytteområdene og hvilke som kan åpnes for konvertering til bolig, har ett område utmerket seg. Nord for Hasla, på Blylaget, ligger i dag hytter og boliger om hverandre. Området foreslås lagt ut som kombinert fritidsbebyggelse/boligformål. Kommunen ser at det er mulig for hytteeiere som ønsker Vår ref.: 13/00172 Side 27 av 61

28 å bruksendre til bolig i dette området å søke om dette uten tilsynelatende, større utfordringer. Det er lettere å få til gode adkomstløsninger i dette området enn i mange andre hytteområder i kommunen, og på andre siden av kommunegrensen, i Nesodden kommune, ligger det allerede til rette for etablering av helårsbolig. Over Glenne/Blylaget og Lindskau/Flaggstangåsen ligger i dagens kommuneplan en gjennomføringssone som krever felles planlegging av tiltak innenfor sonen. Disse gjennomføringssonene er vurdert til å være lite hensiktsmessige, og oppleves mer som et hinder til utvikling. Ved å fjerne hensynssonene for felles planlegging kan fritidsboliger bruksendres til helårsbolig, og mindre områder kan reguleres uavhengig av utviklingsplaner for resten av området. Svenneløkka er et område hvor reguleringsarbeid er igangsatt, og det vurderes som viktig å planlegge området under ett, for å få best mulig utvikling av et fremtidig boligfelt med kort avstand til Dal skole. Derfor opprettholdes hensynssonen for felles planlegging over Svenneløkka. Kulturminner og kulturmiljø Innenfor planområdet ligger seks hensynssoner for bevaring av kulturmiljø i gjeldende kommuneplan. Disse videreføres i kommunedelplanen for Nordre Frogn. Arbeidet med en ny kulturminneplan står på trappene, og planen vil ta for seg ulike problemstillinger knyttet til bruk og vern av kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kommunedelplan for Nordre Frogn vil derfor ikke ta for seg i detalj hvilke tiltak som tenkes gjennomført for de ulike kulturminnene i denne delen av kommunen, da dette vil vurderes nærmere i kulturminneplanen. Det tas sikte på å prioritere registreringer i Nordre Frogn i arbeidet for kulturminneplanen. Hvis det blir behov for tilpasning av hensynssoner eller endring av bestemmelser, så kan disse sendes på en begrenset høring før kommunedelplanen endelig vedtas. I kulturminnevernplan for (1997) er Garder/Glenne øvre markert som et spesielt verdifullt område (A) på grunn av sin helhet, kontinuitet og verdi. Området er videreført som hensynssone H570_4 i Kommuneplanen for å ivareta denne helheten og verdien. Forslag til utbygging av Garder øst (alternativ 2) vil påvirke hensynssone H570_4 i svært stor grad, og det må i videre reguleringsarbeid for området legges sterke føringer for tiltak for at kulturminnevernet ikke skal forringes. Landbruk Det er en nasjonal målsetting å halvere tapet av dyrka mark. Bevaring av dyrka mark er viktig i et matsikkerhetsperspektiv, men også for å ivareta næringsdrivende i det lokale landbruket og for å gi grunnlag for klimavennlig kortreist mat. Jordvernet står sterkt og den aller viktigste dyrka marka er angitt med hensynssone for bevaring av landbruk. Landbrukets eiendommer skal drive landbruksrelatert virksomhet med fokus på produksjon av mat. Klima og energi Kommunestyremelding om klima og energi ble vedtatt 16. juni. 2014, og gir en oversikt over de lokale utfordringene når det gjelder klimagassutslipp og klimatilpasning. Meldingen inneholder hovedstrategier som gir viktige føringer for arbeidet med klima og energi. Hvordan vi lokaliserer og utformer næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur påvirker energibruk, utslipp og evne til tilpasning i lang tid framover. Vår ref.: 13/00172 Side 28 av 61

29 Kommunedelplanen skal legge til rette for et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, for at flere kan gå og sykle til daglige gjøremål, og at boliger som bygges er miljøvennlige og energieffektive. Næring Kommunen er positiv til etableringer av næringsaktivitet i Nordre Frogn, men det skal være en bærekraftig næringsutvikling, med rett virksomhet på rett sted. Dagens smale, svingete hovedvei gjennom Nordre Frogn gjør området lite aktuelt for etablering av næring som krever mye transportreiser. Et område nord for Spar-Esset (gnr 48/bnr 3-4) legges ut med formål «kombinert bolig/næring». I tillegg tilpasses arealbruken rundt bilverkstedet på Sagstua til virksomhetens utbredelse. Foruten dette foreslås ingen endringer av gjeldende kommuneplan. Idrett og friluftsliv Dalsbanen mellom Dal og Brevik fungerer som områdets samlede idrettsanlegg. Banen driftes av kommunen, og Skaubygda IF drifter garderobeanlegget. Skytebanen på Knappelsåsen er regulert og godkjent som leirduebane og skytebane og driftes av Frogn Jeger- og fiskeforening. Skytebanen eies av Drøbak Frogn Skytterlag. Gjeldende kommuneplan ( ) åpner for bygging av et nytt alpinanlegg på Bøler. Etter planen vil det her komme tre heiser, seks nedfarter, egen ski og snowboardpark og eget barneområde med ski- og akemuligheter. Anlegget er planlagt av Frogn idrettsråd og DFI Alpin. I tillegg ligger Knardal funpark like i nærheten - et privatinitiert nærmiljø- og aktivitetsanlegg med blant annet kulebane og halfpipe for sykkel og skateboard. Dagens kommuneplan viser området som LNF-området. Forslag til nytt formål vil være mer i tråd med utbredelsen av anlegget. Kommuneplanen for har store, sammenhengende LNF-områder i Nordre Frogn. Dette legger til rette for et rikt friluftsliv i området. Fra skytebanen på Knappelsåsen til Garder, som ligger ca. 4km lenger nord-øst, finnes særlig mange turstier og skiløyper. Sykkelveinettet følger i hovedsak bilveiene. Mot Bunnefjorden ligger flere badestrender. Brevikstranda og Solbukta er de to største og vedlikeholdes av. Det har vært mange konflikter knyttet til offentlig bruk og privatisering av Snekkerstranda på Blylaget. På Nesoddens side av kommunegrensen er strandsonen lagt ut til LNF-formål. Kommunedelplanen foreslår å endre arealbruksformål fra fremtidig bolig til LNF-formål, fra Nesodden kommunegrense og videre sørover forbi Snekkerstranda for å tydeliggjøre allmennhetens rett til bruk og ferdsel i strandsonen. Denne endringen er også en begynnelse på å etablere en sammenhengende turvei fra Nesodden kommunegrense til Bonn. ønsker å oppnå en sammenhengende turvei langs kysten gjennom hele kommunen for å gjøre kysten mer tilgjengelig for turopplevelser, se forslag til lokalisering av kyststi i kart 3 i planbeskrivelsen. Det finnes et nett av stier langs kysten allerede, og kommunedelplanen foreslår å gjøre noen av disse til et sammenhengende stisystem. De deler av stien som ikke allerede eksisterer må opparbeides, og en Vår ref.: 13/00172 Side 29 av 61

30 sammenhengende trasé må skiltes. Nøyaktig valg av trasé må utredes nærmere. Nesodden kommune har lagt til rette for kyststi på andre siden av grensen, og tiltaket som foreslås i kommunedelplanen for Nordre Frogn vil bli en videreføring av denne turmuligheten. Forslag om et sammenhengende turveinett er i tråd med kommunens satsing på folkehelse og stedsutvikling. Bruk og vern av sjø og vassdrag Innenfor planområdet handler bruk og vern av sjø først og fremst om Bunnefjorden. Langs Bunnefjorden er det i dagens kommuneplan ikke lagt ut formål til småbåthavner, og det er mange spredte båtplasser, fortøyninger og landingsplasser. Ved å legge til rette for etablering av småbåthavner i Solbukta, ved Brevik og ved Fuglesang ønsker man å rydde opp i situasjonen. Områdene ved Solbukta og Brevikstranda som skal benyttes til bading vil ha formål «friluftsområde». Eksisterende og fremtidige småbåthavner vil avmerkes i plankartet med dette formål. I tillegg er det registrert viktige naturtyper i Bunnefjorden i form av bløtbunnsområder i strandsonen. Disse områdene får formål «naturområde». Sikringssonen på 50m fra vassdrag og byggeforbudssonen langs sjøkanten (100 meters beltet) videreføres, med unntak av områder hvor byggeforbudssonen tilpasses eksisterende bebyggelse. Sikringssonen og byggeforbudssonen vises i plankartet. Samferdsel Fv.156 er i dag hovedadkomst til Nordre Frogn/Nesoddtangen. Spesielt er strekningen mellom Bunnefjorden og Tusse av generelt lav standard, med bratte stigninger og krappe svinger, samt varierende vegbredde. Strekning har uforutsigbar framkommelighet, særlig om vinteren. Statens vegvesen har laget en mulighetsstudie for fv.156 Bråtan Tusse med en vurdering av ulike alternativer til veglinje, og hvilken veglinje som kan anbefales som ny hovedadkomst til Nordre Frogn/Nesodden. Mulighetsstudien kom frem til følgende alternativer: Alt.1 : Traséalternativet innebærer en tunnelløsning for ny fv.156 mellom rv.23 ved Bråtan og Tusse. Alt.2 : En dagløsning for ny veg mellom Bråtan og Tusse som er kostnadsbesparende, men oppnår ikke prosjektmål i langt nær samme grad som en tunnelløsning. Uansett valg av veitrasé vil ny løsning gå nordover fra rv.23 ved Bråtan. Dette krysset er regulert av Statens vegvesen, og reguleringsplanen er tilpasset begge alternativene for videreføring av veitrasé nordover fra Bråtan. Statens vegvesen utarbeidet i 2012 rapporten «Trygging av skoleveger Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus» på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. Formålet med rapporten er å synliggjøre hvor Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune mener det er behov for å bygge gang- og sykkelveger, fortau eller andre løsninger langs fylkesvegnettet i Akershus for å kunne tilby barn og unge en trygg og attraktiv skoleveg. I 2013 vedtok Fylkestinget at rapporten skulle revideres, og den nye versjonen av rapporten kom i Glennekrysset er markert med høy prioritet. Denne strekningen ble ferdigstilt høsten Videre prioriterer rapporten gang- og sykkelvei langs fv. 156 fra Glennekrysset og Vår ref.: 13/00172 Side 30 av 61

31 videre mot kommunegrensen, foran Brevikveien som ligger på en annenplass. Deretter kommer gang- og sykkelvei langs fv. 156 mellom Dal og Knardalveien, og helt nederst på prioriteringslisten kommer tiltak langs fv. 79 fra Glennekrysset til Blylaget/Nesodden kommunegrense. Behovet for utbygging av gang- og sykkelvei i planområdet har endret seg siden «Trygging av skoleveger» kom i På grunn av foreslått boligutbygging ved Kjøya og sørvest for Dalsbanen ved Brevik, ses det nå som svært nødvendig å bygge gangog sykkelvei fra fv. 156 ved Dal til Brevik I tillegg ønsker kommunen å drøfte de øvrige kriteriene som ligger til grunn for prioriteringen. Det synes unødvendig å bygge ut gang- og sykkelvei fra Glennekrysset og nordover langs fv. 156 hele veien til Nesodden kommunegrensen fordi brukerpotensialet her er lite. Rådmannen kan derimot se nytten av å etablere om lag 400m gang- og sykkelvei fra Glennekrysset og nordover langs fv. 156 til Garderkrysset, slik at beboere på Kai/Slottet kan benytte seg av denne på vei til bussen/ skolen. På lik linje med en slik utbygging kommer gang- og sykkelvei langs fv. 79 til Glenne/Blylaget. Her bor det mange potensielle brukere av et slikt tilbud, og det stilles spørsmålstegn ved hvorfor denne strekningen ikke har høyere prioritet i rapporten fra Nordre Frogn har fått busslinje langs fv.156 fra Nesoddtangen via Dal/Tusse/Bonn til Sjøskogen på Vinterbro med timesavganger som korresponderer med bussen videre til/fra Oslo/Drøbak og Ski. I tillegg går det busser fra Seiersten via Måna, Holtbråten, Tusse og Dal til Nesoddtangen. Ruten har to avganger på morgenen og tre på ettermiddagen. Busstilbudet i Blylaget og langs Glenneveien består som før med timesavganger til og fra Nesoddtangen. Fra Fagerstrand er det ni avganger daglig via Havsjødalen/ Tusse/Bonn til Sjøskogen på Vinterbro med korresponderende buss til Drøbak/Oslo og Ski. I tillegg går det busser fra Seiersten via Måna, Holtbråten til Fagerstrand og Nesoddtangen. Ruten har to avganger på morgenen og ettermiddagen Grønnstruktur De grønne områdene i kommunen har en verdi for mange. De utgjør viktige visuelle landskapselementer (verdifulle kulturlandskap, åssider med grønt preg og grønne silhuetter rundt bebyggelsen). Tilgang til grønne områder er viktige for rekreasjon. De er et grunnlag for landbruksproduksjon, biologisk mangfold og ferdselsårer og trekkveier for vilt. Videre har grønnstrukturen betydning for lokalklima, luftkvalitet og overvannshåndtering. Lokal matproduksjon er en viktig del av områdets kulturhistorie, og gir mulighet for miljøvennlig- og kortreist mat. Av ulike årsaker er det derfor viktig å ivareta grønnstrukturen i kommunen Teknisk infrastruktur Iht. lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg skal områder for spredt bebyggelse ha desentraliserte løsninger for vann- og avløp. I Nordre Frogn er det i dag derfor kun private, lokale renseløsninger og drikkevannskilder. Nærmeste kommunale vannledninger er på Måna og i Kirkeveien (hovedledning til Ås), der det henholdsvis er ca. 6,5 og 5,5 km i luftlinje til Vestre Dal. I begynnelsen av 2013 søkte om å få knytte seg til vann og avløp i Ås kommune. Ås kommune meddelte at det på daværende tidspunkt ikke ville være aktuelt med tilkobling til avløp på grunn av kapasitetsutfordringer, men tilkobling til vann ble tilbudt valgte kommunestyret i Frogn å avvente med å ta stilling til dette Vår ref.: 13/00172 Side 31 av 61

32 tilbudet. Det ble vedtatt å avvente en beslutning til kommunedelplanen for Nordre Frogn er vedtatt for å ha en indikasjon på hvor mange boenheter som potensielt kan knytte seg til en slik ordning. Teknisk etat i Ås kommune opplyste i 2015 at det vurderes å utvide kapasiteten på Nordre Follo renseanlegg og at det kan være mulighet for en politisk behandling i Ås. En tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett er i strid med lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, men en slik tilkobling vil samtidig være positivt for bosetning og næringsutvikling i Dal-Brevikområdet, og det må derfor gjøres en avveining av de ulike sidene i saken. Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk (MIK) har vurdert fire ulike løsninger for etablering av kommunalt VA-anlegg til Dal skole. Lokalt nett for fremføring av VA-anlegg til bolig- og hytteområder er ikke vurdert nærmere, på bakgrunn av at den overordnede, prinsipielle løsningen først bør avklares. De ulike alternativene er beskrevet i vedlagt notat og planbeskrivelsen. Alternativ B, tilknytning av vann og avløp til Ås kommune, synes rent anleggsteknisk å være den mest økonomisk fordelaktige løsningen for tilknytning av vann og spillvann til eksisterende kommunalt nett. Å konsentrere nye utbyggingsområder vil bidra til å holde kostnadene ved infrastruktur nede, og det muliggjør etablering av offentlig/kommunalt ledningsnett. Det anses at det på sikt vil kunne knyttes omlag 300 boenheter på Dal/Brevik/Svenneløkka til et slikt ledningsnett dersom dette etableres. Oversikt over foreslåtte arealbruksendringer i kommunedelplanen etter område: Vår ref.: 13/00172 Side 32 av 61

33 1 Blylaget Vår ref.: 13/00172 Side 33 av 61

34 I kommuneplanen er området langs Glenneveien lagt ut til nåværende og fremtidig boligformål med krav til felles planlegging. Det betyr at det ikke kan gjennomføres større tiltak på eiendommene før det foreligger en reguleringsplan for hele området. I praksis har man lagt et lokk over området, da ingen av de mange grunneiere setter i gang reguleringsprosess for hele området. Eiendommene er stort sett bebygd og det er få fortettingsmuligheter, slik at det er vanskelig å få økonomi i en reguleringssak. Hytteområdet i vest er sonet til fritidsformål med enkelte eksisterende boligeiendommer innimellom. En større andel av hyttene er brukt ulovlig som helårsbolig, uten mulighet for å få bygningene bruksendret til helårsbolig. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Eksisterende boligeiendommer sones i tråd med dagens bruk til nåværende bolig. Området for øvrig foreslås sonet til formål kombinert bebyggelse og anlegg bolig og fritid. På denne måten åpner man for konvertering av fritidsboligene til helårsbolig og samtidig gis det mulighet for hytteeierne å beholde og oppgradere sine fritidseiendommer innenfor rammen av gjeldende bestemmelser. Det gis sterke restriksjoner for området. Fradeling av nye eiendommer kan ikke gjennomføres før det er hjemlet i en reguleringsplan. Ved konvertering til helårsbolig eller ved oppføring av ny bolig stilles det også reguleringskrav. Reguleringsplanen trenger ikke omfatte hele området som tidligere, men adkomstvei fra nærmeste offentlig vei(eller regulert privat vei) må inngå i planen. 2 Snekkerstranda Vår ref.: 13/00172 Side 34 av 61

35 I kommuneplanen er Snekkerstranda lagt ut til fremtidig boligformål med krav til felles planlegging. Snekkerstranda eller også kalt Rudistranda, er en liten sydvendt sandstrand på Blylaget helt på grensen til Nesodden kommune. Det ligger en gresslette på i underkant av 100 m2 mellom Snekkerveien og sjøen. Snekkerveien går forbi Snekkerstranda til to hytter med sti som allmennheten bruker, videre sørover langs kysten. Det er en langgrunn sandstrand som egner seg særlig godt for småbarn. Nord for stranda er en steinmolo som også er kommunegrensen mot Nesodden. (se vedlagte kart) Denne stranda har alltid vært brukt av barn på Blylaget. Det var på denne stranda at barna lærte seg å svømme. Her kunne foreldre sole seg mens barna badet. På fine sommerdager var gressletta full av mennesker. Det har også vært vanlig å gå tur langs Snekkerveien fra sør, over denne stranda og videre over en strand i Nesodden kommune og videre til småbåthavna. I Nesodden kommune er det ingen problemer med framkommeligheten. Slik har det vært helt fram til i fjor sommer. Grunneieren sperret da av stranda og nektet folk å bruke den. Stranda ble privatisert ved at det ble satt opp hagemøbler permanent, parkert anleggsmaskiner, plassert diverse konstruksjoner og lass med løsmasser m.m. på stranda. Grunneier har også satt opp en gammel båt slik at det ikke er mulig passere over stranda lenger. (Se vedlagte foto) Grunneier har ved flere anledninger også bedt folk fjerne seg fra stranda eller nektet folk å raste og bade fra stranda. Blylaget vel har fått mange henvendelser fra folk som er lite tilfreds med situasjonen slik den er blitt. Generalforsamlingen i vellet vedtok et arbeidsprogram der et av punktene var "Følge opp for å sikre fri ferdsel langs strandsonen". Det har vært kontakt med grunneieren uten at det har hjulpet. (Se vedlagt brev fra Kari Øverstad og Bjørn Hestnes og fra Anders Lauritzen) Blylaget vel mener helt klart at dette lille strandområdet er utmark etter friluftsloven. Selve eiendommen er på ca 4950 m2. Snekkerstranda er kun på i underkant av 100 m2. Eieren har en stor privat sone rundt huset på alle sider som er betydelig større enn det som er en vanlig hustomt i dag. Mellom Snekkerstranda og denne private sonen går det en vei som er åpen for allmenn ferdsel og langs veien går en hekk. Det er ikke dirkete innsyn mellom Snekkerstranda og den private sonen rundt huset. Eierens advokat sier i sitt brev at eieren aksepterer allmennhetens bruk av veien og at det ikke er til utilbørlig fortrengelse for eierens eget bruk av eiendommen. Blylaget vel er av en klar oppfatning at heller ikke allmennhetens bruk av Snekkerstranda har vært til utilbørlig fortrengelse for eieren. Blylaget vel ber benytte sin myndighet etter friluftsloven å avklare at dette område er utmark. (Se vedlagt brev fra advokat Håvar Wiik) Vår ref.: 13/00172 Side 35 av 61

36 Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Rådmannen vurderer at Snekkerstranda må anses som utmark etter friluftsloven og foreslår at formålet av Snekkerstranda og Snekkerveien endres til LNFR, på lik linje som tilstøtende arealer i sør og i Nesodden kommune i nord, for å sikre fri ferdsel til og i strandsonen. Resterende areal av eiendom gnr 51 bnr 37 endres fra fremtidig bolig til nåværende bolig, siden eiendommen er bebygd med godkjent enebolig. 3 Solbukta Vår ref.: 13/00172 Side 36 av 61

37 I kommuneplanen er området langs Glenneveien i store deler lagt ut til nåværende eller fremtidig boligformål med krav til felles planlegging. Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for Kornveien (plan-id , vedtatt ) og det er igangsatt reguleringsarbeid for Haslum/Solbukta Glenneveien (plan-id: ) nord fra Kornveien. Hytteområdet i vest er sonet til fritidsformål med enkelte eksisterende boligeiendommer. En mindre andel av hyttene er brukt ulovlig som helårsbolig uten mulighet å få bygningene bruksendret til helårsbolig. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn For store deler av området videreføres gjeldende arealformål. Adkomstveien til de fleste hyttene er fra nord via Korsveien. Veien er smal og lang. Fra krysset Glenneveien/Korsveien, nord fra bekken Hasle, er det allerede 500 meter når man krysser bekken i nordenden av hyttefeltet. Uten betydelig oppgradering og utvidelse av veien eller etablering av ny adkomstvei kan det ikke oppnås tilfredsstillende adkomstforhold for helårsboliger, slik at hyttefeltet også i fremtiden skal brukes til fritidsformål. Noen eiendommer foreslås likevel sonet til kombinert formål bolig og fritidsbebyggelse, på lik linje som lenger nord i Blylaget. Dette gjelder eiendommene vest fra reguleringsplanen Kornveien, som har regulert adkomst fra Kornveien (gnr 51 bnr 315, 226 og 293) samt deler av to eiendommer på østsiden av Glenneveien (gnr 51 bnr 350 og 412) som har direkte avkjørsel fra Glenneveien. Glenneveien 266 (gnr 51 bnr 421) er i dag lagt ut til fritidsformål, men foreslåes sonet i sin helhet som LNFR-formål for å ivareta naturhensynene langs bekken Hasle (viktig naturtype, rik edellauvskog, bekkestrekning med kantvegetasjon dominert av ulike løvtrær, registrert i Miljødirektoratets naturbase med id BN Gardebråtan nord vurdert som nøkkelbiotop med regional verdi). Solbukta brygge (gnr 51 bnr 51 og 281), som er kommunal eiet, sones til offentlig friområde, slik at arealbruksformålet gjenspeiler dagens bruk av området. 4 Glenne Vår ref.: 13/00172 Side 37 av 61

38 I kommuneplanen er området langs Glenneveien i store deler lagt ut til LNF-formål der spredt boligbebyggelse tillates. I tillegg kommer enkelttomter som er sonet til nåværende eller fremtidig boligformål. Bebyggelsen langs Glennestrandveien omfatter i hovedsak fritidseiendommer, men også her er det enkelte eksisterende boligeiendommer i blant. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Det pågår planarbeid med reguleringsplan for Nedre Glenne. Planforslaget ble førstegangsbehandlet i HMPB og var på høring. Sluttbehandlingen forventes i første halvår Reguleringsplanforslaget innarbeides i kommunedelplanen, slik at de planlagte boligtomtene vises som fremtidig boligformål og arealet som i kommuneplanen var lagt ut som LNFR-formål med spredt boligbygging for øvrig sones som ren LNFR-formål. To fritidseiendommer foreslås med kombinert formål bolig fritidsbolig. Dette gjelder gnr 51 bnr 35 (Glenneveien 353) og gnr 51 bnr 351 (Glenneveien 297). 5 Sagstua Vår ref.: 13/00172 Side 38 av 61

39 Ved Sagstua er det et etablert bilverksted. Avsatt næringsareal i kommuneplanen er ikke i samsvar med arealet som faktisk er i bruk. For øvrig er det noen eksisterende boligeiendommer på østsiden av fv. 156 og en fritidseiendom, som tidligere ble omsøkt bruksendret til helårsbolig. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Rådmannen foreslår å utvide næringsarealet tilsvarende dagens reelle arealbruk. Dette omfatter utvidelsen og lagerareal i øst samt parkeringsareal i sør. Fritidseiendommen, gnr 49 bnr 29 (Nesoddveien 385), foreslås endret til fremtidig kombinert formål. Under forutsetning av at utfordringene med avkjørselen kan løses, vil dette muliggjøre bruksendring av eksisterende hytte til helårsbolig som eier omsøkte i Til tross størrelsen på over 7 daa er det forholdsvis lite potensial for fortetting på eiendommen pga. nærheten til fv. 156 i vest (byggegrense 50 m, støysone) og høyspentledning i øst. Forøvrig videreføres dagens arealbruk i dette område. 6 Endre / Garder Vår ref.: 13/00172 Side 39 av 61

40 Området nord fra Garderkrysset på østsiden av Fv. 156 er i dag bebygd med 2 eneboliger og en fritidsbolig. Søknad for etablering av en ny enebolig er under behandling. Avkjørselen til boligene ble flyttet noe i forbindelse med byggesøknaden. I kommuneplanen er mesteparten av området avsatt til nåværende bolig. I tillegg er to eiendommer sonet til fritidsformål (gnr 49 bnr 20 og 27). Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Arealformål av den nordlige fritidseiendom (gnr 49, bnr 27) foreslås endret til fremtidig boligformål. På eiendommen er det etablert ny avkjørsel til eksisterende boliger og planlagt nybygg. Eiendommen ligger i sin helhet innenfor byggegrense mot fylkesveien og i gul støysone og kan vanskelig videreutvikles som selvstendig boligtomt, men kan med fordel sammenføyes med naboeiendom og brukes som uteoppholdsareal, parkering e.l. Fritidseiendom gnr 49, bnr 20 foreslås endret til kombinert formål bolig og fritid, slik at eiendommen enten kan brukes til fritidsformål eller bruksendres til helårsbolig. Alternativ 2 Vår ref.: 13/00172 Side 40 av 61

41 5 6 Garder øst, fra Sagstua til Endre/Garder Området på østsiden mellom Sagstuen i nord og Endre i sør er i kommuneplanen sonet til LNFR-formål. Store deler inngår i hensynssone for bevaring av grønnstruktur («markagrense»). Den sørlige del av området inngår i hensynssone for bevaring av kulturmiljø Garder Glenne øvre. To høyspentlinjer går parallelt med fv.156 over hele eiendom, merket med faresone i kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan Forslag «alternativ 2» k.delplan Nordre Frogn I alternativ 2 foreslås det å endre arealformål for den delen av gnr 49 bnr 1 som ligger øst for fv. 156 til fremtidig boligformål. I den videre planleggingen må det tas hensyn til både støysonen langs fylkesvei, faresonen for høyspentlinjene, til kulturmiljøet og grønnstruktur. Landbruksarealet sør i området bør bevares. Det stilles krav til felles planlegging, som også skal omfatte tilstøtende bebyggelse i nordvest ved Sagstuen og i sørvest ved Endre. Gang- og sykkelvei langs fylkesveien må opparbeides for å etablere trafikksikker skolevei til Dal skole og eventuell Jaer skole. Dessuten stilles det krav til trafikksikker kryssing av fv. 156 i forbindelse med kollektivholdeplassene. 7 Kai / Slottet Området er et tidligere hytteområde som er under konvertering. I kommuneplanen er arealet avsatt til nåværende og fremtidig boligformål. To områder som var foreslått for Vår ref.: 13/00172 Side 41 av 61

42 boligformål ble møtt med innsigelser av overordnet myndighet. Kommuneplanen ble vedtatt uten rettsvirkning for disse to områdene (merket hvite i gjeldende arealplan). Det ble utarbeidet en områderegulering(plan-id , vedtatt ) og to detaljreguleringer (plan-id , vedtatt og , vedtatt ) for området. Konverteringsprosessen har likevel ikke kommet skikkelig i gang. Årsaken kan være rekkefølgekravene for etablering av nødvendig infrastruktur. I vest er det regulert (plan-id: , vedtatt )og etablert glattkjøringsbane i regi av NAF. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Arealbruk for de regulerte områdene videreføres i kommunedelplanen. Områdene som var foreslått til fremtidig boligformål sones til LNFR-formål, siden det ikke er behov for flere boligarealer i denne delen av kommunen. Gjeldende reguleringsplaner åpner for etablering og konvertering av totalt ca. 60 nye boliger i dette området. ønsker å styrke Dal som tettsted i Nordre Frogn. Det blir da feil å legge ut nye boligarealer i dette området, relativt langt fra Dal. Nye boligareal her er dessuten i strid med nasjonale og viktige regionale hensyn og nylig vedtatt regional plan for areal og transport. 8 Dal og Svenneløkka Dal skole er lokalisert på østsiden av Fv. 156, sør av Brevikveien og huser i dag også Dal barnehage. Eiendommen er avsatt til offentlig formål Deler av boligfeltet nord for Brevikveien er regulert (plan-id , vedtatt og , vedtatt ). Her er det også etablert noe næring (Spar- Vår ref.: 13/00172 Side 42 av 61

43 esset, tidligere dagligvarebutikk). Boligfeltet er ikke ferdig utbygd, det er noen ferdig regulerte tomter ved Dal som kan gi rom for ca. 15 nye boenheter. Mot øst avgrenses Dal av produktivt jordbruksareal. På vestsiden av fv. 156 ligger Svenneløkka-hyttefelt, som i kommuneplanens arealdel er sonet til fremtidig boligformål med krav til felles planlegging. Her ble det i 2009 igangsatt arbeid med reguleringsplan for området, som skal tilrettelegge for konvertering av hyttene til helårsbolig. Inkludert tomtedeling og nybygging skal området på sikt gi plass for opptil 60 boliger. Planarbeidet har stoppet opp, bl.a. på grunn av krav fra Statens vegvesen om gangbru over fylkesveien. Kravet ble videreført i kommuneplanen. Fra Dal skole er det i dag etablert gang- og sykkelveg langs østsiden av fv. 156 mot nord til Glennekrysset. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Dal skole og barnehage er i dag samlokalisert. Når det gjelder elevtallet på Dal, kan skolen være fulldelt med 30 elever flere enn i dag, altså i overkant av 100 elever. Dette vurderes som et minimumstall. Et tall på elever er et mer eller mindre optimalt elevtall for en en-parallell skole fra 1. til 7. trinn. Overstiger skolen 100 elever innebærer dette imidlertid en ny plassering av barnehagen som i dag har lokaler inne i skolebygningen. Eksisterende skoletomt gir muligheter for etablering av en ny barnehage, men det vil gå på bekostning av utearealene. Det foreslås derfor å legge tilstøtende areal i øst ut til offentlig formål. Området har ingen betydning for landbruksdriften på Dal og kan tenkes brukt som uteoppholdsareal for skolen og barnehagen. «Blå-huset»( se bildene), som var den første skolebygning på Dal, har lokal verneverdi og skal hensyntas ved videre utvikling av eiendommen. Vår ref.: 13/00172 Side 43 av 61

44 «blå-huset» ca «blå-huset» 2013/14 Det foreligger godkjent søknad til etablering av en kattepensionat i Nesoddveien 231 (gnr 48 bnr 3 og 4), nord fra Spar-esset. Rådmannen foreslår å endre formålet for denne eiendommen fra bolig til kombinert bolig og næring. Dagens avkjørsel direkte fra Fv. 156 forutsettes fjernet jf. reguleringsplan. Arealformål» fremtidig bolig» for Svenneløkka videreføres i kommunedelplanen. Rådmannen foreslår å ta innspillet om utvidelse av området mot vest til følge. Føringene som ble gitt i behandling av planinitiativet i 2009 skal fortsatt være retningsgivende i det videre planarbeidet. Krav til fellesplanlegging for området opprettholdes, da dette ansees som helt nødvendig for å få på plass en fungerende infrastruktur i området. Rådmannen foreslår derimot å erstatte kravet om etablering av gangbru med krav til trafikksikker kryssing av Fv Brevik og Kjøya Brevik har lokalt stor betydning som rekreasjonssted, nærturområde, friluftsliv og idrett. Bebyggelsen langs Brevikveien og rundt Brevikstranda har en overvekt av helårsboliger, mens Kjøyakollen er stort sett et rent hytteområde. Vår ref.: 13/00172 Side 44 av 61

45 To områder som var foreslått for boligformål ved forrige revisjon av kommuneplanen ble møtt med innsigelser av overordnet myndighet og kommuneplanen ble vedtatt uten rettsvirkning for disse to områdene (merket hvitt i gjeldende arealplan). Dette gjelder Kjøya, nord fra Brevikveien og den skogkledde skråningen (Brevik syd) på sørsiden av Brevikveien. Dalsbanen fotballbane inngår sammen med klubbhuset og et ikke opparbeidet boligområde i reguleringsplanen «Brevik» (plan-id , vedtatt ). I kommuneplanen er området rundt Dalsbanen, som omfatter turstiene og skiløype og som er det viktigste område for friluftslivet i nærområdet, lagt ut som «Grønnstruktur naturområde» og «turdrag». Sørvest av Dalsbanen er den nordligste delen av skråningen sonet som fremtidig boligområde, avgrenset av høyspentlinjen i sørvest. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Arealformål for nåværende og fremtidige boligområder rundt Brevikstranda videreføres. Det samme gjelder Kjøyakollen, som også i fremtiden skal forbli et hytteområde som i dag. Eksisterende topografi, tomtestruktur og veinettet ved Kjøyakollen gjør det vanskelig å opparbeide adkomstforhold som kunne være tilfredsstillende for helårsbolig. Brevikstranda opprettholdes som offentlig friområde. Området rundt den gamle dampskipsbrygge på Brevik foreslås lagt ut for småbåthavn, først og fremst for hytteeiere på Kjøya. Området skal reguleres og tiltaket skal bidra til opprydding og fjerning av fortøyningsinnretninger. Kjøya foreslås sonet til fremtidig boligformål. Kjøya er i dag spredt bebygd med 7 helårsboliger og 16 fritidsboliger. Det er få konflikter med andre interesser (natur og friluftsliv, strandsone, kulturminner, landbruk) i område og terrenget er mindre bratt enn f.e. ved Kjøyakollen eller den skogkledde skråningen på andre sida av Brevikveien (Brevik syd), slik at det er mulig å oppnå gode adkomstforhold for helårsboliger. Vår ref.: 13/00172 Side 45 av 61

46 Området vurderes som best egnet for frittliggende småhusbebyggelse med forholdsvis lav utnyttelsesgrad og moderat høyde for å opprettholde deler av dagens naturpreg og Kjøyas uttrykk i landskapsbildet. Det høyest liggende område rundt det automatisk fredete kulturminnet skal bevares og ikke bygges ned. Det stilles krav til felles planlegging og det forutsettes etablering av gang- og sykkelveg langs Brevikveien før området kan tas i bruk. Kjøya kan gi plass for ca. 30 til 40 nye boenheter, inkludert konvertering av eksisterende fritidsboliger. Dalsbanen videreføres som idrettsanlegg. Formålet «grønnstruktur naturområde», som i kommuneplanen er brukt for arealet rundt Dalsbanen for å tydeliggjøre betydningen for friluftslivet endres til «grønnstruktur tursti» når det gjelder stinettet i området; resten sones til LNFR. Området avsatt til fremtidig boligformål i skråningen sørvest av Dalsbanen reduseres noe for å sikre skiløypen og turstien gjennom området. I forbindelse med forrige kommuneplanrevisjon var det foreslått en utvidelse av dette område mot sørvest. Rådmannen foreslår nå at området sones til fremtidig boligformål og at man åpner for boligbygging her. Den skogkledde skråningen er et viktig landskapselement i Dal-Brevik og i den videre planleggingen blir det viktig å bevare karakteristisk vegetasjon og horisontlinjene. Samtidig skal lysløypa og stinettet gjennom området sikres. Terrenget i området er bratt og det er utfordrende adkomstforhold. Det videre planleggingen vil vise i hvilken grad man kan oppnå universell utformede utearealer. Det stilles krav til felles planlegging og det forutsettes etablering av gang- og sykkelveg langs Brevikveien før området kan tas i bruk. 10 Lindskau / Flaggstangåsen Området er et hytteområde som er åpnet for konvertering til helårsbolig. I kommuneplanen er arealet avsatt til nåværende og fremtidig boligformål med krav til felles planlegging. To mindre områder i tilknytning Lindskau / Flaggstangåsen som ved forrige revisjon av kommuneplanen var foreslått for boligformål ble møtt med innsigelser av overordnet myndighet og kommuneplanen ble vedtatt uten rettsvirkning for disse to områdene, som er merket hvit i gjeldende arealplan. Vår ref.: 13/00172 Side 46 av 61

47 Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Eksisterende boligeiendommer sones i tråd med dagens bruk til nåværende bolig. Ubebygde eiendommer i tilknytning til eksisterende boliger foreslås sonet til fremtidig boligformål med krav til regulering. Hytteområdet for øvrig foreslås sonet til formål kombinert bebyggelse og anlegg bolig og fritid. Det gjelder både bebygde og ubebygde eiendommer. På denne måten åpner man for konvertering av fritidsboligene til helårsbolig og samtidig gis det mulighet for hytteeierne til å beholde og oppgradere sine fritidseiendommer innenfor rammen av gjeldende bestemmelser. Det gis sterke restriksjoner for området. Fradeling av nye eiendommer kan ikke gjennomføres før det er hjemlet i en reguleringsplan. Ved konvertering til helårsbolig eller ved oppføring av ny bolig stilles det også reguleringskrav. Reguleringsplanen trenger ikke omfatte hele området, som tidligere, men adkomstvei fra nærmeste offentlig vei (eller regulert privat vei) må inngå i planen. 11 Kopperud Området er preget av skog og landbruk med spredt boligbebyggelse og næringsaktivitet (Gulbjørnrud sag og høvleri AS). I kommuneplanen er det i tillegg lagt ut tre fritidseiendommer, hvorav en er bebygd med godkjent enebolig (Linnebråteveien 205 ) og en er brukt som bolig. Vår ref.: 13/00172 Side 47 av 61

48 Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Gjeldende arealformål videreføres i stor grad, men det foreslås noen mindre justeringer av formålet for å tilpasse plankartet til dagens bruk: Linnebråteveien 205 (gnr 56 bnr 25 og 34) er bebygd med godkjent enebolig og endres fra fritidsformål til nåværende bolig. Linnebråteveien 195 (gnr 56 bnr 22) er bebygd med uthus og endres fra nåværende til fremtidig bolig. Linnebråteveien 187 (gnr 56 bnr 36) er ubebygd og endres fra nåværende til fremtidig bolig, dessuten tilpasses formålsgrensen til tomtegrensene. Deler av gnr 56 bnr 37 (Linnebråteveien 176) endres fra LNFR til nåværende bolig. Garderveien 188 (gnr 56 bnr 21) endres fra fritidsformål til fremtidig boligformål. 12 Tusse Ved krysset Fv 156 Nesoddveien / Fv 82 Fagerstrandveien (Tussekryss) er det etablert næringsvirksomhet (bilopphuggeri) samt noen boligeiendommer. Vår ref.: 13/00172 Side 48 av 61

49 Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Gjeldende arealformål videreføres i stor grad, men parsellen av gnr 46 bnr 4 på østsiden av Fv. 156 som i dag er sonet til nåværende boligformål foreslås endret til LNFR-formål. Parsellen er ubebygd, ligger innenfor rød og gul støysone og vurderes som uegnet for boligbebyggelse. 13 Berger Terrasse Ved starten av Knardalsveien ligger det to boligfelt på begge sider av veien. I kommuneplanens arealdel er området lagt ut som nåværende bolig. Det vestlige feltet er regulert (plan-id Berger Terrasse). Området er under utbygging. Vår ref.: 13/00172 Side 49 av 61

50 Gjeldende kommuneplan Gjeldende arealformål videreføres. Vår ref.: 13/00172 Side 50 av 61

51 14 Bøler/ Bøleråsen Videre mot Knardal er området rundt ved Bøler dominert av landbruk med spredt boligbebyggelse og spredt næring. I kommuneplanen er arealet nord og vest for Knardalsveien (Bølerengen og Bøler østre) sonet til LNFR-formål med mulighet for spredt boligbebyggelse og noen nåværende boligeiendommer, mens Bøler søndre, og vestre er sonet til LNFR-formål der det er tillatt med spredt næring. Ved Bøleråsen er et større areal avsatt til fremtidig alpinanlegg. Sør for det planlagte alpinanlegget ble det, i privat regi, etablert et aktivitetsområde for barn og ungdom (Knardal funpark) med blant annet sykkelløype, halfpipe, et lite hoppanlegg med mulighet å hoppe med sykkel eller ski/snowboard på en luftpute, gapahuk osv. Funparken ligger på en parsell av gnr 45 bnr 2 og er i kommuneplanen sonet til LNFR-formål. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Gjeldende arealformål videreføres i stor grad. Ved Bøleråsen foreslås det en utvidelse av arealet for alpinanlegget. Dessuten foreslås det å tilpasse arealformålet av Knardal funpark (gnr 45 bnr 2) til dagens bruk. LNFR-formål endres her til «andre typer bebyggelse og anlegg» og «parkering». Nærheten mellom Knardal funpark og det fremtidige alpinanlegget vurderes som meget positivt. Her kan det på sikt bli et helårsaktivitetstilbud til blant annet barn og unge med muligheter for sambruk av infrastruktur. 15 Knardal Vår ref.: 13/00172 Side 51 av 61

52 Knardal er stort sett et rent hytteområde og er i kommuneplanen lagt ut til fritidsformål. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Gjeldende arealformål videreføres, med noen små justeringer sør i hyttefeltet, der to mindre parseller foreslås endret fra fritidsformål til LNF-formål. 16 Fuglesang Vår ref.: 13/00172 Side 52 av 61

53 På Fuglesang (gnr 44 bnr 1 og 2) ligger elektromontørenes feriehjem. Hytteområdene er i kommuneplanens arealdel sonet til fritidsformål, mens hovedhuset og tunbebyggelsen er sonet til LNFR-formål. Området sør fra feriehjemmet består av fritidsboliger og enkelte helårsboliger. Langs Bunnefjorden er det fritidseiendommer i den nordlige delen, disse har per i dag ingen veiadkomst. Lenger sør mot Knardal brygge er det også to boligeiendommer og en fritidseiendom i strandsonen. Gjeldende kommuneplan Forslag kommunedelplan Nordre Frogn Fuglesang har ikke blitt brukt av elektromontørene som feriehjem i mange år. Eiendommen og feriehjemmet er forpaktet og hyttene framleies. Grunneier ønsker å avvikle feriehjemmet i sin nåværende form. Rådmannen foreslår å endre arealformål for Fuglesang i samsvar med Elektromontørenes innspill. Tunbebyggelsen av gnr 44, bnr 1 og 2 foreslås sonet til «fritids- og turistformål», området for fritidsboliger utvides og det foreslås å legge ut et område for småbåthavn. Det skal utarbeides detaljreguleringsplan for området før Fuglesang feriehjem kan omgjøres til private fritidsboliger og kurs- og konferansested og før småbåthavn kan etableres. Reguleringsplanen skal også avklare adkomstforhold til Fuglesang. Rådmannen forslår å endre arealformål for Fuglesangveien 18B (gnr 43 bnr 151) fra LNFR-formål til nåværende boligformål, som er dagens bruk. Arealformålet for øvrig videreføres fra gjeldende kommuneplan. Vår ref.: 13/00172 Side 53 av 61

54 17 Havsjødalen / Holtbråten / Hallangsvingen Fylkesvei 82 (Fagerstrandveien) i Havsjødalen danner den sørlige plangrensen av kommunedelplanen Nordre Frogn. Det ligger enkelte boligeiendommer på nordsiden av fylkesveien, området ved Hallangsvingen er regulert til boligformål (plan-id Vestgårdsveien). Det ligger et mindre hyttefelt ved Asgautrud og skytebanen ved Knappelåsen. Gjeldende kommuneplan Gjeldende arealformål videreføres, det er ikke foreslått noen endringer i denne delen av Nordre Frogn. Planbestemmelser: Det tas utgangspunkt i kommuneplanbestemmelsene av , som i stor grad videreføres i kommunedelplanen for Nordre Frogn. De viktigste endringene i planforslagets bestemmelser gjelder det generelle kravet om reguleringsplan ( 2), utearealer ( 8) og bebyggelse og anlegg ( 17). 2 krav om reguleringsplan I kommuneplanens 2 kreves det reguleringsplan for oppføring av nye brygger, småbåtanlegg, større terrenginngrep, parkerings- eller veianlegg, ny helårsbolig og/eller nytt næringsbygg, samt fradeling til slike formål og for bruksendring til helårsbolig og/eller næringsbygg. Reguleringskravet gjelder ikke for erstatning av godkjent helårsbolig, gjenoppføring av godkjente tiltak etter brann/naturskade, bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig såfremt område er avsatt til eksisterende boligformål og adkomstforholdene er tilfredsstillende. I tillegg åpner kommuneplanen for fradeling av inntil to boligtomter og bygging av enebolig med sekundærleilighet på disse, dersom avstanden til skole er under 2 km og adkomst og arealbruk med mer er avklart i plan. Det er en forutsetning for alle unntak fra bestemmelsen at tiltaket for øvrig er i tråd med kommuneplanbestemmelsene. Kommuneplanens unntak fra reguleringskrav for fradeling av inntil to nye boligtomter medfører en tendens til små boligtomter og en type eplehagefortetting som ikke er ønskelig i dette området. Vår ref.: 13/00172 Side 54 av 61