Overordnede konklusjoner fra EVAPLAN: evaluering av plan og bygningsloven. Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet

Transkript

1 Overordnede konklusjoner fra EVAPLAN: evaluering av plan og bygningsloven Evalueringen har vært en del av DEMOSREG II-programmet

2

3 Pbl (2008) legitim ramme? Intensjoner Prosesslov med prosesskrav Sektorovergripende og sektornøytral En felles arena for sektorer og interesser: hvor kartlegging og avveining mellom hensyn skal skje Ambisjoner om samordning og helhetsvurderinger Bærekraftig utvikling Utvikling skal skje gjennom plan ikke sporadiske enkeltavgjørelser Politisk styring: planlegging som redskap for folkevalgte forsamlinger (medvirkning) Balansere lokaldemokratiet nasjonalt demokrati og private interesser (fellesskapsinteresser, byrdefordeling, effektivitet) Forene samfunnsplanlegging og arealplanlegging Fleksibilitet, effektivitet, enkel å bruke

4 Mer ambisiøse politiske mål for den bærekraftige utviklingen: Klimavennlige (kompakte) byer og tettsteder Klimalov Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Byvekstavtaler Kollektivsatsing Fornebubanen som spleiselag Sykkelsatsing

5 Mer ambisiøse politiske mål for den bærekraftige utviklingen: Menneskevennlige byer og tettsteder Sosialt bærekraftige byer og lokalsamfunn (pbl 2008) Folkehelsefremmende (folkehelseloven Hverdagsaktiviserende omgivelser, både fysisk og sosialt - Utjevne forskjeller i helse

6 1. Generell høy legitimitet Plan- og bygningsloven (2008) har i hovedsak høy legitimitet Vurderes som godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører «Ikke loven det er noe feil med, men praksisen i min kommune»

7 2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes URBS = den fysiske byen CIVITAS = bysamfunnet

8 2. URBS og CIVITAS må i større grad forenes Loven er tuftet på en tung arv fra arealplanleggingen, som fremdeles dominerer Samfunnsplanleggingen er blitt styrket både i loven og i praksis Skjedd lovutvikling for mange samfunnshensyn, som naturmangfold, folkehelse, klima. Mange av disse samfunnshensynene ble nedfelt i pbl (2008), og integreres i kommunenes planlegging Likevel trenger planinstrumentene tilpasses for å sikre enda bedre koblinger mellom arealplanlegging og samfunnsplanlegging arealformålene i arealdelen bør kunne kombineres Sentrumsformål Innføre planbestemmelser som tillater prosesskrav (deltakelse i senere faser av prosjektet)

9 3. Felles arena Pbl (2008) er langt på vei blitt en felles arena i flernivådemokratiet

10 Kulturminneloven Luftfartsloven Folkehelseloven Friluftsloven Jernbaneloven Havne- og farvannsloven Energiloven Mineralloven Klimaloven Jordlova Fjelloven Motorferdselloven Kommunal planlegging Reindriftsloven Vannressursloven Lakse- og innlandsfiskloven Skogbruksloven Naturmangfoldloven Finnmarksloven Forurensningsloven Konsesjonsloven Akvakulturloven Vassdragsreguleringsloven Naturoppsynloven Viltloven Veiloven Markaloven Winge 2018

11 3. Felles arena The missing links: Flere sektorlover må i større grad kobles på (Energiloven) Tidligfaseutredningssystem må kobles på (KVU/KS1, Sykehusbygg)

12

13 3. Felles arena De regionale planinstrumentene må styrkes som samordningsmekanisme for at plan skal fungere som felles arena

14 KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Regional stat (FM) Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Kommuner

15 KMD Helse Landbruk Næring Samferdsel Direktorater Direktorater Direktorater Direktorater Direktorat, sf Fellesføringer, instruks mål- og resultatstyring Regional stat Regional stat (FM) Regional stat (Mattilsynet, FM) Regional stat (Innovasjon Norge, SIVA) Vegvesenets regioner Samordning Fylkeskommunen (region) Samferdsel, videregående, planlegging, regional utvikling etc. Regionale planinstrumenter etter Plan og bygningsloven (rettslig virkning) med byvekstavtaler/utviklingsavtaler Samordning på tvers av kommunegrenser Kommuner

16 Byvekstavtalene må fungere som gjennomføringsinstrument til den regionale planen sikre samordning og åpenhetskrav STATLIG Byvekstavtaler

17 4. Pbl (2008) reflekterer en strategisk vending: planer må i større grad brukes som lokaldemokratiets redskap Strategisk politisk styring er styrket i kommuners og fylkeskommuner planlegging Men politikerne er ikke nødvendigvis dypt involvert i utformingen I mange kommuner trenger folkevalgte organs evne til å ta strategiske grep i planleggingen styrkes Skal planer være en «politisk muskel» så må de rulleres etter valg

18 4.1 Behov for sterkere incentiver til å oppdatere og modernisere kommuneplanen

19 4.2 Kommuneplanenes samfunnsdelen - bør styrkes som strategisk styringsinstrument i kommunene

20 4.2 Kommuneplanenes samfunnsdelen - bør styrkes som strategisk styringsinstrument i kommunene Som en overordnet paraply over plan-, strategivirksomhet og økonomiplanen i kommunen Gjennom å bli et kort, enkelt og godt forankret planinstrument Må kommunisere ut til befolkingen

21 4.3 Samfunnsdelen bør også inneholde en tydelig bro til arealdelen: krav om arealstrategi

22 4.4 Behov for redskap for å ta strategiske områdegrep (VPOR?)

23 4.5 Mer helhetlig plan- og økonomistyringssystem med ny kommunelov? Plan- og bygningsloven 2018 Kommuneloven 2018 Kommuneplanlegging (pbl) og økonomisk planlegging (kom lov) er ofte to verdener i kommunen Plan og budsjett Blir støtet mellom de to verdenene mindre kraftig etter den nye kommuneloven: Nå som økonomiplanen kan inngå/utgjøre kommuneplanens handlingsdel? Mer helhetlig plan- og økonomistyringssystem nå?

24 4.6 Å bruke planer til strategisk politisk styring krever en mer aktiv medvirkningspraksis Strategisk politisk styring gir tydelige prioriteringer Må bygge på lokalkunnskap (hvilken retning skal samfunnsutviklingen gå, gitt potensialet vårt) Må i større grad forankres i befolkningen Altså blir MEDVIRKNING enda viktigere!

25 5. Behov for flere instrumenter for å sikre sosial bærekraftig utvikling?

26 Vurdering av lovens egnethet for å ivareta ulike bærekrafthensyn Sosial bærekraft Økonomisk Miljømessig Ivaretas ikke I svært stor grad

27 Planansvarlige i alle kommuner, 202 svar,

28 5.1 Sosial bærekraft: Behov for krav om mer systematisk bruk av medvirkning Som kunnskapsgrunnlag fange taus kunnskap for å styrke sosial bærekraft For å forklare og forankre den valgte retningen for samfunnsutviklingen For å mobilisere kunnskapsbærere og ressurser i næringsliv, kulturliv og sivilsamfunn Bør være krav om: Medvirkningsstrategi: kanalisere lokalkunnskap, preferanser og behov Dialogarenaer i planprosessene (ikke kun annonsering av oppstart, høring, offentlig ettersyn) Barnekonsekvensanalyser (med barnetråkk)

29 Barnekonsekvensanalyser Kunnskap om konsekvensene av kommunens samlede innsats for barn både av tjenestetilbud og arealpolitikken må ligge til grunn for ny samfunns- og arealplanlegging. Barnekonsekvensanalyser skal belyse konsekvenser av kommunens politikk for barn og unge Hva vil en områderegulering ha for effekt for nærnaturen til barnehagen, og deres evne til å ta barn med på hverdagsturer?

30 5.2 Sosial bærekraft: fordrer at samfunnsplanlegging og arealplanlegging er godt koblet sammen

31 5.3 Sosial bærekraft: bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Det ordinære boligmarked Innbyggere med «vanlige inntekter» Boliger for vanskeligstilte Individers tilgang til boligmarkedet (Plathe/Asplan viak 2018)

32 NORGE AVVIKER FRA VÅRE NABOLAND: I Danmark kan kommunene fastsette andelen «allmennyttige» boliger I UK har kommunene i 25 år hatt rett til å kreve at utbygger bidrar ved at opp til 30 % av boligene tilbys under markedspris I Stockholm, Göteborg og Malmø bygges mellom 60 og 80 % av alle nye boliger på tomt solgt fra kommunen Tyskland gir kommunene rett til å kreve 30 % rimelig boliger.

33 5.3 Sosial bærekraft: bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Pbl (2008) begrenser kommunens autoritet i forhold til å sikre sosial boligbygging, inkludering, varierte boligområder Behov for bedre virkemidler for å ta sterkere boligpolitiske grep Disposisjonsform Endre bestemmelser om utbyggingsavtaler slik at kommunene kan kreve boligpolitiske bidrag Men kommunene må også jobbe mer aktivt innenfor dagens lovverk: Bruke eiendomsbesitterrollen til dette formål

34 6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008) 1. Klima og naturmangfold inn i formålsparagraf 2. Arealregnskap (klimaregnskap) Belyse aggregerte effekter for naturmangfold og klima 3. Innsigelsesordningen Behov for presisering av når/hvor tungt hensynet til «lokalt selvstyre» skal veie mot naturverdier/ klimautslipp Rettslig krav om begrunnelse Avskjæring, i tråd med pbls intensjoner?

35 4. Styrke regionale planer Potensielt sterke instrument Må styrkes for å binde oppover NVE: vindkraftverk, vilkårsrevisjoner (kraft) Vegvesen: infrastruktur, KVU Må styrkes for å binde nedover

36 6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008) 5. Innføre uavhengige kontrollorganer i miljøforvaltningen Små prosesskostnader Sikre at allmennheten i praksis har reell mulighet til å overprøve vedtak

37 6. Behov for et grønt skifte i pbl (2008): endret tilnærming til bærekraft 6. Styrke rettsvernet til naturmangfold Nå: plan går foran naturverdi Det må vurderes å innføre: Materielle krav som sikrer at disse formålene etterleves av forvaltningen i praksis Mer presise arealbruksbegrensninger Generelt forbud mot planer og tiltak som kan føre til vesentlige eller irreversible miljøskader

38 7. Kompetanse og kapasitet er forutsetninger! «fra det å ha planene på plass og det ser fint ut, til at det blir et politisk styringssystem der er det, det er to forskjellige ting» (fylkesmannsembete) «det skorter på kapasitet til å gjøre en jobb. Jeg tror i alle fall administrasjonen ser at planer er et godt styringsverktøy, men det har jo vært sagt mange ganger i møte med oss; «vi har ikke kapasitet til det» (fylkesmannsembete)

39 Takk for oppmerksomheten!

40 Avskjæring av innsigelse: Mule-saken Miljøverndirektør hos fylkesmannen fremmer innsigelse: Fylkesmannen avskjærer: Reguleringsplan for øvre del av Mule, Porsgrunn kommune, Porsgrunn kommune har en boligreserve på ca 2200 boliger innenfor bybåndet. I stiller derfor spørsmål ved om 20 boliger i dette området er så viktig at det er nødvendig å bygge ned disse viktige naturverdiene.