Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda

Transkript

1 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda

2 Universell utforming «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming» Tema rapport: universell utforming: Begrepsavklaring Miljøverndepartementet (nå KMD)

3 Overordnet styringsverktøy Plan og bygningsloven + ot. Ptp. 32 Folkehelseloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Nasjonal transportplan Nasjonale forventninger FN- konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (ratifisert i 2006) Kommuneplanen

4 Prosjektet Finansiert av Barne- ungdoms og familiedirektoratet kroner Tiltak: Omsetting av universell utforming i planbeskrivelsen, planbestemmelser og formål på plankart

5 Hovedmål Sette fokus på universell utforming i reguleringsplaner gjennom: 1) Styrke koblingen mellom forvaltning og brukergrupper 2) Sikre gode koblinger i reguleringsplanfasen som gir gode føringer for byggesaksbehandling

6 Aksjonslinjen Oppstartsmøte Varsel om oppstart Off. ett. vedtak byggesak

7 UU som Tverrfaglig utfordring Hvem eier kunnskap om universell utforming? Plan, byggesak, folkehelse, ergoterapeut, helse, arkitekt, ingeniør, vedlikehold, brukere og ledelsen (politisk og administrativt) VI MÅ SNAKKE SAMMEN, MED SAMME SPRÅK FORSTÅ HVERANDRE OG SAMARBEIDE Universell utforming framfor mange andre hensyn er vel det som legger til grunn og krever størst helhetlig medvirkning og samarbeid

8 UU kjernen Hvilke elementer fremmer og hemmer integrering av universell utforming i lokal planlegging? UU er sektorovergripende og helt avhengig av samarbeid på tvers: Horisontalt på tvers av kommunens sektorer, og mellom kommunen og sivilsamfunnet + private Vertikalt mellom kommune og regionale/statlige myndigheter

9 Utfordringer 1. Oversettelsesutfordringen: oversettelsesprosess der til dels diffuse og tvetydige nasjonale ambisjoner og aggregerte statistiske resultater skal tilpasses den lokale konteksten (integrering av UU mål i planleggingen) 2. Samfunnsutviklingsutfordringen: Fra et reparerende til et forebyggende perspektiv. Mer nyansert forebyggende og helsefremmende syn enn tidligere. (det betyr i praksis kommuneplanens samfunnsdel og areal)

10 Aksjonslinjen Oppstartsmøte Varsel om oppstart Off. ett. vedtak byggesak

11 Medvirkning Fra plan til gjennomføring Hvordan legge til rette for økte deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven Likeverdige kunnskapsbaserte og attraktive planprosesser kan sikre innflytelse, og bidra til en god utvikling av attraktive lokalsamfunn

12 Oppstartsmøte Bestiller kompetanse Hvem skal være til stede på møte? Hvordan skal medvirkning sikres? Sjekkliste med krav Hva sier kommuneplanens arealdel? For boligplaner: vurdere boligsosial handlingsplan/ tilvisningsrett

13 Offentlig ettersyn Selvstendig kommunal kontroll av planer Sørge for medvirkning fra rådene. Behov for særskilt tilrettelegging for medvirkning? Hva sier planbeskrivelsen? Det skal ikke tas inn lovbestemte krav i bestemmelsene. Disse må/kan omtales i planbeskrivelsen Hva sier bestemmelsene? Formelt er plankart og bestemmelser likeverdige slik at disse må stemme overens. Bestemmelsene er en utdyping av de rammene som fastsettes i selve plankartet.

14 Bestemmelser Er juridisk bindende styringsverktøy Må være konkrete og målrettet Absolutte krav Tydelig tekst, unngå «bør» bruk «skal» Være tydelig på hvilke arealformål bestemmelsen gjelder Sammenheng mellom plankartet og bestemmelsene

15 Byggesak Hva trenger byggesak for å følge opp planforslaget? - tilsyn?

16 HVA KAN MAN STILLE KRAV TIL? Boliger: Krav om boliger med UU standard i et boligfelt? Husbanken har virkemidlene. (utbyggingsavtaler?) Utreomsplaner Tilfredsstillende stigningsforhold (maksimalt 1:12 1:20) Sammenhengende ledesystem, enten naturlige eller kunstige Parkering: HC Gang- og sykkelveier Kontraster og visuell informasjon gitt på en klar og tydelig måte Gangbaner: uten hindre og trinn, markering av overganger Fotgjengeroverganger Kollektivanlegg Gate utstyr og gangsoner Møteplasser, lekearealer

17 Kommuneplanens arealdel for Harstad I prosess med å revidere

18

19 Utfordringer Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet (PBL 3-1-f) Hva betyr dette konkret i den fysiske utforming av kommunen? Utvikles bestemmelser for å fremme UU og folkehelsehensyn lokalt?

20 Bolig Tiltaket ønsker å legge til rette for oppføring av mellom nye boenheter i planområde. Det kommer ikke klart fram av oppstartsmøte om Tromsø kommune vil benytte seg av tilvisningsretten for en andel av disse boenhetene. Hensikten her er at slike større planer legger også til rette for en omsetting av Tromsø kommune sin boligsosiale handlingsplan.