Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Transkript

1 Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( ) Året 2014 Året 2014 har vært det siste året for programmet DEMOSREG. Det har vært 14 aktive forskerprosjekter under programmet i 2014, og fire av disse ble avsluttet dette året. De resterende ti overføres til etterfølgende program Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS). Ett av disse ti prosjektene, en forskningsbasert evaluering av plandelen i plan- og bygningsloven, er det eneste nye forskerprosjektet under programmet i Dette prosjektet (EVA- PLAN) ble utlyst og startet i august med 12, 5 mill. kroner i prosjektbevilgning fra planavdelingen i Miljøverndepartementet (nå i Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Det ble i 2014 bevilget penger til fire arrangement og et forskernettverk: "Demokrati, likeverd og lokalsamfunnet: Velferd og utdanning i ei global verd". Det ble også innvilget et utenlandsstipend. Sluttrapport for programmet, som viser at programmet langt på vei har oppnådd målene i programplanen, er skrevet av programstyret og behandlet av Divisjonsstyret for Samfunn og helse i Forskningsrådet i DSSAH møte 6/2014. Programmets overordnede mål/formål Programmets mål er å bidra til økt kunnskap om sentrale strukturendringer, styringsmessige omlegginger og konsekvenser i samspillet mellom sektorer, territorielle enheter og ulike geografiske nivåer. Programmet skal belyse nye og politikkrelevante betingelser for innovasjon, styring og demokrati. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2014: 38,6 mill. kr Forbruk i 2014: 19,6 mill. kr Programmets finansieringskilder i 2014: 19 mill. kr - Kommunal- og moderniseringsdepartementet: 19 mill. kr Antall og type prosjekter med disp. budsjett i 2014: forskerprosjekter (18,9 mill.kr), - 3 arrangementstøtte (0,22 mill. kr) - 1 annen støtte (0,1 mill. kr) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer DEMOSREG har vært et tiårig program med mål om å bidra til økt kunnskap om lokale og regionale endringsprosesser, særlig knyttet til innovasjon, styring og demokrati. Ved etableringen av programmet ble det vurdert å være et behov for en satsing på tvers av ulike fagfelt som omfattet de utfordringer lokal og regional styring står overfor. Gjennom utlysninger og prosjektporteføljen har programmet langt på vei nådd målene som er satt i programplanen. Se programmets sluttrapport.

2 Rekruttering Totalt har 9 dr. grads stipendiater (hvorav 6 kvinner) hatt finansiering fra programmet, og 7 postdoktorstipendiater (hvorav 1 kvinne). Fag En stor andel av prosjektene har vært fler- eller tverrfaglige, men de har vært dominert av statsvitenskap, fulgt av sosiologi, økonomi og samfunnsgeografi. Humaniora og rettsvitenskap har vært svakt representert. Nøkkeltall, 2014 Antall prosjekter: totalt 20 prosjekter - 14 forskerprosjekter (hvorav ett nytt i 2014) - 4 arrangementsstøtte (4 nye i 2014) - 2 annen støtte (hvorav ett nytt i 2014) Dr.gradsstipendiater: 0,9 årsverk, hvorav 0,2 var kvinner og 0,7 menn. Postdoktorstipendiater: 2,6 årsverk, hvorav 1,0 kvinner og 1,6 menn. Prosjektledere: 20 totalt, hvorav 9 kvinner. Avlagte doktorgrader: Måltall kvinner I programmets virketid har ni av i alt 36 prosjektledere vært kvinner. Dette tilsvarer en andel på 26 %. I tillegg har det vært to kvinnelige prosjektledere av nettverksprosjekter (av i alt fem). Blant doktorgradsstipendiatene har det vært 6 kvinner av totalt 9, mens det blant postdoktorstipendiatene har vært er en skjevere fordeling med kun 1 kvinne av 7. Resultatindikatorer, 2014 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 15 Publisert artikkel i antologi 6 Publiserte monografier 3 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 95 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 4 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 12 DEMOSREG har vært et brukerrettet program og dette vises også ved at en stor del av formidlingen har vært rettet mot prosjektets målgrupper som ofte er offentlige myndigheter. Det har også vært betydelig vitenskapelig publisering fra prosjektene finansiert av programmet. Internasjonalt samarbeid 2014 DEMOSREG har hatt som mål at forskningen skal være orientert mot internasjonal forskning og internasjonale samarbeidspartnere. Programplanen har oppmuntret til komparativ forskning som trekker inn utviklingen i andre land. I løpet av programmets virketid har internasjonalt samarbeid blitt ansett som stadig viktigere. Mer enn halvparten av prosjektene finansiert av programmet i 2013 og 2014 inngår i internasjonalt samarbeid. Det internasjonale arbeidet er primært knyttet til deltakelse på internasjonale konferanser, internasjonale komparasjoner, felles publisering, referansegrupper og internasjonal deltakelse i norske undersøkelser. Det er mindre internasjonalt prosjektsamarbeid hvor miljøene sammen skal utføre datainnsamling i andre land enn Norge. Det har vært utlyst egne midler til utenlands- og gjesteforskerstipend 2

3 under programmet, men kun vært to søknader om utenlandsstipend, begge i 2014 (hvorav en ble innvilget og en avslått) og ingen søknader om gjesteforskerstipend. De fleste forskerne som er med i prosjektene, deltar i nordisk eller internasjonalt forskningssamarbeid utenfor prosjektet støttet av DEMOSREG. Når det gjelder hvilke land det samarbeides med så er det en hovedvekt blant de nordiske, men vi ser også mye samarbeid med andre europeiske land og USA, Canada, Australia. Se for øvrig programmets sluttrapport. Viktigste aktiviteter i 2014 Forskningsfaglige: DEMOSREG utlyste midler til en forskningsbasert evaluering av plandelen i Plan- og bygningsloven (søknadsfrist 12. februar 2014). En søknad fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i samarbeid med flere sentrale institusjoner innenfor planforskning ble mottatt, og denne ble, etter ordinær søknadsbehandling, innvilget støtte. Den fireårige evalueringen startet 1. august Et forskerseminar ble avholdt mars 2014 i Oslo, med presentasjoner av tre av prosjektene i porteføljen, samt arbeidsgrupper etter programmets tre hovedtema: Planlegging; Offentlig styring; og Regional utvikling. De løpende utlysningene i DEMOSREG: arrangementsstøtte, nettverksstøtte og produksjonsstøtte til bøker og temanummer av tidsskrifter, stengte 31. mai Det kom før stengningen inn ni søknader med et totalt søknadsbeløp på kr. Fire søknader om arrangementsstøtte, en om nettverksstøtte og et utenlandsstipend ble innvilget (totalt innvilget beløp kr). Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det har vært 13 oppslag på programmets nettsider i 2014, derav en oppsummerende artikkel for hvert avsluttede prosjekt. Et formidlingsseminar om bolig- og byutvikling ble avholdt i samarbeid med programmet Velferd arbeidsliv og migrasjon (VAM) 26. august 2014 i Oslo. Det har også i regi av prosjektene vært avholdt en rekke seminarer og andre formidlingstiltak. Driftsrelaterte aktiviteter: Det ble avholdt tre programstyremøter i Det har vært arbeidet med en videreføring av forskningen på DEMOSREGs temaområder i et nytt tiårig program fra 2015 med navnet Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (DEMOS). Habilitet i søknadsbehandlingen Det har bare vært gjennomført en søknadsbehandling i 2014, av en forskningsbasert evaluering av plandelen i plan- og bygningsloven. I denne behandlingen ble programstyremedlem Eva Falleth besluttet inhabil, og det ble brukt et settemedlem, Einar Leknes ved IRIS. 3

4 Høydepunkter, resultater og funn Prosjekt: Democratic legitimacy by performance Prosjektleder: Asbjørn Røiseland, Universitetet i Nordland Prosjektnr Prosjektet har undersøkt hva kommunal styring og tjenesteproduksjon betyr for legitimiteten til det lokale demokrati. Tradisjonelt har man tenkt seg at legitimitet først og fremst er et spørsmål om demokratiske valg og beslutningsprosedyrer. Men de siste årene er det argumentert for at vi i større grad også må skule til kvaliteten i offentlig tjenesteproduksjon og offentlig problemløsning, og se på dette som en mulig legitimitetskilde. Dette er en debatt som ikke minst er aktuell i kjølvannet av New public management reformer i kommunesektoren, der det legges mer vekt på valgfrihet i tjenesteproduksjon og ulike medvirkningsordninger relatert til tjenesteproduksjon. Internasjonalt inngår disse spørsmålene i en stor litteratur og pågående debatt om legitimitet, som dette prosjektet inngår som del av. Rent empirisk har prosjektet undersøkt hvordan en eventuell endring i legitimitetsgrunnlaget kommer til uttrykk empirisk i norske og svenske kommuner. Prosjektet har gjennomført borgersurveyer i de to landene, en survey til et sett ledere i alle norske og svenske kommuner, og i tillegg gjennomført case-studier i fire norske og fire svenske kommuner. Om prosjektets konklusjon skulle oppsummeres i en enkelt setning, så må det i så fall være følgende: Vi kan ikke spore en dramatisk endring i demokratiets legitimitetsgrunnlag, og demokratiske valg (input) og tjenesteproduksjon (output) må snarere ses på som komplementære kilder til legitimitet framfor som alternative. Prosjektet har også dokumentert en betydelig forskjell mellom borgere (vanlige folk) og offentlige ledere (politiske og administrative) når det gjelder forestillinger om legitimitet og demokratisk deltakelse. Enkelt sagt er borgere mer skeptisk til tradisjonelle deltakelsesformer som valg enn det lederne er. Prosjekt: Mountain areas in Norway as attractive rural communities or urban recreational playgrounds: The challenges to a mountain policy Prosjektleder: Seniorforsker Terje Skjeggedal, deretter forsker Kjell Overvåg, Stiftelsen Østlandsforskning Prosjektnr Fjellområdene i Norge er på den ene siden preget av nedgang i befolkning og sysselsetting i tradisjonelt viktige næringer, mens de på den andre siden har blitt mer attraktive som rekreasjonsområder for en voksende bybefolkning og for turister. Hvilke utfordringer og muligheter gir dette for fjellområdene i Norge? Fjellområdene dekker om lag 40 % av arealet i Norge. 70 prosent av verna områder er i fjellområdene. Prosjektet har brukt en såkalt transdisiplinær tilnærming, som innebærer at ulike vitenskapelige disipliner samarbeider, og at forskere samarbeider med praktikere. Kommunepolitikere, fagansatte, grunneiere og næringsdrivende i eksempelkommunene og ansatte i fjellstyrer, Statens naturoppsyn og verneområdeforvaltning lokalt har vært de viktigste praktikerne her. Det er stor variasjon mellom fjellkommunene når det gjelder nærings- og befolkningsutvikling og på betydningen av verna områder og arter. Prosjektet viser at Norge ikke har en politikk og forvaltning som godt nok takler verken de reelle motsetningene som oppstår mellom utvikling og miljøhensyn, eller de mulighetene som kan finnes. Mange lokale aktører opplever at handlingsrommet for utvikling er sterkt begrenset av miljøpolitikken, og at det ikke er samsvar mellom ambisjonene for utvikling og for vern. 4

5 Skal vi oppnå de politiske målsettingene om «bruk og vern» og få en bærekraftig utvikling i fjell-kommunene, må planleggingen og forvaltningen av fjellområdene endres. Konflikter må i større grad ses som legitime og som vanskelige å løse gjennom autorativ konsensus og maktbruk. Vekten bør heller legges på å diskutere hvordan makt og grunnleggende motsetninger kan håndteres, og på hvordan en ved bruk av bred sosio-økologisk kunnskap kan komme fram til bedre løsninger. På et mer praktisk nivå må forvaltningen bli mer integrert, særlig når det gjelder arealforvaltning (verneområder og øvrige fjellområder) og beslutningsmyndighet. Institusjonen med makt over arealbruk må ha et samlet ansvar for fjellområdet, dvs både for lokal utvikling og miljø. Et forslag til løsning er å overføre områdevernet fra naturmangfoldloven til plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel. 5