Porteføljegjennomgang Program Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG)

Transkript

1 Porteføljegjennomgang 2012 Program Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG)

2 Bakgrunn Programmet demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) er en tiårig programsatsing i Forskningsrådet ( ). Fase I ( ) omtales ikke i dette dokumentet. DEMOSREG har i fase II gjennomført to utlysninger: 45 mill. kr i 2010 og 19 mill. kr i Det har resultert i en portefølje på 12 forskerprosjekter. I dette notatet oppsummeres hovedtrekkene ved prosjektene. Gjennomgangen baserer seg på svar fra prosjektlederne på spørsmål om hvordan deres prosjekt kan kategorisere på hovedtema og undertema(er), i tillegg til fag, databruk og internasjonalt samarbeid. Hensikten med gjennomgangen av prosjektporteføljen er å gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om programplanens forskningstemaer og de strategiske prioriteringene i programplanen blir dekket og ivaretatt. I tillegg til forskning i regi av DEMOSREG pågår det forskningsaktiviteter av relevans for programmet i andre nærliggende programmer og satsninger som det er viktig å være oppmerksom på. Disse omtales derfor også kort der det vurderes som relevant. I gjennomgangen av porteføljen har vi sett etter følgende kjennetegn ved forskningsprosjektene: Prosjektansvarlig institusjon Fagområde, disiplin Kjønnsdimensjon Rekruttering Internasjonalisering Empirisk strategi: Datagrunnlag og metodevalg, herunder evt. bruk av registerdata Hvilke temaer i programplanen som er dekket Fem utlysninger i DEMOSREG Det er bevilget 151,7 mill. kr til forskerprosjekter i hele programperioden ( ). 87 mill. kr ble bevilget til 23 forskningsprosjekter i første programperiode ( ), og 71,2 mill. kr er bevilget av DEMOSREG II ( ). Prosjektene som ble innvilget i første programperiode omtales ikke i dette dokumentet. År Søkt antall Bevilget antall % innvilget Søkt beløp Bevilget beløp % innvilget av beløp 2005* ,6 % 315,6 mill.kr. 50,5 mill.kr. 16 % 2006* % 129,7 mill.kr. 29,9 mill.kr. 23 % 2010** % 19,5 mill.kr. 6,5 mill.kr. 33 % 2010**** ,5 % 326,7 mill.kr. 44,6 mill.kr. 13,7 % 2012***** ,3 % 59,1 mill.kr. 20,1 mill.kr. 34 % Sum ,7 % 850,6 mill.kr. 151,7 mill.kr. 23,9 % * Utlysninger i fase I av programmet ** Spesialutlysning om flyttemotiver i fase I ***Utlysninger i fase II av programmet Utlysningen av 45 mill. kr i 2010 var hovedutlysningen til det nye programstyret og åpnet for søknader i alle temaene i programplanen, mens utlysningen i 2012 var begrenset til tre prioriterte områder (Planlegging for bærekraftig utvikling, Strukturendringer i offentlig sektor og Fylkeskommunens rolle). I søknadsbehandlingen ble det lagt til grunn at prosjektene som et minimum måtte oppnå en totalvurdering på 5 (meget god) eller høyere for å få støtte. Det ble også lagt vekt på at prosjektporteføljen skulle dekke størst mulig del av programplanens temaområder. Det ble ikke tatt hensyn til geografi eller fagdisiplin i utvelgelsen av prosjekter. 2

3 I Porteføljegjennomgang 1. Hvilke institusjoner har fått midler? Fem prosjekter er forankret i Universitets- og høyskolesektoren (UoH) (alle fem ved universitet), mens syv prosjekter er forankret i instituttsektoren 1. Diagram 1: Størrelse på bevilgninger i millioner kroner pr. institusjonstype Av de bevilgede midlene er 24,3 mill. kr tildelt UoH-sektoren, mens de resterende midlene, 40,3 mill. kr, er bevilget til instituttsektoren. Gjennomsnittsstørrelsen på prosjektene innenfor de to kategoriene er som følger: Instituttene: 5,8 mill. U&H: 4,9 mill. Av dem som har søkt om midler kommer et flertall fra instituttsektoren (inkl. randsone). Det er imidlertid flest søknader fra universitetssektoren som har fått støtte. Instituttsektoren har altså lavere innvilgelsesprosent (14,6 %) enn UoH sektoren (26,3 %). 2. Geografi To av tre prosjekter som har fått støtte ligger på Østlandet. Det er også herfra de fleste søknadene kommer (51 %). Den høyeste innvilgelsesprosent har derimot søkere fra Nord-Norge. Søkt Innvilgelses- Bevilget % av antall Søkt i Innvilgelse Bevilget i i % av søkt antall antall søkt 1000-kr 1000-kr. beløp Midt-Norge 6 0 0, ,0 N-Norge , ,0 Sørlandet , ,3 Vestlandet , ,0 Østlandet , ,3 3. Fagområde og disiplin En stor andel (9 av 12) av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som fler- og/eller tverrfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner. Den dominerende disiplinen er statsvitenskap. 10 av 12 prosjekter har statsvitenskap som deltakende disiplin og alle prosjektene som har definert seg som monofaglige har statsvitenskap som eneste disiplin. Økonomi, sosiologi og samfunnsgeografi er de andre disiplinene som går igjen i flest prosjekter, jf. diagram 2 nedenfor. I diagrammet er det tatt utgangspunkt i antallet prosjekter hvor disiplinene forekommer og ikke den økonomiske størrelsen på prosjektene, men inntrykket blir ikke endret om man tar hensyn til størrelsen på bevilgningene og prosentfordelingen av disiplin i hvert prosjekt (se diagram 3). Diagram 3 viser at statsvitenskap ikke bare er representert i flest prosjekter, men at disiplinen har større innflytelse i prosjektene enn de andre disiplinene som inngår i samme prosjekt. 1 Inkl. ett prosjekt ved et randsoneinstitutt (CICERO) og ett prosjekt ved et regionalt forskningsinstitutt (Østlandsforskning). 3

4 For tre prosjekter gjelder at de er monofaglige. De er av størrelse middels store (ca 5 mill). Blant de monofaglige er alle innenfor disiplinen statsvitenskap. Diagram 2: Fagområde og disiplin, med antall prosjekter der de forekommer Diagram 3: Fagområde og disiplin fordelt på fagets andel i prosjektene 4. Kjønnsrepresentasjon Av prosjektledere er det syv menn og fem kvinner. Kjønnsfordeling av forskerne i prosjektene er 32 kvinner og 40 menn 2. Stipendiatene er ikke inkludert inn i disse tallene. Det er flere menn enn kvinner blant doktorgrads- og postdoktorstipendiatene (2 kvinner 4 menn en stipendiat er fortsatt ikke ansatt). 5. Rekruttering Det skal rekrutteres 2 3 doktorgrads- og 5 4 postdoktorstipendiater til de bevilgede DEMOSREGprosjektene. Dette er relativt mange budsjettet tatt i betraktning. Fem av prosjektene har ikke rekrutteringsstillinger. Det gjenstår å ansette én postdoktorstipendiat. Syv av prosjektlederne er unge (her definert som under 50). 2 Tallene er ikke nødvendigvis helt eksakte, men basert på personer oppgitt i søknaden. Dette kan endres underveis i prosjektperioden og administrasjonen tar forbehold om eventuelle feil. 3 Det var opprinnelig 3 doktorgradsstipendiater, men den ene stillingen er omgjort til postdoktorstipendiat. 4 Prosjektet til Aarsæther hadde opprinnelig en postdoktorstipendiat inne, men dette ble endret etter prosjektstart og en forsker ansatt i stedet. 4

5 6. Internasjonale aktiviteter Her har vi forsøkt å identifisere de ulike internasjonale aktivitetene som prosjektene har lagt opp til, men per i dag kan omfanget av slike aktiviteter ikke tallfestes. Opplysninger om at prosjektene ønsker å publisere i internasjonale tidsskrifter er ikke tatt med, ettersom dette så langt ikke kan identifiseres. Resultater og måloppnåelse knyttet til publisering internasjonalt kan følges opp i forbindelse med framdriftsrapporteringene. Det er lite direkte prosjektsamarbeid, men heller en løsere form og mye i form at referansegrupper. De fleste forskerne som er med i prosjektene, deltar i nordisk eller internasjonalt forskningssamarbeid. Programplanen oppmuntrer til komparativ forskning som trekker inn utviklingen i andre land. Elleve av prosjektene melder at de inkluderer internasjonale komparasjoner (unntaket er Coenen/ ). Fem av prosjektene planlegger utenlandsopphold for en eller flere av sine prosjektdeltakere. Ingen har planer om å invitere gjesteforskere. Alle prosjektene planlegger å delta på internasjonale konferanser og seminarer. Følgende land rapporteres det samarbeid med: Canada, Danmark, Finland, Nederland, Polen, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland, USA Det er mest samarbeid med de nordiske landene. 7. Datagrunnlag og metodevalg Prosjektene har svart på hvilke metoder som de planlegger å bruke. Det er også kartlagt hvilke typer registerdata som planlegges brukt. Ett prosjekt er kvalitativt og de andre skal kombinere bruken av kvantitative og kvalitative metoder. Fem prosjekter skal bruke registerdata. De fleste prosjektene innvilget i 2012 har «gjenbruk» av data som er innhentet i tidligere prosjekter. Det er utbredt bruk av surveys og intervjuer i de fleste prosjekter. Og de som skal svare på alle surveyene og intervjuene er ofte de samme ordførerne og fylkesmennene. 7.1 Bruk av registerdata Basert på svarene fra prosjektlederne, planlegges det å bruke minst 15 ulike typer registerdata. Listen nedenfor baserer seg på svarene fra prosjektlederne. Svar fra prosjektlederne om registre som skal brukes (ikke uttømmende): FD-trygd (SSB) Matrikkelen Bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) Prisdata (bolig) Utdanningsregisteret (SSB) FoU-statistikk Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret Community Innovation survey (SSB) KOSTRA Synovate (monitor), Folke- og boligtelling Sysselsettingsfilene Regional statistikk (SSB) Arealstatistikk Valg 5

6 II Porteføljegjennomgang tematisk innretning i lys av programplanen 1. Hvilke temaer i programplanen er dekket? Prosjektlederne har rapportert hvilke forskningstemaer i programplanen som deres prosjekt først og fremst hører under. Diagram 4: Tematiske områder fordelt på hovedtema Diagram 4 viser hvordan prosjektenes hovedtema fordeler seg på programplanens temaområder. 5 Alle temaområdene er dekket med minst ett prosjekt. Temaene Innovasjon og internasjonalisering, Strukturendringer i offentlig sektor og Fagekspertise, politikk og agendasetting er de som er svakest dekket. Diagram 5, som viser fordeling på hovedtema og sekundærtema under ett, viser et annet bilde, som også er noe jevnere: Tema og ligger nå på lavest, mens tema er klart best dekket. 5 Det er noen prosjekter som opererer med to eller flere hovedtemaer. Røiseland og Skjeggedal oppgir tre hovedtemaer for sine prosjekter, Bjørnå, Nordahl, Helgesen og Longva oppgir to hovedtemaer for sine prosjekter. 6

7 Diagram 5: Tematiske områder når både hoved- og sekundærtema er inkludert. Diagram 5 viser hvilke temaområder som er dekket av prosjektene, enten de har tema x eller y som hoved- eller sekundærtemaer. Med andre ord er summen av temaer (39) langt høyere enn antall prosjekter (12). Merk at det ikke er foretatt en vekting av sekundærtemaenes viktighet eller størrelse i prosjektene. Når en prosjektleder eksempelvis har ført opp tema Planlegging for bærekraftig utvikling som sekundærtema, teller dette likt med både hovedtema og andre sekundærtemaer når det gjelder både bevilgning og antall, enten dette er et særs viktig eller mindre sentralt element i prosjektet. 2. Oversikt av prosjekter fordelt på hoved- og sekundærtema En annen måte å oppsummere dette på følger i tabellen nedenfor. Her er de 6 temaområdene i programplanen listet opp etter hvordan prosjektene fordeler seg etter temaer, enten hovedtema eller sekundærtema. 7

8 Innovasjon og internasjonalisering Hovedtema Sekundærtema: /Gjelsvik /Coenen /Nordahl Strukturendringer i offentlig sektor Hovedtema: Sekundærtema: /Coenen /Nordahl /Askim /Helgesen /Westskog /Longva Utviklingen av nye styringsformer Hovedtema: Sekundærtema: /Røiseland /Gjelsvik /Aarsæther /Hanssen /Nordahl /Askim /Bjørnå /Helgesen /Longva Planlegging for bærekraftig utvikling Hovedtema Sekundærtema: /Hanssen /Askim /Nordahl /Helgesen /Westskog /Longva Nye deltakelsesformer Hovedtema: Sekundærtema: /Røiseland /Hanssen /Bjørnå Fagekspertise, politikk og agendasetting Hovedtema: Sekundærtema: /Røiseland /Aarsæther /Bjørnå /Hanssen /Askim 8

9 Vedlegg 1 Oversikt over søknader fra instituttsektoren Institutt Søkt antall Innvilget antall AFI 2 0 *Agderforskning AS 1 0 **CICERO Senter for klimaforskning 2 1 FAFO 1 0 FNI 1 0 *IRIS 3 1 ISF 1 0 NIBR 6 2 NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon 2 0 NOFIMA AS 1 0 *Nordlandsforskning AS 2 0 Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 2 0 Norsk senter for bygdeforskning 1 0 *NORUT 1 0 **NTNU Samfunnsforskning A/S 2 0 NUPI 1 0 SINTEF Teknologi og samfunn 1 0 **SNF 2 0 *Stiftelsen Telemarksforskning - Bø 1 0 SØF 1 0 TØI 5 1 **Uni Research AS, Rokkansenteret 4 0 *Vestlandsforsking 3 0 *Østlandsforskning, Stiftelsen 2 1 * Regionale forskningsinstitutt ** Randsoneinstitutt 9

10 Vedlegg 2 - Programmer med skjæringsflater med DEMOSREG relevante problemstillinger Det pågår også forskningsaktiviteter i andre programmer som tangerer temaområdene i DEMOSREG. Satsingene som er mest relevant i denne sammenhengen er: Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Regions of Knowledge. Programmet har finansiert 55 prosjekter, de fleste med små midler. Flere av prosjektene er direkte relevante for DEMOSREG (tema 4.1 Innovasjon og internasjonalisering). Kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken (FORFI) skal gi en bedre forståelse av hvordan forskningspolitikken påvirker aktører og resultater og slik bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken. FORFI har 18 prosjekter i sin portefølje. Mer entreprenørskap (MER) skal øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt, og om kvinnelige entreprenører spesielt. Dette skal gi et bedre grunnlag for å utforme en hensiktsmessig politikk. Det er et lite program som finansierer to prosjekter. Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJØ2015) er et bredt, tverrfaglig forskningsprogram som skal gi kunnskap om sentrale miljøspørsmål og danne grunnlag for framtidig politikkutforming. Programmet har/har hatt nærmere 200 prosjekter i sin portefølje og flere er relevante for både tema Utviklingen av nye styringsformer og Planlegging for bærekraftig utvikling, selv om de ikke alltid har et regionalt perspektiv. Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Programmet avsluttes i prosjekter har hatt støtte fra programmet og flere er relevante i forhold til tema Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Programmet dekker et stort tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer. Det er et handlingsrettet program, og det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger. VAM finansierer ca 60 prosjekter, og flere er relevante for DEMOSREG. Den siste utlysningen fokuserte på bl.a. velferdsstatens tjenester og boligens, bostedets og flytteprosessers betydning for inklusjon og eksklusjon. Tre prosjekter innenfor dette temaet ble innvilget støtte. Forskningsbasert evaluering av Samhandlingsreformen (EVASAM) skal innhente kunnskap slik at måloppnåelsen både kan vurderes løpende i gjennomføringsperioden ( ) og samlet ved utgangen av perioden. Første utlysning var i april i år og det ble innvilget tre prosjekter. Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) har som formål å øke kunnskap om trusler, farer og sårbarhet, om hvordan uønskede hendelser kan forebygges og krisehåndtering styrkes, samtidig som grunnleggende menneskerettigheter og personvern ivaretas. Europa i endring (EUROPA) Europa i endring (EUROPA) er Forskningsrådets satsing på forskning om endringsprosesser i Europa og Norges forhold til dem. Satsingen går over ti år ( ). Programmet har så langt 10

11 finansiert tre prosjekter som avsluttes i Programmet utlyser 48 mill. kr med søknadsfrist til følgende tema: - Betydningen av Norges avtaler med EU for samfunnsutviklingen i Norge - Endringsprosessene i Europa, herunder de politiske og sosiale konsekvensene av finansieringen. I tillegg finner vi noen relevante prosjekter under fri prosjektstøtte (FRISAM), Evalueringene av NAV- og pensjonsreformen (EVA-NAV og EVAPEN). 11