Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)

Transkript

1 Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) Året 2007 Globalisering og Marginalisering: Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR) ( ) ( Programmet har hittil vært den største finansieringskilde innenfor utviklingsforskning i Norge. Dette kan måles blant annet ved å se på kapasitetsbygging: 34 doktorgradsstipend ble bevilget, hvorav over halvparten har nå ferdig disputert. De 17 mottatte sluttrapportene viser også gjennomsnittlige høyt faglig nivå på resultatene. Publiseringsaktiviteten er stor og mange prosjekter har hatt internasjonal publisering av sine resultater. Ytterlige 15 prosjekter vil avsluttes i På programmets sluttkonferanse i mars 2008 ble resultater og funn fra til sammen 61 prosjekter presentert. Programmet har inspirert og tilrettelagt for fremtidig forskning. To av Norges Sentre for Fremragende Forskning har sine røtter i forskningsmiljøer finansiert av UTISØR. Flere forskningsnettverk finansiert av programmet vil fortsette etter at programmet er avsluttet En egenevaluering av programmets resultater er gjennomført i 2007, og ble publisert tidlig i Egenevalueringen gir en helhetlig og balansert oversikt over hva programmet har oppnådd, hvilken kunnskap har blitt generert, og hvor norsk utviklingsforskning står etter 10 år med UTISØR. Egenevalueringen påpeker at programmets brede dekning av de seks temaområdene (globalisering og marginalisering, fattigdom, økonomisk politikk og næringsutvikling, politisk utvikling: demokrati, menneskerettigheter og konflikt, helse, utdanning og befolkning, og miljø og ressursforvaltning) har ført til en faglig styrking og utvidelse av utviklingsforskningen, og målet om mer forskning om fattigdom er godt ivaretatt. En vurdering av prosjektenes innhold viser at relevans for offentlig politikk, internasjonale institusjoner og i noen grad bistand, i gjennomsnitt har vært høy. Egenevalueringen slår fast at formidlingsaktiviteten fra prosjektene har vært bred, internasjonalt orientert og på høyt nivå. Programmet har i tråd med målsetningen fremmet tverrfaglig forskning. Programmets sluttrapport vil foreligge i løpet av Programmets mål Virkeperiode: Programmets hovedmål: Formålet med programmet er å bidra til langsiktig kompetansebygging og kritisk offentlig debatt som kan tjene som grunnlag for utforming av en integrert sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid.

2 Det viktigste delmålet er å støtte forskning på sentrale temaområder som bidrar til forskningsberedskap og fri, kritisk forskning og en helhetlig forståelse av globaliserings- og marginaliseringsproblematikk. Fokuset er spesielt rettet mot mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Globalisering og marginalisering er valgt som programmets gjennomgående perspektiv. Det henviser til behovet for å øke vår forståelse av hvordan globale, regionale og lokale krefter og strømninger samhandler, påvirker hverandre og etablerer synergier og konflikter i en mangfoldig, heterogen verden i rask endring. Det legges opp til en helhetlig, problemorientert tilnærming hvor sammenhengen mellom de ulike sektorområder og skjæringspunktene mellom ulike disipliner og temaer inngår som viktige føringer. Innsatsen prioriterer problemstillinger knyttet til de seks tematiske områdene. Disponibelt budsjett i 2007: kr Forbruk i 2007: kr Programmets finansieringskilder i 2007: Utenriksdepartementet Antall og type prosjekter i 2007: Personlig stipend: 11 prosjekter kr Andre: 4 prosjekter kr Prosjektstøtte: 8 prosjekter kr Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer UTISØR-programmet har vært den største finansieringskilde for forskning knyttet til utviklingsområdet i Norge i perioden Etter ti år kan det fastslås at programmet har vært et viktig bidrag til styrking av forskningen på området, både gjennom utvikling av ny kompetanse og gjennom å dreie eksisterende forskning mer i retning av Nord-Sør-spørsmål. Både på universitetene og i instituttsektoren har fokus på Nord-Sør-spørsmål økt, og UTISØR har bidratt til dette. - Ny kompetanse på området er utviklet gjennom 34 doktorgradsprosjekter hvorav 17 så lagt er avsluttet. 15 av de 34 doktorkandidatene var kvinner. - Antall publikasjoner fra prosjektene i programmet har vært meget høy, selv om det er betydelig variasjon mellom prosjektene. Antall publikasjoner og publikasjonspoeng i tellekantsystemet er relativt høyt i forhold til annen statistikk dette programmet kan sammenliknes med. - Programmet har hatt en bred dekning av de seks temaområdene beskrevet i programplanen. Programmet har ført til en utvidelse av utviklingsforskningen blant annet på helseområdet, der det tidligere var lite av dette. Det opprinnelige målet fra programplanen om mer forskning om fattigdom er godt ivaretatt. Derimot har programmet ikke støttet like mye forskning om kjønn, barn og urbanisering som programplanen la opp til. - Ut fra en vurdering av innhold har prosjektenes relevans for offentlig politikk, internasjonale institusjoner og i noen grad bistand generelt vært bra. Relevansen for næringsliv har vært mindre. Den brede formidlingsaktiviteten knyttet til forskning i programmet og utviklingen av ny kompetanse vil komme brukerne til gode. Programmet har i tråd med målsetningen fremmet tverrfaglig forskning.. - Det har vært god internasjonal aktivitet og betydelig internasjonalt samarbeid i de fleste av prosjektene. - En del av midlene har gått til å støtte forskernettverk på ulike områder, blant annet geografiske (Asia), helse, utdanning, fattigdom og miljø. Nettverkene har bidratt til 2

3 formidling og aktivitet i ulike fagmiljøer. De overlapper imidlertid med ordinær formidling knyttet til forskningsaktiviteten, og det er behov for en klarere presisering av målsetningene med slike nettverk. Programstyret tilrår fokus på internasjonale snarere enn nasjonale nettverk. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: 24 prosjekter, ingen nye Dr.grads.stipendiater: 3 årsverk hvorav 1,75 kvinneårsverk Postdoktorstipendiater: Ingen Kommentarer til tallene: Det ble i 2007 ikke foretatt nye tildelinger. Dette betyr at alle løpende prosjekter er i avslutningsfasen, også programmets doktorgradsprosjekter.. Omtrent halvparten av alle doktorgradsstudentene som har fått en bevilgning fra programmet, har disputert. Tre årsverk får fortsatt finansiering fra programmet. 24 prosjekter er i avslutningsfasen og over halvparten vil levere sin sluttrapport i begynnelsen av De andre er forsinket av forskjellige grunner, men samtlige prosjekter vil avsluttes i løpet av Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: 0 Vitenskapelige artikler med referee: 19 Vitenskapelige artikler uten referee: 3 Annen publisering/kommunikasjon: 33 Allmennrettede formidlingstiltak: 2 Brukerrettede formidlingstiltak: 18 Bøker: 4 Kommentarer til tallene: Publikasjonsnivået er som i fjor høyt. Fordi programmet er i sitt siste år er dette en naturlig utvikling. Programmet har i 2005 utlyst egne tilleggsmidler til internasjonalisering og formidling, og programstyret mener at dette er et effektivt virkemiddel for å stimulere til spredning av forskningsresultater, læring og internasjonale nettverk. Resultatene av disse bevilgningene ble synlige i Flere prosjekter har publisert en eller flere artikler. Programmet har også forsøkt å tilrettelegge for brukerformidling, og i 2007 har 18 arrangementer rettet mot forskjellige brukergrupper funnet sted. Viktigste aktiviteter i 2007 Programmet har i 2007 tre hovedaktiviteter: Nettverksevaluering Programmet UTISØR har i sin levetid finansiert til sammen 8 forskningsnettverk innenfor tematiske områder i utviklingsforskning. I tillegg har Childwatch, CROP, Asia- og Afrikanettverket vært tilknyttet programmet. I 2007 har programmet foretatt en gjennomgang 3

4 av samtlige nettverk. Hensikten var å vurdere om disse forskningsnettverk har fungert som nettverksskapende blant forskerne i Norge, i Nord, og om forskere i Sør er inkludert. Programmet ønsket også å vurdere om nettverkene var brukervennlige. Hovedfunnene var: Å opprette og drive et nettverk koster; en bevilgning skal derimot kun være en pådrivende kraft. Nettverkene skal være selvbærende. Dette har imidlertid ikke skjedd. Nettverkene har ikke hatt nok kontakt med brukermiljøene, og brukerne har ikke hatt utbytte av at det finnes forskningsnettverk Nettverkene har hatt en varierende grad av suksess i måloppnåelse Konklusjonene fra gjennomgangen ble presentert ovenfor Norad og UD. Forskningsrådet har i ettertid hatt en god dialog med Norad om nettverkene. Programstyrets egenevaluering Allerede i 2006 vedtok Programstyret å gjennomføre en egenevaluering av programmet. Målet er at Programstyret innhenter data fra programmets samtlige prosjekter og trekker konkrete, men også forskningspolitiske og fremtidsrettede, konklusjoner. Programstyret står for denne rapporten. Rapporten legges frem på sluttkonferansen i mars 2008 og vil være en viktig del av programmets sluttrapportering. Rapporten vil være tilgjengelig på norsk og engelsk og blir skrevet slik at den er lett tilgjengelig. Administrativ oppfølging av programmet Administrasjonen har fulgt opp de løpende prosjektene i programmet. I et programs siste driftsår er det et sterkt ønske å avslutte og avrunde så mange prosjekter som mulig. I 2008 gis et balansert bilde og en god oversikt over programmets resultater i sin helhet. Noen prosjekter vil løpe ut Dette er på grunn av forsinkelser. I 2007 forberedte programmet sin avslutningskonferanse som finner sted mars i Oslo. Målet med konferansen er ikke kun å vise frem enkeltresultater, men å vise den røde tråden som har gått gjennom hele programmet, drøfte utviklingsforskningens fremgang etter 10 år, og se på veien videre. Norad og Forskningsrådet har i 2007 utarbeidet en kommunikasjonsplan hvor begge parter forplikter seg til å legge til rette for og initiere kommunikasjon av forskningsresultater og kunnskapsbehov på prosjekt- og programnivå. Programstyret har diskutert planen og i samarbeid med brukerrepresentanten har Forskningsrådet iverksatt noen få tiltak, som for eksempel å informere prosjektlederne om behovet for og ønsket om særskilt rapportering ved prosjektets slutt. Dette gir nye muligheter for kartlegging av faglige resultater, men det krever oppfølging fra både administrasjonen og de involverte forskerne. Et annet tiltak har vært å organisere workshops i samarbeid med Norad hvor forskere legger frem sine prosjekter på en resultatorientert og brukervennlig måte. I 2007 ble tre seminarer gjennomført, med et ønske om å trappe opp antallet i 2008 og fremover. I forbindelse med sluttkonferansen er det laget en kort brosjyre som fungerer som en god introduksjon til programmet. Dermed tilrettelegges det for dem som ønsker informasjon om programmet på en enkel og oversiktlig måte Brosjyren beskriver programmet, dets mål og delmål, oppnådde resultater, budsjetter osv, og inneholder en prosjektliste med tittel på alle finansierte prosjekter samt navn og institusjon av prosjektlederen. Nettverkene, med nettadressene, er med i denne oversikten. Brosjyren legges fram på sluttkonferansen og sendes ut til institusjonene. I tillegg er den tilgjenglig på nettsidene til programmet, som har fått en face-lift i

5 Programstyret hadde to møter i 2007 og disse handlet hovedsakelig om sluttføring av programmet: planlegging av Programstyrets egenevaluering og sluttkonferansen. I tillegg har en arbeidsgruppe fra programstyret og Forskningsrådet arbeidet med planleggingen av sluttkonferansen. Høydepunkter og funn UTISØR-programmet kan se tilbake på en rik og mangfoldig prosjektportefølje. Forskerne i programmet har studert komplekse sammenhenger mellom temaer som økonomisk vekst, demokratisering, konflikter, fattigdom og helse. To prosjekter er gode eksempler på resultatorientert utviklingsforskning finansiert av programmet. The Silent Emergency: child malnutrition in India. Dan Banik, SUM, UiO ( ) Forskjellen mellom sult og underernæring Dan Banik fra Senter for utvikling og miljø ved UiO har studert ulike former for sult i utviklingsland. Et land som India har nok mat totalt sett, og landet har klart å unngå sult der store grupper dør. Likevel er daglig underernæring et stort problem i India. Banik hevder at demokratier som oftest er i stand til å møte større sultkatastrofer, samtidig som de ikke håndterer viktige, daglige utfordringer som er mer "usynlige". En av prosjektets konklusjoner er at regjeringer må innse at kampen mot kronisk underernæring bør ha høy prioritet. Burden of Disease among the Poor in Tanzania. Consequences for Priorities in Preventative and Curative Health Aervices. Ole Fritjhof Norheim og Gunnar Kvåle, Senter for Internasjonal helse, UiB ( ) Dette prosjektet undersøker de vanskelige valg man ofte blir konfrontert med i helsesektoren. Prosjektets forskere ser på kosteffektive helsetiltak i forhold til hva som er akseptert i befolkningen, og presenterer en studie fra Tanzania. I Tanzania bruker man 7 US dollar per person per år i helsekostnader. Til sammenligning bruker Norge ca 3000 US dollar. Det blir derfor ofte vanskelig å prioritere hvilke helseforebyggende tiltak pengene skal brukes til. Prosjektet har hatt som mål å bevisstgjøre lokale helsearbeidere på fordeler og ulemper med ulike valg. Forskerne i prosjektet har reist rundt i Tanzania og gitt helsearbeidere bakgrunnsinformasjon om kostnadene ved forskjellige inngrep. De har blitt bedt å diskutere med hverandre hva de synes er viktigst. Metoden har stor effekt på hvilke valg helsearbeiderne ender med å ta. Dette viser behovet for å gi beslutningstakere tilgang til god informasjon om helseforebyggende tiltak. 5