Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Transkript

1 Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Globalisering og Marginalisering: fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør Virkeperiode: Programmets hovedmål: Formålet med programmet er å bidra til langsiktig kompetansebygging og kritisk offentlig debatt som kan tjene som grunnlag for utforming av en integrert sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid. Det viktigste delmålet er å støtte forskning på sentrale temaområder som bidrar til forskningsberedskap og fri, kritisk forskning og en helhetlig forståelse av globaliserings- og marginaliseringsproblematikk. Fokuset er spesielt rettet mot mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Globalisering og marginalisering er valgt som programmets gjennomgående perspektiv. Det spiller hen på behovet for å øke vår forståelse av hvordan globale, regionale og lokale krefter og strømninger samhandler, påvirker hverandre og etablerer synergier og konflikter i en mangfoldig, heterogen verden i rask endring. Det legges opp til en helhetlig, problemorientert tilnærming hvor sammenhengen mellom de ulike sektorområder og skjæringspunktene mellom ulike disipliner og temaer inngår som viktige føringer. Innsatsen prioriterer problemstillinger knyttet til de seks tematiske områdene. Økonomi Programmets finansieringskilder: UD og KD Disponibelt budsjett i 2006: kr Forbruk i 2006: kr Aktiviteter I 2006 hadde Utviklingsveier i Sør ingen utlysninger av midler. Året har vært relativt rolig ettersom 2007 er programmets avslutningsår. Programstyret har fulgt opp programmets løpende prosjekter. Flere prosjekter ble avsluttet i 2006 og dermed mottok Forskningsrådet mange sluttrapporter som kvalitetsvurderes av programstyret. Det er et mål å videreformidle resultatene fra sluttrapportene til de bevilgende myndighetene. Dette har blitt gjort til en viss grad gjennom en rekke seminarer i samarbeid med Norad har også vært året hvor programstyret har begynt å forberede avslutningen av dette store programmet. Programstyret har diskutert hvordan man kan markere avslutningen og har begynt planleggingen.

2 Viktigste aktiviteter i blir programmets siste virkeår. Dette vil medføre en sluttrapportering som skal redegjøre for hvorvidt, og hvordan, programmet har oppnådd sine opprinnelige mål slik de er beskrevet i programmets sentrale dokumkenter: programplanen og handlingsplanene. Programstyret for Utviklingsveier i Sør hadde i løpet av 2006 flere prinsipielle diskusjoner rundt hvordan programmet kan og skal sluttrapportere ovenfor de forskjellige aktørene. Det ønskes en faglig noe bredere sluttrapportering, og programstyret vil derfor foreta en egenevaluering av hele programmet og dets resultater og funn. Denne egenevalueringen vil starte i begynnelsen av 2007, og blir presentert i form av en rapport på programmets sluttkonferanse høsten Programstyret har påbegynt sitt arbeid med å utarbeide retningslinjer, mal og mandat for egenevalueringen. 2. I 2006 organiserte programmets sekretariat i Forskningsrådet et stort nettverksseminar i samarbeid med programstyret. Samtlige 8 nettverk som er finansiert av Utviklingsveier i Sør, ble invitert til å presentere sine pågående aktiviteter og generelle drift. I tillegg var nettverkskoordinatorer for CROP, Childwatch, Afrika- og Asianettverket invitert til å gi en presentasjon. Både brukerrepresentanter og programstyremedlemmer var tilstede under møtet. Nettverkene vil, i samarbeid med Norad, evalueres av programstyret og Forskningsrådets administrasjon i løpet av Seminaret var et vellykket startskudd for denne evalueringen. 3. REKNUFU-ordningen, også kalt Magne Lerheim stipendene, som ble igangsatt av UD/Norad som et virkemiddel til å styrke pågående NUFU-prosjekter med øremerkede stipendiatstillinger, ble evaluert av programstyret for Utviklingsveier i Sør høsten En arbeidsgruppe har i samarbeid med Forskningsrådets administrasjon sett på forskningsresultatene fra de 21 prosjekter finansiert under REKNUFU. I tillegg har programstyret vurdert hvorvidt dette er et egnet virkemiddel som bør videreføres i fremtidige budsjettår koblet til den nye NUFU-perioden. En endelig rapport med en rekke anbefalinger vil bli presentert til Norad i februar Nøkkeltall, aktiviteter i 2006 Antall prosjekter: 37 Antall dr.grads.stipendiater: 14 Antall postdoktorstipendiater: 3 Antall deltakende bedrifter: - Administrasjon Antall møter i programstyret i 2006: 1 Administrative kostnader i 2006: Drift av programmet = kr Refusjon av lønn = kr Resultater Programmet Utviklingsveier i Sør fortsetter å være et viktig samlingspunkt for handlingsorientert utviklingsforskning i Norge. I mange år har programmet vært Norges 2

3 største forskerprogram som har bevilget bortimot kr 150 mill til over 80 prosjekter innenfor seks hovedområder: fattigdom, globalisering og marginalisering, økonomisk politikk og næringsutvikling, politisk utviking, helse og utdanning, og miljø- og ressursforvaltning. I tillegg er programmet preget av det tverr- og flerfaglige på tvers av temaene. Prosjektproteføljen inneholder mange viktige tverrfaglige forskerprosjekter som nå er i sin siste fase. Det er først nå at programmet kan legge frem de mange forskerresultatene av de over 80 prosjektene som det har finansiert. Porteføljen viser at alle de seks områdene innenfor programmet er godt dekket av forskning i de forskjellige norske institusjonene. Utfordringen er og forblir å videreformidle resultatene av programmet, som via sluttrapporter til Forskningsrådets administrasjon, videre til brukerne i departementer og direktorater, forskersamfunnet og det større samfunn. Høydepunkter og funn The Use of Human Rights Norms and Grassroots Advocacy to Secure Access, Dr.stip. Krisitin Bergtora Sandvik Menneskerettigheter har de senere tiårene inntatt posisjonen som en av de sentrale "global governance" diskursene. Samtidig har det vært rettet lite oppmerksomhet mot hvordan byråkratiseringen av menneskerettigheter fungerer som et middel for makt og innflytelse i det globale Sør. På grunnlag av etnografisk metode, kritisk menneskerettighetsteori og sosiologiske teorier om rettighetsbevissthet, undersøker dette prosjektet hvordan internasjonal rett virker i marginaliserte befolkningers hverdagsliv. Studien tar for seg samhandlingen mellom urbane flyktninger i Kampala, Uganda, og humanitært personell, vedrørende utvelgelsen av "resettlement" kandidater. Det foreslås at slike intervensjoner også må forstås i lys av hvordan de reproduserer historisk konstituerte relasjoner mellom nord og sør. Globalisation and Marginalisation in Communications Systems; Dr.stip. Kristin Orgeret og Helge Rønning Prosjektet har som utgangspunkt å analysere kommunikasjonsssystemer og deres rolle i globaliserings- og marginaliseringsprosesser. Case study var Sør Afrika, hvor det viser seg at TV-nyheter har fungert som et viktig nasjonsbyggende middel. Fokus og framstillingsmåte er tett knyttet opp mot endringene i den sør-afrikanske regjeringens politikk. Uavhengige medier har en vanskelig stilling, og kritisk journalistikk møter motstand og utsettes ofte for forfølgelse også i land med et relativt godt rykte når det gjelder å være demokratiske. Fortsatt er radio det desidert viktigste medium i Afrika. I og med at regjeringene ikke ønsker å gi slipp på statskringkasterne, blir disse ofte omdannet til allemennkringkastere. Improving public health control of sexually transmitted diseases in developing countries, Dr.stip. Maria Romøren og Per Hjortdahl, UiO, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Studien ønsker generelt å bidra til en forbedring i diagnoseprosedyrer og behandling av STDs i utviklingsland. Spesifikt har Romøren undersøkt medfødt syfilis, et betydelig folkehelseproblem blant kvinner i Afrika sør for Sahara. I feltarbeidet blant gravide kvinner i Botswana var forekomsten av sykdommen på 5%. Det eksisterende syfilis-screening-programmet har retningslinjer som tilsier at alle gravide kvinner skal testes, men opp til 13% av kvinnene ble 3

4 aldri testet. Studien påpeker dermed åpenbare mangler i screening-programmet og mål for forbedring. Stigma and self-representations. An anthropological study on poverty and disability in South Africa; Dr.stip. Camilla Hansen Studien ønsker å undersøke koplingen mellom fattigdom og funksjonshemning, og har foretatt feltarbeid i en av de fattigste provinsene i Sør-Afrika. Den nasjonale velferdsordningen med tildeling av såkalte disability grants og det tilhørende systemet tydeliggjør kulturelle oppfatninger om funksjonshemninger. I et marginalisert område med høy arbeidsløshet og fattigdom fremstår disability som en sentral kategori for identitetsbygging og overlevelse. Spesielt voksne står under sterkt press til å være funksjonshemmet og dermed bli familiens breadwinner. Disability grants blir en av mange mekanismer som er brukt til å transformere fattigdom på lik linje med affirmative action, hvor arbeidstokken til enhver arbeidsgiver skal bestå av 2% personer med funksjonshemning. Resultatindikatorer for 2006 Avlagte doktorgrader: Ikke rapportert inn ennå Vitenskapelig publisering: 64 Annen publisering/formidling: 61 4

5 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte, og utfordringer framover Programmet Utviklingsveier i Sør har de siste årene bevilget over kr 170 mill til circa 80 prosjekter og 8 nettverk. Dermed har programstyret, som har bevilget pengene over flere utlysningsrunder, med den siste i 2004, forsøkt å sette sammen en prosjektportefølje som belyser programmets tverrfaglige preg. Samtidig har prosjektene innenfor de forskjellige områdene faglig høy kvalitet på feltet utviklingsforskning, slik programplanen etterlyste for vel ti år siden. Programmet har lykkes med dette. Mange fag er representert, mange prosjekter har levert gode sluttrapporter med spennende resultater som er både nyttige og relevante, og programmet er fortsatt aktiv i sin rolle som en bred, tverrfaglig utviklingsforskningsmøteplass. Programmet har, gjennom finansiering av så mange forskjellige prosjekter, bidratt til langsiktig kompetansebygging innenfor utviklingsforskning her i Norge. Konkret ble i løpet av 2006 bortimot 20 prosjekter avsluttet. Dermed kunne programstyret ta imot mange resultater fra forskerprosjekter støttet med midler fra Utviklingsveier i Sør. I løpet av det neste året forventes enda flere prosjekter fullført, og utfordringen fremover blir å fremheve forskningsresultatene og videreformidle disse til brukerne, forskersamfunnet og det større samfunn. Programstyret ønsker å bidra i den pågående prosessen rundt kommunikasjon og formidling av resultater. I tillegg vil administrasjonen følge nøye med på fremdriften av de nåværende prosjekter, slik at også disse vil kunne fullføres innenfor programmets tidsramme. I 2006 har søkelyset vært satt på programmets nettverk. Gjennom september-seminaret og det påfølgende arbeid har programstyret kunnet vurdere dette virkemiddelet som har spilt en stor rolle i Utviklingsveier i Sør. Av programmets budsjett på kroner 170 mill har nettverkene blitt tildelt kroner 30 mill. Programstyret, administrasjonen og brukerne er opptatte av å analysere virkemiddelet og rollen nettverkene spiller i kommunikasjon mellom bruker og forsker. Hvis det viser seg at nettverkene spiller en nyttig rolle i kommunikasjonsprosessen mellom de ulike aktører: forskere, brukere og forskeradministrasjonen, blir utfordringen fremover å utarbeide fremtidige virkemidler som kan ivareta og styrke nettverkstiltak. Programstyret har en god og åpen dialog med Utenriksdepartementet og Norad angående dette. Programstyrets rapport om REKNUFU-ordningen har antydet nytten av en slik egenavulering hvor programstyret analyserer både virkemiddelet, i dette tilfelle rekruttering av stipendiater, og resultatene (antall master- og doktorgrader, antall publikasjoner, antall rekrutterte forskere) som har kommet ut av programmet. Egenevalueringen vil bli presentert for Norad i begynnelsen av 2007 og vil gi viktige signaler og innspill til en eventuell videreføring av REKNUFU-ordningen med øremerket finansiering fra Norad. Om ett år vil Utivklingsveier i Sør avsluttes med en stor sluttkonferanse. Der vil man ikke bare legge frem resultatene fra programmet, men også sette søkelys på fremtiden. Etter at vi har samlet inn alle resultatene, hva vil utfordringene fremover bestå av? Hva er forskerbehovene? Hvor ser vi hull i vår kunnskap om de mange temaer dekket av utviklingsforskning som skal være grunnlag for Norges utforming av en integrert Sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid? Programmet har spilt en unik rolle med sin spesielle fokus på fler- og tverrfaglighet og med sitt ønske om å styrke, helt konkret, norsk utviklingsforskning på tvers av alle temaer. Når programmet slutter, vil forskerne måtte finne 5

6 alternative finansieringskilder. Per i dag finnes det ingen program som finansierer tverrfaglig utviklingsforskning slik UTISØR har gjort de siste årene. Det vil være en viktig oppgave å utforske etterspørsel etter og behov for et slikt forskerprogram til styrking av norsk utviklingsforskning. For å opprettholde kunnskap om Sør må det tilrettelegges for videre støtte til norsk utviklingsforskning. 6