Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under snarlig avslutning. Det har ikke vært gjennomført noen utlysninger. I mars ble det gjennomført et forskerseminar på Selbu, der flere av prosjektene ble presentert og diskutert. Et hovedfokus for programstyret i 2009, har vært på å legge et godt grunnlag for en videre satsning på forskning om transportrisiko på tvers av transportgrener. Det har vært gjennomført en brukerkonferanse med deltakere fra alle deltakende departementer/etater, der prioriteringer for fremtidig forskning har blitt diskutert. Programstyret har også lagt til rette for at innspill fra sentrale forskningsmiljø har blitt oppsummert i et eget dokument. De etatene som er representert i programstyret har sammenfattet sine innspill. Signalene i disse dokumentene gjenspeiles i stor grad i de føringer som lå i brev fra Samferdselsdepartementet da det i august formelt signaliserte støtte til en videreføring. I desember 2009 vedtok Divisjonsstyret for Store satsninger, basert på positive tilbakemeldinger fra finansierende departementer og etater, å videreføre forskningen på risiko og sikkerhet i transportsektoren. Programmets mål Hovedmål Programmets overordnede mål er å frembringe kunnskap som kan gi en bedre forståelse av transportrisiko og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor transportsektoren. Det er definert tre hovedtemaer for forskning: Visjoner for transportsikkerhet Risikoforståelse og et samfunnsperspektiv på transportrisiko Organisering av risikohåndtering Delmål Viktige delmål for programmet er å bidra til konkretisering av nullvisjonen for transportsikkerhet, å analysere normative premisser for transportsikkerhetspolitikken, å studere transportrisiko i et videre samfunnsperspektiv og å studere hvordan ulike måter å organisere risikohåndtering på kan påvirke transportsikkerheten. Prosjektene forutsettes å ta opp problemstillinger som er relevante for flere transportgrener. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 13,3 mill Forbruk i 2009: 8,4 mill Programmets finansieringskilder i 2009: Samferdselsdepartementet (6,5 mill) Fiskeri- og kystdepartementet 1 mill, Nærings- og handelsdepartementet 0,5 mill, Statens vegvesen Vegdirektoratet 0,5 mill, Jernbaneverket 0,5 mill, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 0,5 mill og AVINOR 0,5 mill Antall og type prosjekter i 2009: 9 forskerprosjekter

2 Kommentar til tallene: At disponibelt budsjett er noe høyere enn programmets inntekter i 2009 skyldes midler overført fra tidligere år er siste år der dette programmet vil motta inntekter over statsbudsjettet. De gjenstående midlene (om lag 4,9 mill.) vil overføres til 2010 og 2011, der noe er bundet opp til forskningsprosjekter i porteføljen som ikke er avsluttet. Eventuelle overskytende midler kan søkes overført til den videre satsningen på transportrisiko. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer En gjennomgang av prosjektene i RISITs portefølje viser at med utgangspunkt i 28 deltemaer som løftes frem i programplanen, er nesten alle dekket av de 22 prosjektene, samt de to ERAnett prosjektene som er integrert i programmet. RISIT har dermed gitt mye ny kunnskap på områder som brukerne har vært sentrale i å definere. I store trekk mener programstyret at de prosjekter som har vært gjennomført har hatt en god faglig kvalitet, selv om en nok kunne ønske flere publiserte tidsskriftartikler. Flere av prosjektene har lagt grunnlag for forskernettverk og/eller videreført med andre oppdragsgivere. Programmet har gjennom dette gitt ulike aktører i transportsektoren et bedre grunnlag for nytenkning og utvikling av bedre redskap for sikkerhetsstyringen. Et eksempel på dette er forskningen knyttet til normative premisser og prinsipper for risikostyring og sikkerhetsarbeid, særlig nullvisjonen. Momenter fra RISITs forskning om Nullvisjonen har hatt betydning for arbeidet med den nye Nasjonal transportplan som ble lagt fram i Her har etatene satt tallfestede mål for risikoreduksjon i trafikken, slik forskningen gjennom RISIT har vist er mer hensiktsmessig dersom en skal redusere antallet ulykker, utvikle gode tiltak og sikre ressurser til sikkerhetsarbeidet. Sentralt for RISIT-programmet er kravet til alle prosjektene om å se transportslagene i sammenheng med hverandre. Programmet har også vektlagt at risiko og sikkerhet må ses i sammenheng med andre samfunnsforhold. At dette er viktig kan illustreres med resultater fra et SINTEF-prosjekt om transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Her har de sammen med flere fagmiljøer utviklet en modell for beregning av samlet risiko ved bruk av de ulike transportformer. Forskerne finner at det vil være mindre totalrisiko at farlig gods fraktes på ferje enn via lange omkjøringer på veg, noe som er vanskelig med dagens regelverk. Næringen er meget positiv til bruk av det nye verktøyet RISIT ble først opprettet for perioden , for deretter å bli forlenget ut Et sentralt fokus i 2009 har vært å legge et godt grunnlag for en videre satsning på forskning om transportrisiko på tvers av transportgrener. I april ble det gjennomført en brukerkonferanse i Haugesund med deltakere fra alle deltakende etater og Samferdselsdepartementet, der prioriteringer for fremtidig forskning ble diskutert. Programstyret har også lagt til rette for at innspill fra sentrale forskningsmiljø har blitt fremmet og deretter oppsummert i et eget dokument. Innspill fra disse to dokumentene gjenspeiles i stor grad i de føringer som ligger i brevet fra Samferdselsdepartementet som i august gav sin formelle støtte til etableringen av et nytt program. I desember 2009 vedtok så divisjonsstyret for Store satsninger, basert på positive tilbakemeldinger fra øvrige finansierende departementer og etater, å videreføre forskningen på risiko og sikkerhet i transportsektoren gjennom etableringen av et nytt program, med utgangspunkt i tema skissert i brev fra Samferdselsdepartementets. I samme møte ble også profil for nytt programstyre vedtatt, der det legges opp til fortsatt bred brukerrepresentasjon. Programstyret for RISIT ( ) er valgt til 1. juli 2010 og det er planlagt avslutningskonferanse 29. april 2010.

3 Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 9, herav 2 nye ERANET prosjekter i samarbeid med Frankrike i 2009 Dr.gradsstipendiater: 2 (en kvinne og en mann) med til sammen 0,9 årsverk. Postdoktorstipendiater: 0 Prosjektledere: 9 (ingen kvinnelige prosjektledere) Kommentarer til tallene: RISIT har i programperioden totalt finansiert 22 forskerprosjekter, hvorav fem var innvilget etter en utlysning i I løpet av 2009 har 5 prosjekter blitt avsluttet. RISIT har i perioden totalt finansiert 6 dr.gradsstipendiater, hvorav tre kvinner. Programstyret anser at RISIT har bidratt positivt til rekruttering innenfor feltet, og gjennom at halvparten er kvinner har programmet også gitt et positivt bidrag til økt likestilling. Imidlertid har ikke programmet finansiert noen postdoktorstipendiater, noe som programstyret mener representerer en utfordring det bør tas fatt i gjennom den videre satsningen på feltet. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: (antall totalt, herav antall kvinner) 0 Vitenskapelige artikler med referee: 8 Vitenskapelige artikler uten referee: 5 Bøker, monografier: 2 Allmennrettede og brukerrettede formidlingstiltak: 10 Andre rapporter, foredrag med mer. 8 Brukerrettede formidlingstiltak. 10 Oppslag i massemedia: 4 Publ. Foredrag fra internasjonale møter. 13 Kommentarer til tallene: Publiserte vitenskaplige artikler, både med og uten referee er på et høyere nivå i 2009 sammenlignet med Dette er positivt, og må ses i sammenheng med at prosjektene nærmer seg avslutning. I utgangspunktet kan tallene likevel anses som noe lave, men en viktig forklaring er at publisering er tidkrevende, og mange artikler blir publisert først etter prosjektslutt. Dette vil kanskje i særlig grad gjelde de fem prosjektene som ble innvilget i 2008 og som har en varighet på kun om lag to år. Prosjektene er relativt aktive deltakere i internasjonale konferanser, men har et potensiale for å øke sin allmennrettede og brukerrettede formidling, herunder oppslag i massemedia. Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige I mars 2009 ble årets forskerkonferanse gjennomført, denne gangen i Selbu. Seminarets åpningsinnlegg hadde fokus på henholdsvis etikk og vegtrafikk og nullvisjonen og risiko i et geografisk perspektiv. Vinneren av Nordisk råds trafikksikkerhetspris (Rune Elvik) som også er en sentral bidragsyter i programmet, var spesielt invitert og snakket om meta-analyser av trafikksikkerhetstiltak. Utover dette la flere av prosjektene frem foreløpige resultater som utgangspunkt for diskusjon. Også dette seminaret synliggjorde etter programstyrets oppfatning et behov for å styrke bevisstheten og kompetansen om metode i prosjektene.

4 Kommunikasjons- og formidlingstiltak: I januar 2009 ble en sluttrapport om resultater fra prosjektene ferdigstilt. Denne rapporten er særlig rettet mot brukerne, og gir journalistisk presentasjon av de fleste prosjektene i programmet. Rapporten danner grunnlaget for en oppdatert versjon som skal ferdigstilles til avslutningskonferansen i april RISIT har i 2009 videreført kjøp av nyhetstjenester fra et byrå som har produsert saker til programmets hjemmesider. Driftsrelaterte aktiviteter: I april ble det gjennomført en brukerkonferanse i Haugesund. Det viktigste temaet her var innspill til temaer for et nytt forskningsprogram om risiko og trafikksikkerhet. Det har i løpet av året vært gjennomført fire programstyremøter. Høydepunkter og funn Risikodiskrepans: Sikkerhet og risikopersepsjon i ulike transportformer er et prosjekt ved TØI som har sett nærmere på sammenhengen mellom adferd, risikooppfatning og bruk av sykkelhjelm. En bedre forståelse av disse sammenhengene er av interesse, blant annet fordi påbud om sykkelhjelm ikke ser ut til å redusere antallet ulykker blant syklistene. Basert på bruk av spørreundersøkelser fant de at syklister som bruker hjelm både har høyere risiko for ulykker og at selv oppfatter at de har høyere risiko for ulykke, enn de som ikke bruker hjelm. I følge undersøkelsen er det også sammenheng mellom bruk av hjelm og annet mer avansert sykkelutstyr. De som bruker hjelm bruker også mer avansert utstyr og sykler slik at de utsetter seg selv for større risiko. Prosjektet gjennomførte også et eksperiment der stressnivå (pulsmåler) ved og uten bruk av hjelm ble sammenlignet. Det viste seg at hjelm i seg selv ikke førte til økt fart, men heller ikke til økt trygghet. Basert på dette er det ikke støtte til en hypotese om at innføring av påbud om hjelm fører økt trygghet, men heller ikke til at alle syklister dermed vil ta større risiko. En bedre forklaring kan dermed være at forskjellige type syklister tilpasser seg et påbud på ulike måter. Gjennom prosjektet Sikkerhetseffekter og systemer for førerstøtte ved SINTEF/NTNU, har RISIT finansiert en doktorgradsstipendiat som har studert hvordan ny teknologi påvirker føreratferd. Fokus har vært på førerstøttesystemer som avstandskontroll (ACC), antiskrenssystemer (ESC/ESP), automatisk lysregulering og intelligent fartstilpasning (ISA). Studien av atferd ved automatisk lysregulering i kjøresimulator er den første i verden. Disse systemene kan gi store reduksjoner både i antall ulykker og i skadekonsekvenser.. Et antiskrenssystem vil f.eks. kunne føre til at potensielle møteulykker ender som sidekollisjoner i stedet. Systemene har svakheter, og det trengs kunnskap om mulige adferdstilpasninger og hvordan disse kan motvirkes slik at sjåførene beholder årvåkenheten. Et annet prosjekt der RISIT har finansiert et doktogradsarbeid er Risikoanalyse, - aksept og styring ved Universitetet i Stavanger. Innenfor de to sektorene som dette prosjektet har studert; veg- og jernbane, finner det at risikovurderinger ofte tar utgangspunkt i spesifikke akseptkriterier, og de ulike tiltak vurderes i lys av dette. En alternativ og bedre fremgangsmåte kunne vært å beskrive effekt på risiko og kostnader ved ulike tiltak uten å forhåndsdefinere kriterier for å eventuelt iverksette de uliketiltakene. Prosjektet analyserer også risiko og sikkerhet i luftfartssystemet knyttet til de store strukturelle endringene i perioden Med utgangspunkt i et maktperspektiv på beslutningene, finner de at sikkerhetsrelaterte argumenter brukes til å legitimere handlinger og vinne makt: En ser at en

5 og samme analyse kan tas til inntekt for helt motsatte standpunkter når det gjelder foreslåtte tiltaks mulige effekter på sikkerheten. Forskningen fra dette prosjektet, og annen relatert forskning ved Universitetet i Stavanger, brukes i vegsektorens kompetanseutvikling. Prosjektet har vært på husbesøk hos Jernbaneverkets to ganger og materialet er benyttet ved utvikling av standarder for risikoanalyser og sikkerhetsstyring.