Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )

Transkript

1 Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( ) Året 2013 Programstyrets hovedaktivitet i 2013 var å gjennomføre programmets siste store søknadsbehandling. Dette var siste gang det kunne settes i gang prosjekter med en varighet på tre år eller mer, og følgelig siste gang det var mulig å tildele doktorgradsstipend. Det var viktig for programstyret å supplere prosjektporteføljen slik at den i størst mulig grad kunne oppfylle divisjonsstyrets ønsker for programmets siste fase: kvalitetsheving og internasjonalisering, herunder styrket samarbeid med ledende internasjonale forskningsmiljøer innenfor komparativ urfolksforskning. Programmets overordnede mål/formål Programmets hovedmål er å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. Samisk forskning karakteriseres blant annet av følgende: Forskningsmiljøene er geografisk ganske spredt. En rekke problemstillinger i tilknytning til samisk samfunnsliv, språk og kultur er ikke avgrenset av statsgrensene, men omfatter fire nasjonalstater. Dette taler for et faglig og institusjonelt samarbeid, både nasjonalt og ut over Norges grenser. Denne spredningen, både av forskningstematikken geografisk og innholdsmessig - og forskerne, kaller på koordinering i form av et program. Programmet antas dessuten å kunne koordinere formidlingstiltak bedre enn enkeltinstitusjoner. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 6,85 mill. kroner Forbruk i 2013: 9,65 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2013: KD 6,7 mill. kroner, FAD 3,7 mill. kroner Antall og type prosjekter i 2013: 35, herav 7 dr.gradsstip., 17 forskerprosjekt, 11 andre Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer De største utfordringene for programmet er faglig bredde, internasjonalisering, rekruttering til forskningen og utvikling av samisk som forskningsspråk, som ledd i oppbyggingen av forskning for et samisk samfunnsliv. Formidling står også sentralt. Programmet er konsentrert om disse forskningstemaene: - Språk, tradisjonell kunnskap, muntlige tradisjoner og litteratur - Kulturuttrykk - Demografi og befolkningsutvikling - Levekår og livskvalitet - Den moderne samiske samfunnsbyggingen - Ressurser og rettsforhold - Barn og ungdom oppvekstvilkår og selvartikulering Innenfor disse temaene skal programmet: Fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold Bidra til rekruttering til samisk forskning på alle nivåer Bidra til rekruttering av samer til forskning

2 Bidra til å utvikle samisk som vitenskapsspråk Fremme forskning som ser samisk forskning i sammenheng med den øvrige forskningen om urfolk Fremme forskning som utnytter det potensialet som ligger i internasjonale forskningsrelasjoner Støtte flerfaglig og annen forskning som anvender, kombinerer og utvikler ulike faglige, teoretiske og metodiske innfallsvinkler Fremme forskning som belyser kompleksiteten og utviklingen i de samiske samfunnene Støtte forskning som undersøker relasjonene mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet Fremme forskning om samenes forståelse av natur- og kulturprosessene i nordområdene Bidra til god formidling av samisk forskning. Oppfølging av programmets midtveisevaluering I 2012 gjennomførte programstyret en egenevaluering av virksomheten så langt. Man så på i hvilken grad programmet hadde nådd målene i programplanen og behovet for endringer i bevilgningsprofilen og arbeidsformene. Midtveisevalueringen ble behandlet av divisjonsstyret for Vitenskap 30. januar Avgått programstyreleder Bjørn Bjerkli presenterte evalueringen. Han trakk fram noen problemfelt: - For lav rekruttering av samer og av postdoktorstipendiater - Enkelte underdekkete tema, særlig forskning om barn og unge - Tiltak for utvikling av samisk som vitenskapsspråk, bl.a. særskilte støtteordninger for dem som skriver på samisk, f.eks. oversettelse til engelsk som ledd i internasjonaliseringen Divisjonsstyret mente at prosjektporteføljen var bred og interessant, og at kvaliteten på forskningen lot til å være god. Styret ga uttrykk for at det sentrale for programmet måtte være å stimulere til forskning av høy kvalitet innenfor programplanens tema, og uttrykte tilfredshet med at søkningen var gått opp sammenliknet med det forrige programmet for samisk forskning. Divisjonsstyret ønsket at programmets siste fase skulle konsentreres om arbeidet for å sikre kvalitet i programforskningen, og at det skulle legges vekt på internasjonalisering av og komparative perspektiver i den forskningen programmet finansierer. Styret mente at et for konsentrert fokus på utviklingen av samisk som vitenskapsspråk kunne gå ut over mulighetene for internasjonalisering av samisk forskning og at det kunne utelukke forskere fra programmet. Det ble gitt uttrykk for at internasjonalisering og komparative perspektiver så ut til å være forholdsvis lite vektlagt i prosjektene, men at programstyret hadde fremmet gode forslag til tiltak på dette feltet. Samarbeid med ledende, internasjonale miljøer, gjerne om komparative prosjekter, måtte være et viktig mål, mente styret. Nøkkeltall, 2013 Antall fou-prosjekter: (antall totalt, herav antall nye i 2013) 24, ingen nye Dr.gradsstipendiater: (totalt antall årsverk, årsverk kvinner og årsverk menn) 3,5 årsverk, bare kvinner Postdoktorstipendiater: (totalt antall årsverk, årsverk kvinner og årsverk menn) 1,6 årsverk, bare kvinner Prosjektledere for alle prosjekttyper: (antall totalt og andel kvinner og menn) 35, herav 16 kvinner, 19 menn 2

3 Måltall kvinner Når det gjelder doktorgradsstipendiater, er flertallet kvinner (12 av 14). De to postdoktorstipendiatene er kvinner. (Et doktorgradsstipend og et postdoktorstipend, innvilget f.o.m. 2014, skal utlyses, men utfallet vil ikke endre bildet vesentlig.) Programstyret ser derfor ikke behov for tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner. Når det gjelder prosjektledelse, er det imidlertid en viss overvekt av menn: 16 av totalt 27 prosjekter i programmet ledes av menn. Tallet inkluderer de 5 nye prosjektene fra 2014, der 4 ledes av kvinner. Det ser derfor ikke ut til at det er nødvendig med særskilte måltall for rekruttering av kvinner i dette programmet. Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 13 Publisert artikkel i antologi 9 Publiserte monografier 4 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 41 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedier (aviser, radio, TV ) 14 Aktiviteten er gått noe ned siden fjoråret, men er godt i samsvar med programmets vektlegging av formidling. Internasjonalt samarbeid 2013 Programmet har planer om å utlyse særskilt støtte for å få stipendiatene til å ta utenlandsopphold i prosjektperioden. Dette er foreløpig ikke iverksatt. Imidlertid skal to av de fem nye, flerårige prosjektene (fra 2014) utforske internasjonale, komparative problemstillinger, to av doktorgradsstipendiatene skal ha lengre utenlandsopphold, ett prosjekt omfatter formelt internasjonalt samarbeid på institusjonsnivå og ett på individnivå. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige aktiviteter: Programstyret reviderte handlingsplanen sin etter Forskningsrådets nye mal. Delmålene i programplanen ble operasjonalisert i konkrete aktiviteter. Utlysningen av midler var ment å skulle oppfylle mange av delmålene. Delmålene må nok vurderes som i overkant ambisiøse, gitt budsjettet og den administrative kapasiteten. Formidlingsplanen, som er på et mer overordnet nivå enn handlingsplanen, ble ansett som tilfredsstillende og derfor ikke revidert i Internasjonaliseringsplan Programstyret utarbeidet for første gang en plan for internasjonalisering av programporteføljen. Den inneholder disse tiltakene: Årlige utlysninger av tilleggsmidler til utenlandsopphold og gjesteforskeropphold for igangværende prosjekter Informasjonskampanje på programnettsiden/til prosjektene om Forskningsrådets mobilitetsordninger Oppfordre sterkere til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdok-stipendiater 16 3

4 Utarbeide en publiseringskatalog for programmet, med en viss framheving av internasjonale publikasjoner Ingen av tiltakene ble iverksatt i 2013, men internasjonaliseringsplanen er ment å være flerårig. Utlysning, søknadsbehandling Med søknadsfrist utlyste programmet forskerprosjektmidler, personlige doktorgradsstipend og publiserings- og arrangementsstøtte. Dette var siste gang programmet utlyste midler for tre år eller mer. Det kom inn 34 søknader, men tre av dem ble avvist på grunn av formelle feil eller mangler. De 31 søknadene som ble behandlet, hadde en samlet søknadssum på ca. 114 mill. kroner. Sju av søknadene gjaldt personlig doktorgradsstipend, mens 19 gjaldt midler til forskerprosjekt. Ti av forskerprosjektsøknadene omfattet doktorgrads- og/eller postdoktorstipend. Denne økningen i antall forskerprosjekt som omfatter rekruttering, ser programstyret som en gledelig utvikling. I utlysningen hadde programstyret spesielt etterspurt forskning på demografi, sør- og lulesamiske forhold, på barn og ungdom, og prosjekter som la opp til sammenlikning av forhold i Norden og i nordområdene. Ca 2/3 av årets søknader tok for seg ett eller flere av disse temaene. Ti av de 31 søknadene var innenfor språkvitenskap, med stor spredning i tematikk. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret hadde tre møter i Møtene ble brukt til revisjon av plandokumenter, planlegging av utlysning og til søknadsbehandling. Statistikk om inhabilitet i søknadsbehandlingen - Antall søknader: 34 - Antall søknader i «finalen»/over karaktergrensen: 14 - Antall av disse søknadene med registrert inhabilitet: 6 - Antall inhabile programstyremedlemmer (inhabilitet knyttet til behandling av disse søknadene): 5 - Antall settemedlemmer som deltok i behandlingen: 1 Før søknadsbehandlingen hadde programstyret fattet vedtak om at søknader med dårligere karakter enn 5 fra panelene, skulle avslås. På grunnlag av panelvurderingene og Forskningsrådets bestemmelser om at det ikke er nødvendig å panelbehandle søknader om lavere beløp enn kr , ble de 14 gjenværende søknadene delt i to grupper (henholdsvis humanistiske og samfunnsvitenskapelige søknader), som hver ble behandlet av de programstyremedlemmene som var habile til å behandle søknadene i gruppen. Den ene gruppen måtte suppleres med et settemedlem, men både programstyreleder og ett medlem var habile til å delta i begge gruppene. Ni søknader ble innvilget: tre forskerprosjekt, to treårige og ett tomåneders doktorgradsstipend, to publiseringssøknader og en søknad om arrangementsstøtte. Mer om de nye prosjektene her: Høydepunkter, resultater og funn Fire forskerprosjekter ble avsluttet i 2013, innenfor henholdsvis sosiologi/antropologi, rettsvitenskap, språkvitenskap og kulturminnevern. Prosjektene bidrar til programmets 4

5 ambisjoner om internasjonalisering av den samiske forskningen. Forskning på nye områder og utnyttelse av ny teknologi er også pluss i årets resultater. Det sosiologisk-antropologiske prosjektet har undersøkt den bysamiske befolkningen i de tre skandinaviske landene. Problemstillingene har ikke vært forskningsmessig belyst tidligere. Graden av urbanisering av den samiske befolkningen er økende over hele Skandinavia hvis man tar utgangspunkt i samer registrert i valgmanntallene: Veksten ligger på % i tradisjonelle samiske kjerneområder, men på 300 % i de ti største bysamiske kommunene i Norge. Den bysamiske kulturen er mer heterogen enn de tradisjonelle samiske områdene og gjør det mulig for bysamene å eksperimentere med identiteten sin, men krever også refleksjon over hvordan man kan og "bør" være samisk. Det språkvitenskapelige prosjektet omhandler fornorsking av samiske stedsnavn som ledd i den norske nasjonsbyggingen og har blant annet sammenliknet med forholdene i New Zealand. Prosjektresultatene er formidlet på Forskningsrådets nettside: ?lang=no Kulturminnvernstudien har utforsket bruk av lokal kunnskap, lokal deltakelse og muligheter innenfor digitale medier i arkeologisk sammenheng. Prosjektet har benyttet moderne GISteknologi og omfatter et komparativt arbeid fra British Columbia, Canada. Det rettsvitenskapelige prosjektet er beskrevet i egen ramme. Programmet har arbeidet for å få fram forskning innenfor de sør- og lulesamiske områdene, og det rettsvitenskapelige prosjektet som nå er avsluttet, The South Saami right to land under international law, domestic law and Saami customary law, har forskningstema fra sørsamiske områder i Norge og Sverige. Prosjektet har dreid seg om hvilken innvirkning folkeretten har/bør ha på norsk og svensk nasjonal retts forståelse av de samiske landrettighetene. Dette er et uutforsket område i rettsvitenskapen, og uklarhetene i rettstilstanden har ført til usikkerhet, konflikter og rettstvister. Prosjektet har bidratt til å tydeliggjøre hvilken rett reinbeitedistriktene har til land, vann og naturressurser. Prosjektresultatene foreligger i form av lærebøker i urfolks land- og naturressursrettigheter i henhold til norsk, svensk og internasjonal rett. Det er også publisert vitenskapelige artikler i Norge, Sverige og USA. Prosjektets pilotstudier vil bli publisert både separat som historiske artikler og sammen med en detaljert juridisk analyse av hvilke rettigheter bruk av områdene har gitt opphav til for reinbeitedistriktene. Områder så langt sør i det samiske samfunnet har aldri før vært gjenstand for denne type forskning, og prosjektet har påvist at tidligere rettshistorisk forskning til dels har bygget på feilaktige antakelser. Prosjektet forventes å få vesentlig samfunnsnytte, og det har også utdannet to mastere på feltet ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. 5