Programrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt
|
|
- Marianne Holt
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Programrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt Sammendrag Program for skatteøkonomisk forskning ble videreført med ny programperiode i Programmet finansieres av Finansdepartementet, og bevilgningen i 2018 var 10 mill. kroner. Programmet har investert midler i to sentre for offentlig økonomi, Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges handelshøyskole og Oslo Fiscal Studies (OFS) ved Institutt for økonomi, Universitetet i Oslo. I tillegg pågikk det i 2018 seks enkeltstående forskerprosjekter. To av disse ble avsluttet i 2018, og fire nye startet opp. I forhold til ressursinnsatsen er antallet vitenskapelige publikasjoner på et godt nivå, og prosjektene i programmet har betydelig brukerrettet formidlingsaktivitet. De to sentrene medvirker i vesentlig grad til å styrke undervisningstilbudet i offentlig økonomi ved NHH og UiO. Sentrene og enkeltprosjektene i programmet har i stor utstrekning bidratt til økt forskningskapasitet i fagmiljøene. Effektene forsterkes ved at vertsinstitusjonene UiO og NHH bidrar med betydelig egenressurser til sentrene. Programmet bidrar til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i forskningssystemet. Dette skjer først og fremst gjennom konsentrasjonen av ressurser i de to sentrene for offentlig økonomi. Begge sentrene har samarbeidspartnere i instituttsektoren. I tillegg samarbeider sentrene med hverandre om tiltak for å styrke doktorgradsutdanningen. Det skjer også en arbeidsdeling ved at forskningen ved de to sentrene til dels omfatter ulike hovedtema. Gjennom samarbeidet med Skattedirektoratet bidrar NoCeT til innovasjon i offentlig sektor. Programmet bidrar til å realisere Finansdepartementets sektoransvar for forskning. All forskningen i programmet er innenfor fagområdet økonomi. Nivået på samfunnsøkonomisk forskning i Norge er generelt høyt, og programmet støtter forskning som har høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Alle prosjektene i porteføljen har fått hovedkarakter 6 eller 7 av ekspertpanelene som vurderte dem. En midtveisevaluering av de to sentrene for offentlig økonomi ble påbegynt i 2015 og avsluttet i Evalueringen ble gjennomført av et internasjonalt ekspertpanel. Panelet anbefalte å videreføre begge sentrene for en ny femårs periode, men påpekte også at sentrene hadde forbedringspotensial med hensyn til internasjonalt samarbeid, doktorgradsutdanning og styringsstruktur.. Med utgangspunkt i evalueringen ble det lyst ut og bevilget midler til videreføring av begge sentrene f.o.m. høsten Funksjonsperioden for sentrene er satt til 3 år med mulighet for to års forlengelse avhengig av god framdrift. Det vil nøye vurderes om vilkårene for tildeling av midler er oppfylt før bevilgningen for den siste toårsperioden utløses. Programmet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene, og prosjektene har utstrakt samarbeid med internasjonale forskernettverk. Totalt ble 1,7 mill. kroner av bevilgningene til FoU-prosjekter brukt til internasjonale samarbeid i Dette utgjør 21 prosent av prosjektbevilgingene. 1
2 Programmets overordnede mål og formål Mål og delmål Programmets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Programmet skal finansiere forskning relevant for myndigheter og andre brukere og medvirke til at det er et sterkt faglig miljø for skatteøkonomisk forskning og utdanning i Norge. Programmets hovedmål operasjonaliseres gjennom følgende delmål: Faglige delmål 1. Stimulere til økt interesse for og rekruttering til skatteøkonomisk forskning 2. Fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans 3. Styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå innenfor offentlig økonomi generelt og skatteøkonomi spesielt Strukturelle delmål 4. Bidra til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) innenfor skatteøkonomisk forskning i Norge 5. Styrke internasjonalt forskningssamarbeid 6. Styrke kommunikasjon og formidling 7. Skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning, blant annet gjennom å gi støtte til og arrangere konferanser innenfor fagområdet Tematiske og faglige prioriteringer Programmet viderefører de tematiske prioriteringene fra forrige programperiode ( ). Dette begrunnes med at prioriteringene fortsatt har høy aktualitet og anses hensiktsmessige, samt at kapasitets- og kompetansebygging på prioriterte områder krever langsiktig innsats. Programmet prioriterer prosjekter som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: 1. Teoretisk basert empirisk forskning, der man gjennom økonometriske studier eller simuleringsmodeller, gjerne kombinert med teoriutvikling, benytter norsk empiri til å belyse relevante skatteøkonomiske problemstillinger 2. Prosjekter som bidrar til å belyse/evaluere sentrale aspekter ved det norske skatte- og avgiftssystemet 3. Samarbeidsprosjekter - primært mellom norske og utenlandske miljøer, men også mellom ulike norske miljøer Innenfor disse rammene kan programmet prioritere forskning innenfor temaene: A. Kapitalbeskatning B. Skattetilpasning og fordeling C. Beskatning og økonomisk stabilitet D. Unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter Programmet ble reorganisert i 2011, og avsluttet første periode etter reorganiseringen i Programmet ble videreført fra og med
3 Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Norge er avhengig av betydelige skatteinntekter for å finansiere offentlige velferdsgoder, og et velfungerende skattesystem vil være viktig for at Norge skal klare de utfordringer nasjonen står overfor i de kommende år. Programmets overordnede mål om å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet vårt, er av stor samfunnsmessig betydning. Mesteparten av aktiviteten i programmet 2018 skjedde ved de to sentrene for offentlig økonomi som programmet etablerte i 2012, Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges handelshøyskole (NHH) og Oslo Fiscal Studies (OFS) ved Universitetet i Oslo (UiO). I tillegg ble det startet opp fire nye enkeltstående forskerprosjekter. Disse ledes fra Universitetet i Stavanger, Statistisk sentralbyrå, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og OFS ved UiO. Videre ble ett enkeltprosjekt ved NMBU og ett ved NoCeT, NHH, avsluttet i Antallet vitenskapelige publikasjoner i programmet er på et betydelig nivå, og har økt noe fra Det er publisert 35 vitenskapelige artikler i periodika og serier i 2018 (mot 31 i 2017), og tre artikler i antologier (ingen i 2017). Den vitenskapelige publikasjonen i programmet er stabil og på et tilfredsstillende nivå. Flere av de vitenskapelige artiklene er publiserte i internasjonalt høyt rangerte tidsskrifter, bl.a. Econometrica, Journal of Public Economics, European Accounting Review, Journal of International Economics og European Economic Review. Begge sentrene har i vesentlig grad styrket utdanningstilbudet i offentlig økonomi siden de startet i Ved Norges handelshøyskole er det utviklet totalt fem nye kurs i bachelor- og masterstudiet, og i tillegg har ett kurs gjennomgått en omfattende revisjon. Ansatte tilknyttet NoCeT underviser sju kurs, fem av disse inngår i masterstudiet, to er valgfrie bachelorkurs og en er doktorgradskurs. NoCeT veiledet 29 masteroppgaver i Flere av masteroppgavene har resultert i oppslag og omtaler i riksdekkende medier. Institutt for økonomi ved UiO tilbyr to nye masterkurs i offentlig økonomi, og har i tillegg revidert ett kurs som var etablert før senteret startet. Et bachelorkurs har fått økt vekt på offentlig økonomi. Antatt masteroppgaver på feltet har etter oppstarten av OFS har økt betydelig, og i 2018 ble det skrevet 6 masteroppgaver i offentlig økonomi. Forskerutdanningen er styrket blant annet gjennom at sentrene har arrangert egne doktorgradskurs. Programmets overordnede mål om å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge er ambisiøst, og det er begrenset hva man kan oppnå selv med en så betydelig ressursinnsats som sentrene for offentlig økonomi og enkeltprosjektene i sum innebærer. Men samlet sett har satsingen i programmet siden 2011 uten tvil gitt vesentlige bidrag både når det gjelder forskning, rekruttering og policy-orientert kommunikasjon. Å opprettholde og videreutvikle fremstående norske fagmiljøer innenfor skatteøkonomisk forskning skjer ikke av seg selv, og den eksterne midtveisevalueringen av sentrene for offentlig økonomi tyder på at innsatsen har hatt en betydelig effekt.. Flere av forskerne og styremedlemmene i programmet har deltatt i offentlige utvalg med relevans for skatteøkonomi i Norge og andre nordiske land. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Programmet bidrar til å realisere Finansdepartementets sektoransvar for forskning. All forskningen i programmet er innenfor fagområdet økonomi, og den er i liten grad knyttet til spesifikke næringer. Forskningen i programmet er relativt godt fordelt mellom de prioriterte temaene i programplanen. 3
4 Det skjer mye forskning innenfor kapitalbeskatning, skattetilpasning og fordeling, samt unndragelse og omgåelse av skatter og avgifter. Aktiviteten når det gjelder beskatning og økonomisk stabilitet er noe lavere, uten at programstyret har oppfattet dette som problematisk. Forskningskapasitet Sentrene for offentlig økonomi ved Norges handelshøyskole (NoCeT) og Universitetet i Oslo (OFS) skal ivareta forskning og rekruttering innenfor området skatteøkonomi og styrke utdanningen på master- og doktorgradsnivå. Forskningen skal omfatte skatteøkonomi, mens undervisningen kan omfatte offentlig økonomi i sin bredde. Sentrene og enkeltprosjektene i programmet har i vesentlig grad bidratt til økt forskningskapasitet i fagmiljøene. Effektene forsterkes ved at vertsinstitusjonene for de to sentrene, UiO og NHH, bidrar med betydelig egenressurser til sentrene. Totalt var det i 2018 seks doktorgradsstudenter og fire postdoktorer knyttet til de to sentrene. I tillegg er fem av de opprinnelige postdoktorstillingene ved sentrene oppgraderte til innstegsstillinger ("tenure track"), 4 ved NoCeT og en ved OFS. Rekrutteringsstillingene var dels finansierte gjennom programmet, dels gjennom vertsinstitusjonenes egne bidrag, og dels gjennom at Skattedirektoratet bevilger midler til NoCeT. Også stipendiater som arbeider med offentlig økonomi, men ikke er finansierte av sentrene, har hatt nytte av å delta i aktiviteter ved sentrene. Eksempelvis har OFS arrangert egne doktorgradskurs og finansiert deltakelse i kurs og workshops for doktorgradsstudenter i utlandet. Videre er kompetansen blitt hevet gjennom bruk av internasjonalt meriterte forskere som biveiledere, kontakt med gjesteforskere og seminarinnledere, egne OFS-seminarer og deltakelse i internasjonale konferanser. To av stipendiatene tilknyttet programmet, en kvinne og en mann, avla doktorgrad i 2018, en ved hvert av sentrene. Dette er tilsvarende som i Kun en av prosjektlederne er kvinne. Dette indikerer at kjønnsfordelingen når det gjelder forskere innenfor fagfeltet samfunnsøkonomi generelt er skjev. Programmets omfang er for lite til å kunne rette opp dette, men rekrutteringstiltakene bidrar til å stimulere interessen for fagfeltet både blant kvinner og menn. Det er positivt at en av doktorgradsstipendiatene ved NoCeT og i alt to postdoktorer ved NoCeT og OFS er kvinner. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Nivået på samfunnsøkonomisk forskning i Norge er generelt høyt, og programmet støtter forskning som har høy vitenskapelig kvalitet og relevans. Alle prosjektene i porteføljen har hovedkarakter 6 på en skala fra 1 til 7, der 7 er det høyest mulige nivå. Den vitenskapelige publiseringen og kompetansebyggingen gjennom doktorgradsstudenter og postdoktorer er betydelig. En av stipendiatene tilknyttet OFS avla doktorgrad i Programmet gjennomførte i 2017 en utlysning av midler til enkeltprosjekter (forskerprosjekter). Basert på utlysningen mottok Forskningsrådet i alt ni søknader. Kvaliteten på søknadene var gjennomgående meget høy. To av søknadene fikk av ekspertpanelet samlet vurdering 7, fire fikk samlet vurdering 6, to fikk 5, og en fikk samlet vurdering 4. Programstyret tildelte midler til fire av de høyest rangerte prosjektene, og de startet opp i Sentrene for offentlig økonomi startet høsten 2012, og hadde i første omgang bevilgning for fem år. En midtveisevaluering i ga begge sentrene meget gode skussmål. Det internasjonale evalueringspanelet anbefalte å videreføre sentrene for en ny femårs periode, men påpekte også at de hadde forbedringspotensial med hensyn til internasjonalt samarbeid, doktorgradsutdanning og styringsstruktur. På grunnlag av midtveisevalueringen og påfølgende kommunikasjon med 4
5 Finansdepartementet lyste Forskningsrådet ut midler til videreføring av sentrene. I utlysningen ble det understreket at anbefalingene til forbedringspunkter i evalueringspanelets rapport måtte følges opp. Programstyret innvilget søknadene om videreføring både fra NoCeT og OFS, og sentrene startet sin annen periode høsten Funksjonsperioden for sentrene er satt til tre år med mulighet for to års forlengelse avhengig av god framdrift. Det vil nøye vurderes om vilkårene for tildelingen av midler er oppfylt før bevilgningen for den siste toårsperioden utløses. Internasjonalt samarbeid Programmet legger stor vekt på internasjonalt samarbeid i forskningsprosjektene og på komparativ forskning, og prioriterer prosjekter som omfatter samarbeid med fremragende internasjonale forskningsmiljøer. Begge sentrene for offentlig økonomi har etablert internasjonalt rådgivende vitenskapelige utvalg, utstrakt samarbeid med forskernettverk innenfor og utenfor Norden, og midler øremerket for forskningsaktiviteter utenlands og gjesteforskere. Det ene enkeltstående forskerprosjektet i programmet har en partner/prosjektmedarbeider i USA. Totalt ble 1,7 mill. kroner av bevilgningene til FoU-prosjekter brukt til internasjonalt samarbeid i Dette utgjør 21 prosent av prosjektbevilgingene. Et mål for programmet er å bidra til å styrke samarbeidet mellom de nordiske forskningsmiljøene innen skatteøkonomi. Programstyret har en nordisk profil med styreleder fra Finland og medlemmer fra Danmark og Sverige, i tillegg til Norge. Forsknings- og innovasjonssystemet Programmet bidrar til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i forskningssystemet. Dette skjer først og fremst gjennom konsentrasjonen av ressurser i de to sentrene for offentlig økonomi. Begge sentrene har samarbeidspartnere i instituttsektoren. I tillegg samarbeider sentrene med hverandre om tiltak for å styrke doktorgradsutdanningen. Det skjer også en arbeidsdeling ved at forskningen ved de to sentrene til dels omfatter ulike hovedtema. Gjennom samarbeidet med Skattedirektoratet bidrar NoCeT til innovasjon i offentlig sektor, et prioritert område i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Kompetanseoppbyggingen gjennom programmet er betydelig. Effekten på antallet nye rekrutteringsstillinger forsterkes ved at vertsinstitusjonene for de to sentrene, UiO og NHH, bidrar med betydelig egenressurser til sentrene. Kommunikasjon og rådgivning Et sentralt mål for programmet er å skape møteplasser for forskere og brukere av skatteøkonomisk forskning. Gjennom det årlige seminaret Skatteforum søker programstyret å bidra til utviklingen av et nettverk mellom forskerne som deltar i programmet, og mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. I tillegg er sentrale brukermiljøer representert på samlingene. Skatteforum 2018 fant sted i Sandefjord juni. Inviterte "keynote speakers" var Professor Marko Köthenbürger, ETH Zürich, og professor Kjetil Storesletten, UiO. Seminaret Skatteforum er et godt innarbeidet konsept, og representerer den klart viktigste møteplassen i regi av programmet. Inntekter og ressurser Inntektsutviklingen for programmet er tilfredsstillende i forhold til målene, planene og ambisjonene. Inntekten for 2018 var 10 mill. kroner. Finansdepartementet er det eneste finansierende departement. Siden dette er et nisjeprogram innenfor skatteøkonomi legges det ikke opp til finansiering av satsingen fra andre departementer. Bevilgningene til videreføringen av sentrene for offentlig økonomi og til nye enkeltprosjekter binder opp en betydelig del av langtidsbudsjettet for programmet. Noe midler er også avsatt til arrangementsstøtte og utenlandsopphold for doktorgrads- 5
6 stipendiater i
7 7
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerProgramplan Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT)
Programplan 2017-2021 Skatteøkonomisk forskningsprogram (SKATT) Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 post@forskningsradet.no
DetaljerÅrsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )
Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene
DetaljerStatsbudsjettet Norges forskningsråd - tildelingsbrev
Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 18/4002-4 20.12.2018 Statsbudsjettet 2019 - Norges forskningsråd - tildelingsbrev 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 17/4881 ES JHE/KR 22.12.2017 Tildelingsbrev Norges forskningsråd 2018 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerMål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet.
Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/4568-4 06.01.2017 Tildelingsbrev Norges Forskningsråd 2017 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerTILTAK FOR FAGLIG STYRKING
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerNærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD
Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerStrategiplan for CREE i perioden
S.K. 17.02.12 Strategiplan for CREE i perioden 2011-2014 Denne strategiplanen er ment som et langsiktig styringsdokument for CREE i de tre første årene av senterets virksom het, dvs. fram til sommeren
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerFøringer for kompetanseprosjekter i FINNUT
Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerRapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation
Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering
DetaljerÅrsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)
Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
Detaljer2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir
DetaljerKvalitet i forskerutdanningen
Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
DetaljerMidtveisevaluering av fem nasjonale forskerskoler. Seminar for nasjonale forskerskoler oktober Göran Gustafsson, styreleder.
Midtveisevaluering av fem nasjonale forskerskoler Seminar for nasjonale forskerskoler 24. -25. oktober 2013. Göran Gustafsson, styreleder. Mål for den nasjonale forskerskolesatsingen Den skal: bidra til
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.
DetaljerEvaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US
US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein
DetaljerSFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008
SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter
DetaljerDet er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.
cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for
DetaljerÅrsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012)
Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2008 Programmet var i 2008 midtveis i treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av 9 eksisterende prosjekter og igangsetting av 6 nye prosjekter.
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
Detaljer4 Tabeller med nøkkeltall for 2015
Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall
DetaljerProgramrapport Transport 2025 (TRANSPORT)
Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon
Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets
DetaljerTo milliarder til nye FRIPRO-prosjekter
http://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/nyheter/to_milliarder_til... 1 of 2 07.12.2015 14:17 To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter Forskningsrådet gir totalt 1,96 milliarder kroner til Fri prosjektstøtte
Detaljer2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/3545-31.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildeling til Norges forskningsråd 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerSøknadstype: Regionalt forskerprosjekt
Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerEt velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?
Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerHandlingsplan
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerProgramrapport 2018 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL
Programrapport 2018 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL Programmets overordnede mål og formål Tjenestene som inngår i programmet er de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene,
DetaljerIMKS STRATEGISKE TILTAK
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal
DetaljerU N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerOmrådegjennomgang av Norges forskningsråd
Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning. Tone Ibenholt, 22. mai 2014
Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning Tone Ibenholt, 22. mai 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi FME 2009 8 sentre FME Samfunn 3 sentre FME 2016 x sentre 2009 2011
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)
Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt
DetaljerRetningslinjer for store programmer
Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av
DetaljerÅrsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016)
Årsrapport 2010 Skatteøkonomi/SKATT (2006-2016) Året 2010 Programmet var i 2010 inne i en overgangsfase. Programplanen for treårsperioden 2007-2009 og programstyrets funksjonsperiode ble forlenget til
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerSentre for fremragende utdanning
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/2402 Sak 13/11 Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg
DetaljerÅrsrapport 2009 Folkehelse
Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial
DetaljerÅRSPLAN 2010 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den
Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2010 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 11.02.2010 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II PRIORITERINGER
DetaljerProgrambeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerLÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram.
Programrapport 2016 Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT) Programmets overordnede mål og formål LÆREEFFEKT ble lansert i 2015 som en del av regjeringens satsing på flere lærere for de yngste elevene
DetaljerStrategidokument for NSEP
Strategidokument for NSEP 2010-2015 Bakgrunn Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) er en tverrfaglig forskningsarena ved NTNU som ble etablert på bakgrunn av en femårig prosjektbevilgning
DetaljerRETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER
RETNINGSLINJER; TILSETTING I INNSTEGSSTILLINGER Fastsatt av rektor 22.04.2016 Innledning Det vises til Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår (FOR-2015-03-24-341) fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerUtlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012
Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012 Utlysning av nye midler til SHP Målsettinger for satsingen Rammer og viktige føringer i denne utlysningen
DetaljerFORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI
FORSKNINGSSTRATEGI 2019-2022 INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI INSTITUTTET Institutt for klinisk odontologi (IKO) har aktive forskningsmiljøer innen klinisk/epidemiologisk forskning, infeksjon og inflammasjon,
DetaljerLærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe
Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets
DetaljerÅ rsplan for Økonomisk institutt
Å rsplan for Økonomisk institutt 2017-2019 Vedtatt i instituttstyret 31.01.17 Planen tar utgangspunkt i Økonomisk institutts strategi, og viser tiltak som instituttet vil gjennomføre for å nå målene i
DetaljerStrategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)
Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerSkatteøkonomisk forskning Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: FIN
Skatteøkonomisk forskning Hjemmeside: http://program.forskningsradet.no/skatt/ Programperiode: 2001-2006 Finansieringspartnere 2004: FIN Disponibelt budsjett 2004: 8,8 mill kroner Forbruk: 5,85 mill kroner
DetaljerDet humanistiske fakultet Universitetet i Oslo
Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.:D-1 Møtenr. 5/217 Møtedato: 23.1.17 Notatdato: 16.1.17 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: GROSA/JANUN
DetaljerÅrsplan 2010 Juridisk fakultet
Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerÅrsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor
DetaljerProgramrapport Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE)
Programrapport 2016 - Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) Programmets overordnede mål og formål Hovedmålet er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny
DetaljerProgramrapport 2016: KULMEDIA
Programrapport 2016: KULMEDIA Program om kultur- og mediesektoren KULMEDIA (2014-2018) KULMEDIA er et femårig handlingsrettet forskningsprogram om kultur- og mediesektoren, satt i gang i 2014 etter oppdrag
DetaljerSatsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette
Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet
DetaljerInfrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?
Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd
DetaljerMidtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008
Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd Opplegget for midtveisevaluering av SFI høsten
DetaljerVEDTAKSSAK: HFS FAGLIGE PRIORITERINGER STILLINGER PÅ IMK
Institutt for medier og Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak 13/2014 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 11.3.2014 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul VEDTAKSSAK: HFS
Detaljer1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt
1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),
DetaljerNorsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009
Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,
DetaljerAktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen
Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter
DetaljerForskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerSTRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt
STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet
DetaljerArbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011
Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerFordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell
Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem
DetaljerForskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering
Detaljer