Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Landskap i endring bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (LANDSKAP) Programmets hovedmål: Landskap i endring skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Virkeperiode: Innsatsområder: Kunnskapen om ressursene i ytre og indre landskap: kultur- og naturmiljøets biologiske, fysiske, psykososiale og kulturelle ressurser. Programmet skal utvikle kunnskap om kulturmiljøets og naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse av menneske - miljø interaksjoner. Virkninger av endringer i næring og samfunn. Programmet skal utvikle forståelse av drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljø og naturressursene og samfunnet. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. Kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger. Økonomi Programmets finansieringskilder: Midler fra MD, LD, UD og styret for forskningsmidler over Jordbruksavtalen Disponibelt budsjett i 2005: Forbruk i 2005: Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 Oppstart av nye forskningsprosjekter I 2005 har det blitt startet opp 14 nye FoU prosjekter, inkludert arrangementstøtte. Prosjektene ligger i all hovedsak innenfor programmets delmål 3; Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og verdiskaping. Prosjektene fordeler seg innenfor de temaområdene som ble trukket fram i Handlingsplan som faglig førende for tildelingene i programmets sluttperiode. De fem temaområdene var Kulturminner og kulturmiljø - Rovvilt og hjortevilt - Kystområder og kulturlandskap - Fjellområder og kulturlandskap - Friluftsliv og livskvalitet (se prosjektliste på programmet hjemmeside). Flere av prosjektene kan vise til publisering allerede i oppstartsfasen.

2 Formidlingstiltak og publisering Programstyret har arbeidet ut fra målsettingen at forskningen skal bidra med kunnskap til forvaltning, næring og samfunn, til den allmenne kunnskapsutviklingen for samfunnet og som et bidrag til den offentlige debatt. Det stilles strenge krav til prosjektene med hensyn til plan for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling av resultatene. Det ble i 2005 utarbeidet en spesifisert Formidlings- og kommunikasjonsplan for perioden , som angir de prioriterte formidlingstiltakene i programmets sluttfase. Fordi mange av programmets kunnskapsområder berører sentrale brukergrupper, har styret satt krav til at brukere på ulike måter involveres i forskningsarbeidet slik at det oppstår god samforståelse mellom forskerne og de som berøres av og/eller skal bruke kunnskapen. Denne tilnæringen mellom forskere og brukere er svært viktig med hensyn til god kommunikasjon og formidling av resultater. Som eksempler på prosjekter der brukermedvirkning, kommunikasjon og formidling har vært svært viktig kan trekkes fram RoSa (Rovvilt og samfunn), ViSa (Villrein og samfunn), DEMOTEC (Development of a Monitoring System for Cultural Heritage through European Cooperation) og Miljø, kultur og kunnskap. Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturresssurser i samiske områder. Seminarer, konferanser På seminar 8. februar 2005 ble sluttrapporten fra prosjektet Villrein og samfunn presentert og overlevert Miljøvernministeren. Arrangementet var et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning og Landskap i endring. I tillegg har det blitt gitt arrangementsstøtte til følgende seminarer: - Symposium Wolverines in a changing world. The first international wolverine symposium. Arr. i Jokkmokk i samarbeid mellom det svenske og det norske jervprosjektet (NINA v. prosjektleder/ seniorforsker Arild Landa) - Konferansen Forskning i friluft. Arr. Friluftslivets fellesorganisasjon - Seminaret The outback in focus. Arr. Østlandsforskning Tiltak for å sikre bedret kunnskapsgrunnlag for forvaltning av natur- og kulturmiljøressurser Programstyret mener hovedutfordringen innenfor programmets ansvarsområde er å utvikle og syntetisere ny viten og erkjennelse med sikte på å framstille mer helhetlig kunnskap om utviklingen i bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser. Aktørers roller, endringer i holdninger og handlinger og samspillet mellom aktørene og myndighetene innenfor de nasjonale og internasjonale rammebetingelsene vil her være sentralt. Programstyret ser videre en utfordring i å bidra til at det framstilles synteser innenfor prioriterte temaområder som bygger på den kunnskapen som er bygget opp i mange mindre prosjekter de siste årene. Diskusjonene har startet opp om hvordan forskningsresultatene som har framkommet via programmet skal formidles i forhold til relevante brukergrupper. Det arbeides med igangsetting av sluttdokumentasjon i form av syntesearbeider innenfor programmets hovedsatsingsfelter. En sluttkonferanse med presentasjon av sentrale resultater fra programmet vil bli arrangert høsten Internasjonalt samarbeid Programstyret har lagt vekt på at forskningen innenfor programmets ansvarsområde i løpet av siste del av programperioden får et sterkere internasjonalt fokus. Globalisering og internasjonalisering var trukket fram som ett av fire sentrale perspektiver som ble vektlagt ved tildelingen av nye prosjektmidler for perioden Programstyret har arbeidet for økt internasjonalisering både med hensyn til å være bedre internasjonalt oppdatert, øke det internasjonale samarbeidet i forskningen i prosjektporteføljen, samt satt krav til økt internasjonal publisering av resultater. I flere prosjekter har seminarer og konferanser med utenlandske deltakere inngått som viktig ledd i nettverksbyggingen, som eksempelvis i 2

3 prosjektet Wolverines in a changing world og Agriculture s role as upholder of cultural heritage. Framtidig satsing på miljøforskning Fra 2007 skal miljøforskningen samles innenfor ett større satsingsfelt ut fra et ønske om å styrke fleksibiliteten og imøtekomme mer komplekse og sammensatte kunnskapsbehov. Diskusjonene om hvordan sentrale problemfelt som i dag inngår i Landskap i endrings målsettinger skal ivaretas ble igangsatt i Programstyret i Landskap i endring ønsker å være aktiv i prosessen med en omorganisering av ansvarsområdet til Landskap i endring og bidra med konstruktive innspill som bygger på positive erfaringer innhentet i programperioden. Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: 60, herav 14 nye i 2005 Antall dr.gradsstipendiater: 11, herav 7 kvinner Antall postdoktorstipendiater: 5, herav 2 kvinner Antall deltakende bedrifter: 0 Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 3 Administrative kostnader i 2005: De administrative kostnadene har fordelt seg med til drift av programstyre, 6250 til formidling/ nettverk, til referee-utgifter 2004 og til adm. refusjoner Resultater Høydepunkter og funn Gåtefulle anlegg fra jernalderen er avdekket Langs kysten av Finnmark fins det stor variasjon av bosetningsspor fra ulike perioder. De sporene vi fram til nå har visst minst om gjelder jernalder og mellomalder, dvs. perioden fra Kr.f. til ca Et prosjekt tilknyttet Institutt for Arkeologi ved Universitetet i Tromsø har brakt fram ny kunnskap om noen store og komplekse boliganlegg, såkalte mangeromstufter. De har bestått av flere rom forbundet med korridorer og omgitt av en felles voll. Etableringen av disse forholdsvis monumentale anleggene, som tidsfestes til omkring 1200, forklarer forskerne med den nye interessen for området som andre grupper enn den lokale samiske befolkning fikk på denne tiden. Kysten av Finnmark ble dratt inn i komplekse kulturelle nettverk, der både islendinger, nordmenn, kareler, russere og andre skapte en ny og globalisert situasjon. Det har gitt innsikt i de lange tidslinjer som kulturmøter har i denne regionen og skapt et bedre grunnlag for å forstå, verne og forvalte disse miljøene for framtida. Europas siste villreinområder De siste bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa befinner seg i fjellområdene fra Dovre og sørover. Leveområdene for villrein er sterkt påvirket av tunge tekniske inngrep 3

4 fra blant annet vasskraft-, veg - og jernbaneutbygging. Økt hyttebygging og økt ferdsel som følge av ny nærings- og reiselivsutvikling har også forsterket presset mot villreinområdene. Med bakgrunn i prosjektet Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig villreinforvaltning avsluttet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2005 prosjektet Villrein og samfunn der en rådgivningsgruppe bestående av berørte brukerinteresser og forskere utviklet forslag til en helhetlig forvaltning av villreinområdene i Sør-Norge, bl.a. med utpeking av ni nasjonale villreinområder og to europeiske villreinregioner. Rapporten ble overlevert Miljøvernministeren på et seminar 8.februar Forslaget ble fulgt opp av Miljøverndepartementet og seinere gitt tilslutning av Stortinget gjennom St.meld.nr.21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets tilstand. En mannsbastion i lokal utmarksforvaltning Fraværet av kvinner i de formelle organer og grupperinger som opprettes når verneområder skal underlegges lokal forvaltning er ett av de mest overraskende funnene som forskerne har gjort i prosjektet Etablering og forvaltning av verneområder Et følgeforskningsprosjekt med vekt på prosesser og aktører. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Senter for Bygdeforskning og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Prosjektet bygger på resultater som er kommet fram ved å studere situasjonen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. Det er mye som tyder på at underrepresentasjonen av kvinner i de to tilfellene ikke er unike, og at man ofte kan finne stor mannsdominans innen ulike former for lokal utmarksforvaltning. En annen konklusjon forskerne har kommet til er at media gjerne bidrar til at konflikter låses i forenklede polariseringer, mens konfliktbildet viser seg å være mer nyansert både med hensyn til allianser og motsetninger mellom aktørene. Effekter av beitetrykk i høyfjellet Sauen er en viktig landskapspåvirker i norske fjell. I to forskningsprosjekt ved henholdsvis Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Biologisk institutt, Universitetet i Oslo har det vært fokusert på sauens bevegelses- og beitemønster og på de økologiske effektene av sauebeiting i høyfjellet. Studiene av forskere ved Biologisk institutt slår fast at forklaringen sau eller ikke sau kommer til kort. Effekten av sau varierer mye avhengig av hvor mange sau det er i forhold til beiteressursen, og det har vært undersøkt nærmere hvordan påvirkning kan måles i forhold til veksten i urtebestanden, effekter på biller og vekstraten av markmus. Et viktig mål videre er å få resultatene utledet av småskala økologiske forsøk opp til en større skala (beitelagsnivå) der forvaltningen kan ta resultatene i bruk. Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: 3 - Totalt i programperioden hittil 5, herav 5 kvinner Vitenskapelig publisering: 198 Annen publisering/formidling: 491 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Måloppnåelse og resultater sett i forhold til kunnskapsbehov 4

5 Programmet har fulgt opp i praksis konklusjoner som ble trukket i programmets Midtveisvurdering. Det har medført at programmet nå kan vise til løpende forskningsaktivitet innenfor en rekke av områdene miljøforskningen skal dekke. Framdriftsrapportene viser i hovedsak god framdrift i prosjektene, og sluttrapportene er for mange av prosjektene meget gode. Flere prosjekter har gitt forskningsresultater av stor nytteverdi for forvaltningen og kommet med innspill som kan få betydning for framtidig politikkutforming. Programmet har for eksempel resultert i ny kunnskap om hva slags effekter etablering og forvaltning av verneområder har hatt for kommuner, både i form av positive ringvirkninger og behov for økonomisk kompensasjon som det kan medføre. Innen flere andre prosjekter har det blitt utviklet viktige forskernettverk som har gitt synergieffekt. Tverrfaglighet Programmet har gjennom sine prioriteringer av faglige perspektiver og temaområder i stor grad forutsatt fler- og tverrfaglig samarbeid. Det har vært lagt vekt på å etablere stor bredde med hensyn til faglig fokus, og det pågår en rekke prosjekter med tverrfaglig vinkling og forskningssamarbeid mellom biologi/økologi og samfunnsfag/humaniora. Gjennomgangen av prosjektporteføljen tyder på at programmet så langt har lykkes bra i å få fram en stor bredde i flerfaglige tilnærminger, og det er få prosjekter som kan sies å ikke representere en eller annen form for fler eller tverrfaglighet. Formidling til aktuelle brukergrupper Programmets formidlings- og kommunikasjonsplan for perioden har allerede begynte å gi merkbare resultater. I tillegg til å ivareta den vitenskapelige publiseringen i internasjonale tidskrifter, har de fleste prosjektene nå også vektlagt formidlingen overfor forvaltningen og organisasjoner i større grad. En god del prosjekter har vært presentert i avisartikler, populærvitenskapelige magasiner m.m. Regional og distriktspolitisk relevans Programmet bidrar til å øke forståelsen av endringsprosesser for å finne gode forvaltningsmodeller som kan nyttes i lokal og regional sammenheng, der både næringsutvikling og miljøforvaltning er to viktige perspektiver. LA21 og en økende desentralisering av ressursforvaltningen krever mer og helhetlig kunnskap om forutsetninger, virkemiddelbruk og konfliktløsning til bruk i regional- og lokalforvaltning, for næringsutvikling og for det sivile samfunn generelt. Likestilling Det har vært lagt vekt på at kjønnsperspektivet inngår som et integrert element i relevante prosjekter der det fokuseres på aktører i forvaltning, næringsliv og andre brukergrupper. Av 60 igangsatte prosjekter i perioden er 44 prosjektledere menn og 16 kvinner. Kvalitet I programmets strategier og organisatoriske tiltak for utvikling av programmet står kravet om at forskningen skal ha en høy vitenskapelig kvalitet øverst. Alle søknader sendes til ekstern referee vurdering, hovedsakelig internasjonale eksperter for å sikre en god kvalitetsvurdering av søknadene, i tillegg til styrets vurderinger. Utfordringer framover Programmets omfattende innsatsområder og begrensete økonomiske rammer har hittil gjort det nødvendig med stramme prioriteringer. Når miljøforskningen fra 2007 er planlagt samlet innenfor et større satsningsfelt, kan det gi nye muligheter for å vinne gjennom med komplekse prosjekter der en fler- og tverrfaglig tilnærming til kunnskapsutfordringene står sentralt. 5