Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020"

Inger-Lise Lorentzen
8 år siden
Visninger:

mai 2007 Uavhengig, rådgivende organ Jon Fixdal, Teknologirådet 14 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver: 1.

1 9. Sesjon 4: Friluftsliv - trender og utfordringer 9.1. Framtidsscenarier for friluftslivet Jon Fixdal, Teknologirådet Fremtidens friluftsliv Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 Landskonferansen om friluftsliv, Kristiansand, 31. mai 2007 Uavhengig, rådgivende organ Jon Fixdal, Teknologirådet 14 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver: 1. Vurdere muligheter og konsekvenser av ny teknologi 2. Innspill til Stortinget og øvrige myndigheter 3. Bidra til offentlig teknologidebatt på møter, i media, blant folk 2 av 33 Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Friluftsliv svært viktig for mange nordmenn Friluftslivet i endring Endringene reiser politiske utfordringer Bidra til å komme etterpåklokskapen i forkjøpet 3 av 33 4 av 33 5 av 33 6 av 33 89

2 7 av 33 Drivkrefter for endringer i friluftslivet - I Drivkrefter for endringer i friluftslivet - II Økt kjøpekraft Effektivisering av fritid Friluftsliv som underholdning Primærnæringene med behov for nye inntektskilder Urbanisering Nye brukere Ny teknologi Hyttebygging 8 av 33 Hvorfor scenarier? Scenariene bygget rundt usikkerheter Vi vet ikke hvordan friluftslivet vil kunne endre seg Fremtiden er usikker Scenarier er ulike fortellinger om fremtiden Kan synliggjøre valg og utfordringer Skape grunnlag for analyser og debatt Mange faktorer påvirker utviklingen, noen mer usikre enn andre. Ønsket fokus på endringskrefter som: det er genuin usikkerhet rundt peker på politiske valg 9 av av 33 Horisontalaksen: hvem bestemmer? Vertikalaksen: hva etterspør brukerne av norsk natur? Hvem bestemmer arealbruk og gir tillatelser til ferdselsformer i naturen? e eller lokale myndigheter? Avtagende inntekter i primærnæringene vil gi behov for nye inntektskilder, utmarksbasert næringsliv åpenbar kandidat. Reduserte subsidier fra sentrale myndigheter kan resultere i krav om økt lokal myndighet over arealer og aktivitetsformer. Etterspør de i stor eller liten grad tilrettelagte? Økende kjøpekraft, underholdningssamfunnet og krav til raske opplevelser indikere tiltagende etterspørsel. Ønsket om unike opplevelser, ro og uberørt natur indikerer begrenset etterspørsel. 11 av av 33 90

Scenariene bygget rundt usikkerheter Vi vet ikke hvordan friluftslivet vil kunne endre seg Fremtiden er usikker Scenarier er ulike fortellinger om fremtiden Kan synliggjøre valg og utfordringer Skape

3 13 av 33 Tre scenarier for friluftslivet i 2020 Nasjonale satsinger I I 14 av 33 Nasjonale satsinger isert beslutningsmyndighet Stor etterspørsel etter tilrettelagte Tung satsing på utmarksbasert næringsutvikling e myndigheter bestemmer hvilke områder som skal kommersialiseres og hvilke som skal vernes Konsesjonssystem eller lignende for store utbygginger Nært samarbeid mellom myndigheter og kommersielle aktører God økonomi i satsingsområder Naturen gjennomkommersialisert enkelte steder Viktige naturområder skjermes for kommersialisering Bygder forandrer karakter 15 av av av av 33 91

Konsesjonssystem eller lignende for store utbygginger Nært samarbeid mellom myndigheter og kommersielle aktører God økonomi i satsingsområder Naturen

4 19 av 33 Hver for seg Hver for seg delvis lokal, delvis sentral Liten etterspørsel etter tilrettelagte Det tradisjonelle friluftslivet vinner frem I Norge: landet med frisk luft og uberørt natur Få og eksklusive kommeriselle tilbud Utenlandske kommersielle aktører tar med utbyttet ut av Norge Fraflytting av bygdene stort problem (men noen unntak) Frustrasjon blant kommersielle aktører - liten støtte fra myndighetene Stor politisk uenighet om satsing på utmarksbasert næring 20 av 33 I e lekegrinder I 21 av av 33 I e lekegrinder beslutningsmyndighet Stor etterspørsel etter tilrettelagte Mangfold av satsinger og tilbud på lokalt nivå Mange kommuner blomstrer, men klasseskille Konflikter innad i og imellom kommuner Stort press på naturen - unike naturområder kommersielt utbygd Liten lokal kompetanse om virkninger for flora og fauna 23 av av 33 92

støtte fra myndighetene Stor politisk uenighet om satsing på utmarksbasert næring 20 av 33 I e lekegrinder I 21 av 33 22 av 33 I e lekegrinder beslutningsmyndighet Stor etterspørsel etter

5 25 av av 33 Utfordringer for fremtidens friluftsliv Hvordan håndtere et mangfoldig friluftsliv? 1. Hvordan håndtere et mangfoldig friluftsliv? 2. Trenger vi en ny friluftsforvaltning? 3. Hvordan sikre kompetanse om friluftsliv? 4. Hva er akseptabel kommersialisering? Mangfold positivt: flere brukere av naturen, helsegevinster Ulemper: konflikter mellom brukere, konsekvenser for naturgrunnlaget Trenger vi sonering og kanalisering av ferdsel? Hvordan definere friluftsliv? 27 av av 33 Trenger vi ny friluftslivsforvaltning? Hvordan sikre kompetanse om friluftsliv? Miljøverndepartementet med formelle ansvaret for politikken Syv departement berørt, flere forvaltningsnivåer En rekke underliggende etater Kompetente myndighetsorganer Kompetente friluftslivsutøvere Kompetente næringsutviklere Kan et slikt system gi tilstrekkelig samordning? 29 av av 33 93

Mangfold positivt: flere brukere av naturen, helsegevinster Ulemper: konflikter mellom brukere, konsekvenser for naturgrunnlaget Trenger vi sonering og kanalisering av ferdsel?

6 31 av 33 Hva er akseptabel kommersialisering? (I) Hva er akseptabel kommersialisering? (II) Trygge arbeidsplasser Nye inntektskilder Motvirke fraflytting Bidra til levende bygder Fortrenge andre brukere av naturen Områder endrer karakter Uakseptabel belastning på naturgrunnlaget Hvordan fordele rettighetene? Få flere ut i naturen helsemessige gevinster 32 av 33 Hvordan definere friluftsliv? Fra Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet: friluftslivet er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Målsetjinga er å fremje det enkle friluftslivet for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen. Friluftslivspolitikken legg hovudvekta på ein kjerne av ikkje konkurranseprega, ikkje motoriserte fritidsaktivitetar som går føre seg på allment tilgjengelege, naturprega område. 33 av 33 94

Hvordan fordele rettighetene? Få flere ut i naturen helsemessige gevinster 32 av 33 Hvordan definere friluftsliv? Fra Stortingsmelding nr.

Like dokumenter

Fremtidens friluftsliv

Fremtidens friluftsliv Scenarier for bruken av norsk natur i 2020 Rapport 1 2006 Fremtidens friluftsliv Scenarier for bruken av norsk natur i 2020 ISBN 82-92447-08-3 Utgitt: Oslo, mars 2006 Omslag: Enzo