Det gode liv ved Mjøsa

Save this PDF as:

WORD PNG TXT JPG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Det gode liv ved Mjøsa"

Espen Petersen
11 måneder siden
Visninger:

Transkript

1 Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold

Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov for samordning mellom kommunene og økt bevissthet om

2 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov for samordning mellom kommunene og økt bevissthet om Mjøsas verdi og potensial Prosjekt strandsone Mjøsa Finansiert av statlige, regionale og kommunale midler Styringsgruppe (kommuner, Fk, Fm) Prosjektgruppe (faglig) Referansegruppe Prosjektleder

3 Mjøsa Norges største innsjø - og hva så?? Levende kulturlandskap og kulturminner Drikkevannskilde Attraktive boområder Naturvernområder Friluftsliv Attraksjoner Veg og jernbane Kraftmagasin MULIGHETENES MJØSA

4 Mål for prosjektet Økt tilgjengelighet til Mjøsas strandsone for allmennheten. Mjøsas strandsone skal oppleves som attraktiv for friluftsliv, som boområde og område for næringsutvikling (vern, bruk og utvikling). Utvikle potensialet og avklare utfordringer for bruk av strandsona i et interkommunalt perspektiv.

5 Mål for prosjektet Utarbeide felles mål og strategier for forvaltning av Mjøsas strandsone. Felles retningslinjer som skal innarbeides i kommunenes arealplaner og fylkesdelplaner (?)

Økt stolthet av Mjøsa Økt vilje til å ta vare på Mjøsa og strandsona Stimulere til økt friluftsaktivitet Allmennhetens tilgjengelighet Ivareta (levende)

6 Økt stolthet av Mjøsa Økt vilje til å ta vare på Mjøsa og strandsona Stimulere til økt friluftsaktivitet Allmennhetens tilgjengelighet Ivareta (levende) kulturlandskap Ivareta viktige naturområder Ny aktivitet innafor definerte områder Utfordring: Kommunenes små inngrep kontra storsamfunnets store inngrep.

7 Arbeid i prosjektet Framskaffe dokumentasjon av arealtilstand og utviklingstrender i de strandnære områdene langs Mjøsa, oppdatere status fra 1970 GIS-analyse Skråfotografere strandlinja Kartlegge arealbruk Kartlegge tilgjengelige / ikke tilgjengelige arealer («vandringshindre») Vurdere behov for sikring av friluftslivsområder Medvirkning Konferanse, høringer

8 Tilgjengelighet bynært og tilrettelagt Koigen, Hamar

9 Mulig å ferdes på veg bak hyttene Utilgjengelig strandsone Hytteområde mellom Dalsjordet og Bråstad, Gjøvik

10 Mulig å ferdes i strandsona, Men ikke attraktivt å oppholde seg her

11 Tilgjengelig og tilrettelagt Nordlia, Østre Toten

12 Tilgjengelig med båt lite egnet for ferdsel langs stranda Skjæra på Tangenhalvøya, Stange

13 Utilgjengelig Nord for Eidsvoll stasjon, vestsiden av Vorma

14 Mjøsa i dag Det gode liv ved Mjøsa Prosjektrapport med retningslinjer Retningslinjer for strandsona Mulighetenes Mjøsa Økt livskvalitet og næringsutvikling i Mjøsområdet gjennom ny satsing på lokale ressurser

15 Retningslinjer ulike regler for ulike områder Spesielt sårbare områder skjermes mot (nye) tiltak/anlegg Strandsona - Utvikling av muligheter for allment friluftsliv går foran utvikling av private fritidseiendommer. Verdifulle kultur- og naturmiljøer går foran tilrettelegging for friluftsliv og båtferdsel med tilhørende anlegg. Forbedre tilgjengelighet til og langs strandsonen Byer og tettsteder - utbygging i tilknytning til eksisterende tettsteder, fortetting og utfylling av arealer i eksisterende bebyggelse. Utbygging i strandsonen som fremmer friluftsliv og bruk av strandsonen / vannflaten tillates områder utenfor byer og tettsteder - langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap som grunnlag for landbruk, vern og allmenn rekreasjon vektlegges. Videre utvikling av fritidsbebyggelse begrenses sterkt Mjøsa (vannflaten) - egen arealbrukskategori, motorferdsel

16 Det gode liv ved Mjøsa Helhetlig Mjøsperspektiv Overføringsverdi til hele/deler av regionen Bærekraftig utvikling Barn og unge Universell utforming Folkehelse

17 Livet etter prosjektslutt blir retningslinjene brukt? (kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannen) Kobling til plan- og bygningsloven (ny) Skråfoto (innlands-gis, Hedmarkenkart mfl) Kartlegging av tilgjengelighet til bruk i saksbehandling Fortsatt fokus på Mjøsa og strandsona Mjøsa natur- og kulturpark

18 Behandling av retningslinjene i kommunene (pr.nov.2014) Lillehammer så langt det passer tatt inn i kommuneplanens arealdel 2012 (?), og kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse Gjøvik kommuneplanens arealdel vedtatt mars 2014, tydelig fokus på Mjøsas strandområder, bestemmelser og retn.linjer Eidsvoll - inntil det eventuelt er blitt innarbeidet i kommuneplanen fungerer som retningsgivende ved planlegging/tiltak i Mjøsas strandsone (Kpa 2007) Stange ikke behandlet enda, anbefales som veiledning inntil vedtak i kommuneplanens arealdel (skal revideres) Hamar - kommuneplanens arealdel 2011 Ringsaker Er så langt det passet tatt inn i kommuneplan vedtatt sept (bestemmelser/retningslinjer) Østre Toten kommuneplanens arealdel 2008, retningslinjer skal legges til grunn ved plan/saksbehandling i Mjøsas nærområde

19 Utfordringer videre Regionale retningslinjer - lokale tiltak Tiltak i 100-meterssona Tiltak i strandsona influensområdet til Mjøsa Utbygging utenfor tettbygdestrøk E6 og Dovrebanen

20 Fortsett å ha fokus på Mjøsa! politikk seminarer Regionale myndigheter kommuner vern Næringslivet hensynssoner grunneiere bruk reiseliv gruppearbeid Plan- og bygningsloven 100-meterssona

Like dokumenter

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke