Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen"

Transkript

1 Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen

2 Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22

3 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ 15 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver: 1. Vurdere muligheter og konsekvenser av ny teknologi 2. Innspill til Stortinget og øvrige myndigheter 3. Bidra til offentlig teknologidebatt på møter, i media, blant folk 3 av 22

4 Matens klimaspor Maten vi spiser er en stor kilde til utslipp: Aktiviteter knyttet til mat og landbruk bidrar med rundt 1/3 av de globale klimagassutslippene. Mat i særstilling: vi kan slutte å fly, men ikke å spise Fisk t/r Kina derimot. 4 av 22

5 Engasjerte forbrukere (Omnibus, Teknologirådet feb. 2008) 54% ønsker å endre matvaner av klimahensyn Tilpasninger: Erstatte kjøtt med planteprodukter: 74% Mer lokal mat: 84% Valg basert på informasjon: 76% Men: folk anser at hovedansvaret ligger hos myndighetene Handle riktig på autopilot 5 av 22

6 Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 6 av 22

7 Livsløpsanalyse: primærleddet er nøkkelen Kjøtt 90-95% av utslippene stammer fra primærproduksjon Fisk Drivstoff i fangst er største utslippskilde Fôr står for 90% av klimabelastningen til oppdrettsfisk Frukt og grønt fra friland Lav belastning fra produksjon Transport får relativt større betydning 7 av 22

8 Torsk t/r Kina Fangstleddet 4,5 ganger høyere klimabelastning enn transport. Høyere svinn ved maskinfiletering i Norge. Om svinnet øker fra 5% til 20% forsvinner gevinsten av redusert transport. 8 av 22

9 Hvilken tomat velger du? Samme klimabelastning fra: 1 kg svenske, drivhus med fossilt brensel 2 kg svenske, drivhus med biobrensel 4 kg spanske, friland (Men knapphet på vann ) 40 kg svenske gulrøtter Målet er å drive fram forbedringer: Mindre svinn, økt bruk av biobrensel, etc. 9 av 22

10 Kritiske kilder Primærproduksjon Metan fra vom og gjødsel Lystgass fra jord og gjødsel Fôrproduksjon: CO2 ved fremstilling av kunstgjødsel Omlegging av regnskog til landbruksjord Drivstoff (båt/traktor) Drivhus: oppvarming Transport Liten andel av det store bildet. Eks. Kina t/r Hjemtransporten er det transportleddet med størst klimabelastning Foredling: energibruk, valg av råvarer og svinn Handel: energibruk og svinn Forbruker: hjemkjøring, matlaging og avfall 10 av 22

11 Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 11 av 22

12 Klimaspor Carbon footprint Klimaspor: beregne en vares klimagassutslipp Mål: Styring med klimagassutslippene i matkjeden Etablere en grønn profil Rapportere til myndigheter/kontrollorgan Grunnlag for klimamerking => forbrukervalg Kilde: 12 av 22

13 Kritiske temaer Grensen for systemet: Er relevante kilder med? Representative kategorier Oppløsning Estimater vs. målinger Systemene må stimulere til forbedringer! Kilde: 13 av 22

14 Systemgrenser Kilde: Marks & Spencer 14 av 22

15 Presisjon av kategorier og estimater Storfekjøtt, primærledd (90-95% av totalen) Gass Andel Andel Usikke Kilde til variasjon/ Forbed Kilde til forbedring rhet usikkerhet r. pot Metan Vomma 5/6? Metabolisme og fôr 30% Oppforingstid, fôr % Gjødsel 1/6? Nedbrytning Lite Fjøs 4/6 Liten Stort Metanoppsaml. Lystgas Fjøs 1/3? Fôrsam.setning 15% Fôrsam.setning s % Jorder 2/3 60% Vær, jordarbeiding? Jordarbeiding CO Drivstoff Målbar Regnskap for drivstoff? 50% Klimanøyt. drivst. % Brensel Målbar Regnskap for el-miks? 50% Klimanøyt. bren. Kunstgjød. Målbar Liten Mindre kunstgj. Fôrdyrking Stor! Jordarb., import. protein Stor! Mer kunstgj. Akkumulert variasjon: +/- 40%, i tillegg 25% gevinst ved metanoppsamling 15 av 22

16 Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 16 av 22

17 Internasjonalt Carbon Trust i Storbritannia Carbon footprint Standard: PAS 2050 Målestandard Reduksjonsstandard Carbon label KRAV i Sverige Også initiativ i Sveits, Australia Eksportnæringer må forholde seg til dette 17 av 22

18 Norge Klimamerking kan ytterligere bidra til å forsterke nærings omdømme som miljøvennlig og bærekraftig, og bidra til at det å tenke klima blir lønnsomt. (Helga Pedersen) 18 av 22

19 E-sporing Elektronisk sporing er en enabling technology informasjon på produktnivå effektiv formidling 19 av 22

20 Merke-/formidlingsalternativer Tallfestet Kvantitativ skala Kvalitativ skala: Klimagodkjent Klimavurdert Inn i eksisterende merkeordning 20 av 22

21 Matens klimaspor Ekspertgruppe Mekonnen Germiso- Framtiden i våre hender Thomas Angervall - SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB) Eivind Jacobsen - SIFO Jakob Simonhjell - Norsk Landbrukssamvirke Roy Robertsen - FHL (Fiskeri og havbruksnæringen) Jens Strøm - Bama Knut Lutnæs - Coop Edel Elvevoll Teknologirådet, Norges fiskerihøgskole Rapport Media Forbrukerundersøkelse 21 av 22

22 Problemstillinger 1: Hvilken rolle har myndigheter, matkjede og forbrukere i å oppnå Norges klimamål? 2: Verktøykassa: Hvilke virkemidler trengs for ulike ledd i matkjeden? 3: Hvordan kan klimasporing bidra i verktøykassa? 4: Bør en merkeordning utformes? Evt. hvordan? 5: Hvilke effekter og tilpasninger kan vi vente for ulike ledd i matkjeden? 6: Hvordan kan myndighetene legge til rette? 22 av 22

Matens klimaspor. Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008

Matens klimaspor. Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008 Matens klimaspor Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ 15 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver:

Detaljer

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva Kortreist mat Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva En bløff? Ikke helt, men Produksjon mye viktigere enn transport Import av matvarer med store produksjonsutslipp ofte

Detaljer

Markedskrav og klimaregnskap

Markedskrav og klimaregnskap 18.11.2015 Markedskrav og klimaregnskap Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Krav om miljø og klimaregnskap i EU markedet Enkelt klimaregnskap for norsk

Detaljer

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? FHL Årsmøte 2010: Midtnorsk oppdrettsnæring anno 2020 Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Innhold Kort om prosjektet Hva gjorde vi? Resultater

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Matens klimaspor. Rapport 1 2008

Matens klimaspor. Rapport 1 2008 Rapport 1 2008 ISBN 978-82-92447-19-2 (trykt utgave) ISBN 978-82-92447-20-8 (elektronisk utgave) Utgitt: Oslo, juni 2008 Omslag: Enzo Finger Design AS Trykk: ILAS Grafisk Elektronisk publisert på: www.teknologiradet.no

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Matens klimaspor. Rapport X 1 2008

Matens klimaspor. Rapport X 1 2008 Rapport X 1 2008 ISBN 978-82-92447-19-2 (trykt utgave) ISBN 978-82-92447-20-8 (elektronisk utgave) Utgitt: Oslo, juni 2008 Omslag: Enzo Finger Design AS Trykk: ILAS Grafisk Copyright Teknologirådet Elektronisk

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer. FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken?

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken? Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken? Statssekretær Heidi Sørensen Miljøverndepartementet Seminar om areal- og transportplanlegging Litteraturhuset 14.02.11 Jordvern en global

Detaljer

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp

Detaljer

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-

Detaljer

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT KLIMAUTFORDRINGER OG POTENSIELLE Erik Skontorp Hognes GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT Seniorrådgiver erik.hognes@asplanviak.no 1 ASPLAN VIAK Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap. Ca. 900 ansatte

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018 Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene Kihl gård- 13/6 2018 Fremtidsrettet siden 1809 Ideell og uavhengig medlemsorganisasjon Bærekraftig, naturbasert næringsutvikling Norge Internasjonalt

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Muligheter for landbruket gjennom det grønne skiftet

Muligheter for landbruket gjennom det grønne skiftet Muligheter for landbruket gjennom det grønne skiftet Sigridur Thormodsdottir Leder av biobaserte næringer Divisjon bærekraft www.innovasjonnorge.no Og vi er ikke alene Behov for omstilling Risikobildet

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. - Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede v/ adm. dir Gaute Lenvik NHO Mat og Landbruk Dagens

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt Klimamarin 2017 Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt Norge har en utfordrende CO2-oppgave Norge og EU enige om at klimagassutslippene skal reduseres

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

Regjeringens visjon om grønn skipsfart Regjeringens visjon om grønn skipsfart Statssekretær Lars Andreas Lunde Forum for miljøvennlig skipsfart 20. oktober 1 Verden trenger et grønt skifte 2 Det grønne skiftet er i gang 3 Skipsfarten har fortsatt

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta

Husdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

22. april 2010 Gaute Hartberg

22. april 2010 Gaute Hartberg 22. april 2010 Gaute Hartberg Personlig overbevisning og engasjement Omgivelsene krever og forventer det Det lønner seg 7 av 10 mellom 15 og 30 år sier at miljøog samfunnsansvar er av vesentlig betydning

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi?

Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi? Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi? Klimamarin 04.06.2014 Erik Skontorp Hognes, Teknologi SINTEF for Fisheries et bedre and samfunn aquaculture AS: Mail: erik.hognes@sintef.no,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

SPIS MER MILJØVENNLIG

SPIS MER MILJØVENNLIG 3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer