Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020

Transkript

1 9. Sesjon 4: Friluftsliv - trender og utfordringer 9.1. Framtidsscenarier for friluftslivet Jon Fixdal, Teknologirådet Fremtidens friluftsliv Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 Landskonferansen om friluftsliv, Kristiansand, 31. mai 2007 Uavhengig, rådgivende organ Jon Fixdal, Teknologirådet 14 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver: 1. Vurdere muligheter og konsekvenser av ny teknologi 2. Innspill til Stortinget og øvrige myndigheter 3. Bidra til offentlig teknologidebatt på møter, i media, blant folk 2 av 33 Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Friluftsliv svært viktig for mange nordmenn Friluftslivet i endring Endringene reiser politiske utfordringer Bidra til å komme etterpåklokskapen i forkjøpet 3 av 33 4 av 33 5 av 33 6 av 33 89

2 7 av 33 Drivkrefter for endringer i friluftslivet - I Drivkrefter for endringer i friluftslivet - II Økt kjøpekraft Effektivisering av fritid Friluftsliv som underholdning Primærnæringene med behov for nye inntektskilder Urbanisering Nye brukere Ny teknologi Hyttebygging 8 av 33 Hvorfor scenarier? Scenariene bygget rundt usikkerheter Vi vet ikke hvordan friluftslivet vil kunne endre seg Fremtiden er usikker Scenarier er ulike fortellinger om fremtiden Kan synliggjøre valg og utfordringer Skape grunnlag for analyser og debatt Mange faktorer påvirker utviklingen, noen mer usikre enn andre. Ønsket fokus på endringskrefter som: det er genuin usikkerhet rundt peker på politiske valg 9 av av 33 Horisontalaksen: hvem bestemmer? Vertikalaksen: hva etterspør brukerne av norsk natur? Hvem bestemmer arealbruk og gir tillatelser til ferdselsformer i naturen? Sentrale eller lokale myndigheter? Avtagende inntekter i primærnæringene vil gi behov for nye inntektskilder, utmarksbasert næringsliv åpenbar kandidat. Reduserte subsidier fra sentrale myndigheter kan resultere i krav om økt lokal myndighet over arealer og aktivitetsformer. Etterspør de i stor eller liten grad tilrettelagte aktiviteter? Økende kjøpekraft, underholdningssamfunnet og krav til raske opplevelser indikere tiltagende etterspørsel. Ønsket om unike opplevelser, ro og uberørt natur indikerer begrenset etterspørsel. 11 av av 33 90

3 13 av 33 Tre scenarier for friluftslivet i 2020 Scenario I Nasjonale satsinger Naturbrukerne søker Stor grad av tilrettelagte aktiviteter Naturbrukerne søker Stor grad av tilrettelagte aktiviteter Scenario III Scenario I Scenario III Scenario I Lokal Sentral Beslutningsmyndighet Lokal Sentral Beslutningsmyndighet Scenario II Scenario II Liten grad av tilrettelagte aktiviteter Liten grad av tilrettelagte aktiviteter 14 av 33 Scenario I Nasjonale satsinger Sentralisert beslutningsmyndighet Stor etterspørsel etter tilrettelagte aktiviteter Tung satsing på utmarksbasert næringsutvikling Sentrale myndigheter bestemmer hvilke områder som skal kommersialiseres og hvilke som skal vernes Konsesjonssystem eller lignende for store utbygginger Nært samarbeid mellom myndigheter og kommersielle aktører God økonomi i satsingsområder Naturen gjennomkommersialisert enkelte steder Viktige naturområder skjermes for kommersialisering Bygder forandrer karakter 15 av av av av 33 91

4 19 av 33 Scenario II Hver for seg Scenario II Hver for seg Naturbrukerne søker Stor grad av tilrettelagte Beslutningsmyndighet delvis lokal, delvis sentral Liten etterspørsel etter tilrettelagte aktiviteter aktiviteter Det tradisjonelle friluftslivet vinner frem Scenario III Scenario I Norge: landet med frisk luft og uberørt natur Få og eksklusive kommeriselle tilbud Lokal Scenario II Sentral Beslutningsmyndighet Utenlandske kommersielle aktører tar med utbyttet ut av Norge Fraflytting av bygdene stort problem (men noen unntak) Liten grad av tilrettelagte aktiviteter Frustrasjon blant kommersielle aktører - liten støtte fra myndighetene Stor politisk uenighet om satsing på utmarksbasert næring 20 av 33 Scenario III Lokale lekegrinder Naturbrukerne søker Stor grad av tilrettelagte aktiviteter Scenario III Scenario I Lokal Sentral Beslutningsmyndighet Scenario II Liten grad av tilrettelagte aktiviteter 21 av av 33 Scenario III Lokale lekegrinder Lokal beslutningsmyndighet Stor etterspørsel etter tilrettelagte aktiviteter Mangfold av satsinger og tilbud på lokalt nivå Mange kommuner blomstrer, men klasseskille Konflikter innad i og imellom kommuner Stort press på naturen - unike naturområder kommersielt utbygd Liten lokal kompetanse om virkninger for flora og fauna 23 av av 33 92

5 25 av av 33 Utfordringer for fremtidens friluftsliv Hvordan håndtere et mangfoldig friluftsliv? 1. Hvordan håndtere et mangfoldig friluftsliv? 2. Trenger vi en ny friluftsforvaltning? 3. Hvordan sikre kompetanse om friluftsliv? 4. Hva er akseptabel kommersialisering? Mangfold positivt: flere brukere av naturen, helsegevinster Ulemper: konflikter mellom brukere, konsekvenser for naturgrunnlaget Trenger vi sonering og kanalisering av ferdsel? Hvordan definere friluftsliv? 27 av av 33 Trenger vi ny friluftslivsforvaltning? Hvordan sikre kompetanse om friluftsliv? Miljøverndepartementet med formelle ansvaret for politikken Syv departement berørt, flere forvaltningsnivåer En rekke underliggende etater Kompetente myndighetsorganer Kompetente friluftslivsutøvere Kompetente næringsutviklere Kan et slikt system gi tilstrekkelig samordning? 29 av av 33 93

6 31 av 33 Hva er akseptabel kommersialisering? (I) Hva er akseptabel kommersialisering? (II) Trygge arbeidsplasser Nye inntektskilder Motvirke fraflytting Bidra til levende bygder Fortrenge andre brukere av naturen Områder endrer karakter Uakseptabel belastning på naturgrunnlaget Hvordan fordele rettighetene? Få flere ut i naturen helsemessige gevinster 32 av 33 Hvordan definere friluftsliv? Fra Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet: friluftslivet er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Målsetjinga er å fremje det enkle friluftslivet for alle, i dagleglivet og i harmoni med naturen. Friluftslivspolitikken legg hovudvekta på ein kjerne av ikkje konkurranseprega, ikkje motoriserte fritidsaktivitetar som går føre seg på allment tilgjengelege, naturprega område. 33 av 33 94

7 Utviklingstrekk og hovedtrender i nordmenns friluftslivsutøvelse 10 teser om utviklingen i norsk friluftsliv Doktorgradsprosjekt ( ) i regi av NTNU og Høgskolen i Telemark finansiert av Norges forskningsråd (Landskap i endring) Prosjektet skal skaffe til veie og sammenstille eksisterende kunnskap, samle inn nytt datamateriale, og ikke minst analysere utviklingstrekk i norsk friluftsliv for perioden Alf Odden Institutt for Idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Geografisk institutt, NTNU Den sentrale datakilden er 13 landsrepresentative spørreundersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå m.fl. Den første fra 1970 og den foreløpig siste fra 2004 Sentrale problemstillinger i prosjektet 1. Hvilke endringer i aktivitetsmønsteret i norsk friluftsliv forekommer i tidsrommet ? - Hvilke aktiviteter får større eller mindre oppslutning? - Hvordan endres oppslutningen innenfor ulike sosiodemografiske grupper? 2. Hva er årsakene til endringene i aktivitetsmønsteret i norsk friluftsliv som forekommer i tidsrommet ? Status for 2004: Friluftsliv står svært sterkt i den norske befolkningen 95% av befolkningen deltar i en friluftslivsaktivitet minst en gang i året 34% anser friluftsliv som sin viktigste fritidsaktivitet 31% utøver friluftsliv minst to ganger i uka 15% utøver friluftsliv mindre enn 10 ganger i året og synes ikke friluftsliv er en viktig fritidsaktivitet Utviklingstrekk 1: Friluftslivet styrkes noe mellom 1970 og 2004 En liten vekst i den totale oppslutningen om friluftsliv fra 91% til 95%, men i dette ligger.. En sterk vekst i noen enkle og lett tilgjengelige aktiviteter lavterskelaktiviteter En tydelig tilbakegang for flere tradisjonelle aktiviteter Veksten kommer i hovedsak fram til om lag 1985 Aktivitet Fottur Utendørs bading Skitur Bær/sopp plukking Fisketur Diff

8 Utviklingstrekk 2: En sterk vekst i deltakelsen blant grupper som var underrepresentert i 1970 Oppslutningen om friluftslivet har særlig økt blant: - eldre utøvere (55-74 år) - kvinner - folk bosatt i spredt bygde strøk Disse gruppene er nå likestilt med andre innen de fleste aktivitetene Det har ikke forekommet en økning blant de med låg utdanning og liten inntekt Utviklingen innen fotturer for ulike grupper: Gruppe Kvinner Eldre (55-74 år) Spredt bygd Grunnskole utdanning Alle Diff Utviklingstrekk 3: Friluftslivet har blitt mer mangfoldig Små aktiviteter har vokst seg store Sykkelturer 18% 46% Alpinanlegg 4% 23% Nye aktiviteter har kommet til Frikjøring, terrengsykling, kiting, rafting, klatring m.m. har nå en samla oppslutning på 15% Utviklingstrekk 4: Friluftslivet spesialiseres De nye aktivitetene er ofte sterkt spesialiserte Frikjøring, kiting, klatring, terrengsykling, elvepadling m.m krever spesialiserte ferdigheter og utstyr Aktiviteter splittes opp i spesialiserte underaktiviteter Sykling Terrengsykling Downhill Fottur Toppsamling Nordic walking Mange av disse aktivitetene har former som nærmer seg idretten, hvor det fokuseres mye på prestasjon og konkurranse Utviklingstrekk 5: Endringene i aktivitetsmønsteret er langt mer omfattende blant ungdom (16-24 år) enn for andre befolkningsgrupper Utviklingstrekk 6: Rekrutteringen svikter innen enkelte tradisjonelle aktiviteter Ungdoms (16-24 år)deltakelse i skiturer og bær- og soppturer 90 Når vi så langt har fokusert på tall for befolkningen som helhet, har utviklingen blant eldre utøvere utlignet og kamuflert utviklingstrekkene blant ungdommen Ungdomsgruppa er særlig interessant, ettersom utviklingen her gir indikasjoner på hva vi kan vente oss i tida framover. Nye utviklingstrekk blir som regel først synlige blant ungdom Deltakelse i % Skiturer Bær og soppturer Årstall 96

9 Utviklingstrekk 7: Sterk vekst i ungdommens deltakelse i nye aktiviteter Aktivitet Frikjøring ved alpinanlegg Frikjøring i fjellet Fjellklatring Terrengsykling Rafting Juving Elvepadling Skiseiling Nye aktiviteter i alt Utviklingstrekk 8: De unges friluftsliv er mer makelig enn på 1970 tallet Oppslutningen om skiturer går ned fra 82% til 44%, mens bruken av alpinanleggene går opp fra 14% til 50% Utendørs bading vokser fra 84% til 91%, mens fisketurene reduseres fra 71% til 51% Oppslutningen om ro- og padleturer faller fra 51% til 30%, mens motorbåtturer øker fra 49% til 51% Men det finnes unntak 36% deltar i de nye og ofte krevende aktivitetene 31% utøver friluftsliv mer enn 2 ganger i uka akkurat som i % er på overnattingsturer i skog og fjell 21% har friluftsliv som sin viktigste fritidsaktivitet Utviklingstrekk 9. Det finnes tendenser til økende sosiale forskjeller innen norsk friluftsliv Det er klart større sosiale forskjeller innenfor de nye aktivitetene enn innenfor de tradisjonelle aktivitetene Unge menn som har høg sosial status og bor i de store byene, er de klart mest aktive innen de nyere formene for friluftsliv Dette bryter med en 150 år lang utvikling i retning av en utjevning av sosiale forskjeller innen friluftslivet Oppslutning om nye aktiviteter i ulike sosiale grupper i 2004 Alder: Kjønn: Bosted: Utdanning: år år år Mann Kvinne Spredt bygd strøk Tettbygd strøk Stor by Grunnskole Videregående skole Høgskole / Universitet Utviklingstrekk 10: Sentrale verdier i det tradisjonelle friluftslivet overføres til de nye aktivitetene Naturopplevelse, kontemplasjon og fysisk utfoldelse er de viktigste verdiene ved friluftslivet også blant frikjørere og terrengsykkelister Samtidig har verdier som mestring, utfordring og spenning en mer framtredende plass i de nye aktivitetene. De sosiale dimensjonene verdsettes også lavere innenfor de nye aktivitetene 97

10 Norsk friluftsliv hovedtrender Friluftslivet er mer utbredt nå enn på 1970 tallet, men toppen ble passert for år siden Friluftslivet er blitt mer mangfoldig enn tidligere Det er en sviktende rekruttering til det tradisjonelle friluftslivet Overordna utviklingstrekk: Demokratisering og differensiering Demokratiseringen har gjennom 1900 tallet endret friluftslivet fra å være en aktivitet for en liten sosial elite til å bli en folkebevegelse. Hvor stadig flere sosiale grupper og stadig større deler av befolkningen har blitt inkludert Differensieringen har de siste tiårene splittet opp denne relativt enhetlige friluftslivstradisjonen. Friluftslivet har blitt mer mangfoldig og spesialisert, og det er tegn til økende forskjeller mellom sosiale grupper Begge prosessene er aktive i perioden fra 1970 til 2004, men mens effekten av demokratiseringsprosessene er avtakende ser differensieringsprosessene ut til å tilta i styrke Drivkrefter bak demokratiseringen Økende velstand gir stadig større deler av befolkningen tilgang til nødvendige ressurser for å drive friluftsliv (penger, privatbil m.m) Tilgangen til ferier og annen fritid øker Kulturelle normer som kan hindre deltakelse svekkes Stadig større deler av befolkningen har vokst opp med friluftsliv og fått en grunnleggende sosialisering i aktiviteten Drivkrefter bak differensieringen Antallet tilgjengelige fritidsaktiviteter og friluftslivsaktiviteter vokser betydelig fra 1980 tallet Veksten i tilgjengelig fritid bremser opp fra ca 1980 Når flere aktiviteter skal konkurrere om en begrenset tidsressurs må noen tape Tidsklemma i familiene gjør at færre unge får en grunnleggende opplæring til friluftsliv. Det er mye annet å finne på Noen familier prioriterer friluftsliv andre gjør det ikke. Akademikerfamilier prioriterer friluftsliv sterkere enn andre. De har også råd til spesialutstyret som kreves innenfor de nye aktivitetene Hvorfor oppstår det stadig flere fritidsaktiviteter? Markedskreftene: Det er sterke økonomiske interesser knyttet til fritidssektoren, og disse driver fram utviklingen av nytt materiell og nye aktiviteter Globaliseringseffekter: Telekommunikasjon og større reiseaktivitet gjør at kulturimpulser spres raskt over nasjonale og kulturelle grenser. Dette stimulerer også utviklingen av internasjonalt orienterte ungdomskulturer. Aktiviteter uten nasjonal og lokal tilknytning kan derfor få stor oppslutning i Norge Hvorfor taper det tradisjonelle friluftslivet i denne konkurransesituasjonen? Deltakelse i fritidsaktiviteter brukes av mange unge til å uttrykke identitet og tilhørighet. Det er blant annet viktig å framstå som oppdatert og med en egen stil Mange unge velger å knytte sine identitetsprosjekter til noe annet enn friluftsliv Samtidig framstår mange av de nye friluftslivsaktivitetene som langt mer attraktive enn den tradisjonelle turkulturen for mange unge 98

11 Kort fortalt Velstandsutviklingen har først skapt forutsetningene for at stadig flere kan drive med friluftsliv Deretter har den videre velstandsutviklingen skapt forutsetningene for et økende mangfold av aktiviteter, som så i neste omgang blir stående i et konkurranseforhold til hverandre Hva vil skje framover? På kort sikt vil dagens utviklingstrekk forsterkes - Det er lite som tyder på ungdommens frafall fra de tradisjonelle aktivitetene vil stoppe opp - Når demokratiseringen nærmest er fullendt og ikke lengre kan kompensere for ungdommens sviktende deltakelse, vil oppslutningen om en rekke tradisjonelle aktiviteter fortsette å falle - Veksten i de nye aktivitetene vil fortsette både gjennom at kommende ungdomsgrupper vil delta mer enn dagens unge, og gjennom at dagens pionerer vil holde fast ved aktivitetene når de blir eldre - De sosiale skillene i friluftslivet vil bli større etter hvert som de sosialt differensierte nye aktivitetene blir mer utbredt På litt lengre sikt: - Sviktende deltakelse i tradisjonelle aktiviteter blant dagens unge vil gi reduserte muligheter også for neste generasjon Vi kan snakke om en ond sirkel eller en nedadgående spiral - Det vil helt sikkert komme til flere nye aktiviteter, og det vil foregå en videre oppsplitting og spesialisering av eksisterende aktiviteter - De nye formene for friluftsliv vil trolig være for krevende til å bli allemannseie. De kan dermed ikke kompensere frafallet fra de tradisjonelle aktivitetene - Friluftslivet vil bli holdt i hevd, men av en mindre andel av befolkningen Mine spådommer kan også slå feil Det er ingen naturlov at den nåværende utviklingen skal fortsette. For eksempel kan sterkere fokus på miljøvern gi en oppsving for det lite ressurskrevende friluftslivet Norsk friluftsliv kan vise seg å være mer motstandsdyktig mot endringer enn det jeg tror 99

12 Hva er problemet med dagens utvikling? Lavere deltakelse i friluftsliv er stikk i strid med alle politiske mål for aktiviteten, og en katastrofe i forhold til målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen De nye formene for friluftsliv er ikke det største problemet. De som deltar i disse aktivitetene deltar også som regel i de tradisjonelle aktivitetene, men i mindre grad enn de gjorde for 35 år siden Problemet er at rekrutteringen til de tradisjonelle aktivitetene svikter Hva er løsningen? Friluftsliv er en kulturtradisjon som ikke lengre er selvrekrutterende, og trenger derfor offentlig støtte. Dette er helt nødvendig dersom Stortingets mål om å sikre en stabilt høg friluftslivsdeltakelse skal kunne oppfylles Det må gis en massiv støtte til eksisterende og nye stimuleringstiltak i regi av frivillige organisasjoner og offentlige etater Det må legges opp til en massiv satsing på friluftsliv i skoleverket og gjennom selvhjelpskurs for familier Til slutt Arbeidet med å stimulere til økt friluftslivsdeltakelse blant barn og unge må trappes opp nå Både menneskene, de pedagogiske metodene og organiseringen finnes allerede, men de mangler ressurser til å gjøre jobben Det er politikernes ansvar å skaffe til veie de nødvendige ressursene nå Det er behov for en ny friluftslivspolitisk utredning en handlingsplan for hvordan de nye utfordringene skal møtes 100

13 9.3. Jakt og annen matauk, - etterleveringer fra fortidas friluftsliv eller viktig del av et moderne friluftsliv? Tor Punsvik, Fylkesmannen i Vest-Agder Veiding i utmarka Nordmenns forhold til natur Etterlevning fra fortid eller moderne friluftsliv? Av Tor Punsvik, viltforvalter FM i Vest-Agder Unik friluftstradisjon Positivt natursyn og mye naturkultur Høstere uten stor sans for ressurskonkurranse Stor tilgjengelighet lite ressursbevissthet Oppdagere & utfordrere Beskjeden overlapp mellom seere & brukere Jeg veider altså er jeg! Om nordmenn og natur Om røtter & gener Om instinkter Om flyt-tilstand & livskvalitet Om veideratferd Om å gå seg vill Veiderarven Mennesket har vært veidere all sin tid Veiderne dro mot nord jordbrukerne ble i sør Fra matauk til friluftsliv? Rovdyrinstinkt? Med jegerufølsomhets -bryter Jegerne en minioritet i dag. Motstand mot jegere & jakt Jegerufølsomheten må funke 101

14 Jegerne argumenter best gjennom sin atferd men må også synliggjøre behov Bestander skjøttes & reguleres Viktige utmarksressurs Jegernes behov Samfunnets aksept Søken på flyt-tilstanden Kaj Munk 1946: Jakt kan nemlig ikke forsvares med argumenter, men bare i gjerning. Det er et av mange likhetspunkter mellom den og kjærligheten: Trofèjakta ute og heime Nordisk jakt består av 3 deler: Når er vi ute på feil villspor? Mange dilemmaer Viltets og fiskens sjanse? Kulturarv det primitive & vulgære Økonomien overstyrer Tinghelvete Fokus på prosesser forsvinner Våre behov blir ikke forstått / akseptert Bærekraft; eks. elg & ryper Biomangfold Leveområder i nedgang Oppdrettsfisk Rekruttering!! 102

15 Veiding er en viktig del av vår kultur og friluftsliv, og betyr mye for vår livskvalitet Takk for meg! 103

16 9.4. Kystfriluftslivets utvikling sett fra kajakk Lars Verket, Homo ludens Bilde 1: Startside Først vil jeg få lov til å takke arrangørene for at jeg fikk anledning til å komme hit for å dele mine erfaringer med dere. Jeg er ikke forsker, men har tilbrakt en del studiepoeng i kajakk. Mitt forskningsområde har vært kystlinjen til Telemark, Aust- og Vest-Agder. Padling er blitt veldig populært, og da spesielt i havkajakk. Aktiviteten passer for utøvere i alle aldre og begge kjønn. Bilde 2: Familie på ferietur. Mor med all bagasjen, eldstejenta i egen juniorkajakk og de to minste sammen med pappa i en dobbel. De hadde en avtale om en dag padling, en dag fri. Også blant funksjonshemmede og i rehabilitering har padling funnet sin plass. Bilde 3: Kurs for padling med funksjonshemmede på BHSS. Hilde er lam i begge beina, og viser her hvordan det kan tilrettelegges for rullestolbrukere. Mange nyrekrutterte er i alderen 40+, og dermed er dette antagelig mer enn en flopp. Norges Padleforbund har doblet sin medlemsmasse på få år, og er nå over medlemmer. Jeg startet med padling i 1999, og jobber i dag med å skrive en guide til Vest-Agders kystlinje sammen med Vest-Agder fylkeskommune. Sammen vil vi prøve å markedsføre det enkle friluftslivet overfor brede brukergrupper. Bilde 4: Slike leirplasser vil vi gjerne gjøre padlere oppmerksomme på i Padleguiden for Vest-Agder. Her fra Hærholmene i Mandal. Jeg har blitt bedt om å si noe om kystfriluftslivets utvikling sett fra kajakk. Det første jeg la merke til fra kajakken var sesongen. Gjennom de siste årene har jeg padlet hele året. Bilde 5: Slik så det for eksempel ut ved fiskebrygga i Kristiansand i februar i år. Kaos på veiene, men fremkommelig på havet... Padling er en enkel og ikke-motorisert aktivitet helt i tråd med Friluftsmeldingen. Det vi som regel forbinder med kystfriluftsliv bedrives i juli og kanskje noen dager i august. Utover dette ligger kysten ganske død. Min første påstand er derfor denne: Vi har beveget oss fra et levende kulturlandskap, til ett dødt kapitallandskap. For en kajakkpadler merkes dette spesielt på tre måter: 1. Landskapet gror igjen. Heldigvis er det fremdeles sauer og geiter på en del øyer, og dette holder gjengroingen i sjakk. 2. Spesielt fastlandet er nå veldig privatisert. For en kajakkpadler betyr det at allemannsretten ikke har noen funksjon på fastlandet, og at det generelt er vanskelig å komme til land. 3. Butikker og små lokalsamfunn langs kysten er nå mange steder nedlagt utenom sesong, og proviantering er blitt vanskeligere. Utenom sesongen kan det være nesten spøkelsesaktig å padle gjennom en del av de mest populære hytteområdene. Palassene ligger der med gjenspikrede vinduer, og venter på neste sommer. Eiendommer langs denne delen av kysten har nå nådd en pris som også er med på å privatisere strandsonen ytterligere. For noen måneder siden annonserte en advokat i Aftenposten for en klient: Hytte søkes i området Tønsberg Kristiansand. Prisantydning: 5-50 mill. pluss. Hytteliv og friluftsliv har for mange vært nært knyttet til hverandre, men fra kajakken ser det ut som om disse nå er i ferd med å gå hver sin vei. I alle fall hvis en skal fastholde at friluftslivet skal være enkelt. Mens høstvinden stryker langs tørrdrakta må jeg tenke på den norskamerikanske økonomen Veblen. Han som satte ord på skrytkonsumet. Jeg ser innover land, og det bygges, bygges og bygges. Under Forskning i friluft på Røros sa en av innlederne at det var bygd mer etter byggeforbudet i strandsonen kom, enn fra Svartedauen til byggeforbudet! I stedet for å bruke hytta mest mulig er den nå blitt et utstillingsvindu og statussymbol. Prisene øker, og folk får mindre og mindre tid til å være der. Dermed ligger hyttene som et dødt kapitallandskap minst 11 mnd i året 104

17 Her er noen eksempler sett fra kajakken: Bilde 6: Hvem skulle tro at dette var en redskapsbod satt opp i forbindelse med fiske og sauehold? Bilde 7: Her er det ikke mye igjen av den opprinnelige strandlinje. Til og med egen molo... Bilde 8: Ofte har det stått gamle hus i strandsonen som nå blir utvidet, men her er det hugget og sprengt på et helt nytt sted. Bildet er fra i våres. Bilde 9: Denne hytta har vært her før, men blir nå markant større. Bilde 10: Denne hytta har til og med blitt større enn tomta... Bilde 11: Slik kunne hyttene se ut på 60-tallet. Kontrasten er ganske så slående... Båtfriluftslivet har en litt lenger sesong. Men, fra midten av juni til litt ut i august utgjør heller ikke så mye av et helt år. Dessuten setter jeg et lite spørsmålstegn ved om en del av båtfriluftslivet er friluftsliv i det hele tatt. Fra kajakken ligner en del av båtene mer på luksushjem med motor Det gode slitet er erstattet med et par turer opp på flybridgen i løpet av dagen I tillegg tar det store arealer både når det gjelder bryggeanlegg og parkering noe som har gjort at prisene fyker i været: Bilde 12: Klipp fra E24.no. Båtplass til en halv million... Kajakker lagres på den annen side enkelt på land, og gjerne 6 i høyden...båtlivet krever kompetanse, og kompetanse får man gjennom å bruke tid på sjøen. Tid er vel det en har mest knapphet på om dagen. Penger er det derimot nok av. Dermed sitter jeg der i kajakken, og ser en 42 fots cabincruiser med 800 hester komme mot meg i full fart. Jeg vet at personen bak rattet der oppe ikke behøver 10 minutter teori for å kjøre doningen, og at aldersgrensen er 16 år. I det hel tatt er det et tankekors at det bare er to regler til sjøs for motorbåter: Bilde 13: 2x225 hester og full fart... Føreren av båten må være over 16 år. Båten må være mindre enn 15 meter. Båtførersertifikat er prøvd innført lenge nå, men det ser ut som ingen har baller nok til å få det gjennomført. Hvis en skal ut i trafikken på moped er det massevis av opplæring for å kjøre rundt i 50 km/h med et par hester mellom beina. På sjøen trenger du ingenting for å ha ubegrenset fart, og lass med spennville hester på hekken. Fra en kajakk virker dette litt lite gjennomtenkt Obligatorisk båtførersertifikat og en felles fartsgrense nær land burde være et minimum Hva skjedde egentlig med 5 knops-regelen 50 meter fra land? Jeg tror den regelen overlevde ca 4 uker Søgne kommune innfører den visstnok lokalt fra 20. mai i år, men burde ikke dette vært gjort nasjonalt? Bilde 14: Slike båter er vi lite glade i. Ofte kjører de i halvplan, og lager store bølger. En del av dem ser sjelden fremover også, og da er det ekstra ille. Utviklingen har altså gått i retning av flere og flere motorbåter, som igjen blir større og større. Seiling, roing og padling er for de mer sære selv om også disse brukergruppene vokser. Konfliktlinjene disse imellom er åpenbare i for eksempel indre Oslofjord, og selv om alle disse gruppene bruker havet så er de ganske forskjellige i utøvelsen av sin uteaktivitet. Jeg skal la dette ligge, men trekke frem en kvalitet ved friluftslivet jeg setter stor pris på stillheten. Bilde 15: Kristiansandspadler i flott aprillys, lenge før fresende fartsuhyrer har fått vann under kjølen. Det sier seg selv at denne verdien er utsatt i 4-5 uker hver sommer. Om sommeren finnes fred og stillhet for padlere langs feriekysten kun tidlig om morgenen, mens mat og vin fortsatt krever sitt i og av ferieslitne kropper i strandlinjens hus og hytter. Bilde 16: Stille vann. I resten av sesongen har du store muligheter til å finne stillheten i kajakken. Særlig er vinteren flott, med solen som står lavt. Da kan du på gode dager padle en hel dag i solnedgang, mens havet ligger der blikk stille. Slike opplevelser er vanskelig å oppnå i en del andre farkoster som bruker kysten. Overnatting utenom sommersesongen er heller ikke noe problem med dagens utstyr. Noen morgener vil for alltid sitte på netthinnen. Slik så det for 105

18 eksempel ut fra teltåpningen på en tur i september: Bilde 17: Morgenstemning. Jeg sier ikke at den ene opplevelsen er bedre enn den andre, men at vi må ha et reflektert forhold til at den er annerledes. I friluftsmeldingen er det tre ting som står sentralt: Allemannsretten Enkelthet Ikke-motorisert Jeg har nå sett med et skrått blikk på hytter (enkelhet) og båtliv (ikkemotorisert), og vil fortsette med Allemannsretten. Fra min kajakk er det slik at den må kunne brukes for å bli satt pris på! Vi har sett at fastlandet i stor grad er privatisert, og at dermed telting er vanskeliggjort. Selv om det er 150 meters avstand fra nærmeste bebodde hus/hytte det står i loven, så er det ikke så morsomt å legge seg rett innpå hytteveggene. Her kommer jo dette med innmark/utmark inn, og jeg ser for meg det vil bli litt av en kamp om definisjonen av dette i årene som kommer. Hva er utmark i strandsonen? Kan en gjøre om utmark til innmark ved hjelp av brygger og plener? Et ekstra tankekors ved dette er de områdene vi har sikret. Det offentlige kjøper opp områder, og tilrettelegger for allmennheten. Så viser det seg at tilretteleggingen en del steder går vel langt. Dermed blir det lagt ned teltforbud, og en viktig del av allemannsretten og det enkle friluftslivet faller bort. I mitt arbeid med en padleguide for Vest-Agder sammen med fylkeskommunen, har jeg for eksempel bare funnet ett sted i Kristiansand og ett i Søgne der en kan slå opp telt på fastlandet. Flere steder kunne vært ført opp, fordi det er tilrettelagte områder for allmennheten. Men, her er det altså lagt ned forbud mot overnatting i telt. For å belyse dette ytterligere vil jeg gjerne fortelle en historie. Årlig padler jeg fra Langesund til Kristiansand, eller andre veien. For et par år siden skulle jeg padle en gammel historisk rute forbi Portør. Denne leden skal ha historie helt tilbake til Vikingetiden. En padler inn Kragerøbassenget, og triller over til Eidsvatn og Leivatn. Da kommer en til slutt ut litt nord for Risør. Jeg padlet en del omveier denne dagen, og det ble en lang dag. Det var også tre korte trillinger av kajakken over land. Dagen var fantastisk, og jeg så frem til å sette opp teltet på en øy utenfor Risør. Vel fremme i Perleporten finner jeg følgende skilt: Bilde 18: Telting forbudt Friluftsområde. Telting forbudt. Her ligger det 7-8 båter i millionklassen fortøyd til de tilrettelagte fortøyningspålene. På land hugges det ned trær, og bål gjøres klart på svaberg. Jeg kjenner jeg får helt frysninger der jeg sitter, og blir fryktelig lei meg. Anette Bischoff skriver en doktoravhandling om Stien, og verdier knyttet til denne. Hva slags verdier forteller historien over om? At det offentlige tilrettelegger for det enkle og ikkemotoriserte friluftslivet? Jeg føler vel heller at dette friluftslivet blir ekskludert til fordel for det kompliserte og motoriserte. De får fortøyningsbolter, flotte grøntområder med teltforbud og toalett på land. Hva er det som gjør meg til en trussel? Økende grad av tilrettelegging gjør at det også er mer som kan ødelegges. Slik så toalettet ut på Kuholmen natten etter første mai i år, og det var neppe kajakkpadlere som hadde vært på visitt: Bilde 19: Nedbrent toalett. Kajakkpadlere er veldig nær elementene, og har vel et nærmere forhold til sporløs ferdsel enn de fleste. Dette tenkte jeg også på der jeg så de hogg ned trær, og stablet opp bål på svaberg. Padlere tror jeg ville hatt mye vanskeligere for å gjøre noe sånt Her går det i drivved, og bålbrenning på svaberg er bannlyst. Jeg har prøvd å få et svar av Risør kommune angående dette teltforbudet, men de henviser bare videre til atferdsregler fra fylket. Jeg tror vel en er redd for at noen skal sette opp telt der for sesongen, men da bryter man jo med friluftsloven. En del fremhever også utagerende festing, flaskeknusing osv i forbindelse med telting. Jeg ser fra kajakken min at dette kan være et problem i 4-5 uker på sommeren, men en padler som gjerne vil få satt opp teltet sitt en novemberkveld? Mens sluddet pisker i ansiktet? Det er neppe en kald øl og gleden ved å knuse flaska mot nærmeste svaberg som står først i hennes tanker Bilde 20: Forslag til endringer i områder med teltforbud. Teltforbud fra Kun telting fra i samme periode Generelt teltforbud strider mot Stortingets intensjoner i forhold til det enkle friluftslivet! 106

19 Allemannsretten må kunne brukes for å bli satt pris på! Derfor: Vi må ikke slå oss til ro med at områdene er våre. De må også kunne brukes av alle brukergrupper hele året. Fokuset i dag er for mye rettet mot 5 uker om sommeren. Risør kommune har også fått en henvendelse fra meg angående et stengsel på padleturen som jeg nettopp har fortalt om. Året etter så det nemlig slik ut: Bilde 21: Stengsler To tau og skilt med Gjennomgang forbudt gir tydelig beskjed om at friluftslivsutøvere er uønsket. En mil med flott padling utenom et utsatt havstrekk forbi Portør er dermed stengt. Saken begynte å rulle i november, men fremdeles er det ikke skjedd noe utover at grunneier har fått brev av kommunen. Dette var noe av min utsikt fra kajakken. Utfordringer finnes helt klart men fremdeles er det store muligheter til å nyte friheten: Bilde 22: Frihet Få ting kan sammenlignes med å ha alt man trenger i kajakken. Komme frem til sin egen holme for natten. Virkelig kjenne fruktene av allemannsretten denne unike loven vi har i Norge. Lage seg en enkel og smakfull middag, og så sitte å se på solnedgangen. Kjenne roen senke seg i en fysisk sliten kropp. Jeg mangler ingenting er det neimen ikke ofte en kan tenke ellers i hverdagen... Har du ikke prøvd, så vil jeg virkelig anbefale deg å prøve kajakk i sommer. Dere andre vet hva jeg snakker om... Bilde 23: Takk for oppmerksomheten! 107