Nye trender i norsk friluftsliv Utvanning eller forlengelse av norsk friluftslivstradisjon? Viktige forutsetninger og forbilder

Transkript

1 Nye trender i norsk friluftsliv Utvanning eller forlengelse av norsk friluftslivstradisjon? Forelesning i Friluftsliv, kultur og samfunn I 3 desember 2 Alf Odden Det norske friluftslivet oppstod for omtrent 1 år siden I siste halvdel av 18 årene begynner Kristianiaborgere å foreta naturvandringere som i etterkant framstår som det vi vil kalle friluftsliv Dette er fjell og skogsvandringer som har til hensikt å se og oppleve naturomgivelsene uten andre nyttehensyn. Omtrent samtidig blir jakt og fiske også tatt opp som reine overskuddsaktiviteter Tidligere nytteaktiviteter blir med andre ord omformet til fritidsaktiviteter med overgangen fra et førmoderne til et moderne samfunn Fotturister fra 189 årene, Røysheim i Bøverdalen Viktige forutsetninger og forbilder Stadig flere utenlandske turister kommer til Norge fra slutten av 17 tallet. Dette er i hovedsak engelske borgere som både har penger og fritid til slike reiser (The Leisure Class). Disse reiser rundt i landet for å oppleve folket og naturen, samt for å jakte og fiske Nasjonalromantiske tankestrømninger hvor folk og natur utgjør viktige byggesteiner i en nasjonal identitet. Dette kommer blant annet til syne gjennom verkene til en rekke internasjonalt kjente kunstnere Engelsk laksefisker ved Suldalslågen i 19

2 Viktige forutsetninger og forbilder Lokale vegvisere og inspirasjonskilder: Jo Gjende og Leiv Århus Begynnende industrialisering og urbanisering gir grunnlag for en norsk borgerstand og embetsmannsstand med penger og fritid Og ikke minst bygdebefolkningens inngående kjennskap til jakt, fiske og ferdsel i naturen Borgerskapet på tur Vading av elv. Jotunheimen 189 årene I siste halvdel av 18 tallet var friluftsliv i all hovedsak en aktivitet for borgerskapet 188 årene blir beskrevet som tiden da borgerne tok steget ut av ballsalene og ut i naturen Rundt 189 får 12 av våre største byer sine lokale turistforeninger. STF ble stiftet i 1887 Fjellturer, sportsjakt og sportsfiske er sentrale aktiviteter. Etter hvert også skiturer og fjellsport, samt bading og sykkelturer Friluftsliv får en stadig mer sentral plass i borgerskapets nasjonsbyggingsprosjekt Skitur i Nordmarka 19 Skitur ved Gaustatoppen 19

3 Fjellsport i Jotunheimen 189 årene Arbeiderne tar opp friluftslivet Mellom 189 og 194 tar stadig større deler av arbeiderbefolkningen opp friluftslivet Arbeiderklassen er også et barn av moderniteten, men får mulighet til å ta opp friluftslivet noen tiår seinere enn borgerskapet Mindre fritid og ressurser, gir et friluftsliv knyttet til nærområder, skog og kyst. Den sosiale dimensjonen står også sterkt Skogturer, båtliv og bading er viktige aktiviteter. Det samme er nyttepregete aktiviteter som jakt, fiske og bærplukking Arbeiderfamilier på Langøya i Oslofjorden 1937 Badeliv og kajakkpadling i Oslofjorden 192 årene Arbeiderungdom på ski 192 årene Kommende ledere i arbeiderbevegelsen på fjelltur 1919

4 Drev bygdebefolkningen med friluftsliv i mellomkrigstida? Reinsdyrjegere på Breiavad i Suldal i 19 åra Ja det gjorde de, men trolig i et noe mindre omfang en andre samfunnsgrupper Skille mellom arbeid og fritid var ikke like tydelig som i byene førmoderne trekk Det var de nyttepregete aktivitetene som jakt, fiske og bærplukking som stod sterkest, men de var også på fotturer og skiturer Øvre Suldal Ungdomslag på fottur fra Roalkvam til Haukeliseter sommeren 1918 Kjøring av påskeproviant til påsketuristene fra byen, Mosvatnet i Suldal ca 194 Sinnes skole på skitur i 19 åra Friluftslivet griper om seg På 19 tallet beskrives friluftslivet for første gang som en massebevegelse Arbeidstidsreformer og bedre kommunikasjoner åpner friluftslivet for stadig nye samfunnsgrupper Nå er deltakelsen høg blant borgere og funksjonærgrupper, og til dels blant arbeiderne. Innen primærnæringene står friluftslivet svakere De første friluftsområder etableres, regler for korrekt atferd i skiløypene beskrives, arbeidet med friluftsloven starter opp

5 Hvem går i heia? Jens Amundsens observasjoner fra Nilsebu sommeren 1943 Vel 2/3 var menn, snaut var 1/3 kvinner 58% var fra Stavanger, 18% fra Ryfylkebygdene, 8% fra Sandnes, 8% fra Jærkommunene, resten (8%) var fra Sør- og Vestlandet ellers I alt 22% av de besøkende var Skoleungdom/studenter, 17% var Funksjonærer, 8% var Husmødre, og 7% var Bønder. Resten var fordelt på en rekke yrker Andre observasjoner fra Nilsebu sommeren 1943 Nesten alle mannfolk som går i heia nå har et eller annet fiskeredskap med seg Når vi satt i hytta og så på båtene som kom over vatnet, kunde vi som regel av roningen se hva slags folk vi hadde i vente, iallefall om det var damer eller herrer. Når årene sveivet i været og båten gikk snart til den ene siden av vatnet og snart til den andre og satte seg fast på de grunnene som var, da slo det aldri feil at vi fikk damebesøk. Og det var vi naturligvis glad for. Det begynte å bli folksomt på badestrendene i Oslofjorden på 19 tallet Det var det også på Holmenkolltrikken på søndagene Å sykle til Jotunheimen for å gå fjelltur var ikke uvanlig Båtlivet i 19 årene var variert og omfattende

6 Slalom i selvtråkka løyper hørte også med Den norske turkulturen vokser fram I løpet av 19 og 19 tallet blir friluftsliv en allment utbredt fritidsaktivitet for norsk ungdom, og friluftslivsdeltakelsen øker i alle grupper av befolkningen Aktivitetene er enkle og naturnære og utøvelsen foregår i uformelle rammer innen familien eller vennegrupper Fotturer, skiturer, sykkelturer, bading, jakt, fiske og bærplukking er fortsatt de vanligste aktivitetene Turkulturen har tydelige trekk både fra borgerskapets opplevelsesaktiviteter, og arbeidernes vektlegging av nærområder, sosialt fellesskap og høstingsaktiviteter Friluftslivet blir et symbol på fellesskap og nasjonal enhet Tur på stranda på 19 tallet Det enkle friluftsliv Tidsriktige Rogalendinger Familietur seint på 19 tallet

7 Status for norsk friluftsliv i 197 I løpet av 1 år har friluftslivet fra å være en aktivitet for en liten urban mannlig elite blitt en allmenn utbredt aktivitet hvor alle befolkningsgrupper er representert Det norske friluftslivet har blitt demokratisert Det er likevel store sosiale skiller innenfor det norske friluftslivet. Ungdom, menn, bybefolkning og høgt utdanna er langt mer aktive enn eldre, kvinner, bygdefolk og de med lite utdanning Utviklingstrekk etter 197 Fra 197 blir det mulig å følge utviklingen innen friluftslivet i større detalj Mellom 197 og 27 er det gjennomført 14 landsrepresentative friluftslivsundersøkelser hvor deltakelsen i en rekke aktiviteter og for en rekke befolkningsgrupper er kartlagt Statistisk sentralbyrås landsrepresentative undersøkelser fra 197, 1974, 1982, 1986, 1993, 1996, 1997, 21, 24 og 27, og tilsvarende undersøkelser fra Norsk Gallup 1979, Scanfact 1987, 1989, samt MMI 1992 Datagrunnlaget Undersøkelsene er i all hovedsak sammenliknbare med hverandre og gir et representativt bilde av friluftslivsdeltakelsen Så lange og tette tidsserier er nærmest unike i internasjonal sammenheng, og gir gode muligheter for å følge utviklingen innen friluftslivet Målet for deltakelse i de følgende figurene er prosentandelen av befolkningen har deltatt i aktiviteten minst en gang siste 12 måneder Nordmenns (16-74 år) deltakelse i fotturer Fotturer i alt Fotturer i skogen Fotturer i fjellet Ungdommens (16-24 år) deltakelse i fotturer Nordmenns (16-74 år) deltakelse i skiturer Skiturer i alt Skiturer i fjellet Skiturer i skogen

8 Ungdommens (16-24 år) deltakelse i skiturer Nordmenns (16-74 år) deltakelse i fisketurer Fiske i alt Saltvatn Ferskvatn Ungdommens (16-24 år) deltakelse i fisketurer Deltakelse i jaktturer for hele befolkningen (16-74 år) og ungdom år) Jakt - Alle Jakt - Ungdom Nordmenns deltakelse i bær- og soppturer Bær og sopp Bær Sopp Ungdommens (16-24 år) deltakelse i bær og sopplukking

9 Deltakelse i utendørs bading for hele befolkningen (16-74 år) og ungdom år) Ungdommens (16-24 år) deltakelse i ro- og padleturer Alle år Ungdom år Ro og padletur Padlet kajakk Deltakelse i sykkelturer for hele befolkningen (16-74 år) og ungdom år) Sykkeltur i naturomgivelser - Ungdom Sykkeltur i naturomgivelser - Alle Bruk av alpinanlegg for hele befolkningen (16-74 år) og ungdom år) Ungdom år Alle år Status for norsk friluftsliv i 27: Friluftsliv har en svært sterk posisjon i den norske befolkningen Er friluftsliv din viktigste fritidsaktivitet? (Statistisk sentralbyrå 21) - Ja 34% - Er viktig, men ikke viktigst % - Nei, er ikke viktig 16% Deltakelse i prosent og utøvelsesfrekvens i 27 for ulike friluftsaktiviteter. Hele befolkningen (16-74 år). N=(22) Aktivitet Antall ganger Fotturer Utendørs bading Båtturer 11 Fisketurer 11 Skiturer Sykkelturer 23 Bær og soppturer 5 Alpinanlegg 21 9 Jakt 9 12 Friluftsliv i alt 93 86

10 Hyppigheten i friluftslivsdeltakelsen i 27 blant den norske befolkningen (16-74 år). Prosent innen frekvensintervall (N=22) Aldri 1- ganger ganger ganger 53- ganger 1-2 ganger Over 2 ganger Utviklingstrekk 1: Friluftslivet styrkes noe mellom 197 og 27 En liten vekst i den totale oppslutningen om friluftsliv fra 91% til 93%, men i dette ligger.. En klar vekst i noen enkle og lett tilgjengelige aktiviteter lavterskelaktiviteter (fotturer, bading) En tydelig tilbakegang for flere tradisjonelle aktiviteter (skiturer, fisketurer, bærplukking, ro og padleturer) Endringer i oppslutning Aktivitet Diff. 9 Fottur Utendørs bading Skitur Bær/sopp plukking - 15 Fisketur - 12 Fotturer Utendørs Skiturer Fisketurer Bær og bading sopplukking Utviklingstrekk 2: En sterk vekst i deltakelsen blant grupper som var underrepresentert i 197 Oppslutningen om friluftslivet har særlig økt blant: - eldre utøvere (55-74 år) - kvinner - folk bosatt i spredtbygde strøk Disse gruppene er nå likestilt med andre innen de fleste aktivitetene Det har ikke forekommet en slik utjevning blant de med låg utdanning og liten inntekt Utviklingen innen fotturer for ulike grupper: Gruppe Diff. Kvinner Eldre (55-74 år) Spredt bygd Grunnskole utdanning Alle

11 Utviklingen innen fotturer for ulike grupper Deltakelse i fotturer blant ungdom (16-24 år) og eldre (55-74 år) Ungdom år Eldre år 2 2 Kvinner Eldre Bygdefolk Grunnskole Sterk vekst blant eldre (55-74 år) Sterk vekst blant eldre (55-74 år) Aktivitet Differanse Fotturer Skiturer Utendørs bading Bær og sopptur Fisketurer Alpinanlegg 4 +4 Friluftsliv i alt Deltakelse i fotturer for menn og kvinner Deltakelse i skiturer for menn og kvinner Mann Kvinne Mann Kvinne

12 Deltakelse i fisketurer for menn og kvinner Menn og kvinners deltakelse i jakt Kilde: Statistisk sentralbyrå Mann Kvinne Kvinner Menn Deltakelse i fotturer for nordmenn bosatt i spredtbygde strøk og store byer Deltakelse i fisketurer for nordmenn bosatt i spredtbygde strøk og store byer Spredt bygd Stor by Spredt bygd Stor by Deltakelse i skiturer for nordmenn med grunnskole og høgere utdanning Utviklingstrekk 3: Friluftslivet har blitt mer mangfoldig G Grunnskole Høgere utdanning Små aktiviteter har vokst seg store Sykkelturer 18% % Alpinanlegg 4% 23% Nye aktiviteter har kommet til: Frikjøring, terrengsykling, kiting, rafting, klatring m.m. har nå en samla oppslutning på 15%

13 Nye former for friluftsliv Utviklingstrekk 4: Friluftslivet spesialiseres De nye aktivitetene er ofte sterkt spesialiserte Frikjøring, kiting, klatring, terrengsykling, elvepadling m.m krever spesialiserte ferdigheter og utstyr Mange av disse aktivitetene har former som nærmer seg idretten, hvor det fokuseres mye på prestasjon og konkurranse Aktiviteter splittes opp i spesialiserte underaktiviteter Sykling Terrengsykling Downhill Fottur Toppsamling Nordic walking Utviklingstrekk 5: Endringene i aktivitetsmønsteret er langt mer omfattende blant ungdom (16-24 år) enn for andre befolkningsgrupper Skitur Frikjøring Storfjellkjøring Når vi så langt har fokusert på tall for befolkningen som helhet, har utviklingen blant eldre utøvere utlignet og kamuflert utviklingstrekkene blant ungdommen Bruk av alpinanlegg Jibbing Ungdomsgruppa er særlig interessant, ettersom utviklingen her gir indikasjoner på hva vi kan vente oss i tida framover. Nye utviklingstrekk blir som regel først synlige blant ungdom Deltakelse i skiturer blant ungdom (16-24 år) og eldre (55-74 år) Utviklingstrekk 6: Rekrutteringen svikter innen enkelte tradisjonelle aktiviteter Ungdom år Eldre år Ungdoms (16-24 år) deltakelse i skiturer og bær- og soppturer Skiturer Bær og soppturer

14 Ung i Norge / Oslo (13-19 år) Aktivitet UiN 1992 UiN 22 Differanse UiO 26 Fottur i skog Skitur i skog Bær og sopptur Fisketur Alpinanlegg Utviklingstrekk 7: Sterk vekst i ungdommens deltakelse i nye aktiviteter Aktivitet Frikjøring, alp.anl Frikjøring, fjellet Fjellklatring Terrengsykling - (15) 8 8 Rafting Juving Elvepadling Skiseiling - <1 <1 <1 Nye akt. i alt Utviklingstrekk 8: De unges friluftsliv er mer makelig enn på 197 tallet Oppslutningen om skiturer går ned fra 82% til 49%, mens bruken av alpinanleggene går opp fra 14% til 42% Utendørs bading holder seg stabilt over 8% mens fisketurene reduseres fra 71% til % Oppslutningen om ro- og padleturer faller fra % til 32%, mens motorbåtturer øker fra 49% til 53% Men det finnes unntak 31% deltar i de nye og ofte krevende aktivitetene. De fleste av disse holder også fast ved de tradisjonelle aktivitetene 26% utøver friluftsliv mer enn 2 ganger i uka 34% er på overnattingsturer i skog og fjell 21% har friluftsliv som sin viktigste fritidsaktivitet Utviklingstrekk 9. Det finnes tendenser til økende sosiale forskjeller innen norsk friluftsliv Det er klart større sosiale forskjeller innenfor de nye aktivitetene enn innenfor de tradisjonelle aktivitetene Unge menn som har høg sosial status og bor i de store byene, er de klart mest aktive innen de nyere formene for friluftsliv Også innenfor de tradisjonelle aktivitetene er det tegn til at forskjellene øker Dette bryter med en 1 år lang utvikling i retning av en utjevning av sosiale forskjeller innen friluftslivet Oppslutning om nye aktiviteter i ulike sosiale grupper i 24 Alder: år år år 4 Kjønn: Mann 21 Kvinne 9 Bosted: Spredt bygd strøk Tettbygd strøk 13 Stor by 22 Utdanning: Grunnskole Videregående skole 13 Høgskole / Universitet 18

15 Utviklingstrekk : Sentrale verdier i det tradisjonelle friluftslivet overføres til de nye aktivitetene Naturopplevelse, kontemplasjon og fysisk utfoldelse er de viktigste verdiene ved friluftslivet også blant frikjørere og terrengsykelister Samtidig har verdier som mestring, utfordring og spenning en mer framtredende plass i de nye aktivitetene. De sosiale dimensjonene verdsettes også lavere innenfor de nye aktivitetene Norsk friluftsliv hovedtrender Friluftslivet er mer utbredt nå enn på 197 tallet, men toppen ble passert for 15-2 år siden Friluftslivet er blitt mer mangfoldig enn tidligere Det er en sviktende rekruttering til det tradisjonelle friluftslivet Utviklingstrekkene peker i retning av to ulike endringsprosesser En inklusjonsprosess som har gjort friluftslivet stadig mer tilgjengelig, og en oppsplittingsprosess som har gjort friluftslivet mer mangfoldig og spesialisert I det følgende vil disse få betegnelsen demokratiseringsprosesser og differensieringsprosesser Demokratiseringen av norsk friluftsliv Friluftslivet åpnes for nye sosiale grupper og større deler av befolkningen Endringene etter 197 er en del av en langvarig endringsprosess som har omformet friluftslivet fra en aktivitet for en liten, urban mannlig elite til en bred folkebevegelse Demokratiseringen er nå i ferd med å miste mye av sin kraft. Delvis fordi den er sluttført og delvis fordi viktige forutsetninger er endret Differensieringen av norsk friluftsliv Innebærer en økning av friluftslivets mangfold og spesialisering. Kjennetegnes også av økende sosiale forskjeller Er en relativt ny endringsprosess som har vært synlig fra midten av 198-tallet Virker å ha økende innvirkning på friluftslivets utvikling Drivkrefter bak demokratiseringen Økende velstand gir stadig større deler av befolkningen tilgang til nødvendige ressurser for å drive friluftsliv (penger, privatbil m.m) Tilgangen til ferier og annen fritid øker Stadig større deler av befolkningen har vokst opp med friluftsliv og fått en grunnleggende sosialisering i aktiviteten Kulturelle normer som kan hindre deltakelse svekkes (kvinner, bygde Norge)

16 Sterk vekst i velstanden Nordmenns tilgang på ferie Husholdnings forbruk i 27 kr kr kr 3. kr Antall privatbiler Antall ferieuker: uker uker uker 22 5 uker Ukentlig arbeidstid: timer timer Antall hytter Omsetning Detaljhandel utstyr i 27 kr - <1 milliard 9 milliarder Lørdagsfri fra 1973 Reell pensjonsalder: 69 år i 1967, 59 år i 27 Nordmenns tilgang på fritid år år år år Alle Drivkrefter bak oppsplittingen / differensieringen Antallet tilgjengelige fritidsaktiviteter og antallet friluftslivsaktiviteter vokser betydelig fra 198 tallet Veksten i tilgjengelig fritid bremser opp fra ca 198 Når flere aktiviteter skal konkurrere om en begrenset tidsressurs må noen tape Tidsklemma i familiene gjør at færre unge får en grunnleggende opplæring til friluftsliv. Det er mye annet å finne på Noen familier prioriterer friluftsliv andre gjør det ikke. Akademikerfamilier prioriterer friluftsliv sterkere enn andre. De har også råd til spesialutstyret og reiser som kreves innenfor de nye aktivitetene Nordmenns bruk av tid på skjermaktiviteter år år år år Alle Kort fortalt Velstandsutviklingen har først skapt forutsetningene for at stadig flere kan drive med friluftsliv Deretter har den videre velstandsutviklingen skapt forutsetningene for et økende mangfold av aktiviteter, som så i neste omgang blir stående i et konkurranseforhold til hverandre

17 De nye trendene utvidelse eller utvanning? Mye er nytt, men koplingene bakover er svært tydelig Dette gjelder både utøvelsen av aktiviteten og motivene for å drive den I alminnelighet bør de nye aktivitetene heller sees på som enn utvidelse av enn som et brudd med den norske turkulturen Det kan derimot stilles et stort spørsmål ved om ressursbruken knyttet til utstyrsproduksjon og reiser er bærekraftig Hva vil skje framover? På kort sikt vil dagens utviklingstrekk forsterkes: - Det er lite som tyder på ungdommens frafall fra de tradisjonelle aktivitetene vil stoppe opp - Når demokratiseringen nærmest er fullendt, og ikke lengre kan kompensere for ungdommens sviktende deltakelse. Vil oppslutningen om en rekke tradisjonelle aktiviteter fortsette å falle - Den økende konkurransen om fritidsressursen vil snart omfatte flere enn ungdom, og vil for alvor medføre en generell nedgang i oppslutningen om friluftsliv - Veksten i de nye aktivitetene vil trolig fortsette. Både gjennom at kommende ungdomsgrupper vil delta mer enn dagens unge, og gjennom at dagens pionerer vil holde fast ved aktivitetene når de blir eldre - Veksten i de nye aktiviteten vil ikke bli stor nok til å kunne kompensere for frafallet i de tradisjonelle aktivitetene. Til det er de for ressurskrevende - De sosiale skillene i friluftslivet vil bli større etter hvert som de sosialt differensierte nye aktivitetene blir mer utbredt Friluftslivet er sårbart for slike endringer på litt lengre sikt At det nettopp er ungdom som reduserer sin deltakelse åpner for dystre framtidsutsikter Å drive med friluftsliv er ikke medfødt, men noe vi vanligvis lærer oss opp gjennom oppveksten. Vi må erfare og lære oss alt det praktiske som å kle oss og pakke sekken, men også hvorfor det er meningsfullt å bli sliten og å være ute i alt slags vær En slik opplæring eller sosialisering til friluftsliv har i stor grad har foregått innenfor familie og vennegrupper Friluftsliv i oppveksten er særlig viktig Både nasjonal og internasjonal forskning på fritidsaktiviteter, viser at det er en klar sammenheng mellom deltakelse i en aktivitet i oppveksten, og deltakelse i den samme aktiviteten i voksen alder For de som ikke er kjent med en aktivitet gjennom oppveksten er det mye vanskeligere (men ikke umulig), å ta opp denne aktiviteten som voksen De som deltar lite i ulike friluftslivsaktiviteter som unge vil også delta lite som voksne Dystre framtidsutsikter Vi står dermed oppe i en situasjon hvor de som er unge i dag, vil være dårligere rustet til å lære opp sine egne barn innen disse aktivitetene enn det som var tilfellet med deres foreldre En kan dermed se for seg en situasjon hvor hver ny generasjon er dårligere rustet enn den forrige til å videreføre den norske turkulturen En slik utviklingen kan beskrives som en ond sirkel eller en nedadgående spiral

18 Mine spådommer kan også slå feil Norsk friluftsliv vil fortsatt bli holdt i hevd, men trolig av en mindre og mer ensartet del av befolkningen Det er ingen naturlov at den nåværende utviklingen skal fortsette. For eksempel kan sterkere fokus på klima og miljøvern gi en oppsving for det lite ressurskrevende friluftslivet. En sterk offentlig satsing på stimuleringstiltak kan ha samme effekt Vi vet heller ikke hvilke konsekvenser dagens finanskrise kan få dersom den blir langvarig Norsk friluftsliv kan vise seg å være mer motstandsdyktig mot endringer enn det jeg tror Hva er problemet med dagens utvikling? Friluftsliv er en kulturtradisjon som ikke lengre er selvrekrutterende, og trenger derfor offentlig støtte. Dette er helt nødvendig dersom Stortingets mål om å sikre en stabilt høg friluftslivsdeltakelse skal kunne oppfylles Lavere deltakelse i friluftsliv er stikk i strid med alle politiske mål for aktiviteten, og en katastrofe i forhold til målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen De nye formene for friluftsliv er ikke det største problemet. De som deltar i disse aktivitetene deltar også som regel i de etablerte aktivitetene, men i mindre grad enn de gjorde for 2- år siden Hva er løsningen? Tiltak som kan støtte opp om primærsosialiseringen i barnefamiliene vil trolig være mest effektive Her tenker jeg særlig på Hjelp til selvhjelp kurs innenfor tradisjonelle former for enkelt friluftsliv Mange av FRIFO,s organisasjoner har allerede slike kurs. Men omfanget må mangedobles for å få noen merkbar effekt Kursene må fokusere på at deltakerne selv skal bli i stand til å utføre aktivitetene på egenhand i etterkant Organiserte fellesturer vil være viktig sosialt møtepunkt for de som alt har vært gjennom et kurs Flere løsninger Tiltak som kan støtte opp om ungdommens sekundærsosialisering vil også være viktige Her er særlig DNT og NJFF på banen gjennom sine Base camp samlinger og fiskeskoler Selv om det er effektiv å lokke ungdom til friluftslivet gjennom fartsfylte aktiviteter. Vil det også være viktig å legge inn elementer av tradisjonelt friluftsliv på slike samlinger Få vil bli selvdrevne klatrere eller kitere etter et kurs, men det er lettere å gi inspirasjon til et eget turliv i lavterskelaktiviteter som fotturer, skiturer og fisketurer Skolen vil bli viktig Skolen har den fordel at man når alle Det ideelle ville vært et friluftslivstilbud etter mønster fra Den kulturelle skolesekken I tillegg til skolens egen friluftslivsundervisning, kan det dermed gis et utvidet tilbud om turer og kurs i ulike ferdigheter Innenfor nyskapningen Den norske tursekken vil FRIFO-organisasjonene kunne være sentrale i den praktiske gjennomføringen

19 For å oppsummere Skadevirkningene av en redusert friluftslivsdeltakelse i den norske befolkningen vil trolig være store FRIFO og medlemsorganisasjonene innehar allerede de menneskelige ressursene, organiseringen og de pedagogiske metodene som skal til, men mangler økonomiske ressurser til å gjennomføre stimuleringstiltak i stor nok skala Det er politikernes ansvar å skaffe til veie de nødvendige ressursene nå