Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL

Transkript

1 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL

2 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk av helsetjenester. Samhandlingsreformen innebærer at innsats skal vris fra reparasjon til forebygging. Energi- og miljøkomiteen uttalte ved budsjettbehandlinga høsten 2011: Komiteen vil understreke at ein treng eit løft for folkehelsa med friluftsliv som virkemiddel. Friluftsliv gir fysisk aktivitet i kombinasjon med naturopplevelser, ro og stillhet, samt gir en god sosial arena slik at hele menneskets helse og trivsel fremmes. Folk flest foretrekker natur og friluftsliv for å bli mer aktive.

3 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE Kostnadsbombe og helsetrussel Canadiske, svenske og norske undersøkelser viser at fysisk inaktivitet koster samfunnet milliarder. Hvert år. Ett kvarter er nok Å gå er så sunt at hvis to millioner nordmenn går ett kvarter mer hver dag i litt raskt tempo, vil det gi samfunnet en gevinst på 50 milliarder kroner i året, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen. (NRK 22. mars 2012, foto Scanpix)

4 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE

5 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE Alarmerende data viser at norske 15-åringer sitter med stille enn pensjonister.

6 Ryfylke friluftsråd sitt folkehelsearbeid - Målsetning Minoriteter Sikring: Friluftslivsområder nær tettsteder Eldre Spesielle målgrupper Generelt - nå alle Tilrettelegging: Turveier, stier, turkasser og utstyrsbaser Funksjonshemmede Aktivitet Turbeskrivelser: GodTur.no Aktivitet: Klart det går! Tilrettelegging av områder «Læring i friluft» Barnehage, grunnskole og SFO Naturlos - natur- og kulturvandringer med los

7 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE Skal samfunnet bedre folkehelsen gjennom fysisk aktivitet, må vi satse på aktivitet som når folk flest, og på aktiviteter som folk vil ha! = aktivitet i natur og nærmiljø

8 Universell utforming/tilgjengelighet styres av mange faktorer Formidling Transport Hjelpemidler Motivasjon Utforming Kompetanse Assistanse Tverrfaglig oppgave

9 Vandring Tursykling Klatring/buldring Roing/padling Dykking/snorkling Sjøbad Jakt og fiske Ski/skøyter Rulleski Tai chi Vi må ha variasjon i aktivitetstilbudet

10 Vår motivasjon Svekket folkehelse: Gjør naturen utilgjengelig. Skaper klasseskille i naturen. Svekker sikkerhet og mulighet for livredning. Øker behov for motorisert ferdsel og naturinngrep/ tilrettelegging. Gjør friluftsliv til et TVprogram, fremfor en fritidsaktivitet. Mindre friluftslivsaktivitet: Senker politisk etterspørsel. Øker fokus på andre virkemidler. Senker fokus på og forståelse for forvaltning av kulturminner, naturverdier og kulturlandskap. Gir andre tverrpolitiske konsekvenser mot skole, forsvar, helse, landbruk, forsvar.

11 Friluftsløft for folkehelse Felles handlingsplan FRIFO FL HOVEDMÅL Friluftsliv er anerkjent som et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet og har fått et betydelig økonomisk løft. Konkretisert i 10 delmål.

12 Friluftsløft for folkehelse Handlingsplanen er i hovedsak retta mot FRIFO og FLs arbeid på nasjonalt nivå. Samhandling med FRIFOs medlemsorganisasjoner, Friluftsråd og FNF er nødvendig.

13 Friluftsløft for folkehelse 1. Friluftsliv har en sentral plass i Stortingsmeldinga om folkehelse, og Miljøverndepartementet er gitt en ledende og koordinerende rolle i friluftslivssatsinga. FOLKEHELSE FYSISK AKTIVITET FRILUFTSLIV LEIK IDRETT

14 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE 2. Miljøverndepartementets budsjett til frilufts-formål er økt med 100 millioner innen Vi vil bruke økte ressurser til: -Offentlig kjøp av flere friluftsområder i nærmiljøet og strandsona. -Anlegge, merke og skilte flere turstier og turveger. -Gjøre flere friluftsområder tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. -Sørge for at friluftsområdene er i god stand og innbyr til aktivitet. -Bedre tilbud om friluftsaktivitet for barn og unge. -Introdusere friluftsliv til nye grupper.

15 Friluftsløft for folkehelse 2. Miljøverndepartementets budsjett til friluftsformål er økt med 100 millioner innen Vi ønsker samarbeid med friluftsråd (og FNF) om: - Invitere Stortingskandidater til åpning av nye friluftsområder, nye tilretteleggingstiltak og friluftsarrangement - Invitere Stortingskandidater til hverdag i friluft (driftsrunde, aktivitetsdag ) - Mulig idé: Stortingstoppenes tur??? - Arrangere debattmøter - Synliggjøre friluftsutfordringer i media

16 Vi vil bruke økte friluftsmidler til Sikring (kjøp og bruksavtaler) av friluftsområder - særlig i nærområder til allmenn bruk

17 Vi vil bruke økte friluftsmidler til Tilrettelegging, skilting og merking av flere turveier og turstier

18 Vi vil bruke økte friluftsmidler til Flere og bedre friluftstilbud for barn og unge i fritid og ferier -Alle bør får grunnleggende opplæring i alminnelig friluftsliv, om allemannsretten, skigåing, roing, bruk av kart og kompass mm Barnas Turlag, DNT ung, speidere, 4 H, fiskeklubben, basecamps, ferieklubber mm

19 Vi vil bruke økte friluftsmidler til Gi flere og bedre friluftstilbud til mennesker med særskilte behov, - dels som egne tiltak og dels integrert i allmenne tilbud

20 Friluftsløft for folkehelse 3. Det gjennomføres et Friluftslivets år i 2015 med fokus på friluftsliv og folkehelse. 4. Arbeid med ei Stortingsmelding om friluftsliv med utgangspunkt i bl.a. folkehelseutfordringene er godt i gang.

21 Friluftsløft for folkehelse 5. Årlig brukes en betydelig andel av spillemidlene til anlegging av turveier og tilrettelegging av turstier. 6. Minst 1 % av idrettens andel av spillemidlene brukes til å fremme friluftslivsaktivitet for barn og unge og minst 1 % til å fremme friluftsliv for voksne inaktive.

22 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE Spillemidlene må i større grad brukes til å fremme fysisk aktivitet i form av friluftsliv - for å legge grunnlag for livslang fysisk aktivitet for alle i et folkehelseperspektiv

23 Friluftsløft for folkehelse 7. Alle barn og unge har minst 1 time med fysisk aktivitet i skole og barnehage. -Læring i friluft Den naturlige skolesekken -Kroppsøvingstimer -Gå og sykle til skolen gang- og sykkelveier - Skolens uteområde

24 Friluftsløft for folkehelse 8. I Nasjonal transportplan er økt ramme er lagt til grunn for utbygging av gang- og sykkelveger langs riksvegnettet slik at det i planperioden bygges ut minst 580 km. I tillegg er det en betydelig satsing på utbygging av gang- og sykkelveger langs kommunale og fylkeskommunale veger.

25 Friluftsløft for folkehelse 9. Folkehelsearbeid og forebyggende tiltak har vesentlig større fokus i helsesektoren. Årlig bevilges det ca 50 millioner til friluftsorganisasjonenes og friluftsrådenes arbeid med å gi grupper med særskilte helseutfordringer muligheter til friluftsliv.

26 Friluftsløft for folkehelse FRIFO og FL mener Helse- og omsorgsdepartementets budsjett må styrkes for å gi grupper med særskilte behov (eldre, minoritetsgrupper, mennesker med funksjonsnedsettelser) bedre friluftstilbud - som ledd i samhandlingsreformen og for å bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helse.

27 Friluftsløft for folkehelse 10. Friluftsliv er et sentralt arbeidsfelt i alle fylkeskommuner, synliggjort i fylkes(del)planer og ved at fylkeskommunene samordner friluftsarbeidet med sitt folkehelsearbeid og øvrig arbeid for å fremme fysisk aktivitet.

28 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE Risikofri investering: Friluftsliv er medisin med positive bivirkninger -Friluftslivets egenverdi -Forståelse for natur og miljø -Bærekraftig livsstil -Basis for reiselivet -Bolyst og stedstilhørighet -Viktig del av vår kultur