ETABLERING AV INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD.

Transkript

1 ETABLERING AV INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD

2 FRILUFTSLIV - EN VIKTIG KOMMUNAL OPPGAVE Mulighetene til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet skal bevares og fremmes. Det fastslås i Friluftslovens formålsparagraf. Kommunene har et ansvar for å følge opp dette. Det er det mange årsaker til: Folkehelse Samhandlingsreformen setter fokus på forebygging framfor reparasjon i helsearbeidet, og viktige oppgaver er lagt til kommunene etter Folkehelseloven. Inaktivitet er årsak til en rekke sjukdommer og koster samfunnet milliarder hvert år i form av helsetjenester og produksjonstap. Friluftsliv gir variert fysisk aktivitet, naturkontakt, ro, stillhet og gode sosiale arenaer. Friluftsliv fremmer derfor hele menneskets helse og trivsel. Tilrettelegging og stimulering til friluftsliv i nærmiljøet er viktig i folkehelsearbeidet. Gode nærmiljø og oppvekstvilkår Varierte natur- og friluftsområder i nærmiljøet er viktig for folks trivsel og ikke minst for barn og unges leik og aktivitet. For barnehager, skole og SFO er naturområder en ressurs for barns utvikling og læring.

3 Vi har Råd til friluftsliv Bolyst og stedstilhørighet Natur og friluftsmulighetene er en særegen kvalitet for de fleste kommuner og regioner. Det brukes aktivt i merkevarebygging og markedsføring av mange kommuner, bl.a. i stillingsannonser. Natur- og miljøforståelse Friluftsliv med naturopplevelser skaper kjærlighet til naturen og en dypere forståelse for samhørigheten mellom natur og menneske. Det enkle friluftsliv i nærmiljøet er miljøvennlig og bærekraftig aktivitet. Friluftsliv er dermed en viktig del av miljøvernpolitikken. Reiseliv Norsk natur og friluftsområder er grunnlag for norsk reiseliv. Tilrettelagte, skilta og merka stier, turveier og skiløyper er en sentral del av infrastrukturen for reiselivet. Norsk kultur Friluftsliv er en viktig del av norsk kultur som vi gjerne deler med andre. Egenverdi Sist, men ikke minst; friluftsliv er viktig for svært mange menneskers trivsel. Tilgang på naturområder med mulighet for aktivitet og naturopplevelser betyr mye for livskvalitet.

4 FORDELER MED INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM FRILUFTSLIV Mer friluftsliv for pengene Hovedargumentet for å samarbeide interkommunalt om friluftsliv er at det gir mer effektiv utnytting av ressursene. All erfaring viser at samling av kompetanse og økonomiske ressurser i et interkommunalt friluftsråd gir mer friluftsliv for pengene og utløser økte regionale og statlige midler til arbeidet. Friluftslivet kjenner ingen grenser Friluftsliv drives uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Ofte er det slik at de flotteste friluftsperlene er nettopp der kommunegrensene møtes. For friluftsutøvere er det viktig at stier og skiløyper, merking og skilting, er ensarta og sammenhengende på tvers av kommunegrensene. Interkommunalt samarbeid styrker kompetansen Et interkommunalt friluftsråd skal være et kompetansesenter for friluftsliv i regionen, og en faglig ressurs i arbeidet for medlemskommunene. Gjennom interkommunalt samarbeid kan ressursene samles slik at en får kraft og kompetanse i friluftsarbeidet.

5 Samarbeid gir allsidige muligheter De første friluftsrådene blei etablert på tallet fordi bykommuner trengte å samarbeide med nabokommunene for å gi befolkningen tilgang til friluftsområder langs kysten og i marka. Befolkningsveksten i byene gjør dette argumentet for interkommunalt samarbeid relevant også i dag. I mange regioner har noen kommuner flotte kystområder for bading, fiske og båtliv, mens andre kommuner har de attraktive turområdene i skog, hei og fjell. Effektiv ressursutnytting I snitt omsetter friluftsrådene for det 4-dobbelte av den kontingenten som medlemskommunene betaler. Friluftsrådene er dyktige til å utnytte statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger til friluftsliv, og noen ordninger er forbeholdt interkommunale friluftsråd. Miljøverndepartementet gir årlig driftsstøtte til friluftsrådene. Friluftsrådene kjennetegnes ved ubyråkratisk og målretta arbeid for å fremme friluftsliv. 190 kommuner ser fordelene med interkommunalt samarbeid om friluftsliv og er medlem i et friluftsråd

6 ETABLERING AV INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Følgende momenter er sentrale når en skal etablere interkommunale friluftsråd. 1. Initiativtaker Interkommunale friluftsråd er, som navnet sier, et samarbeid mellom kommuner om friluftsoppgaver. Etablering av friluftsråd må derfor ha basis i aktuelle kommuner, men det forhindrer ikke at fylkeskommune eller regionråd kan være initiativtaker og fødselshjelper. Det er imidlertid viktig at det tidlig i prosessen skapes politisk og administrativt eierskap til etablering av et friluftsråd i aktuelle kommuner. 2. Vurdering av størrelse på friluftsråd Eksisterende friluftsråd varierer mellom Oslofjordens Friluftsråd med 31 medlemskommuner med en befolkning på ca 1,5 millioner til Dalane friluftsråd med 4 medlemskommuner med innbyggere. Medlemskommunene i Jæren friluftsråd har et areal på km 2, mens Salten friluftsråds medlemskommuner omfatter km 2. Før en etablerer nye friluftsråd, bør en vurdere innmelding i et av de eksisterende friluftsrådene. Dersom innmelding i eksisterende friluftsråd ikke er aktuelt, må en vurdere hva som er hensiktsmessig avgrensing av et nytt friluftsråd. Friluftsrådet bør utgjøre en naturlig region for utøving av friluftsliv, være stort nok til at det blir robust og handlekraftig, men ikke for stort i forhold til forankring og reiseavstander. Geografiske forhold, bosettingsforhold m.v. gjør at aktuell størrelse må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Mange steder har et nytt friluftsråd blitt etablert med noen av de aktuelle kommunene, mens flere har meldt seg inn etter hvert. 3. Arbeidsgruppe og forankring Når en er enige om å vurdere etablering av et nytt friluftsråd, er det formålstjenlig å sette ned ei arbeidsgruppe. Her bør det delta en representant fra hver av de aktuelle medlemskommunene. I tillegg kan det være aktuelt å invitere med representant fra fylkeskommune, regionråd, friluftsorganisasjoner e.a. Det er naturlig at abeidsgruppa har en sekretær. Ved siden av de som er involvert i arbeidsgruppa, er det viktig at arbeidet med å etablere friluftsråd forankres politisk i kommunene. 4. Utrede oppgaver, finansiering og vedtekter Arbeidsgruppa bør arbeide med å avklare hvilke arbeidsoppgaver som er aktuelle for et friluftsråd. Oversikt over oppgaver og tiltak i regi av de eksisterende friluftsrådene er et godt utgangspunkt. Dette kan både være oppgaver som kommunene tar seg av i dag, men som vil løses mer effektivt interkommunalt og oppgaver som bør ivaretas bedre i regionen. Arbeidsgruppa bør også arbeide med finansiering, hva som kan forventes av fylkeskommunale og statlige tilskudd, hvor høy medlemskontingent kommunene vil gå inn med og hvilke prosjektmidler som er realistiske. På den bakgrunn kan det utarbeides et utkast til budsjett. FL har utarbeida eksempelvedtekter og kan bidra med eksempler på vedtekter fra andre friluftsråd. 5. Beslutningsprosess Det er naturlig at arbeidsgruppas forslag til etablering, arbeidsoppgaver, budsjett og vedtekter sendes aktuelle deltakere på høring, og justere på bakgrunn av innspill. 6. Stiftelsesmøte Etablering av friluftsrådet kan skje ved at aktuelle kommuner og andre inviteres til stiftelsesmøte der etablering vedtas, og det vedtas vedtekter, arbeidsprogram og budsjett, og velges styre. Kommunene må enten behandle etablering i forkant slik at representantene har de nødvendige fullmakter fra kommunen, eller etablering må skje med forbehold om endelig godkjenning i etterkant i Kommunestyrene.

7 Aktuelle arbeidsoppgaver for interkommunale friluftsråd Hvert friluftsråd er en sjølstendig enhet som bestemmer egen arbeidsform og oppgaver. Aktuelle oppgaver er: kompetansesenter for friluftsliv i regionen, til nytte for kommunene o.a. sikring, tilrettelegging og drift av offentlig eide friluftsområder informasjon på nett, kart, brosjyrer og turhåndbøker, skilting og merking i terrenget opplegg for uteaktivitet i barnehage, skole og SFO (læring i friluft) folkehelsesatsing - en kunnskapsressurs for kommunenes frisklivssentral friluftsliv for mennesker med særskilte behov

8 FRILUFTSRÅDENES LANDSFORBUND Friluftsrådenes Landsforbund er et samarbeidsorgan for de interkommunale friluftsrådene. Hovedoppgaven er å styrke det allmenne friluftslivet gjennom egne initiativ og ved å støtte arbeidet til tilsluttede friluftsråd. Vi bistår gjerne kommunene i prosessen med etablering av nye friluftsråd, og kan bidra med: - eksempler - erfaringer - eksempelvedtekter Våre Friluftsråd-ambassadører - ordførere i medlemskommuner - bidrar gjerne med sine erfaringer Naturlos Eyvind Lyches vei 23 B, 1338 Sandvika tlf , fax e-post: friluft@online.no Produsert av Døvigen AS på resirkulert papir