Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv

Transkript

1 Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv Prosjektbeskrivelse Nasjonalt pilotprosjekt (desember 2013) Eyvind Lyches vei 23B, 1338 SANDVIKA Tlf E-post friluft@obnline.no 1

2 Sammendrag Prosjekteier Organisering Bakgrunn Friluftsrådenes Landsforbund (FL), Eyvind Lyches vei 23B, 1338 SANDVIKA, tlf , e-post FL er et samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd. FLs hovedoppgave er å arbeide for styrking av det allmenne friluftsliv gjennom egne initiativ og ved å støtte arbeidet til tilsluttede friluftsråd. Et friluftsråd er et fast samarbeid mellom to eller flere kommuner og eventuelt organisasjoner om nærmere definerte felles friluftsoppgaver, både offentlige (lovfestede) oppgaver og andre tiltak som fremmer friluftslivet i regionen. Prosjektet ledes av prosjektleder i FL som har med seg en prosjektgruppe bestående av representanter fra de lokale pilotene i tillegg til Statskog. Hver av pilotene styres lokalt og er selv ansvarlige økonomisk og administrativt for gjennomføring og rapportering. FL vil søke om felles økonomisk tilskudd for utprøving av nyskapende tiltak og til å samle erfaringene med Friluftsporter. Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ønsker å gi eksempler på hvordan det offentlige, grunneiere, lag/ foreninger og engasjerte enkeltpersoner kan samarbeide for å realisere friluftsanlegg og friluftsaktivitet, noe som blir sett på som en utfordring innen friluftsliv der det meste av aktiviteten er egenorganisert. Vi ønsker å se på potensialene i utfartsområder, og hvordan vi kan senke terskelen for å ta naturen i bruk som en naturlig del av hverdagslivet for folk flest. Problemstillinger Hvordan påvirker eierforhold (arealer), samarbeid og organisering mulighetene til å realisere Friluftsporter? Prosjektets mål Virkemidler Er det mulig å tenke nytt for å stimulere nye brukere til å ta i bruk området gjennom tilrettelegging, motivasjon og informasjon? Hvilke finansieringsmuligheter er aktuelle for ulike tiltak som settes i gang i arbeidet med Friluftsporter? Hvordan kan vi dokumentere bruken etter at tiltak er satt i gang? Hva får vi igjen for å satse på Friluftsporter? Målet med Friluftsporter er todelt: å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der Målet med pilotprosjektet Friluftsporter 2014 er: å etablere 4-5 Friluftsporter lokalt i et nasjonalt pilotprosjekt å samle erfaringene med oppstart av friluftsporter i en veileder FL vil følge 3-4 pilotprosjekter rundt om i landet i tillegg til å få primærerfaring med gjennom et pilotprosjekt. 2

3 Innhold Innhold... 3 Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Problemstillinger / utfordringer... 6 Mål... 6 Overordnet mål for arbeidet... 6 Målet med Friluftsporter er todelt... 6 Målet med pilotprosjektet Friluftsporter 2014 er... 6 Virkemidler for gjennomføring... 7 Følge 3-4 piloter andre steder i landet... 7 Primærerfaring... 7 Samarbeid med Statskog... 7 Framdriftsplan... 7 Organisering og rapportering... 8 Budsjett

4 Innledning Friluftsliv er Norges største og mest populære fritidsaktivitet. 7 av 10 nordmenn, som ønsker å være mer fysisk aktive, vil være det ute i naturen. Vi har mange stier, skiløyper, gapahuker og bålplasser, men hvorfor har vi så få nærmiljøanlegg for friluftsliv? Utfartsområdene våre står i en særstilling. Nå skal vi lete etter de som er lett tilgjengelige, byr på opplevelesrik og variert natur og leder til attraktive områder lenger inn i naturen. Spørsmålet vi stiller oss er, hvordan kan vi tilrettelegge og ta i bruk disse områdene slik at de framstår som attraktive for friluftsliv, trening, lek og sosialt samvær? Kan vi finne fram til tilretteleggingstiltak og aktiviteter som gjør at flere tar i bruk friluftsliv som en naturlig del av hverdagslivet? Målet med Friluftsporter er todelt: å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ønsker å gi eksempel på hvordan det offentlige, grunneiere, lag/ foreninger og engasjerte enkeltpersoner kan samarbeide for å realisere friluftsanlegg og friluftsaktivitet, noe som blir sett på som en utfordring innen friluftsliv der det meste av aktiviteten er egenorganisert. Bakgrunn Bare to av ti nordmenn er aktive i 30 minutter om dagen, som helsemyndighetene anbefaler. Og under halvparten går hver dag ti minutter sammenhengende. Å gå er så sunt at hvis to millioner nordmenn går ett kvarter mer hver dag i litt raskt tempo, vil det gi samfunnet en gevinst på 50 milliarder kroner i året, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen. (NRK 22. mars 2012) Friluftsliv fremmer helheten i menneskets helse og trivsel gjennom fysisk aktivitet, ro, stillhet og naturopplevelser, sosialt fellesskap og som arena for mestring. Satsing på friluftsliv som et folkehelsetiltak, er forankret i Folkehelsemeldinga (St. meld 34, ). Meldinga gir et 4

5 bilde av folkehelseutfordringene som skyldes fysisk inaktivitet og beskriver friluftslivets fortrinn og potensial for arbeidet med økt aktivitet i befolkningen. Strategi for aktivt friluftsliv (Miljøverndepartementet 2013) som er en utdyping og konkretisering av gjeldende stortingsmelding om friluftsliv (St meld 29, ) og er forankret i Folkehelsemeldinga. Strategien viser til at friluftsliv har stor helsefremmende betydning, og at det å bidra til at flere utøver friluftsliv jevnlig er et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Målet med strategien er at staten skal innrette og målrette sine virkemidler slik at disse bidrar til at flest mulig av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. For å nå flest mulig er strategiens hovedmål å legge til rette for friluftsliv i og ved byer og tettsteder. Alt dette er i hovedsak en videreføring av eksisterende politikk. For å snu inaktivitetstrenden må innsatsen styrkes vesentlig. Uten et løft i bevilgningene til friluftsliv, er det innenfor de begrensa rammer som friluftslivet har, urealistisk å forvente at friluftsliv vil bidra vesentlig til økt aktivitet hos den delen av befolkningen som er mindre aktive enn helsemyndighetenes anbefalinger. Men friluftsliv er Norges største og mest populære fritidsaktivitet, ikke primært fordi det gir god helseeffekt for samfunnet vårt, men fordi vi rett og slett liker å være i aktivitet ute. 7 av 10 nordmenn, som ønsker å være mer fysisk aktive, vil være det ute i naturen (Synovateundersøkelse 2010). Hvis alle skal få gleden av friluftslivet i hverdagslivet, må nærfriluftslivet prioriteres med fokus på lett tilgjengelige turutgangspunkt, turveier, stier og skiløyper, og attraktive friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper. Erfaring og dokumentasjon (STImuliprosjektet, Salten Friluftsråd) viser at det er fysisk tilrettelegging i kombinasjon med informasjon og aktivitetstiltak som gir økt aktivitet. Særlig de gruppene som er inaktive og lite aktive trenger mer enn tilgjengelige arealer og muligheter. Den tradisjonelle norske friluftslivaktiviteten, satt litt på spissen, er å gå langt til et turmål, spise en matpakke, kvikklunsj og en appelsin, drikke fra termosen og så gå hjem igjen. For noen er dette svært motiverende, men for å lokke enda flere til å ta i bruk naturen i hverdagslivet, må vi senke terskelen og legge til rette for mer varierte aktiviteter. Vi skal ikke langt utenfor Norges grenser for friluftslivaktivitetene ser annerledes ut. Går vi over til Sverige, har de stor tradisjon for rundturer (Elljusspår). Litt lenger utenfor grensene er det høsting og piknik-kulturen, der aktiviteter gjennomføres på det stedet man har piknik, som er den viktigste formen for friluftsliv. Ved å bruke et raust friluftslivbegrep, kan vi tilrettelegge for flere, senke terskelen og få flere til å benytte friluftsliv i hverdagen. Fram mot Friluftslivets År 2015 har derfor Friluftsrådenes Landsforbund (FL) valgt å satse på to «nye» tiltak, Friluftsporter og Friluftsskoler, for å bidra med egne erfaringer for et 5

6 folkehelsefremmende friluftsliv. Denne prosjektbeskrivelsen tar for seg vårt arbeid med Friluftsporter. Problemstillinger / utfordringer I arbeidet med å stimulere flere til å bli aktive friluftsutøvere i hverdagen gjennom Friluftsporter skal vi se nærmere på følgende problemstillinger: Arealer: Hvilke muligheter og begrensninger ligger i nærmiljøet? Hvilke samarbeidsformer, avtaler og eierforhold er mest hensiktsmessig når Friluftsporter anlegges? Organisering: Hvorfor er det færre nærmiljøanlegg for friluftsliv og lek i sammenlikning til idrett og lek? Hvordan skal vi organisere arbeidet for å stimulerer til at Friluftsporter blir realisert? Samarbeid og forankring: Hvilke samarbeidsparter er aktuelle? Hvordan kan arbeidet med Friluftporter forankres i organisasjoner og kommuner for å stimulere til at flest mulig får et eierforhold til tiltaket, holder områdene ved like og tar dem i bruk? Finansieringsmuligheter: Hvilke finansieringsmuligheter er aktuelle for ulike tiltak som settes i gang i arbeidet med Friluftsporter? Nyskapende tiltak: Er det mulig å tenke nytt, utenfor tradisjonelle friluftsaktiviteter for å stimulere nye brukere til å ta i bruk området? Motivasjon og informasjon: Hvordan kan vi gjøre satsingen kjent? Hvordan motiverer vi nye brukere for å få mer aktivitet? Dokumentasjon: Hvordan kan vi dokumentere bruken etter at tiltak er satt i gang? Hva får vi igjen for å satse på Friluftsporter? Mål Overordnet mål for arbeidet FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet (Prinsipprogram ). Målet med Friluftsporter er todelt å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der Målet med pilotprosjektet Friluftsporter 2014 er å etablere 4-5 Friluftsporter lokalt i et nasjonalt pilotprosjekt å samle erfaringene med oppstart av friluftsporter i en veileder 6

7 Virkemidler for gjennomføring Følge fire piloter andre steder i landet Prosjektet skal innhente erfaringer fra pilotene rundt om i landet der blant annet beliggenhet, eierforhold, organisering, samarbeid, finansiering og størrelse kan være forskjellige, men områdene velges ut på grunnlag av deres ønske om nyskapende tiltak. Primærerfaring Prosjektlederen skal i tillegg til å følge opp 3-4 piloter rundt om i landet, få lokal primærerfaring gjennom å lede ett av de lokale pilotene, Huldreparken i Røyken. Samarbeid med Statskog Statskog er en stor grunneier som forvalter viktige områder for friluftsliv. Vi har allerede et samarbeid om turportalen og har erfart selv med litt ulik vinkling, at vi kan bygge på hverandres erfaringer i målet om å bidra med mer friluftsliv for folk flest. Statskog er grunneier for store områder og mange utfartsområder som er viktig i et hverdagsfriluftsliv. Ikke alle områdene ligger slik til at de er viktige for det daglige friluftslivet, men har stor betydning for regionale opplevelser, heldags- og helgefriluftslivet, som er en viktig brikke i hverdagslivet. Framdriftsplan Tid Oppgave Oppstartsmøte for prosjektgruppe og andre interesserte friluftsråd Januar Søknadsoppfølging Februar Mars-september April Juni Oktober Novemberdesember Planlegging, organisering av rapport og komme i gang i pilotene Iverksetting av planlagte tiltak lokalt Samling se de naturgitte mulighetene Evt samling i tilknytning til Friluftskonferansen i Kristiansand Samling oppsummering, erfaringsutveksling, anbefalinger Rapport og avslutning 7

8 Organisering og rapportering FL er prosjekteiere for Pilotprosjekt Friluftsporter. FL har prosjektledelsen og den daglige oppfølgingen. Prosjektleder vil ha 20% stilling på oppfølging nasjonalt og 20% på gjennomføring av ett av de lokale pilotene (Huldreparken, Røyken). I tillegg vil FL bidra med omtrent 10% stilling til faglig oppfølging, prosjektstyring og markedsføring fra de andre i administrasjonen. Det etableres en prosjektgruppe bestående av en person fra hvert pilotprosjekt i tillegg til Statskog og FL. Prosjektgruppa møtes 3-4 ganger og har løpende kontakt underveis. Hver av pilotene styres lokalt og er selv ansvarlige økonomisk og administrativt for gjennomføring og rapportering. FL vil søke om felles økonomisk tilskudd for utprøving av nyskapende tiltak og til å samle erfaringene med Friluftsporter. Prosjektleder i FL vil ha fortløpende kontakt med hver av pilotene for å være orientert om framdrift. Hver av pilotene bidrar med sine erfaringer underveis og avslutningsvis som vil være en viktig del av veilederens innhold. I tillegg må hver av pilotene rapportere til FL for de tilskuddsmidlene som tilkommer dem gjennom felles søknad. De lokale pilotene står fritt til å organisere arbeidet slik det anses som mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold. Budsjett UTGIFTER INNTEKTER Hva Sum Hva Sum SAMHANDLING 4-5 PILOTPROSJEKTER Søknad Sparebankstiftelsen Lønn mm, 20% prosjektlederstilling og 10% annet FL Søknad Miljødirektoratet Kontorhold. Kopiering, porto mv Prosjektsamarbeid/ søknad Statskog befaringer/ samlinger for prosjektgruppa Egeninnsats FL Reise, konferanser, møter: Besøke alle friluftsportene Dugnad/ egeninnstas/ egenkapital lokalt Rapport - trykking TOTALT Profileringsmateriell TILTAK - NYSKAPING/ UTPRØVING Prosjekttilskudd -piloter Praktisk arbeid knyttet til nyskapende tiltak i pilotprosjekter TOTALT