Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ DRAMMEN MÅLRETTET ØKONOMISK SATSING PÅ FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomiten for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ DRAMMEN MÅLRETTET ØKONOMISK SATSING PÅ FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV Hensikt Hensikten med dette notatet er å orientere om arbeidet med oppfølging av hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i henhold til økonomiplanen , samt å redegjøre for utredningsarbeidet knyttet til bystyrets sak 71/09 om inkludering i IL. Bakgrunn Den gjeldene hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har et utvidet fokus i forhold til tidligere planer. I tillegg til handlingsplan for idrett- nærmiljø- og friluftsanlegg, inneholder planen også strategier for tilrettelegging for bruken av anleggene i forhold til ulike målgrupper. Denne saken omhandler temaene aktivitet og folkehelse. I økonomiplanen heter det Et sentralt tema er å legge til rette for økt aktivitetsnivå i befolkningen gjennom målrettet økonomisk satsing. Rådmannen vil frem mot neste økonomiplan arbeide frem konkrete forslag til tiltak som følger opp hovedplanen på dette område. Under Bystyrets behandling av økonomiplanen sak 71/09, ble følgende forslag vedtatt (forslag 6): Rådmannen bes i egen sak å evaluere Idrettens inkluderingsarbeid og vurdere hvordan prosjektet kan videreføres. Buskerud idrettskrets, Drammens idrettsråd og Minoritetsrådet forutsettes trukket inn i prosessen. Det må også vurderes om Fylkeskomunen kan trekkes inn som bidragsyter i videreføringene av Idrettens inkluderingsarbeid. Saken forutsettes politisk behandling i 1.tertialrapport. Inntil endelig vedtak om videreføring av Idrettens inkluderingsarbeid foreligger forutsetters det at de lag som er involvert i arbeidet i dag kan fortsette sitt arbeid ved videreføring av de midler som lå inne i fjorårets budsjett. Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble vedtatt De tre hovedutfordringene i denne perioden er:

2 1. Hvordan øke aktiviteten hos de inaktive? 2. Skolen som arena for fysisk aktivitet 3. Hvilket friluftsliv skal vi tilrettelegge for? I planen lanseres begrepet målrettet økonomisk satsin(møs)g i følgende fire strategier: Drammen kommune skal gjennom målrettet økonomisk satsing stimulere til samarbeid med idretten og andre aktører om utvikling av nye lavterskeltilbud.* Drammen kommune skal gjennom målrettet økonomisk satsing bidra til at barn og unge med ulik kulturell bakgrunn møtes til fysisk og idrettslig aktivitet. Drammen kommune skal gjennom målrettet økonomisk satsing og på annen måte stimulere idretten og andre aktører til å etablere tilbud om fysisk aktivitet for (inaktive) ungdom. Drammen kommune skal gjennom målrettet økonomisk bidra til at friluftsaktivitet benyttes blant byens innbyggere, med særlig fokus på barn og unge med flerkulturell bakgrunn. *Med lavterskeltilbud menes både tilbud som er a) gratis eller svært billig å delta i og b) aktiviteter tilpasset de med dårlig fysisk form. Hensikten med målrettet økonomisk satsing som begrep er å videreutvikle et samhandlingsmønster hvor kommunen definerer mål og arbeidsoppgaver og støtter idretten og andre frivillige aktører økonomisk for å gjennomføre tiltak i tråd med målsetningene. Dette vil i utgangspunktet være arbeidsoppgaver som går utover de frivillige organisasjoners kjerneoppgaver. Status i arbeidet Arbeidsgruppen for MØS bestående av representanter fra kommunen, Idrettsrådet, Idrettskretsen, DOT og minoritetsrådet har utarbeidet en skisse til mulige tiltak innenfor MØS strategiene i hovedplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Idretten og friluftslivsorganisasjonene har nasjonale føringer om å være en større samfunnsaktør, noe som er et godt utgangspunkt for samhandling. Fokuset har vært på de frivillige organisasjonene og hva som kan stimulere dem for på best mulig måte aktivisere de prioritere målgruppene. Målgruppene er unge fra klassetrinn generelt, jenter, flerkulturelle, de med betalingsvansker, og de som i dag er inaktive spesielt. Arbeidsgruppen har i tillegg vært enstemmig om at tiltak som igangsettes skal ha høy kvalitet med langsiktige mål om selvstendig drift på sikt. Enkelte prosjekt blir ikke nødvendigvis selvfinansierte, men fungerer som kontinuerlige helsefremmende tiltak. Under følger beskrivelse av mulige tiltak for hver strategi i hovedplanen, samt en foreløpig vurdering av arbeidet med inkludering i IL:

3 Utvikling av nye lavterskeltilbud Utfordringen er å tilrettelegge for aktivitet slik at den skjer mest mulig ubevist for den enkelte. Samfunnets fokus på folkehelse er økende. Med fokus på mestring, opplevelse, sosialt samvær og aktivitetens egenverdi, skaper man en indre motivasjon og et ønske om å fortsette. Slike stimuli kan ha langsiktig effekt. Strategene kan tenke samfunnsperspektiv, aktivitørene skal tenke trivsel og tilrettelegging for enkeltpersoner. For å klare dette er det viktig å tenke lokalt tilpassing og konkrete tiltak. Åpne tilbud som gjerne er gratis er bra i forhold til å nå de som ikke er organiserte. Lag og foreninger må bevisstgjøres på hvordan de tar i mot nye medlemmer og gi tilbud til nybegynnere. Her er det behov for kompetanseheving på grasrotnivå; de som i det daglige møter brukerne. Det er et godt utgangspunkt at ledelsen gir signaler om åpenhet og inkludering i egen organisassjon. Det er i tillegg er det nødvendig med kunnskap om kulturforskjeller og ulike gruppers forskjellige behov og ønsker. Utstyr bør ikke være noen begrensning for å gå på turer, ski, fiske og andre opplevelser. Utlånsdepoter er derfor en viktig faktor for å inkludere alle. Det er flere foreninger og skoler som i dag har noe utstyr til utlån, men det er behov for noe oppgradering. I tillegg trengs en gjennomgang av organiseringsformer for at tilbudene skal fungere optimalt. Barn og unge med ulik kulturell bakgrunn møtes til fysisk og idrettslig aktivitet Tilbud for uorganiserte, må markedsføres godt i lokalmiljøet. Holdningsendringer som for eksempel kampanjer for å få befolkningen til å gå eller sykle til skolen kan bidra til å endre vaner. God informasjon om frivillige organisasjoner og tilbud i nærområde er nødvendig å opprettholde og videreutvikle. En bydelskoordinator kan stimulere frivilligheten med midler til tiltak lokalt og virke som en markedsfører og aktivitetskatalysator. Etablere tilbud om fysisk aktivitet for (inaktive) ungdom Idretten har et stort frafall blant ungdom. Ved å gi denne gruppen alternative tilbud, kan aktivitetsvanene ivaretas og gi grunnlag for en aktiv livsstil senere i livet. Dersom ungdommen får større ansvar, kan de selv være med å forme tilbudene slik de ønsker. Her er det behov for kompetanseheving i alle ledd for at tilbudene skal bli gode. Ungdommen må imøtekommes og trenere må ha god kunnskap på aktivitet. Det igjen skaper en trygghet til å videreformidle på en god måte. Dyktige veiledere kan hjelpe ungdom til å skape aktivitet på egne premisser. Det krever mye å aktivisere på et nivå som både er utfordrene, spennende og gir mestringsfølelse. Det er å gi ungdom nye utfordringer og interesser tilknyttet naturen og nærmiljøet. Dette stimulerer til egenaktivitet når de grunnleggende kunnskapene er på plass. Åpen hall er en måte å tilrettelegge for sosiale samlingspunkter som er uforpliktende, men som fordrer til aktivitet. Friluftsaktivitet benyttes blant byens innbyggere Trygghet er viktig, og må ligge til grunn for alle tilbudene. Mestring, venner og innsikt skaper trygghet. Skogen kan for mange som ikke er vant til den eller vokst opp med en slik natur, virke stor, uoversiktlig og skummel. Det er en norsk tradisjon og gå en tur i skog og mark, men det er ikke en selvfølge hos alle. Innføring i naturens begreper og kjennskap til skogen er med på å skape en trygghet som kan videreutvikles til friluftsinteresse. Sopp- og bær turer kan være en aktivitet som både kan være nyttig og gi fine opplevelser.

4 I mange kulturer er piknik i parken en naturlig begivenhet. Ved å vise til piknikarenaer i naturen og nærområde, kan turene gradvis utvides, og kjennskapen til friluftslivet økes. Tydelig skilting er også en forutsetting for at mange tør å bevege seg inn på stier og skogsveier. En innføring blant flerkulturelle i den norske hytteturkulturen er også et virkemiddel som kan øke integreringen. Et tilbud om hyttetur bør spesifiseres til målgruppen flerkulturelle ungdom. Forskning viser at foreldre, og i særlig grad mor, har stor påvirkning på barns aktivitetsvaner i fritiden. Familiearrangement kan på den måten få positive ringvirkninger. Det er lettere å sende barna på tur/trening, når de selv har vært med på tilsvarende opplegg. Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) har utabeidet et forslag til en 3 årig satsing på friluftsliv som virkemiddel til folkehelsearbeidet. Drammen er sammen med Haugesund plukket ut som foregangsposjekt. Drammen kommune har i dag god dialog med prosjektleder, og det er gjennomført to koordineringsmøter hvor samarbeidsformen er diskutert. Drammen kommune ved virksomheten kultur støtter i dag friluftsorganisasjoner gjennom aktivitetsmidler til frivillige organisasjoner generelt. DOT, speidergrupper og jeger-og fiskeforeninger er blant søkerne. Idretten har egne ordninger. Skolen som arena Skolen er en naturlig arena å ta utgangspunkt i fordi man når alle. Et samarbeid med lokale idrettslag og friluftsorganisasjoner vil ha en synergieffekt på alle parter. Barn kan prøve ulike aktiviteter i skolen for så å fortsette med aktivitetene etterpå. Ved å åpne stier mellom dagens tilbud og skape trygghet og oversikt over det som er tilgjengelig i nærområdet, har man nådd langt. I dag finnes det mange eksempler på samarbeid som motiverer og skaper positive ringvirkninger, men det mangler en felles struktur. Et tettere samarbeid med utvekslinger av erfaringer og kompetanse vil bidra til at tilbudene utnyttes bedre. I Drammen er det mange gode eksempler på SFO og IFO som fungerer bra. Erfaringene kan hjelpe andre skoler til lignende løsninger. Tilbakemelding fra elever viser ønske om behov for oppmerking av skolegården. Dette er konkrete og enkle tiltak som bidrar til lek. Skolen er særlig viktig for å nå flerkulturelle barn, og spesielt jenter. Dette er en trygg arena hvor barna for lov til å være. Tilbud som dans og andre myke aktiviteter i skolens lokaler bra for å nå flere jenter. Fjell 2020 og Inkludering i IL Parallelt med arbeid med MØS har det vært jobbet med en egen evaluering av Idrettens inkluderingsarbeid og en plan på hvordan prosjektet kan videreføres. Første del av denne rapporten er ferdig. Sammendraget fra rapporten utarbeidet av Buskerud Idrettskrets (v/jakob Vik) ligger som vedlegg. I tillegg arbeides det med langsiktige strategier for rekruttering til egenorganisert og organisert fysisk aktivitet. En kort foreløpig oppsummering av effekten av Inkludering i IL viser at tilbud rettet mot klasse fungerer bra, men at det er behov for en ungdomssatsing for klasse. Mange av tiltakene er avhengig av økonomisk støtte for videre drift, og det arbeides kontinuerlig for

5 videreutvikling av tilbudene. En idrettsskolemodell har vist seg som en god organiseringsform. Behovet for å opprettholde motivasjon og engasjement i de frivillige organisasjonene er sterkt. Videre henvises det til svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til økonomiplan av punkt spørsmål om idrettens inkluderingsarbeid. På Fjell er det nå satt i gang et omfattende og spennende arbeid gjennom Fjell Det jobbes med kartlegging og en felles langsiktig strategi for folkehelse, arbeid og inkludering og stedsutvikling. Idrettens arbeid med inkludering i IL har pågått i mange år på Fjell, Danvik, og Rundtom. Oppsummering på mulige tiltak for de prioriterte målgruppene: Unge fra klassetrinn o Koordinering av frivillige og deres tilbud, med felles markedsføring o Seminarer og startpakker til ungdom som ønsker å starte med egen aktivitet o Utvikling av samarbeid SFO og frivillige organisasjoner De med betalingsvansker o Utlånsdepoter o Åpne, gratis arrangement Jenter o Oppsøkende virksomhet o Dans og andre myke aktiviteter o Trygge arenaer Flerkulturelle o Kompetanseheving og bevisstgjøring hos arrangører av tilbud. o Engasjere foreldre, og særlig mor har påvirkning på barnas aktivitet i fritiden o Trygg innføring i norske tradisjoner Inaktive o Beholde unge i aktivitet fra før de blir inaktive ungdom ved å gi alternativer til den tradisjonelle idretten. o Starthjelp til ungdom som ønsker å starte med egen aktivitet o Fadderordninger Oppsummering I Drammen finnes det i dag mange gode tiltak som aktiviserer befolkningen. Det er et stort engasjement i frivillige organisasjoner som det er viktig å ivareta. Arbeidsgruppen er enig om at samhandling mellom kommunale virksomheter og frivillige lag og foreninger er en viktig faktor for å lykkes. Det finnes i dag et stort omfang av ulike aktivitetstilbud. Bevaring og

6 videreutvikling av eksisterende tilbud er vel så effektivt som å starte opp noe nytt. Dersom man ser helhetlig på hva som finnes og hva som skal til for å nå enda lenger, kan man få mye aktivitet for få midler. Frivilligheten er en stor ressurs i Drammen, og arbeidsgruppen er klare på at en koordinering og tilrettelegging av frivilligheten er høyt prioritert. Stat, Buskerud fylkeskommune, idrettskrets, FRIFO, idretten og andre frivillige aktører er alle mulige samarbeidspartnere som kan har ressurser innen kompetanse, arbeidskraft og økonomiske midler. Samhandling og koordinering gjennom MØS vil effektivisere og forbedre tilbudene for byens befolkning. Drammen kommune har også potensiale til bedre samarbeid internt. Aktivitetstiltak henger nøye sammen med anleggsplanen og utvikling av fysiske arenaer for lek og aktivitet i nærmiljøet. Det er mange idrettslag som melder om at de har kapasitet til å gi tilbud til mange, men hallkapasitet er en begrensende faktor. Det er derfor viktig for arbeidsgruppen å ta utgangspunkt i det fundamentet som ligger der i dag. Det bør stimuleres til små, overkommelige tiltak som kan vokse i takt med etterspørselen. For å sikre kvalitet i tiltakene er det viktig med kunnskap. Gjennom MØS kan Drammen kommune sette som foutsetning at aktørene skal delta i et kompetansehevinggsprogram. På den måten kan vi hele tiden forbedre og videreutvikle tilbudene og skape kontakter på tvers av organisasjonene.