Hvorfor? Pilotprosjekt 2014 Hva? Anbefalinger Veien videre

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvorfor? Pilotprosjekt 2014 Hva? Anbefalinger Veien videre"

Jonas Helgesen
8 år siden
Visninger:

1 Hvorfor? Pilotprosjekt 2014 Hva? Anbefalinger Veien videre Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver

2 Landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd Styrke det allmenne friluftslivet gjennom egne tiltak og ved å støtte arbeidet til tilsluttede friluftsråd Påvirke friluftslivspolitikken, lover og forskrifter Serviceorgan for medlemsfriluftsråd Kontakt med nasjonale myndigheter og friluftsorganisasjoner 25 interkommunale friluftsråd 214 kommuner over 70% av Norges befolkning

3 Hvorfor? Vi er litt for lite aktive 1 av 5 er aktive 30 minutter hver dag (Helsedirektoratet) Hvis 2 millioner nordmenn gikk 15 minutter mer hver dag, ville samfunnets gevinst være 50 mrd kr/år (Helsedirektoratet) Dersom fire av fem nordmenn øker det fysiske aktivitetsnivået sitt fra inaktiv til litt aktiv eller fra litt aktiv til noe mer aktiv, vil den årlige velferdsgevinsten bli på 239 mrd kr/ år (Helsedirektoratet)

4 Friluftslivets bidrag 7 av 10 som ønsker å bli mer aktive, vil være det ute i naturen (Synnovate) Dobbelt så mange rapporterer om positiv mental effekt ved friluftsliv (60%) sammenliknet med bare fysisk aktivitet (30%) (Miljøverndepartementet) Fysisk tilrettelegging nær der folk bor i kombinasjon med informasjon og aktivitetstiltak gir økt aktivitet for de inaktive (STImuli, Bodø) Så hvorfor er det så få nærmiljøanlegg for friluftsliv?

6 Pilotprosjekt 2014 Med friluftsporter ønsker vi å stimulere til at flere er aktive i naturen oftere. Målet med friluftsportene er: å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek, trening og sosialt samvær å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der FL har hatt prosjektledelsen Samarbeid med Bad, park og idrett og Statskog Fem pilotområder Byer og tettbygde strøk Nasjonalparker

8 Friluftsporter hva? Friluftsporter er innfallsporter til større natur- og friluftsområder som er tilrettelagt med sosiale møteplasser og for fysisk aktiv og naturopplevelse. Friluftsporter skal være lett tilgjengelige og gi brukervennlig informasjon om naturkvaliteter og friluftsmuligheter som inspirerer til å utøve mer friluftsliv.

9 Anbefalinger 1. Hele tiltakskjeden 2. Valg av område 3. Planstatus og grunneierforhold 4. Plan for friluftsporter Stedskvaliteter Basistilrettelegging Aktivitetsanlegg Sosiale møteplasser Informasjon 5. Eierskap og forankring

10 1. Hele tiltakskjeden

11 2. Valg av områder: Innfallsporter Innfallsport: Der veien slutter, ved p-plassen, der turstier og skiløyper starter Ikke alle innfallsporter egner seg like bra, vi leter etter de som har et potensiale Verdikriterier hentet fra «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder» (M , Miljødirektoratet) med vekt på opplevelseskvaliteter, bruk, funksjon og tilgjengelighet

12 3. Planstatus og grunneierforhold Arealformål: grønnstruktur eller LNFR Allemannsretten gir rett til hensynsfull ferdsel i utmark Tilretteleggingstiltak, intensiv bruk, særlige friluftskvaliteter tilsier at friluftsporter sikres Sikring = servituttavtale eller offentlig kjøp (erverv) Midlertidig bruk av tilretteleggingsavtaler med grunneier

13 4. Plan for friluftsporter - stedskvaliteter Elementer Detaljer Bruk og opplevelsesverdi Vann Sjø/hav/fjord Vann/ dam/ tjern (stille elv) Bekker Myr Bading, snorkling, fisking, skøytegåing, padling/ roing, livet i ferskvann Bekkvandring, lek med vann Lek i myr (fotball, turning ) Skog og trær Planter Dyr Topografi Geologi Kulturminner Andre stedskvaliteter Åpen/ tett Variert, artsmangfold og struktur Ung/ gammel Bær: Blåbær, tyttebær, krekling, bringebær, jordbær Nøtter: Hasselnøtter Sopp Blomster: Vår og sommer Fugler: småfugler, trekkfugler, spesielle Vann arter Vilt: Storvilt, småvilt, ekorn Åpne områder: Grasslette, svaberg Variasjon: Bakker, skrenter, stup Bergarter Kvartærgeologi Geologiske detaljer/ fenomener Automatisk fredete kulturminner (fornminner) Andre kulturminner Symbolverdi/ tradisjonell bruk Navn Sagn/ eventyr Lek, klatretrær, opptenningsved, pølsepinner, lære treslag, lete etter insekter Høsting Plukke blomster, lage blomsterkrans Matstasjon for småfugler og ekorn, se etter trekkfugler, oppleve vilt Lek, telting, piknik/ bursdager Ake, klatre, hoppe Lære bergarter, samle steiner, lese terrenget historie Hellere, buldresteiner, klatrevegger, utsiktspunkt Opplevelseverdi, bruk avhenger av sårbarhet Bruke til temaer for tilrettelegging, organiserte aktiviteter mm Vann, skog og trær, planter og dyr, topografi, geologi, kulturminner og andre stedskvaliteter (sagn/ eventyr, navn) Elementer Detaljer Bruk og opplevelsesverdi Sjø/hav/fjord Vann/ dam/ tjern (stille elv) Skog og trær Bekker Myr Åpen/ tett Variert, artsmangfold og struktur Ung/ gammel Bading, snorkling, fisking, skøytegåing, padling/ roing, livet i ferskvann Bekkvandring, lek med vann Lek i myr (fotball, turning ) Lek, klatretrær, opptenningsved, pølsepinner, lære treslag, lete etter insekter

14 - Basistilrettelegging Basistilrettelegging = tilrettelegging som i seg selv ikke gir så mye friluftsaktivitet, naturopplevelse eller sosiale møter, men som bør være på plass for at området skal kunne gjøres tilgjengelig og tas i bruk av flere Adkomst, sanitær, samlingsplass, informasjon, skjøtselsplan

15 - Aktivitetsanlegg Aktiviteter Vandring/skigåing/ sykling Temastier «Skattejakter» «Lekeplassanlegg» Klatre og buldre Aking og skileik Vannaktiviteter Treningsparker Annet

16 - Sosiale møteplasser Ideer til ulike samlingsplasser Hvordan anlegg plasseres i forhold til hverandre: Informasjon, aktivitet-samling Typer: Overbygg (grindbygg, gapahuk, skjeltersjå, lavvo, gamme, grillhytte), åpne plasser (svaberg, strand, eng), bålplasser og benker

17 - Informasjon Hovedbudskap: Kortfattet informasjon, lett tilgjengelig Informasjon i friluftsporter Generell informasjon om friluftsliv: allemannsretten, båndtvang, beiting, bålvett og bålbestemmelser, fisking, skogbruk og verdier i skog Informasjon (kart) om mulighetene i friluftsporten Informasjon ved det enkelte fenomen/ anlegg Informasjon om flere friluftsopplevlser Informasjon om friluftsporter Media, sosiale medier, turkort

18 5. Eierskap og forankring Flere som må kjenne eierskap til friluftsportene hvis dette arbeidet skal bli en suksess: Grunneier tidlig involveres i prosessen Eieforhold til tilretteleggingstiltakene, sikrer drift og vedlikeholdt Indre krets med primært eieforhold: Engasjerte enkeltpersoner og frivillige lag og organisasjoner i prosessen

19 Veien videre Friluftsporter ingen ny oppfinnelse, erfaringer satt i system Gjenkjenbart begrep i forvaltningen, ta begrepet i bruk, bli et kvalitetsstempel Veileder snart ferdig Logoer fritt tilgjengelig på

20 #FÅ15 og friluftsporter En av våre hovedsatsinger 13 friluftsråd starter arbeidet med friluftsporter Plan for friluftsporter Plan for konkret friluftsport og påbegynne arbeidet Plan for regionen Samarbeid sentralt og lokalt med BPI og Statskog

21 Takk for meg! Se mer på Ta kontakt på

Like dokumenter

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver liseberith@friluftsrad.no Friluftsporter 2014 Fem lokale pilotprosjekter Barnas naturpark, Bleikvasslia Polarsirkelen Friluftsråd Rogaland Arboret Statskog og Jæren Friluftsråd