Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hege Solli Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité Fylkestinget Program for folkehelsearbeid i kommunene - felles søknad om å bli programfylke fra Aust-Agder og Vest-Agder 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder fylkeskommune søker i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune om å bli programfylke fra og med Dersom Aust-Agder blir programfylke, søker fylkesutvalget fullmakt til å følge opp programmet, herunder eventuell opprettelse av en prosjektstilling. 3. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune gjør tilsvarende vedtak i saken. Dokumentnr.: 17/ side 1 av 5

2 2. SAMMENDRAG Det foreslås at fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder i fellesskap søker om å bli programfylke for nasjonalt program for folkehelse fra og med Fylkeskommunenes rolle som programfylker innebærer blant annet å ivareta en regional program-/prosjekteierrolle og stimulere til utvikling av nye lokale tiltak gjennom samarbeid med kommuner, kompetanseog forskningsmiljøer samt andre relevante aktører. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Kommunesektoren ved KS og staten ved Helse- og omsorgsdepartementet har gått sammen om å etablere Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet). Fylkeskommuner kan søke om å bli programfylke og frist for å søke er 30. april Program for folkehelse i kommunene er en satsing som skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som en del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. 3.2 Problemstillinger Det overordnede målet med folkehelseprogrammet er bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen. Dette inkluderer også rusforebyggende arbeid. Barn og unge (opp til 24 år) skal være prioritert målgruppe. Som en del av programmet er det etablert en tilskuddsordning til utvikling og utprøving av metoder og tiltak i kommunene innenfor områdene psykisk helse og livskvalitet og rusforebyggende arbeid. Hvert programfylke kan søke om 5-10 millioner kroner per år i en tidsperiode for 3-5 år. Fylkeskommunens rolle som programfylke innebærer å: ivareta en regional program-/prosjekteierrolle stimulere til utvikling av lokale tiltak gjennom samarbeid med kommuner, kompetanse- og forskningsmiljøer samt andre relevante aktører etablere et regionalt samarbeidsorgan for å forankre utviklingsarbeidet i kommunene og for å knytte forskningskompetanse til tiltakene ha overordnet ansvar for fremdriften i det regionale samarbeidsorganet og ivareta sekretariatsfunksjoner utarbeide kriterier for tiltak i kommunene, sørge for utdeling av tilskuddsmidler og rapportering sikre at tiltak legges opp på en måte som gjør dem egnet for effektevaluering av et forsknings- eller kompetansemiljø og dersom det ikke lar seg gjøre, sikre at kommunene gjennomfører kvalitativt gode egenevalueringer av tiltakene inngå formelt samarbeid med kommunene om tiltaksutvikling med signerte samarbeidsavtaler til Helsedirektoratet være økonomisk og administrativt ansvarlig overfor Helsedirektoratet Fylkeskommunene forvalter midlene til gjennomføring av nye lokale tiltak i kommunene. En eventuell bevilgning kan ikke gå til å finansiere eksisterende tilbud eller stillinger for målgruppen. Lønn eller administrasjon i fylkeskommunen til gjennomføring av programmet dekkes heller ikke gjennom ordningen. Det åpnes opp for og oppfordres til at flere fylkeskommuner i en region samarbeider om en felles søknad om å bli programfylke. Dokumentnr.: 17/ side 2 av 5

3 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Betydningen av å ha fokus på barn og unges psykiske helse kommer blant annet frem i Ung i Agder-undersøkelsen fra Generelt ser en at andelen som er plaget med ulike psykiske plager øker for hvert klassetrinn. Mange unge, og spesielt mange unge jenter, oppgir at de ofte føler at alt er et slit, at de føler seg triste, ulykkelige eller deprimerte. Det er viktig å presisere at spørsmålene i Ungdata ikke måler depresjon eller andre diagnostiserbare plager, men de er likevel utrykk for et fenomen som gir grunn til bekymring. Når det gjelder barn og unge i aldersgruppen 3-18 år er det 15-20% som har psykiske vansker med så mange symptomer at de har nedsatt funksjon. Dette går utover trivsel, daglige gjøremål og samvær med andre. Etter puberteten dominerer tilstandene angst, spiseforstyrrelser og depresjon. To av tre er jenter (Meld. St «Mestring og muligheter»). I den nylig publiserte folkehelseundersøkelsen fra Agder "Hvordan har du det?" fremkommer det at de fleste egder er fornøyde med sin tilværelse, men tallene viser også at det i Agderfylkene er en høy andel av unge kvinner i aldersgruppen år som rapporterer at de har psykiske plager med symptomer på angst/depresjon. For menn i samme aldersgruppe er forekomsten lavere enn blant kvinnene. Disse resultatene understøttes også av Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler for Agder fra 2016, som viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen år er signifikant høyere i både Aust- og Vest-Agder enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. For å få til et gjennombrudd i arbeidet med å bedre psykisk helse i Agder, mener fylkesrådmannen at Agders deltakelse i denne nasjonale satsingen kan være et viktig bidrag. Gjennom tilskuddsordningen i folkehelseprogrammet kan kommunene få tilført nye statlige tilskuddsmidler til å utvikle og teste ut nye og innovative tiltak som iverksettes med utgangspunkt i kommunenes egne behov. Undersøkelser viser at flere kommuner er usikre på hvilke virkemidler og tiltak som er effektive og som kan bidra til å redusere de største, lokale folkehelseutfordringene. Folkehelseinstituttet bekrefter at det foreløpig foreligger lite kunnskap om hvilke effekter ulike tiltak har for folkehelsen, og at dette er et område hvor kommunene trenger mer innsikt. Fylkesrådmannen mener derfor at det er positivt at et hovedelement i folkehelseprogrammet er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsmåter, tiltak og verktøy, samt stimulere til samarbeid mellom kommunesektoren og kompetanse-/forskningsmiljøer om utviklingsarbeidet. Det er viktig for Agder-fylkene å søke om midler allerede i Det har vært stor interesse fra flere kommuner for deltakelse fordi en ser behovet for denne satsingen. Begrunnelsen for deltakelse i folkehelseprogrammet og søknad om å bli programfylke ligger også i resultater fra Ungdataundersøkelsen og øvrig oversiktsarbeid. I tillegg arbeides det med en ny folkehelsestrategi for Agder , og her er et av formålene å foreslå en hensiktsmessig organisering og samordning av folkehelsearbeidet i Agder - herunder samarbeidsmuligheter mellom ulike parter og på tvers av forvaltningsnivåer. Fylkesrådmannen vurderer i så måte at deltakelse i folkehelseprogrammet vil være en god måte å følge opp den nye folkehelsestrategien. Dokumentnr.: 17/ side 3 av 5

4 Både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har hatt tilsyn med folkehelsearbeid. Tilsynsrapportene fra desember 2016 konkluderte med at fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad har et systematisk arbeid med å understøtte kommunene, slik det fremgår av folkehelseloven. Aktiv deltakelse i folkehelseprogrammet som programfylke vil bidra til å lukke dette avviket. Fylkesrådmannen vurderer at folkehelseprogrammet inklusiv tilskuddsordning vil være en god støtte for folkehelsearbeidet i begge Agder-fylkene. Fylkeskommunene får ansvar for å koordinere arbeidet i tråd med ansvaret etter folkehelseloven og som en del av rollen som regional utviklingsaktør. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at Aust-Agder fylkeskommune sammen med Vest-Agder fylkeskommune søker om å bli programfylke fra Deltakelse i programmet vil kunne tilføre kommunene i Agder betydelige midler og kompetanse slik at innsatsen på psykisk helse for barn og unge kan styrkes i alle deltakende kommuner. Fylkesrådmannen foreslår at det i det regionale samarbeidsorganet legges opp til bred involvering med deltakelse fra politisk ledelse i fylkeskommunene, kommunesektoren, forskningsmiljøer, regionale kompetansesentre, frivillig sektor, ungdomsrepresentant og andre relevante aktører. Dette er i tråd med programbeskrivelsen fra Helsedirektoratet. Midler tildelt gjennom folkehelseprogrammet skal utelukkende gå til tiltak i kommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen selv må dekke utgiftene som påløper for å oppfylle fylkeskommunens forpliktelser som programfylke. Dersom Agder-fylkene får innvilget søknaden, vil fylkesrådmannen komme tilbake behovet for ressurser til oppfølging av programmet. På grunn av knappe tidsfrister i programmets framdriftsplan, anbefaler en at det gis fullmakt til fylkesutvalget til å følge opp programmet, herunder opprettelse av en eventuell prosjektstilling for programmet i inntil fem år. 4.4 Vurdering av konsekvenser for folkehelse Deltakelse i det nasjonale folkehelseprogrammet vil være i tråd med fylkeskommunens oppgaver innen folkehelse. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår at fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder søker i fellesskap om å bli programfylke for nasjonalt program for folkehelse fra og med Fylkeskommunenes rolle som programfylker innebærer blant annet å ivareta en regional program- /prosjekteierrolle og stimulere til utvikling av lokale tiltak gjennom samarbeid med kommuner, kompetanse- og forskningsmiljøer samt andre relevante aktører. Midler tildelt gjennom folkehelseprogrammet skal utelukkende gå til tiltak i kommunene. Dette innebærer at fylkeskommunen selv må dekke utgiftene som påløper for å oppfylle fylkeskommunens forpliktelser som programfylke. Dersom Agder-fylkene får innvilget søknaden, vil fylkesrådmannen komme tilbake behovet for ressurser til oppfølging av programmet. På grunn av knappe tidsfrister i programmets framdriftsplan, anbefaler en at det gis fullmakt til fylkesutvalget til å følge opp programmet, herunder opprettelse av en eventuell prosjektstilling for programmet i inntil fem år. Fylkesrådmannen forutsetter at Vest-Agder fylkeskommune gjør tilsvarende vedtak i saken. Dokumentnr.: 17/ side 4 av 5

5 Vedlegg Regelverk_tilskuddsordning_folkehelseprgram.pdf Program for folkehelsearbeid i kommunene pdf Dokumentnr.: 17/ side 5 av 5