Folkehelsearbeid etter folkehelseloven og Program for folkehelsearbeid i kommunene

Transkript

1 Folkehelsearbeid etter folkehelseloven og Program for folkehelsearbeid i kommunene Læringsnettverk folkehelse Møre- og Romsdal, Ellen M. Paulssen, Helsedirektoratet

2 Folkehelseloven

3 Lovverket før og etter Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven

4 Formålet med folkehelseloven (lov om folkehelsearbeid) 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

5 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Folkehelseloven 4, første og andre ledd Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Foto: visitoslo

6 Det systematiske folkehelsearbeidet, illustrert - Plan- og bygningsloven er kommunesektorens viktigste verktøy i samfunnsutviklingen. - Folkehelsehensyn skal inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen ved at folkehelse og folkehelsearbeid forankres i ordinære plan- og styringsdokumenter i fylker og kommuner, og i øvrige strategier for samfunnsutvikling. - Planer skal i henhold til plan- og bygningsloven 3-1 f fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid.

7 Statens understøttelse nasjonalt nivå Følge med-oppgaver Kunnskapsutvikling Kompetanse- og kapasitetsbygging Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Veivisere i lokale folkehelsetiltak Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 7 Helsedirektoratet.no Ungsinn.no Kommunetorget.no

8 Program for folkehelsearbeid i kommunene ( ) Hvorfor, hva, hvem, hvordan.

9 «Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid jf. folkehelseloven. Programmet skal særlig bidra til å integrere psykisk helse som del av det lokale folkehelsearbeidet og fremme lokalt rusforebyggende arbeid. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på kunnskapsbasert utvikling og spredning av tiltak ( )» Kilde: Programbeskrivelsen

10 Det store prosjektet Styrke folkehelsearbeidet i kommunene Integrere psykisk helse og rusmiddelforebygging i folkehelsearbeidet Bringe sammen aktører i kommunen: sektorer, profesjoner, fag- og forskningsmiljøer, frivilligheten m.fl. Få mer kunnskap om tiltak som virker Få mer forskning i, på og med kommunene Styrke, og bidra til, jevnere fordeling av helse og livskvalitet i befolkningen Foto: H. Brattvåg

11 Flere utgangspunkt for satsingen KS var viktig initiativtaker Stor oppmerksomhet mot psykisk helse Behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene

12 «Det er behov for å styrke oppfølgingen av det kommunale folkehelsearbeidet» Hovedfunn: De fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid. Arbeidet med folkehelse og folkehelsetiltak er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert. Folkehelsearbeidet er ikke godt nok forankret i sektorer utenfor helse. Dokument 3:11 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid

13 Psykisk helse i folkehelsearbeidet Sentrale beskyttelsesfaktorer for psykisk helse sosial støtte aktivitet/deltagelse tilhørighet, sosial integrasjon tillit mulighet for utfoldelse og bruk av egne evner kontroll over egen livssituasjon Mulig å påvirke lokalt: Kan legge til rette Kan endre Kan styrke det Kan redusere barrierer Psykisk helse i folkehelsearbeidet innebærer å jobbe med hvordan miljø- og sosiale forhold kan utgjøre viktige betingelser for menneskers psykiske helse og livskvalitet. Foto: FHI

14 Hva påvirker psykisk helse, og hvor rette tiltak? Kilde: FHI

15 Oppmerksomhet mot rusmiddelforebygging i folkehelsearbeidet Uheldig bruk av alkohol og andre rusmidler er en kjent folkehelseutfordring. Gjennom alkoholloven er kommunene gitt gode verktøy til å begrense alkoholforbruket og sørge for at omsetning foregår i henhold til lovgivningen gjennom innvilgning, kontroll og innvilgelse og inndragelse av salgs- og skjenkebevilling. Foto: FHI Kommunenes arbeid med alkohol- og rusmiddelforebygging bør ikke avgrenses til denne type virkemidler. Ambisjonene i folkehelseloven er at alkohol- og rusmiddelforebygging ses som et integrert hensyn i folkehelsearbeidet. Dette innebærer bl.a. å forholde seg til kjeden av årsaker til uheldig alkohol- og rusmiddelbruk og å rette tiltak mot de bakenforliggende årsakene, gjerne knyttet til ulike samfunnsforhold.

16 Programmet består av flere elementer 1. Utvikle kunnskapsbaserte tiltak i kommunene 2. Gi kommunene kompetansestøtte og spre erfaringer på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikle styringsdata for kommunene (eks. Ungdata) 4. Styrke samarbeidet mellom aktører 5. Samordne statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene

17 Tilskuddsordningen

18 Oppmerksomhet mot tiltaksutvikling, implementering og evaluering

19 Mål for tilskuddsordningen utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og det rusforebyggende arbeid i kommunene integrere barn og unges psykiske helse og livskvalitet som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet samarbeid mellom aktører innen blant annet skole og barnehage, fritidssektoren, helsetjenesten, politiet og frivillige sektor Organisering / gjennomføring Helsedirektoratet forvalter ordningen, som er finansiert over statsbudsjettet Fylkeskommunen kan søke på ordningen Det kan søkes / innvilges midler i inntil 6 år, årlig bevilgning vil avhenge av Stortingets årlige bevilgninger) Midlene skal forvaltes videre til kommuner som søker om å utvikle og gjennomføre kunnskapsbaserte tiltak Regelverket for ordningen er tilgjengelig på Helsedirektoratets sider

20 Søknaden må bl.a. omfatte: 1. Overordnede mål med arbeidet i fylket 2. Kriterier for utvelgelse av kommuner og tiltak 3. Plan for etablering av samarbeidsorgan 4. Beskrivelse av dialog med kommunene 5. Beskrivelse av samarbeid med kunnskaps- og forskningsmiljøer 6. Beskrivelse av planer for kvalitetssikring og tilrettelegging av tiltak for evaluering

21 Nærmere om samarbeidsorganet Fylkeskommunene som tildeles midler skal etablere et samarbeidsorgan, fylkeskommunen skal være sekretariat Samarbeidsorganet bør som et minimum ha deltakelse fra ledere på politisk nivå i fylkeskommunen, kommuner og fra høyskoler/universitet/kompetansesentre Hovedhensikt: Bidra til at kunnskapsbaserte kommunale tiltak utvikles organet har en rådgivende funksjon Gi råd ved utvelgelse av tiltak Se til at utviklingsprosjektene er basert på lokale behov Vurdere tiltakenes formål og nytte Vurdere gjennomførbarhet og evaluerbarhet

22 Kjennetegn ved tiltak Er befolkningsrettet og ligger «til venstre i årsakskjeden» Tar utgangspunkt i lokale utfordringer Det er kommunene som må foreslå tiltak, basert på eget utfordringsbilde, målsettinger og planer Evaluering av tiltak Alle tiltak som utvikles/utprøves innen rammen av tilskuddsordningen skal evalueres Det bør satses på prosjekter av et visst omfang, heller enn på mange små prosjekter Er basert på medvirkning Har element av innovasjon i seg fysisk nyvinning / organisatoriske endringer utprøve noe som ikke tidligere har vært forskningsmessig evaluert Er tilrettelagt for evaluering Fylkeskommunen skal bidra med å rekruttere miljøer som kan legge tiltakene til rette for evaluering/gjennomføre evaluering Valg av evalueringsform/design vil følge ut fra flere hensyn KS om innovasjon: «Innovasjon er noe som faktisk gjør en forskjell i form av ny praksis, en ny tjeneste eller nye former for samarbeid.»

23 EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK I. KOMMUNEN HAR OVERSIKT OVER BARN OG UNGES PSYKISKE HELSETILSTAND II. KOMMUNEN BESTEMMER SEG FOR Å SETJE I VERK TILTAK RETTA INN MOT EI VIKTIG HELSEUTFORDRING 1. Har kommunen identifisert viktige helseutfordringar? 7. Er føremålet med tiltaket tydeleg formulert? Ja Nei Bruk oversikten til å identifisere ufordringar Ja Nei Lag tydelege og målbare hovudmål og delmål OVERSIKT 2. Har kommunen identifisert årsaker til helseutfordringane? 8. Er målgruppene for tiltaket tydeleg definert? TILTAK Ja Nei Få oversikt over moglege årsaker til utfordringane Ja Nei Definer målgruppe(r) så spesifikt som mogleg 3. Rår kommunen over årsakene til utfordringane? Ja Nei Vurder andre helseutfordringar erererer 9. Er det vurdert samarbeid med andre kommunar? Ja Nei Samarbeid vil vera nyttig for evalueringa sin del 4. Har kommunen oversikt over moglege tiltak mot årsakene? 10. Er det bestemt kva type evaluering ein skal gjera? Ja Nei Søk etter kunnskap om moglege tiltak Ja Nei Ulike former for evaluering har ulikt fokus KUNNSKAPS- GRUNNLAG 5. Har tiltaka tidlegare blitt evaluert? Ja Nei Nyutvikla tiltak er viktig å evaluere 11. Er det bestemt kven som skal ha evalueringsoppgåva? Ja Nei Vurder bruk av eigen og/eller ekstern kapasitet EVALUERING 6. Har tiltaket vist positiv effekt i andre samanhengar? 12. Er det laga ein klar plan for rapportering? Ja Nei Vurder andre tiltak Ja Nei Evaluering av tiltak er viktig kunnskap for andre Kilde: FHI

24 Innvilgelse av tilskudd i 2017 og 2018 Fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder Vestfold fylkeskommune Oppland fylkeskommune Østfold fylkeskommune Oslo kommune Akershus fylkeskommune Trøndelag fylkeskommune Telemark fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune 2019 Rogaland Nordland Troms Buskerud Hedmark Møre og Romsdal Sogn- og Fjordane Tilskuddsrammen til program for folkehelsearbeid i kommunene foreslås økt med 10 mill. kroner til 82 mill. kroner i Fra 2019 vil alle fylker få tilbud om å delta i programmet. (Prop 1 S, )

25

26 Eksempler på tiltaksområder - tilskudd fom Utjevning av sosiale helseforskjeller Nye mønstre for lavinntektsfamilier Barnehage og skole Helsefremmende barnehager og skoler Mestring hos barn og unge Robust ungdom i Askim SMART oppvekst Deltakelse og aktivitet Styrket frivillighet for sosial inkludering Frivillig arbeid Fritid og møteplasser Sosiale nettverk og sosiale medier Fritidsprosjekt Trygt nærmiljø, trygg ungdom Illustrasjon: forebygging.no

27 Kjennetegn ved tiltakene Skal bidra til å fremme tilhørighet, deltakelse og aktivitet og hindre utenforskap Tar utgangspunkt i lokale behov / utfordringer i kommunene Har element av innovasjon i seg Er tilrettelagt for evaluering Er basert på medvirkning fra målgruppen Foto: NAPHA

28 Utfordringer tilskuddsmottakerne har erfart Samarbeidsorganet (forventningsavklaringer) Valg av tiltak (å gå fra utfordringsbilde til valg av tiltak) Å få etablert store prosjekter (robuste tiltak egnet for gode evalueringer) Utvikling av tiltak (bottom up og top down) Kompetanse hos prosjektledere Krevende å følge opp prosjektene Evaluering av tiltak / samarbeid med forskningsmiljøer Finansiering av forskningsmessige evalueringer

29 Positive erfaringer «Folkehelseprogrammet fører til økt samarbeid, både gjennom styrking av allerede eksisterende samarbeid og gjennom etablering av nye.» «Alle beskriver at de er opptatt av å involvere barn og unge i tiltaksutviklingen, samt at de ønsker å samarbeide mer med frivillig sektor generelt sett.» «Evaluering av tiltak oppleves som krevende av kommunene.» Sintef, juni 2018 Programmet har ført til et tettere samarbeid med forsknings- og kompetansemiljøene i fylket i folkehelsearbeidet. Arbeidet har allerede gitt positive effekter iht. å dele erfaringer og kunnskap på tvers av kommuner og erfaringer med en ny måte å arbeide på med helsefremmende tiltak. Det har vært økt samarbeid mellom kommuner om faglig utvikling om lignende tiltak og evaluering. Medvirkning fra barn og unge er et krav, og aktiviteter ved oppstart av arbeidene med tiltak er derfor blitt tydelig brukerorientert og prosessorientert. Rapporter fra fylkeskommuner, juni 2018

30 Se mer fra eksisterende tilskuddsmottakere Telemark: Program for folkehelsearbeid Rusfritt, robust og rettferdig Østfold: Økt mestring og mening for barn og unge Trøndelag: Program for folkehelsearbeid i Trøndelag Vestfold: Program for folkehelsearbeid i Vestfold Oppland: Program for folkehelsearbeid i Oppland Akershus: Program for folkehelsearbeid i Akershus

31 Kort om andre deler av programmet Illustrasjon: Udir

32 Videreutvikle og implementere styringsdata Videreutvikle Ungdata junior åringer (5.-7. trinn) Tema: Livskvalitet, helse, venner, skoletrivsel, fritidsaktiviteter og forhold til foreldre Er foreløpig gjennomført i et begrenset antall kommuner. Videreutvikle folkehelseprofiler og folkehelseundersøkelse i fylkene (FHI) Måle befolkningens livskvalitet Utredning foreligger (SSB, FHI, Helsedirektoratet) Kompetansestøtte og mobilisering av aktører Læringsnettverk i regi av KS Kurs, veiledning og kunnskapsutvikling i regi av Helsedirektoratet Kunnskapsutvikling og veiledning om effektive folkehelsetiltak og evaluering av folkehelsetiltak i regi av FHI Mobilisering av frivillige organisasjoner (paraplyorg.), faggruper mv.

33 Aktører knyttet til programmet (nasjonalt) FHI KS HOD Sintef NOVA Kompetansemiljøer RBUP/RKBU; RVTS, Korus, NAPHA Helsedir NIBR Universitet- og høyskoler Fylkeskommunene Kommuner Fylkesmannen Nettverket Sunne kommuner LNU Frivillighet Norge Ungdom og Fritid

34 Program for folkehelsearbeid i kommunene - oppsummering Hva: En tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid initiert av KS, utredet av Helse- og omsorgsdepartementet og vedtatt av Stortinget. Satsingen har flere avgrensninger, og er ikke dekkende for statens innsats på folkehelsearbeidet i kommunene. Hvorfor: Det er to hovedbegrunnelser for satsingen; For det første er det ønskelig å styrke psykisk helse og rusforebygging som del av kommunenes folkehelsearbeid. For det andre skal kommunenes kompetanse på utvikling, implementering og evaluering av kunnskapsbaserte tiltak styrkes. Hvem: Programmet er innrettet mot kommunene, men vil også berøre fylkeskommunenes folkehelsearbeid. KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har ansvar for å iverksette og evaluere programmet. Hvordan:Gjennomføring av programmet følger to hovedspor: For det første er det utviklet en tilskuddsordning for utvikling av kunnskapsbaserte tiltak i kommunene. Det er fylkeskommunene som kan søke Helsedirektoratet om midler som skal fordeles videre til utviklingsprosjekter i kommuner. For det andre gis det støtte til landets kommuner i videreutvikling av deres folkehelsearbeid i form av læringsnettverk, råd og veiledning, formidling av styringsdata osv. Det er KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som har ansvar for dette.

35 Takk for meg! Foto: snl.no