Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid) Sem, 6. juni 2018

Transkript

1 Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid) Sem, 6. juni 2018

2 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Lovens struktur og arbeidsformen loven angir 3. Statens understøttelse av kommunalt folkehelsearbeid og status for folkehelsearbeidet i kommunene 4. Program for folkehelsearbeid i kommunene 2

3 Hva skal dere få ut av dette? 1. Bedre kunnskap om folkehelseloven og arbeidsformen loven angir 2. Inspirasjon til å reflektere rundt eget bidrag i folkehelsearbeidet 3. Økt kjennskap til nasjonale satsinger på folkehelseområdet, avgrenset til Program for folkehelsearbeid i kommunene 3

4 1. Bakgrunn for folkehelseloven 4

5 Utvikling av folkehelsepolitikken Nasjonale mål for folkehelsearbeidet: 1. Flere leveår 2. Bedre leveår 3. Jevnere kår

6 Bakgrunn for folkehelseloven Mulighetsvindu: Samhandlingsreformen. Pekte på behovet for økt forebyggende innsats for en bærekraftig fremtid Svakheter ved kommunehelsetjenesteloven Økt oppmerksomhet mot nye folkehelseutfordringer Nye arbeidsformer og perspektiver på folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner Lov om folkehelsearbeid for fylkeskommuner fra

7 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker helse og livskvalitet i befolkningen Folkehelseloven Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Tjenesteperspektivet Helsetjenesten: Økt innsats på forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende tjenester Behandling 7

8 Svakheter ved tidligere regelverk Ansvaret for folkehelsearbeidet var plassert i helsetjenesten, mens virkemidlene ligger i mange ulike sektorer Loven tilrettela ikke for politisk forankring av folkehelsearbeidet Svak forpliktelse for statlige helsemyndigheter Kommuneperspektivet for svakt Nasjonale mål Implementering Ulykker Fysisk aktivitet Kommunen v/helsetjenesten 8

9 Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. Dette utfordrer alle samfunnssektorer samtidig som det utfordrer helsesektorens evne til å samarbeide. (Fra forslag til lov om folkehelsearbeid: Prop. 90 L, ) 9

10 Forebyggingsbegreper Weisæth og Dalgard (2000) Modifisert etter Mrazek og Haggerty (1994) Indikativ forebygging Screening Selektiv forebygging Høyrisikostrategi Universell forebygging Almenne, befolkningsrettede tiltak Helsefremmende strategier Tidlig diagnostikk og intervensjon Screening Tidlig intervensjon Behandling av sykdom Helsefremmende strategier Vedlikeholdsbehandling/ Tilbakefallsforebygging Rehabilitering

11 2. Lovens struktur og arbeidsformen loven angir 11

12 Lovverket før og etter Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven 12

13 5 grunnleggende prinsipper 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning 13

14 Folkehelselovens struktur Kap. 1: Innledende bestemmelser Kap. 2: Kommunens ansvar Kap. 3: Miljørettet helsevern Kap. 4: Fylkeskommunens ansvar Kap. 5: Statlige myndigheters ansvar Kap. 6: Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. 14

15 Formålet med folkehelseloven 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 15

16 Definisjoner 3 folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen 16

17 Ansvar etter loven Kommunene Fylkeskommunene Statlige myndigheters ansvar Fylkesmannen Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 17

18 Råd, veiledning og tilsyn Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene ( 20) Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk, er klageinstans på miljørettet helsevern og er tilsynsmyndighet ( 23) Helsedirektoratet skal iverksette nasjonal politikk, pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid ( 24) Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger til kommuner og FK fra nasjonale kilder, og gi veiledning ( 25) 18

19 Samfunnsmedisinsk kompetanse, 27 Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. 19

20 Ambisjon: Kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for kommunal planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen ( 6 annet ledd) Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer ( 7) 20

21 Det systematiske folkehelsearbeidet, illustrert «Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven». Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid. 21

22 Oversikt over folkehelsen «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne». Folkehelseloven 5 Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid Kunnskapsgrunnlag for lokal samfunnsutvikling 22

23 Bestemmelsen er ikke ny Kommunehelsetjenesteloven av 1982, 1-4: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 23

24 Hva skal kommunen ha oversikt over? Områder for oversikt, jf. forskrift 3 a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand Kilder til informasjon (Fhl 5): a) Opplysninger fra staten b) Kunnskap fra tjenestene c) Kunnskap om kommunesamfunnet Informasjon om ulike områder, men konklusjoner på tvers Tverrsektorielt arbeid 24

25 Forankring av helsehensyn i kommunal planlegging Et helhetlig kommuneperspektiv på folkehelsearbeidet vil innebære at folkehelseloven i større grad tilpasses kommuneloven og plan- og bygningsloven. Prop. 90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid Med økt oppmerksomhet rettet mot faktorer som påvirker helsen, blant annet bakenforliggende faktorer som utdanning, arbeid, bolig og oppvekstmiljø, peker nytt lovverk mot et bredere samfunnsrettet folkehelsearbeid. Med det brede samfunnsperspektivet på folkehelse blir plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging sentrale verktøy. Plannytt Nr. 2/2012. Utgitt av Miljøverndepartementet 25

26 Plan- og bygningsloven - formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven ( ) a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 26

27 Kobling: Folkehelseloven plan- og bygningsloven kommuneloven Kilde: kommunetorget.no Mål: Synliggjøre og forankre betydningen av helsehensyn i kommunens beslutningsprosesser. 27

28 «Arbeidsdelingen» til kommunale planer Kommuneplan Kommunedelplan Fag og temaplan Handlingsdel med økonomiplan Skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Samfunnsdel: Skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Arealdel: Skal gjelde for hele kommunen og vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. «Eventuell utdyping av kommuneplanen» Samfunnstema Arealdel for en del av kommunen «Konkretisering» Hovedmål og delmål for område/ tema Forslag til tiltak «Prioritering og tildeling av ressurser» Oppfølging av satsingsområder i samfunnsdelen -Sortering og prioritering av tiltak fra øvrige planer -Fordeling av driftsbudsjett 28

29 Planstrategi - 6 (1) Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Hvert 4 år: Vurdere kommunens planbehov Formålet med planstrategien: Klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen (Veileder til kommunal planstrategi) Utgangspunkt for vurderingen er utfordringer og muligheter som kommunesamfunnet står ovenfor Kommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for vurderingen Folkehelse inngår også i nasjonale forventninger til regional- og lokal planlegging Mål i plan 29

30 «Jeg vil si 3 ting om planstrategi* Det største mulighetsvinduet vi har for å implementere folkehelse og utjevning i alt vi gjør Kunnskapsgrunnlaget og analysene - må også vekke følelser og forpliktende engasjement Verdiløst uten et helhetlig og koordinert plan- og styringssystem» *basert på våre erfaringer i Verdal og Levanger Dina von Heimburg, folkehelserådgiver

31 Mål og planlegging - 6 (2) Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Skal være et svar på folkehelseutfordringene jf. 5 Forankres i planer etter plan- og bygningsloven Årlig behandling i kommunestyret kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen Mål i plan 31

32 Eksempel: Kristiansand kommune 32

33 Tiltak - 7 Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Prinsipper for tiltaksutvikling (for å utjevne sosiale helseforskjeller): 1. Vi trenger brede, befolkningsrettede strategier tiltak som når alle - i tillegg til tiltak spesifikt rettet mot høyrisikogrupper. Høyrisikostrategier alene vil ikke være tilstrekkelig (jf. forebyggingsparadokset). 2. Tiltak må rettes mot alle ledd i årsakskjeden som fører til sosial ulikhet i helse. Ikke minst er det viktig med innsats mot de grunnleggende, sosiale årsakene til helseforskjeller, de såkalte sosiale helsedeterminantene. (Dahl et. al ) Evalu ering Tiltak Mål i plan Oversi kt Plan strateg i 33

34 Evaluering Oversikt Evaluering Tiltak Mål i plan Plan strategi Det forutsettes en gjennomgang av mål, strategier og tiltak som grunnlag for hver planperiode ( 5 og 6) Krav til evaluering følger også indirekte av internkontrollbestemmelsen ( 30) Årlig behandling av folkehelsetiltak i kommunestyret - som en del av behandlingen av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen 34

35 Eksempel: Fredrikstad kommune 35

36 Tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens folkehelsearbeid ( 31) Statenes helsetilsyn har overordnet tilsynsansvar Skal prioriteres på linje med andre tilsynsområder Utgangspunktet for prioritering er best mulig helse i befolkningen over tid Helsetilsynet har utarbeidet «Ramme- og policydokument for tilsyn med folkehelseloven» (Internserien 3/2018) Det ble gjennomført landsomfattende tilsyn i 2014/

37 3. Statens understøttelse av kommunalt folkehelsearbeid og status for folkehelsearbeidet i kommunene 37

38 Statens understøttelse nasjonalt nivå Følge med-oppgaver Kunnskapsutvikling Kompetanse- og kapasitetsbygging Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Veivisere i lokale folkehelsetiltak Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 38 Helsedirektoratet.no Ungsinn.no Kommunetorget.no Tone P. Torgersen folkehelsekonferansen okt. 2012

39 Hva er kilder til kunnskap om status for kommuners folkehelsearbeid? Landsomfattende tilsyn 2014/2015 Riksrevisjonens undersøkelse NIBRs kartlegginger 2011, 2014 og 2017 Folkehelsepolitisk rapport 2015 og 2017 KOSTRA Fylkesmannens følge med-rolle Andre kartlegginger/studier Helsedirektoratet 2014 Helsedirektoratet

40 Status og utfordringer Status: Flere har oversikt over folkehelseutfordringene Flere har planforankret folkehelse Flere kommuner har folkehelsekoordinator Stor utvikling ulik takt Utfordringer (sett fra kommunen): Oversiktsarbeidet; hvordan komme fra data til kunnskap? Hvordan utnytte planvirkemidler for å fremme folkehelse og redusere sosiale helseforskjeller? Hvordan utvikle/velge, implementere og evaluere tiltak? Hva er effektive tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller? Hva er gode måter å forankre folkehelsearbeidet og få til tverrsektorielt samarbeid? 40

41 Revisjon av offentlig folkehelsearbeid Anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet: Legge til rette for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak, både gjennom forskning og ved formidling av erfaringsbasert kunnskap i kommunene. Tettere oppfølging og tiltak som understøtter det lokale og regionale folkehelsearbeidet, særlig overfor kommuner som er kommet kort i det systematiske arbeidet. Styrke arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer, blant annet gjennom å synliggjøre helsekonsekvenser og legge til rette for at sektormyndigheter utenfor helse i større grad deltar i folkehelsearbeidet. Riksrevisjonen 3:11 ( ) 41

42 Forslag til videre innsats for å styrke kommuners folkehelsearbeid Videreutvikle styringsdata til kommunene, herunder samordne nasjonale datakilder Tilrettelegge for bedre sammenheng mellom kommunalt planarbeid og folkehelsearbeid, herunder utnytte planvirkemidler for å fremme folkehelse og redusere sosial ulikhet i helse Mobilisere nøkkelaktører i kommunene for bredere forankring av og økt kapasitet i folkehelsearbeidet Vurdere justeringer av folkehelseloven og veiledning til denne Øke kunnskapen om styringsformer i kommunene relatert til arbeidet med å fremme befolkningens helse 42

43 4. Program for folkehelsearbeid i kommunene

44 Utgangspunkt Regjeringsplattformen 2013: «Inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet». Sentralstyret i KS: Forslag om program for folkehelsearbeid i kommunene i Folkehelsemeldingen 2015: «Vurdere et program for folkehelsearbeid i kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging». Riksrevisjonen: Kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som folkehelseutfordring. Etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak. HelseOmsorg21: Et kunnskapsløft for kommunene. Implementering: KS, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet

45 Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene? En tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid Formål: Fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet og godt rusmiddelforebyggende arbeid. Barn og unge er prioritert målgruppe. Et løft for å få mer kunnskap om hva som er effektive tiltak Kommunene skal være hovedaktør for utprøving av kunnskapsbaserte tiltak. Støtte fra fylkesvis/ regionale struktur

46 Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Fra omtalen av programmet: Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan Planstrategi 6 første ledd «Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven». 6 andre ledd 46

47 Tiltak møter ikke alltid de største utfordringene 47

48 Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - livskvalitet Livskvalitet er å ha det bra og fungere godt Mennesket trives når det opplever sosial støtte, mestring, deltakelse og tilhørighet Fokus er på de sosiale og psykologiske rammene ved menneskers hverdag. Arbeidet innebærer å forbedre omgivelsene rundt mennesker 48

49 Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv Arbeidet består i å påvirke forhold og faktorer som fører til skader, uhelse og redusert livskvalitet knyttet til rusmiddelbruk Beskyttende for menneskers skadelige rusmiddelbruk: trygge oppvekstmiljøer, følelse av å være verdifull, god mestringsfølelse og meningsfulle aktiviteter Tiltakene skal komme ut fra kommunens folkehelseoversikt og planforankring og synspunkter fra kommunens innbyggere (medvirkning) 49

50 Ambisjonene er særlig knyttet til effektive tiltak Stimulere til at folkehelsetiltak i større grad evalueres Skape bedre kobling mellom kommuner og kompetanseog forskningsmiljøer Bygge en regional mekanisme som kan Kvalitetssikre prosjekter og stimulere til samarbeid mellom flere kommuner Forvalte tilskudd til kommunene Gi topplederforankring av regionalt og lokalt folkehelsearbeid Bygge en nasjonal faglig støtte til fylkeskommuner og regionale kompetanse- og forskningsmiljøer 50

51 Elementene i programmet 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene Programmet skal evalueres

52 Organisering: aktører og ansvar Kommunen- utvikling av tiltak, integrering av psykisk helse og rusforebygging Fylkeskommunen- koordinere arbeid med tiltaksutvikling og være sekretariat for regionalt samarbeidsorgan Helsedirektoratet- koordinere implementering av programmet, støtte fylkeskommunene, gi kompetansestøtte, samarbeide med andre nasjonale aktører om evaluering av programmet, bidra med erfaringsspredning. KS- erfaringsspredning og kompetansestøtte til kommunene, politisk forankringsarbeid. FHI- kompetansestøtte om utfordringer innen rus, psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge, kunnskapsoppsummering og evalueringsmetodikk. Kvalitetssikre utformingen av tiltak som skal evalueres, evaluere noen større tiltak og bistå Helsedir i evaluering av programmet som helhet. 52

53 Eksempler på tiltaksområder Barnehage og skole Mestring hos barn og unge Deltakelse og inkludering Fritid og møteplasser Alkoholforebyggende arbeid blant unge Sosial ulikhet i helse (oppmerksomhet mot lavinntektsfamilier) 53

54 Spørsmål eller kommentarer? 54