Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Transkript

1 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Vedlegg: Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Selbu kommune 2016 Rådmannens innstilling 1. Oversiktsdokumentet over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Selbu kommune av 2016 tas til orientering 2. Dokumentet skal brukes som kunnskapsgrunnlag om folkehelsen ved utforming av sunne mål og tiltak på alle nivå i kommunens planverk

2 Sammendrag: Positive faktorer for folkehelsen i Selbu De aller fleste innbyggerne føler tilhørighet og trives i kommunen Det er god tilgang til frisk luft, rent drikkevann og naturopplevelser Det er forholdsvis små ulikheter i sosioøkonomisk fordeling (liten inntektsulikhet, få barn i lavinntektshusholdninger, lav andel sosialhjelpsmottakere) i Selbu sammenlignet med land og fylke En forholdsvis høy andel av befolkningen har fullført videregående skole, og frafall fra videregående er lavere enn for land og fylke En høy andel av barn og unge deltar i fritidsorganisasjoner Folkehelseutfordringer i Selbu Befolkning Det har vært en vekst i gruppen eldre utenfor arbeidsfør alder, og andelen av befolkningen over 80 år er relativt høy Prognosene tilsier sterkere vekst i den eldre aldersgruppen kontra den yngre Levekår Det har vært vekst i andelen unge uføre (18-44 år) i Selbu, og det er en høyere andel unge uføre her enn i land og fylke Andelen uføre (18-66 år) i kommunen vokser svakt Det er en høyere andel unge arbeidsledige (15-29 år) i Selbu enn i land og fylke Det er noe høyere sykefravær i Selbu enn nasjonalt, og det er dobbelt så høyt sykefravær hos kvinner enn hos menn i kommunen Kommunen vil i løpet av 2016 bli pliktig til komme med aktivitetstilbud ved tildeling av økonomisk stønad for mottakere under 30 år. Det er vanskelig å finne tiltaksplasser i kommunen allerede før dette kravet Skole Miljø Andelen elever som trives ved 7. og 10. trinn er lavere enn for fylke og land, og andelen for 10. trinn er synkende (Elevundersøkelsen. Ungdataundersøkelsen viser trivsel på linje med nasjonalt nivå) Det er en noe høyere andel elever i Selbu som ligger på laveste mestringsnivå i regning enn for land og fylke (5. trinn) Noen ungdommer i Selbu oppgir at de ikke har det bra (12% mener de har dårlig helse; 8% «har det ganske dårlig») Noen ungdommer føler seg ensomme og noen ungdommer (over landsgjennomsnittet) oppgir at de blir mobbet Det er manglende tilrettelegging for aktiv transport i kommunen (gang- og sykkelveg, busstilbud) Levevaner

3 Selbu har en høyere andel 17-åringer med fedme/overvekt enn land og fylke: spesielt hos menn En høy andel ungdommer oppgir at de får lov å drikke alkohol av foreldrene (22% mot 7% på landsbasis) Helse og sykdom En økende andel av befolkningen i Selbu oppsøker lege/ tar ut medisiner for psykiske symptomer og lidelser Det er store kjønnsforskjeller i psykisk helse hos ungdom En høyere andel av befolkningen i Selbu enn i land og fylke behandles for muskel- og skjelettplager En økende andel av befolkningen i Selbu har blitt diagnostisert med diabetes type 2 (noe høyere enn land og fylke)

4 Saksopplysninger Hvordan bruke oversiktsdokumentet For å oppfylle krav i Folkehelseloven 6 skal oversiktsdokumentet legges til grunn i kommunens planarbeid, som kunnskapskilde, samt faktagrunnlag for årsakssammenhenger mellom egenskaper i samfunnet og folks sunnhet og helse, nåværende og framtidig. Ved å legge innhold herfra til grunn i arbeidet med planstrategien for Kommuneplanen, kan alle sektorer og kommunen som helhet formulere en ønsket utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kan dermed utformes med kunnskapsbaserte strategier og mål som bidrar til at folkehelsen holder seg god, og bedres. Strategi for arbeidet med folkehelsetiltak Kommunen trenger å utvikle en strategi som sikrer at oversiktsdokumentet blir trukket fram som kunnskapsgrunnlag når kommunen skal utforme politisk forankrede hovedmål for folkehelsen. Slike hovedmål blir førende for utformingen av delmål og praktiske tiltak i de ulike virksomheter og driftsenheter, som alle bidrar i felles retning mot disse felles målene. Konkrete mål og tiltak bør bære mer preg av bred medvirkning, og kan utarbeides gjennom møteserier, workshops og arbeidsgrupper som involverer representanter fra hele organisasjonen. Både politikere, ledere, ansatte og brukere bør bidra, fra hvert sitt ståsted, til å foreslå gode og realistiske tiltak som støtter opp om felles mål. En strategi for kommunens arbeid fra kunnskap til mål og videre til tiltak og handling for ei god folkehelse, skal være forankret i overordnet planverk. Tiltak kan være store og gjøres i fellesskap, og små; preget av lokal kreativitet. Et eksempel på aktiv bruk av dokumentet kan skisseres slik: I prosessene rundt rulleringen av kommuneplanen må innholdet i oversiktsdokumentet tas i bruk. Vedtak skal angi en felles hovedretning med ett eller noen få overordnede mål som kan styrke folkehelsen på sikt og demme opp for en usunn utvikling i kommunen

5 Hver sektor og hver avdeling skal i sine planer legge vekt på den kjente kunnskapen om relevante folkehelseutfordringer, og styre påvirkningen av disse i riktig retning slik at alle bidrar til å løse utfordringene Politikerne skal i saksutredningen til enhver politisk sak etterspørre en faglig vurdering av påvirkningen den aktuelle saken vil utgjøre for folkehelsen. Forpliktelsen til tiltak for folkehelsen skal høre hjemme i styringsdokumentene i kommunen o Rådmannen med lederteam og stab skal årlig følge opp at alle driftsenheter utarbeider realistiske mål og tiltak i sin virksomhetsplan, som støtter felles overordnede mål for folkehelsen, samt evaluere disse o Hvert miljø skal, fra sitt ståsted og i samarbeid med sine brukere, finne konkrete tiltak som bidrar i riktig retning og evaluere disse Vurdering Det vedlagte dokumentet inneholder en samlet og omfattende kunnskap om og for Selbus befolkning. Mye av denne kunnskapen er også tidligere innhentet jevnlig og brukt i kommunens planlegging av strategisk retning, mål, tjenester og tiltak. Framstillingen i dokumentet samler fakta og betraktninger på en ny måte som dekker svært mange fagfelt samtidig, i tråd med kravene i Folkehelseloven. Det gir et oversiktlig grunnlag for å diskutere langsiktige og kortsiktige mål for utviklingen av samfunnet vårt med tanke på å oppnå og opprettholde en god folkehelse.