Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Transkript

1 Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar

2 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan for folkehelse skal det utarbeides et planprogram etter 4-1 i plan og bygningsloven. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, tidsfrister, deltakere og opplegg for medvirkning. Planprogrammet er med andre ord en oversikt eller plan for planarbeidet. Innledning: Med folkehelse mener man befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid betyr samfunnets samlede innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og å styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Et av kjernetrekkene ved folkehelsearbeidet er at det er en samfunnsoppgave der alle sektorer og forvaltingsnivåer har et ansvar. I folkehelsearbeidet er det fem prinsipper: 1)utjevning, 2) helse i alt vi gjør, 3) bærekraftig utvikling, 4)føre-var og 5) medvirkning. Her i Tinn kommune har vi mange kvaliteter. Vi kan nevne innbyggerne i seg selv, fjell og vidde, Rjukan og bygdene, mange gode kommunale tjenester, industriarv, variert næringsliv, allsidig tilbud innenfor kultur, idrett og friluftsliv og mye mer. Alt dette er med på å danne lokalmiljøet vi har her i Tinn. Et helsefremmende lokalmiljø preget av trivsel, inkludering, integrering, velvære og gode relasjoner er viktig for god folkehelse i befolkningen. Aktiviteter, gode møteplasser og kulturtilbud vil være viktig i et slikt lokalmiljø. Natur og friluftsliv er for mange også en kilde til å opprettholde god helse. Barnehagen i Hovin på epletur høsten 2014 God helse skaper mer velferd og bedre livskvalitet for den enkelte og er en av samfunnets viktigeste ressurser. Selv om vi har god helse i Norge i dag, er det utfordringer særlig knyttet til livsstil og sosiale forskjeller i helse. Med sosiale helseforskjeller mener man at de med høy utdanning eller inntekt har generelt bedre helse enn de med lav utdanning og inntekt. Disse forskjellene er økende i Norge i dag (Meld. St.34 Folkehelsemeldingen ). I 2011 kom Lov om folkehelsearbeid som plikter kommunen å drive et folkehelsearbeid på en langsiktig og systematisk måte. Det innebærer mellom annet at kommunen skal lage et oversiktsdokument om folkehelsetilstanden i kommunen. Det er krav til oversiktens innhold. Oversiktsdokumentet danner grunnlag for å analysere folkehelseutfordringer og påvirkningsfaktorer i kommunen. Det er viktig å definere hovedutfordringer slik at man kan prioritere tiltak der behovet er størst. Vedlagt dette planprogrammet ligger et utkast til oversiktsdokument for Tinn kommune. 2

3 På bakgrunn av denne oversikten ser vi at hovedutfordringene i Tinn kommune er knytt til: Risiko for sosiale helseforskjeller i Tinn kommune pga færre med høyere utdanning enn Telemark og landet for øvrig, det er mange uføre og enslige forsørgere. Utfordringene med sosiale helseforskjeller omfatter mye av det forebyggende folkehelsearbeidet. Vi kan nevne psykososialt oppvekstmiljø, kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, rus, sosial inkludering, utvikling av kunnskap og sektorovergripende arbeid. Folkehelsearbeidet med utjevning av sosiale helseforskjeller henger nøye sammen med næringsarbeid og å opprettholde/ skape arbeidsplasser og å opprettholde folketallet. Vi vil ikke i denne planen ta dette opp videre, men det setter fokus på at folkehelse er et sektorovergripende arbeid. I Tinn kommune er nå kommuneplanen sin samfunnsdel under revidering. Folkehelse er vedtatt som et prioritert område i den nye samfunnsdelen. Sammen med dette har enhet for helse i samråd med rådmann tatt initiativ til et systematisk folkehelsearbeid i Tinn kommune. I denne sammenheng har det blitt sett på som hensiktsmessig å lage en egen kommunedelplan for folkehelse i Tinn kommune. 1. Formålet med planen Vi ønsker med en folkehelseplan å bedre folkehelsen i Tinn kommune. Planen skal oppfylle folkehelselovens krav om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og å drive et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. På bakgrunn av oversiktsarbeidet skal vi som tidligere nevnt definere folkehelseutfordringer, og ut fra dette utfordringsbilde kan vi drive et målrettet og systematisk folkehelsearbeid. Oversiktsarbeidet blir systematisert i et eget oversiktsdokument. Dette dokumentet følger folkehelseplanen. Som nevnt er folkehelsearbeid er et stort felles ansvar som berører hele befolkningen og alle samfunnssektorer. Det er med andre ord et stort sektorovergripende fagfelt. Planen kan være en måte å samordne folkehelsearbeid på mellom sektorer enda bedre enn vi gjør i dag. Planen kan også være et sted å forankre gode folkehelsetiltak vi allerede har i Tinn i dag. Dette gjelder kanskje særlig de til takene som ikke er forankret i andre planer. I det innledende arbeidet med ny folkehelseplan er det satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som har gjennomgått statistikk, utarbeidet et skriftlig oversiktsdokument og forslag til planprogram. Formannskapet har fungert som politisk styringsgruppe. I den tverrfaglige arbeidsgruppa har vi, i samråd med styringsgruppa, valgt ut barn og unge som hovedsatsingsområde i denne planperioden. Bakgrunnen for dette er hovedutfordringer vi har skissert i innledningen. I Tinn kommune ser vi at det er risiko for sosiale helseforskjeller pga blant annet lavt utdanningsnivå og mange uføre. Helsefremmende og forbyggende arbeid må starte allerede i barnehagen. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det ha størst gevinst å sikre barn og unge god folkehelse. Dette samsvarer også med Regional strategi for folkehelse i Telemark Selv om dette er hovedsatsingsområde, ønsker vi at planen skal gjelde for alle aldre av 3

4 befolkningen i Tinn kommune. Vi tenker da særlig på utfordringen vi ser i forhold til livsstil og livsstilssykdommer og at flest mulig er aktive i arbeidslivet. Et overordnet mål med folkehelsearbeidet er å utjevne sosiale helseforskjeller og dette vil være utgangspunkt for alle forebyggende og helsefremmende tiltak. 2. Forslag til mål og delmål i planen. Hovedmål barn og unge: «Oppnå god helse og livsstil for alle barn i kommunen ved å tilrettelegge for et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette gjelder barn og unge fra livets begynnelse til voksenlivet.» For å oppnå dette har vi forslag til følgende delmål: Sikre et godt psykososialt oppvekst og læringsmiljø Legge til rette for en helsefremmende livsstil for barn og unge Utjevne sosiale forskjeller Sikre god overgang til voksenlivet Elever Atrå barne og ungdomsskole har laget aktivitetsløype i valfaget fysisk aktivitet og helse høsten Her under åpningen. Andre mål som gjelder for Tinns voksne befolkning: Legge til rette for en helsefremmende livsstil for alle aldersgrupper i befolkningen. Medvirke at flest mulig er aktive i arbeidslivet frem til pensjonsalder. 4

5 3. Tidsavgrensninger Planen vil gjelde for planperioden Den henger sammen med kommuneplanens samfunnsdel som rulleres hvert 4. år. Planen blir politisk gyldig etter vedtak i kommunestyret. Folkehelsearbeid er langsiktig arbeid. Resultat kommer gjerne ikke før etter mange år. Planen vil derfor inneholde langsiktige mål og tiltak som først gir resultat utover denne planperioden. 4. Prosessen /deltakere For å komme i gang med et systematisk folkehelsearbeid etter Folkehelseloven kalte enhet for helse inn til møter med enhetsledere i kommunen i nov og til ett større møte med enhetsledere, ulike råd, frivillige lag mm i mars Dette ble gjort etter oppdrag fra rådmann. Det ble på det siste møte i mars 2012 nedsatt enn tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av: Kommuneoverlege Sjur Widme Ohren (permisjon fra august 2014) Folkehelsekoordinator Ingebjørg Bjåen Fagleder planavdeling Eli Samuelsen Leder NAV Anne Sønstebø Rektor Rjukan ungdomsskole Jorunn Dahl som representant for skole/barnehage Ungdomsarbeider/kultur Vivian Mathisen Leder for frivillighetssentralen Astri Klonteig Enhetsleder Merethe Skui har gått inn i gruppa når kommuneoverlegen er i permisjon. Vi har i løpet av 2013 og 2014 hatt månedlige møter der vi har jobbet med oversiktsarbeid og sett på utfordringer og mål. Formannskapet har fått orientering i nov og i sept Rådmann har blitt orientert underveis. Videre framdrift etter Plan og bygningsloven: Januar 2015 Varsel om planoppstart og planprogrammet blir lagt ut til ettersyn. Januar- februar 2015 Høring av planprogram. Februar -april 2015 Innspill innarbeides, planprogram revideres og sendes via formannskapet til kommunestyret for fastsetting. Februar-mai 2015 Arbeid med folkehelseplanen, medvirkning Mai 2015 plandokumentet ferdigstilles. Juni 2015 Planen blir lagt fram for formannskapet Ettersyn i 6 uker. August2015 Innspill innarbeides og planen sendes via formannskapet til kommunestyre for vedtak. 5

6 5. Medvirkning Proposisjonen til folkehelseloven (Prop.90 L, ) betegner medvirkning fra innbyggerne som et «bærende prinsipp i folkehelsearbeid». Dette gjelder både i relasjon til oversiktsarbeidet, i planprosessen og når man kommer til tiltak. Vi vil i løpet av jan-mars 2015 gjennomføre møter med råd, instanser, frivillige lag og organisasjoner før plandokumentet ferdigstilles. Det kan også være aktuelt å ha et eller flere «folkemøter». Eventuelle merknader til planprogram innarbeides før politisk behandling. 6. Bakgrunnsdokumenter/føringer Folkehelseloven og «Forskrift om oversikt over folkehelsen» gir de viktigeste formelle rammene i folkehelsearbeidet. 1 i forskrift sier at kommunen skal drive et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Det er krav om at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkninga. 3 stiller krav om at oversikten skal inneholde opplysninger og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Plan og bygningsloven Regional strategi for Folkehelse i Telemark med disse fire satsingsområdene: kosthold, fysisk aktivitet, psykososialt oppvekstmiljø og kommunalt folkehelsearbeid. Helse og omsorgstjeneste lov 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid Oversiktsdokumentet som er vedlagt planprogrammet. 7. Kilder til informasjon i oversiktsarbeidet Som nevnt tidligere skal kommunen i følge folkehelseloven ha oversikt over helsetilstand til befolkningen, og påvirkningsfaktorer. Denne oversikten skal etter 5 blant annet baseres på: -opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommune gjør tilgjengelig (for eksempel folkehelseprofil, kommunehelsa statistikkbank) -kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene -kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.( Eksempel på dette er opplysninger fra andre kommunale tjenester enn helse og omsorgssektoren, NAV, politi, kultur og frivilligsektor, Ungdata, befolkningsundersøkelser osv. ) 6